6.2.1 Norden

Frå 1968 har det vore eit nordisk samarbeid om felles statsborgarreglar for nordiske borgarar. Det er gjort avtale om gjennomføring av visse avgjerder om statsborgarrett for nordiske borgarar frå eit anna nordisk land. Avtala er revidert i 2010, men den endra avtala er ikkje underteikna enno og er dermed ikkje sett i kraft. Kvart år er det nordiske embetsmannsmøte om statsborgarskap der BLD deltek.

Nordisk samrådsgruppe på høgt nivå for flyktningspørsmål (NSHF) er eit forum der landa uformelt drøftar problemstillingar på asyl-, flyktning- og migrasjonsområde. Samarbeidet går i hovudsak på spørsmål knytte til utlendingsregelverket, men har også oppe tema på integreringsområdet. NSHF har to møte i året, eit embetsmøte om hausten og eit kombinert ministermøte/embetsmøte om våren. Det er Justis- og politidepartementet som koordinerer Noreg si deltaking i NSHF, men BLD deltek når spørsmål knytte til integrering er på dagsordenen.

Det eksisterer også eit uformelt nordisk samarbeid på lågare nivå om integreringspolitikk. Frå Noreg si side er det Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) som skjøttar dette samarbeidet.

6.2.2 EU

Utviklinga av EU sin integreringspolitikk er i dag basert på ikkje-rettslege tiltak og ikkje-bindande harmonisering av medlemslanda sin politikk. Med Lisboatraktaten er det likevel introdusert ein heimel som opnar for at fellesskapsorgana kan etablere tiltak og insentiv på feltet. Politikk som blir utvikla i EU, påverkar Noreg, og det er derfor viktig å samarbeide med EU også på integreringsområdet.

Drøftingar rundt integreringspolitikk baserer seg på eit felles rammeverk for integrering som landa slutta seg til i 2005. Rammeverket set opp ei rekkje grunnprinsipp som er retningsgivande for medlemslanda si politikkutvikling. Utviklinga av politikken på feltet skjer i stor grad via erfarings- og informasjonsutveksling og via samarbeid om metodar for utvikling av integreringspolitikk. Noreg har, som einaste ikkje-medlemsland, observatørstatus i EU-landa sitt nettverk for integrering, National Contact Points on Integration (NCP). Nettverket møtest jamleg og er ein arena for informasjonsutveksling mellom landa. Nettverket har møte ca. fire gonger i året.

Noreg har delteke på alle EU sine ministerkonferansar om integrering. Førebuinga til desse møta skjer i stor grad gjennom NCP. Den siste, og fjerde, ministerkonferansen om integrering var i april 2010 i Zaragoza, Spania.

I 2010 har Noreg, etter avtale med EU-kommisjonen, ansvaret for Peer Review , som er eit årleg seminar der EU-landa diskuterer sosial inkludering. Det skal bidra til gjensidig læring gjennom utveksling av erfaringar. Seminaret finn stad 18.–19. november 2010, og hovudtemaet er Immigrants entering to labour market – success or failure.

6.2.3 Europarådet

Noreg er med i styringskomiteen for integrerings- og migrasjonsspørsmål (CDMG) i Europarådet. Denne komiteen leier arbeidet med spørsmål knytte til integrering og innvandring i Europarådet. Komiteen følgjer opp sluttfråsegna frå den 8. europarådskonferansen for integrerings- og migrasjonsministrar i Kiev i 2008. I sluttfråsegna frå konferansen blir Europarådet bedt om å utvikle ei heilskapleg tilnærming til økonomisk migrasjon, utvikling og sosialt samhald. Europarådet blir også bedt om å støtte medlemslanda i å setje i verk ei slik tilnærming gjennom utveksling av informasjon og opplæring.

Samarbeidet om statsborgarskap i Europarådet er ein del av justissamarbeidet under The European Committee on Legal Co-operation (CDCJ). Justis- og politidepartementet har koordineringsansvaret, og BLD deltek etter behov. Europarådskonvensjonen av 6. november 1997 om statsborgarskap, som Noreg har underteikna, blei ratifisert 4. juni 2009 og vart sett i kraft 1. oktober 2009. Konvensjonen samlar, supplerer og utdjupar dei internasjonale konvensjonane om statsborgarskap og har mellom anna som mål å fastsetje visse internasjonale prinsipp og standardar på området.

