1 Regjeringens næringspolitikk

1.1 En ansvarlig økonomisk politikk

Norsk økonomi har utviklet seg positivt de siste årene. I kjølvannet av internasjonal finanskrise og nedgangskonjunktur har den økonomiske veksten tiltatt, og flere er tilbake i arbeid. Dette har også vært tilfellet i viktige markeder for norsk eksport, som Tyskland og Sverige. Samlet sett har global vekst vært god det siste året, men den positive trenden er nå svekket. Dempede vekstutsikter og uro rundt flere lands evne til å møte sine gjeldsforpliktelser har bidratt til økende usikkerhet rundt videre økonomisk utvikling internasjonalt.

I norsk økonomi har næringslivet gradvis styrket sin posisjon det siste året. Bedriftene bidrar til stadig mer av veksten, og i undersøkelser fra bl.a. Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og NHO rapporteres det om optimisme og bedrede utsikter. Det skyldes bl.a. høyere etterspørsel, høyere markedspriser og økt inntjening sammenlignet med i fjor høst. Næringer som produserer innsatsvarer, har kunnet nyte godt av høyere priser på olje, metaller og kjemiske råvarer det siste året. Den gunstige utviklingen har bidratt til stigende sysselsetting og økte investeringer i privat sektor og et høyt antall nyetablerte selskaper. Flere faktorer, bl.a. høy aktivitet i petroleumssektoren kan tyde på god vekst i norsk næringsliv også framover.

Oppgangen i råvareprisene kan i stor grad knyttes til utviklingen i internasjonal økonomi. Aktivitetsveksten globalt holdes nå oppe av Kina, Brasil og andre framvoksende økonomier, som fortsatt har høye vekstrater. I mange industriland har aktivitetsveksten vært mer dempet. Flere har opplevd en rask økning i offentlig gjeld, og betydelige budsjettinnstramminger, bl.a. i store økonomier som USA, Storbritannia, Spania og Italia, kan redusere disse landenes forbruk og investeringer på kort sikt. Dette kan også dempe den økonomiske aktiviteten hos deres handelspartnere. Sørlige deler av Europa står overfor de største utfordringene, men hele EU - vårt største eksportmarked - berøres av denne situasjonen.

Selv om utsiktene for norsk økonomi er gode, vil også norsk næringsliv påvirkes av utviklingen internasjonalt. Lavere vekst hos våre handelspartnere kan gi redusert etterspørsel etter norske varer og tjenester. Dersom usikkerheten i finansmarkedene skulle tilta, kan også kapitaltilgangen for norske bedrifter bli vanskeligere og dyrere. I en slik situasjon er det viktig at norsk næringsliv beholder sine markedsandeler internasjonalt. Det forutsetter at konkurranseevnen opprettholdes. Med utsikter til høyere BNP-vekst og lavere ledighet i norsk økonomi enn gjennomsnittet de siste tiårene, vil kapasitetsutnyttelsen kunne øke. Det vil si at presset på ressursene vil tilta. Med mer beskjedne prognoser for økonomisk vekst og ledighet i eurosonen, Storbritannia og USA kan resultatet bli økt avstand mellom Norges og handelspartnernes rente- og lønnsnivå framover. Det vil kunne heve norske eksportbedrifters relative kostnader ytterligere, noe som igjen kan svekke lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor.

Med en aktiv næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk vil Regjeringen motvirke en slik utvikling. Konkurranseutsatt sektor er en viktig del av grunnlaget for verdiskapingen, og en konkurransedyktig økonomi er en forutsetning for å opprettholde dagens gode velferdsordninger.

1.2 Regjeringens mål for en helhetlig næringspolitikk

Regjeringen vil i 2012 styrke og utvikle Norges konkurransefortrinn videre gjennom en helhetlig satsing på en aktiv næringspolitikk. Vår felles velferd bygges på verdiene vi skaper, og Regjeringen vil derfor føre den næringspolitikken som gir størst mulig verdiskaping samlet sett. En overordnet målsetting er høy sysselsetting og arbeid til alle.

Regjeringen vil legge til rette for et nyskapende næringsliv som leverer framtidsrettede, kunnskapsbaserte løsninger. Norge skal ha en klar miljøpolitisk profil og være blant de fremste i verden på området. Nasjonale satsinger over hele landet skal sørge for dette. Regjeringen vil fortsatt prioritere satsinger på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes. De fem områdene energi, miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor utgjør fundamentet i Regjeringens aktive næringspolitikk, som bl.a. innebærer en bred satsing på forskning og utvikling.

De menneskelige ressursene må forvaltes godt. Skal Norge videreutvikle velferdssamfunnet og bevare sin konkurransekraft, må bedriftene ha tilgang på den arbeidskraften de trenger. Regjeringen vil bidra til dette bl.a. gjennom målrettede tiltak for å øke yrkesdeltakelsen. Norge har store uutnyttede arbeidsressurser som næringslivet kan ha nytte av. Regjeringen styrker derfor sin satsing på et mer inkluderende arbeidsliv ved å legge fram en jobbstrategi for 2012 med arbeidsrettede tiltak og tilpassede ordninger for unge med nedsatt funkjonsevne. Målet er å aktivisere flere personer i en gruppe som i dag utgjør en betydelig arbeidskraftreserve. Det vises til vedlegg i Arbeidsdepartementets Prop. 1 S.

Verdien av humankapital øker i takt med behovet for nye produkter og prosesser som vanskelig lar seg kopiere. Kunnskap og kompetanse er vesentlige innsatsområder, og det legges derfor til rette for stadig kompetanseutvikling gjennom gode finansierings- og støtteordninger. Sentralt i Regjeringens næringspolitikk står næringsrettet forskning. Kommersialisering av forskningsresultater er viktig og skal fremmes i enda større grad enn i dag. Utviklingen og bruken av norsk miljøteknologi i næringslivet vil få særlig oppmerksomhet og støtte fra Regjeringens side også i 2012.

Eksportrettede næringer skaper store verdier og sysselsetter mange. Flere virksomheter er verdensledende aktører på sitt felt. Ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk vil Regjeringen vil legge til rette for at industrien og andre eksportbedrifter kan videreutvikle seg. I tillegg legger Regjeringen vekt på å tilby eksportnæringen gode låne- og garantiordninger. Etterspørselen og bruken av disse ordningene har økt de senere årene, og i 2012 vil de gunstige rammene fra 2011 derfor videreføres der det er behov for det. Videre bidrar Regjeringens aktive handelspolitikk til å bedre konkurranseutsatt sektors markedstilgang og -vilkår internasjonalt.

Norge er i dag en verdensledende maritim nasjon. For å opprettholde denne posisjonen framover vil Regjeringen følge opp sin maritime strategi og fortsatt arbeide for at maritime næringer skal lokalisere sin virksomhet her i landet.

