Spørsmål og svar om pensjonsskatt

Hva er de viktigste endringene i forslaget som nå er lagt fram, sammenlignet med forslaget i høringsnotatet?

Forslaget til endringer i pensjonsskattereglene som nå er lagt fram, er i store trekk de samme som i høringsnotatet. Enkelte endringer er det likevel. Departementet foreslår ikke noen økning i den øvre beløpsgrensen i minstefradraget for pensjonsinntekt, slik som i høringsforslaget. Derimot foreslås en noe annen innretning på skattefradraget slik at inntektsnivået der skattelette går over til skatteskjerpelse heves. I tillegg foreslås det å øke særfradraget for uførhet fra 1 614 kroner pr påbegynt måned til 2 667 kroner pr måned.

Etter høringsforslaget var inntektsnivået der skattelettelse går over til skatteskjerpelse for en enslig pensjonist med kun pensjon, på 281000 kroner i 2010 (289 000 kroner i 2011). Mange av høringsinstansene har ment at skatteskjerpelsen kan inntre på et for lavt inntektsnivå. Departementet har forståelse for dette, og har derfor foreslått enkelte endringer som hever inntektsnivået der lettelse går over til skjerpelse.

Forslaget vil sikre at en enslig alderspensjonist med kun pensjon og standardfradrag får en skattelette eller uendret skatt opp til en pensjonsinntekt på 318 000 kroner. Det vil si en økning på i underkant av 30 000 kroner sammenlignet med forslaget i høringsnotatet. For en enslig AFP-pensjonist vil forslaget medføre at skatteskjerpelsen først slår inn ved pensjonsinntekt på 388 500 kroner.

Forslaget gir uendret eller lavere skatt sammenlignet med høringsforslaget opp til en pensjonsinntekt på om lag 441 000 kroner. Ved en pensjonsinntekt utover 441 000 kroner er skatten noe høyere enn med forslaget i høringsnotatet fordi minstefradraget holdes uendret. I denne inntektsgruppen er det imidlertid svært få skattytere.



Hvorfor er det nødvendig å endre skattereglene for pensjonister?

Skattereglene bør endres slik at det blir mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter fylte 62 år. Dette er også ett av hovedmålene med pensjonsreformen. Med ny alderspensjon blir det mulig å kombinere arbeidsinntekt med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes. Det er viktig at skattereglene støtter opp om pensjonsreformen og motiverer eldre til å stå lenger i arbeid.

Et problem i dag er at pensjonister med så lav inntekt at de skattlegges etter skattebegrensningsregelen, får høy marginalskatt på arbeidsinntekt. Mange pensjonister som ønsker å øke arbeidsinnsatsen, må derfor betale relativt mye skatt på denne ekstrainntekten. En annen uheldig side ved dagens regler er at det for mange kan lønne seg å ta ut litt pensjon og redusere arbeidsinnsatsen, nettopp for å komme inn under skattebegrensningsregelen. Disse forholdene motvirker pensjonsreformens mål om å gi bedre insentiver til å arbeide. I tillegg fører dagens regler til at de som omfattes av skattebegrensningsregelen får høy marginalskatt på kapitalinntekt (55 prosent) og ekstra skattebelastning på grunn av formue.


Hva består endringene i?



  • Dagens skattebegrensningsregel skal erstattes av et nytt skattefradrag for alders- og AFP-pensjonister. Skattefradraget skal fastsettes individuelt for den enkelte skattyter, uavhengig av ektefelles inntekt.
  • Særfradraget for alder oppheves.
  • Særfradraget for uførhet økes til 2 667 kroner per påbegynt måned.
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt økes til 4,7 prosent.
  • Dagens skattebegrensningsregel videreføres for uførepensjonister og mottakere av visse behovsprøvde ytelser, slik som overgangsstønad, pensjon til etterlatte og pensjon til tidligere familiepleier. Men regelen endres slik at skattebegrensningen som hovedregel skal beregnes individuelt for hver ektefelle, ikke felles som i dag.

Hvor stort blir det nye skattefradraget for pensjonsinntekt?


Maksimalt skattefradrag skal fastsettes årlig av Stortinget. Det skal tilpasses folketrygdens satser, slik at de pensjonistene som bare har pensjon tilsvarende litt over minstepensjon fra folketrygden (minstepensjonister), ikke skal betale skatt. For pensjonister som har høyere pensjonsinntekt enn dette nivået, skal skattefradraget nedtrappes gradvis med en prosentandel av overskytende pensjonsinntekt. Skattefradraget skal også reduseres for pensjonister som tar ut gradert alderspensjon, og for AFP-pensjonister som får pensjonen redusert mot arbeidsinntekt.

For inntektsåret 2011 vil maksimalt skattefradrag være 28 150 kroner. Skattefradraget skal nedtrappes med en sats på 15,3 prosent av pensjonsinntekt mellom 158 650 og 242 000 kroner, og med en sats på 6 prosent av pensjonsinntekt på 242 000 kroner eller høyere.

 

På hvilken måte gjør det nye skattefradraget det mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter 62 år?

Dagens skattebegrensningsregel gir høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med lave og middels inntekter enn for andre grupper. For AFP- og alderspensjonister foreslår departementet nå å erstatte skattebegrensningsregelen med et nytt skattefradrag for pensjonsinntekt. Ved beregningen av dette skattefradraget holdes arbeids- og kapitalinntekt og formue utenfor. Dette fører til at marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres til det samme nivået som for andre skattytere.

