Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Møre og Romsdal

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

 

 

  • Regjeringen foreslår en økning på 0,5 millioner kroner til etablering av 15 nye studieplasser ved Høgskolen i Molde. Videre foreslås det en økning på 0,2 millioner kroner som følge av at midler til ’Småforsk’ legges inn i rammen til institusjonen. Totalt foreslås en bevilgning på 161,2 millioner kroner til høyskolen.
  • Regjeringen foreslår en økning på 2,2 millioner kroner til etablering av 15 nye studieplasser og opptrapping med nye kull for studieplasser tildelt i 2009 ved Høgskulen i Volda. Videre foreslås det en økning på 0,4 millioner kroner som følge av at midler til ’Småforsk’ legges inn i rammen til institusjonen. Totalt foreslås en bevilgning på 245,2 millioner kroner til høyskolen.
  • Regjeringen foreslår en økning på 2,8 millioner kroner til etablering av 15 nye studieplasser og opptrapping med nye kull for studieplasser tildelt i 2009 ved Høgskolen i Ålesund. Videre foreslås det en økning på 0,2 millioner kroner som følge av at midler til ’Småforsk’ legges inn i rammen til institusjonen. Totalt foreslås en bevilgning på 188,3 millioner kroner til høyskolen.

 

 

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak 2010

Endring

Forslag 2011

Bjørnsonfestivalen

1 545

248

1 793

Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet

400

12

412

Kulturkvartalet

6 022

187

6 209

Molde Internasjonale Jazzfestival

5 229

162

5 391

Nordic Light - International Festival of Photography

500

500

Nordmøre Museum

5 946

684

6 630

Nynorsk kultursentrum

10 929

1 339

12 268

Operaen i Kristiansund

12 524

388

12 912

Romsdalsmuseet

5 145

659

5 804

Sunnmøre Museum

11 541

608

12 149

Teatret Vårt - Regionteateret i Møre og Romsdal AS

18 331

2 368

20 699

Møre og Romsdal

77 612

7 155

84 767

 

