Programkategori 09.50 Pensjoner m.v. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

611

Pensjoner av statskassen

21 541

21 600

20 900

-3,2

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

7 845 214

8 138 000

9 063 000

11,4

613

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

753 000

762 000

782 000

2,6

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

5 736 453

6 033 000

10 042 000

66,5

615

Yrkesskadeforsikring

71 567

92 000

72 000

-21,7

616

Gruppelivsforsikring

141 790

131 000

156 000

19,1

2470

Statens pensjonskasse

293 063

312 571

421 770

34,9

Sum kategori 09.50

14 862 628

15 490 171

20 557 670

32,7

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

01-24

Statens egne driftsutgifter

8 738 910

9 104 228

10 098 740

10,9

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

293 063

285 943

347 930

21,7

70-89

Andre overføringer

94 202

100 000

111 000

11,0

90-99

Utlån, statsgjeld m.v.

5 736 453

6 000 000

10 000 000

66,7

Sum kategori 09.50

14 862 628

15 490 171

20 557 670

32,7

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

3 518 000

4 526 000

28,7

3615

Yrkesskadeforsikring

141 284

136 000

153 000

12,5

3616

Gruppelivsforsikring

98 531

98 000

91 000

-7,1

5470

Statens pensjonskasse

10 059

18 069

18 069

0,0

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

86

734 000

1 229 000

67,4

Sum kategori 09.50

249 960

4 504 069

6 017 069

33,6

Allmenn omtale

Kategorien omhandler både den administrative driften av Statens pensjonskasse og de ytelsene som ordningene til Statens pensjonskasse gir rett til. Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift. Det går et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Det vises til nærmere omtale under kap. 2470.

Statens pensjonskasse forvalter norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

  • Alderspensjon.

  • Uførepensjon.

  • Enke- og enkemannspensjon.

  • Barnepensjon.

I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

  • Gruppelivsforsikring.

  • Erstatning ved yrkesskade.

  • Vartpenger.

  • Pensjoner av statskassen.

  • Førtidspensjon.

  • Avtalefestet pensjon (AFP).

  • Boliglån.

Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for blant annet apotekvirksomhet, statsråder, stortingsrepresentanter, kunstnerlig personale ved Den norske opera og ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten.

Statens pensjonskasse er en statsgarantert kasse til dekning av de pensjoner som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover skal utbetales av kassen. Dette gir staten ansvaret for å finansiere de pensjonene som blir tjent opp. Verdien av opptjente rettigheter er i 2010 estimert til om lag 339 mrd. kroner.

Medlemmer og regelverk

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Pr. 31. desember 2009 var om lag 950 000 medlemmer knyttet til pensjonsordningene som Statens pensjonskasse administrerer. Av disse er det om lag 230 000 pensjonister og 290 000 yrkesaktive medlemmer, mens 430 000 har rett til såkalt oppsatt pensjon, dvs. at de tidligere har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men at de for tiden ikke er ansatt i en medlemsvirksomhet.

Medlemskap er obligatorisk for statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet), som utgjør om lag halvparten av de 290 000 yrkesaktive medlemmene. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper med hensyn til arbeidsgiver:

  • Statsforvaltningen, Stortinget og domstolene (52 pst.).

  • Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (36 pst.).

  • Selskap/foretak (9 pst.).

  • Stiftelser/organisasjoner m.v. (3 pst.).

Tjenestepensjonsordningen i staten er utformet som en bruttoordning. Alderspensjon fastsettes ved at det først beregnes brutto alderspensjon, som ved full opptjeningstid (30 år), utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn), opp til en inntekt på 12 G. Ved kortere tjenestetid enn 30 år og når gjennomsnittlig deltidsprosent er lavere enn 100 pst., reduseres pensjonen forholdsmessig. Bruttopensjonen samordnes deretter med alderspensjon fra folketrygden. Regelverket innebærer at pensjonisten er garantert en samlet pensjon på minst 66 pst. av sluttlønnen (bruttogarantien) ved full opptjeningstid. De detaljerte samordningsreglene er utformet slik at alle alderspensjonister i praksis får utbetalt mer enn bruttogarantien på 66 pst. i samlet pensjon ved full opptjeningstid.

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse avkortes mot arbeidsinntekt fra stilling som gir opptjening av pensjonsrettigheter i offentlig tjenestepensjonsordning. Dersom arbeidsinntekten kommer fra privat sektor (ikke-medlemspliktige stillingsforhold), avkortes imidlertid ikke pensjonen fra Statens pensjonskasse.

Uførepensjonen i Statens pensjonskasse beregnes i store trekk som alderspensjon, men det regnes normalt med tjenestetid fram til stillingens aldersgrense. Samordningsreglene er de samme som for alderspensjon. Uførepensjon avløses av alderspensjon ved stillingens aldersgrense, det vil si at dette i de fleste tilfeller skjer ved 70 år.

Pensjon til gjenlevende ektefelle beregnes på grunnlag av den avdødes opptjening i Statens pensjonskasse og eventuelle andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Samordningsreglene for enke- og enkemannspensjon fra Statens pensjonskasse er under utfasing. Dette skyldes at det ble innført et nettosystem for pensjon til gjenlevende ektefeller fra 1. januar 2001, der pensjonen utgjør 9 pst. av avdødes pensjonsgrunnlag. Avhengig av den gjenlevendes alder og når den avdøde ble medlem i Statens pensjonskasse, ytes det fortsatt samordningspliktige bruttopensjoner på 39,6 pst. av avdødes pensjonsgrunnlag. Pensjon til gjenlevende ektefelle etter bruttoordningen skal som utgangspunkt prøves mot den gjenlevendes faktiske eller forventede arbeidsinntekt og eventuell egen tjenestepensjon, men det finnes grupper som er unntatt fra slik behovsprøving.

Barnepensjon ytes til gjenlevende barn under 20 år som ble forsørget av et medlem som dør. Pensjonen beregnes på bakgrunn av avdødes pensjonsgrunnlag. Fra 1. januar 2001 beregnes barnepensjon som en nettoytelse, der pensjonen ved full opptjeningstid utgjør 15 pst. av avdødes pensjonsgrunnlag i pensjon per barn. Full opptjeningstid oppnås for gjenlevende barn dersom avdøde hadde full opptjening ved bortgang eller ville ha fått det som alderspensjonist.

