5 Toll

5.1 Innledning

Ved innførsel av varer skal det svares toll etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget. Dette gjelder ikke dersom det er innrømmet tollfrihet i henhold til preferanseavtaler, andre nasjonale ordninger, eller det er gitt tollfritak med hjemmel i stortingsvedtak. Tolltariffen angir, i tillegg til de ordinære tollsatsene, også preferansetollsatser i henhold til inngåtte handelsavtaler.

Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk konkurranse har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Gjennom handel med industrivarer og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn blitt best mulig utnyttet til høy verdiskaping og velferd.

Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk. I tillegg kommer tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og andre tekstilprodukter pålagt toll.

5.1.1 Om toll og tollsatser

Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar blant annet til at omsetning av norske landbruksvarer skjer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Verdien av tollbeskyttelsen er av OECD anslått til 9,1 mrd. kroner i 2010.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer. Satsene er dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem -satser). De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens ordinære satser reduseres i perioder etter vedtak i Statens landbruksforvaltning. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsene som følger av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til tabell 3.1 i vedlegg 3, se omtale i avsnitt 5.4.1.

Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer, medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 5.2.

I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for sine varer. GSP er en unilateral (ensidig) ordning, og kan ensidig trekkes tilbake eller endres.

5.1.2 Tollinntekter

Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var i 2010 2 416 mill. kroner, om lag 0,2 pst. av statens samlede inntekter. Tollinntektene fra import av lanbruksråvarer og bearbeidede landbruksvarer utgjorde 1 716 mill. kroner. Figur 5.1 viser deklarert toll for landbruksvarer og industrivarer i 2010, fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige land. Figuren viser at det er importen fra utviklingslandene som står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.

Figur 5.1 Deklarert toll i 2010. Mill. kroner

Figur 5.1 Deklarert toll i 2010. Mill. kroner

1 Inkludert råvarer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

5.2 Multilaterale forhandlinger i WTO

Det forhandlingsmandatet som ble gitt av WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001, tilsa at WTO-forhandlingene skulle avsluttes innen utgangen av 2004. Det har imidlertid vist segå være svært vanskelig å komme til enighet. I likhet med Norge understreker de fleste av WTOs medlemsland, og ikke minst utviklingslandene, betydningen av å nå fram til et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden. Forhandlingene har i stor grad stått stille siden 2008, selv om det er gjort mye teknisk arbeid i forbindelse med forhandlingene. Det multilaterale handelssystem med WTOs regelverk i sentrum har likevel vist sin styrke og demmet opp for mulige proteksjonistiske tiltak i forbindelse med finanskrisen og den påfølgende nedgangen i internasjonal økonomi.

G20-landene vedtok i november 2010 et mål om å sluttføre Doha-runden i løpet av 2011. Intensive forhandlinger våren 2011 avdekket store motsetninger mellom de største landene og Doha-rundens framtid er usikker. WTOs åttende ordinære ministermøte vil bli avholdt i Genève i desember 2011. Regjeringen vil fortsatt bidra konstruktivt i forhandlingene med sikte på en balansert løsning som ivaretar både Norges og utviklingslandenes interesser.

Som en del av Doha-runden har det siden 2004 vært forhandlet om en ny avtale om handelsforenklinger (Agreement on Trade Facilitation) som har betydning for tollmyndigheter og andre grensemyndigheters regler og prosedyrer. I 2009 ble den første konsoliderte avtaleteksten lagt fram. Forhandlingene har fortsatt inn i 2011 med sikte på å oppnå enighet om en avtaletekst i løpet av 2011. Det er uklart hvorvidt dette vil bli realisert innen nevnte tidsramme.

5.3 EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene

5.3.1 Nye frihandelsavtaler

EFTAs frihandelsavtaler er et viktig supplement til Norges medlemskap i WTO. Avtalene bidrar til å sikre norske bedrifter markedsadgang og motvirker diskriminering av norsk eksport i de landene som det inngås slike avtaler med.

EFTA har ferdigforhandlet 23 frihandelsavtaler med 32 tredjeland. Frihandelsavtalene med henholdsvis Albania og Serbia trådte i kraft henholdsvis 1. august og 1. juni 2011. Forhandlingene med Ukraina ble sluttført våren 2010 og undertegnet i juni 2010. Frihandelsavtalen med Peru ble undertegnet sommeren 2010, mens avtalen med Hong Kong ble framforhandlet våren 2011 og undertegnet sommeren 2011. Det forventes at frihandelsavtalene med Ukraina og Peru ratifiseres i løpet av 2011, og det tas sikte på at en vil kunne ratifisere avtalene med Hong Kong og Colombia i løpet av 2012. Forhandlingene med Montenegro ble sluttført sommeren 2011 og det forventes at avtalen vil undertegnes i november 2011.