6.2.4 OECD

Forsking og analysar som relevante internasjonale organisasjonar og forum gjennomfører, er nyttige for Noreg. Det er av særleg interesse å kunne samanlikne situasjonen for innvandrarar og barna deira med situasjonen i land med ein tilnærma lik innvandringspolitikk, liknande datagrunnlag og innvandrarar frå dei same opphavslanda.

Working party on migration er ein underkomité til Komiteen for arbeid og sosiale spørsmål. Komiteen sine hovudoppgåver er å analysere utviklinga av migrasjonsstraumar, å analysere OECD-landa si politikkutvikling for internasjonal migrasjon og integrering av innvandrarar og å bidra til å utvikle samanliknbar internasjonal statistikk.

OECD har dei siste åra sett migrasjon høgt på dagsordenen og prøver i auka grad å kople arbeidet på migrasjonsfeltet nært saman med andre relevante fagområde, særleg utdanning, arbeidsmarknad, økonomi og utvikling. Gjennom arbeidet opp mot OECD får Noreg kunnskap om politikk i andre land og resultata av politikken, og innspel på norsk innvandrings – og integreringspolitikk. Ein meirverdi ved deltaking i migrasjonskomiteen er at også land utanfor Europa er medlem av OECD. Departementet vil i 2011 halde fram med å delta i OECDs migrasjonsgruppe og bidra til rapporteringa til OECDs publikasjon International Migration Outlook .

6.2.5 Global Forum on Migration and Development (GFMD)

Global Forum on Migration and Development (GFMD) er ein internasjonal, frivillig og open konsultasjonsprosess om politikk og praksis når det gjeld migrasjon og utvikling. Forumet blei lansert i Brussel i juli i 2007 og er ei oppfølging av dialogen i Generalforsamlinga i FN om migrasjon og utvikling i New York i september 2006. Forumet er uformelt og ikkje-bindande. Forumet har hatt tre møte der det har samla meir enn 150 regjeringar og internasjonale og frivillige organisasjonar. Tilknytinga til FN er sikra ved FNs spesialrepresentant for internasjonal migrasjon og utvikling, og ved å formidle konklusjonane frå diskusjonane til FNs generalsekretær. Det skal vere ein dialog på høgt nivå om migrasjon og utvikling under FNs generalforsamling i 2013. Fram til da vil det bli halde årlege møte i Mexico, Marokko og Spania. Utanriksdepartementet er knutepunkt i Noreg for arbeidet mot GFMD.

6.2.6 Metropolis

Metropolis er eit internasjonalt nettverk og forum mellom forskarar og brukarar omkring migrasjon, integrasjon av innvandrarar og etniske relasjonar. Forumet sitt mål er å vere ein møteplass for forskarar og brukarar og oppmuntre til politikkrelevant forsking og forskingsformidling om migrasjon, integrasjon av innvandrarar og etniske relasjonar.

Vel tjue land er med i forumet, som har eit styre der Noreg er med. Forumet arbeider gjennom ein årleg konferanse der mellom 700 og 1000 personar tek del. Konferansane går på omgang mellom deltakarane, og Noreg var vert for den 7. internasjonale Metropoliskonferansen i 2002. Den 15. internasjonale Metropoliskonferansen finn stad i Haag i Nederland 4.–8. oktober 2010 og har hovudtemaet Justice and Migration: Paradoxes of Belonging . Den 16. internasjonale Metropoliskonferansen blir arrangert på Asorane i 2011.

6.2.7 Transatlantic Council on Migration

Departementet har i perioden 2008 – 2010 teke del i Transatlantic Council on Migration , eit uformelt forum for diskusjonar om migrasjon mellom forskarar og politikarar frå Europa og Nord-Amerika. Rådet er drifta av Migration Policy Institute i Washington og arrangerer møte og seminar med ulike tema i tillegg til at det utarbeider ei rekkje notat og rapportar om ulike tema. Deltaking i rådet skjer i samarbeid med Justis- og politidepartementet.

6.2.8 Intergovernmental Consultations on Migration, Asylum and Refugees (IGC)

Intergovernmental Consultations on Migration, Asylum and Refugees (IGC) er eit uformelt forum for gjensidig informasjonsutveksling om migrasjon og integrering mellom styresmaktene i for tida 17 land. FNs høgkommissariat for flyktningar (UNHCR), International Organization for Migration (IOM) og EU-kommisjonen deltek også. I IGC utvekslar ein informasjon og byggjer opp kompetanse om asyl- og flyktningpolitikk og om statsborgarskap og andre spørsmål som gjeld integrering, mellom anna kvalifisering av og språkopplæring for innvandrarar. Det er Justis- og politidepartementet som har koordineringsansvaret for deltaking i forumet.

6.3.1 Norden

BLD deltek i Nordisk Ministerråd gjennom årlege ministerrådsmøte og dei tilhøyrande embetsmannskomiteane i

• Ministerrådet for kjønnslikestilling (MR-JÄM)

• Ministerrådet for sosial- og helse (MR-S)

• Ministerrådet for lovsamarbeid (MR-LOV)

I tillegg tek BLD del i:

• NB8 – Nordisk/Baltisk ministersamarbeid på kjønnslikestilling

• NIKK – Nordisk kunnskapssenter for kjønnsforsking og likestilling

• NVC – Nordisk velferdssenter

• Det nordiske handikappolitiske rådet (NHR)

• ei ekspertgruppe innan familierett

6.3.2 EU/EØS

BLD har ansvar for implementering av EØS-relevant regelverk, EØS-finansieringsordningane og saker gjennom ESAs overvaking av EØS-avtala, innanfor eige fagområde. BLD bidreg også til politikk- og regelverksutvikling innan EU, mellom anna gjennom deltaking i EUs rådgivande komité for likestilling og tilhøyrande ad hoc-grupper i tilknyting til komiteen, og i desse gruppene på EU- og EFTA-nivå:

• EUs høgnivågruppe for ikkje-diskriminering

• EUs høgnivågruppe for personar med nedsett funksjonsevne

• EFTAs arbeidsgruppe for likestilling og ikkje- diskriminering

6.3.3 Europarådet

I Europarådssamarbeidet har Noreg dels rettslege forpliktingar som følgje av når det gjeld Europarådets konvensjonar, deriblant landrapporteringar, og dels politiske forpliktingar gjennom deltaking i Europarådets arbeid generelt og resolusjons- og konvensjonsarbeid spesielt. BLD deltek i og følgjer opp følgjande av Europarådets Ministerkonferansar:

• CDCS (social cohesion)

• CAHVIO (vald)

• CDEG (kjønnslikestilling)

• CHAPAH (nedsett funksjonsevne)

• CJ-FA (ekspertkomité for familierett)

6.3.4 FN

Noreg er rettsleg forplikta til kontinuerleg å implementere rettane som er nedfelte i FN-konvensjonane som staten har slutta seg til og til å rapportere på implementeringa kvart fjerde år. BLD har det nasjonale koordineringsansvaret for implementering av Noreg sine forpliktingar i

• FNs konvensjon mot alle former for diskriminering av kvinner

• FNs konvensjon mot alle former for rasediskriminering

• FNs konvensjon om rettar for personar med nedsett funksjonsevne (som førebels ikkje er ratifisert av Noreg)

• FNs barnekonvensjon

I tillegg har BLD fagansvar for å bidra til implementering av og rapportering på FNs konvensjon om sivile og politiske rettar, som blir koordinert av Justis- og politidepartementet, og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar, som blir koordinert av Utanriksdepartementet. I tillegg bidreg BLD til Universal Periodic Review (UPR)-prosessen under FNs menneskerettsråd.

BLD deltek også i dei årlege møta i 3. komité i FNs generalforsamling, som dekkjer menneskerettsspørsmål knytte til likestilling og diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, nedsett funksjonsevne, seksuell orientering, barn mv. (Noregs deltaking i 3. komité blir koordinert av UD.) BLD har også oppfølgingsansvar for sentrale resolusjonar som er vedtekne i 3. komité eller i FNs tryggingsråd.

BLD deltek på dei årlege møta i FNs kvinnekommisjon, som er den politiske møteplassen for fagstatsrådar, sivilt samfunn og FN-organa. Avhengig av temaa for møta deltek BLD i FNs komité for økonomiske og sosiale spørsmål under FNs generalforsamling på dei årlege høgnivåmøta. Vidare deltek BLD i FNs sosialkommisjon, som arbeider med politikken for personar med nedsett funksjonsevne, når temaa på dagsordenen tilseier det.

6.3.5 OECD

BLD deltek i sentrale forskingsprosjekt innanfor OECD, mellom anna International Futures Programme: The Future of the Family to 2030 .

6.3.6 Haag-konvensjonar (internasjonal privatrett)

BLD deltek i arbeidet med utvikling, oppfølging og implementering av ei rekkje Haag-konvensjonar innanfor internasjonal barne- og familierett.

6.4.1 Norden

I samband med at Ministerrådet for forbrukarspørsmål (MR-Konsument) blei lagt ned frå 1. januar 2006, vedtok forbrukarministrane å vidareføre samarbeidet på uformelt plan og å etablere Embetsmannsgruppa for nordisk samarbeid på forbrukarområdet (NordKons).

Samarbeidet i NordKons har hovudfokus på informasjons- og erfaringsutveksling.

I tillegg har Noreg delteke i eit samarbeid mellom nordiske land og Estland om eit måldokument for forbrukarundervisning (ferdig i oktober 2009), og i eit arbeid for å fremme nettverksbygging og relevant prosjektarbeid mellom aktørar i Norden som er opptekne av forbrukarspørsmål.

6.4.2 EU/EØS

Dei viktigaste oppgåvene er knytte til EØS-avtala, og til målet om størst mogleg deltaking i aktivitetar for å påverke utforming av regelverk og politikk. Gjennom EFTAs arbeidsgruppe for forbrukarpolitikk har departementet eit nært samarbeid med EU-kommisjonen og kan sikre deltaking i arbeidsgrupper, ekspertmøte og liknande. BLD tek aktivt del i det omfattande arbeidet med den gjennomgripande revisjonen av EU-regelverket for forbrukarvern og særleg forslaget til direktiv om forbrukarrettar som blei lagt fram i oktober 2008. Mellom anna blei det lagt fram ei felles EFTA/EØS-fråsegn i mars 2009, og det blir vurdert ei ny fråsegn i 2010.

Noreg tek del i EU-kommisjonen sitt rammeprogram for forbrukarpolitikk og i den rådgivande komiteen som drøfter løyvingar og aktivitetar som blir finansierte under programmet. Noreg deltek òg i det europeiske nettverket ( ECC-Net ) for nasjonale forbrukarkontor. Kontora gir forbrukarane informasjon i samband med handel i og frå andre land og hjelp i tvistar som spring ut av kjøp over grensene. Kontora samarbeider også om å kartleggje og løyse forbrukarproblem på den indre marknaden.

6.4.3 OECD

Departementet tok del i dei to halvårlege møta i Komiteen for forbrukarpolitikk (Committee on Consumer Policy ) i OECD. Komiteen er det sentrale organet for samarbeid om forbrukarpolitiske spørsmål av global karakter (elektronisk handel og andre saker der samarbeid over kontinentgrensene er nyttig og viktig).

6.5.1 Nordisk samarbeid

Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK) er viktig for Nordisk Ministerråds samordning av innsatsen retta mot barn og unge i dei nordiske landa og sjølvstyrte områda. BLD representerer Noreg i denne komiteen.

Departementet er, saman med Helse- og omsorgsdepartementet, medlem i Embetsmannskomiteen for helse- og sosialsaker i Norden. Utsette barn og unge og barnevern er del av komiteens ansvarsfelt.

6.5.2 Barentssamarbeidet

Noreg vil ha formannskapet i Barentsrådet frå hausten 2011.