I staten gjelder avtalefestet pensjon (AFP) alle tilsatte som er omfattet av hovedtariffavtalen. For en del fristilte statlige virksomheter og andre private virksomheter som er medlem av Statens pensjonskasse gjelder det særskilte tariffavtaler som omfatter AFP. Pensjonsalderen i AFP-ordningen er nå 62 år. Vilkåret om minst 10 år med poengopptjening i folketrygden etter fylte 50 år (tariffavtalenes gjennomgående vilkår) gjelder ikke for medlemmer av Statens pensjonskasse, som har krav om 10 års medlemskap etter fylte 50 år.

AFP i Statens pensjonskasse fra 62 til 65 år består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller et særtillegg som beregnes etter reglene i folketrygdloven (folketrygdberegnet AFP). Fra 65 år beregnes AFP som an alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, det vil si at pensjonen utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget, ved full opptjeningstid.

Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av AFP, skal pensjonen reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjorde av tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15 000 kroner, slik at AFP ikke avkortes dersom den pensjonsgivende inntekten er under dette beløpet. I Statens pensjonskasse gjelder disse avkortingsreglene i hele perioden med AFP.

Ny offentlig tjenestepensjonsordning

I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det inngått avtale om AFP i offentlig sektor og offentlig tjenestepensjon. Denne avtalen innebar at eksisterende regler for offentlig tjenestepensjon (bruttopensjon) og AFP i offentlig sektor skulle videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

Reglene for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor ble endret ved lovene 25. juni 2010 nr. 28 og 29. Endringene skal gjelde fra 1. januar 2011 og gjelder fullt ut for årskull til og med 1953. Disse årskullene får folketrygdens alderspensjon i sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler, men med fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering fra 2011. Det følger av avtalen fra 2009 at det skal gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer årskullene til og med 1958-kullet en pensjon på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år og 30 års opptjening.

Levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon

Både offentlig tjenestepensjon og folketrygden skal levealdersjusteres. For 1943-kullet er forholdstallet satt til 1,0 ved fylte 67 år. Det vil si at dette årskullet ikke omfattes av levealdersjusteringen. Forholdstallet for de som er født i 1953 er anslått til 1,053. 1953-kullet forventes med andre ord å leve lenger enn 1943-kullet, og må derfor fordele den totale pensjonsutbetalingen over en noe lengre periode. Forholdstallene blir beregnet ut fra gjennomsnittet av dødelighetsratene for eldre årskull de siste ti årene før fastsettingstidspunktet. Forholdstallene er like for kvinner og menn.

Mulighet for å kompensere

Det nye regelverket gir anledning til å kompensere for levealdersjusteringen ved at medlemmer kan fortsette i stillingen etter fylte 67 år. Det betyr at alle har mulighet til å oppnå en pensjon som tilnærmet er beregnet etter gammelt regelverk, uten levealdersjustering. Dette innebærer at ansatte må arbeide utover fylte 67 år uten å ta ut pensjon.

Ny regulering

I dag reguleres opparbeidede pensjonsrettigheter og pensjoner med folketrygdens grunnbeløp, som igjen reguleres i takt med inntektsutviklingen for lønnstakerne. I den nye tjenestepensjonsordningen skal pensjon under utbetaling reguleres etter gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket en fast faktor på 0,75 pst.

Overføringsavtalen

Pensjonsytelsene blir samordnet med ytelsene fra folketrygden og andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Samordningen med de andre offentlige tjenestepensjonsordningene skjer i hovedsak gjennom Overføringsavtalen. Overføringsavtalen er inngått mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger i kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger, og skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket når de skifter arbeidsgiver i offentlig sektor. Overføringsavtalen stiller blant annet krav om at det skal være et felles pensjonsprodukt og at pensjonene skal reguleres på samme måte som i Statens pensjonskasse. Dette sikrer de ansatte årlig regulering av opptjente pensjonsrettigheter også etter et skifte fra statlig til privat sektor. Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og håndhever blant annet regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Premiebetaling i Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Hovedprinsippet for statlige virksomheter (bruttobudsjetterte) er at de ikke betaler arbeidsgiverpremie. Statlige nettobudsjetterte virksomheter (50 pst.) betaler imidlertid arbeidsgiverpremie til Statens pensjonskasse, mens de bruttobudsjetterte ikke betaler premie. Blant de ikke-statlige medlemsvirksomhetene er premiebetaling et hovedprinsipp. En rekke ideelle organisasjoner, religiøse organisasjoner og arbeidslivorganisasjoner utgjør videre et unntak fra hovedregelen, da de kun betaler medlemsinnskudd og AFP-premie.

Samlet sett blir det ikke betalt premie (verken arbeidsgiverpremie eller medlemsinnskudd) for om lag 30 pst. av den yrkesaktive medlemsmassen. De resterende 70 pst. som det blir betalt premie for, kan deles inn i fire hovedkategorier:

  • Bare medlemsavgift (1 pst.).

  • Bare medlemsavgift og AFP-ordning (1 pst.).

  • Full premiebetaling uten bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (58 pst.). Gruppebasert oppfølging som hovedprinsipp.

  • Full premiebetaling med bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (10 pst.). Individuell oppfølging.

Oppfølging med bruk av fiktive fond innebærer at en simulerer avsetning av pensjonsmidler. Bakgrunnen for denne ordningen er ønsket om å kunne få en mest mulig korrekt aktuariell premieoppfølging av medlemsvirksomhetene. Medlemsvirksomhetene betaler til enhver tid det pensjonsordningen koster, og en unngår at virksomhetene enten får overdekning eller blir subsidierte. En slik målsetting er blant annet uttrykt i St.meld. nr. 33 (1993-1994) Om medlemskap i Statens pensjonskasse , jf. Innst. S. nr. 159 (1993-1994). Ordningen muliggjør at Statens pensjonskasse kan foreta forsikringstekniske oppgjør.

Ordningen med fiktive fond har til nå bare blitt benyttet til å følge opp om lag 100 virksomheter. Dette skyldes blant annet at det er mer ressurskrevende å følge opp virksomhetene med slike fond. En har derfor prioritert denne typen oppfølging særskilt der dette har vært sett på som viktig ut fra konkurransehensyn. Den nye forsikringstekniske systemløsningen til Statens pensjonskasse (systemet for beregning av forsikringstekniske avsetninger), implementert av Statens pensjonskasse i 2010, gjør det mulig med en mer effektiv og automatisert oppfølging av de fiktive fondene. Frem til nå har en bare benyttet premier som er fastsatt på forhånd. Fra 2011 er det lagt opp til å innføre såkalte hendelsesbaserte premier for noen aksjeselskap som har egne fiktive fond. Det vises til nærmere omtale under kap. 612, post 01.

I Statens pensjonskasses medlemsdatabase finnes det detaljert informasjon om opptjente pensjonsrettigheter til hvert medlem. Dette vil blant annet være relevant kostnadsinformasjon for statlige virksomheter som velger å føre periodisert virksomhetsregnskap i tillegg til kontantregnskapet. Departementet vil i 2011 gjennomgå premiesystemet for statlige virksomheter i Statens pensjonskasse.

Hovedutfordringer og utviklingstrekk

En viktig utfordring for Statens pensjonskasse i 2011 er å iverksette pensjonsregelverket for ny offentlig tjenestepensjon på en effektiv måte og med god kvalitet til brukerne.

Statens pensjonskasse har siden 2008 arbeidet med å fornye sine IKT-systemer med sikte på å kunne iverksette pensjonsreformen fra 1. januar 2011. Arbeidet har vært organisert i et eget investeringsprogram, PERFORM (pensjon for framtiden), som skal sluttføres i løpet av 2011.

Ved ombygging av eksisterende og utvikling av nye IKT-systemer i Statens pensjonskasse blir det lagt til rette for økt digitalisering av arbeidsprosessene, elektronisk utveksling av data med Statens pensjonskasses samarbeidspartnere, samt flere og bedre elektroniske tjenester til medlemmer og medlemsvirksomheter. Minimum 95 pst. av Statens pensjonskasses pensjonsytelser skal behandles maskinelt når PERFORM sluttføres pr. 31. desember 2011.

Kostnads- og styringsrammen til investeringsprogrammet ble revidert i ifm. revidert nasjonalbudsjett 2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010), og utgjør henholdsvis 1 287 mill. kroner (kostnadsramme) og 1 006 mill. kroner (styringsramme).

I tillegg til investeringsprogrammet PERFORM har Statens pensjonskasses kostnader til løpende drift økt som følge av forberedelser til og gjennomføringen av pensjonsreformen. Det vises til nærmere omtale under kap. 2470, post 24.

Hovedmål i 2011

Resultatmål og prioriteringer til det enkelte hovedmål er nærmere omtalt under kap. 2470 Statens pensjonskasse.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

21 541

21 600

20 900

Sum kap. 611

21 541

21 600

20 900

Allmenn omtale

Pensjoner av statskassen er hjemlet i Grunnlovens § 75 bokstav i. Ordningen omfatter grupper som ikke har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men får utbetalt pensjoner likevel. Følgende hovedgrupper er omfattet av ordningen:

  • Stedlig tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner kan få vederlagspensjon av statskassen ut fra forholdene på stedet. Denne ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen blir utbetalt gjennom utenrikstjenesten.

  • Arbeidstakere som har hatt statlige tjenesteforhold uten mulighet til å bli medlem av Statens pensjonskasse, kan få tilleggspensjon når de senere har blitt medlem med rett til pensjon. Det finnes særlige retningslinjer om pensjon for krigstjeneste. I tillegg omfattes tilfeller hvor det er rimelig å tilstå pensjon av statskassen.

Rapport 2009

Arbeidsdepartementet gir tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Det ble gitt tilsagn om 9 nye pensjoner av statskassen i 2009, jf. Prop. 96 S (2009–2010) Pensjonar frå statskassa . Tilsvarende ble det gitt tilsagn om 9 nye pensjoner i 2008.

Budsjett 2011

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Det forventes en reduksjon i utbetalingene på 4 pst. i 2011.

I 2011 foreslås det en bevilgning på 20,9 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

7 750 336

8 048 000

8 963 000

22

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

8 676

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

86 202

90 000

100 000

Sum kap. 612

7 845 214

8 138 000

9 063 000

Allmenn omtale

Kapittelet er nettobudsjettert. De årlige pensjonsutbetalingene blir delvis finansiert av Statens pensjonskasses inntekter. Dette er regulert i lov om Statens pensjonskasse § 41, der det også går frem at den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av pensjonsinnskudd og fondsavkastning, skal dekkes av staten ved årlige tilskudd. Inntektssiden er blant annet regulert i § 16, som sier at alle medlemmer skal betale innskudd med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. I tillegg er en rekke virksomheter pålagt å yte en del fra arbeidsgiver. Det blir betalt arbeidsgiverdel for om lag 70 pst. av alle medlemmer, blant annet for nesten alle som ikke er statsansatte.

Inntektssiden utgjør i første rekke medlemsinnskudd og arbeidsgiverpremie fra de av medlemsvirksomhetene som er premiebetalende. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt frem i tid, mens utbetalingene er til de som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Arbeidsgiverdelen blir i de fleste tilfelle regnet ut som en fellessats for grupper av virksomheter. En del virksomheter får likevel premien regnet ut individuelt, blant annet de fleste aksjeselskapene. Arbeidsgiverdelen vil derfor variere fra virksomhet til virksomhet, eller for ulike grupper av virksomheter, avhengig av for eksempel lønnsnivå, aldersfordeling og pensjonsalder. I tillegg inntektsføres refusjon for blant annet yrkesskadeutbetalinger og førtidspensjoner.

Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet førtidspensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og refusjonspensjoner. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring som ikke blir dekket av det nye premiesystemet fra 1996.

Rapport 2009

Økning i antall pensjoner 2008-2009

Pensjonsart

2008

2009

Endring 08/09

Pst. endring 08/09

Alderspensjon

119 117

124 395

5 278

4,43

Avtalefestet pensjon

12 001

12 573

572

4,77

Førtidspensjon

1 203

881

-322

-26,77

Uførepensjon

56 111

58 165

2 054

3,66

Ektefellepensjon

46 553

46 666

113

0,24

Barnepensjon

2 162

2 158

-4

-0,19

Alle pensjonsarter

237 147

244 838

7 691

3,24

Netto økning i antallet pensjoner var på 7 691 i 2009 eller 3,6 pst., fra 237 147 pr. 31. desember 2008 til 244 838 pr. 31. desember 2009.

Budsjett 2011

Det er regnet med at netto utbetalinger i 2011 vil bli på 9 063 mill. kroner, inkludert 140 mill. kroner i effekt av lønns- og trygdeoppgjøret i 2010, fordelt med 8 963 mill. kroner på post 01 og 100 mill. kroner på post 70. Dette er ca. 1 217 mill. kroner høyere enn regnskap 2009, og ca. 925 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Økningen i 2011 i forhold til saldert budsjett 2010 skyldes i første rekke reduserte premieinntekter samt økte pensjonsutbetalinger.

Pensjonsutbetalinger

Kategorien «pensjonsutbetalinger» i tabellen nedenfor inkluderer alderspensjon, enke- og enkemannspensjon og barnepensjon, uførepensjon og vartpenger. Utbetalingene er ventet å utgjøre 16 841 mill. kroner i 2011. Dette er en økning på 1 421 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2009, og 704 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Av denne differansen utgjør trygdeoppgjøret i 2010 491 mill. kroner. Det er lagt til grunn en vekst på 3,6 pst. når det gjelder pensjoner.

AFP-pensjoner

Det er budsjettert med en utbetaling på 3 007 mill. kroner til AFP-pensjoner i 2011. Dette er en økning på 295 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2009, og 37 mill. kroner sammenlignet med det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2010. Av denne differansen utgjør trygdeoppgjøret i 2010 88 mill. kroner. Det er lagt til grunn en vekst på 2,9 pst. når det gjelder AFP-pensjoner.

Førtidspensjoner

Utbetalingene til førtidspensjoner er beregnet å utgjøre 138 mill. kroner i 2011. Dette er en nedgang på 127 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2009 og 99 mill. kroner sammenlignet med det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2010. Trygdeoppgjøret i 2010 bidrar isolert sett til å øke utbetalingene med 4 mill. kroner. Pr 1. januar 2010 er alle førtidspensjonsordninger i SPK lukkede ordninger (en lukket ordning består av de som er medlemmer på det tidspunkt ordningen lukkes og tar ikke opp nye medlemmer). Følgelig forventes det ingen tilgang av nye førtidspensjoner i budsjettperioden.

Fordi utgiftene til førtidspensjoner blir refundert fra virksomhetene, er nettoeffekten på kap. 612 tilnærmet budsjettnøytral. Samlet sett er det budsjettert med en netto innbetaling av refusjoner på 1 mill. kroner i 2011 på kap. 612.

Premieinntekter – medlemsinnskudd

Anslaget for medlemsinnskudd er på 1 651 mill. kroner. Dette er 81 mill. kroner høyere enn regnskap 2009 og 106 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Av dette medfører lønnsoppgjøret i 2010 en økning i innskuddet med 65 mill. kroner.

Premieinntekter – arbeidsgiverandel

Anslaget for innbetaling av arbeidsgiverandel er 9 297 mill. kroner. Dette er 478 mill. kroner høyere enn regnskap 2009 og 373 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett 2010. Reduksjonen sammenlignet med saldert budsjett 2010 skyldes flere forhold:

  • Premiesatsene for 2011 er redusert, i hovedsak som følge av at det er lagt til grunn lavere lønns-, pensjons- og G-regulering ved fastsettelsen av premiesatsene for 2011 enn i premiesatsene for 2010.

  • Effekten av reduserte premiesatser oppveies delvis av at premiegrunnlaget som ligger til grunn for faktureringen er økt. Premiegrunnlaget blir oppdatert jevnlig på bakgrunn av rapportering fra arbeidsgiverne.

  • Kunder som skal ha hendelsesbasert fakturering fra 2011 får ikke bidrag fra forhåndsestimert avkastning i 2011. Disse virksomhetene betalte tidligere en a-konto basert premie, hvor premiesatsen ble fastsatt på basis av forhåndsdefinerte parametere, noe som bl.a. innebar at virksomhetene fikk fratrekk i premien for estimert fremtidig avkastning over en gitt prosentsats. Med en premie som er hendelsesbasert vil premiesatsen bli fastsatt på basis av eksisterende ansatte i virksomhetene og deres lønn. Effekten av dette er beregnet å gi en økning i premieinntektene i 2011 sammenlignet med 2010.

  • Effekten av lønnsoppgjøret i 2010 er ventet å øke premieinntektene i 2011 med 366 mill. kroner.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse (i 1 000 kroner)

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Sluttoppgjør

8 676

0

0

Pensjonsutbetalinger

15 420 332

16 137 000

16 841 000

AFP-pensjoner

2 711 561

2 970 000

3 007 000

Førtidspensjoner

265 175

237 000

138 000

Yrkesskadeforsikring

11 793

8 000

12 000

Renter pensjonsutbetalinger

19 916

5 000

5 000

Renter refusjonspensjoner

9 684

2 000

2 000

Avskrivninger

16 337

37 000

15 000

Renter lån av statskassen

829 126

0

0

Administrasjonsutgifter

374 608

375 000

426 000

Utgifter i alt

19 667 209

19 771 000

20 446 000

Medlemsinnskudd

1 569 773

1 545 000

1 651 000

Kapitalavkastning

914 382

0

0

Arbeidsgiverinnskudd inkl. AFP

8 818 613

9 650 000

9 297 000

Refusjon yrkesskade

12 211

8 000

12 000

Refusjon førtidspensjoner

269 279

239 000

139 000

Refusjonspensjoner andre pensjonsordninger

211 181

189 000

282 000

Renteinntekter refusjonspensjoner andre ordninger

0

2 000

2 000

Gebyrer lån

26 556

0

0

Inntekter i alt

19 667 209

11 631 000

11 383 000

Samlet tilskudd (utgifter-inntekter)

7 845 214

8 138 000

9 063 000

Post 01 Driftsutgifter , overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse. Driftsutgiftene i 2011 er beregnet til 8 963 mill. kroner. Dette er 1 213 mill. kroner høyere enn regnskap 2009, og 915 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Økningen i 2011 i forhold til saldert budsjett 2010 skyldes reduksjon i premieinntektene pluss en forventet økning i utbetalte pensjoner i 2011. Helårseffekten av lønns- og trygdeoppgjøret i 2010 (medregnet G-regulering av pensjonsytelsene) påvirker størrelsen på tilskuddet.

Post 22 Sluttoppgjør , overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse i 2011. Det er ikke varslet om utmeldinger fra Statens pensjonskasse i 2011. Det er således ikke budsjettert med utbetalinger eller innbetalinger til sluttoppgjør.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for ansatte i ikke-statlige sosiale og humanitære institusjoner som er medlemmer av Statens pensjonskasse.

I 2011 foreslås det en bevilgning på 100 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

745 000

754 000

773 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

8 000

8 000

9 000

Sum kap. 613

753 000

762 000

782 000

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens pensjonskasse. Avgiften omfatter arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen og for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler premie til pensjonskassen.

Endringen i beregnet tilskudd i forhold til foregående år kommer av oppdatert beregnet premiegrunnlag for de ikke-premiebetalende medlemsvirksomhetene i Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjett 2011

Post 01 Driftsutgifter , overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for statsforvaltningen for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2011 er beregnet til 773 mill. kroner. Dette er 28 mill. kroner høyere enn regnskap 2009, og 19 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Økningen i 2011 i forhold til saldert budsjett 2010 skyldes en generell økning i det beregnede premiegrunnlaget for disse virksomhetene.

