Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Innledning

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter arbeidsrett og arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv; på land og på norsk kontinentalsokkel. Dette innbærer arbeid med strategisk utvikling av regelverk, forvaltning og kunnskapsutvikling knyttet til et bredt spekter av tema som berører arbeidslivet.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivingen. Videre inkluderer dette også ansvaret for bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven, lønnsgarantiloven, lov om tvungen lønnsnemnd samt lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, administrativt ansvar for Riksmeklingsmannen og Arbeidsretten og sekretærfunksjonen for Bedriftsdemokratinemnda, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda

Under presenteres de viktigste utfordringene på området. I punkt 3 skisseres målstrukturen for ansvarsområdet fra overordnet mål til delmål. Delmålene er nærmere beskrevet med en kort statusrapport samt strategier og tiltak framover.

Deretter følger omtale av hvert enkelt budsjettkapittel under programkategori 09.40 Arbeidsmiljø- og sikkerhet. For hvert budsjettkapittel/etat følger en mer utførlig rapport og mer detaljert beskrivelse av strategier og tiltak inndelt etter delmålene. Basert på beskrivelsen av strategier og tiltak er det utarbeidet forslag til resultatmål.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter også de deler av programkategori 33.30 Arbeidsliv som omhandler lønnsgaranti. Nærmere bestemt gjelder dette Kap 2542, post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. og Kap 5704, post 02 Dividende.

Utfordringer i Arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken

Sykdom og sykefravær

Sykefraværet varierer svært mye mellom sektorer og mellom enkeltvirksomheter innen sektorene. Legemeldt sykefravær er høyest innen helse- og sosialtjenester, transport og kommunikasjon, varehandel, bygg- og anleggsvirksomhet, hotell- og restaurantvirksomhet, industri- og bergverksdrift. Det er usikkerhet knyttet til hvor stor andel av sykefraværet som er arbeidsrelatert.

Det er et viktig mål å forbedre kunnskapsgrunnlaget med hensyn til hva som skal til for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Uansett hvilke årsaker som ligger bak sykefraværet er arbeidsplassen en viktig arena for forebygging av sykdom og tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte, med sikte på å unngå uførepensjonering og utstøting fra arbeidslivet.

For nærmere informasjon og statistikk om sykefravær og uføre, vises det til tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer under resultatområde 2 Arbeid og velferd.

For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det en hovedutfordring å bidra til at virksomhetene jobber forebyggende for å hindre at sykdom og sykefravær oppstår, og med oppfølging og tilrettelegging for sykmeldte. Myndighetene vil derfor bidra til å øke kunnskapen om det forebyggende arbeidets betydning og å føre tilsyn med at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ivaretatt av arbeidsgiver.

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser har gjennom flere år vært de klart største diagnosegruppene bak langtidsfravær og uførepensjonering. Muskel- og skjelettplager kan ha sammenheng med både organisatoriske, psykososiale og ergonomiske/fysiske forhold. Årsakssammenhengene er sammensatte og krever en helhetlig og tverrfaglig tilnærming.

Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer kan også føre til psykiske lidelser. Utviklingen viser stadig flere sykmeldte med psykiske lidelser. Forskningen legger vekt på sammenhengen mellom krav, kontroll og støtte i arbeidet. Anstrengende jobber, med høye psykiske/mentale krav og lite påvirkningsmuligheter på egen tid og arbeidsutførelse, medfører den største risikoen for negativt stress og sykefravær. Sosial støtte fra kollegaer og/eller ledelse blir sett på som en motvirkende faktor som minsker negativt stress og risiko for sykefravær.

For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det en hovedutfordring å bidra til at virksomhetene forebygger helseproblemer gjennom å ivareta fysiske, organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold. Det er i den forbindelse særlig viktig å styrke virksomhetenes kunnskap om og kartlegging av organisatoriske, ergonomiske og psykososiale arbeidsforhold.

Luftveissykdommer, hudsykdommer og yrkesrelatert kreft

Luftveissykdommer, hudsykdommer og yrkesrelatert kreft kan i en del tilfeller spores tilbake til kjemisk eksponering i arbeidsmiljøet. Det er fortsatt et alvorlig problem i deler av det norske arbeidslivet at arbeidstakere utsettes for helsefare ved kjemisk eksponering. Forurensninger av støv og røyk i arbeidsatmosfæren øker forekomsten av luftveissymptomer relatert til KOLS, astma og kreft, uavhengig av røyking. Særlig utsatte arbeidstakere finnes innen smelteverksindustri, landbruk, bakere, bygg- og anlegg, spesielt tunneldrift og asfaltlegging. Å motvirke dette er utpekt som satsingsområde, både i Norge og i EU.

Myndighetenes utfordringer er å bidra til å øke kunnskapen om bruken og effekten av kjemikalier i arbeidslivet. I tillegg skal myndighetene gi økt prioritet til å føre tilsyn med utforming av arbeidsprosesser og sikkerhetsrutiner for å sikre at det kjemiske arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ivaretatt av arbeidsgiver.

Arbeidsskader

Skader som følge av ulykker er et alvorlig problem særlig innen enkelte deler av arbeidslivet. Ifølge tall for 2010 fra Nasjonal overvåkning av arbeid og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt er risikoen for arbeidsskader størst innen yrkesfeltene bønder/fiskere o.l., sykepleiere, operatører/sjåfører og håndverkere. Alvorlige hendelser med bl.a. dødsfall eller alvorlige personskader som utfall, er ofte relatert til mangelfull organisering og planlegging av arbeidet i tillegg til mangelfull ledelsesoppfølging og forståelse for risiko.

Når det gjelder tallfesting av meldte arbeidsskader er det viktig å være oppmerksom på at underrapporteringen kan være betydelig.

Skadefrekvensen i 2009 i petroleumssektoren var statistisk signifikant lavere enn gjennomsnittet i forrige tiårsperiode. Særlig for flyttbare innretninger har utviklingen når det gjelder alvorlige personskader vært positiv.

Det er en utfordring for tilsynsmyndighetene å skape forståelse for en bred og helhetlig tilnærming til arbeidet med sikkerhet og stimulere til risikovurdering og forebygging.

Særlig om sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten

Det har generelt sett vært en positiv utvikling på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet i petroleumsnæringen de siste fem årene. Aktørene i næringen påpeker at det er mer fokus på HMS i forhold til tidligere, og at det er skapt en kultur for å jobbe sikkert. Det inntraff ingen hendelser i 2009 på norsk sokkel som førte til alvorlig miljøskade eller tap av betydelige materielle verdier. Det har imidlertid inntruffet hendelser som under kun litt endrede omstendigheter kunne ført til en storulykke. Slike hendelser, sammen med en rekke andre data, inngår i beregningen av den underliggende risiko for storulykker innenfor Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhets (RNNP) arbeid (se delmål 4 for nærmere omtale av RNNP). Hendelsen i Mexicogulfen viser hvilke konsekvenser en storulykke kan få. Gransking og erfaring fra denne ulykken vil gi viktig informasjon i Petroleumstilsynets arbeid med å bidra til å redusere risiko for storulykker på norsk sokkel.

Boks 6.1 Deep Water Horizon – ulykken og norsk oppfølging

Den 20. april 2010 inntraff en eksplosjon på boreriggen «Deepwater Horizon» i Mexicogulfen utenfor kysten av Louisiana. Eksplosjonen resulterte i en kraftig brann. 11 mennesker omkom og 17 kom til skade, riggen sank og forårsaket et stort oljeutslipp.

Den offisielle granskingen er enda ikke avsluttet og de miljømessige, økonomiske, politiske og forvaltningsmessige konsekvensene for petroleumsvirksomheten i USA er således ikke avklart. Det er imidlertid sikkert at ulykken vil få store konsekvenser i USA, og katastrofen er av en slik karakter at den også vil kunne påvirke framtiden for oljenæringen globalt.

I kjølvannet av hendelsen er det satt et stort nasjonalt og internasjonalt fokus på sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten, og næringen blir utfordret på mange nivåer mht. å vise hvordan slike hendelser kan unngås i fremtiden.

Arbeidsdepartementet ser alvorlig på ulykken. Selv om man enda ikke vet sikkert hva som er årsaken til den, er ulykken en viktig vekker med hensyn til risikoen som er knyttet til petroleumsvirksomhet. Det at det foreligger en risiko innebærer ikke at en ulykke vil skje, men det understreker viktigheten av at risikoen må håndteres. Departementet understreker at det så lenge det drives petroleumsaktivitet i Norge ikke kan utelukkes at ulykker kan skje, og det er svært viktig at læring fra denne katastrofen prioriteres høyt. Alle relevante tiltak basert på erfaringer etter ulykken må vurderes implementert i HMS-regimet for norsk petroleumsvirksomhet.

Det er iverksatt følgende tiltak:

  1. Petroleumstilsynet etablerte i mai 2010 en egen prosjektgruppe for å vurdere alle faser av hendelsen opp mot norske forhold og norsk regelverk, slik at eventuelle behov for endringer kan iverksettes så tidlig som mulig. Basert på det som til nå er kommet ut av granskingen i USA har Petroleumstilsynet besluttet å prioritere analyser av forhold knyttet til brønnintegritet, brønndesign og brønnkonstruksjoner, samt beredskapsprinsippene som ligger til grunn for å stanse en eventuell undervannsutblåsing i Norge. Deler av arbeidet som angår brønnintegritet, brønndesign og brønnkonstruksjon vil gjøres i samarbeid med Oljeindustriens Landsforening (OLF). Petroleumstilsynet vil selvfølgelig fortsette å evaluere og analysere all relevant kunnskap fra granskingen, men har så langt ikke funnet grunnlag for å begrense pågående virksomhet på sokkelen.