Norge er gjennom EFTA også i forhandlinger med India, tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland, Indonesia, Bosnia-Hercegovina, Algerie og Thailand. Det er for tiden stillstand i EFTAs forhandlinger med Algerie og Thailand. Norge og Kina har gjennomført åtte forhandlingsrunder om en bilateral frihandelsavtale siden oppstarten i september 2008. Tidspunkt for neste forhandlingsrunde er ikke fastsatt.

Forhandlingene med Kina, India og Russland er Norges hovedprioriteringer i arbeidet med handelsavtaler. Vietnam og EFTA undertegnet våren 2010 en erklæring om oppstart av felles forstudieprosess med sikte på framtidige forhandlinger. EFTA undertegnet sommeren 2010 en samarbeidserklæring med Malaysia med sikte på å styrke de økonomiske samarbeidsrelasjonene mellom partene.

Asia er et satsingsområde for EFTA og Norge på dette området, og det arbeides med sikte på å lansere forhandlinger med Vietnam og Malaysia. I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye handelsavtaler faller i budsjettperioden, foreslås det at departementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene. Det vises til forslag til vedtak § 2 annet ledd.

5.3.2 Forhandlinger med EU på landbruksområdet

Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal avtalepartene, med to års mellomrom, gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (meieriprodukter, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på gradvis liberalisering innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk.

Norge og EU kom til enighet om en ny artikkel 19-avtale i januar 2010. Avtalen innebærer lettelser i tollvernet for en rekke landbruksvarer ved etablering av 13 nye importkvoter til Norge, samt utviding av 10 importkvoter. Sentrale elementer i avtalen er en økning i eksisterende ostekvote til et samlet kvantum på 7 200 tonn, samt etablering av midlertidige kvoter fra EU for kjøtt av storfe (900 tonn), fjørfe (800 tonn) og gris (600 tonn). Stortinget ga sitt samtykke til inngåelse av avtalen 5. april 2011, og avtalen ble undertegnet 15. april 2011. Avtalen vil tre i kraft først etter at den er formelt behandlet på EU-siden og ratifisert av begge avtaleparter, trolig 1. januar 2012.

5.3.3 EUs forbud mot omsetning av selprodukter

EU vedtok i 2009 forbud mot omsetning av selprodukter, med enkelte unntak. Forbudet rammer all norsk eksport av selprodukter til EU fra 20. august 2010.

Norge anser at forbudet er i strid med WTO-regelverket. Norge og Canada ba våren 2011 WTO om å opprette et tvisteløsningspanel i saken, og panelet ble opprettet 21. april 2011. Panelets avgjørelse forventes i løpet av 2012, eventuelt noe senere dersom panelets avgjørelse ankes inn for WTOs ankeorgan.

5.3.4 Etablering av en konvensjon om opprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet

En konvensjon om felles opprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet ble undertegnet av Norge og en rekke andre europeiske land 15. juni 2011. Det tas sikte på at Norge ratifiserer konvensjonen i løpet av høsten 2011. Konvensjonen vil blant annet gjøre endringer av opprinnelsesreglene enklere. Samtidig vil reglene bli mer oversiktlige og forutsigbare for brukerne.

Konvensjonen vil erstatte opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene som er inngått i EuroMed-området dvs, de fire EFTA-statene, EUs 27 medlemsstater, Færøyene og deltakerne i den såkalte Barcelona-prosessen (Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Palestina, Syria, Tunisia og Tyrkia). Samtidig utvides området til også å gjelde Albania, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro og Serbia, samt Kosovo under UNSC resolusjon 1244/99. Gjeldende frihandelsavtaler innenfor området vil nå endres, slik at avtalenes opprinnelsesprotokoller erstattes med en henvisning til konvensjonen. Bestemmelsene i Konvensjonen vil materielt sett være identiske med bestemmelsene i de tidligere opprinnelsesprotokollene til de enkelte frihandelsavtalene.

5.4 Forvaltning av tollregimet for landbruksvarer

Statens landbruksforvaltning forvalter importvernet for landbruksvarer med hjemmel i lov om toll og vareførsel §§ 9-1 til 9-4 og forskrifter fastsatt med hjemmel i denne.

Totalt ble det importert landbruksvarer for 35,2 mrd. kroner i 2010.

5.4.1 Administrative tollnedsettelser

Tollsatsene som er vedtatt av Stortinget kan nedsettes i de tilfeller der Statens landbruksforvaltning er gitt fullmakt til dette ved stortingsvedtak og lovhjemmel. Forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer angir hvilke produkter som omfattes, og hvordan tollnedsettelsene skal beregnes.

Generelle tollnedsettelser , jf. tolloven § 9-2, gis for en stor del på varer innenfor målprissystemet i jordbruksavtalen og gjøres gjeldende for alle aktører som importerer i perioden med tollnedsettelse.

