Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

808 315

1 037 214

276 310

-73,4

Sum kategori 09.20

808 315

1 037 214

276 310

-73,4

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

01-24

Statens egne driftsutgifter

33 283

33 990

37 110

9,2

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

716 179

944 986

179 150

-81,0

70-89

Andre overføringer

58 853

58 238

60 050

3,1

Sum kategori 09.20

808 315

1 037 214

276 310

-73,4

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

21

Spesielle driftsutgifter

33 283

33 990

37 110

62

Kvalifiseringsprogrammet , kan overføres

529 207

769 046

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte , kan overføres

186 972

175 940

179 150

70

Frivillig arbeid , kan overføres

49 561

48 648

50 160

74

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v.

9 292

9 590

9 890

Sum kap. 621

808 315

1 037 214

276 310

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 21: 1 188 000 kroner

  • Post 62: 30 888 000 kroner

  • Post 63: 5 964 000 kroner

  • Post 70: 375 000 kroner

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til kompetanse- og kvalitetsutvikling av sosiale tjenester i kommunene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har en viktig rolle i å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Direktoratet har i 2009 og 2010 gjennomført en rekke kompetanseutviklings- og formidlingstiltak knyttet til gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet. Andre viktige innsatsområder har vært forsøk med tettere individuell oppfølging ved overgang fra fengsel til frihet, tilskudd til boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning, tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier og innsats overfor barn og unge i risikosoner samt forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten (HUSK). Kompetanse- og utviklingstiltak knyttet til disse formålene videreføres i 2011. Se også omtale under kap. 621, post 63.

Fylkesmannen har en sentral rolle i arbeidet for å styrke kompetanse og kvalitet i de sosiale tjenestene. Siden 2004 har kompetansehevende tiltak knyttet til boligsosialt arbeid og økonomisk rådgivning vært vektlagt. Fra 2010 forvalter fylkesmannsembetene tilskudd til tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier.

En landsdekkende økonomirådstelefon, 800GJELD, ble opprettet i oktober 2009. Økonomirådstelefonen skal gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidra til at personer med økonomiske problemer kommer raskere i gang med å finne en løsning. Tjenesten gir enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Personer som trenger mer oppfølging blir henvist videre til en økonomirådgiver i sin hjemkommune. I 1. halvår 2010 fikk om lag 2 600 personer bistand fra økonomirådgiverne på 800GJELD. En brukerundersøkelse gjennomført i de fire første driftsmånedene viser at brukerne er fornøyd med tjenesten, både med hensyn til de rådene og veiledningen de har mottatt, service og tilgjengelighet.

Justis- og politidepartementet koordinerer Handlingsplan mot menneskehandel (2010-2013). Innsatsen har som mål å gi bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel (reflektanter), samt å bidra til selvhjulpenhet gjennom sosial- og velferdstilbud, bl.a. aktivisering og arbeidstrening. NAV Grünerløkka har hatt et særskilt ansvar for ofre for menneskehandel siden 2006. NAV Grünerløkkas virksomhet skal evalueres. Bevilgningen til formålet videreføres i 2011.

Nasjonal medfinansiering av aktiviteter og arrangementer knyttet til gjennomføringen av det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon er dekket innenfor bevilgningen i 2010.

Budsjettforslag for 2011

Midler til tiltak innenfor økonomisk rådgivning er bevilget over kap. 621, post 63. Det foreslås at midlene til drift av økonomirådstelefonen isteden bevilges over kap. 621, post 21. Det foreslås derfor å overføre 2,065 mill. kroner fra kap. 621, post 63 til kap. 621, post 21.

Det foreslås i alt bevilget 37,11 mill. kroner for 2011.

Post 62 Kvalifiseringsprogrammet, kan overføres

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Dette handler i stor grad om personer som uten et slikt program ville vært avhengig av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder.

Formålet med kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis personer som vurderes å ha mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang.

Kvalifiseringsprogrammet er en lovpålagt oppgave for kommunene. Forvaltningen av programmet er lagt til NAV-kontoret hvor ordningen ble landsdekkende fra 1. januar 2010.

Kvalifiseringsprogrammet følges tett gjennom hyppig rapportering fra lokalt til nasjonalt nivå. Fra 1. januar 2008 til utgangen av 2009 var det registrert i overkant av 13 800 søknader og fattet i overkant av 11 300 vedtak om innvilgelse. I samme periode var det i underkant av 8 500 deltakere i programmet. Fra 1. januar 2008 til utgangen av mai 2010 var det registrert i overkant av 17 400 søknader om deltakelse og fattet i overkant av 13 700 vedtak om innvilgelse av program. Antall deltakere i programmet var pr. 31. mai 2010 i underkant av 9 000.

Om lag halvparten av deltakerne som hadde gjennomført programmet ved utgangen av 2009 gikk til ordinært arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak. For de som gjennomførte programmet i løpet av 1. tertial 2010 var andelen noe lavere.

I rapporteringen har det vært pekt på utfordringer knyttet til bruk av arbeidsevnevurderinger, tilbud om individuell plan og individuell tilpasning av programmene. For å styrke kvaliteten på oppfølgingsarbeidet knyttet til programmet ble det i 2009 utviklet et eget fagutviklingsprogram for helhetlig oppfølging av deltakere. Oppfølgingsmetodikken skal prøves ut gjennom et treårig utviklings- og forskningsprosjekt med oppstart høsten 2010. Se omtale under kap. 621, post 63.

Bevilgningen innlemmes i 2011 i rammetilskuddet til kommunene (kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd) jf. Prop. 124 S (2009-2010) og Innst. 345 S (2009-2010). Det innlemmede beløpet gis en særskilt fordeling i 2011 og holdes utenfor fordelingen etter kostnadsnøklene i inntektssystemet. Den nye sosialhjelpsnøkkelen legges til grunn i beregningen for utbetaling av midler til enkeltkommuner. Samtidig justeres tildelingen slik at det ikke blir urimelige store avvik i fordelingen for 2011 sammenliknet med 2010.

Departementet har foretatt nye kostnadsberegninger som bygger på at det i 2011 vil være gjennomsnittlig 9 200 deltakere i programmet. De kommunale merkostnadene knyttet til kvalifiseringsprogrammet er for 2011 beregnet til om lag 835 mill. kroner. Det foreslås videre å legge om refusjonsordningen for individstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram. Ved å legge om ordningen, vil individstønaden på om lag 405 mill. kroner fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, trekkes ut og innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Dette innebærer at til sammen om lag 1 240 mill. kroner bevilges til formålet for 2011.

Kostnadsberegningene er drøftet med KS. Departementet og KS er enige om utviklingen i antall nettodeltakere. KS ønsker imidlertid en høyere kostnad pr. deltaker. KS refererer til en undersøkelse fra 2009 som viste at rundt hver femte deltaker løpende får supplerende økonomisk sosialhjelp i tillegg til kvalifiseringsstønaden.

Utviklingen i antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet fremover er beheftet med usikkerhet. Det at flere gjennomfører programmet bidrar isolert til å redusere behovet gradvis frem mot 2013-2014. Samtidig vil bl.a. konjunkturelle faktorer påvirke behovet for kvalifiseringsprogrammet på kort sikt. Det kan derfor være aktuelt å foreta en ny vurdering av nivået på bevilgningen til dekning av kommunale merkostnader i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til prosjekter og utviklingstiltak i kommunene rettet mot vanskeligstilte.

Tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet i 2009, bl.a. med utgangspunkt i erfaringer fra det nasjonale forsøket med tettere individuell oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp (TIO), en metodikk og et opplæringsprogram for helhetlig arbeid med oppfølging av brukere med sammensatte behov. Metodikken og opplæringsprogrammet ble høsten 2009 prøvd ut for 63 ansatte ved 15 lokale NAV-kontor. En foreløpig rapport fra evalueringen av dette forsøket, vurderer både program og metodikk som lovende. For å få mer kunnskap om effekten av virksomme metodiske komponenter i oppfølgingsarbeidet, skal det i løpet av høsten 2010 igangsettes et treårig utviklings- og forskningsprosjekt i samarbeid med utvalgte Fylkesmenn, kommuner og NAV-kontor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatte i 2009 sammen med Kriminalomsorgens sentrale forvaltning et treårig nasjonalt forsøk hvor formålet er å finne fram til modeller som sikrer innsatte kontinuitet, integrerte tjenesteforløp og tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet. Det skal som ledd i gjennomføringen av forsøket prøves ut metoder for å motivere innsatte som har rett til kvalifiseringsprogram til å benytte seg av programmet ved løslatelse. Forsøket skal evalueres. Syv lokale fengsler og NAV-kontor har blitt valgt ut til å delta i forsøket, og alle har i 2010 kommet godt i gang med arbeidet. Forsøket videreføres i 2011. Forsøket med tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet må ses i sammenheng med andre tiltak rettet mot innsatte, bl.a. innføring av en tilbakeføringsgaranti.

Tiltak for bostedsløse

Det ble i 2003 etablert en tilskuddsordning med formål å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene for å bedre ivareta bostedsløse og rusmiddelmisbrukeres behov for oppfølging i bolig. Tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig ble fra 2005 knyttet opp mot målene i den nasjonale strategien På vei til egen bolig. Strategiperioden ble avsluttet i 2007, men det strategiske arbeidet og samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fylkesmannen og Husbanken for å forebygge og bekjempe bostedsløshet er videreført. Tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig forvaltes i nært samarbeid med Fylkesmannen og ses i sammenheng med Helsedirektoratets tilskudd til kommunalt rusarbeid.

Ved utgangen av 2009 mottok 95 kommuner tilskudd til 105 tiltak gjennom ordningen. Flere av de store kommunene mottok tilskudd til flere tiltak, herunder Oslo (ni tiltak), Bergen (fire tiltak) og Trondheim (tre tiltak). Tilskuddet bidro til å finansiere nærmere 118 årsverk til oppfølgingstjenester i bolig, og anslagsvis 3 300 personer mottok tjenester gjennom ordningen. Omlag hver fjerde av disse var under 25 år. Det ytes et bredt spekter av tjenester, eksempelvis bistand til å skaffe seg bolig og etablere seg i denne, praktisk bistand knyttet til det å bo, økonomisk råd og veiledning, samt helsetjenester. Flere kommuner har mottatt tilskudd over flere treårsperioder og på denne måten styrket tjenestetilbudet steg for steg.

Som et ledd i handlingsplan mot fattigdom ble det i perioden 2007-2009 i samarbeid med Fylkesmannen og Husbanken gjennomført forsøksprosjekter i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og i enkelte andre kommuner med formål å utvikle metoder og tiltak for oppfølging av personer som oppholder seg i midlertidige botilbud. Rambøll Management Consulting viser i en oppsummeringsrapport fra forsøket til at alle kommuner har kommet langt med utprøving av ulike kartleggingssystemer og brukermedvirkning. Noen kommuner har funnet fram til effektive metoder for å framskaffe boliger på det private leiemarkedet.

Oslo kommunene har i perioden 2003-2009 mottatt tilskudd til tiltak i forbindelse med kommunens tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i sentrum.

Tiltakene som har vært gjennomført for å forebygge og bekjempe bostedsløshet har til dels overlappende formål. For å bidra til mer oversiktlighet og unødvendig oppsplitting av virkemidler overfor kommunene, er tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig, forsøk knyttet til bruk av midlertidige botilbud og tilskudd til tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum fra 2010 slått sammen til et nytt tilskudd til boligsosialt arbeid. Hovedformålet med tilskuddsordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan bidra til å dekke den enkeltes behov for oppfølging i bolig. Viktige innsatsområder i 2010 er tiltak for å redusere bruk av midlertidige botilbud, tiltak for å legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt og tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen. Oslo kommune har som hovedstad og storby spesielle utfordringer. Det er etablert en dialog med kommunen for å vurdere hvordan tilskuddet best kan innrettes for å ivareta Oslo kommunenes særskilte behov.

Tilskudd til boligsosialt arbeid videreføres i 2011.

Tiltak overfor personer med økonomi- og gjeldsproblemer

Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer. Tilbudet om utenrettslig økonomisk rådgivning er en obligatorisk tjeneste i NAV-kontorene. Mange kommuner har egne gjeldsrådgivere. Ifølge tall fra kommunene innrapportert gjennom KOSTRA var det i 2009 på landsbasis registrert i overkant av 23 000 saker om økonomisk rådgivning.

Siden 2004 er arbeidet med utenrettslig økonomisk rådgivning trappet opp. Arbeids- og velferdsdirektoratet følger opp innsatsen i nært samarbeid med Fylkesmennene. Formålet er å øke tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning og øke kvaliteten på tjenesten ved å øke kompetansen i kommunene. Det er gjennomført en tredelt kursrekke om økonomi- og gjeld gjennom fylkesvise opplæringstiltak rettet mot ansatte i kommunene og ved NAV-kontor. Gjennom Fylkesmennene er det opprettet flere regionale faglige fora for økonomisk rådgivning. Den årlige nasjonale konferansen, Penger til besvær, er arrangert også i 2009. Det er gitt tilskudd til interkommunalt samarbeid i små kommuner for å bidra til utvikling av tjenesten. I 2009 ble det gitt tilskudd til to nye interkommunale nettverk, som nå omfatter åtte nettverk med til sammen 30 kommuner. Det er igangsatt et arbeid med landsdekkende veiledningsrutiner for utenrettslig økonomisk rådgivning i kommuner og NAV-kontor. Det er opprettet en egen nettside for økonomi- og gjeldsspørsmål på nav.no. Det er etablert en landsdekkende økonomirådstelefon, 800GJELD, se omtale under kap. 621, post 21. Det er utarbeidet en brukerbrosjyre med selvhjelpsråd for økonomiske problemer som er distribuert til alle kommuner og NAV-kontor. Arbeidet for å styrke kompetansen blant ansatte med ansvar for økonomisk rådgivning og for å øke tilgjengeligheten til tjenesten videreføres.

Innsats overfor utsatte barn og unge

Det ble i 2005 igangsatt kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Formålet med tiltaket er å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak og å styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet.

Fafo og NOVA har evaluert satsingen. Tilskuddsordningen har bidratt til inkludering ved å skape anledninger for barn og unge til å delta i aktiviteter og på sosiale arenaer, og til økt bevissthet i kommunene om fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge. Det er et utbredt samarbeid i kommunene som mottar tilskudd, særlig mellom barnevernstjenesten og sosialtjenesten. Om lag halvparten av kommunene rapporterer at de har etablert et samarbeid med frivillige organisasjoner. Ordningen har vært preget av bred utprøving og stor frihet i utforming av tiltak, og det har vært et mangfold i tiltak og organisering lokalt. Blant tiltak som er igangsatt er fritidsaktiviteter til barn og ungdom, aktiviteter knyttet til skolegang og tiltak som alternative aktiviteter til ungdom som dropper ut av videregående skole. Tiltakene har fungert som et supplement til de vanlige tjenestene, og gitt rom for å arbeide forebyggende og å utvikle nye tiltak. Evalueringen peker på utfordringer knyttet til forankring av tiltakene i kommunene, og at det er viktig at kommunene får et mer helhetlig grep om hvordan forholdene for barn og unge i disse familiene kan bedres.

Det anslås at om lag 11 000 barn og unge har vært omfattet av de 180 tiltakene som er rapportert iverksatt i 2009. I 2010 har 65 kommuner og bydeler fått tildelt midler. I tillegg har 17 kommuner og bydeler fått overført ubrukte midler fra året før. Mange av tiltakene er rettet inn mot sosial inkludering av barn, unge og barnefamilier. Enkelte kommuner vil utarbeide handlingsplaner for forebygging og bekjempelse av fattigdom blant barn. Tilskuddsmidlene videreføres i 2011.

Som et ledd i den særlige innsatsen mot fattigdom ble det i 2008 igangsatt et utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner. Målgruppen er ungdom i alderen 14-25 år som står i fare for eller har falt ut av videregående opplæring, utvikler kriminell atferd, tester ut rusmidler og minoritetsungdom. Utviklingsarbeidet har som mål å utvikle modeller for samarbeid, tiltakskjeder og metodisk oppfølging av ungdom. Deler av bevilgningen er tildelt Nordlandsprosjektet «Ungdom i svevet», som omfatter 9 kommuner og 15 ulike delprosjekter i perioden 2007-2010. Det er igangsatt utviklingsarbeid i 11 andre kommuner/bydeler. Arbeidet videreføres i 2011.

Forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten

Det ble i 2006 igangsatt et femårig forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Høgskole- og universitetssosialkontor – HUSK). Formålet er å styrke samarbeid og kobling mellom praksis, utdanning, forskning og brukere samt å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert praksis. Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider med Helsedirektoratet om gjennomføring av tiltaket.

Det er etablert fire regionale prosjekter hvor Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmets høgskole og Universitetet i Trondheim og Høgskolen i Sør-Trøndelag samarbeider med 20 kommuner. Arbeids- og velferdsforvaltningen er en sentral samarbeidspartner både på kommune- og fylkesnivå, og det er inngått et samarbeid med Mental helse, Velferdsalliansen, KREM og ROM og A-larm. Brukere er sentrale i de fleste delprosjektene.

Det var ved utgangen av 2009 i gang 31 delprosjekter i 20 kommuner, herunder både forsknings- og fagutviklingsprosjekter, undervisning og rehabiliterende tilbud. 13 prosjekter er avsluttet.

De regionale prosjektene gjennomfører regelmessige kurs/konferanser og deltar i andres undervisning og erfarings- og forskningskonferanser. Det er også utarbeidet bøker, masteroppgaver, forelesningsmateriell og rapporter. Seks doktorgradsstipendiater er knyttet til tre av prosjektene. Katalogen over HUSK-prosjekter ble revidert i 2009, og det er gjennomført en nordisk konferanse.

Som en prøveordning er det igangsatt et samarbeid om fag- og kompetanseutvikling i fem kommuner som opprettet NAV-kontor i 2009. Formålet er å styrke utviklingen av en helhetlig, felles arbeidsmetodikk i NAV-kontorene og tilrettelegge for utvikling av en mer kunnskapsbasert praksis. Tiltaket er inspirert av modeller som ligger til grunn for etableringen av Undervisningssykehjem og erfaringer fra Sverige og Finland knyttet til dette.

Nordlandsforskning viser i en ny delrapport fra evalueringen i 2009 til at det fortsatt er utfordringer med å forankre forsøket i praksis og å gjøre forsøket betydningsfullt i praksis for brukerne.

Forsøket videreføres i 2011. Eventuell videreføring utover dette vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Budsjettforslag for 2011

Det foreslås å overføre 2,065 mill. kroner fra kap. 621, post 63 til kap. 621, post 21 knyttet til drift av økonomirådstelefonen. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 21.

Det foreslås i alt bevilget 179,15 mill. kroner for 2011.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen. Bevilgningen er i de senere år styrket som et ledd i innsatsen mot fattigdom. Utviklingen av et levende og godt samfunn forutsetter at organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte deltar. Egenorganisering bidrar til bredere deltakelse i samfunnet og legger bedre grunnlag for fellesskap.

Som et ledd i å styrke og videreutvikle dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner og representanter for vanskeligstilte ble det i 2008 etablert et kontaktutvalg mellom Regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kontaktutvalget hadde tre møter i 2009 og to møter i 1. halvår 2010. Det er etablert et samarbeidsforum for organisasjonene som deltar i kontaktutvalget. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, er sekretariat for samarbeidsforumet. Det er etablert fire nye «Batterier», i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand.

Det ble i 2008 etablert en tilskuddsordning for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon og til prosjekter/aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Formålet er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid. I 2010 er det gitt driftsstøtte til 14 organisasjoner og tilskudd til 19 prosjekter. Velferdsalliansen, Stiftelsen Rettferd for taperne, Fattighuset, Foreningen Fattignorge, Aleneforeldreforeningen og Gjeldsoffer-Alliansen er blant organisasjonene som har fått tilskudd i 2010. Velferdsalliansen, som er et samarbeidsnettverk av brukerorganisasjoner mv., vil i 2011 få et tilskudd på 4 mill. kroner til sitt arbeid for økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Stiftelsen Rettferd for taperne vil få et tilskudd på 3,4 mill. kroner.

I 2005 ble det bevilget midler for å styrke og utvikle modeller for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskluderte. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg mer arbeidsrettede tiltak. Ordningen er evaluert av Fafo. Tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg aktivitets- og arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak får et tilbud. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak. Brukerne får erfaringer med hvordan de kan fungere i arbeid og hvilke muligheter og begrensninger de har i forhold til arbeidslivet. Tilskuddsordningen ble styrket i 2009 og midlene ble lyst ut med rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige som en særlig prioritert målgruppe. På bakgrunn av evalueringen ble det foretatt enkelte justeringer i tilskuddsregelverket i 2009, bl.a. for å legge bedre til rette for videreføring av tiltak etter endt tilskuddsperiode. Totalt 38 prosjekter ble tildelt tilskudd i 2009, hvorav 10 prosjekter er knyttet til en overgangsordning for prosjekter som fikk tilskudd i perioden 2005-2008. Alle de 38 prosjektene som mottok støtte i 2009 er videreført i 2010. I 2010 er det gitt tilskudd til tiltak bl.a. i regi av Blå Kors, Kirkens Sosialtjeneste, Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeens Rusomsorg og Røde Kors.

Departementet vil i 2011 i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomgå og vurdere regelverket for støtte til frivillige organisasjoner, herunder avklare forholdet mellom drifts- og prosjektstøtte.

Budsjettforslag for 2011

Det foreslås i alt bevilget 50,16 mill. kroner for 2011.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v.

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke pensjonistorganisasjonenes mulighet til å drive interessepolitisk arbeid, og å gi service til medlemmene. Bevilgningen fordeles i dag som tilskudd til Norsk Pensjonistforbund, som fordeler midler til andre landsdekkende pensjonistorganisasjoner etter en nøkkel organisasjonene er blitt enige om. Fordelingsnøkkelen består av et grunnbeløp til hver organisasjon og et beløp pr. betalende medlem. Ordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som følger opp bruken av midler gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Den fremtidige organiseringen av ordningen er under vurdering. Forslag til eventuelle justering av ordningen vil bli sendt på høring, men vil ikke få betydning for tilskuddet i 2011.

Budsjettforslag for 2011

Det foreslås bevilget 9,89 mill. kroner for 2011.