3 Sentrale utviklingstrekk

3.1 Innledning

I det følgende redegjøres det for sentrale utviklingstrekk på områder som er viktige for å forstå utfordringene man står overfor på Arbeidsdepartementets ansvarsområde. Utfordringene, og de mål, strategier og tiltak som skal møte disse, er nærmere redegjort for i budsjettproposisjonens del II.

Nedenfor gjennomgås først situasjonen på arbeidsmarkedet. Deretter redegjøres det for utviklingstrekk knyttet til fattigdom, arbeidsmiljø- og sikkerhet samt for sentrale ytelser og stønader på Arbeidsdepartementets ansvarsområde.

Det er lagt særlig vekt på å beskrive utviklingen på arbeidsmarkedet. Høy arbeidsinnsats i samfunnet som helhet er det viktigste grunnlaget for verdiskapningen i Norge og er en forutsetning for å nå Regjeringens mål om å styrke sentrale velferdstjenester som helse, omsorg og utdanning.

Skal vi sikre høy yrkesdeltakelse og lav ledighet, må det føres en aktiv arbeidslivspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet. I dette inngår tilrettelegging for de som av ulike grunner ikke kan delta i det ordinære arbeidsliv.

En aktiv arbeidslivspolitikk er et viktig virkemiddel for å hindre lavinntekt og fattigdom, og oppnå en mer rettferdig fordeling av inntekter i samfunnet.

Inntektssikringsordningene sikrer økonomisk trygghet i alderdommen, under sykdom, arbeidsledighet, uførhet, aleneomsorg for barn og midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen av andre årsaker, og legger til rette for at alle som har mulighet for det skal komme i eller tilbake til arbeid.

Samarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er en viktig del av en aktiv arbeidslivspolitikk. Gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er arbeidsgivernes ansvar for å forebygge utstøting og tilrettelegge for utsatte arbeidstakere, tydeliggjort.

Et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte, er et generelt mål.

3.2 Arbeidsmarkedet

Fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2010 har andelen av befolkningen i alderen 15-74 år som er sysselsatt blitt redusert fra 72,4 til 69,7 pst. og antall arbeidsledige er økt med om lag 30 000 personer til et nivå på om lag 3,6 pst., jf. Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (AKU). Til tross for økende arbeidsledighet og avgang fra arbeidsstyrken under finanskrisen i 2008 og 2009, har Norge fortsatt stor andel av befolkningen sysselsatt. Noe av nedgangen i sysselsettingsraten må også sees i sammenheng med at det er blitt en større andel eldre blant personer i arbeidsdyktig alder.

Nedgangskonjunkturen har gitt lavere sysselsetting

Økonomiske konjunkturer bidrar til fluktuasjoner i sysselsetting og arbeidsledighet. Det er nå noe over to år siden nedgangskonjunktur og internasjonal finanskrise begynte å påvirke det norske arbeidsmarkedet. Lavere økonomisk aktivitet har medført lavere etterspørsel etter arbeidskraft, redusert sysselsetting og økende arbeidsledighet. Svekkelsen på arbeidsmarkedet var sterkest i perioden fra høsten 2008 til våren 2009.

Reduksjonen i sysselsettingen i 2009 har vært mindre enn reduksjonen i utførte timeverk. Det innebærer at den gjennomsnittelige ukentlige arbeidstiden er blitt redusert.

Etterspørselen etter arbeidskraft viser ennå ikke klare tegn til oppgang, men det er likevel noen positive tegn: For det første har antall utlyste, ledige stillinger sluttet å falle. For det andre er nedgangen i sysselsettingen bremset opp, samtidig som gjennomsnittlig arbeidstid har vært om lag uendret. I det kommende året forventer Regjeringen at sysselsettingsveksten vil tilta.

I 2009 arbeidet 674 000 personer deltid, dvs. 27 pst. av alle sysselsatte. 9 pst. av disse ønsket høyere stillingsbrøk (undersysselsatte). Både deltidsandelen og undersysselsettingen er høyere blant kvinner enn blant menn. Sysselsettingsnedgangen fra 2008 til 2009 (0,6 pst.) fant sted blant heltidssysselsatte.

Boks 3.1 To sentrale definisjoner

Befolkningen = Arbeidsstyrken + Personer utenfor arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken = Sysselsatte personer + arbeidsløse personer

Deltakelsen i arbeidslivet varierer med alder

I 2009 var 72,8 pst. av befolkningen 15-74 år i arbeidsstyrken. Både svakere konjunkturer og endret alderssammensetning i befolkningen i arbeidsfør alder har bidratt til å redusere deltakelsen i arbeidslivet etter 2008. Fra 2008 til 2009 ble deltakelsen i arbeidslivet redusert med 1,1 prosentpoeng. Det meste av reduksjonen skyldes svakere konjunkturer, men noe skyldes også endret alderssammensetning.

