Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Vestfold

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

 

 

  • Regjeringen foreslår en økning på 6,1 millioner kroner til etablering av 50 nye studieplasser og opptrapping med nye kull for studieplasser tildelt i 2009 ved Høgskolen i Vestfold. Videre foreslås det en økning på 0,6 millioner kroner som følge av at midler til ’Småforsk’ legges inn i rammen til institusjonen. Det foreslås også 16,5 millioner kroner til husleiekompensasjon i forbindelse med at høyskolen flyttet inn i nytt bygg i 2010. Totalt foreslås en bevilgning på 391 millioner kroner til høyskolen. I tillegg foreslås det en bevilgning på 700 000 kroner til organisering av ungdomskolelærerutdanningen.
  • Tilskuddet til den konsoliderte enheten Vestfoldmuseene foreslås økt med nær 1,1 millioner kroner i 2011.
  • Arbeidslivets Kulturseilas – AKS får et tilskudd på 2,3 millioner kroner. Dette er et kulturprogram for bedrifter og organisasjoner i Vestfold. Kulturprogrammet har som mål å fremme kreativitet, trivsel og samhold på arbeidsplassen. Formålet med tilskuddet er økt trivsel og gode arbeidsmiljø og medvirke til økt nærvær og mindre sykefravær.

 

 

 

Alle beløp i 1000-kroner

Tiltak

Vedtak 2010

Endring

Forslag 2011

Festspillene i Vestfold

2 586

80

2 666

Heyerdahl-instituttet

1 124

35

1 159

Markedet for scenekunst, Sandefjord

198

6

204

Preus museum

9 451

293

9 744

Stella Polaris

1 238

38

1 276

Vestfoldmuseene IKS

21 841

1 077

22 918

Arbeidslivets Kulturseilas – AKS

 

2300

2 300

Vestfold

36 438

3 829

40 267

 

