Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Troms

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,7 milliarder kroner til Universitetet i Tromsø, av dette knyttes om lag 28,7 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser. Videre foreslås det en økning på 13,5 millioner kroner til etablering av en offentlig finansiert trafikkflygerutdanning. Det foreslås en bevilgning på 22,4 millioner kroner til Norgesuniversitetet.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 114,2 millioner kroner til Høgskolen i Harstad.
  • Lønnstillegget til førskolelærere i Nord-Troms foreslås videreført på samme måte som i 2009. Lønnstillegget utgjør kr 20 000 per år i full stilling.
  • Regjeringen tar sikte på å utvide antallet plasser ved landslinje for skiidrett ved Nordreisa videregående skole med ti plasser fra høsten 2010. Ved kapasitetsutnyttelse vil dette gi en økning i tilskudd til Troms fylkeskommune på 646 000 kroner til drift av de nye landslinjeplassene. Nordreisa videregående skole får da en kapasitet på til sammen 35 plasser på skiidrett. Det tas sikte på å åpne for at alle landslinjeplassene for skiidrett ved skolen skal kunne benyttes fritt mellom langrenn og skiskyting.
  • Regjeringen har foreslått å bevilge 85 millioner kroner til det nye Senter for IKT i utdanningen. Senter for IKT i utdanningen etableres og settes i drift 1. januar 2010. UNINETT ABC, Utdanning.no og ITU, forsknings- og kompetansenettverk for IT, blir samlet i det nye senteret. Senteret vil ha kontor i Tromsø og Oslo, med hovedkontor i Tromsø. Målgruppen er i hovedsak grunnopplæringen og barnehagesektoren, samt lærerutdanningen. Senteret skal bidra til å realisere og utvikle departementets politikk på feltet og skal samarbeide med relevante offentlige og private virksomheter. Senteret skal være en brobygger og et nav for samarbeid om IKT i og for utdanningen.
  • Som et ledd i oppfølgingen av scenekunstmeldingen og til økte pensjonskostnader foreslår Regjeringen en økning i tilskuddet til Hålogaland Teater på 2,5 millioner kroner, fra 38,6 til 41,1 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår at tilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum øker med 1,5 millioner kroner. Det vil gi et tilskudd på i underkant av 15,2 millioner kroner i 2010.
  • Til Aja Samisk Senter foreslår Regjeringen et investeringstilskudd på 7,3 millioner kroner i 2010. Prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på 22 millioner kroner, som også omfatter utgifter til utstillinger og utstyr. Etter planen skal byggingen igangsettes i løpet av 2009.
  • Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester foreslås økt med 10,2 millioner kroner, herunder midler til økte pensjonskostnader og nye musikerstillinger og turneer i landsdelen, slik at tilskuddet for 2010 vil bli 36,3 millioner kroner. Tilskudd som for 2009 ble bevilget til Bodø Sinfonietta, Musikkteatret i Bodø, Opera Nord Tromsø og Tromsø Symfoniorkester er overført til det nye selskapet.
  • Tilskuddet til Landsdelsmusikerne i Nord-Norge foreslås økt med 1 million kroner som vil gi et tilskudd på i underkant av 17,2 millioner kroner.
  • Bevilgningen til samiske kulturformål som blir overført til og disponert av Sametinget er foreslått økt med 3,4 millioner kroner i 2010.
  • I samsvar med planen som ble lagt fram i St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida, skal spillemidler fra Den kulturelle skolesekken innfases på statsbudsjettet som en del av det ordinære tilskuddet til de som tidligere mottok spillemidler. Første halvdel ble innfaset i 2009, andre halvdel innfases i 2010. Innfasing av spillemidler til Nordnorsk Vitensenter er foreslått til i underkant av 0,5 millioner kroner i 2010.