I 2011 foreslås det en bevilgning på 9 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse , overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter

31 000

40 000

70

Tap/avskrivinger

2 000

2 000

90

Utlån, overslagsbevilgning

5 736 453

6 000 000

10 000 000

Sum kap. 614

5 736 453

6 033 000

10 042 000

Til og med statsbudsjettet for 2009 har administrasjonskostnadene (på post 01) blitt bevilget under kap. 612, som del av de totale administrasjonskostnadene til Statens pensjonskasse. Tilskudd til å dekke beregnet tap/avskrivinger relatert til boliglånsordningen blitt bevilget under samme kapittel, som del av de totale avskrivingene til Statens pensjonskasse. Bevilgningen på post 90 Utlån har til og med statsbudsjettet for 2009 dekket forventet netto utlån til boliglån (utbetalinger-innbetalinger). Bevilgningen på posten har med andre ord tidligere vist endringen i hovedstol lån det enkelte året.

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 1,7 mill. kroner etter regler fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Lån kan gis til pensjonister og yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse etter lov om Statens pensjonskasse med tilleggslover. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig. Statsråder og stortingsrepresentanter kan også få lån.

Ordningen blir finansiert ved hjelp av fondet til Statens pensjonskasse og ved bevilgninger over statsbudsjettet når midlene i fondet ikke strekker til. Lån blir gitt for å skaffe bolig eller for å refinansiere boliglån. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normalrenten for rimelige lån i arbeidsforhold (normrenten). Rentesatsen kan endres inntil 6 ganger pr. år. Det blir ikke tilbudt faste renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Metode for beregning av flytende rente blir presentert på Statens pensjonskasses internettnettsider sammen med kvalitetssikrede renteobservasjoner av flytende rente. Med utgangpunkt i renteobservasjonene blir det beregnet en årlig effektiv rente og aktuelle nominelle renter etter betalingsfrekvens.

Fra og med statsbudsjettet 2010 ble prinsippene for budsjettering av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse endret som følge av at det ble etablert mer enhetlige løsninger for budsjettering, regnskapsføring og rentefastsettelse i forvaltningsenhetene for statlige utlån, jf. omtale i Gul bok (2009-2010), kap. 9.4 og (Prop. 1 S (2009-2010) under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Rapport 2009

Utviklingen i Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Tall på lån

(i mill. kroner)

År

Nye lån

Antall lån totalt

Total utlånsportef. 31.12.

Brutto utlån

Avdrag

Kapitalbehov

1999

9 424

23 970

4 075

2 970

325

2 645

2000

7 411

26 566

6 038

2 768

812

1 956

2001

13 713

34 069

10 624

6 227

1 633

4 594

2002

10 581

38 181

14 293

6 159

2 499

3 660

2003

4 296

33 640

13 108

2 710

3 895

-1 185

2004

2 320

30 467

11 935

1 447

2 620

-1 173

2005

3 947

29 985

12 205

2 529

2 259

270

2006

4 620

29 368

13 100

3 859

2 964

895

2007

6 564

30 206

16 100

6 395

3 395

3 000

2008

7 552

33 442

21 100

8 184

3 134

5 050

2009

9 176

36 776

27 000

10 550

4 650

5 900

I 2009 utbetalte Statens pensjonskasse 9 176 nye lån. Den totale porteføljen av utlån var ved utgangen av 2009 på 27,0 mrd. kroner, noe som utgjør en økning på 27,9 pst. fra 2008. Antall lån var 36 776 og utgjør en økning på 9,9 pst. Økningen skyldes i hovedsak større etterspørsel etter lån. Resultatkravet for 2009 var en saksbehandlingstid på en måned for søknader om nye lån og for søknader om refinansiering. Ved utgangen av 2009 var Statens pensjonskasses saksbehandlingstid under en måned for søknader om nye lån og søknader om refinansiering.

Budsjett 2011

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av kostnadene knyttet til administrasjon av boliglånsordningen blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

Administrasjonskostnadene er i 2011 er beregnet til å utgjøre 40 mill. kroner. Dette er 9 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Anslaget er basert på de samme volumforutsetningene som for kap. 614 og kap. 3614 for øvrig.

Post 70 Tap/avskrivninger

Boliglånsordningen i SPK har svært lave tap. Foreløpig i 2010 har ordningen ikke hatt netto tap. Forklaringen på dette er at utlånene er sikret med pant i boliger samt at utlånene forutsetter at låntaker er i fast arbeid og er medlem av Statens pensjonskasse.

Mindre tap kan likevel ikke unngås i enkelte tilfeller. Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån anslått til inntil 2 mill. kroner inkludert opprinnelig hovedstol, tidligere opptjente ikke betalte renter og årets renter.

Det vises til videre til omtalen i Prop. 1 S (2009-2010) Gul bok under kapittel 9.4 hvor følgende ble lagt til grunn:

«Fram til neste års forslag til statsbudsjett vil det bli arbeidet videre med anslag for virkelig verdi (nåverdi) av statens fordringer i de ulike låneordningene.»

Under forutsetning av en rimelig økonomisk utvikling ellers i samfunnet og at boliglånene i SPK er sikret ved pant i bygninger, bør de fremtidige tap være svært begrenset. Dette tilsier at den virkelige verdi av SPKs utestående fordringer er svært lik den anslåtte bokførte verdi på ca 32,9 mrd kroner ved utgangen av 2010.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 10 000 mill. kroner i 2011. Dette er 4 000 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Økningen skyldes i hovedsak at rentevilkårene i SPK i forhold til det generelle markedet oppfattes som gunstige og vedtaket om å øke lånerammen fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill kroner i forbindelse med lønnsoppgjøret for arbeidstakere i det statlige tariffområdet i 2010. Anslaget inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter pr. 31. desember 2011, med 88 mill. kroner.

Forventet utgående balanse pr. 31. desember 2011 er anslått til 38 364 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember 2011 er forventet å utgjøre 38 276 lån. Det er lagt til grunn en oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp fra 1,14 mill. kroner i saldert budsjett 2010 til 1,28 mill. kroner i budsjettperioden. Videre er det lagt til grunn en prognose på 150 utbetalte lån pr. uke i hele budsjettperioden mot 100 utbetalte lån pr. uke i saldert budsjett 2010.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Gebyrinntekter, lån

18 000

26 000

90

Tilbakebetaling av lån

3 500 000

4 500 000

Sum kap. 3614

3 518 000

4 526 000

Til og med statsbudsjettet for 2009 har innbetalinger fra lånekundene ved terminforfall og innfrielser vært budsjetterte under kap.0614, post 90.

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og lignende. Gebyrprisene blir godkjent av Arbeidsdepartementet.

Inntekten anslås til 26 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån. For budsjettåret 2011 er det lagt til grunn årlige innbetalinger på 4 500 mill. kroner. Dette er 1 000 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Anslaget inkluderer 64 mill. kroner i tilbakebetaling av beregnet opptjente ikke betalte renter pr. 1. januar 2011, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp, pluss årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2010. Forutsetningen om 420 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden innebærer en økning på 70 innfrielser pr. måned sammenlignet med saldert budsjett 2010.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

80

Renter

829 126

734 000

1 229 000

Sum kap. 5607

829 126

734 000

1 229 000

Allmenn omtale

Kapitlet gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normalrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold, også kalt normrenten. Det er Finansdepartementet som fastsetter normrenten. Renten kan justeres inntil seks ganger i året.

Budsjett 2011

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 1 229 mill. kroner i 2011. Dette er 495 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Økningen i beregnede renteinntekter i 2011 i forhold til saldert budsjett 2010, skyldes blant annet oppdaterte prognoser for utlånsveksten i 2010 og noe endret rentenivå. I anslaget for 2011 er det lagt til grunn en videre vekst i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614 Anslaget på post 80 inkluderer beregnede opptjente ikke betalte renter i 2011 med 88 mill. kroner jf. omtalen under kap. 614, post 90.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

71 567

92 000

72 000

Sum kap. 615

71 567

92 000

72 000

Allmenn omtale

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden/sykdommen skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

For noen grupper av personer som ikke er arbeidstakere, men som er i arbeidsliknende forhold, har krav om yrkesskadeerstatning blitt behandlet av de ulike fagdepartementene. Fra 1. januar 2004 skal alle krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven behandles av Statens pensjonskasse.

Rapport 2009

Resultatkravet for 2009 var at minst 80 pst. av erstatningene skulle utbetales innen fire uker, etter at alle opplysningene var mottatt. I 2009 hadde Statens pensjonskasse 266 utbetalinger i yrkesskadesaker mot 204 utbetalinger i 2008, noe som utgjør en økning på 30 pst. Økningen skyldes at antallet nye skademeldinger ble kraftig redusert i 2009 (- 25 pst.), noe som frigjorde ressurser til å få avsluttet en del eldre, tyngre saker. I om lag 90 pst. av sakene ble erstatningene utbetalte innen fire uker etter at nødvendig dokumentasjon forelå. Resultatkravet for 2009 var at minst 80 pst. av erstatningene skulle utbetales innen fire uker.

Budsjett 2011

Post 01 Driftsutgifter , overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2011. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. omtalen under kap. 2470.

I 2011 foreslås det en bevilgning på 72 mill. kroner.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Premieinntekter

141 284

136 000

153 000

Sum kap. 3615

141 284

136 000

153 000

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgiverne som er omfattet av ordningen.

Beregnet innbetalt premie er høyere enn forventet utbetalt erstatning i 2011. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunktet blir konstatert, og utbetalingene kommer dermed ofte flere år etter at premien er innbetalt.

Inntekten anslås til 153 mill. kroner.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

141 790

131 000

156 000

Sum kap. 616

141 790

131 000

156 000

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder § 23 i hovedtariffavtalen.

Rapport 2009

Resultatkravet for 2009 var at engangsbeløpene etter gruppelivsordningen skulle utbetales innen sju dager etter at alle opplysningene var mottatt. I 2009 ble det utbetalt forsikring etter 171 personer med til sammen 135,8 mill. kroner, mot 187 personer med til sammen 99,2 mill. kroner i 2008. 14 av 171 saker ble utbetalt mer enn sju dager etter at alle opplysninger var mottatt. Avviket skyldes i hovedsak helligdager som i enkelte tilfeller gjorde det umulig å overholde kravet. I snitt ble engangsbeløpene utbetalte etter fire dager.

Budsjett 2011

Post 01 Driftsutgifter , overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. omtale under kap. 2470. Anslaget for 2011 er på 156 mill. kroner. Dette er 14 mill. kroner høyere enn regnskap 2009, og 25 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2010. Økningen i 2011 i forhold til saldert budsjett 2010 skyldes effekten av trygdeoppgjøret i 2010, samt at anslaget for 2011 er basert på faktisk utbetalt erstatning i 2009, som var høyere enn saldert budsjett 2010.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

01

Premieinntekter

98 531

98 000

91 000

Sum kap. 3616

98 531

98 000

91 000

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Budsjetterte premieinntekter i 2011 er 91 mill. kroner. Dette er 7,5 mill. kroner lavere enn regnskap 2009 og 7 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2010.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

24

Driftsresultat

-13 888

26 628

73 840

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres , kan overføres

293 063

285 943

347 930

Sum kap. 2470

293 063

312 571

421 770

  • Overført fra 2009 til 2010:

  • Post 45: 33 516 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift. Det går et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Regnskapsmessig er det etablert en enhet for pensjons- og forsikringsordningene (Statens pensjonskasse forsikring) og en annen enhet for administrasjonsapparatet (Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift). Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene under kapitlene 611 – 616. Tjenesteprisene fastsettes av Arbeidsdepartementet.

Rapport 2009

Statens pensjonskasse skal utbetale korrekt utregnet pensjon til rett tid. Nye pensjoner skal i 100 pst. av tilfellene utbetales fra første måned etter lønnsopphør dersom medlemmet har søkt om pensjon tre måneder før lønnen stanser. Dette gjelder alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner. I 2009 var det 3 brudd på utbetalingsgarantien i 1. tertial. Dette skyldes tilpassinger til ny utbetalingsløsning i NAV. Det var ikke avvik i 2. og 3. tertial.

Statens pensjonskasse har prioritert arbeidet med å øke kvaliteten i pensjonsutregningen, dvs. sørge for korrekt utregning og utbetaling av pensjon. Resultatmålet for 2009 var at minst 96 pst. av nye pensjoner skal utbetales rett ved første gangs utbetaling. Resultatet ble 97,2 pst. Generelt skyldes feilutbetalinger i hovedsak feil i grunnlagsdata og feil i samordning av pensjoner. Statens pensjonskasse startet i 2009 med kontroll av endrede pensjoner. Der var resultatet 94,6 pst. Det var ikke fastsatt noe eget resultatmål for endringspensjoner i 2009.

