10 Miljøprofil – sektorovergripende tiltak

Arbeidsmiljø og sikkerhetsområdet – miljøprofil

Innledning

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes innsats har en positiv og forebyggende effekt på det ytre miljø. Vern av arbeidstakere mot eksponering for helsefarlige kjemikalier, som er et av fokusområdene for arbeidsmiljømyndighetene, bidrar generelt til større kunnskap om og bevissthet knyttet til bruk, oppbevaring og destruksjon av kjemikalier. Substitusjonsprinsippet bidrar til at helsefarlige kjemikalier skiftes ut med mindre farlige produkter. Fokus på støy som en helseskadelig faktor i arbeidslivet, bidrar til at det generelle støynivået i og omkring bedrifter reduseres, samtidig som det utvikles teknologi og materialer som bidrar til en generell støyreduksjon. Generelt vil arbeidsmiljømyndighetenes aktivitet med å utvikle en robust sikkerhetskultur, hvor det legges vekt på en systematisk oppfølging av helse, miljø og sikkerhet, bidra til at virksomheter blir bedre rustet til å ivareta sine miljøutfordringer. Forsknings- og utviklingsarbeid med utspring i arbeidslivet, enten det dreier seg om kjemikalier, støy eller andre områder vil kunne ha overføringsverdi til annet miljøarbeid.

Det må imidlertid erkjennes at det i enkelte tilfeller kan oppstå motstridende interesser i forholdet mellom beskyttelse av arbeidstakere og ytre miljø. Særlig har man sett dette i enkelte sammenhenger hvor målrettede miljøtiltak har ført til en økt risiko for eksponering blant arbeidstakere. På samme måte kan tiltak for vern av arbeidstakere føre til økte utslipp til miljøet. Kjennskap til at det foreligger slike muligheter for motstridende interesser gjør at en effektiv forvaltning forutsetter en god koordinering, hvor både helsemessige og miljømessige data innarbeides i risikovurderinger og tiltak.

Innenfor petroleumsvirksomheten har Petroleumstilsynet gjennom sin rolle som sikkerhetsmyndighet en funksjon som blant annet retter seg direkte mot ivaretakelse av det ytre miljø. Petroleumstilsynet stiller gjennom sitt regelverk krav til robust design, herunder krav til barrierer mot forurensning og andre uønskede hendelser, sikker drift og beredskap for forurensing ved utslipp. Petroleumstilsynet arbeider med å utrede risikoer som introduseres ved CCS (Carbon capture and storage) og lukke kunnskapshull på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet slik at CCS kan gjennomføres på en forsvarlig måte.

Petroleumstilsynets regelverk og krav er preget av at det er ulike hensyn som skal ivaretas; hensynet til liv, helse og materielle verdier, og i like stor grad hensynet til å forebygge skader på ytre miljø. Dette gjør at Petroleumstilsynet på myndighetssiden er sentrale i arbeidet for å beskytte det ytre miljøet mot forurensning fra petroleumsvirksomhet.

Arbeidsdepartementets miljøarbeid vil primært berøre følgende resultatområder:

  • Rent hav og vann og et giftfritt miljø

  • Et stabilt klima og ren luft, herunder området reduksjon av støy

Miljøutfordringer i petroleumsvirksomheten

Omtalen av miljøutfordringene er avgrenset til:

  • Forebygging av forurensing ved å hindre akutte utslipp til sjø og luft, og å redusere regulære utslipp til sjø og luft

  • Ulykkesbekjempelse ved kilden

Aktørbildet på norsk sokkel, med bl.a. mange små aktører med begrenset kapasitet, kunnskap og erfaring med norsk regelverk samt StatoilHydro som en dominerende aktør, utfordrer strategiene for oppfølging av virksomheten.

Uforutsette hendelser som skyldes design/utforming eller drift/operasjon kan medføre akutte/utilsiktede utslipp i de samme kategoriene. Av akutte utslipp er det de store utslippene av olje og gass i forbindelse med en ukontrollert utblåsing, rørledningsbrudd eller ved kollisjon med tankfartøy som innebærer størst fare for miljøet.

Akutte utslipp

Olje

I 2009 var det 147 akutte utslipp av olje, hvorav fire var større enn én kubikkmeter. Totalt volum olje fra akutte utslipp i 2009 var 114 kubikkmeter. De siste seks årene har antall utslipp vist en svakt økende tendens, mens det var en markert nedgang før 2002.

Kjemikalier

I 2009 var det 162 akutte utslipp av kjemikalier, en økning sammenlignet med de siste årene. Det samlede volumet på 13 052 kubikkmeter var betydelig høyere i 2009 sammenlignet med tidligere år. Et av utslippene, en lekkasje av slurryfisert kaks fra en injeksjonsbrønn på Veslefrikkfeltet, utgjorde hele 97 pst. av dette volumet. Utslippsmengden er beregnet til 48,5 kubikkmeter olje og 12 619 kubikkmeter kjemikalier. 94 pst. av disse kjemikaliene er i grønn og gul kategori, mens 348 kubikkmeter er i rød kategori og 1,6 kubikkmeter i svart kategori. Utslippsmengden er beregnet ved å anta at alt som er injisert i den aktuelle brønnen kan ha lekket ut. Utlekkingen har sannsynligvis pågått siden 1997, men hele utslippsvolumet er angitt for 2009. Dette er i henhold til vanlig praksis for akutte utslipp.

Myndighetene og oljenæringen er enige om at antall akutte utslipp har stabilisert seg på et for høyt nivå. Oljeselskapene jobber for å redusere antallet.

Regulære utslipp

Kjemikaliebruk er nødvendig for å sikre en forsvarlig operasjon i petroleumsvirksomheten, men representerer samtidig en utfordring både med hensyn til det ytre miljø og til helse og arbeidsmiljø.

Etter at målet om null utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø kom i 1997, er utslippene av kjemikalier i svart kategori redusert fra 228 tonn til knapt 1 tonn i 2009. Utslipp av kjemikalier i rød kategori er redusert fra 3933 tonn til 32 tonn i samme periode. Mer enn 99 pst. av alle miljøfarlige kjemikalier er fjernet i løpet av de siste ti årene. Foruten disse kjemikaliene som er regulert av «miljøregelverket» er det fortsatt et stort antall ulike kjemikalier i bruk innen petroleumsvirksomheten. Mulige motstridende interesser i forhold til sikkerhet og beskyttelse av arbeidstaker og ytre miljø, fordrer en god koordinering hvor både helse-, sikkerhets- og miljøaspekter integreres i risikovurdering og tiltak. Nye renseteknologier for produsert vann har ført til, og vil føre til ytterligere reduksjon av oljeutslipp i forbindelse med produsert vann. Gjennomsnittlig konsentrasjon i 2009 var 11 milligram per liter. Dette er en liten økning fra 2008 da konsentrasjonen var 10,5 milligram per liter. Totalt ble 1500 tonn olje sluppet til sjø med produsert vann i 2009. Driftsstans ved et slikt anlegg vil medføre økt risiko for akutte utslipp av urenset, produsert vann.

Mål for arbeidet med disse utfordringene

Petroleumstilsynet skal bidra til å forebygge forurensing til sjø og til luft fra petroleumsvirksomheten ved å underbygge nasjonale miljømål og klimapolitikken.

Rapport om oppnådde resultater i 2009

Følgende aktiviteter har vært prioritert i 2009:

  • Mobilisering av petroleumsnæringen med hensyn til utfordringene knyttet til brønnintegritet og forankringsproblemer

  • Gjennomføring av et kjemikalieprosjekt med bl.a. kartlegging og kunnskapsformidling om eksponering og risiko

  • Iverksatt arbeidet med å utvide RNNP (Utvikling av risikonivået i petroleumsvirksomheten) til også å omfatte risiko knyttet til akutte utslipp. Samarbeid med øvrige miljøforvaltningsetater for å overvåke utviklingen.

  • Videreføring av faglig samarbeid med UiS, IRIS, KLIF og OD med tanke på en samordnet utvikling av en helhetlig modell for styring av miljørisiko i Petroleumsvirksomheten. Gjennom blant annet arbeid knyttet til utbyggingsløsninger og tildelingskriterier har Petroleumstilsynet bidratt til å konkret befeste at ulykkesforebygging må bli mer ambisiøs i områder der konsekvensene av en ulykke på ytre miljø er alvorligere enn ellers. Det vil si at forebyggende tiltak står i forhold til mulige konsekvenser på ytre miljø

  • Iverksatt tiltak etter gransking og gjennomgang av hendelser med risiko knyttet til akutt oljeutslipp til sjø.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt for å løse og forebygge miljøproblemer og hvordan foreslåtte tiltak i 2010 vil kunne bidra til dette

Nedenfor angis de mest sentrale tiltakene i Petroleumstilsynets arbeid for å løse og forebygge miljøproblemer:

  • Videreutvikling og forvaltning av HMS-regelverket slik at krav til teknologi, operasjoner og virksomhetsstyring i petroleumssektoren underbygger nasjonale og regionale miljømål og klimapolitikk

  • Ha oversikt over, og følge opp at beslutningsprosessene i petroleumsnæringen integrerer hensynet til energiledelse i øvrige sikkerhets- og styringshensyn, samt styrke anvendelse av beste tilgjengelige teknologi og beste operasjonspraksis

  • Anvende resultatene fra miljødelen av RNNP (modell og metode for vurdering av risikonivå i petroleumsvirksomheten), regelverksarbeid og tilsyn

  • Aktivt samarbeid med øvrige miljøforvaltningsetater i forbindelse med utvikling og oppfølging av helhetlige forvaltningsplaner for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

  • Utrede risikoer som introduseres ved CCS (Carbon capture and storage) og lukke kunnskapshull på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet slik at CCS kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Holde oversikt over utviklingen av aktuelle CCS-prosjekter og relevant regelverksarbeid knyttet til CCS.