Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Hedmark

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

 

 

  • Regjeringen foreslår en økning på 4,4 millioner kroner til etablering av 40 nye studieplasser og opptrapping med nye kull for studieplasser tildelt i 2009 ved Høgskolen i Hedmark. Videre foreslås det en økning på 0,5 millioner kroner som følge av at midler til ’Småforsk’ legges inn i rammen til institusjonen. Totalt foreslås en bevilgning på 410,1 millioner kroner til høyskolen. I tillegg mottar høyskolen en bevilgning på 300 000 kroner knyttet til desentralisert utdanning i Kongsvinger.
  • Regjeringen foreslår et samlet budsjett for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på om lag 750 millioner kroner i 2011. NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. NVE har forvaltningsansvar for vann- og energiressursene i Norge. NVE har også forvaltningsansvar for å forebygge skader fra flom og skred. NVE skal gjennom sin forvaltning, sitt tilsyn og ved videreutvikling av regelverk fremme en sikker, effektiv og miljøvennlig energiforsyning.
  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til museer som har mange kulturhistoriske bygninger. Tilskuddet til Hedmark fylkesmuseum foreslås økt med nær 3 millioner kroner.

 

 

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak 2010

Endring

Forslag 2011

Festspillene i Elverum

2 064

64

2 128

Hedmark fylkesmuseum

47 750

2 980

50 730

Hedmark Teater (fra 31.03.2010 Teater Innlandet, Hedmark/Oppland)

18 688

579

19 267

Norsk Skogfinsk Museum

2 393

74

2 467

Ringsakeroperaen

2 961

92

3 053

Ungdomssymfonikerne

3 200

99

3 299

Hedmark

77 056

3 888

80 944

 