Barentsrådet si arbeidsgruppe på det ungdomspolitiske området har mellom anna etablert eit kontor for informasjon og rettleiing i Murmansk. Kontoret er finansiert i fellesskap av Russland, Finland, Sverige og Noreg. Kontorets hovudoppgåve er å formidle kontakt mellom organisasjonar og ungdomsgrupper i regionen, informere om høva til å finansiere felles prosjekt, aktivitetar og utvekslingar mellom landa og hjelpe til med gjennomføringa av prosjekt og aktivitetar, spesielt med omsyn til visumsøknader. Kontoret er årleg involvert i om lag 30 prosjekt og tiltak.

BLD er medlem i Barentsrådet si arbeidsgruppe for helse- og sosialsaker og Barents Helseprogram , som vurderer prosjektsøknader på helse-, sosial- og barneområdet i Nordvest-Russland. Children and Youth at Risk in the Barents region (CYAR) er eit delprogram under Barents Helseprogram som blei vedteke i 2008 av Barentsrådet si arbeidsgruppe for helse- og sosialsaker.

Dei fire hovudaktivitetane i CYAR-prosjektet er

• utvikling av ein situasjonsoversikt over utsette barn og unge i Barentsregionen

• utveksling av ekspertkunnskap ved hjelp av årlege ekspertkonferansar

• kompetansedeling på utvalde metodar og program med dokumentert effekt, ved hjelp av opplæringskurs og seminar for fagfolk som arbeider med målgruppene

• informasjon og nettverksbygging ved etablering av ei funksjonell og regelmessig oppdatert nettside.

Noreg har formannskapet for barneprogrammet i 2010, og Bufetat, region nord, vil handsame dette formannsskapet.

6.5.3 Austersjøsamarbeidet

Noreg har formannskapet i Austersjørådet fram til 1. juli 2011.

Departementet leiar arbeidsgruppa om samarbeidet innanfor det ungdomspolitiske området. Formålet med denne gruppa er å sikre informasjon og utveksling av kunnskap om og for ungdom i regionen.

Medlemslanda i Austersjørådet skal halde fram med samarbeid og aktivitetar knytte til utsette barn og unge i ei eiga ekspertgruppe i Austersjørådet (EGCC). I formannskapet skal departementet, i samarbeid med Justis- og politidepartementet, arbeide med problema knytte til menneskehandel, særleg når det gjeld barn.

6.5.4 EU/EØS

EU sitt ungdomsprogram, Aktiv ungdom , vil verke i perioden 2007–2013. Programmet er innlemma i EØS-avtala. Det gir ungdom i Noreg høve til auka deltaking i internasjonalt samarbeid. Bufdir er nasjonalt kontor for gjennomføringa av dei desentraliserte delane av programmet (sjå nærmare omtale under kap 859, EUs ungdomsprogram).

Det er etablert eit nytt rammeverk for EU sin ungdomspolitikk for åra 2010–2018. Vedtaket inneber at EU legg vekt på ein sterkare tverrsektoriell struktur i arbeidet sitt, som byggjer på å skape fleire høve for ungdom, skape betre tilgang og deltaking og fremme solidaritet.

Ordninga med finansiell stønad til dei nye medlemslanda frå EFTA/EØS-landa og Noreg blei fornya med verknad frå 1. mai 2009 og gjeld for ein periode på fem år. Innanfor ramma av dei prioriterte områda vil departementet arbeide for at prosjekt og tiltak som er med på å betre levekåra til barn og ungdom og styrkje det sivile samfunnet, får tilskot frå stønadsordninga.

6.5.5 Europarådet

BLD deltek i styringskomiteen for ungdomspolitikk som del av strukturen innanfor Europarådet.

Særs viktige instrument for utvikling av Europarådets ungdomspolitikk er dei to ungdomssentera i Strasbourg og Budapest og Det europeiske ungdomsfondet, som støttar prosjekt drivne av og for ungdom i regi av deira organisasjonar.

I dei siste åra er det utvikla eit samarbeid mellom Europarådet og Europakommisjonen om enkelte spørsmål innanfor ungdomspolitikken. Det er særleg lagt vekt på å utvikle betre kunnskap om ungdom og samarbeid om leiarutdanning. Eit anna viktig tiltak er etableringa av European Knowledge Centre , som er under oppbygging med data frå ei rekkje europeiske land.