Renteutbetalinger på grunn av for sen utbetaling av pensjon skal ikke overstige 1,6 promille av pensjonsutbetalingene. I 2009 ble det utbetalt renter for til sammen 19,9 mill. kroner. Av de totale pensjonsutbetalingene tilsvarer dette 1,1 promille. Av dette utgjorde renteutbetalinger til statsarbeiderne om lag 12,3 mill. kroner. Statens pensjonskasse har ved årsskiftet stort sett avsluttet arbeidet med statsarbeidere. Ved årsskiftet gjensto kun ca. 200 saker. Felles for disse er at Statens pensjonskasse er avhengig av avklaringer fra tredjepart, fordi det gjelder dødsbo og andre pensjonsordninger som Kommunal landspensjonskasse.

Statens pensjonskasse har gjennomført forsikringstekniske oppgjør innen fastsatt frist for virksomheter med fiktive fond i pensjonskassen.

For de andre ordningene som Statens pensjonskasse administrerer, vises det til rapportdelen under de respektive kapitlene.

Informasjon og service

Kundesenteret i Statens pensjonskasse svarte på 138 281 telefoner i 2009. I tillegg kom det 24 624 e-postmeldinger og 1 809 brev.

96,5 pst. av alle telefoner knyttet til pensjonsspørsmål ble besvart på første oppringing, en forbedring på 3,5 pst. fra 2008. For lånespørsmålene ble svarprosenten 97 pst., en forbedring på 6 pst. fra 2008. I henhold til gjeldende resultatkrav skal Statens pensjonskasse svare på skriftlige spørsmål innen fire uker. Foreløpig svar skal sendes til alle der saksbehandlingstiden ser ut til å ville overstige fire uker. Alle brev ble i hovedsak besvart innen fire uker eller med foreløpig svar innen fire uker i 2009.

Sammenlignet med 2008, var det en svak økning i antall henvendelser fra kunder og medlemmer knyttet til pensjonsspørsmål i 2009, mens antall henvendelser knyttet til lånespørsmål gikk kraftig ned. I løpet av 2009 fikk Statens pensjonskasse nytt telefonsystem og nytt telefonnummer 02775 (02SPK).

Kundeundersøkelsen i 2009 viste at 85 pst. av bedriftskundene (arbeidsgivere) var fornøyde med servicenivået i Statens pensjonskasse. Dette er 5 pst. høyere sammenlignet med 2008. Kundeundersøkelsen viste videre at 58 pst. av medlemmene (enkeltpersoner) var fornøyde med servicenivået. Resultatene for pensjonister og lånekunder som har et aktivt forhold til Statens pensjonskasse var imidlertid betydelig høyere.

Kvalitetssikring av medlemsdata

Registrering og oppdatering av medlemsdata er en viktig oppgave for Statens pensjonskasse. Samtlige arbeidsgivere (1 600 arbeidsgivere) har plikt til å sende inn oppdaterte medlemsdata til Statens pensjonskasse.

Medlemsdata er viktig for flere formål. De blir blant annet brukt til å regne ut korrekt pensjonspremie for arbeidsgiverne, regne ut korrekt pensjon for pensjonistene og til å gi informasjon om framtidig pensjon til medlemmene. Medlemsdata er også kritisk for utregning av pensjonsforpliktelsene og til andre analyseformål.

Statens pensjonskasse har i flere år arbeidet med å forbedre kvaliteten på historiske data. I tillegg til det interne arbeidet med å rette opp data, arbeider Statens pensjonskasse kontinuerlig sammen med medlemsvirksomhetene med å forbedre rutinene for innrapportering av data. Ny innlogging til Statens pensjonskasses arbeidsgiverportal SPK-interaktiv via Altinn har gitt Statens pensjonskasses kunder bedre sikkerhet, oversikt og kontroll på blant annet innrapporteringen. I løpet av juni 2010 får Statens pensjonskasses kunder en enda sikrere pålogging når Statens pensjonskasse går over til Altinn 2.

Prosjektet i Statens pensjonskasse for kvalitetssikring av historiske medlemsdata ble avsluttet i juni 2010. På dette tidspunktet var Statens pensjonskasse ferdig med å sende ut 701 796 kvalitetssikringsbrev til aktive og oppsatte medlemmer.

Driftsstabilitet

I 2009 har IT-området i Statens pensjonskasse hatt fokus på å opprettholde driftsstabilitet på det eksisterende pensjonssystemet i Statens pensjonskasse (MP) samtidig som man har startet drift og forvaltning av deler av det nye pensjonssystemet (PUMA) som PERFORM leverer. Driftsstabiliteten på MP var 99,02 pst. i 2009. Denne er noe redusert fra 2008 (99,57 pst.). Årsaken til reduksjonen er knyttet til innføringen av ny teknisk plattform på slutten av 2008, samt leveranser fra PERFORM. Dette har medført noe nedetid for MP. Utfordringene knyttet til å drifte to pensjonssystemer samtidig og løpende ta i mot nye leveranser fra PERFORM vil fortsette gjennom 2010 og 2011.

Pensjonsreformen – PERFORM

Investeringsprogrammet PERFORM skal sikre implementering av pensjonsreformen i Statens pensjonskasse, samt sørge for at nye og eksisterende systemløsninger blir lagt over på en ny og moderne teknisk plattform. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på 1 287 mill. kroner og en styringsramme på 1 006 mill. kroner.

Leveranseplanen for investeringsprogrammet består av 11 separate leveranser, som hver for seg utgjør store enkeltprosjekter. IT-løsninger knyttet til NAV (betalingsløsning) og arbeidsavklaringspenger (AAP) ble levert i 2009. I 2010 produksjonssettes fire hovedleveranser, hvor to er knyttet til nytt regelverk (regelverksmodulen). Statens pensjonskasse vil i 2010 ha en systemløsning med ny arbeidsstøtte og saksflyt for behandling av saker. Fra og med 1. januar 2011 skal 85 pst. av alle saker som blir berørt av nytt regelverk kunne behandles maskinelt. I 2011 ferdigstilles migrering fra dagens IT-plattform (MP) til ny plattform (PUMA). Minimum 95 pst. av Statens pensjonskasses pensjonsytelser skal behandles maskinelt når investeringsprogrammet er sluttført pr. 31. desember 2011.

Resultatmål og prioriteringer i 2011

Delmål

Resultatmål

Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

  • Statens pensjonskasse skal drive målrettet informasjon til medlemmer og medlemsvirksomheter om rettigheter og plikter.

  • Statens pensjonskasse skal sikre god driftsstabilitet i kjernevirksomheten og således redusere risikoen for brudd i tjenesteproduksjonen.

  • Statens pensjonskasse skal yte god service mot medlemmene målt i forhold til lave restanser og god brukerretting av tjenestene med gode nettbaserte tjenester og tilgjengelige telefontjenester.