Deltakelsen i arbeidslivet er høyest blant personer i 30-årene. I denne aldergruppen deltar 90 pst. i arbeidslivet. Blant personer under 20 år er deltakelsen lav som følge av skolegang. Deltakelsen faller noe og jevnt fra 40-årsalderen til 60-årsalderen og mye og markert ved 62 år og 67 år. De markerte fallene i deltakelsen ved 62 og 67 år må ses i sammenheng med overgang til AFP og alderspensjon. Deltakelsen i arbeidslivet blant kvinner er 6 prosentpoeng lavere enn blant menn. Kjønnsdifferansen er redusert over tid og den er liten sett i et internasjonalt perspektiv. Under finanskrisen er det i størst grad ungdom som har opplevd redusert deltakelse i arbeidslivet. Men ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har også gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet blitt noe redusert fra 2008 til 2009 etter en øking på 2000-tallet fram til 2008.

De som ikke deltar i arbeidsstyrken, 27,2 pst. av befolkningen i alderen 15-74 år, eller 969 000 personer, oppga følgende hovedsakelig virksomhet: 36 pst. var førtidspensjonister eller uførepensjonister , 28 pst. var under utdanning , 24 pst. var alderspensjonister , 5 pst. var hjemmearbeidende og 7 pst. annet (kilde: AKU, 2009).

Høy fødselsrate, flere eldre og høy innvandring

Høy fødselsrate , høy innvandring og flere eldre er tre sentrale stikkord knyttet til befolkningsutviklingen de seneste årene. Veksten i befolkningende seneste fem årene har vært om lag det dobbelte av de foregående tiår. I 2009 økte befolkningen med 59 000 personer. Om lag 1/3 av befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd, mens om lag 2/3 skyldes netto innvandring.

Innvandringen til Norge de siste tretti årene har variert over tid, men økt trendmessig. Variasjonen over tid skyldes innvilgede asylsøknader og innenlandske konjunkturer. Den trendmessige økningen må ses i sammenheng med økt globalisering og ikke minst det felles arbeidsmarkedet i EØS. Nettoinnvandringen har vært særlig høy i perioden 2007-2009. Høy innvandring må ses i sammenheng med gode jobbmuligheter i Norge. Fortsatt høy innvandring i 2009 kan delvis forklares med høy familieinnvandring. Etter 2005 har arbeidsinnvandring vært den største innvandrerkategorien. Polakker fulgt av svensker har stått for de største strømmene. I 2009 ble nettoinnvandringen redusert med 10 pst. til 38 000 personer. Sysselsatte innvandrere bosatt i Norge utgjorde 12 pst. av de sysselsatte i 2009. I tillegg utgjorde sysselsatte på korttidsopphold 4 pst. av samlet sysselsetting.

I om lag ti år har økningen i antallet eldre i arbeidsdyktig alder bidratt til økt avgang fra sysselsetting. I 2010 er det nær 60 pst. flere 60-66-åringer enn hva det var i 2000. 60-66 år er den alderen hvor det er mest vanlig å forlate arbeidslivet. Veksten i antall personer i denne aldersgruppen flater ut de nærmeste årene, men antallet eldre i arbeidsstyrken vil holde seg høyt. Økt andel eldre i befolkningen i arbeidsdyktig alder bidrar til å redusere deltakelsen i arbeidslivet. Neste år vil pensjonsreformen tre i kraft. Et viktig mål med reformen er å gi insentiver til lengre yrkeskarriere.

Utvikling i arbeidsledigheten

Selv om veksten i arbeidsledigheten har vært stor etter at nedgangskonjunktur og finanskrise inntraff i norsk økonomi i 2008, er nivået nå lavere enn gjennomsnittet i de siste to tiår. Godt og vel to år ut i nedgangskonjunkturen ser vi klare tegn til at veksten i arbeidsledigheten er i ferd med å stoppe opp.

Den registrerte arbeidsledigheten tok til å øke markert i april 2008. De første tolv månedene økte antall helt ledige svært kraftig sett i et norsk perspektiv (over 30 000 personer). De neste tolv månedene var økningen langt mer moderat (5 000 personer) og fra april til august 2010 har antall helt ledige gått noe tilbake. Det var ved utgangen av august 2010 registrert 76 000 helt ledige. Inkluderes også de helt ledige som deltok på arbeidsmarkedstiltak, framstår nedgangen i den registrerte ledigheten etter april med ennå større tydelighet, se figur. Nedgangen i den registrerte arbeidsledigheten er ikke reflektert i arbeidsledigheten slik den måles i arbeidskraftundersøkelsen (AKU). I juni 2010 utgjorde AKU-ledigheten 3,5 pst. av arbeidsstyrken (sesongkorrigert). Nivået er 0,5 prosentpoeng opp fra samme tid i fjor.

Figur 3.1 Arbeidsledige. Sesongkorrigerte månedstall, januar
2003-juni 2010. Personer i tusen.

Figur 3.1 Arbeidsledige. Sesongkorrigerte månedstall, januar 2003-juni 2010. Personer i tusen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Utviklingen på arbeidsmarkedet for utvalgte grupper

Svekkelsen på arbeidsmarket fra sommeren 2008 har rammet ulike grupper i ulik grad. Noen grupper er særlig sårbare for arbeidsledighet. Unge og innvandrere har ofte liten arbeidserfaring, og mange skal inn i arbeidsmarkedet. I tillegg er det krevende for en del personer å komme tilbake til arbeid etter en periode som arbeidsledig. Det er derfor viktig å motvirke at langvarig ledighet fører til at personer varig faller ut av arbeidslivet. Mange personer faller ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller skade. Mange av disse mottar arbeidsavklaringspenger . Størstedelen av tiltaksinnsatsen er rettet mot å hjelpe denne gruppen tilbake til arbeidslivet. I 2009 mottok 23 200 enslige forsørgere, først og fremst kvinner, overgangsstønad. Også denne gruppens overgang til jobb avhenger av tilstanden på arbeidsmarkedet.