I den globale konkurransen har norske virksomheter et klart fortrinn: de er omstillingsdyktige. En av forutsetningene for deres høye omstillingsevne er den norske samfunnsmodellen – en modell som har fått økt oppmerksomhet etter finanskrisen og som mange land trakter etter. Ved fortsatt å ta vare på vår samfunnsmodell vil Regjeringen stimulere til omstilling i vår økonomi. Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle dagens næringsliv og etablere nye foretak, bl.a. ved å fremme innovasjon og entreprenørskap.

For å stimulere både eksisterende og nye bedrifter til økt verdiskaping arbeider Regjeringen med en rekke tiltak for å forenkle næringslivets rammevilkår. Regjeringens forenklingsmål er å redusere bedriftenes rapporteringsutgifter med 10 mrd. kroner innen 2016. Flere omfattende tiltak, som fritak for revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper, er allerede gjennomført. Videre har Regjeringen foreslått å redusere kravet til aksjekapital.

Med basis i Norges natur – og kulturressurser ønsker Regjeringen å videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon. Mange tiltak i reiselivsstrategien fra 2007 er allerede gjennomført, og Regjeringen arbeider nå med en ny strategi for reiselivsnæringene.

Staten har betydelige eierandeler i norsk næringsliv. Regjeringen mener at staten fortsatt skal være en vesentlig eier i viktige norske selskaper og vil opprettholde det statlige eierskapet på om lag samme nivå som i dag. Staten skal utøve et aktivt eierskap preget av langsiktighet, forutsigbarhet og tydelighet, og slik fortsette å bidra til en god og stabil utvikling av norsk næringsliv. Direkte statlig eierskap i norsk næringsliv bidrar bl.a. til nasjonal forankring av viktige selskaper, offentlig eie av sentral infrastruktur og sikring av råderett over nasjonens felles naturressurser. Regjeringen har redegjort for sin eierskapspolitikk i en ny stortingsmelding om det direkte statlige eierskapet, Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.

1.3 Næringspolitiske prioriteringer i statsbudsjettet 2012

Regjeringen foreslår utgiftsbevilgninger for 2012 på til sammen 7 542,3 mill. kroner under Nærings- og handelsdepartementet (unntatt låne- og andre finansposter). Det er en økning på 1,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2011. I tillegg foreslås det omfattende rammer for låne- og garantiordninger i regi av Innovasjon Norge og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og til å styrke kapitalen i Investinor AS. Det vises til nærmere omtale nedenfor.

Sentrale prioriteringer i forslaget til statsbudsjettet for 2012 er:

  • Styrking av eierskapsforvaltningen . Det foreslås å styrke Nærings- og handelsdepartementets eierskapsforvaltning med minst 5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2012. Departementet forvalter statens eierinteresser i 24 selskaper. Staten ønsker å være en profesjonell og krevende eier som bl.a. gjennom å utfordre selskapenes styrer bidrar til en positiv utvikling for selskapene. Dette forutsetter bl.a. en styrking av statens analytiske og strategiske oppfølging av selskapene, bedret oppfølging av statens forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar og styrking av arbeidet med rekruttering av styremedlemmer. Tiltaket er en oppfølging av Regjeringens ambisjoner fremmet i eierskapsmeldingen (Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi).

  • Omfattende satsing på næringsrettet forskning . Det foreslås 2 255,9 mill. kroner til næringsrettet forskning og utvikling over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2012. Til Norges forskningsråds programmer foreslås det 1 360 mill. kroner. Målsettingen med bevilgningen til Forskningrådet er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi gjennom videreutvikling av et kunnskapsbasert næringsliv. For å nå dette målet skal midlene utløse økt FoU-aktivitet og kunnskapsanvendelse i næringslivet. Satsingen på kommersialisering av forskningsresultater (FORNY2020) foreslås styrket, og tildeling til brukerstyrt innovasjonsarena (BIA-programmet) vil muliggjøre en betydelig utlysing i 2012. Innenfor romfartsforskningen foreslås det 610,9 mill. kroner til deltakelse i den europeiske romfartsorganisasjonens programmer og til deltakelse i EUs satellittprogram Galileo. Deltakelsen i ulike romfartsprogrammer gir positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon og bidrar til å dekke norske brukerbehov og utvikle og styrke kompetansen i Norge. I tillegg foreslås det at ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge videreføres med en bevilgning på 285 mill. kroner. Ordningen med skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) foreslås også videreført.

  • Omfattende virkemidler gjennom Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er Regjeringens fremste virkemiddel for å fremme innovasjon og internasjonalisering av norsk næringsliv og profilering av Norge. Det foreslås avsatt 1 475,7 mill. kroner til Innovasjon Norge (unntatt låne- og kapitalposter) over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2012. Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko- og innovasjonslån foreslås videreført med henholdsvis 2,5 og 0,5 mrd. kroner i budsjettet for 2012. En sterk satsing på Innovasjon Norges virkemidler er viktig for å realisere flere gode ideer, skape framtidsrettede arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i norske næringsliv.

  • Økt kapital i Investinor AS . I tillegg til tilgang på risikokapital gjennom Innovasjon Norges låneordninger foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Investinor AS med 1,5 mrd. kroner. Investinor AS investerer sammen med private investorer og satsingen vil dermed utløse betydelig risikokapital til vekstbedrifter, primært nyetableringer og i fasen etter såkornfondene. Selskapet investerer i bransjer hvor Norge står sterkt, som miljø, energi, reiseliv, marin og maritimt. Det legges spesielt vekt på klima- og miljøprosjekter. Selskapet kan også investere i andre bransjer og sektorer og har hele landet som nedslagsfelt. Styrkingen er en oppfølging av Regjeringens ambisjoner fremmet i eierskapsmeldingen (Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi).

  • Satsing på utvikling og kommersialisering av miljøteknologi . Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2012 foreslås det 257 mill. kroner til miljøteknologi, gjennom Innovasjon Norges ordning. I tillegg foreslås det midler over budsjettene til Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet, slik at det samlet foreslås en satsing på i overkant av 300 mill. kroner til utvikling av miljøteknologi. Regjeringen la våren 2011 fram en nasjonal strategi for miljøteknologi – «Næringsutvikling og grønn vekst. Regjeringens strategi for miljøteknologi». Strategien skal bidra til å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling og bidra til å nå fastsatte miljømål.

  • Styrking av Selskapet for industrivekst (SIVA SF). Det foreslås å øke tilskuddet til SIVA med 5,9 mill. kroner i budsjettet for 2012. Økningen skal gå til å styrke SIVA som nasjonal virkemiddelaktør og gi en økt satsing på inkubasjon som virkemiddel for nyskaping og kommersialisering av gode forretningsideer fra FoU-miljøer og industri. Totalt foreslås det et tilskudd på 44,5 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til SIVA i 2012. I tillegg kommer betydelige midler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

  • Tilskuddet til Ungt Entreprenørskap. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det å øke tilskuddet til organisasjonen Ungt Entreprenørskap med 1 mill. kroner, til 12 mill. kroner for 2012. Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning.

