2.5 Nærmere om utviklingen i arbeidsmarkedet

Etter en oppgang på hele 300 000 personer gjennom de foregående fem årene gikk sysselsettingen ned med nærmere 40 000 personer fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Det siste halve året har arbeidsmarkedet vist klare tegn til å stabilisere seg. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall (KNR) var sysselsettingen bare 3 000 – 4 000 personer lavere i 2. kvartal i år enn i fjor høst. Samtidig antyder løpende informasjon fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) at sysselsettingen i fastlandsøkonomien er på vei opp igjen. Også arbeidsledigheten har vært relativt stabil gjennom det siste halve året. Sammenliknet med utviklingen hos de fleste av Norges viktigste handelspartnere synes avdempingen i arbeidsmarkedet dermed å ha vært ganske beskjeden gjennom denne konjunkturnedgangen, og klart mindre enn fryktet i fjor vår.

Nedgangen i aktiviteten i fastlandsøkonomien har slått ulikt ut i de enkelte næringene. I konjunkturfølsomme sektorer som deler av industrien, bygg og anlegg samt innen varehandel mv. har sysselsettingen falt relativt kraftig, jf. figur 2.14 B. Samtidig har sysselsettingen i offentlig sektor fortsatt å øke, noe som har motvirket den samlede nedgangen i sysselsettingen. Mens nedgangen i bygg og anlegg har snudd til forsiktig oppgang det siste kvartalet viser både industrien og varehandelen fortsatt nedgang.

Figur 2.14 Utviklingen i sysselsettingen

Figur 2.14 Utviklingen i sysselsettingen

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Sterkere vekst i den økonomiske aktiviteten i andre halvdel av 2010 og i 2011 tilsier at sysselsettingen vil stige framover. Tall fra AKU viser en sysselsettingsoppgang på 25 000 personer eller om lag 1 pst. fra 3. kvartal i fjor til juli i år. Utvalgsusikkerhet gjør imidlertid at kortsiktige endringer i sysselsettingen i AKU må tolkes med varsomhet. AKU-tallene fanger heller ikke opp korttidsinnvandrere på samme måte som nasjonalregnskapet. Med fortsatt nedgang i sysselsettingen blant ikke-bosatte innvandrere kan derfor sysselsettingsutviklingen i AKU gi et for positivt bilde av utviklingen i den samlede sysselsettingen. Mens arbeidsinnvandrere på korttidsopphold bidro betydelig til veksten i sysselsettingen fra 2003 til 2008, var bidraget negativt i 2009. Det er nærliggende å se denne utviklingen i sammenheng med at sysselsettingen avtok innenfor industri og bygg og anlegg i 2009.

Etter hvert som konjunkturoppgangen styrker seg, vil sysselsettingsveksten også tilta. Samtidig tar det gjerne noe tid før bedriftene øker antall ansatte når konjunkturene snur. I første omgang benyttes gjerne overtid, samtidig som en del bedrifter kan ha reserver fordi de valgte å holde på arbeidsstokken i lavkonjunkturen i påvente av bedre tider, jf. boks 2.5, som viser at arbeidsproduktiviteten har falt i 2008 og 2009. Etterspørselen etter arbeidskraft er fortsatt relativt lav, og bl.a. har ikke tilgangen av ledige stillinger tatt seg opp etter at den falt markert gjennom 2008. NAVs årlige bedriftsundersøkelse våren 2010 viser imidlertid at bedriftene har noe mer positive forventninger til sysselsettingsvekst enn på samme tid i fjor.

