Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

640

Arbeidstilsynet

428 259

419 800

431 690

2,8

642

Petroleumstilsynet

193 556

194 850

209 380

7,5

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

93 000

94 500

98 000

3,7

645

Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen

6 000

6 000

0,0

646

Pionerdykkere i Nordsjøen

49 425

2 900

2 990

3,1

648

Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

19 649

20 033

20 360

1,6

649

Treparts bransjeprogrammer

10 000

Sum kategori 09.40

783 889

738 083

778 420

5,5

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

01-24

Statens egne driftsutgifter

636 043

624 933

661 560

5,9

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

1 962

5 750

5 870

2,1

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

93 000

94 500

98 000

3,7

70-89

Andre overføringer

52 884

12 900

12 990

0,7

Sum kategori 09.40

783 889

738 083

778 420

5,5

Etater på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

I tillegg til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt er følgende etater/nemnder administrativt tilknyttet arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet:

  • Riksmeklingsmannen skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene med å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

  • Arbeidsretten behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

  • Rikslønnsnemnda behandler i hovedsak tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler som blir henvist til den når det gripes inn i arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda får virkning som tariffavtale mellom partene.

  • Tariffnemnda fastsetter forskrifter som innebærer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og uorganiserte norske arbeidstakere, såkalt allmenngjøring av tariffavtaler.

  • Bedriftsdemokratinemnda har myndighet til å gjøre unntak fra lov og forskrifter om ansattes rett til representasjon i selskapers styrende organer. Nemnda er også gitt myndighet til å etablere fellesordninger (konsernordninger) og avgjøre klager i forbindelse med valg til styringsorganene.

  • Tvisteløsningsnemnda behandler visse tvister etter arbeidsmiljøloven, herunder tvist om rett til redusert arbeidstid og fleksibel arbeidstid, tvist om rett til fritak fra nattarbeid, overtidsarbeid og merarbeid, tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte, tvist om rett til permisjon, herunder utdanningspermisjon og permisjon i tiknytning til fødsel.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter

427 786

415 700

427 500

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

473

4 100

4 190

Sum kap. 640

428 259

419 800

431 690

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 01: 20 864 000 kroner

  • Post 45: 8 000 000 kroner

Mål og hovedoppgaver

Arbeidstilsynets hovedoppgave er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene, bl.a. ved å føre tilsyn og gi veiledning basert på grundige vurderinger av hvilke virksomheter som har størst risiko for helseskader og ulykker. Gjennom dette arbeidet skal etaten nå sitt hovedmål om å forebygge arbeidsrelaterte helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Hovedstrategien er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskader. Arbeidstilsynet har følgende satsingsområder for perioden 2008-2012:

  • Forebygge muskel- og skjelettplager

  • Forebygge psykiske belastninger

  • Styrke tilrettelegging og oppfølging

  • Forebygge eksponering for støy og kjemiske og biologiske stoffer

  • Forebygge arbeidsulykker og redusere skadeomfang

  • Forebygge sosial dumping

  • Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere.

Rapport

Delmål 1: Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

Arbeidstilsynet har i 2009 ved å gjennomføre til sammen 15 228 tilsyn, veiledning, samarbeid med andre, kunnskapsutvikling mv bidratt til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, yrkesskader og fremme inkludering.

God vakt!

Arbeidstilsynet videreførte i 2009 tilsynskampanjen «God vakt!» som retter seg mot arbeidsmiljøet i sykehus. Nye tilsyn og kontakt med helseforetakene viser at HMS-arbeidet er styrket på flere områder, særlig når det gjelder etablering av systemer, rutiner og verktøy i det systematiske HMS-arbeidet. Arbeidstilsynet mener imidlertid at det gjenstår utfordringer. Arbeidsbelastningen synes å være ytterligere forverret i en del helseforetak. Dette utgjør i seg selv en stor belastning for de ansatte samtidig som det fører til at den praktiske gjennomføringen av HMS-arbeidet svekkes.

Rett belastning

Arbeidstilsynet har som en videreføring av tilsynskampanjen «Rett belastning» gjennomført ca 1 100 tilsyn med sikte på å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Mange virksomheter med høy risiko har fått økt kunnskap til å gjennomføre forebyggende tiltak i 2009. Tilsyn har hovedsaklig vært gjennomført i næringene bygg og anlegg, transport, varelager og detaljhandel.

Sykefraværssatsing

Arbeidstilsynets hovedaktivitet innen satsingsområdet å styrke tilrettelegging og oppfølging har vært konsentrert om tre prosjekter.

I tilsynsprosjektet «Forebygging av langtidssykefravær og økt inkludering ved et godt arbeidsmiljø» er det gjort (ca. 800) tilsyn i næringene overnattings- og serveringsvirksomhet, varehandel, renhold og transport. En stor andel av reaksjonene er knyttet til at virksomhetene ikke har tilfredsstillende HMS-arbeid med fokus på tilrettelegging, og rutiner for oppfølging av arbeidstakere med redusert arbeidsevne eller sykefravær. Mange pålegg gjelder videre HMS-opplæring for ledere og verneombud.

I tilsynsprosjektet «Med skolen som arbeidsplass» er det gjennomført ca. 530 tilsyn med organisatoriske og psykososiale risikofaktorer samt inneklima som tema. Andelen tilsyn som har resultert i pålegg har vært høyere enn vanlig (80 pst.) og Arbeidstilsynet mener at undervisningssektoren har en rekke utfordringer når det gjelder systematisk HMS-arbeid.

Prosjektet 3-2-1 = sammen for et godt arbeidsliv har vært et samarbeidsprosjekt mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og partene i arbeidslivet i to utvalgte bransjer. Det vises til nærmere omtale av prosjektet og resultater under rapport og status under delmål 1 i resultatområde 4.

Videre utvikling av bedriftshelsetjenesten

Det ble med virkning fra 1. januar 2010 innført plikt til å ha bedriftshelsetjeneste i åtte nye bransjer samt en godkjenningsordning som skal bidra til å sikre kvaliteten i bedriftshelsetjenestene. Godkjenningsordningen forvaltes av en egen enhet i Arbeidstilsynet og arbeidsgivers tilknytning til og bruk av bedriftshelsetjenesten er fulgt opp ved tilsyn i virksomheter som har plikt til å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste.

Kjemisk og biologisk helsefare

Arbeidstilsynet har gjennom tilsynsprosjektet «Bedre kjemi» gjennomført 787 tilsyn og drevet veiledning i og samarbeid med utsatte bransjer med sikte på at flere virksomheter skal arbeide systematisk for å forebygge og varig redusere risikoen for at arbeidstakere blir syke eller skadet av kjemisk eksponering på arbeidsplassen. De valgte bransjene og temaene var mekanisk industri/varmt arbeid, bakerier og møller/melallergi, avløp/kjemikalier og laboratorier/kjemisk helsefare.

Arbeidstilsynet etablerte i 2009, i samarbeid med det nasjonale KOLS-rådet, partene og representanter for sentrale arbeidsmedisinske miljøer, en strategi for hvordan Arbeidstilsynet vil arbeide med å redusere omfanget av yrkesbetinget KOLS.

Ulykkesrisiko

Arbeidstilsynet har gjennomført ca 5 400 tilsyn i virksomheter med alvorlig ulykkesrisiko i ulykkesutsatte bransjer, som industri, bygge- og anleggsvirksomhet og transport. Arbeidstilsynet erfarer at virksomhetene i økende grad er oppmerksomme på nytten av systematisk og jevnlig HMS arbeid. I tillegg har Arbeidstilsynet i 2009 hatt særskilt fokus på utfordringer i landbruket. Over 500 tilsyn er rettet direkte inn mot landbruket og Arbeidstilsynet har samarbeidet tett med landbrukets organisasjoner i dette arbeidet. I 2010 er det videre rettet en særskilt innsats mot de offentlige byggherremiljøene med en revidert byggherreforskrift som grunnlag. God samhandling mellom byggherre og entreprenør gir bedre forutsetninger for å forebygge arbeidsulykker og redusere skadeomfang.

