Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Sogn og Fjordane

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 251,5 millioner kroner til Høgskolen i Sogn og Fjordane, av dette knyttes om lag 4,8 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.
  • Regjeringen foreslår at tilskuddet til Musea i Sogn og Fjordane økes med 1,5 millioner kroner slik at tilskuddet for 2010 vil bli 21,5 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår en økning på 0,5 millioner kroner i tilskuddet til Opera Nordfjord, fra 2,4 til 2,9 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår at tilskuddet til Sogn og Fjordane Teater økes med 1,5 millioner kroner slik at tilskuddet for 2010 vil bli i underkant av 15,8 millioner kroner.

Tiltak Alle beløp i 1000-kroner

Vedtak 2009

Endring

Forslag 2010

Bokbyen i Fjærland

313

10

323

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival

4 000

128

4 128

Musea i Sogn og Fjordane

20 001

1 500

21 501

Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen (NKD)

2 629

84

2 713

Opera Nordfjord

2 391

500

2 891

Sogn og Fjordane Teater LL

14 261

1 500

15 761

Sogn og Fjordane

43 595

3 722

47 317

 

  • Vei: 40 millioner kroner er satt av til prosjektet E39 Torvund –Teigen. Prosjektet omfatter en om lag 5,5 kilometer lang strekning i Høyanger kommune. Om lag 2,6 kilometer skal leggest i tunnel. Bygging av gang- og sykkelvei og tilpassing til lokalveisystemet inngår i prosjektet. Den nye veien vil føre til at E39 blir innkortet med 0,9 kilometer. Anleggsarbeidet skal ta til i desember i år, og prosjektet skal åpnest for trafikk i 2012.
  • Vei: Innenfor midler som er satt av til planlegging av utbygging av E39 på strekningen Stavanger – Bergen – Ålesund er det lagt til grunn midler til å planlegge omlegging av E39 forbi Førde.
  • Vei: Det er lagt opp til å starte arbeid med ombygging av Anda og Lavik ferjekaier på E39 i 2010.
  • Vei: 275 millioner kroner er satt av til prosjektet E39 Kvivsvegen. Prosjektet omfatter omlegging av E39 i ny trasé gjennom Kviven, med bygging av vel 17 kilometer ny vei frå Grodås i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane til Geitvika i Volda kommune i Møre og Romsdal. I tillegg kommer om lag 3 kilometer sideveier og 1,5 kilometer gang- og sykkelvei. I prosjektet inngår blant annet en tunnel på om lag 6,5 kilometer og tre korte tunneler og to broer. Prosjektet vil gi ferjefri stamvei mellom Nordfjord og Sunnmøre og knytte sammen en større bo- og arbeidsmarkedsregion. Samferdselsdepartementet legg til grunn at prosjektet skal fullfinansierest med statlige midler. Anleggsarbeidet tok til i januar 2009, og den nye veien skal åpnest for trafikk i 2012
  • Vei: Over budsjettposten ”Rassikring” er det foreslått en statlig ramme på 6 millioner kroner for E39 – Bergen – Ålesund. Midlene vil bli brukt til mindre rassikringstiltak på E39 ved Loteberget i Eid kommune.
  • Vei: 132 millioner kroner er foreslått bevilget til E16 over Filefjell, over en egen budsjettpost. Innenfor denne rammen skal arbeidet fullføres på delstrekningen Eidsbru – Varpe bru i Oppland. Prosjektet fikk en startbevilgning tidligere i år, som en del av tiltakspakken som Regjeringen la fram for Stortinget i januar i år. I tillegg er det lagt opp til å starte arbeidet på delstrekningen Smedalsosen – Maristova – Borlaug i Sogn og Fjordane. Det er også satt av midler til planlegging av den videre utbyggingen av E16 over Filefjell.
  • Vei: 80 millioner kroner er satt av til prosjektet E16 Smedalsosen – Maristova – Borlaug. Prosjektet omfatter omlegging av en om lag 11 kilometer lang strekning. Ved Borlaug skal det byggest rundkjøring og ny bro for riksvei 52. Gjennom den trange, nederste delen av dalføret skal det byggjest en om lag 4 kilometer lang tunnel opp til Maristova. Utbyggingen vil fjerne fire rasutsatte strekninger. Statens vegvesen regner med at ombyggingen vil føre til at E16 kan ta en større del av vintertrafikken, og at omfanget av kolonnekjøring vil gå ned. Anleggsarbeidet skal etter planen ta til høsten 2010, og prosjektet er ventet å åpne for trafikk i 2013.