Det er i denne meldingen lagt til grunn at sysselsettingen tar seg opp gjennom andre halvår i år og neste år. Som følge av fallet gjennom fjoråret vil antall sysselsatte personer likevel avta som gjennomsnitt fra i fjor til i år. På årsbasis anslås det nå en sysselsettingsnedgang på 0,2 pst., eller 5 000 personer, fra 2009 til 2010 og en oppgang på 0,6 pst., eller om lag 15 000 personer, fra 2010 til 2011. Antall timeverk falt sterkere enn antall sysselsatte i begynnelsen av konjunkturnedgangen, bl.a. som følge av redusert bruk av overtid, økt sykefravær og flere permitteringer. Det siste året er imidlertid både sykefraværet og bruken av permitteringer redusert. I Gul Bok er det lagt til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet, som utgjør hoveddelen av det samlede fraværet, vil avta med 7 pst. fra 2009 til 2010. Samlet sett anslås antall timeverk å øke om lag i takt med antall sysselsatte de nærmeste årene.

Tabell 2.3 Hovedtall for utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før

Nivå 2009

Årlig gj.snitt 2001-2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Etterspørsel etter arbeidskraft:

Utførte timeverk. Mill.

3 656

-0,2

3,2

4,4

3,5

-1,8

-0,1

0,7

Gjennomsnittlig arbeidstid, timer pr. år

1 403

-0,5

-0,4

0,4

0,2

-1,4

0,1

0,1

Sysselsetting, 1000 personer

2 606

0,3

3,6

4,1

3,2

-0,4

-0,2

0,6

Tilgang på arbeidskraft:

Befolkning 15-74 år, 1000 personer

3 559

0,7

1,2

1,4

1,7

1,5

1,5

1,4

Arbeidsstyrken, 1000 personer

2 590

0,4

1,6

2,5

3,4

0,0

0,2

0,7

Nivå:

Yrkesfrekvens (15-74 år) 1, 3

73,0

72,0

72,8

73,9

72,8

71,8

71,3

Yrkesfrekvens (15-64 år) 1, 3

79,6

78,2

78,9

80,2

79,0

AKU-ledige 2, 3

4,2

3,4

2,5

2,6

3,2

3,5

3,6

Registrert arbeidsledige 2

3,4

2,6

1,9

1,7

2,7

2,8

2,9

1 Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder.

2 I prosent av arbeidsstyrken.

3 Brudd i serien i 2006. Isolert sett innebærer bruddet bl.a. en nedgang i yrkesfrekvensen på om lag 0,8 prosentpoeng.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Til tross for relativt sterk vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder i fjor holdt arbeidsstyrken , dvs. summen av sysselsatte og arbeidsledige, seg stabil. Yrkesdeltakelsen falt dermed klart, og mest for de yngste aldersgruppene. I 2. kvartal i år var 72,5 pst. av befolkningen i alderen 15-74 år yrkesaktive, om lag 1½ prosentpoeng lavere enn på samme tid i 2008. Yrkesfrekvensen i aldersgruppen 15-24 år falt særlig sterkt, med vel 3 prosentpoeng i den samme perioden. Erfaringsmessig velger yngre personer å konsentrere seg om utdanning i perioder med lav etterspørsel etter arbeidskraft og økende arbeidsledighet. For kjernegruppen (25–54 år), med den høyeste yrkesdeltakelsen, har nedgangen i andelen yrkesaktiviteten vært mer moderat fra 2008 til 2010. Andelen som rapporterer at de er uføre/førtidspensjonert har imidlertid økt noe i samme periode. Tall fra AKU viser at det er store strømmer inn og ut av arbeidsstyrken, både i nedgangs- og oppgangsperioder, jf. boks 2.6. Variasjonene i sysselsettingen er særlig store blant ungdom, med betydelige bevegelser inn og ut av arbeidsstyrken i løpet av et år. Fleksibiliteten blant ungdom, med bl.a. stor innstrømming til utdanningssystemet i perioder med svekkelse i arbeidsmarkedet, har bidratt til at arbeidsledigheten ikke har økt så mye som nedgangen i sysselsetting gjennom 2008 og 2009 isolert sett skulle tilsi.

Boks 2.6 Strømmer inn og ut av sysselsetting

Det er store bruttostrømmer i arbeidsmarkedet. Slike bruttostrømmer omfatter arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken som blir sysselsatt, og arbeidstakere som skifter jobb, blir arbeidsledige eller faller ut av arbeidsstyrken. Tall for slike bruttostrømmer gir et mer detaljert bilde av utviklingen i sysselsettingen enn nettotall som vanligvis publiseres i arbeidsmarkedsstatistikken, og gir et bedre inntrykk av dynamikken i arbeidsmarkedet.

Med utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå sammenliknes bruttostrømmer for perioden 2. kvartal 2009 – 2. kvartal 2010 med tall for perioden 2. kvartal 2007 – 2. kvartal 2008. Dette er to perioder med nokså ulik etterspørsel etter arbeidskraft. I 2007-2008 var norsk økonomi fortsatt inne i en høykonjunktur med betydelig sysselsettingsvekst og nedgang i arbeidsledigheten. Perioden 2009-2010 har vært preget av svakere etterspørsel etter arbeidskraft.

Tallmaterialet viser at det har vært betydelige strømmer inn og ut av sysselsettingen i begge disse periodene, jf. figur 2.15. Av de som var sysselsatt i 2. kvartal 2009 var det vel 7 pst. som ikke var sysselsatt i det samme kvartalet året etter. Dette gir en beregnet avgang fra sysselsetting på om lag 180 000 personer. Samtidig er det anslått at om lag 170 000 personer ble sysselsatt i den samme perioden. I løpet av det siste året har det dermed vært en betydelig tilgang av nye sysselsatte, selv om den samlede beholdningen av antall sysselsatte har avtatt noe. Oppgangen i nye sysselsatte har imidlertid vært noe lavere det siste året sammenlignet med perioden 2007-2008, da det var sterk nettovekst i sysselsetting. Avgangen fra sysselsetting var også større i den siste perioden enn i 2007 – 2008 da arbeidsmarkedet var svært stramt.

Tilgangen til sysselsettingen forklares i begge perioder hovedsakelig av økt tilstrømming av personer som har stått utenfor arbeidsstyrken. I tillegg består avgang fra sysselsetting i all hovedsak i at personer trekker seg ut av arbeidsmarkedet, og i liten grad går til arbeidsledighet. Denne fleksibiliteten i arbeidsstyrken bidrar derfor til å redusere svingningene i arbeidsledigheten.

Strømmene inn og ut av arbeidsmarkedet er relativt sett større i ungdomsgruppen enn i andre aldersgrupper. Nesten 20 pst. av de sysselsatte i alderen 15-24 år i 2. kvartal 2009 var arbeidsledige eller hadde forlatt arbeidsstyrken året etter, mens tilsvarende tall for aldersgruppen 25-49 år og 50 år og over var henholdsvis 4 pst. og 8 pst. Tilsvarende var tilstrømmingen av personer utenfor arbeidsstyrken til sysselsetting også høyere blant ungdom. Mange unge kombinerer utdanning og deltidsjobb. Det er grunn til å tro at den svekkede etterspørselen etter arbeidskraft har bidratt til at flere unge under utdanning ikke lenger kombinerer dette med deltidsjobb eller at ungdom går rett inn i utdanningssystemet. Fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010 økte bl.a. andelen ungdom som er utenfor arbeidsstyrken og som hovedsakelig er under utdanning, fra 34,6 pst. til 37,2 pst.

Figur 2.15 Tilgang og avgang fra sysselsetting, 1000 personer

Figur 2.15 Tilgang og avgang fra sysselsetting, 1000 personer

Kilde:  Statistisk sentralbyrå.

Ifølge Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskriving vil befolkningen i yrkesaktiv alder øke relativt sterkt framover. Dette, sammen med at tilstrømmingen til arbeidsmarkedet gjerne øker når etterspørselen etter arbeidskraft tar seg opp, tilsier at arbeidsstyrken vil vokse framover.

Det legges til grunn en vekst i arbeidsstyrken de nærmeste årene om lag på linje med veksten i sysselsettingen, noe som innebærer at yrkesfrekvensene vil holde seg om lag på dagens nivå.

