Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

1 546 067

788 010

161 700

-79,5

605

Arbeids- og velferdsetaten

9 900 574

9 736 817

10 050 200

3,2

606

Trygderetten

58 636

60 857

62 690

3,0

Sum kategori 09.10

11 505 277

10 585 684

10 274 590

-2,9

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

01-24

Statens egne driftsutgifter

9 989 191

9 414 012

9 689 080

2,9

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

1 234 816

950 792

357 780

-62,4

70-89

Andre overføringer

281 270

220 880

227 730

3,1

Sum kategori 09.10

11 505 277

10 585 684

10 274 590

-2,9

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres, kan nyttes under post 45

531 935

62 950

34 620

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres, kan nyttes under post 21

1 014 132

725 060

127 080

Sum kap. 604

1 546 067

788 010

161 700

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 21: 401 995 000 kroner

  • Post 45: 265 978 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til evaluering av NAV-reformen, IKT-investeringer til pensjonsreformen og planleggingsarbeidet knyttet til IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.

Den organisatoriske delen av NAV-reformen har vært finansiert over kap. 604 for årene 2006-2009. Det vil gjenstå å etablere ett NAV-kontor i Kristiansand i 2011. Dette vil bli finansiert ved overført bevilgning. For 2011 er det for NAV-reformen derfor kun foreslått bevilgning til evaluering av NAV-reformen.

Som følge av Stortingets behandling og vedtak i forbindelse med St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen – trygghet for pensjonene og St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005) og Innst. S. nr 168 (2006-2007), var det behov for å etablere nye IKT-løsninger for håndtering av pensjonsområdet i Arbeids- og velferdsetaten. Siste leveranse i IKT pensjonsprogrammet er planlagt avsluttet i løpet av 1. halvår 2011.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har startet et forprosjekt om IKT-modernisering i etaten etter oppdrag fra departementet. Planverket for IKT-moderniseringen i etaten skal kvalitetssikres i tråd med Finansdepartementets kvalitetssikringsregime.

Budsjettforslag for 2011

For 2011 foreslås det bevilget totalt 161,7 mill. kroner under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. Forslaget til bevilgning fordeler seg med 7,1 mill. kroner til evaluering av NAV-reformen, 146,6 mill. kroner for gjennomføring av IKT-prosjektet i 2011 knyttet til pensjonsreformen og 8 mill. kroner knyttet til planleggingsarbeidet for IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

Under kap. 604 post 21 er forslag til bevilgning på 34,62 mill. kroner som skal dekke 7,1 mill. kroner til evaluering av NAV-reformen og 19,52 mill. kroner til IKT-prosjektet knyttet til pensjonsreformen og 8 mill. kroner til planleggingsarbeidet for IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

Forslag til bevilgning på 127,08 mill. kroner skal dekke IKT-prosjektet knyttet til pensjonsreformen.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter

9 377 697

9 265 901

9 565 210

21

Spesielle driftsutgifter

20 923

24 304

26 560

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

220 684

225 732

230 700

70

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte , kan overføres

281 270

220 880

227 730

Sum kap. 605

9 900 574

9 736 817

10 050 200

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 01. 91 549 000 kroner

  • Post 21: 1 219 000 kroner

  • Post 45: 30 753 000 kroner

  • Post 70: 81 080 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken på statlig side. Arbeids- og velferdsetaten ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet ivaretar også oppgaver som direktorat for kommunale sosiale tjenester og levekårsområdet.

Rapport

Arbeids- og velferdsetaten har siden den ble opprettet i 2006 vært gjennom en omfattende og krevende reformperiode med bl.a. NAV-reformen, pensjonsreformen og utskillelse av helserefusjoner til helseforvaltningen. Den organisatoriske delen av NAV-reformen er nå i det vesentlige på plass. Samtidig med de organisatoriske endringene, er det gjennomført en rekke endringer i arbeids- og velferdsforvaltningens virkemidler.

Gjennom 2008 og inn i 2009 viste det seg at gjennomføringen av NAV-reformen samtidig med en kraftig vekst i arbeidsledigheten, hadde ført til sviktende måloppnåelse primært knyttet til ytelsesforvaltningen, manglende tilgjengelighet og mangelfull oppfølging av personer som mottar helserelaterte ytelser.

Fra høsten 2008 har etaten gradvis tatt i bruk ny metodikk for oppfølging av brukere, med felles metodikk og IKT-støtte for behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a som trådte i kraft 1. februar 2010 gir brukerne rettskrav til disse tjenestene. Den aktive oppfølgingen av brukerne starter med en behovsvurdering som skal sikre tidlig, rask og god avklaring av brukernes behov for bistand for å komme i arbeid. Arbeidsevnevurderingen er sentral i den videre oppfølgingen av brukere med mer omfattende behov, både gjennom å gi et bedre grunnlag for en målrettet og treffsikker innsats, og ikke minst for å vurdere om inngangsvilkårene til arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogrammet og uførepensjon er oppfylt. I perioden mai 2009 til januar 2010 ble det i gjennomsnitt fullført arbeidsevnevurdering for 5 100 personer per måned. Fra februar 2010 til august 2010 var det i gjennomsnitt 11 500 personer som hver måned fikk fullført sin arbeidsevnevurdering.

Arbeids- og velferdsetaten mottok i 1. tertial 2010 oppfølgingsplaner for arbeidsgivere for om lag 66 pst. av de som passerte 12 uker sykefravær. Antall mottatte planer har økt noe i forhold til 1. tertial 2009. Arbeids- og velferdsetaten mottok i 1. tertial 2010 informasjon om at arbeidsgiver hadde gjennomført dialogmøte for om lag 8 pst. av de ansatte som passerte 12 uker med sykefravær. Andel registrerte dialogmøter i regi av arbeidsgiver er lavere enn i 2009. Den faktiske oppfølging i regi av arbeidsgiver antas, som i 2009, å være større enn det registreringen i Arbeids- og velferdsetaten viser. Arbeids- og velferdsetaten skal avholde et dialogmøte etter seks måneders sykmelding mellom sykmeldt arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. I 1. tertial 2010 ble det avholdt om lag 13 800 dialogmøter, og det ble gitt unntak for 12 900 personer. Dette utgjør til sammen 82 pst. av de sykmeldte som passerer 26 uker med sykmelding. Sykefraværsoppfølgingen i regi av Arbeids- og velferdsetaten har økt med over 30 pst. sammenliknet med tilsvarende periode i 2009. To av tre dialogmøter ble i 1. tertial 2010 gjennomført innen seks måneder.

NAV Arbeidslivssenter har gjennom intensjonsavtalens mandat et viktig oppdrag i å støtte opp under virksomhetenes egen innsats for å forebygge sykefravær og overgang til passive trygdeordninger. Arbeidslivssentrene skal aktivt bistå virksomhetene i dette arbeidet og ta initiativ til gode felles tiltak og aktiviteter overfor de øvrige aktuelle etater og samarbeidspartnere som kan bistå virksomhetene i dette arbeidet. NAV Arbeidslivssenter har i perioden juli 2009 til juli 2010 levert om lag 53 300 Basistjenester til IA-virksomheter. Dette er en liten økning i forhold til samme periode i fjor. Denne økningen skyldes bl.a. bedre registreringspraksis, men det skyldes også en netto økning i aktivitetsnivået ved NAV Arbeidslivssenter. Det som leveres er en kombinasjon av systemrettede tjenester og mer individrettede tjenester.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i perioden etter fremleggelsen av St.prp. nr. 51 (2008-2009), arbeidet målrettet og langsiktig med å bedre kvaliteten i ytelsesforvaltningen, jf. omtale under delmål 8. Selv om nedgangen i antall saker til behandling har vært betydelig, er det fortsatt en utfordring å få ned saksbehandlingstidene. Måloppnåelsen innenfor utbetaling av dagpenger har vært god siden april 2009. NAV Pensjon er à jour med utbetaling av alderspensjon og avtalefestet pensjon. Arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010, jf. også omtale under delmål 9. Saksbehandlingstiden er økt noe gjennom sommermånedene. Utviklingen i saksbehandlingstid følges nøye.

Ved revisjonen av regnskapet for 2008 ble det videre avdekket at Arbeids- og velferdsetaten har betydelige utfordringer med å sikre rett ytelse til den enkelte mottaker. I perioden frem til 2009 var det behov for å prioritere produksjonsoppgaver. Dette har medført at det ikke samtidig har vært mulig å styrke arbeidet med kvalitetssikring og kontroll internt i etaten i et tempo og i en utstrekning som opprinnelig forutsatt. Mot slutten av 2009 ble det imidlertid iverksatt tiltak som har gitt forbedringer. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en kontrollstrategi for perioden 2009-2015 og en handlingsplan for internkontroll for 2010-2011 som bygger opp under en gradvis implementering av kontrollstrategien. I 2009 og 2010 er det prioritert å etablere godt definerte kontroller i saksbehandlingen, såkalte nøkkelkontroller, knyttet til ulike stønadstyper. De nøkkelkontrollene som er innført så langt, er sentrale kontroller for å forbedre kvaliteten på de enkelte ytelsene. I 2010 vil det, ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet, være etablert nøkkelkontroller på stønadsområder som samlet representerer om lag 90 pst. av folketrygdens utgifter. På sikt vil samtlige stønadsområder være dekket av nye nøkkelkontroller. Innføringen av nøkkelkontroller vil bidra til å styrke internkontrollen i ytelsesforvaltningen.

Arbeids- og velferdsetaten rapporterer at brukernes gjennomsnittelige ventetid på telefon pr. juli 2010 er om lag 40 sekunder. For å bedre tilgjengeligheten pr. telefon vil det ved utgangen av 2010 være etablert telefonimottak eller kundesentre for 17 fylker.

Sykefraværsprosenten i Arbeids- og velferdsetaten var i 2. kvartal 2010 på 7,7 pst. mot knappe 8 pst. i 2. kvartal året før.

Strategier og utfordringer for 2011

God måloppnåelse og effektiv drift i Arbeids- og velferdsetatens virksomhet, er et avgjørende bidrag i arbeidet for å skape et velfungerende arbeidsmarked, et inkluderende arbeidsliv og et inkluderende samfunn. For å bidra til effektiv og god oppgavegjennomføring, har Arbeids- og velferdsetaten fått styrket sin driftsbevilgning betydelig i perioden 2008-2010. Styrkingen av etatens driftsbevilgning, i tillegg til de mange tiltak som er iverksatt, har bidratt til en bedring i etatens resultater samlet sett. For å bidra til god måloppnåelse i etatens oppgavegjennomføring fremover, foreslås at styrkingen av etatens driftsbevilgning i hovedsak videreføres også i 2011. Nedenfor er det angitt hva som vil være særlig prioriterte oppgaver for Arbeids- og velferdsetaten i 2011.

En viktig oppgave for etaten i samarbeid med kommunene, vil være å bidra til en god videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er en forutsetning for å realisere målene med NAV- reformen at de ansatte i etaten og forvaltningen, gis nødvendig opplæring og kompetanse for oppgaveløsningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal utvikle en helhetlig strategi for kompetanse- og medarbeiderutvikling som ivaretar både rekruttering, faglig utvikling, fastholdelse av kompetente medarbeidere og god lederopplæring i arbeids- og velferdsforvaltningen. Strategien skal bidra til å utvikle et godt samarbeid med universitet og høyskolesektoren og være et viktig bidrag i arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene, jf. omtale under delmål 9.

I 2011 skal Arbeids- og velferdsetaten fortsatt legge særlig vekt på å sikre god kvalitet i ytelsesbehandlingen. Forsinket behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser er kritisk for brukerne. Arbeidet med å redusere saksbehandlingstidene skal fortsette. Arbeids- og velferdsetaten skal samtidig videreføre det systematiske arbeidet med å bedre kvaliteten i ytelsesbehandlingen, slik at det kan dokumenteres at den enkelte både har fått rett ytelse og riktig beløp.

Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å forebygge og avdekke trygdemisbruk vil bli styrket i 2011 med 5 mill. kroner. Dette er viktig bl.a. for å sikre velferdsordningenes legitimitet i befolkningen.

Ved etablering av forvaltningsenheter ble det lagt til grunn at disse ville gi en effektivisering. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal fortsette det systematiske arbeidet med å effektivisere saksbehandlingen og realisere gevinster i ytelsesforvaltningen, spesielt innenfor ytelser med stort volum. Et målrettet effektiviseringsarbeid vil gradvis gi grunnlag for å styrke oppfølgingen av brukere i NAV-kontoret.

En stor andel av de ledige kommer tilbake i jobb etter en kort periode. Arbeids- og velferdsetaten skal derfor legge stor vekt på tett oppfølging, aktiv jobbsøking og formidling til arbeid. Samtidig må det gis særskilt bistand til grupper som blir gående langvarig arbeidsledige. Det er en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten å motvirke langvarig ledighet og bidra til høy overgang til arbeid for personer som er utenfor eller står i fare for å falle utenfor arbeidslivet. Etaten skal på bakgrunn av en behovs- eller arbeidsevnevurdering iverksette målrettede og tilpassede tiltak og tjenester. Etaten skal vektlegge god planlegging og styring av forvaltningens bruk av tiltak.

Det vil bli lagt vekt på å sikre god kvalitet i arbeidsevnevurderingene slik at den enkelte får god og hensiktmessig oppfølging med sikte på overgang til arbeid. Etatens oppfølgingsressurser skal settes inn mot brukere med størst behov for bistand. Ungdom og langtidsledige skal bl.a. gjennom de ulike garantiordningene i etaten, gis tilbud om nødvendig oppfølging og bistand.

Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bidra i innsatsen mot fattigdom, bl.a. ved å stimulere til arbeid og deltakelse. Etaten skal sammen med kommunene i det lokale NAV-kontoret, bidra til at alle i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet, får et tilbud om kvalifiseringsprogram i samsvar med lovens krav og med tilfredsstillende kvalitet.

I 2011 vil det bli lagt vekt på at etaten skal forbedre sin oppfølging innen sykefraværsarbeidet, herunder gjennomføre tiltak knyttet til oppfølgingen av ny IA-avtale og protokoll av 24. februar 2010. Dette omfatter både tidlig vurdering og iverksettelse av arbeidsrettede tiltak, gjennomføring av dialogmøter og veiledning og oppfølging av aktørene i sykefraværsarbeidet (virksomhetene, sykmeldere, partene i arbeidslivet). Etaten skal iverksette systematisk tilbakemeldinger til alle sykmeldere om egen praksis.

NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt være regjeringens virkemiddel overfor virksomheter med IA-avtale. Arbeidslivssentrene skal bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake i arbeid gjennom systemrettet veiledning og bistand mot IA-virksomheter. Det skal utvikles en nasjonal koordineringsenhet for arbeidslivssentrene, som skal arbeide med utvikling av oppgaveporteføljen i arbeidslivssentrene, utveksle informasjon og spre effektiv praksis. Arbeidslivssentrene skal prioritere aktiviteten mot store virksomheter med høyt sykefravær. Alle IA-virksomhetene skal ha en fast kontaktperson i arbeidslivssentrene, som skal bistå virksomheten i å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av mer inkluderende arbeidsplasser.

I 2011 vil det legges ytterligere vekt på at brukerne har tilgang til gode selvbetjeningsløsninger og tilgjenglige og serviceinnstilte veiledere for å dekke brukernes informasjonsbehov. På sikt skal dette bidra til at brukerne blir mer fornøyd med etatens tilgjengelighet og service. En sentral oppgave for etaten i 2011 vil være å gi god informasjon om pensjonssystemet og pensjonsreformen. Arbeids- og velferdsetaten skal sikre at nytt regelverk, informasjon og veiledning implementeres på en god måte.

Budsjettforslag for 2011

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten. Det foreslås bevilget i alt 9,565 mrd. kroner under post 01 Driftsutgifter.

For 2011 vil det fortsatt være et betydelig ressursbehov bl.a. som følge av oppfølging av brukerne samt bedring av produktivitet og kvalitet i ytelsesforvaltningen. Etatens ressursramme vil derfor i all hovedsak opprettholdes i 2011 for å bidra til å sikre god måloppnåelse i forhold til de oppgavene etaten står overfor.

Som følge av forslaget om et lavere tiltaksnivå totalt sett i 2011 enn i 2010 under kap. 634, post 76 reduseres ressursene noe i Arbeids- og velferdsetaten.

Samtidig er driftsbevilgningen til etaten foreslått styrket med 101 mill. kroner som følge av oppfølging av tiltak i IA- avtalen. Midlene skal benyttes til tidligere oppfølging av sykmeldte, gjennomføring av dialogmøte 2 og nytt dialogmøte 3, oppfølging av sykmeldere, tilpasning av sykmeldingsblanketten, faglige veiledere, rådgivende legetjeneste, veiledning og bistand til IA-virksomhetene gjennom arbeidslivssentrene og iverksettelse og håndheving av nytt sanksjonsregime overfor arbeidsgivere og sykmeldere.

Arbeids og velferdsetaten bruker per i dag Altinn som grunnlag for refusjon av sykepenger ved fødsel og adopsjon og refusjon av feriepenger til arbeidsgivere. På bakgrunn av økte driftskostnader knyttet til prosjekt med utvikling av ny Altinn- løsning (Altinn II), foreslås en mindre styrking av bevilgningen.

Det foreslås videre en mindre styrking av bevilgningen til videre arbeid med metadataløsninger i Arbeids- og velferdsetaten.

Helseøkonomforvaltningen (HELFO) overtok ansvaret for forvaltningen av frikort for enkeltpersoner fra Arbeids- og velferdsetaten fra 1. juni 2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010) og Innst. 350 S (2009-2010). Som følge av oppgaveoverføringen, foreslås det å redusere kap. 605, post 01 med 28,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 720 Helsedirektoratet, post 01.

I forbindelse med utvikling av eID- løsninger er det lagt til grunn at tjenesteeiere skal dekke kostnadene for bruk av eID på høyt sikkerhetsnivå (nivå 4). På denne bakgrunn foreslås det å redusere kap. 605, post 01 med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22. Utgiftene knytter seg hovedsakelig til transaksjonskostnader for bruk av markedsorienterte eID-løsninger.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggingsgaranti og ulike tiltak i tilknytning til ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Bevilgningen er foreslått styrket med 1,5 mill. kroner til aktiviteter innen Idébanken for et mer inkluderende arbeidsliv

Det foreslås bevilget i alt 26,56 mill. kroner for 2011.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. til utskifting og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet, samt til utskifting av programvare.

Det foreslås bevilget i alt 230,7 mill. kroner for 2011.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Tilbud om helse- og rehabiliteringstjenester

Formålet med ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, også kalt Raskere tilbake, er å bidra til redusert sykefravær ved at personer som mottar sykepenger blir raskere tilbakeført til arbeidslivet. Ordningen skal stimulere spesialisthelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykemeldte arbeidstakere og legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby arbeidsavklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering samt behandlingstilbud for personer med lettere psykiske lidelser og/eller sammensatte lidelser.

Siden oppstarten i 2007 har ordningen gradvis økt i omfang. Ved utgangen av 2009 var det henvist om lag 60 000 sykmeldte til ulike behandlingstjenester gjennom de regionale helseforetakene siden ordningens oppstart. I Arbeids- og velferdsetaten var det i samme tidsrom registrert om lag 9 000 deltakere innen avklaring, oppfølging, arbeidsrettet rehabilitering og utredning/behandling for lettere psykiske lidelser og/eller sammensatte lidelser. For 2010 ble det bevilget 221 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten og 422 mill. kroner til tiltak i regi av de regionale helseforetakene. Etterspørselen etter tilbudet har fortsatt å øke i 2010.

Ordningen har bidratt til å utvide og videreutvikle tilbudet for sykmeldte. Tjenestene i spesialisthelsetjenesten og i Arbeids- og velferdsetaten gir til sammen stor variasjon i tilbudet. Ordningen er rettet mot brukere med ulike bistandsbehov, fra mindre tilretteleggingsbehov til mer omfattende og sammensatt problematikk.

Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) har gjennomført en effektevaluering. Evalueringen viser at ordningen har hatt effekt i form av redusert sykefravær for tilbud innen medisinsk og kirurgisk behandling. For andre tiltaksgrupper fant man ikke tilsvarende effekt. En rekke forhold bl.a. knyttet til datagrunnlag og kompleksitet gjør at usikkerheten i denne evalueringen er vurdert som relativt stor.

Det er satt i gang et metodeutviklingsprosjekt innen arbeidsrettet rehabilitering som evalueres jf. omtale under kap. 634, post 76. Det foreslås bevilget 227,73 mill. kroner i 2011 under kap. 605, post 70.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Administrasjonsvederlag

33 536

9 000

21 000

02

Refusjoner m.m.

2 190

04

Tolketjeneste

3 012

05

Oppdragsinntekter

27 875

06

Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

24 738

22 000

19 500

07

Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak

105 076

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

25 234

16

Refusjon fødselspenger

76 877

17

Refusjon lærlinger

222

18

Refusjon sykepenger

230 597

Sum kap. 3605

529 357

31 000

40 500

Post 01 Administrasjonsvederlag

Post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

  • Fellesordningen for Tariffestet Pensjon

  • Kommunale tilleggsytelser

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Statens pensjonskasse

  • Refusjon fra EU

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås bevilget 21 mill. kroner for 2011.

Post 02 Refusjoner mm.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Kap. 605, post 21 kan overskrides mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Post 04 Tolketjenester

Post 04 nyttes til inntekter fra tolkeoppdrag som skal dekkes av andre instanser enn folketrygden. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag skal hver av partene i bidragssaker betale gebyr. Gebyrets størrelse er fastsatt til ett rettsgebyr. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Fra 2011 foreslås inntektsgrensen for fritak fra gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag hevet fra 170 900 kroner til 217 200 kroner, likestilt med grensen for når bidragspliktig etter barneloven er fritatt for å betale bidrag. Endringen innebærer en forventet reduksjon i gebyrinntektene med 2,5 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 19,5 mill. kroner for 2011.

Post 07 Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak

Forvaltningsansvaret for forvaltningen av enkeltoppgjør for pasienttransport ble overført til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2010. Som følge av overføringen til de regionale helseforetakene, bortfalt bevilgningen fra 2010.

Bevilgningen under kap. 605, post 01 Driftsutgifter kan overskrides med tilsvarende beløp som inntektene under post 15 -18 utgjør.

Kap. 606 Trygderetten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter

58 636

60 857

62 690

Sum kap. 606

58 636

60 857

62 690

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 01: 3 034 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderetten kan ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene og Trygderettens leder kan ikke instruere retten i den enkelte sak. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for de alminnelige domstolene med lagmannsretten som første instans.

Rapport

Sakstilgangen til Trygderetten ble halvert i perioden 2004-2009. Saksinngangen gikk markant ned fra 2004 til 2005 og fra 3 857 saker i 2007 til 2 747 saker i 2008. I 2009 sank saksinngangen videre til 2 329 saker. Nedgangen i 2008 og 2009 kan ses i sammenheng med problemer med saksavviklingen i Arbeids- og velferdsetaten.

Saksbeholdningen pr. 1. januar 2009 var på 739 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2009 var på 4,4 måneder, en nedgang fra 2008 på 0,6 måneder. Saksbehandlingstiden varierer noe fra område til område. For uførepensjonssaker, som utgjorde ca. 25 pst. av sakene, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 4,6 måneder. Om lag 80 pst. av sakene ble behandlet innen seks måneder, mot ca. 72 pst. i 2008.

70 pst. av alle kjennelser fra Trygderetten var med full grunngiving i 2009, mot 67 pst. i 2008. I alle andre saker gis det, i tråd med lovendringen fra 1. januar 2004, en forenklet grunngiving der det går fram hva retten særlig har lagt vekt på i sin avgjørelse. Alle saker avgjort i Trygderetten har dermed en selvstendig begrunnelse.

Trygderetten omgjorde 14 pst. av sakene som ble behandlet i 2009. Om lag 11 pst. av sakene ble opphevet og returnert til ny behandling, i hovedsak fordi sakene var for dårlig opplyst. I de resterende sakene ble tidligere vedtak stadfestet.

Trygderettens kjennelser kan bringes inn for domstolene med lagmannsretten som første instans. Arbeids- og velferdsdirektoratet opptrer som part når kjennelsen gjelder vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten. I 2009 mottok direktoratet 86 stevninger i saker som gjaldt Trygderettens kjennelser. Om lag 40 pst. av disse gjaldt uføreytelser. I 2009 ble 61 saker pådømt. Staten ble frifunnet i 41 saker, mens Trygderettens kjennelse ble opphevet eller kjent ugyldig i 20 saker. Dette er på linje med tallene for de senere år.

Sakstilgang, avgang og restanser 2005-2009

2005

2006

2007

2008

2009

Innkomne saker

4 121

4 054

3 857

2 747

2 329

Avgjorte saker

4 617

4 301

3 578

3 370

2 419

Restanser

1 406

1 185

1 460

835

739

Strategier og utfordringer for 2011

Trygderetten skal avsi kjennelser i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder, og behandle og avgjøre sakene slik at vilkårene som stilles til behandlingen i lov om anke til Trygderetten er oppfylt.

Trygderetten skal avgjøre sakene med en forsvarlig saksbehandlingstid og behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit både hos den ankende part og ankemotparten.

Som følge av restansenedbyggingen i Arbeids- og velferdsetaten, må saksinngangen i Trygderetten forventes å øke noe i 2011 i forhold til hva den har vært i tidligere år. Et sentralt mål for Trygderetten er å avgjøre sakene i takt med denne økningen.

En hovedutfordring er videre å avsi flere prinsipielle kjennelser, som også er retningsgivende for forvaltningen, og å koordinere Trygderettens egen praksis.

Budsjettforslag for 2011

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 62,69 mill. kroner for 2011.

Kap. 3606 Trygderetten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

16

Refusjon fødselspenger, Trygderetten

153

18

Refusjon sykepenger

1 346

Sum kap. 3606

1 499

Bevilgningen under kap. 606 Trygderetten, post 01 Driftsutgifter kan overskrides med tilsvarende beløp som inntektene under post 16-18 utgjør.