Store ungdomskull skal inn på arbeidsmarkedet

De siste tre år har ungdomskullen økt markert. Antall 20-24-åringer har økt med 17 pst. i perioden 2005-2010. Økt antall skole- og studieplasser vil på kort sikt kunne redusere antallet som blir arbeidsledig samtidig som det gir flere mulighet til å øke sin kompetanse som vil være verdifull for deres senere yrkeskarriere. Det er likevel mange i denne aldersgruppen som ønsker å etablere seg i arbeidslivet. Økt ungdomskull i en periode med lavkonjunktur kan medføre en ekstra utfordring for de som skal etablere seg i arbeidslivet.

I 2009 og 2010 har mange unge mistet jobben. AKU-ledigheten blant 15-24-åringer økte med 3,1 prosentpoeng fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2010. Til sammenligning økte ledigheten blant alle aldersgrupper med 1,1 prosentpoeng i samme periode. Mange unge har imidlertid utdanning på fulltid som et godt alternativ. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen er nivået på ledigheten blant 15-24-åringer om lag tre ganger høyere enn det generelle ledighetsnivået. Den relative ledigheten blant unge i forhold til eldre er ikke lavere i Norge enn i andre land.

Betydelig økning i antallet langtidsledige

Etter vel to år med nedgangkonjunktur og økt ledighet har langtidsledigheten både absolutt og som andel av samlet ledighet økt betydelig.For å beskrive langtidsledigheten brukes ulike begrep. Andelen personer som har vært helt ledig i minst ett halvt år ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var i 2. kvartal 2010 30 pst., opp fra 22 pst. på samme tid i fjor. Arbeids- og velferdsdirektoratets tilsvarende tall viste 26 pst. Arbeids- og velferdsdirektoratet offentliggjør også tall over personer som har vært registrert ledige i et halvt år eller mer i etaten, uavhengig om de har vært på arbeidsmarkedstiltak eller ikke. Andelen langtidssøkere var 48 pst. i 2. kvartal 2010.

Utviklingen for innvandrere

Den siste perioden med lavkonjunktur har medført redusert sysselsettingsandel og økt arbeidsledighet blant personer med innvandrerbakgrunn.

Ledigheten har økt klart mest blant personer fra EU-land i Øst-Europa siden våren 2008. En viktig grunn til dette er at mange av disse arbeidet i konjunkturfølsomme bransjer som bygg- og anlegg og industri. Sysselsettingen blant innvandrere økte med 10 000 personer fra utgangen av 2008 til utgangen av 2009. Antallet innvandrere har imidlertid økt sterkere slik at andelen sysselsatte har falt mer for innvandrere enn for hele befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er personer med bakgrunn fra Afrika som har opplevd den største nedgangen i andel sysselsatte fra 2008 til 2009, men også blant personer fra Asia og EU-land i Øst-Europa var nedgangen i sysselsettingen stor. Redusert sysselsettingsandel og økt arbeidsledighet tyder på at finanskrisen har gjort det vanskeligere for mange innvandrere å komme inn på arbeidsmarkedet.

Utviklingen for personer med nedsatt arbeidsevne

Personer med nedsatt arbeidsevne er en betegnelse Arbeids- og velferdsetaten benytter overfor brukere som på grunn av fysiske, psykiske eller sosiale årsaker mottar eller skal motta spesiell oppfølging. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2010 publisert ny statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne.Denne statistikken bygger på at fra 1. mars ble personer på rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og under attføring maskinelt overført til gruppen av personer med nedsatt arbeidsevne som følge av innføring av ordningen med arbeidsavklaringspenger. Etter innføringen av det nye inntektssikringssystemet er det knyttet stor usikkerhet til størrelsen på gruppen personer med nedsatt arbeidsevne samt hvor mange av disse som har behov for arbeidsrettet bistand. I perioden januar til august 2010 ble det i gjennomsnitt registrert 206 000 personer med nedsatt arbeidsevne og 58 000 av disse var i arbeidsrettede tiltak . Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere statistikk over yrkeshemmede. Det er usikkert hvor mange som er registrert med nedsatt arbeidsevne som vil ha behov for arbeidsrettet bistand. Mange vil ha behov for medisinsk oppfølging. Gjennom en fortløpende kartlegging av brukernes bistandsbehov vil framtidig statistikk på dette området gi et bedre grunnlag for å identifisere hvem som har behov for arbeidsrettet bistand og hvem som har behov for andre former for bistand.

Utviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne *

Personer med nedsatt funksjonsevne er en betegnelse som benyttes av Statistisk sentralbyrå om personer som oppgir å ha fysiske eller psykiske helseproblemer av varig karakter. Om lag 17 pst. av befolkingen i alderen 15-66 år, eller 574 000 personer, oppga å ha en funksjonshemning i 2010. 62 pst. av dem mottar én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen, i følge AKUs tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede for 2. kvartal 2010.