  2. Departementet har tatt et særlig initiativ for å forsikre seg om at de ansvarlige aktørene selv prioriterer læring fra Deepwater Horizon høyt. Departementet har avholdt flere møter med industrien – både med enkeltselskaper og med OLF, og vil i tiden fremover fortsette å følge arbeidet som pågår i næringen tett. Petroleumstilsynet er aktive og har bl.a. bedt OLF utrede nåværende strategier for å begrense skadevirkningene fra en utblåsing skjer til den er stoppet – og identifisere eventuelle forbedringsbehov.

  3. Oppfølging av Deepwater Horizon-katastrofen har aktualisert behovet for kontakt og samhandling mellom fagmiljøer og myndigheter nasjonalt, blant annet gjennom forvaltningsplanarbeidet, og internasjonalt, gjennom etablerte fora som myndighetssamarbeidet i Nordsjøen (North Sea Offshore Authorities Forum – NSOAF) og internasjonalt (International Regulators – Forum IRF). Petroleumstilsynet er aktiv i alle disse sammenhenger og har tatt en rekke initiativ som følge av ulykken. Departementet mener det er svært viktig å bruke disse fora for å bidra til aktiv erfarings- og kunnskapsdeling på tvers av landegrenser. Petroleumstilsynet vil også i egenskap av sin koordineringsrolle når det gjelder tilsyn med HMS i petroleumsvirksomheten involvere andre relevante norske myndigheter i slike prosesser når det er behov for det.

EUs energikommisær har innledet en tett dialog med både næring og myndigheter i Europa, inkludert Norge. Det kan særlig synes som om det er hensynet til å sikre ikke-produserende EU land innflytelse på HMS-nivået i petroleumsvirksomheten på europeisk territorium som veier tungt for EU-kommisjonen.

Arbeidsinnvandring og sosial dumping

Arbeidsinnvandring dekker et viktig arbeidskraftbehov i Norge. De fleste arbeider fortsatt i byggebransjen og i landbruksnæringen, samtidig viser utviklingen et økende antall arbeidsinnvandrere i bransjer som verfts- og verkstedsindustrien, helsesektoren, transport, renhold og hotell- og restaurantbransjen. Arbeidsinnvandrerne kan enten jobbe for en norsk arbeidsgiver, være innleid eller på midlertidig oppdrag for utenlandsk virksomhet i Norge.

Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsforhold. Det kreves en fortsatt aktiv innsats for å unngå sosial dumping i Norge, uten at vi legger unødvendige hindringer i veien for arbeidsinnvandringen.

På landanleggene i petroleumsvirksomheten er det i byggeperioder et stort innslag av utenlandske arbeidstakere, særlig i forbindelse med utvidelser og større prosjekter. I disse periodene er det fortsatt behov for oppfølging fra myndighetenes side både med hensyn til lønnsforhold og arbeidstidsordninger.

Melding til stortinget om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv

Våren 2011 vil det bli lagt fram en stortingsmelding på hele arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, det tredje tiltaket i planen som regjeringen varslet i budsjettet for 2009 på dette feltet. Regjeringen mener at det er viktig å gi en helhetlig presentasjon av tilstanden i norsk arbeidsliv, samtidig som Regjeringen ønsker å peke på sentrale utviklingstrekk og presentere tiltak og virkemidler framover. HMS i petroleumssektoren vil være en egen del av dette arbeidet. Meldingen vil også drøfte flere aktuelle problemstillinger knyttet opp til arbeidsmiljøloven, bl.a. arbeidstaker-arbeidsgiverbegrepet, enkelte spørsmål om arbeidstid samt at resultatene fra medbestemmelsesutvalget vil bli drøftet.

Mål for arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes medvirkning, medbestemmelse og behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Med bakgrunn i Regjeringens mål på området er det formulert følgende hovedmål:

  • Et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte.

Arbeidstakere i Norge skal ikke bli syke eller skadet som følge av forhold ved arbeidet og arbeidsplassen. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøforholdene og sikkerheten er tilfredsstillende og forsvarlig slik at arbeidstakernes helse og arbeidsevne ivaretas også i et langsiktig perspektiv. Arbeidsgiverne skal også legge til rette for at arbeidstakere med midlertidig eller varig nedsatt funksjonsevne skal kunne være i arbeid. Arbeidstakerne har både rett og plikt til å medvirke til dette. Det innbærer at arbeidsgivere må drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å hindre at forhold ved arbeidet og arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skader på mennesker, ytre miljø og materielle verdier. Arbeidsgiverne skal ta hensyn til både mennesker, ytre miljø og/eller materielle verdier. Forebygging av arbeidsrelatert sykdom, skader og ulykker og tilrettelegging, står sentralt i dette arbeidet. I petroleumsvirksomheten er det nødvendig med sterkt fokus på forebygging av storulykker.

Myndighetenes strategi er å bidra til at virksomhetene driver et systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og hovedvirkemidlene er regelverk, tilsyn, veiledning, kunnskapsutvikling og samarbeid. For å oppnå best mulig effekt av det forebyggende arbeidet, gjennomfører arbeidsmiljømyndighetene et risikobasert tilsyn. Med begrensete ressurser er det viktig å prioritere de yrkesgrupper, bransjer, aktiviteter og virksomheter hvor risikoen for arbeidsrelatert sykdom, skader, utstøting, ulykker og storulykker er størst. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø, og petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene bidrar også gjennom forebyggende innsats til å redusere skade på ytre miljø. Barrierer som etableres for å forebygge og unngå hendelser som skader mennesker, og barrierer som forebygger storulykker, vil også forebygge skader på ytre miljø. Unntaksvis kan det oppstå motstridende interesser mellom hensynet til beskyttelse av arbeidstakere og beskyttelse av ytre miljø. Kunnskap om at det foreligger slike muligheter for motstridende sektorinteresser forutsetter godt samarbeid og god koordinering mellom ansvarlige myndigheter. Både helsemessige og miljømessige data må innarbeides i risikovurderinger og tiltak.

Arbeidet for å hindre sosial dumping og sikre også arbeidsinnvandrere gode og trygge arbeidsforhold må fortsette med uforminsket styrke. De siste årenes omfattende satsing mot sosial dumping gjennom særlig to handlingsplaner må samlet sett betraktes som effektiv og vellykket, selv om vi på ingen måte kan sies å være i mål.

Arbeidet mot sosial dumping har særlig vært rettet mot bygge- og anleggsbransjen, landbruk og industri. Det er økende oppmerksomhet mot at også bransjeområder som ikke i samme grad er preget av arbeidsinnvandring kjennetegnes av tilsvarende utfordringer. I denne sammenheng kan særlig nevnes renholdsbransjen, hotell og restaurant, transport, fiskeforedling og andre deler av servicenæringene. Disse bransjene kan imidlertid ha sammensatte utfordringer, som i tillegg til lønn, uverdige arbeidsforhold og svart arbeid, også kan omfatte manglende eller mangelfulle arbeidskontrakter, uklare arbeidstidsordninger, ufrivillig deltid og midlertidig tilsetting.

Som et nytt element for særlig å ta tak i disse sammensatte utfordringene, har myndighetene og arbeidslivets parter startet opp en dialog med sikte på å etablere treparts bransjeprogrammer. Dette er i samsvar med partenes henstilling til regjeringen i forbindelse med vårens lønnsoppgjør. Et slikt samarbeid, der alle tre parter har et reelt eierskap til tiltak og prosjekter, vil kunne gi et vesentlig bidrag til et godt arbeidsliv for alle, i tillegg til myndighetenes regulering og tilsyn og enkeltvirksomheters oppfølging, se nærmere omtale foran i del I, kapittel 2 Profil og satsingsområder.

Hovedmål

Delmål 2010

Et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte

1. Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

2. Bidra til å redusere risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

3. Bidra til å fremme et seriøst og anstendig arbeidsliv og hindre sosial dumping

4. Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsrett, arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko

5. Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk – herunder arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse

Delmål 1: Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

De fleste tiltakene under dette delmålet utføres av tilsynsetatene på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. De viktigste tiltakene handler om etatenes innsats for å sikre at virksomhetene etterlever regelverket og utfører et systematisk HMS-arbeid. Prioriterte områder er sykefraværsoppfølging, kjemikalier, risikoutsatte gruppe i petroleumssektoren, unge arbeidstakere m.m. Rapportering fra disse tiltakene er plassert under de ulike kapittelomtalene bak. Her følger en statusrapport for de tiltak som er samarbeidsprosjekt mellom flere myndigheter, samt arbeid på departementsnivå.

Rapport og status

3-2-1 = Sammen for et godt arbeidsmiljø

I tidsrommet 2008-2010 gjennomførte Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten i samarbeid med partene i arbeidslivet, et prosjekt rettet mot utvalgte bransjer (sykehjem og kjøtt- og fjørfeindustrien) for å prøve ut om dialog og samarbeid mellom myndighetene og partene på bransjenivå kan resultere i at effektive arbeidsmiljø- og tilretteleggingstiltak blir identifisert og iverksatt på arbeidsplassene. Utprøving av strategier og tiltak har pågått fra første kvartal 2009 til og med 2. kvartal 2010 og sluttrapport avgis desember 2010.