  • I alt 195 millioner kroner er avsatt til den 10 kilometer lange E6-strekningen Hovinmoen – Dal i Akershus og den 13 kilometer lange E6-strekningen Skaberud – Kolomoen i Hedmark. Av dette beløpet forutsettes 145 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Begge strekningene ble åpnet for trafikk i 2009. Midlene i 2011 vil bli brukt til restarbeider, sluttoppgjør, medregnet inndekning av merforbruk utover tildelte midler i 2010.
  • 700 millioner kroner er ført opp til E6 Dal - Minnesund og Skaberudkrysset. Prosjektet omfatter andre etappe av den planlagte utbyggingen av eksisterende tofeltsveg til firefeltsveg mellom Gardermoen og Kolomoen. Strekningen Dal – Minnesund i Akershus er 19 kilometer lang. Skaberudkrysset i Hedmark (Labbdalen N – Skaberud) inngår også i andre utbyggingsetappe og omfatter en strekning på om lag to kilometer. Nytt løp i Eidsvolltunnelene og utvidelse av Julsrud og Minnesund bruer og en rekke andre brukonstruksjoner inngår også i prosjektet. Ved Andelva bygges nytt rasteplassanlegg. Anleggsarbeidene startet i oktober 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2011. Av det foreslåtte beløpet på 700 millioner kroner i 2011 forutsettes 280 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
  • For prosjektet E6 mellom Minnesund og Skaberud/Kleverud er det lagt til grunn bruk av bompenger til prosjektering og forberedelse til anleggsstart, med sikte på anleggsstart i 2012. Utbyggingen av E6 til firefeltsveg og utbygging av dobbeltsporet jernbane gjennomføres som ett prosjekt, Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.
  • For 2011 er det satt av midler til å videreføre arbeidet med midtrekkverk på E6 ved Bergshøgda.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til anleggsstart på prosjektet riksveg 3 Åsta bro med tilstøtende vei. Prosjektet omfatter bygging av ny bro over Åsta og ny avkjørselsfri vei forbi Åsta sentrum. I tillegg inngår bygging av gang- og sykkelveg, slik at det blir sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Åsta og Rena. Det legges opp til anleggsstart i juni 2011, med sikte på at prosjektet skal åpnes for trafikk høsten 2012.
  • Det legges ellers opp til å videreføre arbeidene med trafikksikkerhetstiltak og utvidelse av vegbredden på riksveg 3 mellom Opphus nord og Søkkunna bro.
  • Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bomepengefinansiering av den videre utbyggingen av riksveg 2 mellom Kongsvinger i Hedmark og Kløfta i Akershus. Det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet, og ekstern kvalitetssikring er gjennomført. Dersom det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, kan det være mulig med anleggstart i 2011 med bompenger. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av riksveg 2 på strekningen Kongsvinger – Slomarka så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer.
  • Arbeidene med trafikksikkerhetstiltak på riksveg 2 mellom Lier og Magnormoen vil bli videreført i i 2011.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 325 millioner kroner til videre planlegging av utbygging på strekningen Eidsvoll - Hamar.
  • Jernbaneverket gjennomfører i samarbeid med Statens vegvesen detalj- og prosjekteringsarbeider for nytt dobbeltspor på Dovrebanen og ny E6 på den 17 kilometer lange strekningen mellom Langset og Kleverud. På store deler av strekningen mellom Langset og Kleverud er ny vei- og jernbanetrasé planlagt parallelt og forholdsvis nær hverandre. Jernbane- og veianlegget gjennomføres som et fellesprosjekt mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det er beregnet at samtidig utbygging vil redusere statens samlede kostnader med om lag 300-400 millioner kroner.
  • Dobbeltspor på strekningen Langsets – Kleverud planlegges ut fra mulig byggestart i 2012, med sikte på at utbyggingen skal være ferdig i 2015. Før utbyggingen er det nødvendig å gjennomføre ekstern kvalitetssikring og en del forberedende arbeider for å ivareta driften på Dovrebanen gjennom hele utbyggingsperioden. I 2011 videreføres dessuten arbeidet med detaljplanlegging og prosjektering av forlengelsen av kryssingsspor og nytt spor til hensetting og vending av tog nord for Eidsvoll. Dette arbeidet er et ledd i forberedelsene til ny grunnrutemodell for togtrafikken i Østlandsområdet.
  • I 2011 skal det foretas en oppgradering av tømmerterminalen ved Vestmo på Kongsvingerbanen.
  • I 2011 skal det foretas oppgradering av tømmerterminalen ved Koppang på Rørosbanen.
  • Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen med 399 millioner kroner tilsvarende om lag 1,4 prosent aktivitetsvekst og opptrappingsplan rus med 11 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 millioner kroner til praktisk klinisk trening i fylkeskommunens tannhelsetjeneste for tannpleierstudenter ved Høgskolen i Hedmark.
  • Regjeringen forelår å bevilge 0,5 millioner kroner til hvert av landets fylker ved de regionale folkehelsepartnerskapene ved fylkeskommunen for kanalisering til lokale lag og foreninger.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 85,3 millioner kroner (81,3 millioner kroner i 2010) til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale eller regionale næringsfond (om lag 14,5 millioner kroner). Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (2 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg). Midlene til Interreg er likt fordelt mellom fylkeskommunene som deltar i det enkelte program.
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylkeskommunen får derfor tildelt kompensasjonsmidler på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt i første kvartal 2011 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen.
  • I løpet av høsten 2010 eller våren 2011 er det planlagt vern av Sølen som inngår i nasjonalparkplanen.
  • For å få sammenheng med nasjonalparken på svensk side vil en opprette Fulufjellet nasjonalpark. Denne kommer i tillegg til områdene i nasjonalparkplanen.
  • I vernearbeidet legger man stor vekt på å gjennomføre demokratiske og tillitvekkende planprosesser. Samarbeidet med Sametinget for å sikre samiske interesser på best mulig måte i planleggingen (jf. avtalen om konsultasjon mellom Staten og Sametinget) blir videreført. Sametinget er også styrket økonomisk i forbindelse med verneplanarbeidet.
  • Til forvaltning av verneområder er det på landsbasis lagt inn en styrking på 20 millioner kroner som blir fordelt på fylkene. Den nye modellen for lokal forvaltning av verneområder blir innført, og nasjonalpark-/verneområdestyrer og oppretting av stillinger som nasjonalpark-/verneområdeforvaltere er under etablering.
  • Verdiskapingsprogrammet knyttet til verneområdene i Norge blir videreført på samme nivå som i 2010 i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Til sammen utgjør dette 25 millioner kroner.
  • Det er satt av 1,5 millioner kroner til et norsk-svensk prosjekt om å reetablere Vänern-laksen i Klaraelva og Trysilelva.
  • Regjeringen foreslår å sette av 3 millioner kroner til verdiskapningsprogrammet knyttet til kulturminner, for å sammenfatte og formidle erfaringer fra fase 1, samt utrede grunnlaget for en eventuell fase 2. Sikring av Pilegrimsleden som går fra Oslo til Trondheim skal gis særskilt prioritet.
  • Regjeringen vil styrke politiet og har derfor økt opptaket til Politihøgskolen. I 2007 og 2008 ble det tatt opp 432 studenter. I 2009 ble opptaket økt til 552 studenter. I 2010 ble opptaket økt til 720 studenter. Det høye opptaket på 720 videreføres også i 2011. Politiutdanningen foregår i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.
  • Østerdalen garnison videreføres i 2011 som ett av Hærens to tyngdepunkt.
  • I tråd med arbeidet for å bedre den operative virksomheten er Hæren betydelig styrket de senere årene. For 2011 er det bevilget betydelige midler til operasjonsspesifikk trening forut for operasjoner i utlandet.
  • I tråd med regjeringens strategi for å styrke lokale og regionale kompetansesmiljøer i Forsvaret gjennom å lokalisere sentrale staber og funksjoner ved operative baser ute i landet, er det besluttet flytting av generalinspektøren for Heimevernet med tilhørende stabsfunksjoner til Terningmoen.
  • I Østerdalen garnison, herunder Rena, Terningmoen og Regionfelt Østlandet, er det i 2011 planlagt å bruke ca. 130 millioner kroner på investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Byggeprosjektet for fasiliteter til Hærens hurtigreaksjonsstyrker (HRS) på Rena skal videreføres i 2011. Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av investeringsproposisjonen våren 2009, jf. Innst. S nr. 370 (2008–2009) til St. prp. Nr. 70 (2008–2009), innenfor en kostnadsramme på 126 millioner kroner.
  • I mai 2010 igangsatte Forsvarsdepartementet et prosjekt for å modernisere leirskytebanene i Rena leir. Dette prosjektet vil bli videreført i 2011.
  • Arbeidene for å ferdigstille Regionfelt Østlandet (RØ) fortsetter i 2011. Regionfeltet vil bli brukt til å øve skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom ulike enheter. En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005. Et viktig anlegg i feltet, angrepsfelt sør, ble åpnet i mai 2007. Med unntak av arbeidet med videreføring av angrepsfelt nord og noen kortholdsbaner avsluttes bygge- og anleggsarbeidene i 2010. Prosessen med grunnerverv i Regionfeltet videreføres i 2011, og når skifteplanen i jordskifteprosessen er vedtatt, vil det bli et etterfølgende skjønn.
  • Som et ledd i satsingen på utbedring og vedlikehold av nasjonale festningsverk videreføres prosjektet for sikring av Kongsvinger festning i 2011. I tillegg er det i 2011 satt av midler til prosjektet for renovering av kasernen på Kongsvinger festning til bruk for kurs- og konferanser.
  • Forsvarets veteransenter på Bæreia utenfor Kongsvinger videreføres med full drift også i 2011. Senteret benyttes av veteraner og deres familier som velferds- og rekreasjonssenter, og det er videre lagt til rette for gjennomføring av aktiviteter relatert til periodene før, under og etter operasjoner i utlandet. Veteransenteret administreres av Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, og Forsvarets veteranadministrasjon gir faglige direktiver for ivaretakelse av veteranene under rekreasjonsopphold ved senteret. I 2011 tas det sikte på å iverksette vedlikeholdstiltak for å ivareta nødvendig oppgradering av Bæreia.