Arbeidsmiljøkunnskap hos unge arbeidstakere

I tilsynsprosjektet «Rett start for unge arbeidstakere» har Arbeidstilsynet gjennomført tilsyn i bransjer med høy andel av unge arbeidstakere, for eksempel overnattings- og serveringsvirksomhet og varehandel. Mange av reaksjonene er knyttet til at pålagte risikovurderinger ikke er gjort, samt manglende arbeidskontrakter og manglende opplæring. Det er videre gjennomført flere målrettede informasjons- og veiledningstiltak.

Dykking

Arbeidstilsynet har utført 10 tilsyn innen havbruksnæringen som har gitt ny innsikt og kunnskap om denne type arbeidsdykk. I tillegg har Arbeidstilsynet vært pådriver i arbeidet med å få en bransjestandard for nitrox-utdanningen, noe som nå er etablert. Det er videre gjennom et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, dykkerbransjen og Høgskolen i Bergen etablert en utdanningsplan for redningsdykk.

Delmål 3: Bidra til å fremme et seriøst og anstendig arbeidsliv og hindre sosial dumping

Arbeidstilsynets rapport om sosial dumping

Arbeidstilsynet er i de senere år styrket både når det gjelder ressurser og kompetanse, og innsatsen for å sikre at utenlandske arbeidstakere har lovlig arbeidsmiljø, lønns- og arbeidsvilkår har økt kraftig.

I 2009 gjennomførte Arbeidstilsynet 2408 tilsyn mot sosial dumping. For disse tilsynene er det lagt en streng reaksjonspraksis. I 2009 ble det gitt reaksjoner i 67 pst. av tilsynene. Dette er en nedgang fra 2008 hvor andelen lå på 74 pst. I hovedsak skyldes nedgangen i reaksjonsbruk at overgangsordningen for borgere av EU10 ble avviklet fra 1. mai 2008, og samtidig bortfalt Arbeidstilsynets mulighet til å gi pålegg om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med oppholdstillatelsene for arbeidsinnvandrere fra disse landene.

Av 3713 reaksjoner som ble gitt i 2009, ble 3038 gitt i byggebransjen og på verftene. I tilsyn rettet mot byggebransjen er det gitt pålegg i 78 pst. av tilsynene. Dette er på samme nivå som i 2008. En stor del av påleggene er krav om utlevering av dokumentasjon på lønns- og andre arbeidsvilkår hjemlet i allmenngjøringsloven og pålegg om å rette opp lønns- og arbeidsvilkår i tråd med allmenngjøringsforskrifter. I byggebransjen er det også gitt en rekke pålegg om id-kort. I tilsynet mot sosial dumping har nesten 1 av 3 virksomheter fått pålegg om id-kort i 2009, mens i det ordinære tilsynet med byggebransjen har 1 av 4 fått slike pålegg. Ved årsskiftet var det utstedt 260 636 id-kort i byggebransjen. Tilsynet viser at et flertall av virksomhetene nå har id-kort.

I 2009 har Arbeidstilsynet økt tilsynet mot sosial dumping i flere bransjer, og da særlig i renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. Det ble gitt reaksjoner i 57 pst. av tilsynene med virksomheter som har utenlandske arbeidstakere. En stor del av påleggene er gitt med hjemmel i arbeidsmiljølovens bestemmelser om utlevering av opplysninger, og om arbeidskontrakter, arbeidstid og utbetaling av overtid, samt pålegg med hjemmel i utlendingslovens bestemmelser om vilkår i oppholdstillatelser for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS.

I 2009 er det 224 stansinger på byggeplasser med arbeidsinnvandrere. Totalt bruker Arbeidstilsynet stansing i underkant av 10 pst. av disse tilsynene. Andelen er noe redusert det siste året. 208 stansinger ble begrunnet i akutt fare for liv og helse på byggeplassene. Kun 16 stansinger ble iverksatt som følge av manglende utlevering av dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår. Dette er en vesentlig nedgang i forhold til tidligere år.

Arbeidstilsynets erfaringer fra tilsynet er at det fortsatt forekommer sosial dumping i en rekke bransjer. Bl.a. tyder omfanget av tips og henvendelser på dette. Inspektørenes erfaringer fra byggebransjen er at forholdene kan ha blitt forverrede for en del arbeidsinnvandrere i 2009 som følge av finanskrisen og nedbemanning i byggebransjen. Flere arbeidsinnvandrere ser ut til å ha gått over til mindre byggeoppdrag i den uorganiserte delen av bransjen, inkludert privatmarkedet og den svarte økonomien. Forhold avdekket i enkeltsaker indikerer grovere brudd på lønns- og arbeidsvilkår enn slike saker viste i 2008. I bransjer som renhold og restaurant har tilsynet avdekket at det finnes deler av bransjene som opererer med lønns- og arbeidsvilkår som er langt dårligere enn vanlig i Norge. I en del tilfeller er det samtidig indikasjoner på svart aktivitet. Risikoen ser ut til å være stor der arbeidstakere utfører arbeidet på kveld, natt og tidlig morgen. Dette gjelder arbeidstakere som kommer fra Øst-Europa, men også fra land utenfor EØS, og omfatter både relativt nyankomne innvandrere, asylsøkere og migranter som oppholder seg illegalt i landet. Arbeidstilsynet peker på at det også i transportsektoren og i deler av industrien er sterke indikasjoner på at sosial dumping forekommer i noe omfang.

Strategier og utfordringer for 2011

Her beskrives Arbeidstilsynets bidrag til måloppnåelse på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Resultatmålene er gruppert etter delmålene for resultatområdet.

Delmål 1: Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

Tilsyn

Som tilsynsmyndighet i det landbaserte arbeidslivet har Arbeidstilsynet ansvar for oppfølgingen av virksomheter som er svært forskjellige når det gjelder aktiviteter, størrelse og grad av HMS-kultur og HMS-kompetanse. Tilsyn utgjør tyngdepunktet i Arbeidstilsynets virkemiddelbruk, men veiledning er også et sentralt virkemiddel, både som del av tilsynet og som en selvstendig aktivitet. Arbeidstilsynets tilsynsstrategi vektlegger blant annet at utvelgelse av næringer og virksomheter for tilsyn og veiledning skal baseres på godt begrunnede risikovurderinger, prioritering av aktiviteter som bidrar til at arbeidsgiver ivaretar sitt ansvar for å arbeide systematisk med HMS og at Arbeidstilsynet skal være enhetlig i budskap, fremtreden og reaksjonsbruk. Flerårige satsinger, rettet mot utvalgte bransjer og temaer, vurderes videre som best egnet til å skape varig arbeidsmiljøforbedring. Arbeidstilsynet utvikler og tilpasser sin virkemiddelbruk for å oppnå en best mulig effekt.

Sykefraværssatsing

Arbeidstilsynet skal videreføre aktiviteter som bidrar til at antall virksomheter som forebygger sykefravær, legger til rette for sine arbeidstakere og følger opp sine sykemeldte skal øke. Videre skal aktivitetene støtte opp under sentrale føringer i ny IA-avtale for perioden 2010-2013.

