Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

660

Krigspensjon

677 475

620 000

570 000

-8,1

664

Pensjonstrygden for sjømenn

290 000

535 000

395 270

-26,1

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

1 294 009

1 415 000

1 650 000

16,6

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

341 131

330 000

380 000

15,2

Sum kategori 09.60

2 602 615

2 900 000

2 995 270

3,3

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

70-89

Andre overføringer

2 602 615

2 900 000

2 995 270

3,3

Sum kategori 09.60

2 602 615

2 900 000

2 995 270

3,3

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

70

Tilskudd, militære , overslagsbevilgning

197 403

185 000

165 000

71

Tilskudd, sivile , overslagsbevilgning

480 072

435 000

405 000

Sum kap. 660

677 475

620 000

570 000

Innledning

Krigspensjonen har som hovedformål å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig. I tillegg ytes fri medisinsk behandling og tannbehandling, samt tre ukers opphold pr. år på Bæreiasenteret eller i godkjent opptreningsinstitusjon. Pensjonsordningen gir også stønad til etterlatte.

Hovedtrekk ved regelverket

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon som er hjemlet i fire lover:

  • Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

  • Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

  • Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

  • Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det avgjørende inngangskriteriet for rett til pensjon etter de to lovene av 1946 og tilleggsloven av 1951 er at det foreligger årsakssammenheng mellom krigsskaden/krigspåkjenningen og senere uførhet eller sykdom. I motsetning til disse lovene har tilleggsloven av 1968 ikke noe ordinært krav om slik årsakssammenheng. Tilleggsloven av 1968 krever derimot at ervervsevnen må være varig nedsatt med minst 50 pst.

Ytelsene i krigspensjoneringen ble opprinnelig gitt ut fra en rekke ulike pensjonsgrunnlag som skulle gjenspeile den enkeltes lønnsnivå i 1946 eller senere dersom krigsskaden ikke var inntruffet. Fra 1. september 1999 gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene. Pr. 1. mai 2010 utgjør årspensjonen for disse gruppene 335 328 kroner, mens tilfeldige krigsrammede har en pensjon på 186 720 kroner pr. år.

Resultatrapport 2009

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2009 fordelte seg slik: invalidepensjon 74,1 mill. kroner og enkepensjon 121,8 mill. kroner. Korrigert for veksten i grunnbeløpet er dette, i forhold til utgiftene i 2008, en nedgang på 16,5 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 9,9 pst. for enkepensjonistene. I tillegg kommer utgifter til skadekur på 1,5 mill. kroner.

Pr. 31. desember 2009 var det 411 militære invalidepensjonister og 1 362 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 11,2 pst. i løpet av året. Antall enkepensjonister gikk ned med 6,5 pst. i samme tidsrom. I perioden februar–desember 2009 var avgangen 70 invalidepensjonister og 117 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 26 invalidepensjonister og 20 enkepensjonister.

Gjennomsnittlig pensjonsgrad ved utgangen av september 2008 var for invalidepensjonistene 80,6 pst. og for enkepensjonistene 85,7 pst. Tall for 2009 er ikke tilgjengelige. Gjennomsnittsalderen pr. 31. desember 2009 var 88,2 år for invalidepensjonistene og 84,5 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2009 fordelte seg med 206,7 mill. kroner til invalidepensjon og 269,7 mill. kroner til enkepensjon. Korrigert for veksten i grunnbeløpet er dette en nedgang på 10,9 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 11,8 pst. for enkepensjonistene i forhold til utgiftene i 2008. I tillegg kommer 3,7 mill. kroner til skadekur.

Pr. 31. desember 2009 var det 1 209 sivile invalidepensjonister og 3 176 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 5,8 pst. fra januar samme år, mens antall enkepensjonister viste en nedgang på 6,8 pst. i samme periode. I perioden februar–desember 2009 var det en avgang på 151 invalidepensjonister og 289 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 109 invalidepensjonister og 58 enkepensjonister.

Gjennomsnittlig pensjonsgrad ved utgangen av september 2008 var for invalidepensjonistene 71,2 pst. og for enkepensjonistene 87,4 pst. Tall for 2009 er ikke tilgjengelige. Gjennomsnittsalderen pr. 31. september 2009 var 84,8 år for invalidepensjonistene og 84,5 år for enkepensjonistene.

Utfordringer og hovedprioriteringer

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og antallet pensjonister synker. Hovedprioriteringen fremover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Budsjettforslag for 2011

Utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser pr. 1. mai 2010, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Utgiftene i 2009 på denne posten var på 197 mill. kroner, mens saldert budsjett i 2010 er på 190 mill. kroner. Utgiftene til krigspensjon viser en nedadgående trend som følge av antallet pensjonister er synkende.

Tabellen nedenfor viser fordelingen av budsjetterte utgifter for 2011

i 1 000 kroner

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

55 500

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

109 500

Skadekur, militærpersoner

1 300

Sum (avrundet)

165 000

Det foreslås bevilget 165 mill. kroner for 2011.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Utgiftene i 2009 på denne posten var på 480 mill. kroner, mens saldert budsjett i 2010 er på 446 mill. kroner. Utgiftene til krigspensjon viser en nedadgående trend som følge av antallet pensjonister er synkende.

Tabellen nedenfor viser fordelingen av budsjetterte utgifter for 2011

i 1 000 kroner

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

169 000

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

232 000

Skadekur, sivilpersoner

3 100

Sum (avrundet)

405 000

Det foreslås bevilget 405 mill. kroner for 2011.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

70

Tilskudd

290 000

535 000

395 270

Sum kap. 664

290 000

535 000

395 270

Post 70 Tilskudd

Anslag over antall pensjonister og normalpensjoner for 2011 1

Pensjonsart

Antall

Årlige normalpensjoner (1 000 kr)

Gjennomsnittlig pensjon pr. år (kr)

Alderspensjon før 67 år

6180

1 067 000

172 654

Alderspensjon etter 67 år

4090

50 000

12 225

Enkepensjon m.m.

4 900

77 000

15 714

Samlet

15 170

1 194 000

78 708

1 Andre pensjonsarter enn alderspensjon før 67 år løper etter overgangsregler

Innledning

Formålet med pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år. Ordningen forvaltes av Pensjonstrygden for sjømenn.

Hovedtrekk ved regelverket

Lov om pensjonstrygd for sjømenn er av 3. desember 1948 nr. 7. Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere og personer med fast bopel i Norge, som er tilsatt som arbeidstakere på norskregistrerte skip på 100 brutto registertonn eller mer.

Pensjonene

Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 2010

Kroner pr. år

360 fartsmåneder opptjent som underordnet før 1. mai 1993

177 001

360 fartsmåneder opptjent som underordnet etter 30. april 1993

206 957

360 fartsmåneder opptjent som overordnet

247 802

Maksimalt inntektsprøvd pensjonstillegg

49 560

Det ytes et inntektsprøvd pensjonstillegg til personer som har vært i yrket fram til pensjonsalderen. Tillegget er midlertidig, og skal nedtrappes for framtidige årskull ettersom det bygges opp tarifffestede suppleringspensjoner i størstedelen av næringen.

Finansiering

Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 8 dekkes utgiftene til pensjoner ved avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten. Det betyr at dersom de ordinære finansieringskildene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelsene, plikter staten å dekke dette.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

  • tillegg for fartstid under andre verdenskrig,

  • enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, og

  • utenlandsk hvalfangst.

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983. Videre må staten dekke underskuddet i trygden på grunn av sitt garantiansvar. Trygden har gått med underskudd siden 2003. I perioden 2003–2009 har staten gitt om lag 2,8 mrd. kroner i tilskudd for å dekke de årlige underskuddene.

Resultatrapport 2009

I 2009 var tilgangen av antall pensjonister 1 153, mens avgangen var 2 667, det vil si en netto avgang på 1 514 pensjonister. Pr. 31. desember 2009 var det i alt 17 657 pensjonister.

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2009 foruten å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, var løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon, en kvalitativ og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Videre har Pensjonstrygden for sjømenn videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne frem til gode rutiner for utbetaling av pensjoner og utveksling av meldinger.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, dvs. at årets pensjonsutgifter dekkes av årets inntekter.

Staten finansierer spesielle pensjonsforpliktelser og er garantist for ordningen. Trygden har hatt underskudd siden 1994. Den viktigste årsaken til dette er at det er færre aktive sjøfolk nå enn i store deler av etterkrigstiden og at antall pensjonister ikke har hatt en tilsvarende forholdmessig reduksjon. I henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 14 har de årlige underskuddene vært dekket av reguleringsfondet. Dette fondet ble brukt opp i 2003, og staten må dekke trygdens underskudd som følge av garantiansvaret.

Hovedoppgaven er å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid. Det er videre prioriterte oppgaver for Pensjonstrygden å foreta løpende analyser av den økonomiske situasjonen, og å fortsette arbeidet med å forenkle saksbehandlingen.

Det er foretatt beregninger over kontantverdien av statens estimerte underskuddsgaranti pr. 1. januar 2010 som viser at med uendret antall medlemmer, 3 pst. økning i grunnbeløpet pr. år og 3 pst. realrente, utgjør kontantverdien av statsgarantien rundt 1 285 mill. kroner for perioden 2010-2016. Med disse forutsetningene vil trygden være i økonomisk balanse fra 2017 og senere gå med et stadig økende overskudd.

Fra 2011 innføres fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon fra folketrygden. Forslag til midlertidige tilpasninger i pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere som skal gjelde fra 1. januar 2011 ble sendt på høring 5. juli 2010, og vil bli fulgt opp med et lovforslag. I samarbeid med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner, vil departementet igangsette en større gjennomgang av de to tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere, med sikte på en varig løsning tilpasset de grunnleggende prinsippene i pensjonsreformen.

Budsjettforslag for 2011

Bevilgningen består av tilskudd til dekning av krigsfartstillegg med videre etter lovens § 15, som anslås til 106 mill. kroner. I tillegg skal trygdens underskudd dekkes i henhold til lovens § 8 om statsgarantien. Underskuddet anslås til 289,27 mill. kroner.

I budsjettforslaget er det innarbeidet administrasjonsbudsjett på 35,27 mill. kroner. Dette er en økning på 6,27 mill. kroner i forhold til 2010.

I økningen av administrasjonsbudsjettet er det innarbeidet 4 mill. kroner til fornying av etatens IKT-systemer. Disse er teknologisk sett foreldet, og det er derfor behov for å etablere en ny IKT-plattform. Etablering av en ny IKT-plattform er også vesentlig for å kunne håndtere endringer som følger av pensjonsreformen. Etaten har utarbeidet en langsiktig IKT-plan som skal håndtere disse utfordringene.

I tillegg er det innarbeidet 1,1 mill. kroner knyttet til manglende lønnskompensasjon i 2009 og 2010, samt 1,17 mill. kroner i lønnskompensasjon i 2011 som følge av lønnsoppgjøret i 2010.

I alt foreslås det bevilget 395,27 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

70

Tilskudd

1 294 009

1 415 000

1 650 000

Sum kap. 666

1 294 009

1 415 000

1 650 000

Post 70 Tilskudd

Innledning

Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO (daværende NAF) i 1988. Formålet med ordningen var opprinnelig å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. Ordningen ble innført fra 1. januar 1989 med en aldersgrense på 66 år. Laveste pensjonsalder i AFP-ordningen er i dag 62 år. Også i offentlig sektor ble det inngått avtaler om AFP fra 1. januar 1989. Det ble etablert AFP i finansnæringen fra 1. januar 1995, mens ordningen i Spekter (daværende NAVO) ble innført fra 1. juli 1997.

AFP-ordningene i privat sektor er forholdsvis like sett fra arbeidstakernes ståsted. I forbindelse med innføringen av ny AFP i privat sektor fra 2011, er disse tre ordningene slått sammen til en felles ordning (Fellesordningen for AFP).

For AFP etter gjeldende regler gir staten tilskudd tilsvarende 40 pst. av de årlige utgiftene til AFP-pensjoner i privat sektor, eksklusive AFP-tillegget, for pensjonister i alderen 64 til 67 år på kapittel 666 post 70, jf. lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. For ny AFP tilstått fra og med 2011 gir staten tilskudd tilsvarende hele kompensasjonstillegget og 1/3 av den øvrige AFP-ytelsen fra 62 år, jf. lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne, herunder fullt ut pensjonsutgiftene til 62- og 63-åringer som mottar AFP etter gamle regler. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansiering gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen, ved godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av gammel AFP, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid.

Utgifter til AFP for statsansatte er budsjettert under kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse.

I privat sektor er om lag halvparten av arbeidstakerne i dag ansatt i virksomheter med tariffavtale som omfatter AFP. I offentlig og privat sektor sett under ett, har rundt 80 pst. av de som nærmer seg 62 år rett til AFP.

Hovedtrekk ved regelverket

Avtalefestet pensjon etter reglene fram til 2011

AFP gir den enkelte rett til å gå av med pensjon på bestemte vilkår før fylte 67 år, og tidligst fra 62 år. Vedkommende må være i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet. Pensjonering forutsetter at inntektsgivende arbeid opphører eller reduseres.

AFP beregnes i hovedsak som folketrygdens uførepensjon. I tillegg ytes et AFP-tillegg. I offentlig sektor kan AFP fra fylte 65 år alternativt beregnes som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen dersom dette er til gunst for pensjonisten.

Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal AFP-pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av beregnet tidligere arbeidsinntekt.

AFP kan ikke gis i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, arbeidsavklaringspenger eller foreløpig uførepensjon fra folketrygden.

Avtalefestet pensjon fra 2011

Ny AFP i privat sektor gjelder for alle arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt tidligst 1. januar 2011. Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden og beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Laveste pensjonsalder er 62 år. De første årskullene med ny AFP mottar i tillegg et kompensasjonstillegg, som utgjør et angitt kronetillegg for hvert årskull til og med årskullet født i 1962. Ny AFP blir beregnet slik at summen av de årlige utbetalingene skal være lik, uavhengig av når pensjonen tas ut. Samme nøytrale løsning er valgt for ny alderspensjon fra folketrygden.

Det er en forutsetning for å ta ut ny AFP at man også samtidig tar ut hel eller delvis alderspensjon. Det stilles krav til at vedkommende er yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet, og at vedkommende har vært omfattet av en avtale om AFP i minst 7 av de siste 9 årene før vedkommende fylte 62 år. For årskull til og med 1954-kullet er dette kravet redusert.

I offentlig sektor opprettholdes gjeldende AFP-ordning omtrent uendret fra i dag, se nærmere omtale under programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse.

Utvikling i antall AFP-pensjonister

De siste årene har antall mottakere av AFP i privat og offentlig sektor økt med 3-4000 årlig. Ved utgangen av 2008 mottok i alt 48 428 pensjonister AFP, hvorav 23 041 i privat sektor (inkludert Spekter). I 2009 økte antall mottakere i privat sektor (inkludert Spekter) med 2 397. Økningen i antall AFP-pensjonister de siste årene skyldes kraftig vekst i befolkningen i den aktuelle alderen. AFP-pensjonister som andel av befolkningen mellom 62 og 67 har ligget stabilt på mellom 18 pst. og 19 pst. de siste årene. Økningen i antall AFP-pensjonister i privat sektor i 2009 var noe høyere enn den demografiske utviklingen skulle tilsi. Fra 2011 vil AFP i privat sektor beregnes som et påslag til alderspensjon fra folketrygden og tas ut samtidig med denne, og gis til alle som har rett til AFP uansett når pensjonen tas ut.

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

I 2009 var gjennomsnittlig årlig pensjon for alle AFP-pensjonister i privat sektor (inkludert Spekter) 205 755 kroner. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon. Pr. 31. desember 2005-2009, nominelle beløp

År

Alle

Kvinner

Menn

2005

174 901

132 962

192 399

2006

180 799

139 501

198 477

2007

190 351

149 000

208 731

2008

197 228

156 396

215 592

2009

205 755

164 207

224 108

Utviklingen i antall og andel nye AFP-pensjonister

I 2005 var det i alt 11 136 personer som tok ut AFP-pensjon. Det har vært en jevn økning og i 2008 kom det til i alt 13 950 nye AFP-pensjonister. Antallet nye AFP-pensjonister er bl.a. påvirket av at befolkningen i alderen 62 til 67 år økte betydelig i årene 2005-2009. Om lag 66 pst. av AFP-pensjonistene tar ut pensjonen ved første mulige tidspunkt, dvs. ved 62 år. Denne andelen har vært stabil de siste årene.

Beregninger viser at om lag 30 pst. av de som har mulighet til å ta ut AFP i privat sektor, gjør det ved første mulige anledning, dvs. ved 62 år. Rundt 70 pst. av de som tilfredsstiller kravene for AFP i privat sektor har valgt å ta ut AFP ved 66 år, gitt at vedkommende ikke har forlatt arbeidslivet gjennom andre ordninger, f.eks. uførepensjon.

Generelt er det en større andel som velger å ta ut AFP i privat sektor enn i offentlig sektor. Lavest uttak av AFP finner man blant statsansatte.

Utviklingen i andelen AFP-pensjonister med gradert pensjon

Andelen AFP-mottakere som tar ut gradert pensjon har økt for begge kjønn både i offentlig og privat sektor de siste årene. Ved utgangen av 2008 var den gjennomsnittlige pensjonsgraden 88,7 pst. for alle AFP-pensjonister, mens den for nye AFP-pensjonister var 83,3 pst. Til sammenligning var gjennomsnittlig pensjonsgrad for nye AFP-pensjonister 90,1 pst. i 2004. Fra 1. januar 2011 vil AFP i privat sektor beregnes som et påslag til alderspensjon fra folketrygden, med mulighet for å kombinere pensjon og arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. Fra dette tidspunket vil det også være mulig å ta ut gradert alderspensjon.

Blant menn i privat sektor var det 26 pst. av de nye mottakerne som tok ut gradert pensjon i 2009, mot 25,1 pst. i 2008 og 13,5 pst. i 2005. For kvinner var det knappe 27 pst. av de nye mottakerne i privat sektor som kombinerte arbeid og pensjon i 2009 og 2008, mot 14,6 pst. i 2005.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd på kapittel 666 post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP på kap. 666 var i 2009 på 1 294,0 mill. kroner, mot 1 122,4 mill. kroner i 2008. Målt i løpende priser var dette en økning på 171,7 mill. kroner, eller 15,3 pst. Til sammenligning økte utgiftene med 17,7 pst. fra 2007 til 2008.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kapittel 666 post 70

Antall pensjonister med AFP under kap. 666 AFP, post 70 Statstilskudd (privat sektor, 64-67 år), pr. 31. desember 2009 og endring fra året før. Menn og kvinner 2005, 2008-2009

Antall

Endring i pst. fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2005

11 650

8 255

3 395

-0,5

-1,5

2,0

2008

15 085

10 462

4 681

12,7

12,3

14,9

2009

16 739

11 563

5 176

11,0

10,5

12,0

Antall AFP-pensjonister i privat sektor i alderen 64-67 år lå stabilt på drøye 11 000 personer i perioden 2003-2005. I perioden 2005-2009 økte antall mottakere pga. økt befolkning i den aktuelle aldersgruppen, samt høyere sysselsetting blant personer i AFP-alder. Økningen vil fortsette også i 2010.

Dagens AFP er forbeholdt aldersgruppen 62-67 år, og det et vilkår at inntektsgivende arbeid opphører eller reduseres. Fra 2011 vil utviklingen i antall mottakere preges av at AFP i privat sektor endres fra en tidligpensjonsordning til et livsvarig påslag til alderspensjonen for alle som er omfattet av ny AFP. På lang sikt vil det dermed bli flere AFP-pensjonister i privat sektor.

