Programkategori 09.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

600

Arbeidsdepartementet

237 965

161 301

164 690

2,1

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

224 457

196 705

233 650

18,8

Sum kategori 09.00

462 422

358 006

398 340

11,3

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

01-24

Statens egne driftsutgifter

305 905

212 510

251 640

18,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

1 805

3 200

-100,0

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

109 479

108 575

111 940

3,1

70-89

Andre overføringer

45 233

33 721

34 760

3,1

Sum kategori 09.00

462 422

358 006

398 340

11,3

Kap. 600 Arbeidsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter

236 160

158 101

164 690

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

1 805

3 200

Sum kap. 600

237 965

161 301

164 690

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 01: 11 581 000 kroner

  • Post 45: 1 889 000 kroner

Som redegjort for i Prop. 1 S Tillegg 3 ble det i etterkant av endringene i Regjeringens sammensetning 20. oktober 2009 gjennomført endringer i departementsstrukturen. Dette innebar blant annet at det ble opprettet et nytt Arbeidsdepartement med ansvar for arbeids- og velferdspolitikken, herunder pensjonspolitikken, og arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken.

Arbeidsdepartementet har ansvaret for følgende virksomheter:

  • Arbeids- og velferdsetaten

  • Arbeidsretten

  • Arbeidstilsynet

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Petroleumstilsynet

  • Riksmeklingsmannen

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statens pensjonskasse

  • Trygderetten

Proposisjoner og meldinger fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet i sesjonen 2009-2010:

  • Prop. 156 L (2009–2010) Endringar i folketrygdlova mv. (enkelte presiseringar i samband med pensjonsreforma)

  • Prop. 137 LS (2009–2010) Trygdeoppgjeret 2010 og endringar i lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (auke av stønadssatsane)

  • Prop. 135 L (2009–2010) Endringer i folketrygdloven (medlemskap i folketrygden under fengselsopphold mv.)

  • Prop. 118 L (2009-2010) Endringer i bidragsinnkrevingsloven og barneloven (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007)

  • Prop. 107 L (2009-2010) A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse B) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor)

  • Prop. 104 L (2009-2010) Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.)

  • Prop. 96 S (2009–2010) Pensjonar frå statskassa

  • Prop. 82 L (2009-2010) Endringer i folketrygdloven mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon til mottakere av dagens uførepensjon)

  • Prop. 74 L (2009-2010) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service vedrørende opprettelse av tariffavtale i virksomheter innenfor helse og omsorg, attføring og bedriftshelsetjeneste

  • Prop. 64 L (2009–2010) Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (bedre muligheter for å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver)

  • Prop. 54 L (2009–2010) Endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om inntektsprøving for 69-åringer mv.)

  • Prop. 42 S (2009–2010) Endringar i statsbudsjettet for 2009 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Prop. 34 L (2009-2010) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere (tidsbegrenset unntak fra avkortingsregler)

  • Prop. 30 L (2009-2010) Endringer i utlendingsloven

  • Prop. 17 L (2009-2010) Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

  • Prop. 15 L (2009-2010) Endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen)

  • Prop. 13 L (2009-2010) Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

  • Prop. 11 L (2009-2010) Endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)

  • Prop. 3 L (2009-2010) Lov om lønnsnemndbehandling

De faste budsjettproposisjonene kommer i tillegg til dette.

Kjønnsfordelingen i departementet

Per 1. august 2010 er det 205 ansatte i Arbeidsdepartementet. Kvinneandelen er på 60 pst.

3 av 10 personer i departementets administrative toppledergruppe er kvinner. Blant avdelingsdirektørene er andelen kvinner 50 pst. I saksbehandlergruppen er kvinneandelen 61,5 pst. blant seniorrådgivere, 66 pst. blant rådgivere og 73,3 pst. blant førstekonsulenter.

Rapport 2009

Regnskapet for 2009 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på om lag 236 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 178 mill. kroner nyttet til å dekke lønnsutgifter og 58 mill. kroner til å dekke øvrige driftsutgifter.