Gjennom tilsyn, veiledning og samarbeid med andre skal Arbeidstilsynet jobbe for et inkluderende arbeidsliv med særlig fokus på forebyggende innsats mot forhold i arbeidsmiljøet som kan føre til sykdom og fravær. For å få til dette må virksomhetene etablere gode rutiner og praksis innen tilrettelegging for alle arbeidstakere generelt, og arbeidstakere med redusert arbeidsevne spesielt. Virksomhetene må også ha rutiner og god praksis for oppfølging av sykemeldte. Tilsynsaktiviteter og veiledning rettes mot bransjer og virksomheter med særskilte uutfordringer i forhold til tilrettelegging, sykefravær og utstøting. Ved tilsyn i bransjer og virksomheter som er pålagt godkjent bedriftshelsetjeneste, vil virksomhetens bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste være et sentralt oppfølgingstema.

Som en følge av ny IA-avtale legges det til grunn en videreutvikling av samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, utvalgte bransjer og Arbeids- og velferdsetaten.

Forebygging av muskel- og skjelettplager og uheldige psykiske belastninger

Arbeidstilsynet vil i 2011 videreføre det nasjonale tilsynsprosjektet «Føre var!» med sikte på forebygging av muskel- og skjelettplager i utsatte bransjer. Tilsyns- og veiledningsarbeidet baseres bl.a. på konklusjoner fra STAMIs rapport «Arbeid som årsak til muskel- og skjelettlidelser: Kunnskapsstatus 2008».

Arbeidstilsynet får i økende grad henvendelser om konflikter i skolen og landsomfattende tilsyn i skolene videreføres blant annet i prosjektet » Med skolen som arbeidsplass» som tar opp både organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold.

Forebygge arbeidsulykker og redusere skadeomfang

Arbeidstilsynet viderefører innsatsen for å øke antallet virksomheter som arbeider systematisk for å forebygge ulykker. Dette skjer både gjennom tilsyn i særlig ulykkesutsatte næringer, herunder i landbruket, og gjennom ulykkesgransking og aktiv oppfølging i virksomheter hvor ulykker med alvorlig personskade har inntruffet.

Reduksjon av kjemisk og biologisk helsefare

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene skal også i 2011 prioritere tilsyn med virksomhetens innsats knyttet til kjemikalieeksponering i arbeidslivet. Samtidig fortsetter arbeidet for å oppnå effektiv innsamling og systematisering av data om kjemisk eksponering i norsk arbeidsliv og dermed et bedre grunnlag for myndighetsinnsats og virksomhetenes prioriteringer. Arbeidet for forebygging og tidlig oppsporing (diagnostisering) av yrkesbetinget KOLS fortsetter også.

Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere

Arbeidstilsynet viderefører i 2011 prosjektet «Rett start for unge arbeidstakere». Målet er å minimere omfanget av arbeidsmiljøproblemer som berører unge arbeidstakere og bidra til at de unge får kunnskaper og holdninger som gir dem en god start i arbeidslivet. Hovedaktiviteten er informasjons- og veiledningsarbeid, og Arbeidstilsynet vil gjennom besøk på skoler og universiteter/høyskoler og deltakelse på bl.a. utdanningsmesser og konferanser for lærlinger og ungt entreprenørskap gå aktivt ut med informasjon. Arbeidstilsynet vil også fortsette arbeidet med å påvirke til at arbeidsmiljøkunnskap i større grad tas inn i de unges utdanninger.

Resultatmål 1

Arbeidstilsynet skal bidra til at virksomhetene forebygger arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremmer inkludering. Arbeidstilsynet skal se til at virksomhetene driver et systematisk og forebyggende arbeid.

Delmål 3: Bidra til å fremme et seriøst og anstendig arbeidsliv og hindre sosial dumping

For nærmer beskrivelse av tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping vises til omtale under delmål tre foran i Resultatområde 4.

Resultatmål 2

Arbeidstilsynet skal i 2011:

  • Bidra til å hindre sosial dumping gjennom å føre tilsyn på arbeidsplasser som sysselsetter arbeidsinnvandrere. Oppfølgingen av byggebransjen, landbruket, industrien, herunder verft, renholdsbransjen, hotell- og restaurantbransjen og transportbransjen videreføres.

  • Videreføre og videreutvikle informasjonstiltakene rettet mot arbeidsinnvandrere.

  • Videreføre samarbeidet med andre etater (politi, skattemyndighet og UDI) for å sikre samordning av statlige kontroll- og informasjonstiltak.

  • Som ledd i regjeringens Strategi for et anstendig arbeidslivglobalt, bidra til utvikling av samarbeid med arbeidstilsyn i andre land.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold

For nærmere beskrivelse av forskning og kunnskapsutvikling om arbeidshelse, arbeidsmiljø og sikkerhet vises til omtale under delmål 4 foran i Resultatområde 4.

Resultatmål 3

Arbeidstilsynet skal ha oversikt over HMS-utfordringene i arbeidslivet, og bidra til å skape et omforent og helhetlig bilde av risikoforhold som grunnlag for iverksettelse av forebyggende tiltak.

Delmål 5: Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk herunder arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse

For nærmere beskrivelse av regelverksutvikling på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet vises til omtale under delmål 5.

Resultatmål 4

Regelverksprosjektet videreføres med sikte på ferdigstilling i 2011.

Budsjettforslag for 2011

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidstilsynet hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning pr. 1. mars 2010 tilsvarende 533 årsverk.

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til direktoratet, sju regionkontorer og Svartjenesten. Dette skal finansiere tilsyn, informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner i forbindelse med overføring av ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet for flygende personell til luftfartstilsynet. Bevilgningen foreslås ytterligere redusert med 1,1 mill. på bakgrunn av generelle effektivitetstiltak.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, postene 01, 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er innarbeidet totalt 13,9 mill. kroner i pris- og lønnsjustering. I alt foreslås bevilget 427,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke vedlikehold av bygninger. Det foreslås bevilget 4,19 mill. kroner for 2011.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Diverse inntekter

1 529

1 100

1 100

04

Kjemikaliekontroll, gebyrer

4 989

5 300

5 500

05

Tvangsmulkt

693

1 960

2 000

06

Refusjoner

5 608

07

Byggesaksbehandling, gebyrer

14 097

17 400

17 950

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

12

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

3 484

18

Refusjon sykepenger

9 273

Sum kap. 3640

39 685

25 760

26 550

Post 01 Diverse inntekter

Posten omfatter i hovedsak abonnements- og annonseinntekter knyttet til tidsskriftet Arbeidervern. Inntekten anslås til 1,1 mill. kroner i 2011.

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll. Inntekten anslås til 5,5 mill. kroner i 2011.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under denne posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet. Inntekten anslås til 2 mill. kroner i 2011.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De konkrete tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling etter arbeidsmiljølovens § 18-9, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten. Inntekten anslås til 17,95 mill. kroner i 2011.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter

171 508

172 100

185 950

21

Spesielle driftsutgifter

20 559

21 100

21 750

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

1 489

1 650

1 680

Sum kap. 642

193 556

194 850

209 380

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 01: 7 339 000 kroner

  • Post 21: 1 025 000 kroner

  • Post 45: 418 000 kroner

Mål og hovedoppgaver

Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet slik at risikoen for storulykker, uønskede hendelser og arbeidsrelaterte skader og sykdommer reduseres. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og på enkelte anlegg og gasskraftverk på land, samt CO 2 -håndtering fra disse.

Rapport

Delmål 1: Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

Oppfølging av arbeidstakere i petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet har i 2009 ført tilsyn med aktørenes system for identifisering og oppfølging av helserisiko for arbeidstakere. Det er lagt vekt på hvordan operatør, hovedentreprenør og underleverandør vurderer betydningen av rammebetingelser (som for eksempel kontraktsforhold og ansvarsfordeling for operatør, entreprenør og underleverandør) for risiko for entreprenøransatte grupper.

