18 Resultatområde 8 Aktivt friluftsliv

Fiske i fjøra Tryne i puddersnø La kajakken gli lydlaust på blekkstille fjordvatn. Raudt klister og vinden i ryggen over Gjendevatn. Kravle og klyve. Gleda over at toppen kjem nærare kvar gong du stopper og ser. Kjenne at hjartet bankar og beina funkar. Gå i strandkanten og leite etter skjel med fireåringen. Kveldsbad i kveldssola. Springe på mjuk sti i lett duskregn. Sykle med bikkja. Moltene, er dei på same myra i år Blir det aure å få der vi såg dei fine vaka, men ikkje fekk napp i fjorFriluftsliv, det er det vi likar å gjere når vi er ute i naturen. Åleine eller saman, eller begge deler. Unge og gamle – det er vi jo alle, berre til ulik tid. Friluftsliv kan gå langsamt, eller så gjørma sprutar og pulsen bankar – men det gir ro i sjela, og etterpå, ro i kroppen.

Og meistring. Stoltheita til ein femåring første gongen han står heile bakken ned utan hjelp. Eller din eiga, over at du torer det same stupet frå badebryggja i år som du gjorde i fjor.

Friluftsliv gir auka trivsel, betrar folkehelsa og auker forståinga av og interessa for å ta vare på naturverdiar og kulturminne. I dag har vi om lag 2300 statleg sikra friluftsområde i Noreg, og ein unik allemannsrett til ferdsle i utmark. Særs viktig er naturen i nærmiljøet, den klart mest etterspurde arenaen for fysisk aktivitet i kvardagen.

Nasjonale mål – Aktivt friluftsliv

8.1. Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles.

Indikatorar:

  • Del av befolkninga som deltek i friluftslivsaktivitetar.

  • Talet på skular som deltek i prosjektet Den naturlege skulesekken.

  • Del av bustader, skular og barnehagar i eit utval byar og tettstader som har trygt og tilgjengeleg leike- og rekreasjonsareal innan 500 meters avstand.

8.2. Område av verdi for friluftslivet skal sikrast og forvaltast slik at naturgrunnlaget blir teke vare på.

Indikatorar:

  • Tal på nye friluftsområde sikra med statleg medverknad pr. år.

  • Prosentdel av friluftsområde sikra med statleg medverknad som har eigne forvaltningsopplegg.

8.3. Allemannsretten skal haldast i hevd.

Indikatorar:

  • Del av befolkninga som har kunnskap om allemannsretten.

  • Del av arealet i 100-metersbeltet langs kysten frå svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengeleg for allmenta.

8.4 Planlegging i kommunar, fylke og regionar skal medverke til å fremje eit aktivt friluftsliv og skape helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenlege nærmiljø.

Indikator:

  • Talet på kommunale og regionale friluftsplanar.

Tilstand

Friluftslova er grunnleggjande for å halde allemannsretten i hevd og sikre høve til friluftsliv for alle. Markalova sikrar høve til friluftsliv, naturoppleving og idrett i det mest brukte friluftsområdet i landet – skogområda kring hovudstaden. Plan- og bygningslova blir nytta til å ivareta interessene som er regulerte i friluftslova og markalova.

Det er Regjeringas mål at alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Det er eit grunnleggjande prinsipp at vår generasjon har eit ansvar for å gi kommande generasjonar like godt høve til naturopplevingar som vi sjølve har fått.

Natur og naturmangfald gir og opplevingar, identitet og tilhøyring. I ei undersøking frå 2010 kjem det fram at to tredjedelar av befolkninga ønskjer å drive meir fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet (Synovate 2010). I ei anna undersøking frå 1999 svarte 19 av 20 nordmenn at naturen er viktig for «det gode liv». Det betyr at det ikkje er nytteverdien som er drivkrafta for å drive med friluftsliv. Undersøkingar viser at det først og fremst er fred og ro, og det å komme ut i frisk natur folk ønskjer når dei i går på tur. Ein stor del av det norske friluftslivet handlar om store og små naturopplevingar som blir minne for livet.