Budsjettforslag for 2011

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er rettet mot alle resultatområdene under departementet.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. Om lag 109 mill. kroner gjelder lønn til ansatte i departementet og om lag 40 mill. kroner går til å dekke utgifter til husleie, utskifting av materiell, inventar og utstyr og løpende drift. De største driftsutgiftene er knyttet til husleie, tjenesteavtaler med Departementenes servicesenter, konsulenttjenester og reiseutgifter. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke departementets kapasitet og kompetanse til å styre og følge opp planlegging og gjennomføring av prosjektet om IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Midlene som tidligere ble bevilget under kap. 600 post 45 foreslås flyttet til kap. 600, post 01.

I 2011 foreslås det en bevilgning på 164,69 mill. kroner på posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Midlene som tidligere ble bevilget under kap. 600 post 45 foreslås flyttet til kap. 600, post 01.

Kap. 3600 Arbeidsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

02

Oppdragsinntekter m.v.

570

16

Refusjon fødselspenger

3 212

18

Refusjon sykepenger

1 360

Sum kap. 3600

5 142

Bevilgningen under kap. 600 Arbeidsdepartementet, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3600, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

21

Spesielle driftsutgifter

69 745

54 409

61 950

22

Tiltak mot ufrivillig deltid

25 000

50

Norges forskningsråd

109 479

108 575

111 940

70

Tilskudd

29 893

22 721

23 420

72

Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

10 649

11 000

11 340

73

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte , kan overføres

4 691

Sum kap. 601

224 457

196 705

233 650

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 21: 3 693 000 kroner

Allmenn omtale

For å kunne utføre departementets oppgaver på en god måte er det behov for forskningsbasert kunnskap på de områder departementet har ansvar for. Forskningsvirksomheten som finansieres av Arbeidsdepartementet har følgende hovedmål:

  1. Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Arbeidsdepartementets sektorområder.

  2. Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder også kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.

  3. Det skal være kompetente forskningsmiljøer på alle områder som departementet har ansvaret for.

Et av målene i regjeringens Forskningsmelding (St.meld. nr. 30, 2008-2009) Klima for forskning er at norsk forskning skal bidra til forskningsbasert velferdspolitikk, og til forskningsbasert profesjonsutøvelse i velferdssektorens yrker. Dette er et av fem strategiske mål.

Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes bl.a. gjennom støtte til langsiktig forskning i regi av Norges forskningsråd (NFR), gjennom oppdragsforskning bestilt av departementet, og gjennom forskning og kunnskapsinnhenting i regi av underliggende virksomheter.

I samarbeid med Norges forskningsråd startet Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 en evaluering av NAV-reformen. For nærmere omtale vises det til kap. 604.

Arbeids- og velferdsetatens midler til forsøks- og utviklingsvirksomhet omtales under kap. 634.

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Det overordnede målet et å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. For nærmere omtale vises det til kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Forskning i regi av Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd skal styrke den brede sektorforskningen, samt bidra til langsiktig bygging av forskningsmiljøer med kompetanse på Arbeidsdepartementets ansvarsområder. Bevilgningen til Norges forskningsråd skal i hovedsak ivareta det brede sektoransvaret med særlig vekt på langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging. Arbeidsdepartementet finansierer i tillegg enkelte forskningsbaserte evalueringer som gjennomføres i regi av Norges forskningsråd.

Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Som grunnlag for utvikling av politikken på departementets fagområder hentes det inn kunnskap gjennom enkeltoppdrag og rammeavtaler, jf. omtale under post 21 nedenfor. Denne posten finansierer også statistikkproduksjon, evalueringer og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder.

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har også ansvar for bestilling og oppfølging av FoU-oppdrag.

Budsjettforslag for 2011

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet finansieres over kap. 601, post 21. Formålet med anskaffelsene er å gi departementet et bedre kunnskapsgrunnlag. Evalueringer av virkemidler og tiltak innen departementets ansvarsområder er en nødvendig del av dette kunnskapsgrunnlaget. Posten brukes til forskning om levekår og fattigdom, spesielle svakstilte grupper, inntektssikring, arbeidsmiljø- og sikkerhet, arbeidsmarked og arbeidsliv, pensjonsforskning og til formidling av forskning. Utvikling av statistikk og innhenting av beskrivende statistikk, deltakelse i OECD-prosjekter, samt deltakelse i andre internasjonale prosjekter finansieres over denne posten.