Innenfor Petroleumstilsynets tilsynsområde på land ble det avdekket at norske og utenlandske innleide arbeidstakere innenfor fagene isolasjon, overflatebehandling og stillas ikke følges opp i forhold til tilrettelegging og kartlegging av risikoforhold. Uklare ansvarsforhold mellom hovedentreprenør og ulike underleverandører/utleiebedrifter ble trukket fram som en av årsakene til dette.

Oppfølgingen har bidratt til sterkere søkelys på forskjeller mellom operatøransatte og entreprenøransatte.

Dykking

I 2009 ble det gjennomført 42 931 timer metningsdykk innen petroleumsvirksomheten. Det ble ikke rapportert personskader eller tilløp til faresituasjoner. Det er bare rapportert ett tilfelle av trykkfallsyke de siste 17 årene. Siste dødsulykke ved dykking i petroleumsvirksomheten var i 1987.

En partsammensatt gruppe som har vurdert HMS-forhold innenfor dykking på norsk kontinentalsokkel anbefalte at det måtte etableres et system for bedre ivaretakelse av langtids helseoppfølging av den enkelte dykker. I 2007 innledet Oljeindustriens Landsforening (OLF) i samarbeid med International Marine Contractors Association (IMCA) arbeidet med å sluttføre et felles internasjonalt system for oppfølging av dykkernes helse over tid ved dykking. Dette internasjonale systemet for helsemessig langtidsoppfølging av dykkere ble etablert i 2009.

Kjemisk arbeidsmiljø

Petroleumstilsynet har tidligere gjennomført et pilotprosjekt vedrørende kjemisk arbeidsmiljø som identifiserte kunnskapsmangler om eksponeringssituasjonen og forbedringsbehov.

Dette er fulgt opp gjennom Petroleumstilsynets arbeid og har bidratt til en omfattende innsats hos selskapene for å gjennomføre kartlegginger og risikovurderinger både av nåværende og historisk eksponering. Oljeindustriens Landsforening (OLF) har på vegne av partene drevet et omfattende forbedringsprosjekt på kjemikalieområdet. Prosjektet har igangsatt og koordinerer en rekke større FoU-prosjekter.

Bransjens forbedringsprosjekt, som varer ut 2011, har i 2009 i stor grad lykkes med å komme à jour i forhold til handlingsplanen som forpliktet næringen overfor departementet.

Hovedinntrykket fra etatens aktiviteter i 2009 er at temaet gis betydelig ledelsesoppmerksomhet, men at eksponerte entreprenørgrupper ikke får en oppfølging som står i forhold til potensiell risiko.

Delmål 2: Bidra til å redusere risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

Den årlige rapporten om risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet, RNNP, er et viktig bidrag for at myndigheter og næringen har en felles forståelse av risikofaktorer og risikobildet. Formålet med arbeidet er bl.a. å bidra til å identifisere områder som er kritiske for HMS og som må prioriteres for å forebygge uønskede hendelser og ulykker.

Dette arbeidet ledes av Petroleumstilsynet med forankring i Sikkerhetsforum, som er et trepartsforum der representantene forutsettes å kunne forplikte de respektive partene til å påta seg ansvar for definerte utfordringer og iverksette tiltak. Dette sikrer at partene får eierskap til prosessen og resultatene av denne.

Ledelsesinvolvering

Petroleumstilsynet har i 2009 videreført tilsyn som retter seg mot ledelsens engasjement i reduksjon av storulykkesrisiko. Tilsynet har også omfattet integrasjonsprosessen i StatoilHydro.

I tilsynet er det fulgt opp hvordan ledere holder oversikt over risikoforhold i egen virksomhet og hvordan de forsikrer seg om at ansvaret for å håndtere risiko er klart definert i egen organisasjon og i forhold til andre aktører.

Petroleumstilsynet har også gjennomført tilsyn mot selskapenes evne til læring av hendelser, hvor det ble identifisert forbedringspunkter tilknyttet organisatoriske faktorer.

Det er Petroleumstilsynets klare oppfatning at synliggjøring av myndighetenes oppmerksomhet på dette område i seg selv har bidratt til å skape ledelsesmessig oppmerksomhet mot temaene tilsynet adresserer.

Teknisk og operasjonell sikkerhet

Lekkasje av hydrokarbongass utgjør en betydelig risikofaktor og effektive barrierer er viktige for å hindre slike lekkasjer. Antallet lekkasjer er betydelig redusert etter at myndighetene i 2002 tok et initiativ overfor industrien med tanke på å redusere antallet lekkasjer. Antallet hydrokarbonlekkasjer med lekkasjerate større enn 0,1 kg/s var i 2005 halvert sammenlignet med perioden 2000-2002. Det ble oppnådd ytterligere en halvering av slike lekkasjer i 2007. De siste årene har det igjen vært en økning i antall gasslekkasjer, men nivået er fortsatt lavere enn gjennomsnittet i perioden 2001-2007.

Petroleumstilsynet prioriterer derfor fortsatt tilsyn med industriens tiltak for å forbedre tekniske og operasjonelle barrierer som kan redusere antall gasslekkasjer og alvorlighetsgraden av disse.

Brønnsikkerhet

I rapporteringsperioden er det også gjort et omfattende arbeid både hos tilsynsmyndigheten og i industrien for å forbedre brønnintegriteten. I 2006 pekte Petroleumstilsynet på en rekke utfordringer med hensyn til tilgjengeligheten av kritisk brønninformasjon, overvåking av brønnbarrierer, integritet av brønnbarrierer, opplæring og kompetanse.

Aktørene etablerte i 2007 et eget fagforum for operatører som har brønner i produksjon på norsk sokkel for å samarbeide om felles utfordringer angående brønnintegritet. Dette har bidratt til viktige forbedringsprosesser, med blant annet etablering av retningslinjer for beste praksis, kartlegging av brønnintegriteten av totalt 1712 brønner med følgende forbedringer der dette var nødvendig. Antall brønner med integritetsutfordringer er således betydelig redusert.

Risikoindikatoren relatert til brønnkontrollhendelser i RNNP har hatt en gjennomgående positiv utvikling de senere år og var i 2008 på et signifikant lavere nivå enn i gjennomsnittet i perioden 2001-2007. Det er i 2009 registrert en merkbar økning i brønnhendelser igjen, hovedsakelig knyttet til grunn gass. I lys av dette, og gitt potensialet for storulykke som brønnhendelser representerer, er det behov for fortsatt å prioritere forbedring av tekniske og operasjonelle barrierer tilknyttet bore- og brønnoperasjoner. En økt stasing på dette området vil også prioriteres som ledd i oppfølging av ulykken i Mexicogulfen, se også boks under Resultatområde 4, Utfordringer i arbeidsmiljø og sikkerhetspolitikken foran.

Aldring av innretninger

Bruk av innretninger ut over den levetid som ble lagt til grunn ved den opprinnelige utformingen representerer en forholdsvis ny problemstilling. Dette forutsetter nytt samtykke fra myndighetenes side og det er et økende antall slike søknader. Petroleumstilsynet har i 2009 videreført tilsynet med hvordan operatørselskaper følger opp forutsetningene for en levetidsforlengelse, med vekt på vedlikehold og barrierer mot akutte uslipp.

Oljeindustrien landsforening (OLF) har sørget for standarder eller veiledninger for sikker levetidsforlengelse som Petroleumstilsynet mener gir industrien et godt grunnlag for sikkerhetsmessige vurderinger knyttet til levetidsforlengelse.

Petroleumstilsynet har igangsatt vurdering av regelverksendringer på området og samhandler med Nordsjøstater med tilsvarende utfordringer.

Integrerte operasjoner (IO)

Integrerte operasjoner (IO) innebærer en sammenkobling av tekniske og administrative systemer på innretningene til havs og på anlegg på land. Petroleumstilsynet har som mål å påvirke næringen til å fokusere på HMS i utviklingen av IO-løsninger. Det er i 2009 ført tilsyn med at endringsprosesser som følge av IO er gjennomført på en god måte og den samlede innsats anses å ha bidratt til en økt forståelse i industrien av hvordan IO kan påvirke sårbarhet. Det er etablert et samarbeid med Post- og teletilsynet og NVE for å få en klar rolleforståelse hos berørte aktører og myndigheter.

Prekvalifisering av selskaper som rettighetshavere og operatører

Antall nye aktører på sokkelen har økt betydelig de senere årene. Det er nå omtrent 125 oljeselskaper, entreprenører og redere som er aktører på norsk sokkel. Av disse er ca 60 selskaper prekvalifiserte som rettighetshavere eller operatør. Til sammenligning var det omtrent 15 selskaper totalt i 1990-årene. Det betyr at det totale antall aktører som Petroleumstilsynet fører tilsyn med, har økt betydelig.

Arbeidet med prekvalifisering bidrar til at det er blitt satt konsekvente krav til kompetanse og kapasitet i selskapenes organisasjoner i Norge, og til at disse kravene blir håndhevet i praksis.

Ytre miljø

Petroleumstilsynet har myndighetsansvar for at risikoen for akutte utslipp er så lav som mulig og at slike utslipp bekjempes ved kilden. Ansvaret ivaretas gjennom krav om forbyggende tiltak som retter seg direkte mot akutte utslipp, gjennom det generelle forebyggende arbeidet som bidrar til å forhindre storulykker og i forbindelse med utbyggingsløsninger og tildelingskriterier.

Petroleumstilsynet har i 2009 bidratt med faglige innspill i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene og har her et særlig ansvar for å utvikle pålitelig beskrivelser av risiko for akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten.

Karbonfangst- og lagring

Det er sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til CO 2 -håndtering. HMS-utfordringer er en del av pågående forskningssatsinger og -programmer hvor CO 2 er tema. Petroleumstilsynets rolle med hensyn til fangst, transport og lagring av CO 2 er å se til at det skjer på en forsvarlig måte i forhold til sikkerhet og arbeidsmiljø. Det er igangsatt arbeid for å gjennomgå relevant regelverk med sikte på karbonfangst, -transport og -lagring (CCS).

Delmål 3: Bidra til å fremme et seriøst og anstendig arbeidsliv og hindre sosial dumping

Petroleumstilsynets rapport om sosial dumping

Etter at landanleggene Nyhamna og Melkøya har gått over i driftsfase, er omfanget av utenlandsk arbeidskraft i petroleumsnæringen blitt betydelig redusert selv om det i forbindelse med utvidelser og prosjekter fortsatt er et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft. Petroleumstilsynet har i 2009 i hovedsak videreført arbeidet med å forebygge sosial dumping som del av øvrig tilsynsvirksomhet overfor næringen.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko

Petroleumstilsynet har i 2010, bl.a. ved hjelp av særskilte utredningsmidler fra Arbeidsdepartementet, igangsatt et prosjekt om potensielle HMS-utfordringer av mulig framtidig utbygging av fornybar energi til havs. Et annet prioritert prosjekt er rammebetingelser for styring av storulykkes- og arbeidsmiljørisiko

HMS – konsekvenser av CO 2 -håndtering og aldrende innretninger

Petroleumstilsynet har, ved hjelp av økonomisk støtte fra Arbeidsdepartementet, igangsatt særskilte utredningsarbeider for å utvikle kunnskap om HMS-konsekvenser ved CO2-håndtering. Gjennom utredninger og industriprosjekter med deltakelse fra land med tilsvarende utfordringer, tilføres Petroleumstilsynet kompetanse som gir et solid utgangspunkt for strategisk videreføring av arbeidet.

Tilsvarende har Petroleumstilsynet igangsatt utrednings- og utviklingsarbeider knyttet til temaet aldrende innretninger. Prosjektene skal stimulere til innsats i industrien for å ta tak i aktuelle utfordringer. Innenfor problemstillingen aldrende innretninger viser erfaringer at det er behov for å drive et utviklingsarbeid med sikte på å dekke tema som arbeidsmiljø, vedlikehold, utfordringen på flyttbare innretninger, samt å utrede i større grad hvor grundig operatørene arbeider med levetidsforlengelse. For videre omtale av disse temaene vises det til delmål 2 og kapittelomtalen for Petroleumstilsynet foran.

Strategier og utfordringer 2011

Petroleumstilsynet tilpasser virkemiddelbruken til bransjens risikoutvikling og utfordringer. Fordi bransjens organisasjoner har høy HMS-kompetanse både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, er dialog og samarbeid sentrale virkemiddel i tilsynsarbeidet.

Petroleumstilsynets refunderbare tilsyn omfatter revisjoner, verifikasjoner, granskinger, samtykker, samsvarsuttalelser, møter med industrien og kartlegginger. Andre tilsynsrelaterte aktiviteter er eksempelvis faglige seminarer og regelverksutvikling. Tilsynet omfatter således en rekke aktiviteter som samlet gir grunnlag for å avgjøre om selskapene ivaretar sitt ansvar for å drive forsvarlig i alle faser av virksomheten. Identifiserte utfordringer adresseres næringen i etablerte samarbeidsfora. I Petroleumstilsynets tilsynsarbeid legges det videre stor vekt på å etterspørre arbeidsgivers egen vurdering av risikoforholdene i egen virksomhet.

Delmål 1: Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

Oppfølging av arbeidstakere i petroleumsvirksomheten

Som omtalt under Rapport og status har innsats overfor arbeidstaker som er særlig risikoutsatt vært en av Petroleumstilsynets hovedprioriteringer også i 2009. Innsatsen viser at entreprenøransatte og innleide arbeidstakere er mer risikoutsatt samtidig som de i mindre grad tilbys oppfølging og tilrettelegging. Også fremover vil arbeidet på dette innsatsområdet være høyt prioritert.

Reduksjon av kjemisk og biologisk helsefare

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene skal også i 2011 prioritere tilsyn med virksomhetens innsats knyttet til kjemikalieeksponering i arbeidslivet, både på land og i petroleumsvirksomheten.

Petroleumstilsynet påviste tidligere at petroleumsnæringen mangler et helhetlig risikobilde på kjemikalieområdet. Oljeindustriens Landsforening (OLF), i samarbeid med øvrige parter, påtok seg etter dette å lede et omfattende forbedringsarbeid med vekt på systematiske kartlegginger/målinger og risikovurderinger samt innhente og systematisere historiske eksponeringsdata.

Petroleumstilsynet vil følge opp at kunnskapen opparbeidet gjennom næringens forbedringsarbeid, tas i bruk ved kartlegginger og risikovurderinger.

Resultatmål 1

Petroleumstilsynet skal være en pådriver for at næringen forebygger arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremmer inkludering. Slik forebygging vil også bidra positivt til forebygging av storulykker.

Delmål 2: Bidra til å redusere risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

Petroleumstilsynet har som strategi å formidle kunnskap om risiko, og føre tilsyn med at virksomhetene etterlever gjeldende regelverk. Tilsynet som føres er risikobasert ved at det rettes inn mot de virksomheter og forhold hvor risikoen for storulykker og skader vurderes å være størst.