Yrkesdeltakelsen i denne gruppen har vært relativt uavhengig av vekslende konjunkturer. Sysselsettingsandelen er betydelig lavere enn for befolkingen totalt og andelen har ikke økt siden 2002 da Statistisk sentralbyrå begynte å måle dette årlig. Ved siste måling i 2. kvartal 2010 var om lag 250 000 personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, eller om lag 44 pst., mens sysselsettingsandelen var 75 pst. i befolkningen totalt. Dette er på linje med nivået i 2009, men en nedgang sammenliknet med nivået i 2007 og 2008. Det er registrert flere arbeidsledige med funksjonshemning i 2010 enn i 2009 slik som i befolkning for øvrig.

Av yrkesaktive med funksjonshemning sier 64 pst. at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre og 54 pst. sier at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide på tross av de hjelpemidler de har til rådighet. 55 pst. oppgir at de har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen.

Av de ikke-sysselsatte funksjonshemmede oppga 24 pst. eller i underkant av 80 000 personer at de ønsker og kan arbeide med noe tilrettelegging, ev. på deltid. Dette er på nivå med tallet for 2009. En av fire av dem som ønsket arbeid i undersøkelsen i 2010 var arbeidsledige ut fra kriteriene om aktiv jobbsøking og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet.

Enslige forsørgere

Aleneforsørgere som mottar overgangsstønad har en varierende grad av tilknytning til arbeidslivet. Om lag halvparten har en arbeidsinntekt som overstiger et halvt grunnbeløp. Overgangsstønaden er ment å gi en midlertidig økonomisk støtte til livsopphold og samtidig kvalifisere mottakeren for arbeidsmarkedet. Antall mottakere av overgangsstønad ble redusert fra 26 000 personer 2001 til 22 000 i 2008. De siste to årene har antall mottakere økt moderat, og var 23 200 ved utgangen av 2009. Også blant denne gruppen påvirkes overgangen til jobb av konjunktursituasjonen.

Utbetalingene til bidragsforskott har gått ned hvert år siden gjennomføringen av bidragsreformen i 2003. Hovedårsaken antas å være at et økende antall foreldre velger å ordne bidragsspørsmålet seg imellom uten det offentliges hjelp. Reduksjonen ventes å fortsette i 2011.

3.3 Fattigdom

Flertallet i den norske befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Alle deler av befolkningen har nytt godt av inntekts- og velstandsutviklingen, men et mindretall har blitt hengende etter. Norge har, som de andre nordiske landene og enkelte andre land, en relativt lav andel med lavinntekt og jevn inntektsfordeling. Inntektsforskjellene mellom husholdningene i Norge har økt over de siste 20 årene, men er fortsatt små i internasjonal sammenheng. I likhet med flere andre land har det i de siste årene vært en tendens til at inntektsveksten har vært sterkere blant grupper med særlig høye inntekter.

Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele, lett identifiserbare sosiale grupper, men enkeltpersoner innenfor et bredt spekter av grupper. Lavinntekt * er en sentral indikator på fattigdom selv om også andre forhold er av vesentlig betydning for levekår. I enkelte grupper er det en overrepresentasjon av personer med lavinntekt i forhold til den andelen disse utgjør av befolkningen som helhet. Dette gjelder bl.a. unge enslige, enslige forsørgere, par med små barn og familier med tre eller flere barn, innvandrere, langtidsledige, langtidssyke og langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Enkelte har sammensatte og langvarige levekårsproblemer. Dette gjelder bl.a. bostedsløse, tungt belastede rusmiddelavhengige, innsatte i fengsler, prostituerte, langtidsmottakere av sosialhjelp og enkelte andre.

Andelen personer med lavinntekt har vært relativt stabil, men har økt noe de siste årene. Årsakene til dette er sammensatte. Den sterke inntektsveksten de siste årene har trukket medianinntekten opp mer enn inntektene for personene med de laveste inntektene, men også disse har hatt en inntektsvekst.

Innvandrerbefolkningen, og særlig innvandrere med landbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa er betydelig overrepresentert blant personer med langvarig lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet. Siden første periode med måling av vedvarende lavinntekt (1997-1999) har andelen med vedvarende lavinntekt økt blant innvandrerbefolkningen, enslige forsørgere og barnerike familier. Antall barn i lavinntektshusholdninger har økt. Andelen av innvandrerbefolkningen med lavinntekt har imidlertid vært relativt stabil i de siste årene, men holder seg på et høyt nivå. Siden personer med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av befolkningen totalt, blir det et stadig høyere antall innvandrere med lavinntekt.

Lavinntektshusholdninger har gjennomgående svakere arbeidsmarkedstilknytning og mottar i større grad offentlige stønader enn andre.

I treårsperioden 2006-2008 hadde 3,2 pst. av befolkningen, eller nesten 141 000 personer (studenter holdt utenfor), en inntekt under 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala * ). Dette var 8 800 flere enn i foregående treårsperiode (2005-2007). Personer med innvandrerbakgrunn stod for mer enn halvparten av økningen i lavinntektsgruppen etter denne målemetoden.