Tiltak Alle beløp i 1000-kroner

Vedtak 2009

Endring

Forslag 2010

Festspillene i Nord-Norge (FINN)

11 335

363

11 698

FilmCamp filmfond

2 500

2 500

Hålogaland Teater

38 598

2 500

41 098

Landsdelsmusikerne i Nord-Norge

16 163

1 000

17 163

Midt-Troms Museum

3 557

114

3 671

Nordnorsk Kunstmuseum

13 669

1 504

15 173

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

26 092

10 231

36 323

Nordnorsk Vitensenter - skolesekkmidler

468

498

966

Nordområdesatsing, inkl. Norsk-russisk kultursamarbeid (tilskuddet går til ulike tiltak i de tre nordligste fylkene)

5 000

4 000

9 000

Nord-Troms Museum

2 487

80

2 567

Perspektivet Museum

2 829

91

2 920

Riddu Riddu

1 500

48

1 548

Samiske kulturformål

61 993

3 360

65 353

Sør-Troms museum

7 228

500

7 728

Troms

193 419

24 289

217 708

Aja Samisk Senter (investeringstilskudd)

5 200

7 300

 

    • Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan både tildeles byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Samferdselsdepartementet ønsker i 2010 å øke andelen midler til fireårige avtaler på bekostning av midler tildelt til ettårige avtaler. Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Tromsø og seks andre byområder vil bli invitert til å søke om midler, mens Kristiansand og Trondheim vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med de fireårige avtalene som ble inngått i 2009.
    • Helse Nord RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 81 millioner kroner, til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 90 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 5 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
    • Tromsømiljøet er langt framme i arbeidet med marin bioteknologi og marin bioprospektering. Arbeidet med marin bioprospektering foreslås styrket med 7 millioner kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i 2010, som i stor grad vil komme Tromsømiljøet til gode. Marbank skal videreutvikles som nasjonal marin biobank, og FoU-programmet Mabit skal videreutvikles for å styrke næringsutvikling i nord.
    • I forslaget til statsbudsjett for 2010 er det satt av 5,5 millioner kroner til videre prosjektering og kvalitetssikring av et eventuelt nytt isgående forskningsfartøy, som vil ha hjemstedshavn i Tromsø.
    • I budsjettet for 2010 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til slepeberedskap i Nord-Norge med om lag 112 millioner kroner. Bevilgningen skal sikre at Nord-Norge får tre helårs slepefartøy i 2010.
    • Det settes av 50 millioner kroner til videreføring av utdypingsarbeidene i Gisundet og Rystraumen i Tromsø kommune. Disse arbeidene ble startet opp i 2009, og forutsettes videreført i 2011.
    • Arbeidene med ny molo i Gryllefjord i Torsken kommune videreføres, og det er satt av 64,3 millioner kroner til prosjektet i 2010.
    • Det gis tilskudd til to kommunale fiskerihavneanlegg i 2010: 200 000 kroner til slipp/båtoppsett i Grunnfarnes i Torsken kommune, 900 000 kroner til flytebrygge i Tromvik i Tromsø kommune. I tillegg gis det tilsagn om tilskudd på 3,3 millioner kroner i 2011 til flytebrygger i Torsvåg havn i Karlsøy kommune.
    • Det settes av 3 millioner kroner til å etablere et kompetansesenter for levendelagring i regi av Nofima.
    • Sentrale deler av Troms er Hærens tyngdepunkt og er en viktig del av Regjeringens nordområdesatsing. Hovedtrekkene i Hærens organisasjon videreføres i 2010. Som en del av satsingen på nordområdene, og i tråd med vedtatt langtidsplan, er generalinspektøren for Hæren med tilpasset stab lokalisert på Bardufoss. Dette bidrar til å skape et robust og tydelig ledelsesnivå for Hærens styrkeproduksjon.
    • En robust og bærekraftig brigadekommando vil bli etablert som høyeste taktiske kommandonivå i Hæren. Flytting av jegerkompaniet fra Porsangmoen til Setermoen vil bli fullført i 2010. 2. bataljon på Skjold i Målselv kommune skal videreutvikles og innrettes som en lettpansret avdeling.
    • Det gjennomføres store investeringer i Eiendom, bygg og anlegg for å understøtte regjeringens styrking av Hærens virksomhet i Troms.
    • Det er inngått avtale mellom Forsvaret og Mauken reinbeitedistrikt som åpner for sammenknytning av skytefeltene Mauken og Blåtind i Midt-Troms, og arbeidet med å etablere korridor mellom skytefeltene videreføres i 2010. Det er satt av ca. 100 millioner kroner til formålet i 2010.
    • På Setermoen er det i 2010 satt av ca. 200 millioner kroner til nytt ledelsesbygg, flerbrukshall (fase 3) og befalsforlegning. Utover disse godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjektene på Setermoen, er det i perioden 2010–13 planlagt prosjekter med en samlet størrelse på ca. 550 millioner kroner. Dette inkluderer mannskaps- og befalsforlegninger, boliger og utvidelse av Troms landverksted.
    • Til eiendom, bygg og anlegg på Skjold er det i 2010 satt av midler til å videreføre flerbrukshall fase 2. Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av investeringsproposisjonen våren 2009 innenfor en kostnadsramme på 121 millioner kroner. Det er i perioden 2010–13 planlagt prosjekter på Skjold med en samlet størrelse på ca. 200 millioner kroner. Dette inkluderer blant annet nye kvarter for befal, boliger og fornyelse av mannskapsforlegning.