En viktig del av Petroleumstilsynets ansvar er å være på høyde med og helst i forkant av utviklingen i næringen og dermed kunne bidra til at næringen selv iverksetter nødvendige forebyggende og risikoreduserende tiltak. Erfaringer fra alvorlige hendelser i petroleumsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt er en viktig kunnskapskilde. Oppfølging av hendelsen i Mexicogulfen vil kunne bidra med ny kunnskap om både ulykkesårsaker og beredskapsløsninger for å bekjempe utblåsninger. Det vil i 2011 være et viktig satsingsområde for Petroleumstilsynet å sikre at all erfaring fra denne hendelsen utnyttes for å gjøre virksomheten på norsk sokkel sikrere. Næringen har en selvstendig plikt til å holde seg orientert om risikobildet i virksomheten og Petroleumstilsynet har i denne sammenheng kontaktet Oljeindustriens Landsforening (OLF) og understreket behovet for at næringen vurderer godheten av beredskapsprinsippene som ligger til grunn for å stanse en eventuell undervannsutblåsing i Norge og identifisere eventuelle forbedringsområder.

Styring av storulykkesrisiko skal være en integrert del av virksomhetenes aktivitet og Petroleumstilsynet fokuserer på hvordan ledelsen gjennom egne handlinger påvirker forhold som, direkte og indirekte, har betydning for storulykkesrisiko. Det er en målsetning at næringen skal kunne identifisere sikkerhetsutfordringer og mangler før dette leder til ulykker og uønskede konsekvenser.

Levetidsforlengelse

Petroleumstilsynet har som en prioritering å bidra til at virksomhetene skal opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå på innretninger og anlegg som planlegges brukt og brukes utover opprinnelig levetid.

I løpet av det neste tiåret kommer 25 nye innretninger til å nå aldersgrensen og aldring vil derfor fortsatt være et satsningsområde.

Ledelse og storulykkesrisiko

Petroleumstilsynet har som en av sine prioriteringer å følge opp at selskapenes ledelse arbeider målrettet med å redusere storulykkesrisiko. Prioriteringen er et resultat av kunnskap om at ledelsens beslutninger og initiativ definerer rammebetingelser som har betydning for å redusere storulykkesrisiko.

Petroleumstilsynet har identifisert rom for forbedring og vil derfor videreføre oppfølgingen med at selskapene har oversikt over realitetene, samt at ansvaret for å håndtere risiko er klart definert.

Teknisk og operasjonell sikkerhet

Barrierer er tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak, som skal redusere sannsynligheten for uønskede hendelser og eliminere eller begrense konsekvensene hvis en hendelse likevel skulle oppstå.

Petroleumstilsynet vil prioritere å følge opp at de ansvarlige selskapene etablerer og videreutvikler systemer for barrierestyring som er i tråd med regelverkskravene på dette området.

Det er behov for fortsatt målrettet arbeid for å gjøre barrierer mer robuste, både i næringen og i myndighetens risikobaserte oppfølging av selskapene.

Petroleumstilsynet vil også videreføre oppfølging av hvordan industrien forholder seg til mulighetene til integrerte operasjoner, bl.a. med hensyn til at nye arbeidsformer som følger av en slik utvikling, ikke skaper uklarheter i rolleforståelsen hos berørte aktører.

Ytre miljø

Petroleumstilsynet vil ha fokus på at næringen i alle faser av virksomheten, fokuserer på forebygging av hendelser som kan føre til akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten. Valg av løsninger skal baseres på helhetlige vurderinger av de naturmessige og geografiske områdene de opererer i, og være forenlige med regionale og nasjonale miljømål.

Petroleumstilsynet har igangsatt en videreutvikling av RNNP med sikte på å skape bedre grunnlag for å overvåke utviklingen i risiko for akutte utslipp.

Erfaringene fra Petroleumstilsynets samlede oppfølging tilsier at næringen må fortsette å forbedre sin tilnærming til forebygging av akutt forurensning og sin søking etter mer ambisiøse forebyggende tiltak og utvikle mer effektive løsninger for å stoppe akutte utslipp.

CO 2 -håndtering

Norske myndigheter arbeider med å bedre kunnskapen om de sikkerhetsmessige utfordringer ved CO 2 -fangst, -transport og -lagring. Petroleumstilsynet vil i 2011 videreføre arbeidet med utgangspunkt i innsamlede data og gjennomgå relevant regelverk med sikte på å utvikle dette videre slik at det også er hensiktsmessig for aktiviteter knyttet til karbonfangst, -transport og -lagring (CCS).

Aktørbildet

Petroleumstilsynet vil følge utviklingen i aktørbildet nøye og ha et særlig fokus på selskapenes evne og vilje til å tilpasse seg rammebetingelsene for helse, miljø og sikkerhet i den norske petroleumsvirksomheten.

Resultatmål 2

Petroleumstilsynet skal være en pådriver for at næringen forhindrer storulykker og forebygger skader på ytre miljø bl.a. gjennom å følge opp selskapenes ledelse og styring av aktiviteter og organisasjon, samhandle med andre myndigheter samt bidra til erfaringsoverføring og læring.

Resultatmål 3

Petroleumstilsynet skal bidra til godt samarbeid med petroleumsmyndigheter internasjonalt.

Delmål 3: Bidra til å fremme et seriøst og anstendig arbeidsliv og hindre sosial dumping

Resultatmål 4

Petroleumstilsynet skal bidra til å hindre sosial dumping i petroleumssektoren gjennom å følge opp at aktørene i næringen iverksetter nødvendige tiltak.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko

Resultatmål 5

Petroleumstilsynet skal ha oversikt over HMS-utfordringene i petroleumsvirksomheten, og bidra til å skape et omforent og helhetlig bilde av risikoforhold i næringen som grunnlag for iverksettelse av forebyggende tiltak.

Delmål 5: Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk herunder arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse

Resultatmål 6

Petroleumstilsynet skal følge opp det nye helhetlige regelverket for petroleumsnæringen.

Budsjettforslag for 2011

Post 01 Driftsutgifter

Petroleumstilsynet hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister en bemanning pr. 1. mars 2010 tilsvarende 154 årsverk. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv.

Bevilgningen foreslås styrket med 9 mill. kroner til økt husleie fra 1. januar 2011. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, postene 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er innarbeidet 4,85 mill. kroner i pris- og lønnsjustering. I alt foreslås bevilget 185,95 mill. kroner for 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslaget omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd, eller ved hjelp av bistand. Posten omfatter også bistandsetaters refunderbare kontrollutgifter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer til operatørselskapene/kontraktørene som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Refusjoner av tilsynsutgifter. Det foreslås bevilget 21,75 mill. kroner i 2011.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til IKT-relatert utstyr.

Det foreslås bevilget 1,68 mill. kroner i 2011.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

02

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

756

800

820

03

Refusjon av tilsynsutgifter

62 238

79 100

81 560

06

Refusjoner/ymse inntekter

3 901

2 700

2 790

07

Leieinntekter bedriftshytte

37

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

60

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

236

17

Refusjon lærlinger

30

18

Refusjon sykepenger

1 764

Sum kap. 3642

69 022

82 600

85 170

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte vil utføre knyttet til NORADs virksomhet. Det foreslås bevilget 0,82 mill. kroner for 2011.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Posten omfatter refusjon fra rettighetshavere og entreprenører til Petroleumstilsynet for utgifter som følge av tilsyn med petroleumsvirksomheten. Refusjonene er knyttet til utgiftspostene 01 og 21.

Det foreslås en bevilgning på 81,56 mill. kroner i 2011.

Post 06 Refusjoner/Ymse inntekter

Bevilgningen dekker inntekter fra kantinedrift og andre diverse inntekter. Det foreslås bevilget 2,79 mill. kroner for 2011.