Antall nye AFP-pensjonister under kap. 666 AFP post 70 Statstilskudd (privat sektor, 64-67 år), i løpet av året og prosentvis endring fra året før. Menn og kvinner 2005, 2008-2009

Antall

Endring i pst. fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2005

4 150

2 889

1 263

-1,1

-4,1

6,3

2008

5 932

4 096

1 836

14,7

14,0

16,3

2009

6 540

4 528

2 012

10,2

10,6

9,6

Utfordringer og hovedprioriteringer

Avtalefestet pensjon i privat sektor er gjort om til et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon. Det er en forutsetning for å ta ut ny AFP at man også samtidig tar ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden. Dette krever et nært og tett samarbeid mellom Fellesordningen for AFP og Arbeids- og velferdsetaten. Det er en viktig utfordring for begge parter å iverksette de nye reglene på en effektiv og god måte.

Det fleksible pensjonssystemet åpner opp for nye muligheter for å kunne kombinere arbeid og pensjon. Det er viktig at den enkelte gis god informasjon om mulighetene og konsekvensene av pensjonsreformen for å kunne gjøre godt begrunnede valg mellom arbeid og pensjon.

Budsjettforslag for 2011

For 2011 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig pensjonsnivå på om lag 210 700 kroner (ekskl. AFP-tillegget) for mottakere av AFP etter gjeldende regler, og på om lag 43 100 kroner for mottakere av ny AFP. Gjennomsnittlig antall pensjonister som staten gir tilskudd til etter gjeldende og nye regler er beregnet til hhv. 18 700 og 3 800 personer.

Det foreslås bevilget 1 650 mill. kroner i statstilskudd til AFP i privat sektor for 2011.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

70

Tilskudd , overslagsbevilgning

341 131

330 000

380 000

Sum kap. 667

341 131

330 000

380 000

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Innledning

En ordning med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble innført fra 2006. Formålet er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med minstepensjon.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden reguleres av lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, og er ikke en folketrygdytelse.

Stønaden skal prøves mot alle typer inntekt hos stønadsmottakeren og eventuell ektefelle/samboer/registrert partner. Det er uten betydning om inntekten er fra Norge eller utlandet. Dersom det foreligger formue utover det vanlige, kan dette føre til avslag på supplerende stønad. Stønadsretten bortfaller ved opphold i utlandet i mer enn 90 dager, enten i sammenheng eller til sammen i løpet av en stønadsperiode. Det kreves personlig frammøte for å sette fram krav om stønaden. Supplerende stønad gis for inntil 12 måneder av gangen.

Reglene for supplerende stønad må tilpasses pensjonsreformen fra 2011. Lovforslag vil bli fremmet i løpet av høsten.

Resultatrapport 2009

Ordningen er ny fra 2006. Antall stønadsmottakere har økt fra 2 400 ved utgangen av 2006 til 2 856 ved utgangen av 2009. Ved utgangen av 2009 var 64,9 pst. av stønadsmottakerne kvinner. Utvikling i antall stønadsmottakere og stønadsbeløp pr. 31.12.2009

Antall stønadsmottakere

Andel med redusert ytelse, pst.

Gjennomsnittlig ytelse

2006

2 401

64,6

93 009

2008

2 699

68,8

99 077

2009

2 856

71,0

113 755

Utfordringer og hovedprioriteringer

Formålet med ordningen er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med minstepensjon. Arbeidet med evaluering av ordningen er igangsatt og vil bli basert på bidrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

Budsjettforslag for 2011

Aktuell populasjon er innvandrere over 67 år som kom til Norge da de var 27 år eller eldre og nordmenn som kommer hjem etter lange utenlandsopphold. Det vil da ikke være mulig å opptjene/bo seg til full ytelse fra folketrygden. Anslag som er lagt til grunn for budsjettforslaget på posten baserer seg på at gjennomsnittlig stønadsbeløp blir på kr 123 100 og at gjennomsnittlig antall mottakere blir 3200 i 2011.

Det foreslås bevilget 380 mill. kroner på denne posten i 2011.