Programkategori 29.70 Alderdom

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

2670

Alderdom

112 844 687

117 433 000

128 209 000

9,2

Sum kategori 29.70

112 844 687

117 433 000

128 209 000

9,2

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

70-89

Andre overføringer

112 844 687

117 433 000

128 209 000

9,2

Sum kategori 29.70

112 844 687

117 433 000

128 209 000

9,2

Kap. 2670 Alderdom

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

41 791 226

42 868 000

45 915 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

65 255 859

68 777 000

76 500 000

72

Ventetillegg , overslagsbevilgning

43 655

33 000

24 000

73

Særtillegg , overslagsbevilgning

5 753 947

5 755 000

5 770 000

Sum kap. 2670

112 844 687

117 433 000

128 209 000

Innledning

Formålet med folketrygdens alderspensjon er å sikre inntekt for personer i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.

Folketrygden gir en grunnsikring i form av grunnpensjon og særtillegg (minstepensjon), og en standardsikring i forhold til tidligere arbeidsinntekt gjennom tilleggspensjonen.

Hovedtrekk ved regelverket

Alderspensjonen kan bestå av følgende komponenter:

  • grunnpensjon

  • tilleggspensjon

  • særtillegg

  • forsørgingstillegg for ektefelle og barn

  • ventetillegg

Fra 1. januar 2010 kan alle alderspensjonister fritt kombinere arbeid og pensjon uten inntektsprøving. Tidligere har alderspensjon til personer mellom 67 og 70 år blitt avkortet mot arbeidsinntekt. Disse reglene ble avviklet for 67-åringer fra 2008, for 68-åringer fra 2009 og for 69-åringer fra 2010.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen fastsettes uavhengig av tidligere inntekt. For å få rett til grunnpensjon kreves det at vedkommende har minst tre års trygdetid (vanligvis botid i Norge). Full grunnpensjon oppnås når en person har bodd 40 år i Norge. Ved kortere trygdetid enn 40 år reduseres grunnpensjonen forholdsmessig. For en enslig pensjonist tilsvarer full grunnpensjon grunnbeløpet (G) i folketrygden (100 pst. av G).

Grunnpensjonen til gifte pensjonister utgjør 85 pst. av G. Samboere som tidligere har vært gift med hverandre, har eller har hatt felles barn eller har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, og registrerte partnere, får grunnpensjon på samme nivå som gifte.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjonen beregnes på bakgrunn av den pensjonsgivende inntekten vedkommende har hatt som yrkesaktiv. Opptjeningstiden for full tilleggspensjon er 40 år. Gjenlevende ektefelle er berettiget til det høyeste beløpet av egenopptjent tilleggspensjon og et beløp som tilsvarer 55 pst. av summen av egen og avdødes tilleggspensjon.

Særtillegg

Det ytes et særtillegg til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller som har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Personer som får særtillegg (fullt ordinært særtillegg er 100 pst. av G fra 1. mai 2010) regnes som minstepensjonister. En minstepensjonist som forsørger ektefelle over 60 år får samme særtillegg som ektepar med minstepensjon (200 pst. av G). Reglene for ektefeller gjelder også for samboere som tidligere har vært gift med hverandre, samboere som har eller har hatt felles barn og partnere. Når en pensjonist lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger ordinær sats (100 pst.), ytes det særtillegg etter lav sats (74 pst. av G). Ekteparet er likevel sikret samlet tilleggspensjon og særtillegg tilsvarende to ganger særtillegget etter ordinær sats.

Forsørgingstillegg for ektefelle og barn

Til alderspensjonist som forsørger ektefelle, samboer eller partner, kan det ytes ektefelletillegg som utgjør 50 pst. av pensjonistens grunnpensjon. Ektefelletillegget er inntektsprøvd. Til alderspensjonist som forsørger barn under 18 år ytes det inntektsprøvd barnetillegg.

Ventetillegg

Fra 1. januar 1973 til ordningen opphørte 1. april 1984 ble det opptjent et ventetillegg for personer som ikke tok ut hel alderspensjon mellom 67 og 70 år. Ved utgangen av 2008 var det 2 260 pensjonister som mottok ventetillegg.

Vedtatte endringer fra 1. januar 2011

Fra 1. januar 2011 innføres fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon fra folketrygden. Den enkelte kan starte uttak av pensjonen i alderen mellom 62 og 75 år. For å kunne ta ut pensjonen før 67 år, er det et vilkår at årlig pensjon fra 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Pensjonen kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 pst. Alderspensjonen kan fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Fortsatt arbeidsinntekt til og med fylte 75 år gir pensjonsopptjening, også når pensjonen er tatt ut.

Pensjonen beregnes ved at opptjente rettigheter divideres med et forholdstall, som gjenspeiler forventet gjenstående levetid. Pensjonsbeløpet som da framkommer, vil være justert for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Uttaksreglene er nøytralt utformet, slik at summen av alderspensjon som den enkelte mottar i perioden som pensjonist, vil være uavhengig av uttakstidspunkt. I budsjettanslagene for 2011 er det anslått at utgiftene knyttet til innføring av fleksibel pensjonsalder i folketrygden fra 62 år samlet vil utgjøre i underkant av 1,3 mrd. kroner. Mindreutgiftene knyttet til innføringen av levealdersjusteringen i form av forholdstall anslås til 27 mill. kroner.

Dagens særtillegg erstattes med et pensjonstillegg for nye alderspensjonister. Dette er en teknisk omlegging og vil ikke påvirke størrelsen på den enkeltes pensjon.

Pensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst., mens satsene for minste pensjonsnivå reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjustering for 67-åringer. Pensjon under opptjening reguleres i samsvar med lønnsveksten.

Fra 1. januar 2010 ble det innført nye opptjeningsregler for alderspensjon fra folketrygden. De nye opptjeningsreglene innfases gradvis for personer født fra og med 1954 og vil gjelde fullt ut for personer født fra og med 1963. Se nærmere under Resultatområde 3 Pensjon.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

År

Løpende kroner (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.vis)

2008 kroner 1 (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.vis)

2005

85 972

4 317

5,3

103 074

1 943

1,9

2008

105 383

8 072

8,3

109 802

2 834

2,6

2009

112 845

7 462

7,1

112 845

3 043

2,8

1 Utgifter i 2009 kroner er deflatert med gjennomsnittlig grunnbeløp 2009 = 72 006 kroner

Fra 2008 til 2009 økte utgiftene til alderspensjon med 7,1 pst. Regnet i fast grunnbeløp var økningen 2,8 pst. Utgiftene økte betraktelig mer i 2008 og 2009 enn i årene før, på grunn av økt særtillegg. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte med 4,2 pst. I tillegg øker utgiftene til tilleggspensjon med mer enn grunnbeløpet. Dette har sammenheng med at nye alderspensjonister har høyere opptjening. Stadig høyere opptjening av tilleggspensjon bidrar til at færre blir minstepensjonister. Av den grunn går utgiftene til særtillegg isolert sett ned.

Utviklingen i antall alderspensjonister og minstepensjonister

Etter en periode med moderat nedgang i antall alderspensjonister, har antallet økt igjen fra 2004. Fra 2005 til 2009 økte antall alderspensjonister med om lag 22 000, dvs. en økning på 3,4 pst. I 2009 mottok om lag 651 000 personer alderspensjon fra folketrygden.

I 2005 utgjorde andelen minstepensjonister 30,5 pst. av alle alderspensjonister. Andelen har siden gått ned, og utgjorde i 2009 28,7 pst. Nedgangen henger sammen med at stadig flere har opptjent rett til tilleggspensjon i folketrygden. I 2008 økte den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 pst. til 94 pst. av folketrygdens grunnbeløp, mens den i 2009 økte ytterligere fra 94 pst. til 97 pst. og i 2010 til 100 pst. av G. Når særtillegget heves, øker antall minstepensjonister fordi flere med tilleggspensjon vil få supplert tilleggspensjonen med et avkortet særtillegg. Reduksjonen i antall minstepensjonister er dermed ikke like stor som økningen i opptjent tilleggspensjonen skulle tilsi.

Alderspensjonister og minstepensjonister pr. 31. desember 2005, 2008 og 2009, endringer fra foregående år og andel minstepensjonister.

I alt

Minstepensjonister

Andel minstepensjonister 1

År

Antall

Endring

Antall

Endring

I alt

Menn

Kvinner

2005

629 337

3 669

192 022

-7 809

30,5

9,1

45,8

2008

642 815

3 560

191 887

15 393

29,9

8,9

45,3

2009

650 871

8 056

186 875

-5 012

28,7

8,3

44,0

1 Andelen mannlige og kvinnelige minstepensjonister er sett i forhold til hhv. antall mannlige og kvinnelige alderspensjonister, og ikke i forhold til totalt antall alderspensjonister.

Det er fortsatt en høyere andel kvinner enn menn med minstepensjon. Dette skyldes at kvinnene gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og som regel lavere inntekt enn menn. Blant kvinner som nå blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive. Andelen minstepensjonister blant kvinner forventes derfor å gå ned i årene framover.

Utvikling i antall nye alderspensjonister med tidligere uførepensjon, AFP og yrkesaktivitet

Andel nye alderspensjonister mellom 67 og 70 år med forutgående uførepensjon eller AFP, og andel som var yrkesaktive året før pensjonering pr. 31. desember 2005, 2008 og 2009

År

Antall nye alderspensjonister

Andel med forutgående uførepensjon, pst.

Andel med forutgående AFP, pst.

Andel som var yrkesaktive året før pensjonering 1

2005

37 040

42,3

23,3

18,0

2008

38 500

40,7

22,7

21,8

2009

42 800

40,6

2

22,7

1 Personer som var både yrkesaktive og hadde uførepensjon eller AFP ikke medregnet. Med yrkesaktiv menes her personer med inntekt over 1G.

2 Det foreligger pr. tid ikke statistikk for andel nye alderspensjonister i 2009 med forutgående AFP. Andelen har i årene 2003–2008 vært relativt stabil, og har variert mellom 21,9 og 23,6 pst.

Blant nye alderspensjonister i 2009 hadde 40,6 pst. vært uførepensjonister før de ble alderspensjonister. Fra 2005 til 2009 har denne andelen blitt redusert med 1,7 prosentpoeng. Andelen nye alderspensjonister som var yrkesaktive året før pensjonering, dvs. med pensjonsgivende inntekt over 1G, har økt fra om lag 18 pst. i 2005 til om lag 23 pst. i 2009.

Utvikling i gjennomsnittlig alderspensjon og minstepensjon

Utvikling i gjennomsnittlig pensjon og minstepensjon, 2009 kroner 1

Alderspensjon

Minstepensjon

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2005

150 600

179 100

130 200

103 000

89 500

104 900

2008

169 200

200 600

146 100

115 500

101 100

117 600

2009

176 600

208 800

152 500

120 500

106 700

122 500

1 Beløpene er omregnet til 2009-kroner med utviklingen konsumprisindeksen.

Gjennomsnittlig alderspensjon økte med 17,3 pst. fra 2005 til 2009. Økningen skyldes både at pensjonene har økt reelt, dvs. med mer enn prisveksten, og at nye alderspensjonister har hatt høyere opptjening. Økningen var større for kvinner enn for menn, henholdsvis 17,1 pst. og 16,6 pst. Årsaken er sannsynligvis økte særtilleggssatser, men det antas at kvinner også i fremtiden vil få en høyere prosentvis økning enn menn. Dette skyldes først og fremst en økende yrkesdeltakelse blant kvinner, men også at ordningen med omsorgspoeng som trådte i kraft i 1992 etter hvert vil begynne å få virkning for nye alderspensjonister.

Fra 1. mai 2010 utgjør den årlige minstepensjonen 151 272 kroner for enslige, 139 932 kroner for minstepensjonist som er gift eller samboende med minstepensjonist og 120 276 kroner for minstepensjonist som er gift med pensjonist med tilleggspensjon. For enslige personer som tok ut alderspensjon fra 1. mai 2010 og er født i 1943, var høyest oppnåelig pensjon fra folketrygden 352 092 kroner i året.

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister og minstepensjonister

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister, 2009-kroner 1 , og andel minstepensjonister

Gjennomsnittlig alderspensjon for nye alderspensjonister, 2008 kroner 1

Andel minstepensjonister av nye alderspensjonister, pst.

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2005

161 900

193 100

133 100

22,9

5,4

39,1

2008

186 800

221 700

153 700

19,7

5,4

33,3

2009

195 100

229 800

161 500

17,7

4,9

30,2

1 Beløpene er omregnet til 2009-kroner med utviklingen i konsumprisindeksen.

Kvinners økte yrkesdeltakelse har gitt seg utslag i at kvinnenes opptjening av tilleggspensjon er blitt høyere, og at den også øker noe raskere enn menns opptjening. Gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister økte med 21,3 pst. for kvinner og 19,0 pst. for menn fra 2005 til 2009. Denne trenden, med høyere prosentvis vekst for kvinner, forventes å fortsette ettersom flere kvinner med mer omfattende yrkesdeltakelse når pensjonsalderen.

Andelen minstepensjonister blant nye pensjonister i 2009 var 4,9 pst. for menn og 30,2 pst. for kvinner. For menn har andelen vært forholdsvis stabil de siste årene, mens den for kvinner har falt med om lag 23 pst. siden 2005. Også denne effekten henger sammen med kvinners økende yrkesdeltakelse over tid.

Utvikling i sammensetning av alderspensjonistenes inntekt

Pensjonistenes inntekter har økt i forhold til konsumprisindeksen i perioden fra 2004 til 2008. Om lag 64 pst. av alderspensjonistenes samlede inntekter kom i 2008 fra alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestepensjon utgjorde i gjennomsnitt om lag 18 pst. av samlet inntekt. Alderspensjonen utgjør en større andel av kvinners samlede inntekt enn av menns samlede inntekt, henholdsvis 67 pst. og 61 pst. i 2008. For menn utgjorde alders- og tjenestepensjonene samlet 79 pst. av inntekten, og for kvinner om lag 84 pst.

Sammensetning av alderspensjonistenes gjennomsnittlige inntekt 2004-2008. Samlet inntekt i faste 2008-kroner 1 og andeler i pst. av samlet inntekt.

2004

2005

2006

2007

2008

Totalt:

Samlet inntekt 2

213 600

235 500

225 500

249 100

257700

Alderspensjon

67

62

67

64

64

Tjenestepensjon

18

17

18

18

18

Annen inntekt 3

15

21

15

18

18

Kvinner:

Samlet inntekt 2

173 900

184 600

185 800

203 300

213 100

Alderspensjon

71

69

70

68

67

Tjenestepensjon

17

17

18

17

17

Annen inntekt 3

12

14

12

15

16

Menn:

Samlet inntekt 2

270 100

307 700

281 100

312 600

318 800

Alderspensjon

62

57

64

61

61

Tjenestepensjon

19

17

19

18

18

Annen inntekt 3

19

26

17

21

21

1 Beløpene er omregnet til 2008-kroner med utviklingen i konsumprisindeksen.

2 Samlet inntekt er summen av yrkesinntekt, kapitalinntekt og overføringer.

3 Annen inntekt er kapitalinntekt, yrkesinntekt, andre overføringer med mer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for personer og familier.

Utviklingen i grunnbeløpet og lønnsveksten

Inntektsutviklingen for alderspensjonister og lønnstakere i alt, prosentvis økning

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Gjennomsnitt 2004-2009

– Grunnbeløp

5,1

3,9

3,3

3,5

5,4

5,5

4,2

4,4

– Minstepensjon for enslige

5,1

3,9

3,3

3,5

5,4

11,3

7,9

5,7

– Minstepensjon for ektepar

7,4

6,1

4,9

4,0

5,4

11,9

8,2

6,8

Lønnstakere i alt

4,5

3,5

3,3

4,1

5,4

6,3

4,5

4,5

Kilde: Prop 137 LS (2009-2010) – Om trygdeoppgjeret 2010

Grunnbeløpet i folketrygden økte i perioden fra 2003 til 2009 med gjennomsnittlig 4,4 pst. pr. år. Årslønnsveksten for alle grupper var på 4,5 pst. pr. år i samme periode.

Ved trygdeoppgjøret 2008 ble partene enige om å benytte etterslepet fra trygdeoppgjøret 2007 knyttet til alders-, uføre- og etterlattepensjoner til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon ved at det ordinære særtillegget økte til 94 pst. av grunnbeløpet. Videre ble man enige om en opptrappingsplan, slik at særtillegget økte videre til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009 og til 100 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2010. Dette innebærer at gjennomsnittlig grunnbeløp har økt noe mindre fra 2007 til 2008 sammenlignet med utviklingen for lønnstakere i samme periode.

Fra 2011 vil pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Over tid forventes dette å gi en regulering av pensjon under utbetaling tilsvarende et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.

Utvikling i forventet pensjoneringsalder

Forventet pensjoneringsalder i et gitt år er definert som den alderen en tilfeldig valgt person forventes å bli pensjonert, gitt pensjoneringsmønsteret i året. Forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år var 63,7 år i 2009. Det er 0,2 år høyere enn i 2001 for begge kjønnene sett under ett. Økningen i forventet pensjoneringsalder har vært sterkere for menn enn for kvinner i denne perioden.

Forventet pensjoneringsalder; alderspensjon, uførepensjon og AFP

Ved fylte 50 år

I alt

Menn

Kvinner

2001

63,5

63,8

63,4

2005

63,5

63,9

63,2

2008

64,0

64,4

63,6

2009

63,7

64,2

63,3

Utvikling i yrkesaktiviteten for 68- og 69-åringer

Yrkesaktivitet for befolkningen i alderen 68 1 -69 år.

Antall

Andel yrkesaktive, pst. 2

Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de yrkesaktive, målt i G

2001

65 000

30,0

1,21

2002

62 500

30,8

1,30

2005

65 400

31,4

1,45

2007

71 000

34,0

1,54

2008

73 200

35,3

2,02

1 Bare de personene som er fylt 68 år har hatt mulighet for å være alderspensjonist hele året.

2 Yrkesaktive er definert som personer med pensjonsgivende inntekt høyere enn null.

Yrkesaktiviteten blant 68- og 69-åringer har økt jevnt siden 2001. Dette har trolig sammenheng med at fribeløpet for arbeidsinntekt ved siden av alderspensjonen økte fra en til to ganger grunnbeløpet med virkning fra 2002. Som nevnt ble avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt avviklet gradvis i perioden 2008-2010. Undersøkelser Arbeids- og velferdsetaten har gjort viser at flere fortsetter i arbeid etter fylte 67 år.

Pensjonsreformen vil bidra til å gi ytterlige vekst i yrkesdeltakelsen blant eldre arbeidstakere fra 2011.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Når pensjonssystemet gjøres fleksibelt fra 2011, med mulighet for uttak av alderspensjon fra 62 år, vil valg av pensjoneringstidspunkt få stor betydning for inntekten resten av livet. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut.

Det er svært viktig at den enkelte får tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av det valget man tar med hensyn til pensjoneringstidspunkt. Arbeids- og velferdsetaten har et hovedansvar for å gi god informasjon og veiledning til brukere om nytt regelverk. Etaten har utviklet en pensjonsportal med en pensjonskalkulator som gir den enkelte mulighet til å beregne nivået på pensjonen ved ulike tidspunkt for uttak. Personer som ikke nås på denne måten, skal kunne få like god informasjon ved henvendelse på telefon eller ved personlig oppmøte på sitt lokale NAV-kontor. I 2011 er det en spesiell utfordring at fem ekstra årskull kan ta ut alderspensjon fra folketrygden etter nye fleksible uttaksregler.

Arbeids- og velferdsetaten har i perioden mars til mai 2010 sendt ut informasjon til årskullene 1944-1948, som er de første som kan ta ut fleksibel alderpensjon fra 2011. Parallelt med utsendelsen av informasjon har etaten avholdt informasjonsmøter rundt om i landet der publikum har fått informasjon om det nye regelverket. Det gjennomføres også en informasjonskampanje i ulike medier for å øke kunnskapen om de nye pensjonsreglene.

Budsjettforslag for 2011

Følgende plantall er lagt til grunn ved fastsetting prognoser som grunnlag for budsjettforslaget for 2011

2009

2010 1

2011

Antall alderspensjonister med grunnpensjon pr. 31.12.

650 871

665 000

699 985

Antall alderspensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12

607 055

623 530

659 545

Antall alderspensjonister med ventetillegg pr. 31.12.

3 030

2 255

1 535

Antall alderspensjonister med særtillegg pr. 31.12.

186 875

186 830

186 825

Gjennomsnittlig pensjon i alt, inklusive etterbetalinger, kroner

174 455

183 765

188 010

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

64 608

66 945

67 330

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

108 514

115 260

119 340

Gjennomsnittlig ventetillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

11 943

12 615

12 670

Gjennomsnittlig særtillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

30 322

31 600

30 885

1 Tallene er de siste oppdaterte plantallene for 2010 og kan derfor avvike fra plantallene i Prop 1 S (2009-2010).

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Ved beregning av pensjonsutgiftene er det lagt til grunn at det totale antall pensjonister vil utgjøre om lag 699 985 personer ved utgangen av 2011 og gjennomsnittlig grunnpensjon i 2010 vil utgjøre 67 330 kroner. Det er forutsatt at det vil være om lag 19 000 alderspensjonister under 67 år ved utgangen av 2011 som følge av at folketrygdens alderspensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 år fra 1. januar 2011.

Det foreslås bevilget 45 915 mill. kroner for 2011.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Antall alderspensjonister med tilleggspensjon antas å bli 659 545 ved utgangen av 2011. Gjennomsnittlig tilleggspensjon ventes å bli 119 340 kroner.

Det foreslås bevilget 76 500 mill. kroner for 2011.

Post 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning

Antallet personer med ventetillegg er avtakende. Utgiftene er beregnet på grunnlag av antall personer med ventetillegg pr. 31. desember 2009 og forventet levealder. Antall personer med ventetillegg anslås til 1 535 med et gjennomsnittelig ventetillegg på anslagsvis 12 670 kroner.

Det foreslås bevilget 24 mill. kroner for 2011.

Post 73 Særtillegg, overslagsbevilgning

Utgiftene er beregnet på grunnlag av antatt utvikling i antall alderspensjonister, plantallene for antall tilleggspensjonister i budsjettperioden og fordelingen av alderspensjonistenes tilleggspensjoner pr. 31. desember 2009. Under utgifter til særtillegg kommer også utgifter til pensjonstillegg, som erstatter særtillegg for nye pensjonister.

Andelen alderspensjonister med særtillegg av samlet antall alderspensjonister, ventes å bli om lag 27 pst. ved utgangen av 2011. Gjennomsnittlig særtillegg ventes å bli kroner 30 885 i 2011.

Det foreslås bevilget 5 770 mill. kroner for 2011.