Post 07 Leieinntekter bedriftshytte

Posten omfatter inntekter for fremleie av bedriftshytte blant ansatte i Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet, samt inntekter i forbindelse med konferanser og seminarer rettet mot petroleumsnæringen.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

50

Statstilskudd

93 000

94 500

98 000

Sum kap. 643

93 000

94 500

98 000

Mål og hovedoppgaver

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstitutt for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet har som overordnet mål å skape, bruke og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Sidestilt med, og integrert i, forsknings- og utredningsvirksomheten er service, utdanning og formidling med utgangspunkt i kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse.

STAMI har følgende hovedmål for sin virksomhet:

  • Skape kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse

  • Kartlegge arbeidsmiljø- og helseforhold, vurdere risiko og bidra til forebyggende tiltak

  • Gjøre kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse kjent.

Rapport

I 2009 utgav STAMI 45 vitenskaplige artikler innenfor et bredt nedslagsfelt på arbeidsmiljøområdet. Som en følge av at vitenskaplig aktivitet ofte er internasjonale samarbeidsprosjekter har STAMI i disse arbeidene samarbeidet med forskere fra over 100 institusjoner i over 20 land.

Innholdet i disse vitenskaplige artiklene populariseres ofte også i form av rapporter, faktaark og nyhetsbrev, som er tilgjengelige på instituttets nettsider. Forskningsresultatene, i samtolkning med internasjonal forskning, inngår i mange sammenhenger også i instituttets seminarer og kurs. I 2009 hadde instituttet i underkant av 100 større og mindre aktive prosjekter og aktiviteter, og 20 personer holder på med doktorgradsprosjekter i regi av STAMI. STAMI bistår med fagkunnskap til Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten og partene i arbeidslivet.

I 2009 ble STAMI etter en evalueringsprosess antatt som såkalt World Health Organization (WHO) Collaborating Centre på arbeidsmiljø- og arbeidshelseområdet. Dette vil styrke instituttets internasjonale profil ytterligere og sikre at instituttets vitenskaplige bidrag i enda større grad vil bli benyttet også utenfor landets grenser. STAMI er også aktiv i det europeiske forskningsinstitusjonsnettverket Partnership for European Research on Occupational Uploadty and Health (PEROSH) .

Gjennom Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) har STAMI i 2009 systematisert og bearbeidet data og dokumentasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader. I 2009 var utarbeidelse av grunnlagsmateriale til den planlagte Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv hovedaktiviteten til NOA. NOA arbeider kontinuerlig med å videreutvikle datagrunnlaget med tanke på utgivelse av nye og oppdaterte faktabøker hvert tredje år.

Strategier og utfordringer for 2011

Her beskrives STAMIs bidrag til måloppnåelse på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Samtlige av STAMIs resultatmål knyttes til delmål 4 under målstruktur: Øke omfang av og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko. I denne sammenhengen er utvikling av ny kunnskap gjennom forskning et viktig virkemiddel.

STAMIs forskning skal ha relevans for arbeid og helse, og skal bidra til å danne en kunnskapsbase som skal benyttes til forebyggende virksomhet. Forskningen skal være av høy vitenskaplig kvalitet, og skal i størst mulig grad søkes publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellebedømming.

I tråd med STAMIs strategi for perioden 2006-2015 skal følgende forskningsfelt og områder prioriteres i 2011:

  • Kunnskap om kjemiske og biologiske arbeidsmiljøforhold

  • Kunnskap om ergonomiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold, herunder arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser

  • Videreutvikling av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA)

  • Formidling av samfunnsnyttig kunnskap fra de ulike forskningsaktivitetene

  • Videreutvikle samarbeid og kunnskapsdeling med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper for samarbeid er arbeidslivets parter, myndigheter, helsevesenet og forskningsmiljøer.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold

STAMI retter oppmerksomheten spesielt mot feltene kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager samt psykososiale og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold. Instituttet utnytter sin erfaring på vekselvirkninger mellom disse faktorene for å bidra med vitenskapsbasert kunnskap på arbeidsmiljøfeltet. Videre vil instituttet bidra til økt kunnskap i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv og til overvåking av arbeidsmiljøfaktorer av betydning for helse. Instituttet er en sentral samarbeidspartner for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper/partnere er arbeidslivets parter, helsevesenet inkludert bedriftshelsetjenesten og de arbeidsmedisinske avdelingene, samt FOU-miljøer.

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) er en avdeling under STAMI. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. NOA skal gjøre data og informasjon tilgjengelig for aktører på arbeidsmiljøfeltet, dvs. myndighetene, arbeidslivets parter, FOU-miljøer og allmennheten for øvrig. NOAs målsetting er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag for aktørene på arbeidsmiljøområdet som grunnlag for utforming av politikk, strategier og prioriteringer på nasjonalt nivå, bransje- og virksomhetsnivå. Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå er sentrale dataleverandører til overvåkingssystemet. STAMIs database for kjemisk eksponering i arbeidslivet (EXPO) er styrket fra 2009. Det gjennomføres et prosjekt med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet for å øke innrapporteringen av måledata i virksomhetene til EXPO. EXPO-databasen skal således kunne gi en bedre oversikt over eksponeringsforhold i arbeidslivet for å bidra til å forebygge kjemikalierelatert sykdom og helseskade. Som ledd i denne styrkingen skal det i første omgang utvikles dataløsninger og iverksettes pilotprosjekter i utvalgte bransjer. Databasen skal utformes slik at hver enkelt virksomhet får tilgang til egne data og mulighet til å kunne hente fram rapporter om egen kjemikaliebruk og eksponeringsnivå. Databasen vil også utgjøre en viktig kilde for overvåkingssystemet NOA. Pilot- og utviklingsperioden går frem til 2012.

Budsjettforslag for 2011

Post 50 Statstilskudd

Statens arbeidsmiljøinstitutt hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning pr. 1. mars 2010 tilsvarende 114 årsverk.

Instituttet ble omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 2005. Bevilgningen er netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen utgjør om lag 10 pst. av instituttets totale budsjett. Inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler, herunder midler fra Norges forskningsråd.

Det er innarbeidet 3,5 mill. kroner i lønns- og prisjustering.

Det foreslås bevilget 98 mill. kroner i 2011.

Kap. 645 Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

70

Tilskudd til oppstartskapital

6 000

6 000

Sum kap. 645

6 000

6 000

I lys av erfaringene fra dagens ordning i bygge- og anleggsbransjen har Regjeringen besluttet å innføre regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen, jf. handlingsplan 2 mot sosial dumping som ble presentert i statsbudsjettet for 2009. Se også omtale under delmål 3.

I forbindelse med utredning av en ordning med regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen vil det bli tatt utgangspunkt i en finansieringsordning tilsvarende den eksisterende i bygge- og anleggsnæringen, dvs. finansiert ved at arbeidsgiverne betaler en avgift som utgjør en bestemt prosentsats av lønnsutgiftene. Det vil imidlertid være behov for startkapital til dekning av driften, inntil ordningen blir selvfinansiert gjennom avgiftsinnkrevingen.

Budsjettforslag for 2010

Post 70 Tilskudd til oppstartskapital

Posten dekker tilskudd til oppstart av ordning med regionale verneombud i bransjene hotell/restaurant og renhold. Tilskuddet skal tilbakebetales i sin helhet innen utgangen av 2015.