  • Videreføring av satsingen på design. I budsjettet for 2012 foreslås det å videreføre tilskuddet til Norsk Designråd med 36,8 mill. kroner, herunder en videreføring av Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) på om lag samme nivå som tidligere år.

  • Eksportfremme . Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet. Det foreslås at den alminnelige garantiordningen og garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) videreføres med henholdsvis en ramme på 120 og 3,15 mrd. kroner. Videre forvalter GIEK garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs (byggelånsgarantiordningen), og for 2012 foreslås det at rammen settes til 5 mrd. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 449 mill. kroner til ordningen som sikrer norske eksportører konkurransedyktig finansiering i henhold til OECD avtalen (108-ordningen).

  • Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri foreslås videreført . Ordningen forvaltes av GIEK og det foreslås en ramme på 20 mrd. kroner i budsjettet for 2012.

  • Næringsutvikling i nordområdene. Innenfor Nærings- og handelsdepartementets satsing på nordområdene, prioriteres marin bioprospektering, reiseliv, maritim virksomhet, romrelatert infrastruktur og mineralnæringen. Satsingen innefor disse områdene videreføres. Som nytt tiltak foreslås det å sette av 30 mill. kroner til kunnskapsutvikling om virkninger av økt satsing på verdiskaping i Nordland og Troms. Tiltaket er en oppfølging av Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og midlene vil bli fordelt mellom aktiviteter i regi av Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet.

  • Videreføring av bevilgning til styrking av maritime næringer. I budsjettet for 2012 foreslås det å videreføre de ulike ordningene for maritim forskning og utvikling på om lag samme nivå som for 2011. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk videreføres med samme innretning som for 2011. Det foreslås avsatt 1,6 mrd. kroner til ordningen i budsjettet for 2012.

  • Satsing på reiseliv. Det foreslås å øke Innovasjon Norges arbeid knyttet til reiselivsaktiviteter i budsjettet for 2012 til 252 mill. kroner. I tillegg til midlene over Innovasjon Norges budsjett, foreslås det midler til reiselivsformål over bevilgningen til Norges forskningsråd (kap. 920), Svalbard Reiseliv (kap. 937) og Nærings- og handelsdepartementet (kap. 900, post 21), inkl. 3 mill. kroner til etablering av stjernemerkingsordning for hoteller.

  • Midler til forurensningsbegrensede tiltak . I budsjett for 2012 foreslås det 61,4 mill. kroner til gjennomføring av forurensningsbegrensede tiltak etter tidligere gruvevirksomhet i Løkken. Det er vedtatt en samlet fullmaktsramme til arbeidet på 190 mill. kroner.

1.3.1 Forenkling for næringslivet

Regjeringen har lagt sterk vekt på at arbeidet med næringsrettet forenkling skal styrkes og konkretiseres. Det er viktig å sikre at reguleringer er utformet slik at de ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader og ulemper, og at offentlige tjenester fungerer på en måte som bygger opp under norsk næringslivs verdiskaping. Verdiskapingen blir størst dersom offentlige reguleringer og krav om informasjon tar vare på samfunnets behov, men samtidig påfører bedriftene lavest mulig ressursbruk.

Regjeringen har satt et forenklingsmål; bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer skal reduseres med 10 mrd. kroner innen 2016. Regjeringen har gjennomført et kartleggingsprosjekt for å identifisere informasjonskrav i lover og forskrifter rettet mot næringslivet. I 2006 ble næringslivets ressursbruk knyttet til administrative aktiviteter anslått til om lag 54 mrd. kroner. I perioden 2006–09 holdt denne ressursbruken seg stabil. Kunnskap og erfaringer fra dette arbeidet vil bli nyttegjort i arbeidet med å nå forenklingsmålet.

I norsk næringsliv har 99,5 pst. av bedriftene færre enn 100 ansatte. Kravene i regelverk er ofte de samme for små bedrifter som for store, selv om små bedrifter har færre ressurser til å utføre administrative oppgaver. Forenklingsarbeidet kommer derfor spesielt de mindre bedrifter til gode. Regjeringen vil legge fram en strategi for små og mellomstore bedrifter i løpet av høsten 2011. Strategien er en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, og er utarbeidet i samarbeid med næringsliv og næringsorganisasjoner.

Regjeringen har allerede satt i verk flere konkrete tiltak for å oppnå forenklinger for norsk næringsliv. Regjeringen fremmet i Prop. 51 L (2010–2011) Endringer i revisorloven og enkelte andre lover, forslag om unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper. Loven trådte i kraft 1. mai 2011 og innebærer at små aksjeselskaper for regnskapsåret 2011 kan fravelge revisjon. Unntaket inkluderer aksjeselskaper som har under 5 mill. kroner i omsetning (driftsinntekter), under 20 mill. kroner i balansesum og der gjennomsnittlig antall ansatte, ikke overstiger 10 årsverk. Regjeringen la 2. september 2011 fram en lovproposisjon om forenklinger i aksjeloven der det bl.a. foreslås at kravet til aksjekapital settes ned fra 100 000 til 30 000 kroner. Proposisjonen følger opp sentrale forslag i advokat Gudmund Knudsens utredning «Forenkling og modernisering av aksjeloven» som ble avgitt i januar 2011. Justisdepartementet vil fremme en proposisjon om de øvrige forslagene i utredningen på et senere tidspunkt.

Regjeringen la fram Prop. 5 L (2010–2011) Endringar i einingsregisterlova og føretaksregisterlova. Loven trådte i kraft 1. februar 2011 og åpner for forenklet signering av elektroniske meldinger til Enhets- og Foretaksregisteret. Forenklingen innebærer at færre må signere meldingen, og selskapet kan peke ut en person som kan signere på vegne av selskapet.

Regjeringen gjennomfører et omfattende arbeid med å videreutvikle Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester (Altinn II). Det tas sikte på en utvikling der elektroniske tjenester over tid fullt ut erstatter papir i kommunikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor. Ved i større grad å ta i bruk elektroniske tjenester i stedet for papirbaserte tjenester vil det offentlige spare ressurser i form av tid og arbeidskraft. Altinn er en felles plattform som gjør at man kan bruke de samme komponentene til å utføre flere tjenester hos mange forskjellige etater. Dette innebærer sparte investeringer hos de forskjellige etatene. En utvikling der stadig flere etater benytter Altinn til et økende antall tjenester, forutsetter svært gode løsninger for sikkerhet og elektronisk identifikasjon. Dette vektlegges tungt i det pågående utviklingsløpet for Altinn. Altinn II-prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2013.

Regjeringen har oppfordret bedrifter og næringslivsorganisasjoner til å komme med konkrete innspill til forenklingstiltak på nettstedet enklereregler.no. Nettstedet skal brukes aktivt i forenklingsarbeidet.