Prosjektet har så langt oppnådd resultater på flere områder. Pilotvirksomhetene som har oppnådd best resultater har utviklet et bedre og mer aktivt partssamarbeid, og verneombudene oppgir å ha fått en klarere rolle. Prosjektet har også bidratt til å utvikle mellomledere som personalledere, og involveringen av ansatte på alle nivåer er blitt sterkere.

Pilotvirksomhetene har gitt uttrykk for at veiledning fra Arbeidstilsynet og NAV har vært en av de viktigste suksessfaktorene i prosjektet.

Satsing for et inkluderende arbeidsliv

Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk i februar 2010 en ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Et godt arbeidsmiljø er blant de overordnete målsettingene for denne avtalen. Den nye avtalen fastsetter også at det systematiske HMS-arbeidet i større grad enn tidligere skal vektlegges for å nå delmålene om redusert sykefravær, økt sysselsetting av arbeidstakere med redusert funksjonsevne og økt gjennomsnittlig pensjonsalder.

Samhandling mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet om forebygging og oppfølging av sykefravær

Samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet er formalisert gjennom sentrale og regionale samarbeidsavtaler og årlige handlingsplaner og følges opp i etatenes løpende arbeid. I 2009 ble det inngått en avtale om overføring av sykefraværsdata på bransje- og virksomhetsnivå samt en oppdatert oversikt over IA-virksomheter fra Arbeids- og velferdsetaten til Arbeidstilsynet.

Strategier og tiltak

Retningsgivende for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes innsats og prioriteringer fremover er en vurdering av hvilke arbeidsmiljø- og sikkerhetsforhold som er de viktigste årsaker til helseskade og som har størst betydning for inkludering i arbeidslivet. Myndighetene legger vekt på en kunnskapsbasert vurdering, målrettet regelverksutvikling og et godt partssamarbeid.

Her beskrives de overordnede og etatsovergripende tiltak, samt samarbeid på departementsnivå og internasjonalt nivå.

Regelverk

Arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen er det sentrale virkemiddelet for regulering av arbeidsgivers og arbeidstakeres rettigheter, plikter og adferd. Regelverket for petroleumsvirksomheten skal i tillegg bidra til å forebygge hendelser som kan føre til skader på det ytre miljø og materielle verdier og til å sikre forsyningsregularitet av olje og gass.

Tilsyn

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal i tråd med de overordnede prioriteringer av arbeidsmiljø- og sikkerhetsforhold bidra til at virksomhetene etterlever arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen gjennom å føre tilsyn og gi veiledning. Videre skal tilsyn og veiledning baseres på grundige vurderinger av i hvilke virksomheter risikoen for helseskader og ulykker er størst (risikobasert tilsyn). I dette arbeidet bidrar Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), for nærmere omtale av NOA og RNNP se delmål 4. I tilsynenes arbeid benyttes i tillegg virkemidlene kontroll, veiledning, informasjon og samarbeid, med bl.a. andre myndigheter og partene i arbeidslivet.

Satsing for et inkluderende arbeidsliv

Regjeringen og partene i arbeidslivet ble, i forbindelse med inngåelse av ny IA-avtale, enige om en tiltakspakke rettet mot hele arbeidslivet. Til grunn for tiltakene ligger en enighet om at sykdom ikke nødvendigvis innebærer at man må være 100 pst. sykmeldt og at sykmeldte i større grad bør være i arbeid eller aktivitet på arbeidsplassen. Tidligere oppfølging av den sykmeldte, understrekning av arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge samt styrking av reglene om sanksjoner overfor alle aktører er de viktigste nye elementene. Det er i denne sammenheng blant annet iverksatt et regelverksarbeid for endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven med sikte på at endringene kan iverksettes 1. juli 2011.

Samarbeidsprosjektet 3-2-1 (se under rapport og status for nærmere omtale), der partene på bransjenivå, Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet deltok, ble avsluttet i juni 2010, men prosjektet følges opp fra myndighetenes side med sikte på å forvalte og spre prosjektresultatene fram til juni 2011. Den nye IA-avtalen legger opp til at IA-innsatsen i større grad skal målrettes og tilpasses i forhold til den enkelte sektor eller nærings utfordringer og forutsetninger og at parter og myndigheter skal samarbeide om slike sektorvise satsinger. Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten/arbeidslivssentrene vil således søke å videreutvikle sitt samarbeid gjennom målrettet arbeid mot sektorer og næringer med særlig risiko for sykefravær og utstøting. Erfaringene fra 3-2-1-prosjektet vil være viktig i dette arbeidet.

En offensiv mot ufrivillig deltid og for mer heltid

Deltid er for de fleste noe arbeidstaker selv ønsker, for eksempel for å kunne tilpasse arbeidsmengden i forhold til andre forpliktelser og ønsker i hverdagen eller i forhold til egen arbeidsevne etter sykdom. Et stort antall deltidsansatte ønsker imidlertid å jobbe mer uten at de får anledning til det. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet som må bekjempes som annen arbeidsledighet. Samtidig har problemene en viktig kjønnsdimensjon – de aller fleste i ufrivillig deltid er kvinner.

Regjeringen legger derfor i dette budsjettforslaget opp til en opptrapping av innsatsen for å redusere antallet arbeidstakere i ufrivillig deltid, herunder at så mange som mulig av dem som ønsker heltid skal få det. Den nye satsingen vil omfatte bidrag til finansiering av ulike tiltak langs to hovedspor. For det første gjennom å gi støtte til prosjekter som tar for seg organisering av arbeidet i enkeltvirksomheter og forhold på den enkelte arbeidsplass gjennom for eksempel nye lokale pilotprosjekter og forsøksprosjekter, spredning av kunnskap og gode eksempler og utvikling av lokal kompetanse. For det andre vil regjeringen bidra til forsøk og piloter rettet mot etter- og videreutdanning av enkeltarbeidstakere for å styrke deres mulighet til å komme seg over fra deltid til heltid. Det tas sikte på at satsingen skal strekke seg over tre år.

Med arbeidsmiljøloven i 2005 ble det innført en fortrinnsrett for deltidsansatte til å få sin stilling utvidet framfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Ordningen ble i 2008 vurdert av Skift/turnusutvalget (NOU 2008:17). Deres konklusjon var at bestemmelsen hadde bidratt til økt stillingsprosent for mange deltidsansatte og at den er godt kjent. Utvalget anså det imidlertid mindre klart om omfanget av uønsket deltid samlet sett hadde blitt redusert som følge av loven. Departementet vil i løpet av 2011 foreta en ny gjennomgang av foreliggende praksis fra Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven med sikte på å vurdere om reguleringen fungerer tilfredsstillende.

Delmål 2: Bidra til å redusere risiko for storulykker og forebygge skader på ytre miljø i petroleumssektoren

I petroleumsvirksomheten er det risiko for storulykker med særlige negative konsekvenser og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier. For å forstå årsaker til storulykker, og dermed kunne iverksette effektive tiltak, må faktorer som teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur, ses i sammenheng. Noen av de viktigste utfordringene i arbeidet med å redusere risikoen for storulykker i tiden fremover er knyttet til teknisk og operasjonell sikkerhet, herunder brønnsikkerhet, teknisk tilstand på eldre innretninger, manglende ledelsesinvolvering, endringer i aktørbildet, integrerte operasjoner og CO 2 håndtering.

Samtlige tiltak under dette delmålet utføres av Petroleumstilsynet. Rapportering fra disse tiltakene er plassert under kapittelomtalen for Petroleumstilsynet bak.

Alle strategier og tiltak under dette delmålet vil også bidra til delmål 1 ved at det å redusere risiko for storulykker samtidig vil bidra positivt til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker.

Boks 6.2 Storulykke – definisjon:

Med storulykke menes en akutt hendelse som f.eks. et større utslipp, brann eller en eksplosjon som umiddelbart eller senere medfører flere alvorlige personskader og/eller tap av menneskeliv, alvorlig skade på miljøet og/eller tap av større økonomiske verdier.

Rapport og status

Ulykken med oljeriggen Deepwater Horizion i Mexicogulfen i april 2010 har ført til en sterk fokusering på sikkerhetsutfordringer ved petroleumsvirksomhet. Ulykken førte til at 11 menneskeliv gikk tapt og at området ble påført store miljøødeleggelser. Lokale myndigheter har iverksatt en rekke undersøkelser for å avdekke årsakene til denne ulykken. Petroleumstilsynet har etablert en prosjektgruppe som skal systematisere og vurdere granskningsrapporter og erfaringer etter ulykken slik at dette kan benyttes til læring og forbedring på norsk sokkel. For en nærmere beskrivelse av rapport og status vises til kapittelomtalen for Petroleumstilsynet bak, se også boks under Utfordringer i arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken foran.

Strategier og tiltak

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes innsats og prioriteringer fremover må vurderes ut fra hvilke arbeidsmiljø- og sikkerhetsforhold som er de viktigste årsaker til risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren. Myndighetene legger vekt på en kunnskapsbasert vurdering, målrettet og forebyggende regelverksutvikling og et godt partssamarbeid.

Petroleumstilsynet, som utøvende myndighet på området, har som strategi å formidle kunnskap om risiko, og å føre tilsyn med at virksomhetene etterlever gjeldende regelverk. Tilsynet som føres er risikobasert ved at det rettes inn mot de virksomheter og forhold hvor risikoen for storulykker og skader vurderes å være størst. Viktige prioriterte områder fremmover vil være levetidsforlengelse, ledelse og storulykkesrisiko, teknisk og operasjonell sikkerhet, ytre miljø og CO 2 -håndtering. For en nærmer beskrivelse av strategier og tiltak vises til kapittelomtalen for Petroleumstilsynet bak.