I treårsperioden 2006-2008 hadde 8,2 pst. av befolkningen en inntekt under 60 pst. av medianinntekten (EU-skala * ). Dette utgjør om lag 350 000 personer. Økningen fra perioden 2005-2007 var 0,1 prosentpoeng, tilsvarende om lag 9 400 personer. Av disse hadde nesten syv av ti innvandrerbakgrunn.

Andelen barn som lever i lavinntektshusholdninger har økt over tid, også i siste treårsperiode. I perioden 2006-2008 var det 5,0 pst. av alle barn som levde i husholdninger med vedvarende lavinntekt målt ved 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala). Tilsvarende andel målt ved 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) var 7,6 pst. Barn med innvandrerbakgrunn er spesielt utsatt. Økningen i innvandrerbefolkningen forklarer hele økningen i antall barn som lever i lavinntektshusholdninger.

3.4 Arbeidsmiljø- og sikkerhet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetstilstanden i Norge er i hovedtrekk god. Et flertall av arbeidstakerne arbeider under forsvarlige forhold og det drives et godt forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i stadig flere virksomheter.

Enkelte deler av vårt arbeidsliv har likevel store utfordringer både med dårlige arbeidsforhold og arbeidsmiljø og i noen sammenhenger også med klare innslag av sosial dumping og useriøsitet.

I 2009 omkom 42 personer som følge av ulykker i arbeidslivet. Særlig utsatte næringer er landbruk, skogbruk, bygg og anlegg, transport og industri. Ingen av dødsfallene skjedde i petroleumsvirksomheten. Antall arbeidsskader som er meldt til Arbeidstilsynet (via NAV) er redusert fra om lag 32 000 i 2000 til om lag 21 000 i 2008. På produksjonsinnretninger i petroleumsvirksomheten har frekvensen av alvorlige personskader fortsatt å avta også i 2009.

Vi har fortsatt et betydelig omfang av sykdom og skader som skyldes kjemisk, fysisk og ergonomisk eksponering i arbeidsmiljøet. Det er også utfordringer knyttet til at arbeidstakere blir påført sykdom og skade som følge av organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøbelastninger. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser har gjennom flere år vært de klart største diagnosegruppene bak langtidsfravær og uførepensjonering. Muskel- og skjelettlidelser bidrar til ca 40 pst. av det legemeldte sykefraværet, mens psykiske lidelser bidrar til ca 20 pst.

Den årlige rapporten «Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet» (RNNP) er sentral i vurderingen av risiko for storulykke i petroleumsvirksomheten. En overordnet vurdering av storulykkesrisikoen viser en signifikant positiv utvikling for siste 3-årsperiode. Se for øvrig omtale vedrørende Mexicoulykken i boks under Resultatområde 4 under Utfordringer i arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken.

Det kreves en fortsatt aktiv innsats for å unngå sosial dumping i Norge, uten at dette samtidig legger unødige hindringer i veien for arbeidsinnvandringen. Det er enighet mellom myndighetene og arbeidslivets parter om en særlig innsats i utsatte bransjer gjennom treparts bransjeprogrammer.

3.5 Sentrale ytelser

Dagpenger

I gjennomsnitt mottok om lag 61 200 personer dagpenger i 2009, noe som er mer enn en fordobling fra 2008. Blant årsakene til den sterke veksten i antall dagpengemottakere er redusert aktivitet i økonomien og et svekket arbeidsmarked i forbindelse med finansuroen. Antall dagpengemottakere økte mot slutten av 2008, og veksten var sterk i 1. halvår 2009. 2. halvår 2009 var utviklingen mer stabil. I 1. halvår 2010 var det gjennomsnittlig om lag 73 700 dagpengemottakere. Dette er en vekst på 15 100 personer, eller 26 pst., sammenliknet med samme periode i fjor.

Permitteringer finner først og fremst sted i industri og i bygg og anlegg og forekommer særlig i vintermånedene. Under finansuroen økte antall permitterte kraftig. Parallelt med at industrien og bygg og anlegg har opplevd noe bedring i aktiviteten, har antall permitterte gått tilbake. Ved utgangen av august var i underkant av 7 pst. av de helt ledige permittert.

Helserelaterte ytelser

Figuren nedenfor viser utviklingen i antall personer på helserelaterte ytelser fra 1998 til 2010 * . Antall mottakere av de helserelaterte ytelsene har økt fra 427 000 i 1998 til 594 000 i 2009. Antallet har økt i hele perioden, med unntak av en liten nedgang fra 2003 til 2004 og utflating mellom 2005 og 2006. Nedgangen skyldtes i all hovedsak at antall personer som mottok sykepenger ble redusert. Ved utgangen av 2010 anslås det at om lag 609 000 personer vil motta helserelaterte ytelser. Dette tilsvarer en økning på om lag 2,4 pst. sammenliknet med samme periode i 2009.

Ser vi på andelen mottakere av helserelaterte ytelser som andel av befolkningen mellom 18 og 67 år, har andelen økt fra 15,2 pst. i 1998 til 19,1 pst. i 2009. Siden 2004 har denne andelen vært om lag uendret.