Allemannsretten sin sterke stilling i Noreg heng nært saman med den vekta naturopplevingar har for folk i det daglege. Ettersom busetjingsmønsteret har blitt meir og meir knytt til byar og tettstader, har naturen i og ved slike område fått ein endå viktigare funksjon som arena for rekreasjon, friluftsliv og naturopplevingar. Naturen i nærmiljøet er òg særs viktig, og den klart mest etterspurde arena for fysisk aktivitet i kvardagen. Samtidig er allemannsretten truga av av kommersialisering, privatisering og ikke minst ulovlege stengsel i strandsona. Mange enkeltinngrep langs kysten, spesielt rundt Oslofjorden og på Sørlandskysten, har redusert tilgangen til attraktive strandområde. Liberal dispensasjonspraksis etter plan- og bygningslova i 100-metersbeltet langs sjøen er ei av årsakene. Mange stader har dette ført til auka hytte- og bustadbygging i områder som tidlegare var attraktive for friluftslivet. Samtidig med utstrekt utbygging har det skjedd auka privatisering av strandsona. Slik privatisering kan både vere lovleg og ulovleg. Den ulovlege privatiseringa er kjenneteikna av at hovudmålet er å halde allmenta borte frå område der den har lovleg tilgang til å ferdsle og opphald.

Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at befolkningstettleiken aukar i byar og tettstader. Dette er i samsvar med nasjonale mål om ei meir konsentrert utbygging av omsyn til arealbruk, transport og klima. I mange byar skjer det ei umedviten fortetting som inneber at opne areal som kan brukast til leik og rekreasjon blir nedbygde. Samanhengande turdrag blir brotne eller smalna inn og mister verdien for turar i nærmiljøet og til nærliggjande, større naturområde. Dette fører til at høva til å drive friluftsliv i nærleiken av bustadområda blir svekte. Dette har òg negativ verknad på den naturlege spreiinga av det lokale plante- og dyrelivet. På landsbasis vart 12,4 pst. av dei åpne areala nedbygde i perioden 1999-2004. Tala er foreløpig usikre, då det målte omfanget av nedbygging delvis kan skuldast forbetringar i offentlege register over bygningar. Nyare tal viser at tilgangen til nærturterreng har halde seg konstant på 64 pst. frå 2004 til 2009.

Friluftsliv er framleis ein viktig aktivitet for mange nordmenn. Samla sett har den delen av befolkninga over 16 år som utøvar friluftsliv auka med tre prosentpoeng dei siste 30 åra. Men samtidig er oppslutninga om det tradisjonelle friluftslivet blant ungdom stadig minkande. Meir moderne friluftsaktivitetar som terrengsykling, skisegling, alpint og elvepadling har vore i vekst, men har stoppa opp dei siste åra. Uansett er auken i slike aktivitetar ikkje nok til på vege opp for fråfallet i dei «tradisjonelle» friluftsaktivitetane.

Ei undersøking frå 2009 (Befolkningens friluftsvaner) viser at berre 52 pst. av unge mellom 15-24 år har høyrt om allemannsretten, og kunnskapen deira om denne retten er dårlegare enn for resten av befolkninga.

Samtidig ser vi ei gledeleg utvikling i deltaking i friluftsliv blant dei yngste. Dette er viktig fordi vi veit at grunnlaget for gode friluftsvanar i vaksen alder blir lagde i barndommen.

I over femti år har staten medverka til å sikre folk tilgang til friluftslivsområde, gjennom kjøp av grunn eller avtaler om bruk og tilrettelegging. I dag har vi om lag 2 300 offentlige friluftsområde i Noreg, område som kommunane og staten i samarbeid har sikra og tilrettelagt for allmennta sitt friluftsliv. I tillegg kjem mange mil med viktige ferdselsårer for friluftsliv, mange med kulturhistorisk bakgrunn og betydning, som pilgrimsleier og kongevegar. Andre gir auka tilgjenge til og mellom attraktive område, slik som kyststigar for betre allmenn tilgang til strandsona. Mange slike turstigar er knytte til kystleiene og rimelege overnattingstilbod på fyrstasjonar og hytter ved sjøen.