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner for 2011.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter , kan overføres

441

70

Tilskudd til pionerdykkere , overslagsbevilgning

43 554

72

Tilskudd , kan overføres

5 430

2 900

2 990

Sum kap. 646

49 425

2 900

2 990

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 01: 278 000 kroner

  • Post 72: 70 000 kroner

Bakgrunn

Stortinget ba i 2004 regjeringen etablere en kompensasjonsordning med maksimal utbetaling til den enkelte dykker på 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. St.meld. nr. 47 (2002-2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003-2004). Kompensasjon skulle også gis til etterlatte under nærmere bestemte vilkår. Regjeringen ble videre bedt om å etablere en oppreisningsordning til pionerdykkerne i Nordsjøen, samt etterlatte, på 200 000 kroner. Oppreisning skulle gis til de som fylte vilkårene i flertallets retningslinjer for kompensasjonsordning, jf. Innst. S. nr. 137 (2003-2004). Finansiering av kompensasjons- og oppreisningsordningen ble lagt fram i revidert budsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Kongen i Statsråd oppnevnte i 2004 en nemnd som behandler søknader om kompensasjon.

Rapport

Fristen for å søke om kompensasjon og oppreisning utløp 1. juli 2006. 267 dykkere og 47etterlatte familier (enker og/eller barn) søkte kompensasjon. I alt har 220 dykkere og 27 etterlatte familier fått tildeling. Samlet er det utbetalt i underkant av 595 mill. kroner fra 2004 til 1. juni 2010. Per 1. juni 2010 er alle søknader behandlet. To britiske familier har søkt om kompensasjon etter fristens utløp og fikk innvilget sine søknader.

Budsjettforslag for 2010

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkekontakten). Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon. Dykkekontakten har et meget godt omdømme og yter god og viktig bistand til dykkerne. Det foreslås en bevilgning på 2,99 mill. kroner for 2011.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter

15 749

14 300

14 600

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres, kan nyttes under post 01

1 733

1 760

70

Tilskudd til faglig utvikling

3 900

4 000

4 000

Sum kap. 648

19 649

20 033

20 360

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 21: 3 105 000 kroner

Mål og hovedoppgaver

Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistloven og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Riksmeklingsmannen skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

Rikslønnsnemnda behandler i hovedsak tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler som blir henvist til den når det gripes inn i arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda får virkning som tariffavtale mellom partene.

Tariffnemnda fastsetter forskrifter som innebærer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og norske arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtalen som sådan.

Rapport

Arbeidsretten

Arbeidsretten hadde 73 saker til behandling i 2009, hvorav 35 nye og 38 overført fra 2008. Tallet på nye saker gikk noe opp i forhold til 2008 (34) og 2007 (32). Det ble avgjort 39 saker i 2009, mot 32 saker i 2008.

Riksmeklingsmannen

Saksmengden ved institusjonen kan variere sterkt mellom år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. I 2009, som var et mellomoppgjørsår, var det mekling i 33 rikssaker, som er nær en dobling i forhold til 17 saker i mellomårsoppgjøret 2007. I hovedoppgjørsåret 2008 var det mekling i 43 rikssaker, som er lavt for hovedoppgjør. I 2006 var det 117 meklinger. En av riksmeklingene endte med konflikt.

Videre ble 53 kretssaker ferdigbehandlet i 2009, mot 29 i 2008. Antallet saker i 2008 var uvanlig lavt, og tallet for 2009 nærmer seg antallet i 2007, som var 61 saker. De fleste sakene ble løst uten formell mekling.

Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda

Rikslønnsnemnda behandlet en sak i 2009.

Tariffnemnda fikk en sak til behandling i 2009 og vedtok forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene. I 2009 gikk 9 verft, med støtte av NHO og Norsk Industri, til sak mot staten v/Tariffnemnda for å få kjent forskriften om delvis allmenngjøring i skips- og verftsindustrien ugyldig. Staten fikk medhold i Oslo tingrett i at forskriften er gyldig, men saken er anket til lagmannsretten. Våren 2010 er det kommet inn begjæring om fortsatt allmenngjøring av alle de gjeldende allmenngjøringsforskriftene.

Strategier og utfordringer for 2011

Administrativt samarbeid mellom Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen

Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen er lokalisert i samme kontorbygg. I 2007 ble det igangsatt et arbeid for å få på plass et tettere samarbeid på det administrative området. Det ble installert et felles telefonsystem, og samkjøring av it-systemene er startet. På sikt vil det også bli felles innkjøp og kontrakter med tjenesteleverandører.

Arbeidsrettens administrative tilknytning mv.

Ved lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolsloven m.m. ble det gjennomført vesentlige endringer i administrasjonen av norske domstoler. Departementet har foretatt en vurdering av hvorvidt og eventuelt i hvilket omfang de endringene som er gjennomført for de alminnelige domstoler, skal gjøres gjeldende for domstolen Arbeidsretten. Saken var på bred høring i 2007, og forslag til lovendringer vil bli fremmet i proposisjon med forslag til ny arbeidstvistlov jf. Delmål 5.

Teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven m.m., jf. Delmål 5

I arbeidet med forslag til ny arbeidstvistlov, jf. Delmål 5, legger departementet vekt på å gjøre loven teknologinøytral, ord og uttrykk kjønnsnøytrale og tilpasse lovens prosessregler til ny tvistelov. Formålet er å få på plass ny og moderne lovgivning, som gir god veiledning for brukerne. Et forslag til ny arbeidstvistlov var på bred høring i 2009. Det arbeides med en oppfølging av høringsrunden.

Budsjettforslag for 2011

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen hadde pr. 1. mars 2010 en bemanning på hhv 5 og 3 årsverk. Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda. Som en prøveordning ble det med virkning fra 1. mars 2007, og ut oppnevningsperioden 31. august 2008, opprettet en midlertidig dommerstilling i Arbeidsretten for å redusere saksbehandlingstiden ytterligere. Prøveordningen er forlenget til 1. september 2010, og vil bli vurdert foreslått gjort permanent i forbindelse med forslag til ny arbeidstvistlov. Det foreslås en bevilgning for 2011 på 14,6 mill. kroner, herunder 0,3 mill. kroner i pris- og lønnsjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer, særlig i forhold til hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke økte utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett. Det foreslås en bevilgning for 2011 på 1,76 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål å sikre den arbeidsrettslige kompetansen for fremtiden. Se omtale under delmål 4.

Det foreslås en bevilgning for 2011 på 4 mill. kroner.

Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

21

Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

10 000

Sum kap. 649

10 000

Det vises til omtale under satsingsområder i innledningen samt under resultatområde 4 – delmål 3 foran.

Myndighetene og partene i arbeidslivet er enig om å sette i gang treparts bransjeprogrammer, hvor renholdsbransjen vil være første bransje. Det kan videre være aktuelt å gjennomføre en kartlegging i noen få andre bransjer for å undersøke de mest sentrale utfordringene, som vil gi grunnlag for å utarbeide strategier og tiltak for bransjeprogrammene.

Renholdsbransjen har helt spesielle utfordringer når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, HMS-standard og svart arbeid. Bransjen er preget av svært lav organisasjonsgrad, uoversiktlig organisering, spesielle arbeidstider, jobbing alene på ulike lokasjoner, lave etableringskostnader, utstrakt bruk av underleverandører og høyt innslag av utenlandsk arbeidskraft.

Myndighetene og bransjen er enige om at det er behov for kraftigere virkemidler enn de vi hittil har arbeidet med. Et første og svært viktig tiltak vil være å få på plass en offentlig godkjenningsordning for renholdsvirksomheter, basert på de kravene som stilles for å drive lovlige virksomheter, kombinert med en effektiv kontrollordning. En godkjennings- og kontrollordning må omfatte flere myndigheter.

Budsjettforslag for 2010

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

Posten dekker utgifter knyttet til etablering og gjennomføring av tiltak for å bidra til å bedre lønns- og arbeidsvilkår samt bekjempe sosial dumping og svart arbeid i særlig utsatte bransjer. Renholdsbransjen vil være første bransje, og posten vil særlig dekke kostnader til etablering av godkjenningsordning for renholdsbedrifter.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner for 2011.