Figur 3.2 Antall mottakere av sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger,
tidsbegrenset uførestønad, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon
(venstre akse) og andel mottakere av disse ytelsene som pst. av
befolkningen mellom 18–67 år (høyre akse). ...

Figur 3.2 Antall mottakere av sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon (venstre akse) og andel mottakere av disse ytelsene som pst. av befolkningen mellom 18–67 år (høyre akse). Tall ved utgangen av året 1998–2010

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå

Sykefravær

Sykefraværet økte sterkt i andre halvdel av 2009, men har hittil i 2010 hatt en markant nedgang. I 2. kvartal 2010 var sykefraværet 6,3 pst. mot 7,1 pst. i 2. kvartal 2009. Sykefraværet er høyere for kvinner enn for menn, og var i 2. kvartal 2010 8,0 pst. for kvinner og 5,0 pst. for menn. Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en reduksjon i sykefraværet med 20 pst. fra 2001-nivået. Sykefraværet er redusert med 9,4 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2010, og det er fortsatt et langt stykke igjen til IA-avtalens målsetning.

Arbeidsavklaringspenger

Fra 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger (kap. 2651). Ved utgangen av august 2010 var det 170 500 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er en økning på 5,6 pst. i forhold til beholdningen ved innføringstidspunktet. Gjennomsnittlig antall mottakere i 2009 for de tre ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad var henholdsvis 49 776, 57 138 og 46 960 personer, dvs. til sammen 153 874 personer. Ved overgangen til arbeidsavklaringspenger blir det imidlertid et brudd i statistikken fordi tallene ikke er helt sammenliknbare.

Uførepensjon

Ved utgangen av juni 2010 var det om lag 299 600 mottakere av uførepensjon. Dette er om lag 4 700 flere eller 1,6 pst. høyere enn ved utgangen av juni 2009. Økningen var størst for menn som økte med 1,9 pst., mens økningen for kvinner var 1,4 pst. Det er anslått at det ikke vil bli endringer av betydning i beholdningen ved utgangen av 2010.

Andel uførepensjonister i forhold til befolkningen er om lag 10 pst. Det er flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. For kvinner er andelen av befolkningen som mottar uførepensjon 11 pst., mens den er ca. 8 pst. for menn. I aldersgruppen under 34 år er det flest menn som er uførepensjonister, mens det derimot er langt flere kvinner enn menn som blir uførepensjonister i aldersgruppen 50-67 år.

Antall uførepensjonister har økt fra 258 000 i 1998 til 296 000 i 2009. Dette tilsvarer en økning på om lag 15 pst. Økningen må sees i sammenheng med endringer i befolkningssammensetningen. I denne perioden har befolkningen mellom 18 og 67 år økt med 11 pst. og de eldste aldersgruppene utgjør en større andel av befolkningen i dag enn i 1998.

Siden 2001 har antall uføre under 30 år økt med om lag 3 600 personer. Økningen har vært størst i aldersgruppen 20-24 år der antall mottakere har økt fra 2 429 personer ved utgangen av 2001 til 4 066 personer ved utgangen av 2008. Andelen uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har økt fra 3 til 4 pst. i perioden 2001 til 2009.

Antall uførepensjonister har avtatt eller vært om lag uendret fra og med 2006. Dette må imidlertid ses i sammenheng med innføringen av tidsbegrenset uførestønad fra 2004, og at denne ordningen har hatt en vekst i perioden.

Alderspensjon i folketrygden

Figuren nedenfor viser den historiske utviklingen i antall alderspensjonister i folketrygden i perioden 1980-2009, samt framskrivinger til 2050.

Ved utgangen av 2009 var det 651 000 alderspensjonister i folketrygden. Antallet alderspensjonister har økt over tid, men har de senere årene vært relativt stabilt. Fra 2010 og framover forventes det en meget sterk økning i antall alderspensjonister, som følge av at de store årskullene født etter 2. verdenskrig vil gå over på alderspensjon.

Figur 3.3 Utviklingen i antall alderspensjonister i folketrygden.
Historiske tall 1980-2009. Framskrivinger 2010-2049.

Figur 3.3 Utviklingen i antall alderspensjonister i folketrygden. Historiske tall 1980-2009. Framskrivinger 2010-2049.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

I tillegg til årskullenes størrelse påvirkes antall alderspensjonister av utviklingen i levealderen. Forventet gjenstående levealder ved 67 år i 1973 var om lag 14 år. I 2009 hadde den økt til 18 år, og i befolkningsframskrivingene til Statistisk sentralbyrå anslås den å øke videre til 22 år i 2050.

Fra 1973 til 2010 har pensjonsalderen i folketrygdens alderspensjon vært 67 år, men med mulighet til å utsette uttaket av alderspensjon til 70 år. I denne perioden har det vært en sterk sammenheng mellom utviklingen i antall personer over 67 år og antall alderspensjonister, da de aller fleste har tatt ut alderspensjon ved 67 år.

Fra 2011 vil det bli mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden fra 62 år. Det opparbeides pensjonsrettigheter til og med fylte 75 år. Fleksibelt uttak i folketrygden er nøytralt utformet, og årlig pensjon vil bli betydelig høyere jo senere i perioden 62-75 år den tas ut. Det vil også bli mulig å kombinere alderspensjon fra folketrygden og arbeid uten avkorting i pensjonen. En kan fortsatt motta uførepensjon i folketrygden fram til 67 år, og uførepensjonister vil gå over på alderspensjon fra 67 år.

Den økte fleksibiliteten vil isolert sett bidra til en økning i antall alderspensjonister i folketrygden ved at en del vil ta ut alderspensjon helt eller delvis mellom 62 og 66 år, og at flere vil kombinere arbeidsinntekt og alderspensjon. Insentivene i det nye systemet vil på den annen side bidra til at mange vil ønske å utsette pensjoneringen, og at en del også vil ønske å utsette pensjoneringen til etter 67 år. I framskrivingene av antall pensjonister, se figur 3.3, er det anslått at det ved utgangen av 2011 vil være om lag 19 000 alderspensjonister under 67 år. Over tid er det lagt til grunn at pensjoneringsalderen vil øke som følge av levealdersjusteringen av pensjon fra 2011 for nye pensjonister.

Avtalefestet pensjon

Antall AFP-pensjonister har økt sterkt over tid siden innføringen av AFP i 1989. Ved utgangen av 2008 mottok i alt 48 000 pensjonister AFP, hvorav 25 000 i offentlig sektor og 23 000 i privat sektor (inkludert Spekter-området).

Økningen i antall AFP-pensjonister på 1990-tallet hadde bl.a. sammenheng med at pensjonsalderen i AFP ble redusert i flere omganger til dagens nivå på 62 år, og at nye grupper fikk tilgang til AFP. Økningen de siste årene skyldes kraftig vekst i befolkningen i den aktuelle alderen. AFP-pensjonister som andel av befolkningen mellom 62 og 67 år har imidlertid ligget relativt stabilt på 18-19 pst. de siste årene.

Fra 2011 vil AFP i privat sektor bli beregnet som et påslag til alderspensjon fra folketrygden og tas ut samtidig med denne. Det innebærer blant annet at alle som arbeider i virksomheter i privat sektor og som har avtale om AFP vil få rett til et eget AFP-påslag til folketrygdens alderspensjon uavhengig av når pensjonen tas ut. AFP i offentlig sektor vil beholdes i store trekk som i dag. Den demografiske utviklingen, med et økende antall personer i alderen 62-67 år, tilsier isolert sett at det er grunn til å forvente en økning i antall AFP-mottakere også i årene framover.

Statens pensjonskasse

Som figuren * viser har antallet pensjonister i Statens pensjonskasse økt kraftig fra 1992 og frem til i dag. Antallet alderspensjoner økte fra 59 000 i 1992 til ca. 114 000 i 2009. Tilsvarende har antallet AFP-pensjonister økte fra 1 000 i 1992 til 12 000 i 2009, mens antallet uførepensjonister økte fra 29 000 i 1992 til 57 000 i 2009.

I perioden 2010-2035 forventes en høy vekst i antall alderspensjonister (vekstrate 104 pst.). Deretter vil veksten flate ut og falle frem mot år 2050. Antallet AFP-pensjonister og uførepensjonister forventes å falle (negativ vekstrate på hhv. –20 pst. for AFP og –12 pst. for uføre) for deretter å flate ut frem mot år 2050.

Figur 3.4 Utvikling i antall pensjonister i Statens pensjonskasse.

Figur 3.4 Utvikling i antall pensjonister i Statens pensjonskasse.

Kilde: Statens pensjonskasse

Andre ytelser i folketrygden

Grunnstønad

Ved utgangen av 2009 mottok 74 800 kvinner og 55 600 menn grunnstønad. Det siste året har antallet stønadsmottakere vært stabilt. Kvinneandelen blant stønadsmottakerne er uendret på rundt 57 pst. I alt 38 pst. av grunnstønadsmottakerne mottar uførepensjon og om lag 24 pst. mottar alderspensjon.

Hjelpestønad

Ved utgangen av 2009 mottok til sammen 86 000 personer hjelpestønad, hvorav 44 900 kvinner og 41 100 menn. Fra 2008 til 2009 har antall stønadsmottakere økt blant menn og gått ned blant kvinner. Det har vært en liten økning i antall mottakere fra 2008 til 2009. Både kvinneandelen og andelen med uførepensjon blant mottakerne er noe lavere enn tidligere år. Ved utgangen av 2009 tilhørte 52 pst. av hjelpestønadsmottakerne aldersgruppen under 30 år.

Ytelser til enslige forsørgere

Ved utgangen av 2009 var det om lag 32 600 mottakere av overgangstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Dette var en økning med tilnærmet 1 200 fra 2008 til 2009, noe som tilsvarer en økning på 3,8 pst.

Ved utgangen av 2009 var det om lag 9 300 mottakere som kun mottok stønad til barnetilsyn. Det tilsvarer en nedgang på drøyt 300 personer. På samme tidspunkt var om lag 12 800 mottakere med redusert overgangsstønad og 10 500 mottakere med full overgangsstønad. Dette utgjør en samlet økning i antall mottakere av overgangsstønad på noe over 1 500 personer.

Veksten i antall mottakere av overgangsstønad kan sees i sammenheng med et svekket arbeidsmarked fra 2008 til 2009, samt økt maksimalytelse og økt inntektstak fra 1. mai 2008.