  • 40 millioner kroner er avsatt til E 18 Kopstad – Gulli. Prosjektet, som omfatter bygging av 12 kilometer firefeltsvei i Horten, Re og Tønsberg kommuner, ble åpnet for trafikk i desember 2007. Midlene i 2011 vil bli brukt til ombygging av eksisterende E18, mindre restarbeider, sluttoppgjør og til dekning av gjenstående kostnader til kjøp av grunn.
  • Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet E18 Gulli – Langåker, som inngår i planene for videre utbygging av E18 i Vestfold til firefeltsvei. Det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet, og ekstern kvalitetssikring er gjennomført. Dersom det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, kan det være mulig med anleggstart i 2011 med bompenger. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av E18 Gulli – Langåker så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer.
  • 500 millioner kroner er satt av til E 18 Sky i Vestfold – Langangen i Telemark. Av dette beløpet forutsettes det at 290 millioner kroner blir stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av om lag 9,5 kilometer firefeltsvei i Larvik og Porsgrunn kommuner, nord for dagens E18. Utbyggingen vil føre til en innkorting av E18 med om lag 0,8 kilometer. Anleggsarbeidene starter i august i 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2012.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 580 millioner kroner til nytt dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg. Strekningen har en lengde på 7,7 kilometer, medregnet tilkoplinger til eksisterende jernbanetrasé. Nytt dobbeltspor vil utgjøre 5,4 kilometer, med 1,6 kilometer i tunnel. Prosjektet startet i 2009 og er planlagt å være ferdig i november 2011.
  • 660 millioner kroner er foreslått til prosjektet Holm – Holmestrand – Nykirke. Prosjektet omfatter 14,3 kilometer med dobbeltspor, med 12,3 kilometer i tunnel. Traseføringen og tunnelen er tilrettelagt for hastighet inntil 250 km/t på hele strekningen. Holmestrand stasjon skal anlegges i fjell, med to spor til plattform og to gjennomgående spor for passerende tog i høg fart. Anleggsarbeidet startet i juli 2010 og skal etter planen være ferdig ved årsskiftet 2015-2016.
  • I budsjettforslaget vises det til at utbygging av strekningen Farriseidet - Porsgrunn opprinnelig ble planlagt som enkeltsporet bane med to kryssingsmuligheter. I Nasjonal transportplan 2010–2019 ble det lagt opp til at det skal vurderes dobbeltspor på strekningen. Ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2010-2019 la Stortinget opp til at det også skal vurderes å tilpasse prosjektet for en fart på 250 kilometer i timen. Jernbaneverket har revidert plangrunnlaget for prosjektet med hensyn til å bygge dobbeltspor tilpasset 250 km/t. Dette gir en kostnadsøkning på minst 40 prosent og et foreløpig kostnadsanslag på 5,3 milliarder 2010-kroner. Reguleringsplan for dobbeltspor ble godkjent sommeren 2010. Samferdselsdepartementet legger opp til at det skal gjennomføres en ekstern vurdering og nytte-/kostnadsanalyse av ulike alternativer for gjennomføring av prosjektet før det prioriteres oppstart av prosjektet. Dette vil være en utvidet kvalitetssikring tilsvarende den som ble gjennomført for dobbeltsporet Holm – Holmestrand – Nykirke. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til prosjektet med en vurdering av oppstart når en slik sammenlikning er gjennomført, tidligst i forbindelse med 2012-budsjettet.
  • Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen med 399 millioner kroner tilsvarende om lag 1,4 prosent aktivitetsvekst og opptrappingsplan rus med 11 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 0,5 millioner kroner til hvert av landets fylker ved de regionale folkehelsepartnerskapene ved fylkeskommunen for kanalisering til lokale lag og foreninger.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 11,5 millioner kroner (11,5 millioner kroner i 2010) til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Inkludert i bevilgningen inngår en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkeskommunene som deltar i det enkelte program.
  • Til forvaltning av verneområder er det på landsbasis lagt inn en styrking på 20 millioner kroner som blir fordelt på fylkene. Den nye modellen for lokal forvaltning av verneområde blir innført, og nasjonalpark-/verneområdestyrer og oppretting av stillinger som nasjonalpark-/verneområdeforvaltere er under etablering.
  • Verdiskapingsprogrammet knyttet til verneområdene i Norge blir videreført på samme nivå som i 2010 i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Til sammen utgjør dette 25 millioner kroner.
  • Regjeringen vil styrke politiet og har derfor økt opptaket til Politihøgskolen. I 2007 og 2008 ble det tatt opp 432 studenter. I 2009 ble opptaket økt til 552 studenter. I 2010 ble opptaket økt til 720 studenter. Det høye opptaket på 720 videreføres også i 2011. Politiutdanningen foregår i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.
  • Regjeringen foreslår at Tjøme kommune får tilskudd til flytekai og utdyping i Sandøsund/Verdens Ende på 791 000 kroner.
  • Luftforsvarets stasjon på Mågerø videreføres og videreutvikles i sammenheng med NATOs kommando- og kontrollsystem.
  • Regjeringen foreslår å bevilge ca. 40 millioner kroner på planlagte og igangsatte byggeprosjekter i Forsvaret, blant annet til et prosjekt for å utbedre en bro over til Mellomøya i Horten.
  • Som et ledd i utbedringen av de nasjonale festningsverkene blir det i 2011 iverksatt større vedlikeholdstiltak på Fredriksvern verft i Stavern, samt gjennomført vedlikeholdstiltak på Karljohansvern i Horten.
  • Kongelige norske marines musikkorps videreføres i Horten.
  • Regjeringen foreslår et samlet budsjett for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på om lag 750 millioner kroner i 2011. NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. NVE har forvaltningsansvar for vann- og energiressursene i Norge. NVE har også forvaltningsansvar for å forebygge skader fra flom og skred. NVE skal gjennom sin forvaltning, sitt tilsyn og ved videreutvikling av regelverk fremme en sikker, effektiv og miljøvennlig energiforsyning. 