  • Alle medlemmer med oppsatte rettigheter i Statens pensjonskasse skal ha mottatt rettighetsbrev innen utgangen av 2012.

  • Statens pensjonskasse skal årlig gjennomføre kunde- og medlemsundersøkelser.

Rett stønad til rett tid

  • Av nye pensjoner skal minst 96 pst. være korrekte ved første gangs utbetaling.

  • Av endrede pensjoner (for eksempel endret pensjonsstatus i løpet av året) skal minst 94 pst. være korrekte ved første gangs utbetaling.

  • Nye pensjoner (alderspensjoner og uførepensjoner) skal i 100 pst. av tilfellene utbetales fra første måned etter lønnsopphør, dersom søknad om pensjon er fremmet innen tre måneder før angitt frist og all nødvendig dokumentasjon foreligger.

  • Nye etterlattepensjoner skal i 100 pst. av tilfellene utbetales senest tre måneder fra dødsfall, dersom dødsfallet er meldt i dødsmåneden og nødvendig dokumentasjon foreligger.

  • Statens pensjonskasse skal utbetale forsikringsbeløpene under gruppelivsforsikring innen syv virkedager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.

  • Statens pensjonskasse skal utbetale minst 85 pst. av forsikringsbeløpene under yrkesskadeforsikringen innen fire uker etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.

  • Statens pensjonskasse skal behandle søknader om boliglån og refinansiering av lån innen en måned.

Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

  • Statens pensjonskasse skal jobbe målrettet for å ha en god kvalitet i sin medlemsdatabase, blant annet ved jevnlig innrapportering av medlemsdata fra medlemsbedriftene.

  • Statens pensjonskasse skal gjennomføre årlige forsikringstekniske oppgjør innen 1. juni for medlemsvirksomheter med fiktive fond.

  • Statens pensjonskasse skal nå et driftsresultat på 73,8 mill. kroner i 2011.

  • Statens pensjonskasse skal sørge for god kostnadskontroll av PERFORM-prosjektet innenfor gjeldende styrings- og kostnadsrammer.

  • Statens pensjonskasse skal sikre framdrift og leveranser innen PERFORM prosjektet i 2011 slik at prosjektet kan ferdigstilles innen 31. desember 2011.

Budsjett 2011

Post 24 Driftsresultat

       

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

24.1

Driftsinntekter , overslagsbevilgning

-424 349

-447 090

-517 420

24.2

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

348 346

371 326

434 040

24.3

Avskrivninger

40 732

69 674

103 890

24.4

Renter av statens kapital

9 319

14 649

27 650

24.5

Til investeringsformål

10 059

18 069

18 070

24.6

Til reguleringsfondet

2 005

7 610

Sum post 24

-13 888

26 628

73 840

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 80 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektsøkningen skyldes i hovedsak økt volum, justerte administrative priser som følge av kostnadsutviklingen og behov for inndekking av følgekostnader knyttet til pensjonsreformen.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Pr. 31. desember 2009 hadde Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift ca. 388 årsverk. Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av virksomhetens driftskostnader.

De økte driftsutgiftene skyldes i hovedsak økte kostnader som følge av pensjonsreformen i tillegg til forventet pris- og lønnsvekst, samt økt volum, jf. omtale under underpost 24.1 Driftsinntekter. Inkludert i driftsutgiftene er også kostnader knyttet til investeringsprosjekter som ikke kan aktiveres.

Økte følgekostnader knyttet til pensjonsreformen og PERFORM-prosjektet i 2011 utgjør 40,5 mill. kroner. Det er lagt inn en tilsvarende økning i tjenesteprisene jf. omtale under underpost 24.1 Driftsinntekter.

Økningen gjelder kostnader som ikke er inkludert i styringsrammen for PERFORM, slik som utgifter til forvaltning av nye IKT-system, kompliserende saksbehandling som følge av flere ulike regelverk og større informasjonsbehov blant medlemmene i Statens pensjonskasse.

Underpost 24.3 Avskrivinger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivingene starter året etter kjøpsåret. Det blir benyttet lineære avskrivinger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet med satser på 15 pst. for inventar og 25 pst. for kontormaskiner (inkludert IKT-utstyr og programvare). Prosjektet PERFORM blir avskrevet med en sats på 10 pst. Dette fordi prosjektet, når det er avsluttet, vil ha en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer. Det er lagt til grunn at det vil skje kontinuerlige leveranser i PERFORM i prosjektperioden der avskrivingene starter året etter ferdigstilt delleveranse.

Underpost 24.4 Renter av staten sin kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften. Det høye nivået på investeringer i budsjettperioden medfører en økning i rentekostnadene.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svinginger i virksomhetens økonomi mellom ulike år, og til å dekke effektene av lønnsoppgjør og uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av blant annet systemløsninger. Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 10 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold , kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer knyttet til pensjonsreformen, PERFORM og til investeringer knyttet til de ulike kundeområdene i Statens pensjonskasse. Det er i forslaget til bevilgning satt av 319,5 mill. kroner til PERFORM samt 28,4 mill. kroner til øvrige investeringsprosjekter i 2011. Det vises til omtale av prosjekt PERFORM under kategoriomtalen.

Balanse Statens pensjonskasse

(i 100 kroner)

Regnskap 2008

Regnskap 2009

Eiendeler

Anleggsmidler

Driftsmidler, eiendommer 1

185 356 299

437 687 134

Sum anleggsmidler

185 356 299

437 687 134

Omløpsmidler

Varebeholdning, varer i arbeid

0

0

Kortsiktige fordringer

93 081

270 548

Kortsiktige plasseringer

0

0

Mellomværende med statskassen

24 253 597

28 788905

Sum omløpsmidler

24 346 678

29 059 452

Sum eiendeler

209 702 977

466 746 587

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Egenkapital uten reguleringsfond

142 480 113

152 539 113

Reguleringsfond

16 132 909

18 148 021

Sum egenkapital

158 613 022

170 677 091

Langsiktig gjeld

Statens rentebærende kapital

42 876 186

285 148 021

Annen langsiktig gjeld

0

0

Sum langsiktig gjeld

42 876 186

285 148 021

Kortsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld

8 213 769

10 921 474

Sum kortsiktig gjeld

8 213 769

10 921 474

Sum egenkapital og gjeld

209 702 977

746 587

1 Økningen i driftsmidler er i hovedsak knyttet til investeringer og tilpasninger som følge av pensjonsreformen.

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

30

Avsetning til investeringsformål

10 059

18 069

18 069

Sum kap. 5470

10 059

18 069

18 069

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapen, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.