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Bjørnsonfestivalen med i overkant av 0,2 millioner kroner i 2011.
  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til museer som har mange kulturhistoriske bygninger. I Møre og Romsdal er det foreslått økning i tilskuddet til Nordmøre museum (0,7 millioner kroner), Romsdalsmuseet (0,7 millioner kroner) og Sunnmøre museum (0,6 millioner kroner).
  • Nynorsk kultursentrum har inngått konsolideringsavtale med Olav H. Hauge-stiftelsen og har planer om å etablere et Olav H. Hauge-senter. Tilskuddet til Nynorsk kultursentrum foreslås økt med 1,3 millioner kroner som i hovedsak skal gå til dette arbeidet.
  • Tilskuddet til Teatret Vårt foreslås økt med 2,4 millioner kroner blant annet til videreføring av barneteatersatsningen i Ålesund.
  • Til Nordic Light - International Festival of Photography foreslås et tilskudd i 2011 på 0,5 millioner kroner.
  • 380 millioner kroner er foreslått til E39 Kvivsvegen. Prosjektet omfatter bygging av vei i ny trasé gjennom Kviven, med vel 17 kilometer ny vei fra Grodås i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane til Geitvika i Volda kommune i Møre og Romsdal og om lag 3 kilometer sideveier og 1,5 kilometer gang- og sykkelvei. En om lag 6,5 kilometer lang tunnel, tre korte tunneler og to broer inngår også i prosjektet. Prosjektet vil gi ferjefri riksvei mellom Nordfjord og Sunnmøre og knytte sammen en større bo- og arbeidsmarkedsregion. Anleggsarbeidet tok til i januar 2009, og prosjektet skal etter planen åpnest for trafikk høsten 2012.
  • 124 millioner kroner er foreslått som statlig bevilgning til E39 Hjartåberga. Prosjektet omfatter den 8 kilometer lange strekningen mellom Årset og Løvikneset i Volda kommune. Ved Hjartåberga er det lagt opp til å bygge en om lag 3,5 kilometer lang tunnel. I tillegg skal eksisterende vei utbedrest med til dels ny lineføring. Den eksisterende Årsettunnelen på 250 meter skal utbedres. I prosjektet inngår også om lag en kilometer nye sideveier, 0.6 kilometer gang- og sykkelvei, rasteplass med døgnhvileplass ved Hjartåelva og tosidig kontrollplass ved Hunnes. Prosjektet må ses i samanheng med at trafikken på strekningen vil øke vesentlig etter åpning av prosjektet E39 Kvivsvegen, noe som fører at E39 vil bli flyttet til dagens fylkesvei 651 på nordsiden av Austefjorden. Dagens vei i Hjartåberga er utsatt for ras gjennom hele året og veien har dessutan lav standard med flere krappe kurver og flaskehalser. Det foreligger ikke godkjent reguleringsplan for prosjektet. Kostnads- og styringsrammen for prosjektet er derfor noe uviss. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme så snart lokale avklaringer er på plass. 
  • Det er satt av midler til å fullføre bygging av fortau langs E 39 Kyrkjegata i Ørsta sentrum.
  • For 2011 er det foreslått midler til å starte ombyggingen av Festøy ferjekai på E39.
  • 23 millioner kroner er foreslått til prosjektet E39 Renndalen – Staurset, som omfatter utbedring av en om lag 14 kilometer lang strekning frå Renndalen i Halsa kommune i Møre og Romsdal til Staurset i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Anleggsarbeidet tok til i mars 2008, og prosjektet ble åpnet for trafikk i september i år. Det foreslåtte beløpet vil gå til sluttoppgjør.
  • Det er lokal tilslutning til å utvide bompengeopplegget for E39 prosjektet Knutset – Høgset til også å omfatte strekningen Astad – Knutset. Under forutsetning av tilslutning til bompengeopplegget, er det lagt opp til anleggsstart på strekningen Astad – Knutset vinteren 2011. Aktiviteten på strekningen Knutset – Høgset i 2011 vil skje med midler som er overført fra tidligere år. For begge strekningene er det lagt opp til trafikkåpning samtidig i 2013.
  • Det er satt av midler til flere trafikksikringstiltak på E 39 Ålesund – Trondheim og til en del arbeid med mindre utbedringer. I tillegg er det også lagt opp til å fullføre ombygging av Halsa og Kanestraum ferjekaier.