Motoriserte framkomstmiddel i utmark og vassdrag vil i mange tilfelle vere nyttig og naudsynt, som for eksempel i redningsteneste eller i reindrifta. Samtidig medfører motorferdsel i naturen ei rekkje ulemper og skadar, som støy, terrengskadar, forstyrring av dyrelivet og konfliktar med friluftslivet, jf. resultatområde 4 Mangfaldige skogar og resultatområde 5 Storslått fjellandskap.

Politikk for å nå dei nasjonale måla

Hovudutfordringane i friluftspolitikken er å sikre allemannsretten, syte for at barn og unge får høve til gode naturopplevingar og til å utvikle dugleik i friluftsliv, sikre område til friluftsliv og stimulere og leggje til rette for friluftsliv.

Sikre allemannsretten

Noreg har store friluftsareal og ein allemannsrett til ferdsle i utmark, og dei fleste har gode høve til friluftsliv. Men somme stader, særleg i strandsona, er allemannsretten under press. Sikring og tilrettelegging av friluftsområde og kyststigar er viktige tiltak for å gi allmenta betre tilgang til kystsona, men her står mykje arbeid att. Mottoet må vere «allemannsrett er allemannsvett».

For å styrkje allemannsretten fremja Regjeringa våren 2011 forslag om enkelte endringar i friluftslova. Endringane inneber bl.a. at det blir tillate å ferdast til fots på veg eller stig gjennom innmark som leier til utmark, at det blir tillate å ferdast varsamt i skogplantefelt òg sommarstid, at det i forskrift kan givast reglar som tillet telting nærare enn 150 meter frå hus og hytter i kystnære område, og styrking av høva til inngrep overfor ulovlege stengsel og skilt som hindrar allmenn ferdsel, opphald og hausting. Forslaga vart endeleg vedtekne av Stortinget 15. juni 2011 og er venta å tre i kraft frå nyttår.

Sikring og tilrettelegging av friluftsområde

I dei bynære områda er det kamp om areala, og vi må aktivt arbeide for å halde oppe dei allment tilgjengelege grøne lungene med turvegar, turstigar og offentlege park- og friluftsområde som vi allereie har etablert, og leggje til rette for auka tilgang. I tråd med auka befolkning, tilflytting til byar og tettstader og nedbygging av sjø- og vassdragsnære område og andre naturområde, er det derfor stadig behov for å tilretteleggje friluftsområde med naturvenlege tiltak og universell utforming, og sikre nye område for friluftsliv, anten ved kjøp eller gjennom avtaler om varig bruksrett. Særleg nærfriluftsområda har høg prioritet. Det er eit mål for Regjeringa at det ved bustader, skular og barnehagar skal vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktivitet i ein variert og samanhengande grønstruktur med gode samband til kringliggjande naturområde.

Miljøverndepartementet har eit sterkt fokus på å sikre tilgang til og kvalitet på friluftsområda i byane. Departementet sende i 2008 ut eit rundskriv til alle kommunar om å ta spesielt omsyn til barn og unge sine interesser i planlegginga. Dette vart i 2009 følgt opp av ei rettleiing om barn og planlegging etter den nye plan- og bygningslova. Lova gir mange nye høve til å ta vare på grønstruktur og rekreasjonsområde, blant anna gjennom nytt arealformål grønstruktur og nye føresegner og omsynssoner.

Friluftslivsverdiar er ivaretekne gjennom plan- og bygningslova på same måten som naturverdiar. Fylkeskommunene har etter forvaltningsreforma fått auka ansvar for at kommunane følgjer opp friluftsliv i planlegginga si. Videre blir som regel friluftslivsverdiar tekne vare på i verneområda. Nasjonale forventningar til regional- og kommunal planlegging fastslår forventninga om at friluftslivet sine arealbehov blir tekne vare på i planlegginga. Det er forventa at fylkeskommunane og kommunane legg til rette for friluftsliv ved å ta vare på og vidareutvikle grønnstrukturen.