1.3.2 Innovasjon, entreprenørskap og næringsrelevant forskning

Globaliseringen gir oss nye muligheter, men også store utfordringer. Miljøspørsmål, herunder klima- og energispørsmål, er blant de største utfordringene vår tid står overfor. For å forbli konkurransedyktig må norsk økonomi bli både mer kunnskapsintensiv og bærekraftig. Vår evne til omstilling, ikke minst i retning av en mer miljøvennlig produksjon, kan bedres gjennom investeringer i innovasjon, entreprenørskap og forskning. Regjeringen har tatt en rekke initiativer som bidrar til å dreie innsatsen i virkemiddelapparatet i en mer miljøorientert retning.

Regjeringens innovasjonspolitikk

Regjeringens innovasjonspolitikk legger til rette for bærekraftig verdiskaping, framtidig sysselsetting og velferd. Som en oppfølging av St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, vil Regjeringen styrke følgende områder:

  • Innovasjon i tjenester . Regjeringen har videreført arbeidet med innovasjon i tjenester. Nærings- og handelsdepartementet har våren 2011 fått utarbeidet en rapport om innovasjon i tjenester. Rapporten danner et viktig grunnlag for Regjeringens videre arbeid for å sikre at offentlige virkemidler er tilpasset tjenestesektorens behov.

  • Innovasjonsevnen i offentlig sektor. Regjeringen vil fremme innovasjon bl.a. gjennom offentlige innkjøp og økt kompetanse hos offentlige innkjøpere.

  • Innovasjon i helse- og omsorgsektoren . Økt innovasjon i helse og omsorg bidrar til å fremme næringsutvikling, bedre ressursutnyttelse og bedre tjenestene til brukerne. Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har gjennomført en felles femårig satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. En evaluering tyder på at denne satsingen har vært vellykket, men peker også på at det fortsatt finnes en rekke barrierer som må overkommes for å øke innovasjonstakten i sektoren. Videre la et offentlig utvalg i juni 2011 fram sin rapport, NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet vil komme tilbake til den videre oppfølgingen.

  • Medarbeiderdrevet innovasjon. For å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette feltet har Nærings- og handelsdepartementet fått utført en utredning og utarbeider en håndbok i medarbeiderdrevet innovasjon som kan tas i bruk av norske foretak. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme medarbeiderdrevet innovasjon, bl.a. i samarbeid med LO og NHO.

  • Strategi for små og mellomstore bedrifter . Regjeringen vil legge fram en strategi for små og mellomstore bedrifter.

  • Videreføring av satsingen på design. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2012 å videreføre tilskuddet til Norsk Designråd. Om lag like mye midler som tidligere år skal benyttes til å videreføre Designdrevet innovasjonsprogram (DIP).

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd

Innovasjon Norge bidrar med finansiering, kompetanse, rådgivning, profilering og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedriftene. For at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt, bidrar Innovasjon Norge med å synliggjøre norske bedrifters muligheter i utenlandske markeder. Innovasjon Norge skal være en sentral medspiller for norsk næringsliv. Det foreslås 1 475,7 mill. kroner til innovasjon, internasjonalisering og profilering gjennom Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det en videreføring av utlånsrammene til selskapet på til sammen 3 mrd. kroner og garantier på 40 mill. kroner.

De foreslåtte bevilgningene til Innovasjon Norge for 2012 omfatter:

  • 257 mill. kroner er øremerket til tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg innenfor miljøteknologi

  • 233,2 mill. kroner i tilskudd, etablererstipend, utvikling av nærskipsfartsflåten, miljøtiltak i maritime næringer og tapsavsetninger til innovasjonslån og landsdekkende garantier

  • 311 mill. kroner til bedriftsutvikling og administrasjon

  • 128,7 mill. kroner til nettverks- og programvirksomheten

  • 252 mill. kroner til markedsføring av Norge og reiselivsformål

  • 285 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter

  • 5 mill. kroner til tilskudd til innkjøpskonsortier for kjøp av kraft

Garanti- og utlånsrammene som foreslås for 2012, er:

  • 500 mill. kroner til innovasjonslåneordningen

  • 2,5 mrd. kroner til lavrisikolåneordningen

  • 40 mill. kroner til landsdekkende garantiordning

For å stimulere til økte investeringer i såkornfasen, og dermed framvekst av nye bedrifter, varslet Regjeringen i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, at den vil legge fram forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond og økt investeringskapital til Investinor AS. For nye såkornfond skal det vurderes hvordan det kan legges til rette for å gi insentiver for best mulig forvaltning av statens verdier. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med et forslag til dette. I statsbudsjettet for 2012 foreslås det at Investinor AS tilføres 1,5 mrd. kroner i investeringskapital for å sikre at selskapet også framover kan bidra til framvekst av nye internasjonalt konkurransedyktige vekstbedrifter, spesielt i bransjer hvor Norge står sterkt.

SIVA SF skal bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i hele landet. Selskapets virksomhet er inndelt i hovedområdene eiendom og innovasjon. Eiendomsaktivitetene består av investeringer i bygg og fysisk infrastruktur, som gir risiko- og kapitalavlastning for bedrifter. Innenfor innovasjon investerer SIVA i ulike typer innovasjonsselskaper og opererer programmer med tilskudd til disse miljøene. Det foreslås 44,5 mill. kroner i tilskudd til SIVA over Nærings- og handelsdepartementets og 83,3 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter for 2012 (unntatt låneposter).

I 2009 og 2010 ble det gjennomført eksterne evalueringer både av SIVA og Innovasjon Norge. Evaluator vurderte om og på hvilken måte virksomheten i Innovasjon Norge og SIVA oppfyller de målene som er satt for selskapene. Evalueringen konkluderer med at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for utviklingen av norsk næringsliv og bidrar til økt innovasjon, internasjonalisering og profilering. Samtidig blir det påpekt at selskapet i for liten grad har utviklet seg som kunnskapsorganisasjon og premissgiver for norsk næringspolitikk. Hovedkonklusjonen i evalueringen av SIVA er at selskapet jobber i tråd med de målsettingene som er satt for virksomheten. Videre viser evalueringen at det er synergieffekter mellom selskapets to virksomhetsområder. Evalueringene ble sendt ut på en bred høring og vil bli fulgt opp i en melding til Stortinget i 2012. Målet for meldingen er å legge til rette for et offentlig virkemiddelapparat som er tilpasset næringslivets behov framover.

Norges forskningsråd har ansvaret for å gjennomføre Regjeringens forskningspolitikk. Forskningsrådets ansvarsområde dekker stort sett alle fagområder og omfatter et bredt spekter av virkemidler innenfor grunnforskning, næringsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Det foreslås 1 360 mill. kroner i bevilgning til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2012. Målsettingen med bevilgningen er å bidra til størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi gjennom videreutvikling av et kunnskapsbasert næringsliv. For å nå dette målet skal midlene utløse økt FoU-aktivitet og kunnskapsanvendelse i næringslivet.