    • Bardufoss vil i henhold til ny langtidsplan være hovedbase for Forsvarets helikopterstruktur. Det utredes lokalisering av et tilpasset detasjement med NH-90 fra helikopterhovedbasen på Bardufoss for å understøtte fregattvåpenet og Kystvakten i Sør-Norge, med nødvendig geografisk nærhet til de aktuelle fartøyene. Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss viderefører aktiviteten med seleksjon og uttaksflyging av nye flygere til Luftforsvaret.
    • I 2010 er det satt av ca 20 millioner kroner til å ferdigstille utbedring av hovedrullebanen og miljøtiltak på Bardufoss. Utover allerede godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjekter er det i perioden 2010–13 planlagt prosjekter med en samlet størrelse på i overkant av 900 millioner kroner i Bardufoss-området. Dette inkluderer prosjekter både for Hæren, Luftforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon, herunder blant annet nye kvarter til befal, boliger, garasje, administrasjonsbygg og nytt våpen-/kjøretøyverksted.
    • Kystjegerkommandoen ved Trondenes i Harstad videreføres. Sjøheimevernets (SHV) andre SHV-gruppe, lokalisert til Trondenes videreføres.
    • Alliert treningssenter (ATS) er etablert med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen samt med infrastruktur også i Åsegarden utenfor Harstad og på Evenes.
    • Det vil fortsatt legges til rette for betydelig og regelmessig alliert nærvær i våre nordområder gjennom trening og øvelser. I 2010 vil det bli gjennomført en stor fellesoperativ øvelse i Nordland/Troms; Cold Response 2010.
    • Forsvarets musikkorps Nord-Norge videreføres i Harstad.
    • DNA-reformen har gitt politiet mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. DNA er et effektivt redskap for å oppklare flere forbrytelser. Regjeringen har også lagt opp til en sentral finansiering av DNA-analyser. Det ble i 2008 bevilget 66,1 millioner kroner til DNA-reformen. Bevilgningen ble økt med 37,3 millioner kroner til 103,4 millioner kroner i 2009. Nå foreslår regjeringen en styrking på 12,8 millioner kroner til økt antall DNA-prøver og 1,6 millioner kroner til ombyggingsarbeid ved Universitetet i Tromsø i forbindelse med forberedelsen av et nytt offentlig analyseinstitutt.
    • Regjeringen vil i 2010 vurdere aktuelle alternativer for fengselsplasser til Midtre Hålogaland politidistrikt. Politiets behov for varetektskapasitet og hensynet til effektiv drift, kan medføre et lokalt behov for fengselskapasitet selv om det ikke er behov for flere fengselsplasser på landsbasis.
    • Når det gjelder skogvern blir verneprosessen i Troms og i gjenværende, registrerte verneverdige skogområder på statsgrunn i andre fylke ført videre.
    • Under nasjonalparkplanen er det planlagt vern av Sørdalen/Isdalen og Kvænangsbotn/Navitdalen høsten 2009 eller i 2010. I vernearbeidet legger en stor vekt på å gjennomføre demokratiske og tillitvekkende planprosesser. Samarbeidet med Sametinget for å sikre samiske interesser på best mulig måte i planleggingen blir ført videre (jf. avtalen om konsultasjon mellom Staten og Sametinget).
    • Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.
    • Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
    • Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Tromsø er en av de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.
    • Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til de tre fartøyvernsentrene på det samme nivå som for 2009, i alt 6,5 millioner kroner. Fartøyvernsentrene, herunder Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum, fungerer som kompetansesenter for restauring og vedlikehold av fartøy.
    • I oppfølgingen av Nye byggesteiner i nord, neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi (2009) skal det i 2010 opprettes et senter for klima og miljø i Tromsø. Senteret skal bidra til å utvikle kunnskap om klima og miljø som vil gjøre Norge i stand til å forvalte våre hav- og landområder i nord og de ressurser som finnes der, på en enda bedre måte.
    • Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger blant annet å gjennomføre sikringstiltak eller prosjektering i kommunene Tromsø, Karlsøy, Tranøy, Storfjord og Lyngen i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.
    • Regjeringen vil medvirke til fortsatt overvåking av fjellpartier med høy skredrisiko. Ved de utsatte fjellpartiene Nordnes i Troms følger Regjeringen opp ved å bevilge midler til måling og overvåking av skredfarlige områder i 2010.
    • Det foreslås et samlet budsjett for Oljedirektoratet (OD) på 279,2 millioner kroner i 2010. OD har hovedkontor i Stavanger og lokalt kontor i Harstad. OD har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for Olje- og energidepartementet (OED). OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Sammen med OED er OD sektorforvalter for petroleumsvirksomheten og skal bidra til en helhetlig etterlevelse av de rammer som etableres for virksomheten gjennom vedtak i Stortinget og i regjeringen.
    • Det foreslås en bevilgning på om lag 178,2 millioner kroner (164,4 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (11 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til Interreg er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.
    • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