En viktig del av myndighetenes ansvar er å være på høyde med, og helst i forkant av, utviklingen i næringen og dermed kunne bidra til at næringen selv iverksetter nødvendige forebyggende og risikoreduserende tiltak. Myndighetene må ut fra dette sikre kompetanse for å kunne kartlegge og påvise utfordringer/svakheter for næringen totalt sett, som næringen selv må finne løsningene på. Erfaringsoverføring i forbindelse med ulykker og hendelser er en viktig kilde til kunnskap og det vil bli lagt betydelig vekt på å trekke lærdom av ulykken med Deepwater Horizion i Mexicogulfen. For nærmere beskrivelse av forskning og utredning på området vises til delmål 4 og for nærmere beskrivelse av regelverksutvikling på området vises til delmål 5.

For en nærmere beskrivelse av strategier og tiltak vises til kapittelomtalen for Petroleumstilsynet bak.

Delmål 3: Bidra til å fremme et seriøst og anstendig arbeidsliv og hindre sosial dumping

Nedenfor følger en omtale av myndighetenes arbeid for å hindre sosial dumping og fremme et anstendig arbeidsliv globalt. For rapport og status under delmål tre for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet vises til kapittelomtalen bak.

Boks 6.3 Sosial dumping:

Etter Regjeringens syn er det sosial dumping både når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Sosial dumping rammer også andre arbeidstakere og virksomheter i Norge. Det kan føre til urettferdig konkurranse med urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlige utsatte yrker og bransjer, og seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører.

Rapport og status

Regjeringens arbeid mot sosial dumping er videreført i 2009 og 2010. De fleste tiltakene i handlingsplanene er gjennomført, og viktige tiltak som blant annet solidaransvar og effektivisering av allmenngjøringsordningen er innført. Vi har erfart at de gjennomførte tiltakene har vært nødvendige og at de har hatt god effekt. Likevel avdekkes det fremdeles grove brudd på arbeidsmiljø- og sikkerhetsregelverket og kravene til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskriftene og utlendingsregelverket, særlig i enkelte utsatte bransjer. Dette gjelder blant annet i byggebransjen, innenfor landbruket, industrien, transport og deler av servicebransjen (renholds- og hotell- og restaurantbransjen). Det vises også til at problemer som allerede finnes i enkelte bransjer ofte tydeliggjøres og forsterkes ved økt tilstrømming av utenlandske arbeidstakere.

Den første handlingsplanen mot sosial dumping ble lagt fram i revidert nasjonalbudsjett for 2006, og handlingsplan 2 mot sosial dumping i statsbudsjettet for 2009. En evaluering av tiltakene pågår i 2010 og 2011. I arbeidet for bedrede arbeidsvilkår internasjonalt, la Regjeringen i 2008 fram en strategi for anstendig arbeidsliv globalt.

Handlingsplanene mot sosial dumping

Regjeringen har iverksatt eller er i ferd med å iverksette tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping, og erfaringen viser at de gjennomførte tiltakene har hatt god effekt. For en fullstendig oversikt over tiltak i handlingsplanene, se St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, s. 117 ff. Nedenfor omtales enkelte viktige tiltak som har kommet på plass i 2009 og 2010.

Allmenngjøringsordningen og solidaransvar

Regjeringens forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen og innføring av solidaransvar ble fremmet i Ot.prp. nr. 88 (2008-2009) og ble vedtatt av Stortinget i juni 2009. Endringene i allmenngjøringsloven ble i hovedsak innført fra 1. september 2009, mens de nye reglene om solidaransvar trådte i kraft 1. januar 2010. Lovendringene har blant annet klargjort vilkårene for allmenngjøring, og vil bidra til å effektivisere Tariffnemndas arbeid. Solidaransvar for oppdragsgivere skal gi arbeidstakerne større sikkerhet for faktisk lønnsutbetaling og gi oppdragsgivere en sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører. Solidaransvar er særlig viktig for å ivareta utsendte arbeidstakeres rettigheter, og vil styrke allmenngjøring som virkemiddel i kampen mot sosial dumping.

Id-kort

Id-kort i bygge- og anleggsbransjen ble innført 1. januar 2008 og over 345 000 id-kort er nå utstedt. Dette har bidratt til at det er enklere å få oversikt over bransjen, og er dermed et viktig bidrag i Arbeidstilsynets tilsynsarbeid i en ulykkesutsatt bransje. Regjeringen har på bakgrunn av denne ordningen sendt på alminnelig høring et forslag om innføring av id-kort i renholdsbransjen samt enkelte justeringer i ordningen for bygge- og anleggsbransjen. Høringsfristen utløp 8. juni 2010. Saken er nå til behandling i departementet.

Regionale verneombud i hotell- og restaurant- og renholdsbransjen

Både i hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen er det store HMS-utfordringer. Arbeidstilsynet har avdekket mange brudd på arbeidsmiljøloven, og økt arbeidsinnvandring har forsterket utfordringene i disse bransjene. I statsbudsjettet for 2010 ble det bevilget 6 mill. kroner, som startkapital i form av et tilskudd som skal tilbakebetales innen 2015, til en utvidelse av ordningen med regionale verneombud til to nye bransjer; renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. Forskrift om ordningen er planlagt fastsatt i høsten 2010, med ikrafttredelse 1. januar 2011.

Tiltak mot sosial dumping i landbruket

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtalen for jordbruks- og gartnerinæringen trådte i kraft 1. januar 2010. Arbeidstilsynet vil videreføre innsatsen mot sosial dumping i landbruket. Arbeidstilsynet samarbeider med en rekke organisasjoner og aktører i bransjen.

Informasjon og veiledning

Informasjon og veiledning er et viktig virkemiddel som når mange, og som blir aktivt benyttet både i samarbeidet med arbeidslivets parter, næringslivsbransjer og aktuelle myndigheter. Arbeidstilsynet har rekruttert polsk-, litauisk-, russisk- og bosnisktalende inspektører og informasjonsmedarbeidere, og har aktuell informasjon tilgjengelig på flere språk.

I 2009 har Arbeidstilsynet sammen med Skatteetaten, Politiet og Utlendingsdirektoratet styrket tilbudet til arbeidsinnvandrere og deres arbeidsgivere. To nye senter er etablert, i Kirkenes i slutten av september og i Stavanger i begynnelsen av november.

Servicesenteret i Oslo har i 2009 hatt fortsatt stor pågang, med 76 844 besøkende. Arbeidstilsynet har hatt 5 781 besøkende på senteret. Den største gruppen er polske borgere, og flest henvendelser gjelder for arbeidstakere i byggebransjen. Henvendelser fra arbeidstakere i andre bransjer har vist en økning. Ved Servicesenteret i Stavanger er det i løpet av to måneders drift registrert 3 522 besøkende. Servicesenteret i Kirkenes har vesentlig lavere aktivitetsnivå.

For Servisesenteret i Oslo er det registrert 846 henvendelser om temaene arbeidstid og arbeidskontrakter, 570 henvendelser om utbetaling av lønn og feriepenger og 479 henvendelser om oppsigelser og permitteringer. Med kun 195 henvendelser om oppsigelser og permitteringer i løpet av første halvår 2010, viser det en klar nedgang, antakelig grunnet nedbemanningen i bygg første halvår.

Saker for ESA og for norske domstoler

Enkelte av tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping er klaget inn til ESA. Det er åpnet formell sak i forbindelse med forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter som implementerer ILO-konvensjon nr. 94 i norsk rett. ESA mener at de norske reglene som pålegger stat og kommune å kreve at arbeidstakere som jobber på kontrakter for det offentlige skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår, er i strid med direktivet om utsendte arbeidstakere og EØS-retten for øvrig. Det er Regjeringens syn at forskriften ivaretar svært viktige hensyn, og vi er i dialog med ESA om saken. ESA har akseptert å avvente ytterligere skritt til et forslag om en endret forskrift, som bedre vil ivareta EØS-regelverkets krav til klarhet og forutberegnelighet, er utarbeidet. Forskriftsendringene ble sendt på høring 30. juni 2010 med høringsfrist 30. september.

I tillegg er for tiden to saker vedrørende allmenngjøringsforskriften for henholdsvis byggebransjen og for skips- og verftsindustrien til behandling for domstolene. Saksøkerne, støttet av NHO, mener at forskriftene er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil fra Tariffnemnda sin side, og fordi de er i strid med EØS-retten. Staten vant sakene for tingretten, men begge er anket. Saksøkerne har bedt om at flere spørsmål knyttet til EØS-reglene skal forelegges for EFTA-domstolen før sakene behandles i lagmannsretten.

Regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv globalt

Strategien ble lagt fram i 2008. Det vises til boks nedenfor, hvor tiltak og gjennomføring er beskrevet.