Det legges vekt på å prioritere generelle virkemidler som er rettet mot bredden av norsk næringsliv og styrke og videreføre bevilgningene til næringsrelevant forskning på strategisk viktige og prioriterte områder. Satsinger på generiske teknologiområder, som nanoteknologi, bioteknologi og informasjonsteknologi, danner en viktig basis for ytterligere forskning, utvikling og innovasjon i et bredt spekter av næringer som bygger på og anvender disse teknologiene.

Den foreslåtte bevilgningen til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås fordelt innenfor følgende hovedkategorier:

  • 790,85 mill. kroner til tiltak rettet direkte mot bedrifter for å stimulere til økt FoU- innsats – forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid. Tildelingen innebærer utlysning av betydelige midler under BIA-programmet.

  • 400,3 mill. kroner til forskningsinstitutter og annen infrastruktur.

  • 126,35 mill. kroner til kommersialisering av forskningsresultater og nettverkstiltak. Satsingen på kommersialisering av forskningsresultater gjennom FORNY2020-programmet styrkes med 10 mill. kroner.

  • 42,5 mill. kroner til kompetansebygging og administrative støttetiltak.

Ordningen med skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) ble innført i 2003 og foreslås videreført i budsjettet for 2012. En andel av bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Forskningsrådet går til administrasjon av ordningen. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Dette er en rettighetsbasert støtteordning hvor alle prosjekter som godkjennes ut fra kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag. Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven. Finansdepartementet har i 2011 bl.a. oppdatert forskriften med en rekke presiseringer og oppdateringer av regelverket, herunder definisjonene av FoU og SMB, og samlet bestemmelsene om kostnadsberegning i ordningen i forskriften. Ordningen omtales nærmere i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter og avgifter 2012.

Miljøteknologi

Nasjonal strategi for miljøteknologi

Regjeringen la våren 2011 fram en nasjonal strategi for miljøteknologi «Næringsutvikling og grønn vekst. Regjeringens strategi for miljøteknologi». Strategien har to hovedformål: å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling og å bidra til å nå våre miljømål. Regjeringens politikk på dette feltet er bl.a. forankret i regjeringsplattformen, i St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, og i St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge.

Regjeringens visjon er at Norge skal utvikle seg til å bli en sentral leverandør av miljøteknologiske løsninger. Derfor legger Regjeringens strategi til rette for utvikling av internasjonalt konkurransedyktige norske miljøteknologinæringer og nasjonale og internasjonale markeder for miljøteknologi. Strategien innebærer tiltak og innsats for å utvikle tilbudssiden, etterspørselssiden og for å bedre kunnskapsbasen for videre politikk- og teknologiutvikling.

Regjeringens program for miljøteknologi

Programmet for miljøteknologi er det største enkelttiltaket i den nasjonale strategien, og utgjør en satsing på 500 mill. kroner over årene 2011–13. Programmet skal fremme private investeringer i kommersialisering av miljøteknologi og stimulere til nettverksbygging og samarbeid mellom leverandører av sammensatte systemer og løsninger. Det forslås avsatt i alt 167 mill. kroner for 2012, fordelt med 127 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, herav 117 mill. kroner den etablerte miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og 10 mill. kroner til ordningen for Sentre for forskningsdrevet innovasjon i regi av Norges forskningsråd. Over Olje- og energidepartementets budsjett foreslås det avsatt 20 mill. kroner til satsing innenfor havvind, og over Samferdselsdepartementets budsjett foreslås 20 mill. kroner til Transnova. Dette gir en spisset satsing på områder der norske miljøer allerede er sterke.

Disse midlene kommer i tillegg til 140 mill. kroner som forslås bevilget til den etablerte miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Samlet satser Regjeringen dermed i overkant av 300 mill. kroner på tilskudd til utvikling og kommersialisering av miljøteknologi for 2012. Av dette foreslås 257 mill. kroner til Innovasjon Norges miljøteknologiordning i 2012.

I merknadene til Revidert nasjonalbudsjett 2011 ba flertallet i finanskomiteen Regjeringen om å vurdere om den resterende delen av den treårige bevilgningen til miljøteknologiprogrammet i sin helhet burde overføres til Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Programmets målsetting er å bidra til bærekraftig næringsvirksomhet basert på miljøteknologi i Norge og å bidra til miljøpolitisk måloppnåelse. Innovasjon Norge har mottatt mange godt kvalifiserte søknader under ordningen i 2011. Transnova lanserte sin miljøteknologiordning for transportbransjen sommeren 2011. Basert på erfaringene med Transnovas øvrige støtteordninger ventes det stor interesse for ordningen. Dette er prosjekter som krever lange forberedelser og gjerne går over mange år, og bedriftene trenger forutsigbare rammevilkår for å igangsette satsinger. Det foreligger ennå ikke resultater fra prosjektene under disse ordningene, og programmet bør derfor ikke evalueres før det har gått noe tid. På denne bakgrunn foreslås programmidlene videreført i 2012 etter samme opplegg som i 2011.

Oppfølgingen av strategien inkluderer etablering av et programråd som bl.a. skal gi råd om bruk av midler under programmet. Regjeringen vil vurdere utvikling og valg av virkemidler under programmet i forslaget til statsbudsjett for 2013, der forslag fra programrådet vil inngå.

Immmaterielle rettigheter

Av Regjeringens politiske plattform framgår det at næringspolitikken skal legge til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv, og at Regjeringen vil bidra til gode og konkurransedyktige rammebetingelser for norske bedrifter.

Siden Regjeringen la fram sin stortingsmelding om innovasjon i 2008, har det skjedd en rask utvikling, bl.a. i form av økt konkurranse og mer strategisk bruk av immaterielle rettigheter. Mye tyder på at kompetansen og bevisstheten om immaterielle rettigheters betydning er for lav både i næringslivet, i universitets- og høyskolesektoren og i det offentlige virkemiddelapparatet, noe som bl.a. understreker behovet for å styrke kompetansen på dette feltet.

Regjeringen vil derfor fremme en stortingsmelding om immaterielle rettigheter. Meldingen vil ha en bred tilnærming til begrepet immaterielle rettigheter og skal beskrive trender og behov, synliggjøre viktigheten av en framtidsrettet politikk på området og drøfte hvordan Regjeringen kan legge enda bedre til rette for norsk næringsliv. Meldingen vil også omhandle Patentstyrets framtidige rolle som nasjonalt kompetansesenter i lys av nye utfordringer, nye behov i markedet og endrede rammebetingelser, bl.a. som følge av norsk medlemskap i den Europeiske Patentorganisasjonen (EPO).

Entreprenørskap

Entreprenørskap handler om å etablere ny virksomhet og få bedriften til å vokse. For å utvikle en god kultur for entreprenørskap er entreprenørskap i utdanningen avgjørende. Dette er en av grunnene til at Regjeringen la fram en Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen i 2009.

Med utgangspunkt i handlingsplanen vil Regjeringen i 2012 støtte organisasjoner og andre aktører som samarbeider med skoler, høgskoler og universiteter om entreprenørskapsundervisning, og som styrker samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap bidrar til dette. Regjeringen foreslår et tilskudd på 12 mill. kroner til Ungt Entreprenørskap over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2012.