 

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2010-2011 er anslått til 3,9 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2010. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2010 økt med 0,8 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2010 anslås veksten fra 2010 til 2011 nominelt til 3,6 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2011 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2010 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2010. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2011 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2009. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2010. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2011 anslått til 0,7 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2010-2011), Grønt hefte for 2011 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2011 er 2,8 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

 

Kommunene i Hedmark

 

Vekst i frie inntekter fra 2010-2011

Fra 2010-2011 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,0 prosent (fra RNB 2010). Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,7 prosent. Fra anslag på regnskap 2010 er veksten i kommunenes frie inntekter 2011 på 3,7 prosent, kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,4 prosent.

I Hedmark har 6 av 22 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Tolga kommune med 7,4 prosent, mens Nord Odal kommune har lavest vekst med 2,4 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2010.

 

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hedmark i 2009 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Hedmark hadde 10 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

 

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2009 var på 3,0 prosent. Kommunene i Hedmark hadde i 2009 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 1,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene var 2,7 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 39 625 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2009. Landsgjennomsnittet var 39 014 kroner per innbygger.

 

 

Hedmark fylkeskommune

 

Vekst i frie inntekter fra 2010-2011

Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,1 prosent (fra RNB 2010) i 2011, som er 1,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 3,2 prosent. Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,8 prosent fra anslag regnskap 2010, dette er 1,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 2,9 prosent.

 

Finansielle indikatorer

Hedmark fylkeskommune hadde i 2009 et netto driftsresultat på 2,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 3,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 365 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5 064 kroner per innbygger.

 

Kommune

Netto drifts-

resultat i pst.

av drifts-

inntektene

2009

Netto

lånegjeld

2009

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2009

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2011

(1 000 kr)

Vekst fra RNB

2010 til 2011

Vekst fra anslag

på regnskap 2010-2011

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

%

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

%

0402 Kongsvinger

5,2

40 344

94

706 701

30 650

4,5

28 458

4,2

0403 Hamar

7,0

27 357

94

1 132 555

35 915

3,3

32 287

2,9

0412 Ringsaker

0,9

26 550

93

1 289 779

43 759

3,5

39 671

3,2

0415 Løten

0,4

37 523

94

292 011

9 605

3,4

8 693

3,1

0417 Stange

-0,6

43 585

94

770 080

30 717

4,2

28 314

3,8

0418 Nord-Odal

-0,5

52 739

97

234 103

5 455

2,4

4 814

2,1

0419 Sør-Odal

-2,4

63 660

93

326 147

11 598

3,7

10 617

3,4

0420 Eidskog

3,3

55 969

98

295 628

8 725

3,0

7 935

2,8

0423 Grue

0,4

62 766

101

247 595

9 876

4,2

9 239

3,9

0425 Åsnes

0,3

34 852

99

359 902

11 384

3,3

10 430

3,0

0426 Våler

2,5

58 191

100

183 775

6 123

3,4

5 638

3,2

0427 Elverum

-0,8

35 518

94

811 075

32 068

4,1

29 569

3,8

0428 Trysil

-0,9

57 650

97

323 065

7 977

2,5

7 125

2,3

0429 Åmot

0,9

62 204

105

211 212

9 415

4,7

8 877

4,4

0430 Stor-Elvdal

0,3

42 610

102

135 441

3 680

2,8

3 344

2,5

0432 Rendalen

-2,5

41 977

103

108 351

2 704

2,6

2 454

2,3

0434 Engerdal

0,4

37 944

110

83 937

2 981

3,7

2 802

3,5

0436 Tolga

1,9

42 760

105

91 106

6 268

7,4

6 060

7,1

0437 Tynset

0,4

42 762

98

264 381

8 263

3,2

7 572

2,9

0438 Alvdal

2,4

29 694

101

119 996

3 500

3,0

3 194

2,7

0439 Folldal

1,2

57 364

107

87 350

2 949

3,5

2 740

3,2

0441 Os

1,1

46 514

105

109 931

2 748

2,6

2 493

2,3

Fordeles gjennom året

     

10 425

       

Hedmark

1,6

39 625

96

8 194 546

289 785

3,7

265 752

3,4

Hedmark fylkeskommune

2,3

5 365

95

2 016 210

42 016

2,1

36 320

1,8

 

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2009
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2009 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2009
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2011, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2010 til 2011, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2010 til 2011, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2010 til 2011, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2010 til 2011, nominell prosentvis vekst

Til toppen