  • Over budsjettposten for ”Rassikring” er det satt av en statlig ramme på 27,8 millioner kroner for 2011 til E136-strekninga Dombås - Ålesund. Midlene skal fullt ut brukes til å sette i gang prosjektet E 136 Vågstrandtunnelen. Denne prioriteringen er avhengig av at Stortinget slutter seg til et opplegg med delvis bompengefinansiering av dette prosjektet og prosjektet E136 Tresfjordbrua. Prosjektet E 136 Tresfjordbrua omfatter bygging av om lag 2,8 kilometer ny vei. Selve broen er på 1,2 kilometer, og broprosjektet omfattar også en sjø- og landfylling på 0,8 kilometer, der overskuddsmassene fra Vågstrandtunnelen blir brukt. Bygging av lokalveier, med tilbud for gående og syklende, er ellers en del av prosjektet. Tresfjordbrua fører til en innkorting av E136 på om lag 13 kilometer. Prosjektet E136 Vågstrandtunnelen omfatter en om lag 3,6 kilometer lang tunnel. I tillegg inngår om lag 1,2 kilometer ny vei i dagen. Også omlegging av lokalveiar og bygging av gang- og sykkelvei inngår i prosjektet. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen. Det foreligger godkjente reguleringsplaner for prosjektene, men arbeidet med ekstern kvalitetssikring gjenstår. Statlige rassikringsmidler er satt av med sikte på mulig anleggsstart i løpet av 2011. Tildeling av statlige midler og anleggsstart er avhengig av at det er tilslutning til foreslått bompengeopplegg. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer.
  • Det er over budsjettposten Riksveginvesteringar foreslått en statlig investeringsramme på i alt 51,7 millionar kroner for hele E136-strekningen Dombås – Ålesund. Midlene er fullt ut prioriterte til mindre investeringstiltak, i hovedsak, og bygging av gang- og sykkelvei. Det er blant annet satt av midler til å videreføre arbeidene med trafikksikringstiltak på Hjelvikbruene.
  • 90 millioner kroner er satt av til riksvei 70 Brunneset – Øygarden. Av dette beløpet er 60 millioner kroner forutsatt stilt til rådighet av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av tunnel og oppgradering av eksisterende vei på en om lag 4,6 kilometer lang strekning i Tingvoll kommune. I prosjektet inngår også bygging av gang- og sykkelvei ved Øygarden. Anleggsarbeidet tok til i august 2009. Det er forventet at hele strekningen skal stå ferdig i 2011.
  • 60 millioner kroner er foreslått bevilget til riksvei 70 Freifjordtunnelen. Prosjektet omfatter oppgradering av den vel 5 kilometer lange Freifjordtunnelen. Deler av kostnadene blir forskutterte av Bompengeselskapet for Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse, Krifast, sammen med Møre og Romsdal fylkeskommune og kommunene Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll. Anleggsarbeidet tok til sommeren 2009, og oppgraderingen vil være ferdig i løpet av 2010. Midlene til prosjektet i 2011 vil gå til sluttoppgjør. I tillegg til den foreslåtte bevilgningen på 60 millioner kroner er det lagt til grunn 50 millioner kroner i statlig refusjon.
  • Til rassikringstiltak på riksvei 70 Oppdal – Kristiansund er det over budsjettposten ”Rassikring” foreslått å bevilge 208 millioner kroner. 200 millioner kroner av dette beløpet skal brukes til rassikringsprosjektet riksvei 70 Oppdølstranda i Sunndal kommune. Prosjektet omfatter en 9 kilometer lang strekning, der 7,6 kilometer skal leggest i tunnel. Bygging av om lag 0,5 kilometer gang- og sykkelvei inngår også i prosjektet. Det er lagt opp til anleggstart i 2011, og prosjektet skal etter planen åpnes for trafikk i 2013/2014. Innenfor det foreslåtte beløpet er det ellers satt av midler til å dekke utgifter til båtskyss på strekningen i 2011.
  • I budsjettforslaget blir det vist til at Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har gått inn for å forskuttere inntil 100 millioner kroner til prosjektet E39 Harangen – Høgkjølen i Sør-Trøndelag. Det foreligger ikke godkjente reguleringsplaner for prosjektet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 135,2 millioner kroner (131,3 millioner kroner i 2010) til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale eller regionale næringsfond (om lag 26,4 millioner kroner). Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (3 millioner kroner).
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylkeskommunen får derfor tildelt kompensasjonsmidler på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt i første kvartal 2011 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen.