Fleksibiliteten og handlingsrommet posten gir er nyttig for å ivareta aktuelle kunnskapsbehov, samtidig vil departementet initiere flere langsiktige forsknings- og utviklingstiltak for å sikre høy kvalitet. Dette skal bidra til at det finnes gode grunnlagsdata og dokumentasjon som basis for politiske beslutninger.

Posten skal dekke hele bredden av Arbeidsdepartementets fagområde, men det er over tid avdekket enkelte særlige kunnskapsbehov innenfor aktuelle politikkområder. Områdene velferdsstatens tåleevne, velferdsstatens økonomi, institusjoner, tjenesteyting, målrettet kunnskap om arbeidsmarkedet og særskilte arbeidsmiljøutfordringer i utsatte sektorer og bransjer, samt pensjonsforskning, kan tjene som eksempler på dette.

En rekke prosjekter med relevans for arbeidsmiljø- og arbeidssikkerhet har blitt igangsatt i 2010. Petroleumstilsynet har mottatt midler for et prosjekt om rammebetingelser for styring av storulykkes- og arbeidsmiljørisiko, og et prosjekt om HMS – utfordringer knyttet til mulig framtidig utbygging av fornybar energi til havs. Forskningsstiftelsen Fafo har evaluert tiltak mot sosial dumping og igangsatt en oppfølgingsstudie av arbeids- og levevilkår blant polakker i Oslo. Fafo har også ferdigstilt en rapport om evaluering av varslingsreglene som delvis ble finansiert fra denne posten. Statistisk sentralbyrå har mottatt støtte for å utvide Levekårsundersøkelsen til å inkludere arbeidsmiljø som et tema.

Det er inngått en avtale om forskning på arbeidsinnvandring med Fafo i samarbeid med Frischsenteret. Dette er en oppfølging av arbeidsinnvandringsmeldinga. Målet med forskningsavtalen er å utvikle kunnskap om hvilke faktorer som påvirker tilgangen av arbeidsmigranter til Norge, hvordan deres lønns- og arbeidsvilkår er, hvordan arbeidsmarkedets virkemåte, økonomien og samfunnet i Norge påvirkes av arbeidsmigrasjon, samt formidling av kunnskap om dette til offentligheten. Avtalen løper over fire år fra 2010, og er i størrelsesorden 2,5 mill. kroner årlig, dvs. totalt 10 mill. kroner.

Satsingen er en del av en strategi for å få en bedre forståelse for de mekanismene som ligger til grunn for arbeidsinnvandring og konsekvensene av arbeidsinnvandring. I tillegg samarbeider departementet om en helhetlig FoU-innsats på innvandringsfeltet med Justis- og politidepartementet, som har ansvaret for de generelle delene av utlendingsfeltet, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som har hovedansvaret for integreringspolitikken.

En rapport om konsekvenser av frafall i videregående skole viste at frafall i seg selv har store konsekvenser for yrkeskarriere og trygd senere i livet. Rapporten viser også at mange av de som slutter videregående skole uten å fullføre har sammensatte problemer. Disse utgjør en gruppe som har behov for oppfølging og tjenester fra arbeidsmarkedsmyndighetene.

I 2010 deltar Norge i en større felttest av kartlegging av voksnes kompetanse og ferdigheter i regi av OECDs Programme for International Assessment of Adult Competencies (PIAAC). Undersøkelsen skal fremskaffe data som grunnlag for bedre å kunne målrette framtidige satsinger knyttet til utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken for voksne.

Undersøkelsen gjennomføres med en større felttest i 2010 som grunnlag for selve undersøkelsen i 2011-2012. 25 land (bl.a. Danmark, Sverige og Finland) deltar i utviklingen av PIAAC. Avgjørelsen om hvorvidt Norge skal delta i hovedundersøkelsen i PIAAC blir tatt mot slutten av 2010 etter at analyse av erfaringer og data fra felttesten er gjennomført, og når det er mer klarhet omkring antall land og hvilke land som ønsker å delta i hovedundersøkelsen.