     

    Anslag på vekst i frie inntekter

     

    Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

    Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

    Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

    Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

    Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

    Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

     

    Kommunene i Troms

    Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

    Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent.

    I Troms har 13 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lyngen kommune med 12,7 prosent, mens Gratangen kommune har lavest vekst med 2,1 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

    De 7 kommunene i Nord-Troms som ligger innenfor tiltakssonen får i 2010 samla 10 millioner kroner ekstra i Nord-Norge og Namdalstilskuddet. Dette gjelder kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Satsen i 2010 for disse kommunene er 3 550 kroner per innbygger mot 3 012 kr for de andre kommunene i Troms. Økningen blir finansiert ved et trekk i skjønnsrammen til kommunene i Troms og Finnmark på 5 millioner kroner og en reduksjon i innbyggertilskuddet for alle landets kommuner på 5 millioner kroner.

    Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

    Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 106 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Troms hadde alle kommuner i Troms utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

    Finansielle indikatorer

    Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Troms hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -0,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

    Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 51 037 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

     

    Troms fylkeskommune

    Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

    Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,5 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er nært landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,1 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

    Finansielle indikatorer

    Troms fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på -4,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 640 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

    Kommune

    Netto drifts-

    resultat i pst.

    av drifts-

    inntektene

    2008

    Netto

    lånegjeld

    2008

    (kr.per innb.)