 

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2010-2011 er anslått til 3,9 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2010. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2010 økt med 0,8 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2010 anslås veksten fra 2010 til 2011 nominelt til 3,6 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2011 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2010 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2010. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2011 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2009. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2010. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2011 anslått til 0,7 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2010-2011), Grønt hefte for 2011 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2011 er 2,8 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

 

 

Kommunene i Vestfold 

 

Vekst i frie inntekter fra 2010-2011

Fra 2010-2011 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,0 prosent (fra RNB 2010). Kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,2 prosent. Fra anslag på regnskap 2010 er veksten i kommunenes frie inntekter 2011 på 3,7 prosent, kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 prosent.

I Vestfold har 9 av 14 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Horten kommune med 6,1 prosent, mens Lardal kommune har lavest vekst med 3,3 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2010.

 

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Vestfold i 2009 utgiftskorrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Vestfold hadde 1 av 14 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

 

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2009 var på 3,0 prosent. Kommunene i Vestfold hadde i 2009 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene var 2,7 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vestfold hadde i gjennomsnitt 33 470 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2009. Landsgjennomsnittet var 39 014 kroner per innbygger.

 

 

 

Vestfold fylkeskommune 

 

Vekst i frie inntekter fra 2010-2011

Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,1 prosent (fra RNB 2010) i 2011, som er 0,9 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 3,2 prosent. Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,7 prosent fra anslag regnskap 2010, dette er 0,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 2,9 prosent.

 

Finansielle indikatorer

Vestfold fylkeskommune hadde i 2009 et netto driftsresultat på 2,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 3,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 341 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5 064 kroner per innbygger.

 

Kommune

Netto drifts-

resultat i pst.

av drifts-

inntektene

2009

Netto

lånegjeld

2009

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2009

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2011

(1 000 kr)

Vekst fra RNB

2010 til 2011

Vekst fra anslag

på regnskap 2010-2011

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

%

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

%

0701 Horten

0,8

28 844

94

1 038 367

59 874

6,1

56 627

5,8

0702 Holmestrand

1,4

39 987

94

399 904

15 221

4,0

13 950

3,6

0704 Tønsberg

3,8

46 429

97

1 627 714

59 740

3,8

54 503

3,5

0706 Sandefjord

8,2

16 485

94

1 755 658

62 049

3,7

56 516

3,3

0709 Larvik

2,1

40 729

94

1 748 007

68 646

4,1

63 270

3,8

0711 Svelvik

-0,6

44 457

94

263 048

12 715

5,1

11 898

4,7

0713 Sande

3,5

33 622

95

358 636

19 355

5,7

18 291

5,4

0714 Hof

1,2

19 089

99

143 262

6 732

4,9

6 346

4,6

0716 Re

1,5

39 792

97

377 476

14 964

4,1

13 864

3,8

0719 Andebu

7,4

35 264

95

227 602

9 608

4,4

8 941

4,1

0720 Stokke

4,6

32 435

95

429 880

14 112

3,4

12 727

3,1

0722 Nøtterøy

1,9

24 226

96

840 913

28 969

3,6

26 234

3,2

0723 Tjøme

6,7

55 325

97

191 602

7 666

4,2

7 051

3,8

0728 Lardal

5,7

23 260

102

112 540

3 583

3,3

3 278

3,0

Fordeles gjennom året

     

7 908

       

Vestfold

3,7

33 470

95

9 522 517

385 142

4,2

355 405

3,9

Vestfold fylkeskommune

2,2

7 341

96

1 994 851

78 437

4,1

71 444

3,7

 

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2009
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2009 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2009
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2011, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2010 til 2011, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2010 til 2011, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2010 til 2011, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2010 til 2011, nominell prosentvis vekst

Til toppen