Felttesten i 2010 blir finansiert med 11 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet, 4 mill. kroner fra Arbeidsdepartementet og 1 mill. kroner fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Dersom Norge deltar i hovedundersøkelsen, vil kostnad for Arbeidsdepartementet bli om lag 4,5 mill. kroner i 2011 og 3,3 mill. kroner i 2012.

Endringene i utleieregelverket i 2000 er evaluert. Departementets målsetting med prosjektet var å fremskaffe mer informasjon om aktørene i bemanningsbransjen, samt bransjens rolle i arbeidsmarket. Econs rapport viser at bransjen sysselsetter om lag én pst. av arbeidsstyrken. Bransjen domineres av noen få og store aktører. Endringen av regelverket i 2000 har medført at utleie skjer innenfor et bredere sett av yrker. Det har imidlertid ikke medført at bransjens andel av sysselsettingen har økt vesentlig. Bransjen har de senere årene bidratt til rekruttering av arbeidskraft fra utlandet.

Det er behov for å sette et sterkere fokus på IA-arbeidet. Det skal blant annet avholdes en årlig nasjonal IA-konferanse, samt gjennomføres informasjonstiltak. Bevilgningen er foreslått styrket med 11 mill. kroner til informasjonstiltak knyttet til oppfølging av tiltak i IA-avtalen.

I alt foreslås bevilget 61,95 mill. kroner for 2011.

Post 22 Tiltak mot ufrivillig deltid

Regjeringen vil trappe opp innsatsen for å redusere antallet arbeidstakere i ufrivillig deltid, herunder at så mange som mulig av dem som ønsker heltid skal få det. Foreliggende kunnskap tyder altså på at ufrivillig deltid er et særlig fremtredende problem i visse bransjer og i forhold til visse yrkesgrupper. Samtidig finnes det flere eksempler på at arbeidsgivere i samarbeid med arbeidstakerne har funnet fram til arbeidstidsordninger og bemanningsløsninger som reduserer uønsket og unødvendig deltid.

Den nye satsingen vil omfatte bidrag til finansiering av ulike tiltak langs to hovedspor. For det første gjennom å gi støtte til prosjekter som tar for seg organisering av arbeidet i enkeltvirksomheter og forhold på den enkelte arbeidsplass gjennom for eksempel nye lokale pilotprosjekter og forsøksprosjekter, spredning av kunnskap og gode eksempler og utvikling av lokal kompetanse. For det andre vil regjeringen bidra til forsøk og piloter rettet mot etter- og videreutdanning av enkeltarbeidstakere for å styrke deres mulighet til å komme seg over fra deltid til heltid. Det tas sikte på at satsingen skal strekke seg over tre år. Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner for 2011.

Post 50 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd (NFR) er regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken. Norges forskningsråd mottar tilskudd fra i alt 16 departementer. Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. Systemet ble tatt i bruk fra og med budsjettåret 2010. Målstrukturen består av et overordnet mål som er operasjonalisert i tre mål med tilhørende delmål. Basert på disse målene er det utviklet et sett med styringsparametre som vil være grunnlaget for Forskningsrådets rapportering til departementene. Departementene vil i samarbeid med Forskningsrådet utvikle det nye MRS-systemet videre.

Målene for departementenes tildelinger er som følger:

Overordnet mål

Forskingsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

  • Mål 1 : Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet

  • Mål 2 : God ressursutnytting og formålstjenlig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet

  • Mål 3 : Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet

For nærmere omtale av systemet og målene, se kap. 5, Forsking og utvikling i Prop. 1 S (2010-2011) Kunnskapsdepartementet.

Arbeidsdepartementet legger denne målstrukturen til grunn for samarbeidet med Norges forskningsråd. For Arbeidsdepartementet innebærer dette at støtte til forskning i regi av Norges forskningsråd i hovedsak skal bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder.