I markalova er det fastsett ein eigen heimel for vern av område som på grunn av naturopplevingsverdiar har særlege kvaliteter for friluftslivet. Arbeidet med å kartleggje aktuelle verneområde for friluftsliv i Marka tok til sommaren 2011.

Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning har utgitt ei rekkje rundskriv, planrettleiarar og handbøker m.v. til kommunar og fylkeskommunar om korleis friluftslivsomsyn skal takast vare på i arealforvaltninga.

Allmentas tilgang til strandsona skal ivaretakast

I strandsona er allemannsretten under særleg press. Det er eit delmål for Regjeringa å ivareta allmentas tilgang til strandsona. Strandsona som nasjonal interesse er tydeleggjort ved det generelle byggjeforbodet i 100-metersbeltet langs sjøen, og statlege planretningslinjer for ei differensiert strandsoneforvaltning vart vedtekne av Regjeringa i mars 2011. Sikring og tilrettelegging av kyststigar og friluftsområde i strandsona er viktige tiltak for å gi allmenta betre tilgang til kystsona. Sikring av område langs kysten med stort befolkningspress er eit særleg prioritert område. Årleg blir fleire viktige friluftsområde i strandsona og i nærleiken av store befolkningsgruppar varig sikra for allmentas friluftsliv, gjennom kjøp eller gjennom avtaler om varig bruksrett. Det blir òg årleg brukt betydelege midler til opparbeiding og anna tilrettelegging av sikra friluftsområde i strandsona, og til kyststigar og turvegar som gir auka allment tilgjenge til områda. Mange slike ferdselsårer i strandsona er knytte til frivillige organisasjonar sin innsats for Kystleia, tiltak for rimelig overnatting på fyr og i kystleihytter, leige av robåtar m.v.

Endringane i friluftslova som Regjeringa fremja i 2011, og som vart vedtekne 15. juni 2011, vil medverke til å styrkje allemannsretten i kystsona. Endringane inneber at det no er opna for at det i forskrift kan givast reglar som tillet telting nærare enn 150 meter frå hus og hytter i kystnære område. I tillegg er høva til inngrep overfor ulovlege stengsel og skilt som hindrar allmenn ferdsel og opphald styrkte.

Fleire ut i skog og fjell og bynære friluftsområde

Barn og unge sine høve til å drive friluftsliv har avgjerande betydning for utviklinga av friluftslivet framover. Ein svært stor del av kvardagen for barn og unge er organisert og inneheld andre aktivitetar enn friluftsliv. Over tid kan ein slik situasjon føre til ein nedgang i omfanget av friluftsliv. Dette vil på sikt kunne gi ei negativ utvikling for nordmenns helse og miljøengasjement.

Det ligg eit stort potensial i å stimulere og leggje til rette slik at endå fleire får augo opp for dei moglegheitene og gevinstane som ligg i å drive miljøvenleg friluftsaktivitet. Det er behov for ein meir heilskapleg friluftspolitikk som gir betre grunnlag for å avbalansere friluftsmål med andre sektorar sine mål og som gjer forvaltninga av friluftsområde meir føreseieleg. Ein meir heilskapleg friluftspolitikk vil òg gi viktige bidrag til betre folkehelse, og attraktive friluftsområde kan medverke til å styrkje reiseliv og verdiskaping lokalt og regionalt.

Det vil derfor bli utarbeidd ein nasjonal handlingsplan for statleg sikring og tilrettelegging av friluftsområde, og viktige ferdsleårer for friluftsliv knytte til desse områda. Planen skal utarbeidast i nært samarbeid med kommunar, fylkeskommunar og friluftslivsorganisasjonane. Handlingsplanen skal vise status i dag for dei sikra friluftsområda og leggje rammer og føringar i det videre arbeidet med sikring og tilrettelegging av friluftsområde. Eit hovudmål er å leggje strategiar for å få fleire inaktive ut i naturen.

