Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

8 543 919

9 240 300

9 180 000

-0,7

Sum kategori 29.60

8 543 919

9 240 300

9 180 000

-0,7

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

70-89

Andre overføringer

8 543 919

9 240 300

9 180 000

-0,7

Sum kategori 29.60

8 543 919

9 240 300

9 180 000

-0,7

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

70

Grunnstønad , overslagsbevilgning

1 639 450

1 690 000

1 730 000

71

Hjelpestønad , overslagsbevilgning

1 712 593

1 760 000

1 790 000

73

Hjelpemidler m.v. under arbeid og utdanning

101 211

117 000

110 000

74

Tilskudd til biler

850 181

1 045 000

995 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2 766 851

3 049 300

2 870 000

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

137 764

154 000

165 000

77

Ortopediske hjelpemidler

868 304

925 000

1 015 000

78

Høreapparater

467 565

500 000

505 000

Sum kap. 2661

8 543 919

9 240 300

9 180 000

Innledning

Kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemiddelområdet, dvs. stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning, etter reglene i folketrygdlovens kapittel 6 og 10.

Hovedtrekkene i regelverket

Grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad skal gi økonomisk kompensasjon for visse varige, løpende ekstrautgifter pga. varig sykdom, skade eller lyte. Stønaden kan gis til dekning av ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler, transport, hold av førerhund, teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon, bruk av proteser og støttebandasjer o.l., fordyret kosthold ved diett og slitasje på klær og sengetøy.

Hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon for særskilt tilsyn eller pleie pga. varig sykdom, skade eller lyte. Rett til hjelpestønad til tilsyn og pleie forutsetter at det foreligger et privat pleieforhold.

Hjelpemidler

Personer med varige funksjonsnedsettelser (over to år) kan få stønad til hjelpemidler fra folketrygden når disse er nødvendige og hensiktsmessige for å skaffe eller beholde arbeid, bedre funksjonsevnen i dagliglivet eller kunne motta pleie i hjemmet. Stønaden kan gis i form av tekniske produkter som f.eks. elektriske rullestoler, høreapparater og ortopediske hjelpemidler.

Det kan ytes stønad til bil for å kompensere for utgifter bruker har pga. vanskeligheter med å benytte offentlig transport som følge av sykdom, skade eller lyte. For å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet, kan det gis stønad til ombygging av maskiner på arbeidsplassen.

Hjelpemidler kan også gis som tjenester. Det gis bl.a. stønad til tolkehjelp for hørselshemmede og tilpasningskurs for personer med sansetap.

Resultatrapport 2009

Stortinget vedtar satsene for grunn- og hjelpestønad i eget romertallsvedtak. Forslag til satser for 2011 framgår også av budsjettforslaget for 2011 (under).

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid første halvår 2010 var 4,2 måneder for grunnstønad og 3,8 måneder for hjelpestønad. Dette er en reduksjon i forhold til saksbehandlingstiden for 2009.

Tabellene under viser antall grunn- og hjelpestønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2009. Ved utgangen av 2009 mottok til sammen 130 000 personer grunnstønad og 86 000 hjelpestønad. Antall mottakere er omtrent uendret fra året før.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og sats

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

130 466

15 827

83 018

31 617

Sats 1

65 079

8 278

37 857

18 943

Sats 2

11 465

1 556

7 326

2 582

Sats 3

24 193

1 130

17 019

6 043

Sats 4

25 625

4 427

17 637

3 560

Sats 5

2 796

308

2 099

389

Sats 6

1 308

128

1 080

100

Om lag 50 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2009.

Ved samme tidspunkt var i alt 5 514 nye personer tilkjent grunnstønad. Av grunnstønadsmottakerne registrert etter stønadsformål, hadde om lag en tredjedel fått tilkjent stønad til dekning av ekstrautgifter til transport, mens om lag en fjerdedel var tilkjent stønad pga. ekstrautgifter til slitasje på klær og sengetøy.

Om lag 50 pst. av hjelpestønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2009. Det er i hovedsak barn og ungdom i alderen 0-17 år som mottar hjelpestønad etter sats 2–4.

Antall hjelpestønadsmottakere etter alder og sats

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

85 964

36 152

29 641

20 167

Sats 0

18 706

-

7 525

11 179

Sats 1

44 513

13 555

21 980

8 978

Sats 2

15 410

15 288

110

10

Sats 3

5 413

5 393

19

-

Sats 4

1 922

1 915

7

-

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Utgiftene på denne posten var 102,5 mill. kroner i 2009, mot 107 mill. kroner i 2008. Utgifter til tolkehjelp for hørselshemmede og døvblinde i arbeidslivet hadde en betydelig økning fra 2007 til 2009. Utgiftene til fysisk tilrettelegging av arbeidsplasser har hatt nedgang i flere år, og spesielt i 2009.