 

Hvorfor skal ikke uførepensjonister få det nye skattefradraget?

Et offentlig utvalg har i NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre utredet hvordan uføreordningen kan tilpasses ny alderspensjon i folketrygden. Arbeidsdepartementet arbeider nå med et lovforslag om ny uføreytelse, og skattereglene for uføre vil bli vurdert i den sammenheng. Inntil videre skal derfor dagens skattebegrensningsregel videreføres for uførepensjonister.

 

Hvorfor foreslår man å fjerne særfradraget for alder?

Det nye skattefradraget for pensjonsinntekt vil føre til en gunstigere skattlegging av AFP- og alderspensjonister. Fjerningen av særfradraget for alder skal bidra til å finansiere deler av denne skatteletten.

Særfradraget for alder, slik det fungerer i dag, er svakt begrunnet. Det ble innført i 1969 og hadde opprinnelig som formål å sikre skattefritak for minstepensjon. Etter at skattebegrensningsregelen ble innført, har særfradraget mistet denne funksjonen. Særfradraget fungerer i stedet som en skattelette for de pensjonistene som har såpass høy formue og inntekt at de ikke omfattes av skattebegrensningsregelen.

 

Hvem vil bli berørt av forslaget om å fjerne særfradraget for alder?

Det er de alderspensjonistene som har høyest inntekt, det vil si alderspensjonister som ikke omfattes av skattebegrensningsregelen i dag, som berøres av at særfradraget for alder bortfaller. Mange av disse har likevel en såpass lav pensjonsinntekt at de vil få det nye skattefradraget.

 

Hvorfor foreslår man å øke trygdeavgiften for pensjonsinntekter?

Det nye skattefradraget for pensjonsinntekt vil føre til en gunstigere skattlegging av AFP- og alderspensjonister. Økning i trygdeavgiften skal bidra til å finansiere deler av denne skatteletten.

Trygdeavgiften for pensjonsinntekt vil fortsatt være lavere enn for lønnsinntekt.

Får de nye skattereglene for pensjonsinntekt virkning for de som allerede er pensjonister?

Ja, de nye reglene skal tre i kraft 1. januar 2011 og vil gjelde for alle pensjonister, både de som allerede er pensjonister på dette tidspunktet og de som blir det senere.


 

Vil skattekortet for 2011 være tilpasset de nye reglene?

For de fleste vil skattekortet for 2011 være tilpasset de nye reglene. Dette gjelder blant annet alle som per oktober 2010 mottar alderspensjon eller AFP utbetalt fra NAV. For enkelte mottakere av AFP fra private og offentlige pensjonskasser vil imidlertid skattekortet ikke være tilpasset de nye reglene. Informasjon om de nye reglene vil bli lagt ved skattekortene.


 

Hvem vil få redusert skatt med de nye reglene?

Forslaget vil hovedsakelig gi skattelettelse for AFP- og alderspensjonister med under 350 000 kroner i bruttoinntekt. Samlet sett vil ca 60 prosent av alle AFP- og alderspensjonister få en skattelettelse. I gjennomsnitt får AFP-pensjonister 4 100 kroner mindre i skatt, mens alderspensjonister får en gjennomsnittlig skattelettelse på 2 300 kroner. Om lag 10 prosent av AFP- og alderspensjonistene vil få uendret skatt.

Mange gifte AFP- og alderspensjonister vil få en lettelse fordi fradraget fastsettes uavhengig ektefellens inntekt og formue, og fordi gifte AFP- og alderspensjonister får hvert sitt fradrag og den samlede verdien av disse er større enn gjeldende skattebegrensning for ektepar.

Forslaget vil også ha virkning for uførepensjonister. Uføre med pensjon under 250 000 kroner får en gjennomsnittlig skattelettelse. Årsaken er at skattebegrensningen skal fastsettes individuelt slik at ektefeller får hvert sitt fradrag. Uførepensjonister får en gjennomsnittlig skattlettelse på 1 150 kroner. Uføre med pensjon mellom 250 000 og 300 000 kroner får om lag uendret skatt.


 

Hvem vil få økt skatt med de nye reglene?

Om lag 30 pst. av AFP- og alderspensjonistene får økt skatt med forslaget. Gjennomsnittsinntekten for disse er om lag 404 000 kroner. 7 prosent av disse får en skatteskjerpelse på over 10 000 kroner. AFP- og alderspensjonistene som får økt skatt, har generelt god skatteevne og relativt stor formue og kapitalinntekt.

Uførepensjonister med inntekt over om lag 300 000 kroner får en skatteskjerpelse.

For de fleste gifte pensjonister vil forslaget til endringer i skattereglene være en fordel. Dette skyldes at både det nye skattefradraget for AFP- og alderspensjonister og skattebegrensning for uførepensjonister skal fastsettes individuelt. For en liten gruppe pensjonister vil dette likevel være en ulempe. Dette gjelder ektepar der den bare ene er pensjonist og den andre har liten eller ingen annen inntekt. For disse gruppene foreslår departementet enkelte overgangsregler som reduserer skatteskjerpelsen for eksisterende pensjonister i overgangsperiode.


 


_______________________________

Les mer: