Resultatområde 3 Pensjon

1. Innledning

Pensjonssystemet skal sikre inntekt i alderdommen, ved uførhet og ved tap av forsørger. Regjeringen har over noen år arbeidet med å reformere folketrygdens alderspensjon, og viktige endringer trer i kraft 1. januar 2011. Reformen av folketrygdens alderspensjon medfører behov for tilpasninger i en rekke andre ordninger, herunder folketrygdens uføre- og etterlattepensjon, AFP og tjenestepensjonsordningene i offentlig og privat sektor.

De omfattende endringene i pensjonssystemet som foretas gjennom pensjonsreformen har gjort det hensiktsmessig å skille ut pensjoner som et eget resultatområde slik at en får tydeliggjort status og strategier for pensjonspolitikken. Nedenfor presenteres først sentrale utfordringer på pensjonsområdet. Deretter gjennomgås status for gjennomføringen av pensjonsreformen. Avslutningsvis presenteres hoved- og delmålene for pensjonspolitikken. Under de aktuelle delmålene gjennomgås kort status på området og strategier framover. Etter resultatområdeomtalen følger omtale av relevante budsjettkapitler under programkategoriene 29.70 Alderdom, 09.50 Statens pensjonskasse, 09.60 Kontantytelser og 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Arbeidsdepartementet har ansvar for folketrygdens pensjoner og for store deler av den øvrige lovgivningen på pensjonsområdet, herunder offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP.

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for utbetalinger av pensjon fra folketrygden. Etaten har forberedt gjennomføringen av pensjonsreformen i flere år. Arbeids- og velferdsetatens arbeid med pensjonsreformen er omtalt nedenfor, mens status og utfordringer knyttet til etatens virksomhet mer generelt er omtalt under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Statens pensjonskasse (SPK) administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren, se programkategori 09.50.

Pensjonstrygden for sjømenn yter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60-67 år. Ordningen finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, samt ved tilskudd fra staten, se programkategori 09.60 kap. 664.

2. Utfordringer i pensjonspolitikken

Dagens pensjonssystem står overfor store utfordringer som følge av at levealderen i befolkningen stadig øker og det blir relativt færre yrkesaktive til å finansiere framtidens pensjoner.

I 1980 var forventet levealder for menn 72 år og for kvinner 79 år. I 2009 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til henholdsvis 79 år og 83 år. Forventet levealder anslås å øke videre til 86 år for menn og 89 år for kvinner i 2050. I tillegg har gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet gått ned over tid. Som følge av at flere tar høyere utdanning kommer dessuten mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Gjennomsnittlige pensjonsutbetalinger fra folketrygden har økt blant annet som følge av at stadig flere har full opptjening (40 år), og fordi nye kvinnelige pensjonister har hatt høyere yrkesaktivitet og pensjonsopptjening enn kvinner i tidligere generasjoner.

Antall yrkesaktive pr. pensjonist har sunket fra nær 4 da folketrygden ble etablert i 1967 til om lag 2,6 i dag. Med en videreføring av dagens pensjonssystem er det anslått at dette forholdstallet kan reduseres ytterligere til 1,8 i 2050.

Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner, vil føre til en sterk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Dersom dagens system ble videreført, er det anslått at utgiftene til alders-, uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden kan dobles fra om lag 9 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag, til 18 pst. i 2050.

I tillegg til de statsfinansielle utfordringene er det en del svakheter i pensjonssystemet. I dagens alderspensjon i folketrygden er det liten sammenheng mellom inntekt over yrkeskarrieren og den pensjonen man får, og pensjonssystemet gir til dels tilfeldige pensjonsmessige utslag. Det kan oppleves som urimelig at personer med flere år i arbeidslivet kan ende opp med samme pensjon som personer uten tidligere arbeidsinntekt. Muligheten til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år er ulikt fordelt. Ordningen med avtalefestet pensjon gir mulighet til tidligavgang for de som omfattes, men er utformet slik at en får samme pensjon ved avgang ved 62 år som om en hadde stått i arbeid til 67 år og gir dermed svake insentiver til å stå i arbeid etter 62 år.

3. Status for (gjennomføring av) pensjonsreformen

Arbeidet med å reformere dagens pensjonssystem har pågått siden 2001. Hovedutfordringen i arbeidet med pensjonsreformen har vært å utforme et pensjonssystem for framtiden som både er økonomisk og sosialt bærekraftig. Det er lagt stor vekt på at pensjonssystemet må stimulere til at en arbeider lenger når levealderen i befolkningen øker. Gjennom vedtak i mai 2005 og april 2007 klargjorde Stortinget hovedtrekkene i det nye pensjonssystemet. Regjeringen har i forlengelsen av pensjonsforlikene fulgt opp med forslag til nødvendige lovendringer.

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) ble det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen som blant annet innebærer at alle år i arbeid gir økt pensjon. Videre kan alderspensjon tas ut fra 62 år, og kombineres med arbeid uten avkorting, men den enkelte må selv bære kostnadene ved valg av alder for uttak av pensjon. Endringene innebærer også et den enkelte må arbeide noe lenger for samme pensjon når befolkningens levealder øker, og at pensjoner under utbetaling reguleres noe svakere enn lønnsveksten i samfunnet. Fleksibelt uttak av alderspensjon trer i kraft fra 1. januar 2011.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Det har derfor vært nødvendig å justere de øvrige ordningene til ny alderspensjon i folketrygden.

Ved endringslov 11. desember 2009 nr. 112 er det gjort nødvendige tilpasninger i reglene om etterlattepensjon fra folketrygden.

Gjennom lov 19. februar 2010 nr. 5 (AFP-tilskottsloven) er avtalen om AFP i privat sektor fra lønnsoppgjøret 2008 lovfestet.

Nødvendige tilpasninger fra 2011 angående forholdet mellom dagens uførestønad og ny fleksibel alderspensjon i folketrygden er gjort ved endringslov 4. juni 2010 nr. 17. Reglene skal gjelde fram til ny uførestønad trer i kraft. Arbeidsdepartementet tar i løpet av 2010 sikte på å fremme et lovforslag om ny uføreytelse og alderspensjon til personer som har mottatt uførepensjon som en oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

Lovverket for de private tjenestepensjonsordningene skal tilpasses nye regler om opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen avga 5. mai 2010 en rapport til Finansdepartementet med forslag til kortsiktige tilpasninger. Rapporten ble sendt på høring med høringsfrist 23. juli 2010, og siktemålet er at endringene kan tre i kraft fra 1. januar 2011, det vil si fra samme tidspunkt som innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden. Finansdepartementet tar sikte på å følge opp forslagene i en lovproposisjon i høstsesjonen. Banklovkommisjonen arbeider videre med de langsiktige tilpasninger i lovverket for de private tjenestepensjonsordningene til nye opptjeningsregler i folketrygden.

I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det inngått avtale om AFP i offentlig sektor og offentlig tjenestepensjon. Denne avtalen innebærer at eksisterende regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor skal videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

Reglene for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor er endret ved lovene 25. juni 2010 nr. 28 og 29. Endringene skal gjelde fra 1. januar 2011 og gjelder fullt ut for årskull til og med 1953. Lovene vil bli fulgt opp med tilpasninger i offentlig tjenestepensjon for yngre årskull.

Arbeidsdepartementet sendte 5. juli 2010 ut forslag til midlertidig tilpasning i tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere til ny fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011. Det foreslås at sjømannspensjon og fiskerpensjon skal kunne ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden uten samordning. Videre foreslås det at pensjon under utbetaling skal reguleres på samme måte som alderspensjonen i folketrygden. Departementet vil i samarbeid med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner sette i gang en større gjennomgang av de to tidligpensjonsordningene med sikte på å finne fram til en varig løsning tilpasset pensjonsreformen.

I henhold til Stortingets anmodningsvedtak av 10. desember 2009, jf. Innst. 83 S (2009-2010) fra Stortingets presidentskap skal regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor, basert på de retningslinjer som er trukket opp i innstillingen, jf. også utredningen fra Pensjonsutvalget, Dokument 19 (2008-2009).

Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon med visse justeringer i pensjonsløsningene for høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor, samt nødvendige tilpasninger av eksisterende ordninger for stortingsrepresentanter og statsråder til endret alderspensjon i folketrygden, slik at reglene kan vedtas og tre i kraft fra 1. januar 2011. Det tas videre sikte på å fremme en lovproposisjon om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer våren 2011.

Arbeids- og velferdsetaten skal legge til rette for en god innfasing av nye pensjonsregler og gi god informasjon og veiledning om nytt regelverk til brukerne. I 2011 kan fem ekstra årskull ta ut alderspensjon fra folketrygden etter nye fleksible uttaksregler. Mange har derfor mulighet til å ta ut pensjon fra samme tid og vil ha et stort behov for informasjon og veiledning. Valg av tidspunkt for uttak av pensjon har stor betydning for den enkeltes årlige inntekt som pensjonist, og er derfor en svært viktig beslutning.

En svært viktig utfordring i 2011 for Statens pensjonskasse er å iverksette tilpasningene i regelverket for offentlig tjenestepensjon på en effektiv måte og med god kvalitet. Målsettingen er rett stønad til rett tid til brukerne og at det ytes god service gjennom veiledning og informasjon.

Pensjonstrygden for sjømenn gjennomfører administrative forberedelser til nytt regelverk. Det er et mål at brukerne får rett stønad til rett tid, og at brukerne får god informasjon og veiledning.

4. Mål for arbeids- og velferdspolitikken og pensjonspolitikken

Pensjonspolitikken er en del av arbeids- og velferdspolitikken. Det innebærer blant annet at politikken på pensjonsområdet skal bidra til å realisere de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken. Disse overordnede målene er operasjonalisert gjennom følgende målstruktur:

Målstruktur for arbeids- og velferdspolitikken

Hovedmål

Delmål (arbeidsmål)

  1. Et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse

  2. Et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse

  3. Sikre økonomisk trygghet for den enkelte

  4. Bekjempe fattigdom og utjevne økonomisk og sosiale forskjeller

  5. En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning

  1. Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

  2. Et inkluderende arbeidsliv

  3. Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft

  4. Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag

  5. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  6. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

  7. Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

  8. Rett stønad til rett tid

  9. Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

Målstrukturen over er ikke et målhierarki i tradisjonell forstand, det vil si at delmålene ikke tilordnes ett og bare ett hovedmål. I de fleste tilfeller vil delmålene bidra til flere av hovedmålene. Det vises til resultatområde 2 for nærmere omtale av målstrukturen.

Mål for pensjonspolitikken

Pensjonspolitikkens primære bidrag til de overordnede målene i arbeids- og velferdspolitikken er å sikre økonomisk trygghet for den enkelte i alderdommen. Dette skjer dels gjennom en god minstesikring, og dels gjennom en inntektsavhengig pensjon som står i forhold til arbeidsinntekten.

Pensjonspolitikken skal også bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Et mål med pensjonsreformen er å åpne for en fleksibel og individuell tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. Det skal lønne seg å arbeide, og uttaksreglene er derfor nøytralt utformet. Den som venter med uttak av pensjon får en høyere årlig pensjon som følge av at en kan forvente å motta pensjonen over færre år. De nye opptjeningsreglene i folketrygdens alderspensjon stimulerer også til arbeid fordi alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.

Det er et mål at pensjonspolitikken skal bidra til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse . Mulighetene for og ønskene om å fortsette lenge i arbeid vil variere mellom ulike personer. Et system med fleksibel pensjonsalder og der den enkelte fritt kan kombinere arbeid og pensjon, gir bedre muligheter for å delta i arbeidslivet etter egne ønsker og behov enn dagens system med en fast pensjonsalder.

Pensjonssystemet bidrar til å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Folketrygden gir blant annet en god minstesikring til personer uten eller med lav tidligere arbeidsinntekt. Minstepensjonen har økt sterkt i de senere årene. Samtidig er det etablert gode ordninger for pensjonsopptjening ved omsorg for egne barn, eldre, syke og funksjonshemmede, samt ved arbeidsledighet.

For at befolkningen skal få god informasjon om pensjonssystemet og pensjonsreformen, er det viktig med en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning. Det er et mål at flest mulig skal gjøre bruk av Arbeids- og velferdsetatens nettjenester for å skaffe informasjon og beregne egen pensjon, samt søke om pensjon. Nettjenestene skal også gi informasjon om verdien av andre pensjonsordninger enn folketrygden som AFP og tjenestepensjoner. De som ikke kan eller vil benytte nettjenestene, skal få tilsvarende informasjon ved å henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten.

Nedenfor gis en nærmere omtale av status samt strategier og tiltak knyttet til:

  • Delmål 1. Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

  • Delmål 5. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  • Delmål 6. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

  • Delmål 7. Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

  • Delmål 8. Rett stønad til rett tid

  • Delmål 9. Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

Dette er delmålene som er relevante på pensjonsområdet. For omtale av status, strategier og tiltak for de øvrige delene av arbeids- og velferdspolitikken vises det til resultatområde 2.

Delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

Det er Regjeringens mål at pensjonssystemet skal stimulere til arbeid. Ved at flere står lenger i arbeid bidrar dette til å sikre finansieringsgrunnlaget for videreføring og videreutvikling av våre velferdsordninger. Gjennom pensjonsreformen er det vedtatt et pensjonsregelverk som legger til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. De nye uttaksreglene innebærer at den enkeltes årlige pensjonsutbetalinger blir høyere jo lenger en venter med å ta ut pensjon.

Rapport og status

I 2009 mottok om lag 651 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Dette er en økning i underkant av 10 000 personer siden 2008. En stor del av alderspensjonistene kommer fra andre pensjonsordninger før de går over på folketrygdens alderspensjon ved 67 år. Blant nye alderspensjonister i 2008 hadde 40,7 pst. vært uførepensjonister og 22,7 pst. vært AFP-pensjonister, mens 21,8 pst. var yrkesaktive før de ble alderspensjonister. De siste årene har det vært en svak nedgang i andelen nye alderspensjonister som var tidligere uføre- eller AFP-pensjonister og en svak økning i andelen nye alderspensjonister som var tidligere yrkesaktive.

Antallet AFP-pensjonister er påvirket både av demografiske forhold, situasjonen på arbeidsmarkedet, normdanning og av endringer i regelverket. Det har vært en viss økning i antall AFP-pensjonister de siste årene som skyldes kraftig vekst i befolkningen i den aktuelle alderen. AFP-pensjonister som andel av befolkningen mellom 62 og 67 år har imidlertid ligget stabilt på mellom 18 pst. og 19 pst. de siste årene.

I folketrygden var det tidligere regler for avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt for aldersgruppen 67-70 år. For blant annet å stimulere til økt yrkesaktivitet etter 67 år, har avkortingsreglene gradvis blitt fjernet i løpet av perioden 2008-2010. Endringene i regelverket for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt har bidratt til en viss økning i yrkesaktivitet for den aktuelle aldersgruppen.

Strategier og tiltak

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, vil yrkesaktiviteten blant eldre bli stadig viktigere i årene som kommer. For blant annet å stimulere til høy yrkesaktivitet er det fra 1. januar 2011 vedtatt omfattende endringer i pensjonssystemet. Innføringen av nøytrale uttaksregler i folketrygdens alderspensjon for aldersgruppen 62-75 år innebærer at årlig pensjon øker jo senere pensjonen tas ut, og de nye reglene gir en sterk stimulans til å fortsette i arbeid sammenliknet med dagens ordning.

Det blir også mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting av pensjonen, noe som legger til rette for en gradvis avtrapping av yrkesaktiviteten og en fleksibel overgang til pensjonstilværelsen etter den enkeltes ønsker og behov. Dette vil ventelig føre til at flere velger å fortsette noe i arbeid framfor å pensjonere seg helt. Det er viktig at pensjonsreformen følges opp med en aktiv seniorpolitikk for å sikre eldres muligheter til å delta i arbeidslivet. Overgangen fra dagens alderspensjon i folketrygden med en fiksert pensjonsalder på 67 år til en ny alderspensjon med mulighet for uttak av pensjon fra 62 år i folketrygden får fra 1. januar 2011 effekt for årskull fra og med 1943-kullet. Dette betyr at personer fra totalt seks årskull kan ta ut alderspensjon fra folketrygden i 2011. Dette vil trolig føre til at veksten i antall alderspensjonister vil øke i 2011 og i de nærmeste årene, selv om det nye alderspensjonssystemet på lengre sikt ventes å øke yrkesdeltakelsen blant eldre.

Under lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008 ble partene enige om en ny, tilpasset AFP-ordning. AFP gjøres om fra en tidligpensjonsordning for de mellom 62 og 67 år, til en supplerende pensjonsordning til den nye fleksible alderspensjon i folketrygden. Den nye ordningen er basert på de samme prinsippene som i folketrygdens alderspensjon, slik at den årlige pensjonen blir høyere jo senere det tas ut. Ny AFP kan i likhet med alderspensjon fra folketrygden kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Den nye AFP-ordningen i privat sektor understøtter dermed arbeidsinsentivene i ny alderspensjon i folketrygden.

Under lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 valgte partene å videreføre dagens AFP som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62-66 år. Det innebærer at årlig pensjon ikke påvirkes av når den tas ut, og pensjonen avkortes mot arbeidsinntekt. Offentlig ansatte vil dermed ha svakere stimulanser til å fortsette i arbeid etter 62 år enn ansatte i privat sektor.

Fra 2011 innføres det også levealdersjustering av alderspensjonen for nye årskull. Levealdersjusteringen innebærer at nye årskull må arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få samme pensjon i forhold til inntekten hvis levealderen fortsetter å øke. Siden levealdersjusteringen innføres gradvis for nye årskull, vil effekten på yrkesaktiviteten blant eldre trolig øke over tid.

Nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden som fases gradvis inn fra og med 1954-kullet bidrar også til å øke arbeidsinsentivene ved at alle år med arbeid gir pensjonsopptjening.

Delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Regjeringens mål om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem skal bidra til å styrke finansieringen av framtidens pensjoner, slik at både dagens og kommende generasjoner sikres forutsigbare pensjoner. I tillegg må pensjonssystemet ha en god likestillings- og fordelingsprofil. Det er viktig at pensjonssystemet oppleves som rettferdig av den enkelte, og at det har god oppslutning i befolkningen.

Rapport og status

Da alderspensjonen i folketrygden ble etablert i 1967, var det om lag 4 yrkesaktive bak hver pensjonist, mens forholdstallet i dag er 2,6. Uten den vedtatte pensjonsreformen er det antatt at dette forholdstallet ville synke til 1,8 i 2050. Med en slik utvikling ville finansieringsbyrden for kommende generasjoner bli uforholdsmessig høy. På denne bakgrunn er det arbeidet med å reformere pensjonssystemet siden Pensjonskommisjonen ble opprettet av Regjeringen Stoltenberg I i 2001. I de siste årene har dette kommet til uttrykk gjennom avtaler i arbeidslivet og en rekke regelverksendringer på pensjonsområdet.

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen i folketrygden. Viktige endringer er:

  • Nøytralt fleksibelt uttak av alderspensjon i aldersgruppen 62-75 år for nye alderspensjonister fra 1. januar 2011

  • Levealdersjustering av alderspensjonen for nye alderspensjonister med virkning fra 2011

  • Ny regulering av alderspensjon under utbetaling for alle alderspensjonister fra 1. mai 2011

  • Ny modell for opptjening av alderspensjon som innføres gradvis fra og med 1954-kullet.

I privat sektor er AFP gjort om til et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon. På samme måte som for alderspensjonen, blir årlig ytelse høyere jo senere den tas ut.

I offentlig sektor videreføres gjeldende tjenestepensjon og AFP, men med nødvendige tilpasninger til de vedtatte endringene i folketrygden fra 2011. Pensjonene får samme regulering som folketrygdens alderspensjon. Videre skal offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres som i folketrygden. De tariffestede ordningene i kommunal sektor og helseforetak ble avtalt justert tilsvarende i tariffoppgjøret i vår.

Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 innebærer at alle får en pensjon i tillegg til folketrygden. Tjenestepensjon kan dermed få økt betydning i framtiden, og den vil bli jevnere fordelt i gruppen av alderspensjonister. Personer som har opptjent tjenestepensjon i bare noen få år vil imidlertid få utbetalt relativt beskjedne beløp pr. år.

Strategier og tiltak

Levealdersjusteringen er sammen med ny regulering av pensjon under utbetaling de viktigste tiltakene for å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig på sikt.

Levealdersjusteringen innebærer at når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede pensjonsrettigheter da skal fordeles på lengre levetid som pensjonist. Alternativt vil pensjonen for et gitt uttakstidspunkt bli noe lavere ettersom yngre årskull forventes å leve lenger. Levealdersjusteringen innføres parallelt med fleksibelt uttak av alderspensjonen.

Levealdersjusteringen innføres gradvis for årskullene fra og med 1943-kullet. Den gradvise innfasingen innebærer at de første årskullene som kan ta ut pensjon etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, i noen grad vil skjermes for effekten av den sterke økningen i levealderen de siste årene. Fra og med 1963-kullet vil levealdersjusteringen få full effekt.

De økonomiske effektene av levealdersjusteringen vil være små på kort sikt, og levealdersjusteringen er isolert sett anslått å redusere utgiftene til folketrygdens alderspensjon med 27 mill. kroner i 2011. Effektene vil gradvis øke over tid forutsatt at forventet levealder fortsetter å øke.

Stortinget vedtak om ny regulering innebærer at alderspensjonen under utbetaling fra 2011 vil reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Ny regulering er isolert sett anslått å redusere folketrygdens utgifter til alderspensjon i 2011 med 560 mill. kroner.

Etter nye opptjeningsregler skal inntektspensjonen avhenge av inntekten fra 13 til 75 år, og alle opptjeningsår teller med. Den enkelte vil hvert år tjene opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 pst av pensjonsgivende inntekt. All inntekt teller med, fra første krone og opp til et tak på 7,1G. Nye opptjeningsregler trådte i kraft 1. januar 2010 og innføres gradvis for årskull fra og med 1954-kullet. Utbetaling av pensjon som er delvis opptjent etter nye opptjeningsregler vil dermed først skje i 2016 når 1954-kullet fyller 62 år og kan ta ut pensjon etter nye fleksible uttaksregler. De nye opptjeningsreglene er i gjennomsnitt anslått å være noe gunstigere enn dagens opptjeningsregler når en ser bort fra levealdersjusteringen og ny regulering.

En viktig del av arbeidet med pensjonsreformen har vært å sikre at pensjonssystemet fortsatt skal ha en god fordelings- og likestillingsprofil. I tillegg til å videreføre en god minstesikring er det flere andre elementer i ny alderspensjon som bidrar til en god fordelingsprofil. Taket for opptjening av inntektspensjon på 7,1G bidrar til at personer med lave og midlere inntekter får høyere kompensasjonsgrad i alderspensjonen enn de med høye inntekter.

Omsorgsopptjening bidrar til at de som er helt eller delvis ute av arbeidslivet i en periode for å ta seg av barn eller eldre syke og funksjonshemmede kompenseres for dette i pensjonssystemet. Den årlige garanterte omsorgsopptjeningen i forbindelse med ulønnet omsorgsarbeid ble hevet fra 4G til 4,5G fra 2010 og gjelder både i dagens og ny alderspensjon fra 2010.

Også pensjonsopptjeningen for dagpengemottakere er forbedret. I dag får man pensjonsopptjening på grunnlag av utbetalte dagpenger. I ny alderspensjon vil en få pensjonsopptjening basert på tidligere inntekt, noe som er en klar forbedring.

Pensjonsreformen er en stor og omfattende reform som berører en rekke ulike ordninger. I Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon) heter det at « Regjeringen vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å vurdere om den virker etter hensikten

Arbeidsdepartementet har på denne bakgrunn satt i gang en forskningsbasert evaluering av pensjonsreformen, og legger opp til at evalueringen får en samlet ramme på om lag 56 mill. kroner for perioden 2011-2018. Evalueringen organiseres under Norges forskningsråd for å sikre best mulig faglig kvalitet og uavhengighet i gjennomføringen.

Delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Også pensjonssystemet er sentralt i Regjeringens arbeid for å redusere ulikheter i levekår, utjevne sosiale og økonomiske forskjeller og bekjempe fattigdom. Et av målene for folketrygdens alderspensjon er å sikre en rimelig levestandard og å unngå fattigdom for pensjonister som har hatt ingen eller lav arbeidsinntekt tidligere i livet.

Rapport og status

Minstesikringen i dagens alderspensjon i folketrygden er ivaretatt gjennom minstepensjonen. Denne har vært økt en rekke ganger opp gjennom årene. I perioden 2008-2010 ble det igjen gjennomført en betydelig opptrapping av folketrygdens minstepensjon ved økning av satsen for særtillegget. I 2008 økte minstepensjonen for enslige fra 1,79G til 1,94G, og videre til 1,97G i 2009 og 2G i 2010. Fra 1. mai 2010 utgjør den årlige minstepensjonen 151 272 kroner for enslige og 139 932 kroner for gifte.

Minstepensjonen har økt langt sterkere enn lønnsveksten i årene 2008 og 2009, noe som har bidratt til en meget god inntektsutvikling og bedre levekår for pensjonistene med lavest inntekter.

I 2009 utgjorde minstepensjonister om lag 29 pst. av alle alderspensjonister i folketrygden. Andelen minstepensjonister har blitt redusert over tid som følge av at nye alderspensjonister gjennomgående har høyere opptjent tilleggspensjon enn tidligere årskull. En økning i minstepensjonen bidrar på den annen side isolert sett til at andelen pensjonister med minstepensjon øker fordi flere med lav tilleggspensjon vil få pensjonen supplert med særtillegg. Antall minstepensjonister økte derfor fra 2007 til 2008, men har imidlertid blitt noe redusert fra 2008 til 2009.

Det er fortsatt en langt høyere andel kvinner enn menn med minstepensjon som følge av at kvinner gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og lavere pensjonsopptjening. Blant kvinner som nå blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive, og andelen minstepensjonister blant kvinner forventes derfor å gå ned også i årene framover.

Strategier og tiltak

Ordningen med en god minstesikring videreføres i ny alderspensjon i folketrygden gjennom en garantipensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 pst. mot inntektspensjonen, slik at alle som har hatt pensjonsopptjening gjennom arbeid eller på annen måte vil få høyere pensjon enn de som aldri har hatt noen form for pensjonsopptjening. På lang sikt er det dermed anslått at stadig færre bare vil få garantipensjon.

Delmål 7 Tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov

Gjennom pensjonsreformen øker den enkeltes valgmuligheter i overgangen mellom arbeid og pensjon. Pensjonssystemet åpner for helt eller delvis uttak av pensjon mellom 62 og 75 år. I tillegg kan arbeid kombineres med pensjon uten avkorting. God informasjon og tilrettelegging er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta beslutninger tilpasset egne behov. Regjeringen er opptatt av det legges til rette for tilstrekkelig informasjon og veiledning.

Rapport og status

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten skal sette brukernes behov i sentrum og ha fokus på brukerretting både på individnivå og systemnivå. Brukerne skal møtes med service og respekt, samt god informasjon og tilgjengelighet. Det skal legges vekt på å gi et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av brukernes bakgrunn. En sentral oppgave for etaten i 2011 vil være å gi god informasjon om pensjonssystemet og pensjonsreformen.

Stadig flere har tilgang til og kompetanse på bruk av nettjenester. For at den enkelte skal kunne få best mulig informasjon om egen pensjon, har Arbeids- og velferdsetaten utviklet pensjonsportalen Din pensjon på internett. Et viktig element i portalen er en pensjonskalkulator som gir den enkelte mulighet til å beregne nivået på pensjonen ved ulike tidspunkt for uttak. Det er også mulig å søke om pensjon elektronisk. Portalen innhenter i tillegg informasjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger, og fra private ordninger gjennom et samarbeid med Norsk Pensjon, noe som bidrar til at den enkelte kan få en samlet framstilling av egne pensjonsrettigheter. Arbeids- og velferdsetaten har videre lansert nettsiden deterdinpensjon.no der publikum finner informasjon om ny alderspensjon samlet på et sted.

Personer som ikke benytter nettjenester kan henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten ved telefon eller oppmøte, og få den samme informasjonen der. For å sikre best mulig kvalitet i informasjons- og veiledningsarbeidet har Arbeids- og velferdsetaten etablert en midlertidig saksbehandlingsenhet NAV Ny pensjon.

Arbeids- og velferdsetaten har i perioden mars til mai 2010 sendt ut informasjon til årskullene 1944-1948 som er de første som kan ta ut fleksibel alderpensjon fra 2011. Parallelt med utsendelsen av informasjon har det vært arrangert informasjonsmøter rundt om i landet der publikum får en introduksjon til hovedtrekkene i det nye regelverket. Det gjennomføres også en informasjonskampanje i ulike medier for å øke kunnskapen om pensjonsreformen.

Søknadsfristen for å være sikret at pensjonen faktisk blir utbetalt fra 1. januar 2011 var 1. august 2010, men Arbeids- og velferdsetaten behandler de søknadene som kommer inn fortløpende. Pr 1. september 2010 hadde det kommet inn 12 293 søknader om alderspensjon for årskullene 1944-1948. Av disse hadde 81 pst. søkt om full pensjon, og 45 pst. av søkerne hadde søkt elektronisk.

Statens pensjonskasse (SPK) skal drive målrettet informasjon til medlemmer og medlemsvirksomheter om rettigheter og plikter. SPK skal årlig gjennomføre kunde- og medlemsundersøkelser for å måle utviklingen av servicenivået over tid.

I SPK viste kundeundersøkelsen i 2009 at 85 pst. av bedriftskundene (arbeidsgivere) var fornøyde med servicenivået i SPK. Dette er 5 pst. høyere sammenlignet med 2008. Kundeundersøkelsen viste videre at 58 pst. av medlemmene (enkeltpersoner) var fornøyde med servicenivået i SPK. Resultatene for pensjonister og lånekunder (aktivt forhold til SPK) lå imidlertid betydelig høyere.

I 2009 mottok personservice i SPK 165 000 henvendelser, og 84 pst. kom via telefon. I løpet av 2009 gikk gjennomsnittelig ventetid for telefonhenvendelser om pensjon ned fra 51 til 36 sekunder. Videre holdt SPK 76 kurs og foredrag om offentlig tjenestepensjon for medlemsvirksomhetene og 39 pensjonsforberedende kurs for ansatte.

I 2009 lanserte SPK den første tegnspråklige presentasjonen om pensjonsreformen på spk.no. SPK ble også nominert til Klarspråkprisen i 2009.

Pensjonstrygden for sjømenn skal sette brukernes behov i sentrum. Det gjelder blant annet service, informasjon, tilgjengelighet og kompetanse og et godt tilpasset tjenestetilbud.

Strategier og tiltak

For å gjøre det enklere for brukerne og for at tjenestene skal tilpasses brukernes behov, har Arbeids- og velferdsetaten iverksatt en rekke tiltak, som for eksempel utvikling av internettsidene nav.no og bedret tilgjengelighet på telefon. Det er et mål at stadig flere brukere kan ta i bruk moderne teknologi i sin kommunikasjon med etaten, slik at deres individuelle behov løses så raskt og enkelt som mulig.

SPK skal i løpet av 2010 tilby en detaljert pensjonskalkulator, hvor årskullene 1943-1953 kan finne ut hvordan ulike valg vil slå ut for den enkelte. Alle medlemmer av SPK med oppsatte rettigheter skal ha mottatt rettighetsbrev innen utgangen av 2012, fordelt med 1/3 på det enkelte år (200 000 medlemmer i 2010). Hendelsesbasert premie for de premiebetalende virksomhetene i SPK iverksettes innen 1. januar 2011.

Krav om pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn kan ventes avgjort innen to måneder (etter utsendt forhåndsinformasjon).

Delmål 8 Rett stønad til rett tid

Den enkeltes rettigheter til pensjoner skal forvaltes på en god og effektiv måte, og rett pensjon skal utbetales til rett tid.

SPK skal utbetale korrekt pensjon til rett tid. SPK skal oppfylle utbetalingsgarantien som sikrer at medlemmene får sin pensjon første måned etter siste lønning. Av utbetaling av nye pensjoner skal minimum 96 pst. være korrekte ved første gangs utbetaling. For endrede pensjoner er kravet at minimum 94 pst. skal være korrekte ved første gangs utbetaling.

Rapport og status

Ved revisjon av regnskapet for 2008 ble det avdekket at Arbeids- og velferdsetaten hadde betydelige utfordringer med å sikre rett ytelse til den enkelte mottaker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor gitt arbeidet med å utforme, innføre og følge opp rutinene i ytelsesforvaltningen prioritet. Dette arbeidet er omfattende og det er behov for å gå skrittvis frem. Medio september 2010 er det, i følge Arbeids- og velferdsdirektoratet, etablert kontroller på stønadsområder som samlet representerer 90 pst. av utbetalingene fra Arbeids- og velferdsetaten, jf. også omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

SPKs resultat i 2009 for nye pensjoner var en rettprosent på 97,2. Resultatet for endrede pensjoner viste en rettprosent på 94,6. SPKs samlede rettprosent har steget fra 95,5 i 2008 til 95,9 i 2009. I tillegg ble utbetalingsgarantien innfridd i 2009. SPK har i 2009 sendt ut 156 000 kvalitetssikringsbrev til medlemmene som et ledd i å øke kvaliteten i grunnlagsdataene. Dette er viktig med sikte på å forbedre rettprosenten ytterligere fra dagens nivå.

Strategier og tiltak

De disposisjoner som gjøres gjennom forvaltningen av folketrygdens ytelser skal være i samsvar med gjeldende regelverk. Departementet har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å igangsette arbeid med å utvikle metoder for å måle og følge opp feil, samt etablere helhetlige krav for kvalitet i forvaltningen av folketrygdens ytelser. Det vil i den forbindelse bli lagt vekt på å utvikle målbare kriterier for kvalitet.

I løpet av 2010 skal grunnlagsdataene til alle medlemmer av SPK (720 000 medlemmer) være ferdig kvalitetssikret.

Delmål 9 Effektiv drift og god gjennomføring av reformer

Pensjonsreformen er en av de største reformene siden folketrygden ble innført i 1967. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen. Pensjonsprogrammet er et av Norges største IKT-prosjekter noensinne.

Statens pensjonskasse startet i 2008 et omfattende investeringsprogram (PERFORM), for å fornye dagens IT-plattform og iverksette maskinell støtte for regelverksendringene i pensjonsreformen, avtale om offentlig tjenestepensjon og samordningsregelverket.

Rapport og status

Som følge av Stortingets behandling og vedtak i forbindelse med pensjonsreformen, etableres det nye IKT-løsninger for håndtering av nytt regelverk på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten innførte i desember 2008 et nytt IKT-system for saksbehandling og utbetaling av pensjoner. Parallelt med innføring av systemløsningen har etaten etablert en ny organisering og nye arbeidsprosesser på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at det i perioden etter innføringen av det nye IKT-systemet har vært enkelte innkjøringsproblemer knyttet til saksbehandlingen på pensjonsområdet. Det er blant annet identifisert feil i systemet som har ført til feil i beregning av pensjoner for enkelte grupper. Systemet og internkontrollen på pensjonsområdet har i 2009 ikke vært av tilstrekkelig god kvalitet, slik at noen pensjonister ikke har fått korrekte pensjonsutbetalinger. Det har bl.a. forekommet saksbehandlingsfeil i enkeltsaker som ikke er fanget opp av etatens systemer for internkontroll før utbetaling. Over tid vil feilene bli identifisert og brukerne få utbetalt rett beløp.

Et overordnet mål med investeringsprogrammet (PERFORM) i SPK er å sikre korrekte og rettidige ytelser til kunder og medlemmer og sørge for en kostnadseffektiv innføring av reformen i SPK både med tanke på investering og senere drift. Ved sluttføring av programmet (31. desember 2012) skal 95 pst. av SPKs pensjonsytelser behandles maskinelt. Det er lagt til grunn at pensjoner etter nytt regelverk skal behandles maskinelt fra 1. januar 2011, og at investeringsprogrammene skal være sluttført innen 31. desember 2011.

Strategier og tiltak

Arbeids- og velferdsetaten jobber med å rette opp feilene på pensjonsområdet, herunder de systemtekniske årsakene til feilberegningen. Det arbeides med å etablere en helhetlig internkontroll på pensjonsområdet som skal sikre rett utbetaling av pensjoner, jf. Prop. 125 S (2009-2010) og Prop. 1 S (2009-2010), jf. også omtalen av arbeidet med å etablere en helhetlig internkontroll i Arbeids- og velferdsetaten under resultatområde 2, delmål 8 og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Utviklingen av IKT-løsningene og endringene på pensjonsområdet er komplekst og krevende. I all hovedsak har selve utviklingen av IKT-løsningene likevel gått etter planen. IKT pensjonsprogrammet vil pågå helt frem til pensjonsreformen trer i kraft i 2011. Siste leveranser i dette programmet er planlagt avsluttet i løpet av 1. halvår 2011. Det er en stram tidsplan for den gjenstående delen av gjennomføringen av fase 3, og det er fortsatt risiko ved gjennomføringen av et så omfattende IKT-prosjekt.

Utviklingen av nye IKT-systemer i Statens pensjonskasse legger til rette for økt digitalisering av arbeidsprosessene, elektronisk utveksling av data med Statens pensjonskasses samarbeidspartnere og flere og bedre elektroniske tjenester til medlemmer og medlemsvirksomheter.

Departementet gjennomførte i 2010 ny kvalitetssikring (KS2) av investeringsprogrammet (PERFORM). Kostnadsrammen for PERFORM ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 til 1 287 mill. kroner (2010-kroner), jf. romertallsfullmakt. Styringsrammen ble fastsatt til 1 006 mill. kroner (2010-kroner).

Statens pensjonskasse benytter store linjeressurser i arbeidet med PERFORM. Denne kostnaden er en del av de samlede prosjektkostnadene. Dette skaper behov for å erstatte de linjeressursene som blir brukt i arbeidet med PERFORM for å sikre god drift av dagens system og tjenester.

Forslag til midlertidige tilpasninger i pensjonstrygden for sjømenn som skal gjelde fra 1. januar 2011 ble sendt på høring 5. juli 2010, og vil bli fulgt opp med et lovforslag. Pensjonstrygden for sjømenn må iverksette eventuelle endringer i regelverket.