Forslag til bevilgning over kap 601, post 50 er 111, 94 mill. kroner. Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-10 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Departementet eller virksomheter i sektoren har representanter i de aktuelle programstyrene. Norges forskningsråd avgir årsrapport om denne virksomheten.

I tillegg til bevilgningene over kap 601 kommer bevilgninger fra kap 604 vedr. evaluering av NAV-reformen.

Bevilgningen fra Arbeidsdepartementet går til følgende programmer og satsinger:

Forskningsprogrammer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Velferd i bred forstand er definert som et av hovedinnsatsområdene for norsk forskning i regjeringens Forskningsmelding (St.meld. nr 30, 2008-2009), Klima for forskning . I forskningsmeldingen sies det at: «Utvikling av velferdssamfunnet og velferdsordningene er avhengig av sektorovergripende, bred og tverrfaglig kunnskap og kompetanse.»

Videre heter det at VAM er «et svar på de store behovene for forskningssamarbeid og faglig samordning innenfor velferdsområdet».

VAM er den største og viktigste forskningssatsingen på velferdsområdet, og skal bidra til økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Forskningen som er innrettet mot å etablere ny og bedre kunnskap om velferdssamfunnet, om arbeidslivet og om internasjonal migrasjon og etniske relasjoner er viktig for Arbeidsdepartementet. Samordning mellom de ulike områdene har vært sentralt. Programmet skal etablere gode rammer for kunnskapsutvikling på tvers av tidligere faglige avgrensninger.

En grunnleggende utfordring i årene framover er vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet i møtet med en økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomien, politikk og arbeids- og næringsliv, kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer. Utfordringen må møtes med handlingsrettet kunnskap av høy kvalitet om velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft, med inkludering og eksklusjon som sentrale perspektiver. Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) skal bidra med forskning som ser de ulike områdene i sammenheng, og som gir ny viten og innsikt. VAM skal gi ny kunnskap av høy vitenskaplig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser.

Program for forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting

På tross av at det er lite som tyder på at befolkningens helsetilstand har blitt dårligere, har vi en stor og økende andel av personer i arbeidsdyktig alder på offentlige ytelser og trygd. Den egenvurderte helsetilstanden har vært uforandret i lang tid, samtidig som medisinske helseindikatorer som levealder og spedbarnsdødelighet er blant de beste i verden. Årsakene til sykefraværet og utstøting fra arbeidslivet må derfor søkes blant flere faktorer enn i diagnoser og sykdom alene. På denne bakgrunn startet regjeringen i 2007 en ny satsing på forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting. Satsingen er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen og støttes av partene i IA-avtalen.

Programmet skal fremme relevant forskning av høy kvalitet med vekt på individuelle, arbeidsplassrelaterte og samfunnsmessige årsaker til sykefravær, utstøting og uførepensjonering, og vil prioritere forskning innenfor følgende hovedområder og samspillet mellom dem:

  • Helse, sosioøkonomisk status og spesielt utsatte grupper

  • De helserelaterte trygdeordningene

  • Arbeidsplass, arbeidsmiljø og arbeidshelse

Aldring og arbeid og eldres forhold i arbeidslivet er også et prioritert forskningsområde.

I tidligere perioder har Norges forskningsråd og forskningsrådets forgjengere hatt en eller flere programaktiviteter på områdene arbeid og helse og mer anvendt og tiltaksorientert arbeidsmiljøforskning med basis i arbeidslivet og på arbeidsplassene. Det siste programmet med denne profilen i Forskningsrådets regi var Arbeid og helse i perioden 2001-2005. Etter 2005 har det ikke pågått noen slike særskilte satsinger med unntak av HMS-satsingen i petroleumssektoren knyttet til PETROMAKS. Intensjonen fra departementet har vært i størst mulig grad å ivareta og integrere arbeidshelse og arbeidsmiljøforskningen innenfor de bredere programsatsingene som har pågått med finansiering fra Arbeidsdepartementet, jf VAM og Sykefraværsprogrammet. Erfaringene så langt tilsier imidlertid at departementet mener det er behov for å vurdere nærmere hvordan dette forskningsfeltet bør organiseres og ivaretas innenfor Forskningsrådet.