Individuelle tollnedsettelser kan gis til bedrifter eller personer etter søknad, jf. tolloven § 9-3. Adgang til å gi tollnedsettelser er regulert i ulike forskrifter, se tabell 3.1 i vedlegg 3 for oversikt over tollnedsettelsene som er gitt med hjemmel i de ulike forskriftene. Tollnedsettelsene gis for en bestemt vare i en gitt periode. Nivået på den nedsatte tollen avhenger blant annet av hvilket produkt det gis tollnedsettelse for og eventuelt det innenlandske prisnivået på tilsvarende produkt.

For bearbeidede jordbruksvarer hvor det gjennom inngåtte frihandelsavtaler ikke er satt en spesifikk tollsats, verditollsats eller tollsats på grunnlag av standardresept, fastsetter Statens landbruksforvaltning etter søknad nedsatt tollsats på grunnlag av råvareinnhold. Tollsatsen beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte vare, og er basert på innmeldte råvaredeklarasjoner fra importører.

5.4.2 Fordeling av tollkvoter

Statens landbruksforvaltning fordeler en rekke tollkvoter for landbruksvarer. Disse er dels fastsatt i internasjonale avtaler, dels hører de under tollpreferanseordningen for utviklingsland (GSP-ordningen) og dels andre, ensidig fastsatte kvoter. Det vises til tolloven § 9-4 om tildeling av tollkvoteandeler for landbruksvarer. Kvotetildelingen er hjemlet i ulike forskrifter under Landbruks- og matdepartementet. Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter fem tollkvoter for tollfri innførsel fra EU hvor importmengden er fastsatt i verdi. Disse tollkvotene fordeles fortløpende ved deklarering i TVINN-systemet.

Kvotene som fordeles av Statens landbruksforvaltning er enten tollfrie eller har en redusert tollsats i forhold til de ordinære tollsatsene. De fleste tollkvotene fordeles ved auksjon. Prisen som betales for en kvote ved auksjonering kommer i tillegg til en eventuell tollsats på kvoten og vil variere avhengig av etterspørselen i markedet. De tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles i hovedsak ut fra historiske rettigheter eller søknadstidspunkt.

Auksjon som fordelingsmetode for importkvoter tilfredsstiller kravet om likebehandling. Auksjonene gjennomføres via nettet og resultatene blir umiddelbart tilgjengelige for alle. Metoden sikrer dermed en åpen prosess der alle markedsaktører får lik tilgang til informasjon. Inntektene fra auksjon av tollkvoter utgjorde 105 mill. kroner i 2010. Auksjonsprovenyet tilfaller statskassen. Den enkelte aktørs andel av kvoten er omsettelig. Utnyttelse av de enkelte kvotene varierer imidlertid sterkt og avspeiler markedssituasjonen for produktet i det enkelte år, se tabell 3.2 i vedlegg 3.

5.4.3 GSP-ordningen og kjøtt fra Namibia, Botswana og Swaziland

Innenfor rammen av GSP-ordningen har Norge ensidig erklært en særordning for Botswana og Namibia som innebærer nulltoll for varer som disse landene utfører til Norge, men med unntak for enkelte varegrupper. For storfekjøtt fra Namibia og Botswana er det etter erklæringen fastsatt et tak for samlet import på 2 700 tonn per år. Særordningen ble for 2009 utvidet til også å omfatte Swaziland med et tak på 500 tonn storfekjøtt per år, se St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. For budsjettåret 2011 er departementet gitt fullmakt til å fastsette begrensninger i GSP-ordningen for sauekjøtt og lammekjøtt fra Namibia, Botswana og Swaziland dersom importen derfra overstiger 400 tonn. Fullmakten er gitt av hensyn til det norske markedet for sauekjøtt, se Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011.

Tidligere praksis for adgangen til innførsel av storfekjøtt med nulltoll fra Swaziland og sauekjøtt og lammekjøtt fra Namibia, Botswana og Swaziland under GSP-ordningen foreslås videreført for 2012, se forslag til vedtak om toll § 3.

Finansdepartementet vil sammen med berørte departementer i 2012 vurdere grunnlaget for begrensninger i GSP-ordningen for Namibia, Botswana og Swaziland.

5.4.4 Tollvernet for korn

Forvaltningen av tollvernet for korn, mel og kraftfôr består både av administrering av tollkvoter (matkorn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr) og administrering av generelle tollnedsettelser (matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr).

Det kan fastsettes tollkvoter i henhold til bestemmelsene i forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 22. Kvotene skal supplere den norske avlingen og fastsettes slik at markedsbalanse kan oppnås. En markedsmessig balanse oppnås ved at forbruket av mat- og fôrkorn tilsvarer summen av norsk produksjon og supplerende import, og at omsetningen kan skje til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen.

5.5 Nye oppdelinger i tolltariffen

Fra 1. januar 2012 innarbeides en rekke nye oppdelinger i tolltariffen, se forslag til vedtak om toll § 5. Bakgrunnen er tilsvarende endringer i den såkalte HS-nomenklaturen, jf. Konvensjonen om Det harmoniserte system (HS) for beskrivelse og koding av varer. Endringene er av teknisk karakter og får ingen betydning for tollinntektene.