Innføringen av fleksibel alderspensjonering for eldre arbeidstakere og usikkerheten knyttet til utsiktene for videre arbeidsinnvandring tilsier samtidig at det er stor usikkerhet rundt tilbudet av arbeidskraft framover. Veksten i arbeidsinnvandringen avtok klart da arbeidsmarkedet svekket seg i 2008, og utvandringen fra Norge økte. Mange arbeidstakere fra nye EØS-land som kom til Norge under høykonjunkturen tidligere på 2000-tallet, vendte trolig hjem da forholdene i industrien og i bygg og anlegg svekket seg. Arbeidsmarkedet er imidlertid igjen i bedring, og tall fra folkeregisteret viser at innvandringen til Norge det siste året har vært like stor som i årene før lavkonjunkturen, jf. figur 2.16A. Noe større utvandring har imidlertid ført til at nettoinnvandringen er noe lavere enn før nedgangen.

Arbeidsinnvandringen til Norge på 2000-tallet har i hovedsak vært etterspørselsbestemt, og det er sannsynlig at arbeidsinnvandringen vil gi et betydelig bidrag til arbeidstilbudet etter hvert som situasjonen i det norske arbeidsmarkedet bedrer seg. Hvor stor arbeidsinnvandringen til Norge blir, er imidlertid også avhengig av bl.a. situasjonen i arbeidsmarkedene i hjemlandene og av forholdene i andre EØS-land som konkurrerer om denne arbeidskraften.

Figur 2.16 Arbeidsmarkedet

Figur 2.16 Arbeidsmarkedet

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Fallet i yrkesdeltakingen bidro til å dempe oppgangen i arbeidsledigheten da konjunkturene snudde i 2008. Målt ved AKU økte arbeidsledigheten fra 2¼ pst. våren 2008, da ledigheten var på sitt laveste, til 3¼ pst. i fjor høst. I første halvår i år lå AKU-ledigheten, justert for normale sesongvariasjoner, stabilt på rundt 3½ pst. av arbeidsstyrken, mens nivået i siste tremånedersperiode juni-august var på 3,3 pst.

Også antall registrerte helt ledige har holdt seg om lag uendret hittil i år. Det har samtidig vært en nedgang i summen av helt ledige og personer på tiltak rettet mot ledige i den samme perioden.

Ved utgangen av august i år var det registrert 76 100 helt ledige personer. Det er 200 flere enn i august i fjor. Samtidig var det registrert 10 300 på tiltak rettet mot ledige, 1 500 færre enn i samme periode i fjor.

Den klare økningen i innstrømmingen av nye ledige som fant sted gjennom fjoråret har stoppet opp, og korttidsledigheten har de siste månedene ligget noe under tilsvarende periode i fjor. Samtidig har langtidsledigheten økt. Den økte langtidsledigheten må ses i sammenheng med at mange av de som ble ledige i begynnelsen av nedgangskonjunkturen fortsatt har problemer med å komme i arbeid.

Selv om den samlede arbeidsledigheten er svært lav sammenliknet med situasjonen i en rekke andre land, er enkelte grupper utsatt også i Norge. Blant annet er arbeidsledigheten høyere for ungdom enn for andre grupper, og økningen har vært størst for denne aldersgruppen. Samtidig har ungdom erfaringsmessig relativt korte ledighetsopphold enn befolkningen for øvrig.

Om lag to av tre registrerte ledige personer under 25 år har vært ledige under 6 måneder, sammenliknet med én av tre blant personer over 50 år, jf. figur 2.16B. Det vises til avsnitt 3.5 for en beskrivelse av sysselsettingspolitiske tiltak rettet inn mot særskilte grupper.

Det antas at ledigheten vil holde seg relativt stabil framover, og på årsbasis anslås AKU-ledigheten til 3,5 pst. i 2010. Den anslåtte oppgangen i sysselsettingen vil trolig ikke være nok til å redusere arbeidsledigheten neste år fordi bedre økonomiske utsikter gjerne fører til at flere melder seg på arbeidsmarkedet. AKU-ledigheten anslås til 3,6 pst. i 2011.