Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


S

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd (det strukturelle underskuddet)

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd gir et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Utviklingen i det oljekorrigerte underskuddet påvirkes av konjunktursituasjonen, regnskapsmessige omlegginger og enkelte andre forhold. Ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet korrigeres det for virkninger av slike forhold, jamfør boks 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2010.

Handlingsregelen innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 prosent av fondskapitalen ved inngangen til året. En viktig grunn til å knytte bruken av petroleumsinntekter til utviklingen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, og ikke til utviklingen i det faktiske oljekorrigerte underskuddet, er å unngå at konjunktursvingningene i økonomien forsterkes. Dersom en skulle ta sikte på å la det oljekorrigerte budsjettunderskuddet følge utviklingen i forventet avkastning av Statens pensjonsfond – Utland, måtte en stramme til politikken i nedgangstider eller dersom inntektene av andre grunner var tilfeldig lave, mens en kunne senke skattene eller øke utgiftene ekstra i oppgangstider eller når inntektene var tilfeldig høye. En slik politikk ville bidra til å forsterke konjunktursvingningene i økonomien. Ved å innrette budsjettpolitikken ut fra en målsetting for utviklingen i det strukturelle budsjettunderskuddet unngås dette.

Endringen i det strukturelle underskuddet brukes som en grov indikator på innretningen av budsjettpolitikken. En økning/reduksjon i det strukturelle underskuddet fra ett år til det neste, målt som andel av samlet verdiskapning, indikerer at budsjettet bidrar til å øke/redusere aktiviteten i norsk økonomi. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 148,5 milliarder kroner i 2010, som er 44,6 milliarder kroner høyere enn forventet realavkastning på Statens pensjonsfond – Utland. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, utgjør det strukturelle underskuddet til 7,8 prosent. Det er en økning på om lag ½ prosentpoeng fra 2009. Beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG indikerer at den ekspansive virkningen av 2010-budsjettet er svakere enn det som isolert sett antydes av endringen i det strukturelle budsjettunderskuddet. Blant annet svekkes det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 med over 6 milliarder kroner som følge av lavere utbytteinntekter til staten. Slike inntektsreduksjoner har normalt en svakere ekspansiv virkning enn en tilsvarende økning i utgiftene.

Se også