  • Vei: 81 millioner kroner er foreslått som statlig ramme til rassikring for ”E16 Sandvika – Bergen med tilknytingar”. Midlene skal bevilges over budsjettposten ”Rassikring” og skal fullfinansiere rassikring av riksvei 5 langs Kjøsnesfjorden (Hammarsgrovi – Stølsneset) i Jølster kommune. Prosjektet blir åpnet for trafikk i november 2009. I tillegg er det satt av midler for blant annet å starte rassikring av E16 i Gudvangen i Aurland kommune.
  • Vei: Innenfor midler som er satt av til planlegging for ”Riksvei 9 Kristiansand – Haukeligrend og riksvei 13/riksvei 55 Jøsendal -Hella – Sogndal” er det satt av midler til å planlegge omlegging av riksvei 13 over Vikafjellet.
  • Vei: 44,2 millioner kroner er foreslått som statlig ramme for riksvei 15 Otta – Måløy. Midlene skal benyttest til en rekke mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveier. I tillegg er trafikksikringstiltak prioritert. Det blir blant annet lagt opp til å starte utbedring av riksvei 15 på strekningen Rise bru – Stryn aust.
  • I Måløysundet i Vågsøy skal Trollebøflua fjernes, og det settes av 18 millioner kroner til dette tiltaket.
  • I Måløysundet foreslås det også å foreta utdyping under Måløybrua, med en kostnad på 30,8 millioner kroner. Disse to tiltakene er planlagt gjennomført samtidig, i et felles anbud.
  • Det settes av 18 millioner kroner til utdyping av Leiskjærgrunnen øst for Askrova i Flora kommune.
  • Helse Vest RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 245 millioner kroner, til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 138 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 7 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  • Det er i 2009 opprettet et detasjement med døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på Florø som inngår i redningshelikoptertjenesten. Dette videreføres i 2010.
  • Nesje skytefelt er bestemt lagt ned og skal tilbakeføres til sivile formål. Tilbakeføring og miljøsanering med blant annet fjerning av infrastruktur, avløpssikring og revegetering startes opp i 2010.
  • Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere. Av økningen går 3,5 millioner kroner til forvaltning og oppsyn tilknyttet nyopprettede Breheimen nasjonalpark, herunder to stillinger som verneområdeforvaltere.
  • Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I tillegg er det satt av 4 millioner kroner til utvikling av naturbasert reiseliv i forbindelse med at Breheimen nasjonalpark ble opprettet i 2009.
  • Regjeringen vil at de norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvalting. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med de sju norske verdensarvområdene med 5 millioner kroner i 2010. Midlene skal bidra til å sikre og sette i stand de norske verdensarvområdene, herunder Urnes stavkirke og Vestnorsk fjordlandskap med Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane.
  • Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det er i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som i 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav ett er i Sogn og Fjordene; Nærøyfjorden verdensarvpark. Prosjektet inkluderer Aurland, Lærdal, Vik, samt Voss kommune i Hordaland.
  • Videreføring av stavkirkeprogrammet: Restaureringsarbeid pågår i Urnes og Borgund . Det planlegges oppstart på Undredal stavkirke i 2010.
  • Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokal verdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 3 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Selja kloster i Selje kommune.
  • Arbeidet med å bygge opp en forsknings- og formidlingsenhet for skred ved Norges vassdrags- og energidirektoratets regionkontor i Førde, fortsetter.
  • Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger blant annet å gjennomføre sikringstiltak i Luster kommune i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.
  • Det foreslås en bevilgning på om lag 98,4 millioner kroner (91,3 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (9 millioner kroner).
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

 

Kommunene i Sogn og Fjordane

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,1 prosent.