Direktoratet for naturforvaltning har i 2011 sett i gang ei eiga nærmiljøsatsning, der siktemålet er auka fysisk aktivitet og naturoppleving nær der folk bur. Her vil ein samarbeide tett med blant anna andre statlege etatar, fylkeskommunar, kommunar og frivillege organisasjonar for å kartleggje og uvikle tiltak som vil auke deltakinga i friluftsaktivitetar i nærmiljøet for målgruppene. Ein vil trekkje erfaringar frå nærmiljøprosjektet inn i handlingsplanen for friluftsområde og trekkje fram gode eksempel til inspirasjon for andre. Dette vil gi grunnlag for økonomisk og fagleg bistand til utvikling og stimulering til friluftsliv i naturområda nær befolkningskonsentrasjonane.

Stimulering til friluftsliv

Det er eit mål at barn og unge skal få høve til å utvikle ferdigheiter i friluftsliv. Stimulering og opplæring til naturvennleg friluftsliv er ein viktig del av arbeidet med å auke deltakinga i friluftsliv blant barn og unge. Det er ikkje alltid nok å syte for eigna og tilgjengelege areal for friluftsliv og naturoppleving, sjølv om dette er ein føresetnad for å utøve friluftsliv. Det er viktig at barn og unge blir tekne med ut i naturen gjennom barnehage, skule og tilbod frå frivillige organisasjonar, og på den måten både lærer å ferdast i naturen og får gode naturopplevingar. Dersom friluftslivet si senrale stilling i det norske samfunnet skal bestå og forsterkast, er det avgjerande at barn og unge tidleg blir tekne med ut i naturen og opplever gledene ved friluftslivet. Det er òg viktig at det blir lagt til rette for at menneske med bakgrunn frå andre kulturar får innføring i den norske friluftslivstradisjonen.

Det er sett i gang fleire ulike prosjekt i skuleverket med sikte på å lære barn og unge å ferdast og bli glade i naturen, og ta del i friluftsaktivitetar på ein naturvennleg måte under omsyn til miljø, landbruksdrift og andre brukarar. Eitt av prosjekta er den naturlige skulesekken, som skal bidra til å utvikle nysgjerrigheit og kunnskap om naturen, gi bevisstheit om berekraftig utvikling og auka miljøengasjement hos elevar og lærarar i grunnskulen. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og ei rekkje natur- og friluftsorganisasjonar. I skuleåret 2011/12 er 94 skular frå heile landet med.

For å inkludere personar med ein annan kulturbakgrunn i den norske friluftslivstradisjonen er blant anna denne befolkningsgruppa prioritert når det gjeld tilskot til friluftslivsaktivitetar. Vidare blir det gitt tilskot til fleire organisasjonar som gjennomfører prosjekt som stimulerer og lærer barn og unge og minoritetar friluftsliv og naturvennleg ferdsel i naturen.

Dette arbeidet vil halde fram, og i handlingsplanen for statleg sikra friluftsområde som er under arbeid og i den pågåande nærmiljøsatsninga i regi av Direktoratet for naturforvaltning vil det blant anna bli vurdert om det er grunnlag for å tenkje nytt når det gjeld å nå grupper i befolkninga som tek lite del i friluftsliv og som generelt er lite fysisk aktive.

Tilrettelegging for attraktive friluftsområde

Siktemålet med tilrettelegging er å gjere dei offentlege friluftsområda attraktive og godt tilgjengelege for varierte aktivitetar og opplevingar for alle befolkningsgrupper.

Prioriterte arter og utvalte naturtypar har òg stor betydning for å halde ved lag og gi grunnlag for gode naturopplevingar i friluftsområda. Det same gjeld bevaring av kulturminne og synleggjering av kulturhistoria her.

Ein vil satse på å bevare og synleggjere naturverdiar og kulturminne, og samtidig leggje til rette for universell utforma tilgang for opphald, bading, fiske og andre friluftsaktivitetar. Eit viktig arbeid ligg derfor i å halde fram med å utarbeide og oppdatere forvaltningsplanar for sikre friluftsområde, slik at vidare bevaring og bruk kan skje på ein heilskapeleg måte. Mange område har til dømes lite behov for fysisk opparbeiding eller tekniske innretningar som bord og benkar, grillstad, avfallsdunkar og toalett, mens det i andre område med intensiv bruk eller som ligg vanskeleg til, er nødvendig med slike tiltak for at området skal vere godt eigna for friluftslivsaktivitetar.