  • Helse Midt-Norge RHF får økt basisbevilgningen med 105 millioner kroner tilsvarende om lag 1,4 prosent aktivitetsvekst og opptrappingsplan rus med 3 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  • Regjeringen forelår å bevilge 0,5 millioner kroner til hvert av landets fylker ved de regionale folkehelsepartnerskapene ved fylkeskommunen for kanalisering til lokale lag og foreninger.
  • Regjeringen vil foreta en ny og samlet vurdering av den nasjonale slepebåtberedskapen, inkludert ekstern kvalitetssikring i tråd med retningslinjene for store anskaffelser. I påvente av utredningen foreslås det at den etablerte slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet videreføres. Det foreslås videre at slepebåtberedskapen på Vestlandet styrkes gjennom en tilstedeværelseskontrakt som gir bedre tilgjengelighet av sleperessurser i regionen.
  • Arbeidet med utdyping av Åramsundet (del 1) skal gjennomføres i 2011. Kostnadsrammen er 29,8 millioner kroner.
  • Arbeidet med utdyping og nymerking ved Lepsøyrevet i Haram startes opp i 2011. Totalrammen for prosjektet er 260 millioner kroner, og i 2011 er det bevilget 76 millioner til dette prosjektet.
  • Regjeringen foreslår at Ålesund kommune får tilskudd til pirkai ved Stornespiren på 10 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår at Sande kommune får tilskudd til molo i Haugsbygda på 2,125 millioner kroner.
  • I 2011 foreslås det satt av 6 millioner kroner til planlegging av gyrobehandling i Rauma mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris med sikte på førstegangsbehandling i 2012.
  • Til forvaltning av verneområder er det på landsbasis lagt inn en styrking på 20 millioner kroner som blir fordelt på fylkene. Den nye modellen for lokal forvaltning av verneområde blir innført, og nasjonalpark-/verneområdestyrer og oppretting av stillinger som nasjonalpark-/verneområdeforvaltere er under etablering. Statens naturoppsyn får en ny stilling i tilknytning til verdensarvområdet i Geiranger.
  • Verdiskapingsprogrammet knyttet til verneområdene i Norge blir videreført på samme nivå som i 2010 i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Til sammen utgjør dette 25 millioner kroner.
  • Regjeringen vil medvirke til fortsatt overvåking av fjellpartier med høy skredrisiko. Ved de utsatte fjellpartiene Åkneset, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal og Nordnes i Troms følger regjeringen opp ved å øke bevilgningene til kontinuerlig overvåking av skredfarlige fjellpartier for å bidra til å opprettholde driften i 2011.
  • Regjeringen foreslår å styrke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med 10 millioner kroner for å gjøre direktoratet i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger å fortsette flomsikringstiltak i Ørsta kommune. NVE gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.
  • Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2011. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Møre og Romsdal vil bli omfattet av ordningen i 2011.
  • Heimevernsdistrikt 11 ved Setnesmoen videreføres.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2010-2011 er anslått til 3,9 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2010. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2010 økt med 0,8 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2010 anslås veksten fra 2010 til 2011 nominelt til 3,6 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2011 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2010 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2010. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2011 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2009. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2010. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2011 anslått til 0,7 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2010-2011), Grønt hefte for 2011 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2011 er 2,8 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