Antall innkomne saker til Arbeids- og velferdsetaten som gjelder hjelpemidler på arbeidsplass har gått ned i perioden fra 2007 til 2009. Nedgangen kan tyde på at arbeidsgivere i noe større grad enn tidligere dekker utgifter til tilpasninger på arbeidsplass i stedet for å søke om stønad.

Utgiftsutvikling for de enkelte stønadene i perioden 2007-2009 (mill. kroner)

2007

2008

2009

I alt

94,2

107,0

102,5

Hjelpemidler og tilrettelegging til arbeid

47,7

47,9

33,0

Tolkehjelp døve

35,4

46,4

55,0

Tolkehjelp døvblinde

2,6

3,4

3,7

Lese- og sekretærhjelp

8,4

9,2

10,8

Tilskudd til biler

Utgiftene til stønad til bil var på 850,1 mill. kroner i 2009 mot 912,6 mill. kroner i 2008, dvs. en nedgang på 6,8 pst. I 2009 var det en klar nedgang på kjøp av biler, delvis på grunn av at omlegging til regionale bilsentra førte til noe redusert kapasitet en periode. Utgifter til utstyr, ombygging m.v. har likevel økt i 2009.

Kostnadsutvikling på de enkelte stønadene på bilområdet, hele året i perioden 2007 – 2009 (mill. kroner)

2007

2008

2009

I alt

823,3

912,6

850,1

Kjøp av bil gruppe 1

195,3

187,2

160,1

Kjøp av bil gruppe 2

350,4

416,4

349,9

Utstyr, ombygging, kjøreopplæring

321,8

349,8

382,6

Andre kostnader/avregninger

-44,2

-40,9

-42,5

Av de samlede utgiftene til utstyr, ombygging og kjøreopplæring utgjør biler i gruppe 2 noe over 80 pst.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgifter til hjelpemidler under denne posten var på 2 767 mill. kroner i 2009. I 2008 var utgiftene på 2 828 mill. kroner. De største utgiftspostene i 2009 var hjelpemidler til husholdning og bolig (731 mill. kroner) og elektrisk rullestol (546 mill. kroner). Flere hjelpemiddelgrupper, spesielt manuell rullestol og datahjelpemidler hadde nedgang fra 2008 til 2009.

Det blir fortløpende vurdert hvilke hjelpemidler som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke er rimelig at det gis stønad til.

Hjelpemiddelsentralene gjennomfører årlig om lag 500-600 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene, for å øke kunnskapen om hjelpemidler og for å sikre gode løsninger for brukerne. Det er arbeidet systematisk med å utvikle prisforhandlingsområdet for hjelpemidler.

Fordeling av hjelpemidler på aldersgrupper

I løpet av 2009 var det 149 766 betjente brukere ved hjelpemiddelsentralene. Dette er en nedgang på 2 pst. fra 2008. Av alle registrerte hjelpemiddelbrukere er om lag 10 pst. barn og unge under 18 år. Andelen i yrkesaktiv alder er ca. 37 pst. Rundt 53 pst. av brukerne er over 67 år. Kommunene satser i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner, og behovet for hjelpemidler blir derfor større. En økning på dette området vil samtidig kunne bidra til lavere utgifter til institusjonsbasert pleie og omsorg.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Utgiftene på denne posten var 137,8 mill. kroner i 2009, dvs. en økning på 22,4 pst. fra 2008. Det meste av utgiftene er knyttet til førerhunder, tolkehjelp og tilpasningskurs. Utgiftene til reise og opphold er også store, og har økt betydelig de siste par årene.

De fleste rettigheter til tolking er hjemlet i folketrygdloven; på arbeidsplassen, tolk til høyere utdanning, ved helsetjenester, rehabilitering og daglige gjøremål. Opplæringsloven gir rett til tolking i barnehage og grunnskole og for ungdom i videregående skole. Videre tolkes domstolsloven slik at retten til tolking under forhandlingene i retten omfatter både tegnspråk og skrivetolking. Utover dette gjelder også pasientrettighetsloven. Tolketjenesten er en del av hjelpemiddelsentralens tjenestetilbud og yter tolking for ca. 3 500 tolkebrukere, hvorav om lag 85 pst. er døve og 15 pst. døvblinde eller døvblindblitte. I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk tolketjenesten i 2009 inn 55 893 bestillinger på tolking. Av disse ble 8 176 oppdrag avbestilt av bruker. Av de gjenstående bestillingene ble 41 927 oppdrag innvilget/dekket. Dette utgjør en dekningsgrad på 88 pst. I 2008 var tilsvarende dekningsgrad på 78 pst. Utgiftene til tolkehjelp for døve og døvblinde økte fra om lag 86 mill. kroner i 2008 til om lag 102 mill. kroner i 2009. Økningen er størst når det gjelder tolking for døve i arbeid og utdanning. Det arbeides aktivt med utviklingen av et mer fleksibelt og døgnåpnet tolketilbud, herunder bildetolking i arbeid og utdanning, som har vært hemmet av den begrensede tilgangen på offentlige ansatte tolker. Ordningen, herunder finansieringen vil bli vurdert nærmere, i forbindelse med at det høsten 2010 skal tas stilling til oppfølgingen av Hjelpemiddelutvalgets tilrådinger i NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering. I tillegg vil tilbudet til tolking i arbeid og utdanning sett i sammenheng med arbeidet med en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene til ortopediske hjelpemidler var 868,3 mill. kroner i 2009, dvs. en økning på 8,7 pst. fra 2008. Det har vært utgiftsvekst innen alle produktgruppene på dette området. De største produktgruppene det ble gitt støtte til i 2008 var ortoser og fotsenger (310,7 mill. kroner), proteser (274,4 mill. kroner) og fottøy (218,5 mill. kroner). Utgiftsveksten henger først og fremst sammen med økt antall produserte hjelpemidler og materialkostnader.

Høreapparater og tinnitusmaskerere

Utgiftene til høreapparater var i 2009 på 467,6 mill. kroner, dvs. en økning på 3,5 pst. fra 2008. I 2009 ble det kjøpt inn 65 369 høreapparater gjennom folketrygden, mot 67 528 i 2008. Økningen i reparasjonskostnader var 0,4 pst. Tinnitusmaskerere representerte en totalkostnad på om lag 8,1 mill. kroner i 2009.

Reparasjon av hjelpemidler

Reparasjon av hjelpemidler prioriteres i forhold til hvor viktige de er for brukeren. Reparasjonsoppdragene inndeles i akutt reparasjon (innen 24 timer) prioritet 1 (innen 7 dager) og prioritet 2 (innen 14 dager). I løpet av 1. halvår 2010 ble det til sammen utført 21 611 reparasjoner. Om lag 81 pst. av oppdragene ble utført innen de angitte fristene.

Prøveordninger som videreføres

Under posten Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning gjennomføres følgende prøveordninger:

Arbeids- og velferdsetaten igangsatte et forsøk med hjelpemidler til personer som stammer høsten 2007. Forsøksordningen er avgrenset til personer over 18 år som er i arbeid eller utdanning og hvor hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig for at de fortsatt skal kunne være i slik aktivitet. Fram til utgangen av 2009 har totalt 59 personer fått tildelt hjelpemiddel for stammere, 50 av disse er menn. 40 av brukere var på tildelingstidspunktet i arbeid, to under attføring og 17 under utdanning. Søkerne har forholdsvis god spredning over hele landet og de fleste fylkene er representert. De fleste brukerne har rapportert at de har hatt god effekt i forhold til taleflyt, og at de slapper bedre av i muskulaturen. Totalt har seks personer returnert hjelpemidlet pga. manglende effekt på taleflyt (4 personer i 2008 og 2 personer i 2009). Prøveordningen videreføres i 2011.

Prøveordningen med administrativ organisering av «Tolk på arbeidsplass» under hjelpemiddelsentralene og prøveordningen med tilpasningskurs under Resonaremodellen videreføres i 2011.

De ovennevnte ordningene vil bli vurdert nærmere i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – Et helhetlig hjelpemiddeltilbud.

Under posten Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler gjennomføres prøveordningen med tilskudd til tilrettelegging av bolig i stedet for tilskudd til trappeheis og/eller løfteplattform. Prøveordningen videreføres i 2011.

Budsjettforslag 2011

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2011, justeres med 1,9 pst. og økes til:

  • Sats 1: 7 452 kroner

  • Sats 2: 11 376 kroner

  • Sats 3: 14 940 kroner

  • Sats 4: 21 996 kroner

  • Sats 5: 29 832 kroner

  • Sats 6: 37 260 kroner

Det foreslås bevilget 1 730 mill. kroner for 2011, jf. eget romertallsvedtak.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2011, justeres med 1,9 pst. og økes til:

  • Sats 0: 12 420 kroner

  • Sats 1: 13 356 kroner

  • Sats 2: 26 712 kroner

  • Sats 3: 53 424 kroner

  • Sats 4: 80 136 kroner

Det foreslås bevilget 1 790 mill. kroner for 2011, jf. eget romertallsvedtak.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Det foreslås bevilget 110 mill. kroner for 2011.

Post 74 Tilskudd til biler

Det foreslås bevilget 995 mill. kroner for 2011.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Avvikling av sats for datautstyr

Det ble frem til 1. juli 2010 gitt tilskudd til bærbart datautstyr på 3 350 kroner, og til stasjonært utstyr på 1 850 kroner. Prisene på datautstyr har den siste tiden gått ned og standard datautstyr kan ikke lenger anses som et spesielt hjelpemiddel. Stønad til innkjøp av standard datautstyr ble vedtatt avviklet fra 1. juli 2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010). Som følge av dette foreslås det å redusere kap. 2661, post 75 med 40 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 870 mill. kroner for 2011.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Det foreslås bevilget 165 mill. kroner for 2011.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Det foreslås bevilget 1 015 mill. kroner for 2011.

Post 78 Høreapparater

Det foreslås bevilget 505 mill. kroner for 2011.