Informasjonstiltak, naturskjøtsel og driftsordningar er særs viktige ledd i arbeidet med å tilretteleggje friluftsområda. Kommunen har hovudansvaret for tilsyn og drift slik at områda er i god stand, og allmenta har hovudansvaret for miljøvenleg åtferd.

Fylkeskommunane og staten medverkar økonomisk til driftsordningar i Skjergardsparkane, fordi kommunen då har ei regional vertsrolle.

I dei mest brukte friluftsområda på kysten frå Østfold til Hordaland er det derfor etablert felles skjergardsteneste med særskilt ansvar for drift og oppsyn. Denne ordninga blir no evaluert.

Det er høgt prioritert å utarbeide forvaltningsplanar for dei statleg sikra friluftsområda, og mange kommunar har no slike planar. Forvaltningsplanane viser kva slag behov for tilrettelegging, tilsyn, skjøtsel og drift som ligg føre. Forvaltningsplanane viser at det framleis er eit stort behov for tiltak i dei sikra friluftsområda.

Den nasjonale handlingsplanen for statleg sikra friluftsområde vil gi status og føringar for det vidare arbeidet.

Samarbeid med friluftsorganisasjonar og andre

Som hovudansvarleg for naturforvaltning og friluftsliv har Miljøverndepartementet eigne verkemiddel på fleire område. Men arbeidet med å sikre mangfaldet i naturen og å sikre og tilretteleggje viktige friluftsområde er ei sektorovergripande utfordring. Det finst ei rekkje tilskotsordningar for natur- og friluftsområde. Nokre ordningar er det fylkeskommunen som forvaltar, på vegne av staten. Nokre ordningar er retta mot enkeltpersonar, organisasjonar, stiftelsar eller bedrifter. Ordningar knytte til sikring av friluftsområde og tilretteleggingstiltak for friluftsliv er forvalta av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med fylkeskommunane, og det er normalt interkommunale friluftsråd og kommunane som står som søkjarar og for den praktiske gjennomføringa av saker om sikring og fysisk tilrettelegging av offentlege friluftsområde, jf. under dette om bandlegging nedanfor. Også Kulturdepartementet forvaltar viktige støttemidlar for friluftsliv, i samarbeid med fylkeskommunar og kommunar. For tiltak retta mot jakt- og fiske er tilskota finansierte ved direkte avgifter som jegerar og fiskarar betaler til dei statlege vilt- og fiskefonda. Til vern og bandlegging av område til naturvern- og friluftsformål eksisterer det eigne investeringspostar for utbetaling av erstatningar til grunneigarar og andre rettshavarar. Investeringspostar blir òg nytta når større arbeid skal utførast i desse områda.

Departementet og den offentlege friluftslivsforvaltninga elles samarbeider nært med interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjonar innanfor friluftsliv. I mange sikra friluftsområde er det friluftsråd som har ansvaret for drifta. Friluftsråda og organisasjonane har fleire viktige prosjekt og tiltak innanfor både stimulering/opplæring til friluftsliv og innanfor forvaltning og ivaretaking av viktige friluftsområde.

Avgrense motorferdsel i utmark og vassdrag

Særleg i enkelte fjellområde og i Finnmark er aukande motorferdsle ein trussel mot områda sin kvalitet for friluftslivet. Undersøkingar viser at folk opplever snøskuter som ein av dei største truslane mot allemannsretten. Det å oppleve stille i naturen og å komme vekk frå støy og forureining er viktige grunnar for å gå tur eller vere ute i naturen. Auka skuterkøyring vil redusere høva folk har til å utøve friluftsliv og oppleve naturen slik dei ønskjer.

Både det enkelte køyretøyet, og summen av mange motorkøyretøy utgjer ei belastning for naturen og friluftslivet. Det er Regjeringas mål å regulere motorferdsle i utmark for å ivareta naturmiljøet, fremje trivselen og sikre stille og ro i naturen, jf. omtale under resultatområde 4 4 Mangfaldige skogar og resultatområde 5 Storslått fjellandskap.