Evaluering av pensjonsreformen

Arbeidet med pensjonsreformen har pågått siden 2001 da regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjonskommisjonen. Bakgrunnen for reformen er at økt levealder i befolkningen fører til at det i framtiden vil bli relativt færre yrkesaktive til å betale for pensjonene. I tillegg er det ønskelig å legge til rette for gradvis reduksjon i arbeidsinnsatsen for de som ønsker dette. I Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon) står det at «Regjeringen vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å kunne vurdere om den virker etter hensikten».

Stortinget vedtok våren 2009 lov om ny alderspensjon i folketrygden. Loven bygger på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide, og viktige elementer i loven er fleksibel alderspensjon, levealdersjustering av alderspensjonen, ny regulering av alderspensjon under utbetaling som innføres for alle alderspensjonister fra 2011, ny opptjeningsmodell for alderspensjon mv.

Sentrale mål for pensjonsreformen er:

  • et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  • å legge til rette for en fleksibel individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon

  • å motivere til arbeid

  • god fordelings- og likestillingsprofil

  • enkle hovedprinsipper og god informasjon

Arbeidsdepartementet vil igangsette en forskningsbasert følgeevaluering av pensjonsreformen med oppstart i 2011. Departementet legger opp til at evalueringen av pensjonsreformen får en samlet ramme på om lag 56 mill. kroner for perioden 2011-2018.

I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten, skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse om temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Departementet legger opp til at evalueringen organiseres under NFR slik at faglig kvalitet og uavhengighet i gjennomføringen sikres på best mulig måte. Departementet har forventninger om at en organisering gjennom NFR skal bidra positivt til koordinering i forhold til andre og nærliggende forskningsprogrammer, slik som evaluering av NAV-reformen, programmet om sykefravær og utstøting, og VAM-programmet.

En viktig del av evalueringen vil være å bidra til en fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom jevnlige brukerseminarer underveis i evalueringen.

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten under PETROMAKS-programmet

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (2007-2011) er tilknyttet programmet PETROMAKS. St.meld. nr. 12 (2005-2006) om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren og Innst.S.nr. 197 fra Arbeids- og sosialkomiteen peker på behovet for forskning og videreutvikling av kunnskap og nye løsninger som styrker HMS-arbeidet på norsk sokkel og i petroleumsvirksomheten for øvrig.

Målet med satsingen er å utvikle ny kunnskap samt fremme nye løsninger knyttet til komplekse sammenhenger mellom HMS- risiko og menneske, organisasjon og teknologi (MTO) i petroleumsvirksomheten. Satsingen har tre overordende fokusområder:

  • Helhetlig styring av helse, miljø og sikkerhet

  • Storulykkesrisiko

  • Arbeidsmiljø og helse

Sentrale teknologi- og organisasjonsprosjekter innenfor PETROMAKS-programmets øvrige portefølje skal koples sterkt til HMS-perspektivet. Det er også et mål å bidra til at næringen adresserer disse sammenhengene i de brukerstyrte prosjektene innen programmet. HMS-satsingen prioriterer kunnskap rettet mot systemnivå og sammensatte problemstillinger på tvers av de tradisjonelle fagtemaene.

En rekke fagmiljøer og ulike temaer er representert i prosjektporteføljen. Noen prosjekter ser på organisatoriske sider av arbeidslivet offshore, mens andre tar for seg medisinske og kjemiske forhold knyttet til petroleumsvirksomheten. Blant prioriterte enkelttema finnes problemstillinger knyttet til kjemisk helserisiko, arbeidsrelatert sykdom, arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten, samt HMS-utfordringer i tilknytning til nye driftssystemer (integrerte operasjoner, e-drift). Det er et mål at forskningen i regi av HMS-satsingen i størst mulig grad skal ha overføringsverdi samt bidra til kunnskapsutvikling om sammenhenger mellom arbeid og helse og HMS også i andre næringer.

Forskning på karbonfangst, -transport, -lagring og fornybar energi

HMS-utfordringene skal også være en integrert del av forskningsprogrammer der hvor det er relevant, f.eks. i forhold til karbonfangst, -transport og -lagring og fornybar energi, jf. Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon.