Strategier og tiltak

Den nasjonale befolkningsutviklingen viser på lang sikt et fortsatt økende behov for arbeidsinnvandring. Den økonomiske situasjonen påvirker arbeidslivet mer eller mindre direkte, også internasjonale økonomiske forhold kan stadig få store innvirkninger. Arbeidstilsynet har erfaring med at perioder med store endringer i økonomi, aktivitetsnivå, og dermed konkurransevilkår, medfører økt risiko for en negativ utvikling for ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og ofte svekket innsats når det gjelder forebyggende HMS-arbeid i utsatte bransjer. Innsatsen mot sosial dumping må ses i sammenheng med øvrige deler av arbeidet på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Sosial dumping handler ikke bare om lav lønn, men også om useriøse og usikre arbeidsforholdene og dårlig sikkerhet og arbeidsmiljø for arbeidstakerne.

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Regjeringen har iverksatt en evaluering av de gjennomførte tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping, for å få en helhetlig vurdering av myndighetens innsats. Første del av evalueringen er ferdigstilt sommeren 2010, her er særlig Arbeidstilsynets myndighetsinnsats og reaksjonsbruk samt ordningen med id-kort i bygge- og anleggsbransjen blitt vurdert. FAFOs underveisrapport viser blant annet at:

  • Arbeidstilsynets muligheter til å sanksjonere brudd på allmenngjøringsforskrifter og utlendingslov oppfattes som et svært effektivt virkemiddel i arbeidet mot sosial dumping.

  • Servicesenterne for arbeidsinnvandrere betegnes som en ubetinget suksess. De gir muligheter til å få ordnet saker raskt og effektivt, og har bidratt til et mye tettere samarbeid mellom de etatene som bidrar. For øvrig er det fortsatt utviklingspotensial for samarbeid mellom forskjellige offentlige etater.

  • Id-kortene har fått stor utbredelse på bygge- og anleggsplassene. Over 300 000 kort er utstedt så langt, men det er fortsatt en viss andel som ikke har id-kort. Det forekommer i liten grad misbruk av kortene, men oppdragsgivere kan i større grad følge opp om underleverandører har id-kort (påseplikten).

  • Ordningen med id-kort ansees å være et godt og effektivt verktøy for å føre tilsyn i bransjen, og bidrar til ryddighet og mer lovmessige forhold.

Evalueringens sluttrapport skal foreligge 30. juni 2011. Denne vil også gi en helhetlig analyse av regjeringens innsats mot sosial dumping, i tillegg til virkninger av de fleste av de øvrige tiltakene i handlingsplanene.

Regjeringen følger utviklingen på arbeidsmarkedet nøye og vil videreføre arbeidet mot sosial dumping, på grunnlag av evalueringen og de utredninger og drøftinger som vil bli foretatt i den kommende Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv.

Vi viser i denne sammenheng også til omtalen av den særskilte satsingen på treparts bransjeprogrammer, som også vil være svært viktig i arbeidet mot sosial dumping i de aktuelle bransjene.

For Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets strategier og tiltak under delmål tre vises til kapittelomtalen bak.

Informasjon og veiledning

Arbeidstilsynet viderefører arbeidet med informasjonstiltak på flere språk for utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere om regelverk for norsk arbeidsliv. Det arbeides med å utforme en felles nettportal rettet mot arbeidsinnvandring og tjenester for blant annet Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Utlendingsdirektoratet (UDI), Politiet, Skatteetaten, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Tollvesenet, Brønnøysundsregistrene/Altin, Direktoratet for Forvaltning og IKT (DIFI) m. fl. Nettportalen skal baseres på felles meny med lenker og overordnet informasjon som viser til relevant innhold som bidrar til tettere integrering og samordning av etatenes egne nettsider.

For de opprettede Servicesenterne i Oslo, Stavanger og Kirkenes, vil det for 2010 innføres lik registrering for koordinert statistikk over bruken av sentrene.

Tiltak i hotell- og restaurantbransjen

I statsbudsjettet for 2010 ble det bevilget en startkapital i form av et tilskudd som skal tilbakebetales, til en utvidelse av ordningen med regionale verneombud til renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. Forskrift om ordningen er planlagt fastsatt høsten 2010, med ikrafttredelse 1. januar 2011. Formålet med utvidelsen av ordningen med regionale verneombud til renhold og hotell og restaurant er at det skal bidra til å styrke seriøsiteten og vernearbeidet, og slik skape mer ordnede forhold for arbeidstakere i disse bransjene.

Regjeringen har videre besluttet i forbindelse med satsingen på treparts bransjeprogrammer at renholdsbransjen skal prioriteres. Departementet skal gjennomføre en utredning vedrørende godkjenningsordning/kontrollregime, inklusive id-kort i renholdsbransjen, med sikte på iverksettelse sommeren 2011(se nedenfor). Regjeringen vil videre starte opp arbeidet med å utrede en løsning for hvordan id-kort i hotellnæringen kan innrettes.

Særskilt satsing i renholdsbransjen

Det vises til omtalen av treparts bransjeprogrammer under store satsinger. Det er besluttet at renholdsbransjen skal være først ut og pilotbransje i denne satsingen.

Renholdsbransjen har helt spesielle utfordringer når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, HMS-standard og svart arbeid. Bransjen er preget av svært lav organisasjonsgrad, uoversiktlig organisering, spesielle arbeidstider, jobbing alene på ulike lokasjoner, lave etableringskostnader, utstrakt bruk av underleverandører og høyt innslag av utenlandsk arbeidskraft. Arbeidstilsynet og bransjen selv melder om store problemer, både når det gjelder HMS-standarden og konkurranseforholdene for virksomheter som driver seriøst.

NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund henvendte seg i fellesskap til Regjeringen i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2010 og anmodet blant annet Regjeringen om et eget bransjeprogram for å motvirke sosial dumping i renholdsbransjen.

Myndighetene og bransjen er enige om at det er behov for kraftigere virkemidler enn de vi hittil har arbeidet med. Et første og svært viktig tiltak vil være å få på plass en offentlig godkjenningsordning for renholdsvirksomheter, basert på de kravene som stilles for å drive lovlige virksomheter, kombinert med en effektiv kontrollordning. En godkjennings- og kontrollordning må omfatte flere myndigheter. En omfattende godkjenningsordning vil være utfordrende i forhold til EØS-regelverket, men i lys av bransjens særlige utfordringer legges det til grunn at det kan etableres en ordning innenfor de rammene som trekkes opp av EØS-retten.

Det nærmere innholdet i en godkjenningsordning skal vurderes i samarbeid med partene i bransjen og andre berørte myndigheter.

Særlig om offentlig sektor

Offentlig sektor er en stor kjøper av ulike tjenester. Dette kan for eksempel være helse- og omsorgstjenester, renovasjon og transport. Også når det gjelder kjøp av renholdstjenester er det offentlig en viktig aktør.

Det har vært en rekke tilfeller hvor det har vært avdekket dårlige lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i renholdsvirksomheter som utfører arbeid på oppdrag for stat og kommune. Offentlig sektor skal gå foran med et godt eksempel. Det er derfor ikke akseptabelt når det avdekkes slike forhold.

Offentlig sektor har en forpliktelse etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter til å stille krav til leverandører om at deres arbeidstakere skal ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til allmenngjorte tariffavtaler, der det gjelder slike eller det som følger av landsdekkende tariffavtaler. Oppdragsgiver har også plikt til å kontrollere at kravene etterleves.

Det vil bli tatt et felles initiativ fra arbeidsministeren og kommunalministeren for å etablere et samarbeid med KS for å bedre etterlevelsen av regelverket. Arbeidsdepartementet vil ta initiativ til en drøfting av om Arbeidstilsynet skal få ansvar for å føre tilsyn med at stat og kommune etterlever sine forpliktelser etter forskriften.

Selv om det er avdekket en rekke tilfeller av sosial dumping i offentlig sektor, har vi ikke god nok oversikt over i hvilket omfang dette skjer. Arbeidsdepartementet vil derfor ta initiativ til en kartlegging av denne problemstillingen, slik at vi kan målrette eventuelle nye tiltak som kan sikre at også arbeidstakere som jobber for offentlig sektor har gode og trygge arbeidsforhold.

Regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv globalt

Boks 6.4 Strategi for et anstendig arbeidsliv globalt:

  1. Norge skal styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt. Dette skal skje både gjennom vår politikk overfor ILO og gjennom bl.a. utenrikspolitikken, utviklingspolitikken, handelspolitikken, eierskapspolitikken og arbeidslivspolitikken. Det er videre et mål at politikken på disse områdene skal samordnes bedre.

    Tiltak: Det er utviklet et tettere samarbeid mellom berørte departementer, særlig Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Arbeidsdepartementet. Det økte samarbeidet har blitt videreført og styrket. Dette har særlig kommet til uttrykk i arbeidet med et nytt kapittel i EFTAs og Norges handelsavtaler om bærekraftig utvikling, hvor også Miljøverndepartementet har vært en sentral samarbeidspart, se nærmere om dette nedenfor.

  2. Norges politikk overfor ILO gis et løft.

    Tiltak: I statsbudsjettet for 2009 er det avsatt 10 949 mill. kroner til ILO. I tillegg er det vedtatt en toårig programavtale 2008-2009 på 100 mill. kroner.

    Regjeringen bevilget i revidert nasjonalbudsjett ytterligere 30 mill. kroner til ILOs arbeid med kvinner, likestilling og arbeidstilsyn. På slutten av 2009 inngikk Utenriksdepartementet og ILO en avtale om at disse midlene skulle brukes til å styrke arbeidstilsyn og kvinner og likestilling i Brasil, India, Angola, Kina og Sør-Afrika. Aktivitetene under denne avtalen vil pågå ut 2010.

    Utenriksdepartementet vil inngå en ny toårig programavtale med ILO høsten 2010 for ILOs budsjettperiode 2010-2011. Bevilgningen vil bli knyttet opp til ILOs resultatrammeverk der Norge spesielt vil gå inn for å styrke ILOs normative mandat ved å støtte opp under de sosiale partene på landnivå, arbeidstilsyn og kvinner og likestilling.

    Det arbeides med utformningen av et nytt mandat for ILO-komiteen med henblikk på å styrke det norske ILO-arbeidet og arbeidslivets parters rolle i dette.

  3. Arbeidet med arbeidstakerrettigheter i andre land opprioriteres i utenrikspolitikken og bistandspolitikken. Respekt for arbeidstakernes rettigheter, særlig ILOs åtte kjernekonvensjoner, skal gjøres til et kriterium ved vurdering av hvordan norske bistandsmidler skal prioriteres brukt. Alle som utfører arbeid i forbindelse med bistandsprosjekter bør ha arbeidsvilkår minst i henhold til ILOs åtte kjernekonvensjoner.

    Tiltak: Utenriksdepartementet har i et særskilt prosjekt, som skal vare til 1. januar 2011, vektlagt styrking av arbeidstakeres rettigheter globalt, betydningen av anstendige arbeidsvilkår også i handelspolitikken, og bedre samordning nasjonalt og mellom internasjonale institusjoner. Også styrking av innsatsen mot norsk næringslivs opptreden i utviklingsland har vært prioritert, blant annet er det gitt støtte til en ny veileder om samfunnsansvar utarbeidet av Initiativ for Etisk Handel. Arbeidet med regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv vil fortsatt være høyt prioritert enten som en videreføring av prosjektet i Utenriksdepartementet eller organisert på annen måte. I 2011 vil Utenriksdepartementet også se nærmere på hvordan kravet om arbeidsvilkår i bistandsprosjekter kan operasjonaliseres.

    Arbeidsdepartementet deltar i den pågående menneskerettighetsdialogen med Kina, som Utenriksdepartementet er ansvarlig for. Et viktig tema i dialogen er arbeidstakerrettigheter og arbeidsstandarder. Diskusjonene om dette er organisert i en treparts arbeidsgruppe med deltakere fra myndigheter og parter på begge sider. Fra norsk side deltar LO og NHO, sammen med Arbeidsdepartementet.

  4. Norge skal være en pådriver for å fremme betydningen av anstendige arbeidsvilkår («Decent Work») også i handelspolitikken, herunder i bilaterale handelsavtaler og i avtaler mellom flere land og regioner.

    Tiltak: EFTA-landene har blitt enige om et kapittel om bærekraftig utvikling med forpliktende bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter som et felles utgangspunkt for EFTA i pågående og framtidige forhandlinger om handelsavtaler. Kapitlet inneholder blant annet bestemmelser som viser til ILOs åtte kjernekonvensjoner og bestemmelser om at partene ikke skal senke sine standarder for å tiltrekke seg handel. Denne teksten, som EFTAs handelsministere har anbefalt, blir presentert som et utgangspunkt for motpartene i pågående og framtidige avtaleforhandlinger. De samme bestemmelsene skal presenteres der Norge er i bilaterale forhandlinger om handelsavtaler. Kapitlet ble for første gang presentert for Hong Kong i de pågående avtaleforhandlingene mellom EFTA og Hong Kong. Det vil også være en del av forhandlingene mellom EFTA og India, og i de bilaterale forhandlingene mellom Norge og Kina. Frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia inneholder ikke denne typen bestemmelser. Avtalen er foreløpig ikke ratifisert av Norge.

    I februar 2010 avholdt Arbeidsdepartementet i samarbeid med partene i den norske ILO-komiteen et seminar om handel og arbeidstakerrettigheter med deltakelse fra ILO, WTO, Initiativ for etisk handel m. fl. Formålet var å skape et faglig godt grunnlag for framtidige beslutninger om handelspolitikken som mekanisme for styrking av arbeidstakerrettigheter.

  5. Ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter i andre land skal være et viktig element i Regjeringens næringspolitikk og i politikken for å bidra til at norske selskaper tar samfunnsansvar. Staten som eier forventer at selskapene tar samfunnsansvar. Selskapenes virksomhet må utføres i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter, og det må stilles krav til forretningspartnere og leverandører om det samme. Regjeringen forventer at norske selskaper legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet og har gode HMS-standarder som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse. De må også ha oppfølgningssystemer for å følge opp dette i praksis.

    Tiltak: Arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 10 (2008-2009) «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi» må sees i nær sammenheng med Regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv og oppfølgningen av denne.

    Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide utkast til lovforslag om innføring av et tilleggskrav for de største regnskapspliktige foretakene om at de skal opplyse om hvilke etiske retningslinjer eller standarder for samfunnsansvar de følger og hva selskapet har gjort i regnskapsåret for å følge opp sitt samfunnsansvar. Arbeidsgruppen avgir rapport høsten 2010.

    Regjeringen har igangsatt arbeid med en ny stortingsmelding om statlig eierskap. Selskapers arbeid med samfunnsansvar og eiers forventninger til dette er blitt en viktig del av statens eierstyring. Det legges til grunn i arbeidet med meldingen at staten har et særskilt ansvar for å arbeide for at selskaper helt eller delvis eid av staten ivaretar dette arbeidet på en god måte. I meldingen skal det derfor foretas en vurdering av om staten kan videreutvikle sine forventninger innenfor fagfeltet samfunnsansvar og hvordan staten bør arbeide med dette i eieroppfølgingen av selskapene. Det er intensjonen at meldingen skal legges fram innen utgangen av 2010.

    Utenriksdepartementet bevilget i 2009 penger til Initiativ for etisk handel til å utarbeide en veileder for hvorledes private bedrifter kan fremme arbeidstakerrettigheter gjennom sitt engasjement i utviklingsland. Veilederen skal være ferdigstilt innen utgangen av 2010.

  6. Det settes inn en særlig innsats for å styrke kontroll med og håndheving av lover og regler for arbeidslivsstandarder. Dette kan skje bl.a. gjennom utviklingspolitikken, ved innsatsen gjennom ILO og ved at Arbeidstilsynet samarbeider med arbeidstilsyn i andre land.

    Tiltak: Regjeringen har i 2009 i samarbeid med kinesiske myndigheter utviklet en Memorandum of Understanding (MoU) om samarbeid mellom norsk og kinesisk arbeidstilsyn. Målet for samarbeidet mellom Norge og Kina skal være å styrke tilsyn og håndheving av regelverket for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i kinesisk arbeidsliv. For å oppnå dette skal partene etablere et samarbeid for gjensidig utveksling av kunnskap og informasjon om regelverk med tilsynsaktiviteter og metoder for oppfølging gjennom relevante samarbeidsformer, f. eks. utveksling av personell, seminar/opplæring, tilsyn m.v. Avtalen forventes underskrevet i Beijing høsten 2010. Samtidig vil vi starte samtaler med sikte på en konkretisering av samarbeidet.

  7. Norske erfaringer utnyttes for å forbedre arbeidsmiljøovervåkningen i andre land. Kompetansen i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), gjennom avdelingen Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA), tas i bruk i dette arbeidet.

    Tiltak : STAMI er positive til å kunne bidra og ser for seg flere muligheter for å anvende sin kunnskap og erfaring i land med beskjeden overvåkning av arbeidsmiljø. STAMI har erfaring fra forskningsprosjekter i land med lavere arbeidsmiljøstandarder enn Norge, og peker på mulighetene for å overføre kunnskap om risikoen ved arbeidsmiljøforhold med stor utbredelse og betydelig forebyggingspotensial.

    Regjeringen vil ta initiativ til et internasjonalt seminar om overvåking av arbeidsmiljø, for eksempel i tilknytning til ILOs Arbeidskonferanse 2011.

Strategien ble lagt fram i statsbudsjettet for 2009. Strategiens hovedformål er å styrke og samordne Norges innsats for arbeidstakerrettigheter i andre land. Strategien vil komplettere innsatsen mot sosial dumping i Norge. Det er sentralt for Regjeringen i det videre arbeidet å ha en tett dialog med arbeidslivets parter. Fortsatt konkretisering og utvikling av strategien vil derfor skje i nært samarbeid med partene i den norske ILO-komiteen. Det vises til boks nedenfor hvor tiltak og gjennomføring er beskrevet.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidsrett og storulykkesrisiko

Her omtales statistikk- og dokumentasjonssystemer, det nasjonale arbeidshelseinstituttet, samt relevante programmer i Norges forskningsråd og andre større særskilte forskningsinnsatser. Omtale av øvrig løpende FoU-virksomhet og kunnskapsproduksjon knyttet til arbeidsmiljø- og sikkerhetsforvaltning og politikkutvikling, omtales også under de respektive delmål, samt under kapittelomtalene for Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt bak.

Rapport og status

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og helse (NOA)

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og -helse, og skal skape kunnskap om sammenhenger mellom arbeid, sykdom og helse ved å avdekke risiko og utrede årsaksforhold angående arbeid og helse. NOA systematiserer og bearbeider data og dokumentasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader, og utgir jevnlig oppdaterte faktabøker om arbeidsmiljøtilstanden, siste gang i 2007. For nærmere rapport og status for STAMI og NOA vises til kapittelomtalen bak.

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)

RNNP er en årlig kartlegging av HMS-tilstanden i petroleumsvirksomheten på sokkelen og ved landanleggene. Kartleggingen gjennomføres ved hjelp av ulike metoder som hendelsesindikatorer, barrieredata, arbeidsseminarer, intervjuer og feltarbeid. Annethvert år, sist gang i januar 2010, gjennomføres i tillegg en omfattende spørreskjemaundersøkelse blant alle ansatte på sokkelen og ved landanleggene. Samarbeidet med selskapene på risikokartleggingsområdet er god, og industrien gir uttrykk for at det har nytteverdi å systematisere og rapportere slike data. Arbeidet er nå utvidet til også å omfatte indikatorer for risiko for skade på ytre miljø. Resultatene formidles bl.a. i det partsammensatte Sikkerhetsforum og gjennom sammendragsrapporter. Resultater fra prosjektet oppdateres fortløpende og er offentlig tilgjengelig på Petroleumstilsynets nettsider.

Status for HMS-arbeid i norske virksomheter

Våren 2009 gjennomførte FAFO, på oppdrag fra Arbeidstilsynet, en undersøkelse * om hvordan det systematiske HMS-arbeidet i norsk arbeidsliv gjennomføres. Resultater fra undersøkelsen viser at et flertall av virksomhetene gjennomfører de lovpålagte HMS-tiltakene i henhold til internkontrollforskriften. Samtidig viser også undersøkelsen at det er et godt stykke igjen før alle oppfyller de kravene som ligger i forskriften. Tre av fire daglige ledere oppgir at de har gjennomgått opplæring i HMS og ledelsen mener i utstrakt grad at de selv er pådrivere for å forbedre arbeidsmiljø og sikkerhet i virksomheten. Blant de som har verneombud og AMU viser undersøkelsen at mer enn 70 pst. av lederne mener at disse har en pådriver rolle. Undersøkelsen viser også at det er et godt stykke igjen før verneombudet har den posisjon det skal ha i det norske arbeidslivet.

Undersøkelsen har også sett på virksomhetenes/ledernes holdninger til HMS-arbeidet og funnet at daglige lederne har et gjennomgående positivt syn på at HMS-arbeid fører til lavere sykefravær og færre ulykker. Mange mener imidlertid at HMS er for mye papirarbeid og at kravet om skriftlig dokumentasjon er for stort. En god del (ca. 50 pst.) mener det er vanskelig å finne ut av hvilke lover og forskrifter som gjelder på deres område.

Satsning på arbeidsrettslig fagutvikling

I 2008 ble det etablert et faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det overordnede målet er å sikre at arbeidsrettslig kompetanse både vedr. individuell og kollektiv arbeidsrett blir ivaretatt og utviklet på høyt akademisk nivå. Dette er viktig for å ivareta samfunnsmessige behov for kunnskap om arbeidslivets og arbeidsmarkedets regelverk og institusjoner. Det er ansatt to doktorgradsstipendiater og to postdoktorer, i tillegg til to vitenskaplige assistenter (studentstillinger) og en prosjektleder (professor). Prosjektdeltakerne har utgitt en rekke publikasjoner, holdt foredrag og samarbeidet med andre forskere både i inn- og utland.

Strategier og tiltak

Det er et stort kunnskapsbehov knyttet til forvaltningen av arbeidsforhold, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet. Oppdatert kunnskap om hvilke forhold i norsk arbeidsliv som forårsaker helseskader eller på annen måte påvirker deltakelsen i arbeidslivet, er nødvendig for at virksomhetene og partene i arbeidslivet skal kunne ivareta sitt ansvar. For å kunne forebygge helseskadelige påvirkninger effektivt er det også viktig med kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som virker. Kunnskap om risikoforhold, årsakssammenhenger, utbredelse og forebyggende tiltak er også avgjørende for tilsynsmyndighetenes evne til gode reguleringer og innretning av tilsynsvirksomheten. Kunnskapsbehovet omfatter bl.a. teknisk, medisinsk, kjemisk, biologisk, juridisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Å utvikle kunnskap på området er spesielt utfordrende pga. behov for kunnskap om samvirkende eksponeringsforhold og effekter. Organisasjonsforhold, tariffavtaler, lønns- og arbeidsvilkår for utsatte grupper, er også områder der kunnskapsbehovet er stort.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har det nasjonale ansvaret for kunnskapsutvikling på arbeidshelseområdet. STAMI skal videreføre sitt ansvar for kunnskapsutvikling og overvåkning av arbeidsmiljø- og arbeidshelsesammenhenger i norsk arbeidsliv. Instituttet retter oppmerksomheten spesielt mot feltene kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager samt psykososiale og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold. For nærmere omtale av STAMIs strategier og tiltak vises til kapittelomtalen.

Tilsynsetatene forventes å bidra til den nasjonale kunnskapsutviklingen på sitt ansvarsområde gjennom å sammenstille og tilrettelegge relevante FoU-resultater og kunnskapsoversikter, samt gjennom systematisering av erfaringene fra etatenes eget arbeid. Etatene skal påse at deres rolle som rådgiver og premissgiver for departementet er kunnskapsbasert. Etatene skal også sørge for kunnskap om egen måloppnåelse og effekter av egne virkemidler og tiltak. Tilsynsetatene samler kunnskap gjennom erfaringene fra tilsynsrapporter, registrering av yrkessykdommer og ulykkesrapportering. Det er viktig at det finnes pålitelige systemer for å oppsummere og sammenstille de registreringer og erfaringer som gjøres. Petroleumstilsynets granskning etter kritiske hendelser bidrar for eksempel til å øke kunnskapen om storulykkesrisiko. Tilsvarende gjennomfører også Arbeidstilsynet ulykkesgransking for å kunne trekke nyttig lærdom til det forebyggende arbeidet. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene vil bidra til gjensidig læring mellom etatene, f. eks. gjennom tverretatlige FoU-prosjekter.

I petroleumsvirksomheten er det viktig å videreføre og videreutvikle datagrunnlaget for kunnskapsprosjektet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP). Det prioriteres høyt å ha en omforent oppfatning av risikobildet. Sammen med trepartssamarbeidet «Sikkerhetsforum» bidrar RNNP til å danne en felles forståelse av risikobildet i petroleumsvirksomheten, både på sokkelen og på land. For å redusere risikoen for storulykker i petroleumssektoren er det viktig å øke kunnskapen om risikoforholdene i virksomhetene, slik at de kan bli i stand til å gjennomføre målrettede tiltak. Se også omtale under delmål 2 foran og kapittelomtalen for Petroleumstilsynet bak.

NOA ved STAMI skal tilsvarende utvikles og fungere som et overvåkingssystem for det øvrige arbeidslivet slik at arbeidsmiljømyndighetene, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet kan utvikle et solid og omforent bilde av risikonivå og utvikling, med sikte på målrettede og effektive tiltak.

Med bakgrunn i utfordringer bl.a. med antatt underrapportering i eksisterende statistikk over arbeidsskader og yrkessykdom, og med bakgrunn i en ny EU-forordning om statistikk om helse og sikkerhet på arbeidsplassen, samarbeider Statistisk sentralbyrå (SSB), Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet om en forbedret registrering og statistikk av arbeidsskader og dødsfall knyttet til arbeidsplassen, samt yrkessykdommer. Det er Finansdepartementet som overordnet ansvarlig for SSB som nasjonal statistikkansvalig som er overordnet forvaltningsansvarlig for beslutning og gjennomføring av den aktuelle forordningen.

Et viktig satsningsområde er internasjonal kunnskapsutvikling om arbeidsmiljø- og arbeidssikkerhet. FAFO er i samarbeid med STAMI tildelt ansvaret som nasjonalt rapporteringssenter for The European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Dublinstiftelsen) fra 2010 til 2014. Det skal rapporteres inn data og rapporter om utviklingstrekk om arbeidslivsrelasjoner. Det prioriteres å delta i undersøkelser som for eksempel den europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen ( European Survey on Working Conditions ) som gjentas hvert femte år. Data og innsikter fra internasjonale undersøkelser gir verdifulle bidrag til den norske kunnskapsutviklingen og til sammenligninger av utviklingen på feltet. Arbeidstilsynet har hatt et uformelt samarbeid med European Agency for Uploadty and Health at Work (Bilbao-instituttet) og skal sørge for formidling av kunnskap til relevante aktører i Norge. Det europeiske arbeidsmiljøkontoret, som er lokalisert i Bilbao, ble vedtatt opprettet av EU i 1994. Kontoret er et viktig organ for arbeidslivets parter gjennom å forberede grunnen for den europeiske arbeidsmiljøpolitikken og oppfølgingen av denne. Medlemslandene og Kommisjonen får faglige innspill for arbeidsmiljøreguleringer på europeisk nivå. Kontoret sørger for samarbeid mellom medlemslandene knyttet til informasjonsinnhenting, forskning, opplæringsprogram og fellestilsynsprosjekt, med særlig vekt på forebygging og gode eksempler. Norge er gjennom utvidelse av EØS-avtalen og påfølgende vedtak i Stortinget fra 2010, formell deltaker i Bilbao-kontoret. Dette innebærer bl.a. at Arbeidstilsynet, LO og NHO vil ha observatører i styret for kontoret.

Status for HMS-arbeid i norske virksomheter

Våren 2009 gjennomførte FAFO, på oppdrag fra Arbeidstilsynet, en undersøkelse * om hvordan det systematiske HMS-arbeidet i norsk arbeidsliv gjennomføres. De funn som undersøkelsen viser til, vil bli fulgt opp og omtalt bl.a. i melding til Stortinget om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norske virksomheter som vil bli lagt fram våren 2011 (jf. pkt. 2 foran om utfordringer i arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken) herunder en videre utbygging av Regelhjelp.no.