    Utgiftskorr.

    frie

    inntekter

    2008

    (i%av landsgj.)

    Anslag på

    frie

    inntekter

    2010

    (1 000 kr)

    Vekst fra RNB

    2009-2010

    Vekst fra anslag

    på regnskap 2009-2010

    Nominelle

    kroner

    (1000 kr)

    %

    Nominelle

    kroner

    (1 000 kr)

    %

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    1901 Harstad

    0,8

    45 641

    101

    810 662

    38 890

    5,0

    34 611

    4,5

    1902 Tromsø

    -0,8

    53 362

    104

    2 145 025

    97 518

    4,8

    85 136

    4,1

    1911 Kvæfjord

    -2,7

    38 732

    117

    147 158

    3 722

    2,6

    3 167

    2,2

    1913 Skånland

    -2,7

    53 637

    109

    135 118

    4 551

    3,5

    4 030

    3,1

    1915 Bjarkøy

    -1,3

    29 539

    147

    40 602

    1 924

    5,0

    1 832

    4,7

    1917 Ibestad

    -0,9

    30 260

    127

    86 373

    2 656

    3,2

    2 393

    2,8

    1919 Gratangen

    -1,5

    65 489

    127

    68 407

    1 434

    2,1

    1 225

    1,8

    1920 Lavangen

    -1,4

    28 752

    124

    62 941

    1 933

    3,2

    1 747

    2,9

    1922 Bardu

    -4,5

    57 064

    105

    157 853

    8 619

    5,8

    7 897

    5,3

    1923 Salangen

    0,6

    57 857

    115

    103 687

    3 913

    3,9

    3 508

    3,5

    1924 Målselv

    -0,9

    51 107

    102

    255 383

    9 230

    3,7

    8 026

    3,2

    1925 Sørreisa

    -2,2

    62 293

    103

    134 865

    5 774

    4,5

    5 156

    4,0

    1926 Dyrøy

    5,6

    56 672

    121

    72 426

    4 041

    5,9

    3 820

    5,6

    1927 Tranøy

    2,3

    41 716

    122

    88 378

    2 085

    2,4

    1 805

    2,1

    1928 Torsken

    137

    62 722

    2 118

    3,5

    1 950

    3,2

    1929 Berg

    1,0

    66 477

    130

    53 255

    1 790

    3,5

    1 616

    3,1

    1931 Lenvik

    -0,8

    46 059

    101

    451 654

    24 877

    5,8

    22 814

    5,3

    1933 Balsfjord

    2,0

    43 897

    101

    235 405

    11 121

    5,0

    10 117

    4,5

    1936 Karlsøy

    -1,2

    68 828

    119

    134 587

    6 989

    5,5

    6 555

    5,1

    1938 Lyngen

    -0,4

    66 908

    103

    161 699

    18 241

    12,7

    17 665

    12,3

    1939 Storfjord

    111

    96 832

    4 676

    5,1

    4 335

    4,7

    1940 Kåfjord

    -2,7

    37 903

    117

    113 006

    6 048

    5,7

    5 645

    5,3

    1941 Skjervøy

    -1,7

    63 384

    113

    137 464

    6 839

    5,2

    6 310

    4,8

    1942 Nordreisa

    -3,4

    45 707

    104

    200 329

    10 911

    5,8

    10 053

    5,3

    1943 Kvænangen

    2,3

    38 731

    127

    84 404

    3 442

    4,3

    3 200

    3,9

    Fordelesgjennom året

    10 501

    Troms

    -0,7

    51 037

    106

    6 050 735

    283 845

    4,9

    255 114

    4,4

    Troms fylkeskommune

    -4,7

    7 640

    110

    2 253 446

    136 829

    6,5

    129 039

    6,1

    Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
    Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
    Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
    Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
    Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
    Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
    Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
    Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst

Til toppen