I Sogn og Fjordane har 8 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Årdal kommune med 6,6 prosent, mens Solund kommune har lavest vekst med 2,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Sogn og Fjordane i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 99 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Sogn og Fjordane hadde 15 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -1,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt 44 742 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

 

 

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 10,8 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 4,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 10,5 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 4,7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer

Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 13,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 020 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i pst.

av drifts-

inntektene

2008

Netto

lånegjeld

2008

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2008

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2010

(1 000 kr)

Vekst fra RNB

2009-2010

Vekst fra anslag

på regnskap 2009-2010

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

%

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

%

1

2

3

4

5

6

7

8

1401 Flora

0,5

55 076

97

416 278

19 307

4,9

17 173

4,3

1411 Gulen

1,5

26 399

104

119 174

3 664

3,2

3 239

2,8

1412 Solund

-2,3

55 894

124

51 233

980

2,0

818

1,6

1413 Hyllestad

-1,6

50 812

107

75 948

4 472

6,3

4 198

5,9

1416 Høyanger

-0,7

81 086

97

184 971

7 990

4,5

7 202

4,1

1417 Vik

-12,3

40 520

103

126 553

4 648

3,8

4 141

3,4

1418 Balestrand

1,2

34 853

115

71 675

1 962

2,8

1 714

2,4

1419 Leikanger

-19,8

44 884

100

82 555

3 470

4,4

3 068

3,9

1420 Sogndal

0,6

34 891

97

233 500

11 866

5,4

10 573

4,7

1421 Aurland

7,0

28 228

116

77 975

2 727

3,6

2 409

3,2

1422 Lærdal

0,6

66 895

102

98 631

4 248

4,5

3 838

4,0

1424 Årdal

2,4

45 549

101

216 368

13 338

6,6

12 235

6,0

1426 Luster

-2,1

39 634

100

206 633

9 003

4,6

8 147

4,1

1428 Askvoll

1,3

44 490

98

140 819

7 148

5,3

6 590

4,9

1429 Fjaler

-0,6

38 046

101

130 837

4 405

3,5

3 884

3,1

1430 Gaular

0,1

40 731

101

120 064

5 269

4,6

4 759

4,1

1431 Jølster

4,5

44 180

100

124 480

4 460

3,7

3 915

3,2

1432 Førde

-2,7

49 180

97

375 345

17 688

4,9

15 450

4,3

1433 Naustdal

7,4

44 070

106

110 873

3 267

3,0

2 778

2,6

1438 Bremanger

-17,2

61 865

98

183 298

8 933

5,1

8 235

4,7

1439 Vågsøy

-6,6

42 126

94

231 414

9 520

4,3

8 403

3,8

1441 Selje

2,1

49 732

99

124 928

5 216

4,4

4 687

3,9

1443 Eid

-2,9

41 714

92

207 506

7 638

3,8

6 553

3,3

1444 Hornindal

2,7

34 548

109

61 149

3 030

5,2

2 807

4,8

1445 Gloppen

-1,6

21 531

95

236 086

10 058

4,4

9 007

4,0

1449 Stryn

0,0

32 864

93

261 368

11 527

4,6

10 261

4,1

Fordeles gjennom året

12 200

Sogn og Fjordane

-1,6

44 742

99

4 281 863

186 526

4,6

166 774

4,1

Sogn og Fjordane fylkeskommune

13,4

7 020

99

1 898 032

185 706

10,8

180 287

10,5

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst

    Til toppen