Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


P

Pengepolitikken

Retningslinjene for pengepolitikken ble fastsatt i forskrift av 29. mars 2001. I tråd med forskriften skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og stabil inflasjon er viktig for en god økonomisk utvikling. Forskriften fra 2001 etablerer fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

Som følge av problemene i finansmarkedene og tilbakeslaget i verdensøkonomien, endret utsiktene for utviklingen i inflasjon, produksjon og sysselsetting seg markert i fjor høst. For å dempe virkningene på norsk økonomi har Norges Bank det siste året satt ned styringsrenten med til sammen 4,5 prosentpoeng, til 1,25 prosent, som er det laveste nivået noen gang. I Norges Banks renteprognose i den pengepolitiske rapporten fra juni i år, og i pressemeldinger om rentebeslutningene fra august og september, har banken antydet at rentebunnen nå er nådd og at renten vil bli satt opp framover.

For å bedre norske bankers evne og vilje til å gi lån til bedrifter og husholdninger, har Norges Bank tilført langt mer likviditet enn vanlig gjennom det siste året, samtidig som Regjeringen har etablert ordninger for å lette bankenes tilgang på langsiktig finansiering og å styrke kjernekapitaldekningen. Tiltakene har vært nødvendige for å redusere faren for at norske banker kunne få akutte likviditetsproblemer med alvorlige konsekvenser for det norske finansielle systemet. De har trolig også bidratt vesentlig til den bedringen vi har sett i finansmarkedene og i norsk økonomi den siste tiden.

Se også omtale i Nasjonalbudsjettet 2010, avsnitt 3.4.