IT Funk

IT Funk er en tverrgående satsning knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne og deres behov for ny teknologi. Målet med satsningen har vært å bidra til økt tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi for personer med nedsatt funksjonsevne ved at IKT-baserte produkter og tjenester som introduseres i det allmenne markedet skal kunne brukes av alle. Gjennom flere år har satsningen utviklet en unik arbeidsmodell, med et tett samarbeid mellom næringsliv, FoU-miljøer, brukerorganisasjoner og offentlige instanser.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker bl.a. tilskudd til institusjoner og organisasjoner på hele departementets politikkområde. I tillegg dekker bevilgningen departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler.

Norge deltar i EU-programmet for sysselsetting og sosial solidaritet, PROGRESS, jf. St.prp. nr. 51 (2006-2007). Norges deltakelse i programmet dekkes med 65 pst. over Arbeidsdepartementets budsjett og 35 pst. over Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets budsjett. En beslutning fra Rådet og Europaparlamentet av 25. mars 2010 reduserte den samlede ramme for PROGRESS med 74,5 mill. euro for perioden 2011-2013. For Norge medfører dette en reduksjon i det samlede bidraget for denne perioden med nærmere 1,08 mill. euro, eller om lag 8,6 mill. kroner. Norges nettobidrag til programmet for 2011 vil etter dette bli om lag 14. mill. kroner. Utgiftene til PROGRESS dekkes over kap. 601, post 70.

Om lag halvparten av bevilgningen foreslås satt av til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Posten brukes også til å støtte ulike publikasjoner innen departementets ansvarsområde, bl.a. 1 mill. kroner til bladet Velferd. Andre større mottakere av tilskuddsmidler over denne posten i 2011 er:

  • Senter for seniorpolitikk, jf. kap. 601, post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

  • Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

  • Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao (tilskudd til drift av Bilbao-kontoret)

Samlet foreslås det bevilget 23,42 mill. kroner for 2011.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider med å stimulere til og utvikle en god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. De skal synliggjøre seniorenes ressurser og utviklingsmuligheter, inspirere til et inkluderende arbeidsmiljø, bevisstgjøre arbeidsgivere og ledere på seniorutfordringer og arbeide for at arbeidstakere skal velge å stå lenger i arbeidslivet. SSP koordinerer og bidrar til samarbeid om seniorspørsmål med offentlige myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige- og opplæringsorganisasjoner. I tillegg initierer og støtter SSP forskning innen fagområdet og gir råd og veiledning til partene i arbeidslivet, enkeltvirksomheter og enkeltpersoner.

Tilskuddet går til drift av senteret, utadrettet virksomhet og til forskning for å styrke kunnskapsutvikling om seniorer og arbeid. Det legges opp til videre arbeid med en lang rekke tiltak og prosjekter innen områdene:

  • Samfunnskommunikasjon, herunder bl.a. hjemmeside, tidsskrift og Norsk Seniorpolitisk barometer

  • Kompetanseutvikling om seniorpolitikk i arbeidslivet

  • Forsknings- og utviklingsarbeid

  • Andre innsatsområder som ny samarbeidsavtale med Arbeids- og velferdsetaten, likestillings- og diskrimineringsspørsmål, IKT etc.

Det foreslås bevilget 11,34 mill. kroner for 2011.

Post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Formålet med ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, også kalt Raskere tilbake, er å bidra til at personer som mottar sykepenger blir raskere tilbakeført til arbeidslivet, og dermed redusere sykefraværet. Ordningen skal stimulere spesialisthelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykmeldte arbeidstakere, og legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby arbeidsavklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering, samt behandlingstilbud for personer med lettere psykiske lidelser og/eller sammensatte lidelser.

Den opprinnelige bevilgningen under denne posten, jf. St.prp. nr. 1 – Tillegg nr. 4 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007), er overført til ulike bevilgninger, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006-2007), St.prp. nr. 59 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 270 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008-2009).

Det vises for øvrig til omtale under kap. 605, post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte.