Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

634

Arbeidsmarkedstiltak

6 709 265

7 279 700

7 329 840

0,7

635

Ventelønn

241 790

210 000

155 000

-26,2

Sum kategori 09.30

6 951 055

7 489 700

7 484 840

-0,1

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

01-24

Statens egne driftsutgifter

313 085

281 880

231 350

-17,9

70-89

Andre overføringer

6 637 970

7 207 820

7 253 490

0,6

Sum kategori 09.30

6 951 055

7 489 700

7 484 840

-0,1

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

21

Forsøk, utviklingstiltak m.v. , kan overføres

71 295

71 880

76 350

76

Tiltak for arbeidssøkere , kan overføres

6 637 970

7 207 820

7 253 490

Sum kap. 634

6 709 265

7 279 700

7 329 840

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 21: 4 759 000 kroner

  • Post 76: 242 810 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes arbeidsevne og mulighet til å komme i arbeid, og må ses i sammenheng med de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken slik de framgår av omtalen under resultatområde 2.

Samlet gir departementets forslag til satsing på arbeidsrettede virkemidler en ramme på 7 329,8 mill. kroner for 2011 under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, jf. omtale nedenfor under de enkelte postene. I tillegg kommer behovet for tilsagnsfullmakt på 2 995,5 mill. kroner.

Rapport

For å støtte opp om mer systematiske behovs- og arbeidsevnevurderinger i Arbeids- og velferdsetaten, og legge til rette for økt fleksibilitet i bruken av arbeidsrettede tiltak, ble opplegget for gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene justert noe i 2008 og 2009. De to postene som tidligere finansierte arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere ble samlet under én budsjettpost fra og med 2008 – kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Videre ble stønad til utdanning, fadder og arbeidstrening overført fra overslagsbevilgning under folketrygden til rammebevilgning under kap. 634, post 76 fra og med 2009.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 vil det gjøres en nærmere vurdering av erfaringene med å samle budsjettposter under kap. 634, post 76.

I Prop. 1 S (2009-2010) ble det bevilget midler som gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser i utgangspunktet skulle gi rom for en gjennomsnittlig gjennomføring på om lag 78 200 plasser i 2010. Som følge av en regnefeil var det imidlertid kun rom for å gjennomføre om lag 75 000 tiltaksplasser. For 1. halvår 2010 ble det likevel lagt opp til et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 78 200 plasser. Tiltaksnivået skulle møte både konjunkturelle og strukturelle utfordringer på arbeidsmarkedet. På bakgrunn av flere usikkerhetsmomenter knyttet til tiltaksgjennomføringen ble det lagt til grunn et minstekrav for tiltaksgjennomføringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsetaten i 2010. Et slikt minstekrav for tiltaksgjennomføring ble også benyttet i 2009.

I Prop. 125 S (2010-2011) ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2. halvår 2010 styrket for å kompensere for regnefeilen i Prop. 1 S (2009-2010), og for å ta hensyn til endringer i tiltakenes sammensetning og priser. Det økte bevilgningsbehovet hadde særlig sammenheng med at behovet for utdanningstiltaket var mindre enn ventet, mens behovet for andre, mer kostnadskrevende tiltak, var større enn ventet. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak er etter dette i større grad tilpasset gjennomføring av andre typer tiltak som anses som mer hensiktsmessig og bedre tilpasset brukernes behov. Etter styrkingen i Revidert nasjonalbudsjett 2010 gir bevilgningen fortsatt rom for gjennomføring av om lag 75 000 plasser i gjennomsnitt på årsbasis.

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det i 2009 ble gjennomført om lag 70 700 tiltaksplasser i gjennomsnitt. Dette er om lag 4 300 færre plasser enn planlagt. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet er en viktig årsak til den lave gjennomføringen i 2009 at behovet for utdanningstiltaket har vært lavere enn ventet. I 1. halvår 2010 ble det gjennomført et gjennomsnittlig nivå på om lag 83 600 plasser i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Dette er om lag 5 400 flere plasser enn planlagt. Det presiseres at det fortsatt legges opp til et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 75 000 plasser i 2010.

For å synliggjøre Arbeids- og velferdsetatens fordeling av tiltaksressursene og oppfølgingen av særskilte arbeidssøkergrupper, rapporteres det i det følgende separat om gjennomføringen og oppfølgingen for henholdsvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne for 2009 og 1. halvår 2010.

Gjennomføring av tiltak overfor ledige

I 2009 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 16 700 tiltaksplasser overfor ledige med behov for arbeidsrettet bistand i Arbeids- og velferdsetatens regi. I tillegg har Oslo kommune gjennomført om lag 280 plasser i gjennomsnitt i 2009 som et ledd i forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak.

I 1. halvår 2010 ble det gjennomført om lag 23 400 plasser overfor ledige med behov for arbeidsrettet bistand i Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har introdusert ny månedlig statistikk som beskriver hvordan arbeidssøkere tilpasser seg på arbeidsmarkedet. Fordi statistikken er basert på registerdata, er tallene ikke direkte sammenlignbare med tidligere undersøkelser basert på sluttmeldekort. I løpet av 1. halvår 2009 gikk gjennomsnittlig om lag 56 pst. av de tidligere arbeidssøkerne i NAV over i arbeid 6 måneder etter at de ikke lenger var registrert som arbeidssøkere. I 1. halvår 2010 var andelen i arbeid økt til nær 60 pst.

Den arbeidsrettete bistanden skal vurderes og tilpasses den enkelte arbeidssøkers behov. Samtidig skal utsatte grupper som ungdom, innvandrere og langtidsledige prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. I 2009 utgjorde personer under 20 år om lag 4 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig var om lag 14 pst. av deltakerne på tiltak for helt ledige under 20 år. I 1. halvår 2010 utgjorde gruppen 3 pst. av alle registrerte ledige, og 15 pst. av deltakerne på tiltak for helt ledige. Dette indikerer at de yngste arbeidssøkerne er prioritert i tråd med ungdomsgarantien som skal gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak til ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass.

I 2009 utgjorde 20-24-åringer 15 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig utgjorde 20-24åringene 17 pst. av deltakerne på tiltak for helt ledige. I 1. halvår 2010 var 16 pst. av de helt ledige i alderen 20-24 år, og samme aldersgruppe utgjorde 18 pst. av deltakerne på tiltak for helt ledige.

Regjeringen innførte i 2007 en oppfølgingsgaranti for arbeidssøkere i alderen 20-24 år som har vært ledige de siste tre månedene eller lenger. Den gjennomsnittlige andelen av målgruppen som var registrert med utvidet oppfølging i 2009 var på 48 pst. Det var betydelige fylkesvise variasjoner i gjennomføringen. I første halvår 2010 var det i gjennomsnitt om lag 1 900 personer som fikk utvidet oppfølging. Dette utgjorde 44 pst. av de helt ledige i alderen 20–24 år med ledighetsperiode på mer enn 3 måneder.

I 2009 ble det innført en tiltaksgaranti for arbeidssøkere i alderen 20–24 år som har vært registrert sammenhengende ledige de siste seks månedene eller lenger (jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009)). Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet var om lag 1 570 personer omfattet av garantien i januar 2010. To måneder senere hadde om lag 14 pst. fått tilbud om tiltak gjennom garantiordningen.

For å styrke samarbeidet mellom kommunesektoren og Arbeids- og velferdsetaten, ble det i mai 2007 inngått en samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS, med mål om å få flere i arbeid eller utdanning gjennom effektiv samordning av Arbeids- og velferdsetatens og utdanningsmyndighetenes virkemidler. Ungdom som faller ut av videregående opplæring er en sentral målgruppe i samarbeidet. Den sentrale avtalen følges opp av regionale avtaler. Per februar 2009 var det inngått samarbeidsavtaler mellom utdanningsmyndighetene og Arbeids- og velferdsetaten i alle fylker på grunnlag av den sentrale avtalen. Avtalen videreføres ut 2010. Evalueringen av samarbeidsavtalen ble igangsatt høsten 2008, og avsluttet våren 2010. Evaluering av avtalen viser at den har hatt betydning for å styrke samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og Arbeids- og velferdsetaten om felles målgrupper. Med bakgrunn bl.a. i resultatene fra evalueringen vil det i løpet av høsten 2010 bli vurdert en videreføring av avtalen etter årsskiftet.

Arbeidsdepartementet vil videre samarbeide med Kunnskapsdepartementet om oppfølging av et forsøksprosjekt som Kunnskapsdepartementet har iverksatt med utvikling av opplæringsmodeller tilpasset voksne arbeidssøkere som ikke har fullført videregående opplæring. Oppland, Sogn og Fjordane, Finnmark og Oslo deltar i forsøket. Formålet er at målgruppen skal få et helhetlig tilpasset opplæringstilbud som fører frem til fag- eller svennebrev. Det er en forutsetning at deltakerne hele tiden er disponible for arbeidsmarkedet, og at opplæringen kan kombineres med arbeid dersom deltakeren kommer tilbake til arbeid før opplæringen er avsluttet.

Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og utgjorde 27 pst. av de registrerte ledige i 4. kvartal 2009, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. På samme tid utgjorde de 37 pst. av alle deltakerne på tiltak for helt ledige. Dette er en noe lavere andel enn på tilsvarende måletidspunkt i 2008. Det var flere innvandrerkvinner enn -menn som deltok på arbeidsmarkedstiltak.

Regjeringen har etablert en langtidsledighetsgaranti som skal sikre personer med langvarige ledighetsperioder et tilbud om arbeidsrettet tiltak. I 2010 ble målgruppen for ordningen noe utvidet, slik at garantien omfattet personer med en toårig arbeidssøkerperiode og med seks måneders sammenhengende ledighet. Ved å legge arbeidssøkerperiode til grunn, gikk en bort fra krav om toårig sammenhengende ledighet slik en hadde tidligere, og ordningen får med seg personer som kan ha hatt kortere arbeidsforhold eller deltatt på tiltak i løpet av perioden.

Rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at måloppnåelsen under garantiordningen har vært svak i 2009 og i første halvår 2010. Blant de som var omfattet av garantien i januar 2010 var bare om lag 5 pst. registrert som deltakere på tiltak eller å ha fått tilbud om tiltak to måneder senere. Dette kan ha sammenheng med trekk ved målgruppen, samt mangelfull oppfølging og registrering i Arbeids- og velferdsetaten. Samtidig hadde flere i målgruppen fått et tilbud om en arbeidsevnevurdering som skal identifisere nærmere behovet for videre oppfølging og bistand, og noen var også registrert som delvis sysselsatte.

Det vises for øvrig til nærmere omtale under del 1, avsnitt 3 Sentrale utviklingstrekk når det gjelder situasjonen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet.

Gjennomføring av tiltak overfor personer med nedsatt arbeidsevne

I 2009 ble det gjennomført et gjennomsnittlig nivå på om lag 54 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

I 1. halvår 2010 ble det gjennomført om lag 60 200 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne i gjennomsnitt.

I følge en månedlig, registerbasert statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for 1. halvår 2009 var overgangen til arbeid om lag 45 pst. blant personer med nedsatt arbeidsevne 6 måneder etter at de ikke lenger var registrert med nedsatt arbeidsevne. I 1. halvår 2010 sank overgangen til arbeid med om lag 2 prosentpoeng for denne gruppen.

Det gjøres oppmerksom på at registreringen av personer med nedsatt arbeidsevne ikke er direkte sammenlignbar med gruppen som tidligere ble kalt yrkeshemmede, og for 2010 heller ikke sammenliknbar med tall rapportert i Prop. 1 S (2009-2010). Dette har sammenheng med endret statistikkgrunnlag. Det vises for øvrig til omtale av personer med nedsatt arbeidsevne under del 1, avsnitt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. som ledd i oppfølgingen av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012). Som del av strategiplanen er det bl.a. etablert en ordning med veilednings- og oppfølgingsloser, hovedsakelig i de største byene. Ordningen skal sørge for tett oppfølging og samordning av bistand mellom Arbeids- og velferdsforvaltningen, tilgrensende tjenester og arbeidslivet. Videre satses det på systematisk utprøving av ny metodikk basert på kognitiv tilnærming knyttet til jobbmestrende oppfølging rettet mot personer med lettere psykiske lidelser og psykoselidelser. I tilknytning til utprøvingen av jobbmestrende oppfølging er det iverksatt en evaluering som tar sikte på å måle effekten av metodikken. Det er også iverksatt ulike lokale kompetansetilbud på tvers av etatsgrenser for saksbehandlere/behandlere som jobber med personer med psykiske lidelser. Omtale av strategien finnes også i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2011 under kap. 764 post 72.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Kvalifiseringsprogrammet har blitt faset inn i takt med etableringen av NAV-kontorene, og er fra 1. januar 2010 en landsdekkende ordning. Det vises til nærmere omtale av kvalifiseringsprogrammet under delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

I løpet av 2009 steg antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet registrert som deltakere i arbeidsrettede tiltak, og tallet fortsatte å øke utover i 2010. Antallet som deltok i arbeidsrettede tiltak i arbeidsmarkedssatsingen (jf. Handlingsplan mot fattigdom) har gått noe ned fra 2009 til 2010. I 2010 var det i alt avsatt om lag 5 500 plasser til kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedssatsingen under Handlingsplan mot fattigdom. Det er i stor grad overlappende målgrupper i disse satsingene som begge henvender seg mot grupper av sosialhjelpsmottakere og andre som står langt fra arbeidsmarkedet. Satsingene må derfor ses i sammenheng.

I 2007 ble det igangsatt et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt forebygge uførepensjonering. Tiltaket åpner for kombinasjon av arbeid og uførepensjon. Forsøket ble gjort landsomfattende i 2008. Forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd hadde gjennomsnittlig om lag 1 550 deltakere i 2009 og 2 200 deltakere i 1. halvår 2010. Høsten 2009 startet en evaluering av bl.a. de samfunnsøkonomiske og velferdsmessige effektene av bruk av tidsubestemt lønnstilskudd. Foreløpige resultater viser at tidsubestemt lønnstilskudd ikke reduserer sannsynligheten for å bli uførepensjonert, men kan bidra til å hindre uførepensjonering med høy uføregrad og videre til å styrke tilknytningen til arbeidslivet. Det vil bli lagt frem vurderinger om fremtidig bruk av ordningen i forbindelse med Regjeringens arbeid med ny uførepensjon.

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering ble det foreslått igangsetting av forsøk med alternative finansieringsformer for tiltaket arbeid med bistand. Målet var å utvikle finansieringsmodeller som på sikt kan bidra til å øke overgangen til ordinært arbeidsliv for deltakerne, og bidra til at de som får jobb i større grad beholder denne. Forsøket ble iverksatt i 2008 i noen utvalgte virksomheter. Forsøket har blitt evaluert og forlenges ut 2011.

I gjennomsnitt for 2009 deltok om lag 8 100 personer på tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). I første halvår 2010 deltok i gjennomsnitt 8 360 personer på dette tiltaket. Flesteparten mottok en uføreytelse. Høsten 2009 ble det igangsatt en evaluering av tilskuddsordningen for varig tilrettelagt arbeid, herunder spørsmålet om differensiering av satser. Sluttrapporten er planlagt ferdigstilt tidlig i 2011.

Budsjettforslag for 2011

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

Bevilgningen vil bli benyttet til finansiering av forsøksvirksomhet og forskningsmessig evaluering av forsøk på arbeidsmarkedsområdet i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen vil også finansiere mindre utredninger av ulike deler av arbeidsmarkedspolitikken, analyser av arbeidsmarkedstilpasning for ulike grupper, og spredning av informasjon om resultatene. Den kan også nyttes til fellesprosjekter med andre, der dette kan bidra til å fremme arbeidsmarkedspolitiske mål.

Det foreslås bevilget i alt 76,35 mill. kroner for 2011.

Det ble over kap. 634, post 21 i statsbudsjettet for 2010 satt av 3 mill. kroner til en prøveordning med servicehund. Prosjektet er tidsbegrenset til 2 år og er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og utvalgte kommuner. Av det avsatte beløpet til prosjektet er det avsatt midler til innkjøp av hunder, samt til administrasjon og evaluering av hundens nytte. Det arbeides aktivt med å rekruttere aktuelle brukere som går igjennom en godkjenningsprosess med sikte på å få tildelt en hund. En slik prosess tar normalt 8-12 måneder. Desto mer omfattende funksjonsnedsettelsen til bruker er, jo mer krevende er opptreningen av hunden. Samtrening mellom bruker og hund er mer omfattende og må legges mer individuelt opp for servicehund enn for førerhund. For å sikre et nødvendig antall brukere har Helsedirektoratet utvidet opptaksområdet. Det vil bli satt av nødvendige midler til å gjennomføre prosjektet i 2011.

Det foreslås å sette av 2,2 mill. kroner til drift av forsøksprosjektet TV av og med psykisk utviklingshemmede, Empo TV.

For omtale av metodeutviklingsprosjekt innenfor arbeidsrettet rehabilitering, se omtale under kap. 634, post 76.

Arbeids- og utdanningsreiser er en forsøksordning som ble etablert i 2001 og omfatter alle landets fylker, bortsett fra Oslo. Formålet med forsøket er å gi transporttilbud som sikrer funksjonshemmede muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt kompensere for merutgifter knyttet til transport. Målet er å sikre at funksjonshemmede ikke må si nei til utdannelse eller arbeid på grunn av manglende transporttilbud.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2010 gjennomført en intern evaluering av arbeids- og utdanningsreiser. Departementet vil vurdere direktoratets anbefalinger og komme tilbake på egnet måte. Arbeids- og utdanningsreiser vil også ses i sammenheng med regjeringens sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede.

Forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser videreføres i 2011. For å kunne videreføre det anslåtte nivået av mottakere i 2010, foreslås det å sette av til sammen 26 mill. kroner til ordningen i 2011.

Det foreslås at ordningen med funksjonsassistenter videreføres, og det er satt av 17,1 mill. kroner til ordningen i 2011.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Det foreslås bevilget 7 253,49 mill. kroner i 2011 under kap. 634, post 76.

Gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, gir bevilgningen under post 76 rom for å gjennomføre et gjennomsnittlig nivå på om lag 71 200 tiltaksplasser i regi av Arbeids- og velferdsetaten i 2011.

Tabellen nedenfor oppsummerer totalt behov for bevilgning og tilsagnsfullmakt for 2011.

Totalt bevilgningsbehov og tilsagnsfullmakt under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

(i mill. kroner)

Totalt ressursbehov i 2011

7 085,2

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2011, med utbetaling i 2012

775,8

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2010, med utbetaling i 2011

944,1

=

Totalt bevilgningsbehov i 2011

7 253,5

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2011/2012, tilsagnsgivning for budsjettåret 2012 i 4. kvartal 2011

2 219,7

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2011, med utbetaling i 2012

775,8

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt 2011

2 995,5

Nærmere om enkelte satsinger knyttet til arbeidsmarkedstiltakene

Det vises til omtalen av arbeidsmarkedspolitikkens innretting og innsats under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Å stimulere til deltakelse i arbeidslivet er en viktig strategi for å nå regjeringens ambisjoner knyttet til målene om et inkluderende arbeidsliv, fattigdomsbekjempelse og om et inkluderende samfunn. Arbeidsmarkedstiltakene inngår derfor også som sentrale elementer i blant annet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Videre inngår arbeidsmarkedstiltak som et viktig element i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012). Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på alle disse områdene videreføres i 2011. Arbeidsmarkedstiltakene er også et sentralt element i satsingen på kvalifiseringsprogrammet.

Kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak i innsatsen mot fattigdom, og skal bidra til at personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden får en ny mulighet til å komme over i arbeid og aktivitet. Regjeringen vil styrke antall tiltaksplasser under kvalifiseringsprogrammet i 2011. I 2010 ble det avsatt om lag 5 500 plasser til kvalifiseringsprogrammet og satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak knyttet til Handlingsplan mot fattigdom * . I 2011 økes antall plasser til om lag 5 700 plasser.

Det er stor grad av overlapp mellom målgrupper i kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedssatsingen. Begge henvender seg mot langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt fra arbeidsmarkedet. Kvalifiseringsprogrammet er regulert i lov, og den som fyller vilkårene i loven, har rett til et individuelt tilpasset program og en tilhørende kvalifiseringsstønad. Arbeidsmarkedstiltak er viktige elementer i programmet. Departementet har gitt føringer i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet om at personer som er registrert i arbeidsmarkedssatsingen og som fyller vilkårene for kvalifiseringsprogrammet, bør overføres til denne ordningen.

Regjeringen foreslår blant annet på denne bakgrunn at arbeidsmarkedssatsingen knyttet til handlingsplanen fases ut i 2011. Den særskilte satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak overfor personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering videreføres. I tillegg vil personer som per 1. januar 2011 er registrert inn i arbeidsmarkedssatsingen fortsatt sikres et tilbud innenfor satsingen.

Regjeringen foreslår videre å legge om refusjonsordningen for individstønad knyttet til deltakere på kvalifiseringsprogram i 2011. Omleggingen innebærer at individstønaden overføres fra kap. 634, post 76 til kommunenes rammetilskudd på kap. 571, post 60 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Regjeringen vil utarbeide en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet bygger bl.a. på avtalen om et inkluderende arbeidsliv og IA-avtalens delmål 2 om å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Målgruppen for strategien vil være personer med nedsatt funksjonsevne som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, men som ønsker arbeid. Det vises til nærmere omtale under delmål 1.

Det foreslås avsatt tiltaksmidler til forsøksprosjektet med TV av og med psykisk utviklingshemmede, Empo TV. Forsøksprosjektet hadde oppstart i første halvår 2009 og er planlagt å gå over fem år. Det vises til kap. 634, post 21 om forslag til avsatte midler til drift av prosjektet.

Det foreslås avsatt midler i 2011 over denne posten til drift av varig tilrettelagt arbeid i prosjekt for sterkt fysisk funksjonshemmede – tilrettelegging av arbeidsplasser (Marensroprosjektet) i Skien i påvente av andre mulige finansieringsordninger.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007-2008) ble det vedtatt å avsette midler til etablering av forsøksvirksomhet innen arbeidsrettet rehabilitering, jf. Innst. S. nr. 270 (2007-2008). Som følge av dette er det iverksatt et metodeutviklingsprosjekt innenfor arbeidsrettet rehabilitering med sikte på inkludering av flere mennesker i arbeidslivet. Hensikten med forsøksprosjektet er å prøve ut, videreutvikle og evaluere metoder og modeller innen arbeidsrettet rehabilitering med sikte på å gjøre brukere bedre i stand til å få eller beholde arbeid. Forsøket vil bli evaluert. Det foreslås avsatt 12,3 mill. kroner som tiltaksmidler til metodeutviklingsprosjektet for arbeidsrettet rehabilitering i 2011.

Regjeringen vil styrke innsatsen for å forebygge frafall i videregående opplæring og arbeidsliv. Rapporteringen fra Arbeids- og velferdsetaten viser at garantiene for ungdom i alderen 20-24 år har vært vanskelige å innfri. Det kan være mange grunner til dette, og det er behov for økt kunnskap om årsakene til den svake måloppnåelsen på garantiordningene for denne gruppen. I 2011 vil Arbeidsdepartementet, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, gjennomgå garantiordningene med sikte på en bedre innretning og gjennomføring. For å få en bedre forståelse knyttet til gjennomføringen av garantiordningene, og hva som kan gjøres for å sikre bedre måloppnåelse, har Arbeidsdepartementet satt i gang et prosjekt som skal kartlegge Arbeids- og velferdsetatens arbeid med oppfølgingsgarantien for ungdom 20-24 år, og registreringsrutinene knyttet til oppfølgingsarbeidet. Resultatene fra prosjektet vil kunne bedre grunnlaget for en god måloppnåelse på oppfølgingsgarantien, og vil også kunne gi kunnskap som kan bidra til en bedre gjennomføring av tiltaksgarantien for ungdom i alderen 20-24 år.

Problemene som 20-24-åringer møter på arbeidsmarkedet kan i mange tilfeller ha sin årsak i at de tidligere har falt ut av videregående skole og arbeidsliv. Det er derfor viktig å komme inn på et tidlig tidspunkt allerede før 20-årsalderen, for å kunne avklare den enkeltes behov for bistand og dermed motvirke at de senere faller utenfor skole og arbeidsliv. Arbeidsdepartementet har innledet et samarbeid med Kunnskapsdepartementet, hvor departementene sammen skal intensivere oppfølgingen av ungdom i alderen 16-19 år, for i større grad å hindre at ungdom faller ut av utdanning og arbeidsliv. Hensiktsmessige tiltak skal settes inn i den grad det vil bidra til å avklare bistandsbehov og styrke mulighetene for deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Kunnskapsdepartementet omtaler samarbeidet i programkategori 07.20 Grunnopplæringen i sin utgave av Prop. 1 S (2010-2011).

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 605, post 01

I Prop. 1 S (2010-2011) foreslås det at at Arbeidsdepartementet i 2011 kan omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Det legges til grunn at omdisponeringsfullmakten kan tas i bruk når følgende forutsetninger er oppfylt:

  • Hvis det er rom for å omdisponere midler fra kap. 634, post 76, det vil si at det ligger an til et underforbruk for året som helhet, og at underforbruket følger av manglende avklaringsarbeid i Arbeids- og velferdsetaten.

  • Hvis det samtidig er behov for ekstra midler i Arbeids- og velferdsetatens arbeid til avklaring, slik at ventetider kan reduseres og tiltaksbruken økes innenfor det planlagte tiltaksnivået for det gjeldende året.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

85

Innfordring av feilutbetaling, Arbeidsmarkedstiltak

2 357

1 000

2 000

Sum kap. 3634

2 357

1 000

2 000

Budsjettforslag for 2011

Post 85 Innfordring av feilutbetaling, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere. Inntekten anslås til 2 mill. kroner i 2011.

Kap. 635 Ventelønn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

241 790

210 000

155 000

Sum kap. 635

241 790

210 000

155 000

Allmenn omtale

Ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn på bestemte vilkår, og dessuten fortrinnsrett til ny stilling i staten. Ordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven). I tillegg er oppsagte arbeidstakere fra utskilte, tidligere statlige, virksomheter gitt midlertidige rettigheter til den statlige fortrinnsretts- og ventelønnsordningen. Disse rettighetene er gitt i særlover som normalt varer tre år etter omdanningstidspunktet. Rettigheter som er utløst i denne perioden består imidlertid etter særlovens opphør. Eventuelle ventelønnskostnader som er hjemlet i særlov skal dekkes av virksomhetene/selskapene selv gjennom refusjonsplikt. Ordinære forvaltningsorganer er også pålagt refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten skal beregne og utbetale ventelønn.

Rapport

Det har i perioden 2005 til 2009 vært en nedgang i antall mottakere av ventelønn. Det gjennomsnittlige antallet ventelønnsmottakere gikk ned fra om lag 2 660 i 2005 til 1 135 i 2009, mens utbetalingene ble redusert fra 449 mill. kroner i 2005 til 242 mill. kroner i 2009. Reduksjonen har sammenheng med en lav tilgang under ordningen med ventelønn. Det forventes fortsatt en reduksjon i antall nye ventelønnsmottakere fremover.

Per juni 2010 var det om lag 1 120 personer som hadde ventelønnsrettigheter. Av disse var det om lag 915 personer som mottok løpende utbetaling av ventelønn, mens 205 personer hadde midlertidig stans i ytelsen, bl.a. pga. midlertidig arbeid eller sykdom. Om lag 82 pst. av de som oppebærer en ventelønnsrettighet kommer enten fra Telenor, Posten eller NSB med tilhørende datterselskaper. Kvinner utgjør 56 pst. av ventelønnsmottakerne, og 77 pst. av ventelønnsmottakerne er over 60 år. Kun 7 pst. er under 50 år.

Budsjettforslag for 2011

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For å dekke utbetalinger til ventelønn foreslås det for 2011 en bevilgning på 155 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Refusjon statlig virksomhet m.v.

62 182

53 000

40 000

85

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

3 244

2 200

1 600

Sum kap. 3635

65 426

55 200

41 600

Budsjettforslag for 2011

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter. Refusjonsbeløpet anslås til 40 mill. kroner i 2011.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger av ventelønn. Inntekten anslås til 1,6 mill. kroner i 2011.