Sentrale forskningsprogrammer

I tidligere perioder har Norges forskningsråd og forskningsrådets forgjengere hatt en eller flere programaktiviteter på områdene arbeid og helse og mer anvendt og tiltaksorientert arbeidsmiljøforskning med basis i arbeidslivet og på arbeidsplassene. Det siste programmet med denne profilen i Forskningsrådets regi var Arbeid og helse i perioden 2001-2005. Etter at dette programmet ble nedlagt i 2005, har det ikke pågått noen slike særskilte satsinger, bortsett fra HMS-satsingen i petroleumssektoren knyttet til PETROMAKS. Intensjonen fra departementets side har i denne perioden vært i størst mulig grad å ivareta og integrere arbeidshelse og arbeidsmiljøforskningen innenfor de bredere programsatsingene som har pågått med finansiering fra Arbeidsdepartementet, jf nedenfor. Erfaringene så langt, tilsier imidlertid at departementet mener det er behov for å vurdere nærmere hvordan dette forskningsfeltet bør organiseres og ivaretas innenfor Forskningsrådet.

Program for forskning om velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) startet opp i 2009 og skal løpe til 2018. VAM er det største samfunnsvitenskaplige forskningsprogrammet i Norge og dekker et bredt spekter av temaer, fag og samfunnssektorer. Programmet omfatter blant annet temaer som Arbeidslivsforskningsprogrammet ivaretok. Arbeidsdeltakelse, inkludering og organisering av arbeidslivet er blant temaene i prosjekter som er tildelt midler i 2010.

Program for forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (2007-2016). Satsingen skal bl.a. bidra til et mer helhetlig og forsterket kunnskapsgrunnlag om årsakene til sykefravær og uførhet herunder betydningen av arbeidsmiljø og arbeidsforhold for deltakelse i og utstøting fra arbeidslivet. Forskning om eldres arbeid og forhold i arbeidslivet er et prioritert område, og forskningsprogrammet styrkes for å ivareta dette temaet.

PETROMAKS og helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren

HMSforsk er finansiert over Arbeidsdepartementets budsjett, som en integrert del av Forskningsrådets PETROMAKS – program. Overordnede satsingsområder for HMSforsk for programperioden 2007-2011 er helhetlig styring av helse, miljø og sikkerhet, storulykkesrisiko, samspill mellom menneske, teknologi og organisasjon (MTO) og arbeidsmiljø og helse. HMS-satsingen har også hatt fokus på arbeidstidsordningene i petroleumsvirksomheten og helsefare ved kjemisk eksponering i næringen. For nærmere omtale av forskningsprogrammene, se kap. 601, post 50.

Delmål 5: Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk, herunder arbeidstakernes rettigheter og medbestemmelse

Rapport og status

Arbeidslivsområdet er et høyt prioritert politikkområde hvor det er viktig å ha et sterkt fokus, og Regjeringen varslet i budsjettet for 2009 en plan i 3 løp for videre utvikling de nærmeste årene. I 2008 og 2009 er følgende gjennomført:

  • I Ot.prp. nr. 54 (2008-2009) fremmet Regjeringen en rekke forslag til endringer for bedrede arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Forslaget ble lagt fram 3. april 2009 og vedtatt 5. juni 2009. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2010.

  • Utvalget som skulle foreta en gjennomgang av ordningene om medvirkning og bedriftsdemokrati, avsluttet sitt arbeid i mars 2010, NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet. Saken har vært på en bred alminnelig høring. Resultatene fra arbeidet vil bli presentert i den kommende Melding til Stortinget om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv, våren 2011.

Arbeidstid for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling

Departementet har våren 2008 hatt på høring et forslag til endring i arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. Høringen viser at dette er en komplisert sak og høringsinstansene er delte i synet på fremtidig regulering. Departementet arbeider videre med denne saken.

Konkurranseklausuler

Det har vært arbeidet med et forslag til ny regulering i arbeidsmiljøloven om konkurranseklausuler, kundeklausuler og ikke- rekrutteringsavtaler. Etter første høringsrunde gjensto en rekke spørsmål som måtte utredes ytterligere. Nytt forslag er sendt på høringsrunde med frist 1. november 2010.

Teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven

Det har pågått et arbeid med en teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven, samt en gjennomgang av lovens prosessregler for Arbeidsretten bl.a. med tilpasning til ny tvistelov. Arbeidet har vært gjort i nært samarbeid med en referansegruppe der partene i arbeidslivet, Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har vært representert. Et høringsforslag var på bred høring i 2009, og departementet planlegger å fremme en lovproposisjon med forslag til ny arbeidstvistlov omkring årsskiftet 2010/2011. Proposisjonen vil også omfatte forslag til lovendringer som oppfølging av en høring i 2007 om Arbeidsrettens administrative tilknytning m.m. som gjaldt i hvilket omfang de endringene som er gjennomført for de alminnelige domstoler, skal gjøres gjeldende for særdomstolen Arbeidsretten.

Oppfølging av IA-avtalen

Departementet har hatt på høring et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som følger opp IA-samarbeidet med partene. Høringsfristen var 1. oktober 2010. Formålet med lovendringene er å sikre en raskere og tettere oppfølging av sykemeldte arbeidstakere.

EUs vikarbyrådirektiv – lovforslag om likebehandling

Departementet har på høring et forslag til en mulig gjennomføring av EUs vikarbyrådirektiv. Direktivets formål er å sikre at vikarbyråansatte har de samme lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt dersom de hadde vært ansatt i den virksomheten de er leid inn til. Høringsfristen er 10. desember 2010.

CO2-regelverk

Arbeidsdepartementet fikk i mars 2009 delegert myndighet etter kontinentalsokkelloven for sikkerhet med henblikk på transport og lagring av CO2 i undersjøiske geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen.

Forskriftene under arbeidsmiljøloven

Det har pågått et arbeid over flere år med sikte på en bedre og mer helhetlig struktur på forskriftene til arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynets regelverksforum har fungert som referansegruppe for prosjektet. Et forslag til ny forskriftsstruktur ble oversendt departementet høsten 2009. I løpet av 2010 har departementet hatt tett og nær dialog med arbeidslivets parter, som har hatt ulike innspill til forslaget. Departementet har på bakgrunn av dette bedt Arbeidstilsynet om å videreføre arbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet, i Arbeidstilsynets regleverksforum.

Felles HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på nærmere angitte landanlegg

Forslaget til et nytt felles HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på nærmere angitte landanlegg var på høring i to omganger. Første gang i mars 2007, og andre gang høsten 2008. 29. april 2010 fastsatte Helsedirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Mattilsynet og Petroleumstilsynet nye forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg underlagt Petroleumstilsynets myndighetsområde. Det nye HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten til havs og på nærmere angitte landanlegg vil tre i kraft 1. januar 2011. Tilsynsmyndighetene skal sammen med arbeidslivets parter bidra til at ikrafttredelsen og implementeringen av dette regelverket foregår på en godt tilrettelagt og brukervennlig måte.

Arbeidstid på sokkelen

Regelverksendringene om arbeidstid på sokkelen trådte i kraft 1. juli 2009. Disse endringene har ført til et tydeligere håndhevingsgrunnlag for nattarbeid.

Strategier og tiltak

Regelverket er det sentrale virkemidlet for regulering av rettigheter, plikter og atferd hos partene i arbeidslivet. Regelverket skal bidra til å sikre en god HMS-tilstand i norske virksomheter, samtidig som det avspeiler den generelle velferdsutviklingen i samfunnet. Det er derfor naturlig at regelverk på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er i kontinuerlig forbedring og at det endres i tråd med utviklingen.

En politikk for utvikling av arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet

Departementet planlegger å legge frem en stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet innenfor departementets ansvarsområde våren 2011. Selv om mye er gjort, og det er en høy standard på arbeidsmiljøarbeidet og arbeidsrettsområdet, er det fortsatt behov for videreutvikling. Tilstandsrapporten vil benytte de ferskeste data fra et bredt utvalg kilder, og vil således gi et oppdatert og detaljert bilde av forholdene. Tilstandsrapporten vil også ta sikte på å bidra til å gi et grunnlag for en felles forståelse blant sentrale aktører, med hensyn til hva som er relevante utviklingstrekk og sentrale utfordringer. Resultatene av arbeidet vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen.

Regelverksprosjekter som skal ferdigstilles

  • Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som følger opp IA-avtalen skal ferdigstilles, slik at de kan fremmes for stortinget tidlig i 2011.

  • Arbeidstilsynet har, i nært samarbeid med partene, i flere år arbeidet med å utvikle en ny og helhetlig struktur på forskriftsverket under arbeidsmiljøloven. Målet er en enklere og mer brukerorientert regelverksstruktur som skal understøtte arbeidsgiveransvaret og HMS-arbeidet i virksomhetene. Den nye strukturen vil innebære at 47 gjeldende forskrifter blir erstattet av 6 nye. Prosjektet har vist seg mer krevende og har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Det tas sikte på at prosjektet ferdigstilles i løpet av 2011.

  • Petroleumstilsynet skal ferdigstille arbeidet med å tilpasse dagens regelverk til også å omfatte CO 2 -håndtering.

  • Forslaget til ny arbeidstvistlov har vært på høring og departementet arbeider med oppfølging av høringen.