 

Kommunene i Møre og Romsdal

 

Vekst i frie inntekter fra 2010-2011
 

Fra 2010-2011 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,0 prosent (fra RNB 2010). Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,8 prosent. Fra anslag på regnskap 2010 er veksten i kommunenes frie inntekter 2011 på 3,7 prosent, kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,5 prosent.

I Møre og Romsdal har 8 av 36 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Skodje kommune med 7,2 prosent, mens Ørskog kommune har lavest vekst med 0,8 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2010.

 

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2009 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Møre og Romsdal hadde 17 av 36 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

 

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2009 var på 3,0 prosent. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2009 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene var 2,7 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 51 236 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2009. Landsgjennomsnittet var 39 014 kroner per innbygger.

 

 

Møre og Romsdal fylkeskommune

 

Vekst i frie inntekter fra 2010-2011
 

Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,9 prosent (fra RNB 2010) i 2011, som er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 3,2 prosent. Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,6 prosent fra anslag regnskap 2010, dette er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 2,9 prosent.

 

Finansielle indikatorer
 

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2009 et netto driftsresultat på 4,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 3,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 6 079 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5 064 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i pst.

av drifts-

inntektene

2009

Netto

lånegjeld

2009

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2009

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2011

(1 000 kr)

Vekst fra RNB

2010 til 2011

Vekst fra anslag

på regnskap 2010-2011

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

%

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

%

1502 Molde

0,2

72 513

97

1 007 055

30 164

3,1

26 868

2,7

1504 Ålesund

1,4

40 202

98

1 734 894

63 500

3,8

57 716

3,4

1505 Kristiansund

1,3

43178

96

966 124

37 064

4,0

34 079

3,7

1511 Vanylven

0,4

34 755

101

174 076

4 158

2,4

3 716

2,2

1514 Sande

5,9

55 979

109

135 165

3 434

2,6

3 105

2,4

1515 Herøy

4,3

51 540

102

375 409

12 157

3,3

11 006

3,0

1516 Ulstein

-0,1

68 144

103

339 851

12 342

3,8

11 263

3,4

1517 Hareid

-0,3

56 243

96

200 066

11 158

5,9

10 534

5,6

1519 Volda

1,0

58 918

94

373 981

24 411

7,0

23 328

6,7

1520 Ørsta

0,6

50 186

95

436 723

16 263

3,9

14 954

3,5

1523 Ørskog

3,4

45 358

109

101 935

767

0,8

497

0,5

1524 Norddal

2,2

86 178

112

101 976

2 988

3,0

2 770

2,8

1525 Stranda

-0,1

102 185

95

210 458

4 994

2,4

4 420

2,1

1526 Stordal

0,6

45 750

115

61 623

2 129

3,6

2 000

3,4

1528 Sykkylven

-1,6

42 844

94

320 514

18 079

6,0

17 120

5,6

1529 Skodje

8,1

45 279

95

173 568

11 656

7,2

11 153

6,9

1531 Sula

2,8

37 101

94

346 165

14 838

4,5

13 837

4,2

1532 Giske

0,6

54 460

95

305 109

11 519

3,9

10 619

3,6

1534 Haram

4,6

66 571

101

395 596

12 757

3,3

11 566

3,0

1535 Vestnes

1,6

56 253

99

274 792

9 724

3,7

8 875

3,3

1539 Rauma

0,6

25 156

97

338 659

8 474

2,6

7 530

2,3

1543 Nesset

5,2

50 401

106

152 801

3 561

2,4

3 186

2,1

1545 Midsund

0,9

48 173

110

106 470

3 383

3,3

3 132

3,0

1546 Sandøy

9,8

65 542

118

78 889

1 262

1,6

1 081

1,4

1547 Aukra

23,8

37 515

99

142 154

5 026

3,7

4 610

3,4

1548 Fræna

1,2

53 100

94

403 172

14 883

3,8

13 704

3,5

1551 Eide

5,3

76 189

96

159 857

7 045

4,6

6 618

4,3

1554 Averøy

1,7

46 369

95

232 595

5 931

2,6

5 238

2,3

1557 Gjemnes

-4,4

56 511

104

138 225

5 169

3,9

4 841

3,6

1560 Tingvoll

3,7

71 780

99

158 289

5 987

3,9

5 602

3,7

1563 Sunndal

5,9

33 562

101

323 538

11 363

3,6

10 435

3,3

1566 Surnadal

2,2

45 030

97

273 681

6 571

2,5

5 823

2,2

1567 Rindal

4,5

47 692

102

107 125

2 136

2,0

1 879

1,8

1571 Halsa

1,1

34 948

111

92 935

1 922

2,1

1 696

1,9

1573 Smøla

10,4

63 350

104

109 893

1 749

1,6

1 478

1,4

1576 Aure

3,4

38 215

114

193 406

11 294

6,2

10 852

5,9

Fordeles gjennom året

20 225

Møre og Romsdal

2,5

51 236

98

11 066 994

408 069

3,8

375 345

3,5

Møre- og Romsdal fylke

4,0

6 079

96

2 988 327

84 331

2,9

76 715

2,6

 

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2009
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2009 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2009
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2011, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2010 til 2011, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2010 til 2011, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2010 til 2011, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2010 til 2011, nominell prosentvis vekst

Til toppen