Økonomisk sosialhjelp

I løpet av 2009 mottok 117 700 personer, eller 2,4 pst. av befolkningen, økonomisk sosialhjelp. Antallet stønadsmottakere økte med drøyt 8 000 fra 2008 til 2009. Dette tilsvarer en økning på 7,5 pst. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller er det om lag 5 pst. av befolkningen som lever i husholdninger som mottar sosialhjelp i løpet av et år.

Totalt ble det utbetalt drøyt 4,64 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i 2009. Dette utgjør en økning i faste priser fra 2008 til 2009 på 4,4 pst. Økningen i antall stønadsmottakere og utgifter til økonomisk sosialhjelp i 2009 skjer fra et lavt nivå i årene 2007 og 2008. Økningen må ses i sammenheng med svekkelsen i arbeidsmarkedet og at økonomisk sosialhjelp er et nedre økonomisk sikkerhetsnett i velferdsordningene.

Figur 3.5 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2009-kroner) og
antall stønadsmottakere 1987-2009. Tall for 2003 og 2004 inkluderer
mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere.

Figur 3.5 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2009-kroner) og antall stønadsmottakere 1987-2009. Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering), 2009.

Gjennomsnittlig stønad pr. stønadstilfelle var 37 052 kroner i 2009, hvilket er en liten nedgang fra 2008.

Om lag 43 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde i 2009. En stor andel av mottakerne mottar ytelser fra folketrygden. Om lag 33 pst. hadde trygd som hovedinntektskilde. En del personer mottar sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Gjennomsnittlig stønadstid har gått ned i de senere år, men økte svakt fra året før til 5,3 måneder i 2009. Et flertall av sosialhjelpsmottakerne har et midlertidig og forbigående hjelpebehov. Nesten halvparten mottok stønad i inntil tre måneder i 2009, 21 pst. i kun en måned. En ikke ubetydelig andel av sosialhjelpsmottakerne mottar stønad over lang tid, er gjengangere eller har høy grad av stønadsavhengighet. 40 pst. mottok sosialhjelp i seks måneder eller mer i 2009, mens 12 pst. av mottakerne hadde sosialhjelp gjennom hele året. Av de som mottok sosialhjelp i 2009, mottok 61 pst. også stønad året før, mens om lag 40 pst. var nye mottakere.

Som et ledd i å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid ble kvalifiseringsprogrammet innført fra 1. november 2007. Ved utgangen av mai 2010 deltok i underkant av 9 000 personer i kvalifiseringsprogram og mottok en tilhørende kvalifiseringsstønad.

Sentrale ytelser – oversikt

Nedenfor vises en oversikt over utviklingen i antall mottakere for de sentrale stønadene på Arbeidsdepartementets ansvarsområde.

Mottakere 1 av sentrale ytelser ved utgangen av årene 2007-2009 (utvalgte stønadsgrupper)

2007

2008

2009

Prosentvis endring fra 2007 til 2009

Prosentvis andel av befolkningen

1. Varig inntektssikring

Alderspensjon

639 255

642 815

650 871

1,8

13,4

Uførepensjon 2

294 850

295 968

296 354

0,5

6,1

Pensjon til gjenlevende ekte- feller og tidligere familiepleiere

23 462

23 031

22 402

-4,5

0,5

Barnepensjon

13 786

13 377

13 758

-0,2

0,3

I alt

971 351

975 191

983 385

1,2

20,2

2. Midlertidig inntektssikring

Sykepenger 3

128 937

136 240

135 651

5,2

2,8

Rehabiliteringspenger 4

47 056

47 222

55 033

17,0

1,1

Attføringspenger

57 469

54 992

58 068

1,0

1,2

Tidsbegrenset uførestønad

38 694

43 968

49 885

28,9

1,0

Foreløpig uførepensjon 2

1 409

808

150

-89,4

0,0

Overgangsstønad til enslige forsørgere 5

23 213

21 717

23 228

0,1

0,5

Dagpenger til arbeidsledige 6

32 112

28 288

61 157

90,4

1,3

I alt

328 890

333 235

383 172

16,5

7,9

3. Kompensasjon for merutgifter

Grunn- og hjelpestønad

216 662

215 456

216 430

-0,1

4,5

Stønad til barnetilsyn for personer uten pensjons-/ overgangsstønad

11 036

9 656

9 336

-15,4

0,2

I alt

227 698

225 112

225 766

-0,8

4,6

1 En person kan ha flere stønader. Antall mottakere kan derfor være høyere enn antall personer som får stønad.

2 Tall for uførepensjon pr. 30. november 2008, pga omleggingen av saksbehandlersystemet desember 2008.

3 Tall for sykepenger pr. 31. desember. Rapporteringen for sykepenger er endret sammenlignet med tidligere stortingsproposisjoner, for å få samsvar med offisiell statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

4 Rapporteringen for rehabiliteringspenger er endret sammenlignet med tidligere stortingsproposisjoner, for å få samsvar med offisiell statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

5 Tallene viser kun mottakere av ytelsen overgangsstønad.

6 Totalt antall dagpengemottakere. Årsgjennomsnitt.