Videre følger Regjeringen i 2012 opp «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner» fra 2008. Målet med handlingsplanen er å bidra til en høyere kvinneandel blant entreprenører. Planen har til sammen 12 konkrete tiltak og er forankret i sju departementer. I tråd med handlingsplanen viser rapporter for 2010 at Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA har prioritert kvinner som målgruppe og aktivt arbeidet for å øke andelen kvinner innenfor aktuelle programmer og tjenester. Handlingsplanen ble midtveisevaluert av NIFU våren 2011 for å vurdere om tiltakene er relevante og bidrar til at målene i planen nås. Evalueringsrapportens hovedkonklusjoner er at handlingsplanen har hatt en viktig rolle for å styrke arbeidet med likestilling i næringslivet. Berørte departementer vurderer ulike tiltak for å bidra til å oppnå målet med handlingsplanen.

For å bygge opp kunnskap om entreprenørskap i Norge lanserte Regjeringen i 2009 forskningsprogrammet «Mer entreprenørskap». Programmet vil gå over fire år med en samlet bevilgning på 16 mill. kroner. Hensikten er å studere entreprenørskap generelt og blant kvinner spesielt ved hjelp av registerdata.

Internasjonale satsinger innenfor innovasjon og forskning

For å gi norsk næringsliv bedre tilgang til europeiske markeder og investeringskapital og større muligheter for samarbeid deltar Norge i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Nærings- og handelsdepartementet har et koordineringsansvar for programmet, i tillegg til et særskilt ansvar for delprogrammet om innovasjon og entreprenørskap, med en samlet kontingent på om lag 400 mill. kroner. Det foreslås om lag 31 mill. kroner til CIP over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2012.

EUs vedtak i 2009 om at FoU skal være et felles anliggende gjennom Det europeiske forskningsområdet (ERA), har til hensikt å føre til et åpent indre marked for forskere og kunnskap i Europa innen 2020. Dette medfører et økt oppfølgingsansvar for Norges tilknytning til europaforskningen. Det viktigste leddet i arbeidet er deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (2007–13), som forblir det mest betydningsfulle finansielle redskap for FoU-aktiviteter i Europa. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for programkomiteer innenfor IKT, nanoteknologi, materialer og produksjon, romfart og et program for små og mellomstore bedrifter. Norge deltar videre i et voksende antall såkalte randsoneaktiviteter, dvs. aktiviteter delvis tilknyttet rammeprogrammet. Videre deltar Norge i det næringsrettede nettverket EUREKA og programmet Eurostars. Ettersom noen av de viktigste og raskest voksende FoU-land befinner seg utenfor Europa, har Norge et utstrakt bilateralt samarbeid også med land som Canada, India, Japan, Kina, Russland og USA.

Internasjonalisering blir gitt høy prioritet i forskningspolitikken. Internasjonalt forskningssamarbeid skal være en integrert del av Forskningsrådets vurderinger når det gjelder å gi støtte til prosjekter. Fra 2012 vil derfor tilskuddet til forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid i Forskningsrådet bli samlet i forslaget til bevilgning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det vises til nærmere omtale under kap. 920, post 50.

Industriutvikling i tilknytning til internasjonalt romfartssamarbeid er et satsingsområde for Regjeringen. Norge bidrar med betydelige midler til Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Deltakelse i ESA-programmer har positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon og bidrar til å dekke norske brukerbehov og utvikle og styrke kompetansen i Norge. Videre er Norge med i det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, Radarsat-avtalen med Canada og EASP-avtalen om driften av Andøya Rakettskytefelt. Galileo vil ha stor betydning for utviklingen av europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. I alt foreslås det bevilget 661,1 mill. kroner til romvirksomhet i statsbudsjettet for 2012, inkl. 50,2 mill. kroner i tilskudd til Norsk Romsenter.

1.3.3 En strategi for maritime næringer

Norges maritime sektor utgjør en komplett klynge, der alle deler av verdikjeden er representert. Den maritime sektor gir grobunn for unik kompetanse og et stort potensial for innovasjon. Den bidro i 2009 til 5,5 pst. av vårt bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetter om lag 100 000 personer. Maritime næringer i Norge leverer i økende grad til det maritime offshoremarkedet i inn- og utland.

I Regjeringens maritime strategi er visjonen at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. Norge kontrollerer i dag 3,5 pst. av verdens handelsflåte og er verdens sjuende største skipsfartsnasjon (målt i dødvekttonn) etter Hellas, Japan, Kina, Tyskland, Sør-Korea og USA. Den maritime næringen er i høy grad internasjonalisert, og norske maritime selskaper er avhengig av likeverdige markedsforhold og rammebetingelser også utenfor Norges grenser. Maritim sektor er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. F.eks. utgjør bruttofrakter fra utenriks sjøfart om lag 30 pst. av Norges samlede eksport av tjenester, og norske maritime utstyrsleverandører eksporterer nærmere 70 pst. av sin samlede produksjon. Regjeringen vil derfor arbeide aktivt for å utvikle og påvirke globale rammevilkår av betydning for maritime næringer, med særlig fokus på likeverdig markedsadgang. Brasil, Russland, India og Kina anses som særlig viktige markeder.

Til tross for at det ble oppnådd prinsipiell enighet om å gjenoppta forhandlingene om en internasjonal skipsbyggingsavtale i OECD, ble det ikke enighet om et forhandlingsmandat. I etterkant av siste møte i arbeidsgruppen i november 2010 besluttet OECDs Ministerråd formelt å avslutte forhandlingene. Arbeidet i arbeidsgruppen vil imidlertid fortsette på andre områder, bl.a. om miljøtiltak i de maritime næringene.

Regjeringen er opptatt av faren som piratvirksomheten utgjør i flere områder i verden – spesielt utenfor kysten av Somalia og i Det indiske hav. Piratvirksomheten er en konstant trussel mot skipsfarten og sjøfolkene og kan medføre tap av liv, alvorlige ulykker og miljøkatastrofer. I tillegg medfører den negative konsekvenser for global skipsfart, handel og økonomi. Nærings- og handelsdepartementet støtter derfor anti-piratarbeidet i regi av den Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO), herunder IMOs nylig utarbeidede retningslinjer for bruk og utvelgelse av private væpnede sikkerhetsvakter om bord på fartøyer. Nærings- og handelsdepartementet fastsatte 1. juli 2011 forskrift om bevæpnede vakter på norske skip.

Sentralt i den maritime strategien «Stø kurs» er tiltak for å legge forholdene til rette for lokalisering av maritim virksomhet i Norge. Det er besluttet at Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene skal slås sammen fra 1. januar 2012. Formålet med sammenslåingen er å etablere en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte samfunnets krav til sikkerhet, miljø og service på skipsfartsområdet. En sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene vil føre til at norsk sjøfartsadministrasjon vil framstå mer helhetlig, brukervennlig og konkurransedyktig.

Tilskuddordningen for sysselsetting av sjøfolk tilrettelegger for maritim virksomhet gjennom stabile rammer for næringen og bidrar til å opprettholde sysselsettingen av norske sjøfolk. Videre kan det vises til en positiv sammenheng mellom sysselsettingen av norske sjøfolk og leveranser fra leverandørbedriftene i den norske maritime klyngen. For å begrense ytterligere vekst i samlede utgifter under tilskuddsordningen ble det i 2008 innført en begrensning i refusjonsutbetaling pr. sysselsatt på 198 000 kroner pr. år, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Regjeringen foreslår å videreføre denne innretningen av ordningen i statsbudsjettet for 2012. Bevilgningsbehovet for 2012 anslås til 1 600 mill. kroner.

Kompetanse er nødvendig for å utvikle de maritime næringers konkurransekraft og evne til nyskaping og omstilling. Et viktig tiltak for å møte kompetanseutfordringene i maritim sektor er Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Stiftelsen krever inn og forvalter midlene fra rederier med sjøfolk om bord på skip som omfattes av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Midlene skal gå til opplæringsplasser og ulike kompetansehevings- og rekrutteringstiltak for norske sjøfolk. Antall opplæringsplasser ble for øvrig mer enn doblet fra 2004 til 2010, fra om lag 1 000 til i underkant av 2 500 (Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, 2010). Også øremerkede midler til kvalitets- og kompetanseheving i maritim utdanning videreføres. I statsbudsjettet for 2012 foreslås det over Kunnskapsdepartementet budsjett en tildeling på 18,5 mill. kroner til dette formålet.

I oppfølgingen av maritim strategi er satsing på maritim sektor gjennom virkemidlene til Innovasjon Norge og Norges forskningsråd sentrale. Etter initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet og Strategisk Råd for maritim utvikling utarbeidet de maritime næringer i 2010 et forslag til en helhetlig strategi for maritim innovasjon og forskning fram mot 2020, kalt «Maritim 21». I tråd med «Stø kurs» og «Maritim 21» legges det opp til følgende hovedprioriteringer for de maritime virkemidlene: miljø og miljøvennlig energiutnyttelse, krevende maritime operasjoner og maritim transport i Nordområdene, avansert logistikk og forretningsutvikling og maritimt omdømme og profilering. Disse ses på som sentrale innovasjonsområder hvor norske bedrifter har særlige fortrinn.

Innovasjon Norge tilbyr en rekke tjenester og virkemidler som prioriterer maritime næringer, herunder tilskudd og innovasjons- og lavrisikolån. De maritime næringene møter betydelige miljøutfordringer. En bærekraftig maritim sektor innebærer at skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp. En effektiv nærskipsfartsflåte kan også gi miljøgevinster, ettersom den er en sentral del av transporttilbudet langs kysten. De siste årene har det over statsbudsjettet blitt avsatt 20 mill. kroner til miljøprosjekter, utvikling av nærskipsfartsflåten og maritim utvikling. Dette foreslås videreført i 2012 på om lag samme nivå.

Norges forskningsrådet tilbyr generelle virkemidler rettet mot de maritime næringer. De avsatte midlene til maritim sektor under Forskningsrådets MAROFF-program støtter forskning og kunnskapsutvikling som skal bidra til innovasjon og miljøvennlig vekst i de maritime næringer i Norge. Målgruppen for programmet er rederinæring, verftsindustri og tjeneste- og utstyrsleverandører til alle typer fartøyer og havbruksanlegg. Det foreslås avsatt 130,1 mill. kroner til MAROFF-programmet for 2012.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å få på plass internasjonale miljøreguleringer. Klimautfordringene knyttet til skipsfarten vil være en vesentlig del av dette arbeidet framover, gjennom prosesser i IMO og EU.

På nasjonalt nivå er miljøvennlig vekst for de maritime næringer sentralt. Bruken av naturgass (LNG) som drivstoff på skip, med bl.a. lavere utslipp av NO X , SO X , partikler, har økt gjennom NO X -avgiften, NO X -fondet og krav om bruk av gass ved kjøp av offentlige fergetjenester på enkeltfergesamband. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge til rette for å styrke bruken av LNG som skipsdrivstoff både i Norge og internasjonalt.

1.3.4 Strategi for reiselivsnæringen

Regjeringen har pekt ut reiseliv som ett av fem næringspolitiske satsingsområder. I 2007 lanserte Regjeringen en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Målene for satsingen er økt verdiskaping og produktivitet, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser i næringen og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål. Gjennom å tilby verdifulle opplevelser skal det skapes verdier for de besøkende, bedriftene, de ansatte, lokalsamfunn, miljøet og fellesskapet.

Tiltakene i den nasjonale reiselivsstrategien er i all hovedsak gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført. Regjeringen arbeider med en ny strategi bygd på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring.

Innovasjon Norge har gjort undersøkelser som viser at Norge er relativt lite kjent som reisemål, selv i våre nærmeste markeder. Det er derfor viktig med fortsatt høy innsats for å markedsføre Norge som reisemål, både i inn- og utland. Den nasjonale reiselivsportalen på Internett, visitnorway.com, er gjort tilgjengelig på flere språk, og det er lansert en applikasjon der reisende til og i Norge får norske reiselivsprodukter tilgjengelig på mobiltelefon. Kombinert med lanseringen av bookingløsningen på visitnorway.com er både informasjon om og mulighetene til å foreta direkte kjøp av norske reiselivsprodukter styrket det siste året.

Profilering har positiv effekt bare hvis sluttproduktet oppfyller kravene de reisende stiller til kvalitet og opplevelse. Regjeringen har derfor tatt initiativ til å etablere en nasjonal kvalitetssikringsordning for reiseliv. Det er utarbeidet kriterier for stjernemerking av norske overnattingsbedrifter, og ordningen startes opp i regi av Norsk akkreditering. Det legges opp til at norske hoteller skal delta i denne frivillige merkeordningen.

Utvikling av helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen er ett av hovedmålene i Regjeringens reiselivsstrategi fra 2007. Det vil også være et sentralt mål framover. Gjennom et utviklingsarbeid i 2010 og etablering av fire pilotprosjekter knyttet til prøveprosjektet kalt «Utviklingssenter for reiselivet» i 2011, har Nærings- og handelsdepartementet igangsatt et nytt samarbeidsprosjekt mellom utvalgte kommuner, lokale reiselivsaktører og NAV for å etablere flere helårs arbeidsplasser Prosjektet representerer en ny form for samarbeid mellom forvaltning og næringsliv.

Det foreslås bevilget 252 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med reiselivsnæringen for 2012 og 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv AS. I tillegg forelås det midler til reiselivsformål over bevilgningen til Norges forskningsråd (kap. 920) og Nærings- og handelsdepartementet (kap. 900, post 21), inkl. 3 mill. kroner til etablering av stjernemerkingsordning for hoteller.

1.3.5 Statlig eierskap

Direkte statlig eierskap i norsk næringsliv bidrar bl.a. til nasjonal forankring av viktige selskaper, offentlig eie av sentral infrastruktur og sikring av råderett over nasjonens felles naturressurser. Regjeringen vil opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap på om lag samme nivå som i dag. Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskaper. Gjennom eierskapet vil staten bidra til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. Nærings- og handelsdepartementet mottok i 2011 om lag 16,3 mrd. kroner i utbytte for regnskapsåret 2010 fra selskaper hvor departementet forvalter statens eierinteresser.

Som aktiv eier håndterer departementet ulike situasjoner knyttet til bl.a. statens eierandeler i enkeltselskaper. Se programkategori 17.30 for nærmere omtale.

Regjeringen redegjorde for sin eierskapspolitikk i den nye stortingsmeldingen om det direkte statlige eierskapet, Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi. Den nye stortingsmeldingen videreførte hovedelementene i den forrige eierskapsmeldingen fra 2006, samtidig som den redegjorde for behovet for større grad av fleksibilitet når det gjelder eierskapet i enkeltselskaper, tydeligere forventninger til områder som samfunnsansvar bl.a. knyttet til miljø og lederlønn, og behov for økt kapasitet og kompetanse i eierskapsforvaltningen. I budsjettet for 2012 foreslås det å styrke Nærings- og handelsdepartementets eierskapsforvaltning.

1.3.6 Handel og internasjonalt samarbeid

EØS-avtalen

Deltakelse i det indre marked i EØS er et hovedvirkemiddel i norsk næringspolitikk. Ett velfungerende indre marked er viktig for norsk verdiskaping og velferd. Det åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og bidrar til økt konkurranseevne, vekst og sysselsetting. EØS-avtalen sikrer Norge tilgang til EUs indre marked og innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Dette sikrer markedstilgang for norske produkter og virksomheter i hele EØS-området. Samtidig gis norsk næringsliv tilgang til innsatsfaktorer fra alle EØS-statene.

Det pågår et kontinuerlig arbeid for å gjøre det indre marked lettere tilgjengelig for brukerne, dvs. bedrifter så vel som enkeltpersoner. Det fokuseres på å forbedre regelverk samt å iverksette tiltak som letter handelen og bistår brukerne av det indre marked. Dette arbeidet har fått økt fokus de siste årene og vil fortsette med høy intensitet i 2012. De senere år har reglene på både vare- og tjenesteområdet gjennomgått betydelige lovgivningsprosesser. I 2012 vil arbeidet fokuseres rundt Europakommisjonens tiltaksplan kalt Singel Market Act. Planen er resultat av en omfattende høringsrunde hvor næringsliv, fagbevegelse, forbrukerorganisasjoner og statene, inkludert Norge, deltok. Tiltaksplanen skal fremme bærekraftig vekst og økt sysselsetting og bidra til sosiale framskritt, forbedret miljø og bekjempelse av klimaendringer. I Single Market Act identifiserer Europakommisjonen 12 tiltaksområder som «vektstenger for vekst». Hvert tiltaksområde har ett nøkkeltiltak i form av forslag til ny lovgivning som skal fremmes innen utløpet av 2011. Målet er at alle de 12 lovforslagene ferdigbehandles i EU i løpet av 2012. Blant satsingsområdene er tiltak for å lette kapitaltilgangen for små og mellomstore bedrifter og en styrking av det indre marked for tjenester, bl.a. ved å legge til rette for økt standardisering og tiltak for å fremme et digitalt indre marked. Single Market Act inneholder ett titalls tiltak i tillegg til nøkkeltiltakene.

EFTAs frihandelsavtaler og investeringsavtaler

Regjeringen prioriterer frihandelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og verdiskaping. Potensialet for økt eksport av tradisjonelle industrivarer som maskiner, utstyr, metaller og kunstgjødsel er viktig for valg av land, og fiskeeksporten tillegges også vekt. Prioriterte tjenestesektorer er skipsfart og relaterte tjenester, ingeniørtjenester, telekommunikasjonstjenester og energirelaterte tjenester. Potensielt vanskelige motkrav inngår også i vurderingen for valg av land. Et viktig prinsipp i handelspolitikken er parallellitet med EU, for å sikre minst like gode vilkår for norske aktører som konkurrenter i EU.

Regjeringen prioriterer de pågående EFTA-forhandlingene med India og tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan og en bilateral handelsavtale med Kina. I tillegg til ovennevnte prioriterte prosesser er Norge gjennom EFTA i forhandlinger med Bosnia-Hercegovina, Indonesia, Montenegro, mens forhandlingene med Algerie og Thailand er stilt i bero.

Raskt voksende økonomier i Asia, Latin-Amerika, og Afrika blir stadig viktigere for norsk utenrikshandel. Det kan bli aktuelt å vurdere å innlede forhandlinger med land i disse regionene i tiden framover. EFTA og Vietnam har avsluttet en felles forstudie som konkluderer med at en frihandelsavtale vil være positivt for partenes økonomier. Det tas sikte på å innlede forhandlinger med Vietnam så snart Vietnam er rede.

I forbindelse med frihandelsavtaler som forhandles gjennom EFTA eller bilateralt med enkelte større framvoksende økonomier, vurderer Regjeringen behovet for og utforming av bestemmelser om investeringsbeskyttelse.

Regjeringen er opptatt av at frihandelsavtaler skal bidra til å styrke sammenhengen mellom internasjonal handel, miljø og arbeidstakerrettigheter. Under EFTAs ministermøte i 2010 ble EFTA-landene enige om en felles plattform for bærekraftig utvikling (miljø og arbeidstakerrettigheter) for bruk i framtidige forhandlinger. Bærekraftig utvikling er et sentralt forhandlingsområde i alle pågående forhandlingsprosesser og vil fortsette å være det i framtiden.

Fremme av eksport og næringslivets internasjonalisering

Kunnskap om internasjonale markeder og lokal tilstedeværelse er viktige forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for utviklingen av et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering.

Sentrale virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet er rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene under Innovasjon Norge, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans ASA. Innovasjon Norges kontorer i utlandet yter bistand og rådgivning til norske selskaper som ønsker å eksportere til og investere i utlandet. GIEK tilbyr statlige garantier og kredittforsikring av eksport, og gjennom 108-ordningen, som forvaltes av Eksportfinans ASA, tilbys offentlig støttede eksportlån.

Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvareeksport. Det vil bidra til forutsigbare og konkurransedyktige vilkår for norsk eksportrettet næringsliv og være viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Regjeringen foreslår følgende garantirammer for GIEK 2012:

  • 120 mrd. kroner for den alminnelige garantiordningen

  • 3,15 mrd. kroner for garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland

  • 5 mrd. kroner for garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs

I programperioden for EØS-midler 2009–14 bidrar Norge med 15 mrd. kroner. Finansieringsmekanismene består av en EFTA-EØS-del og en norsk del (Norway Grants). Programmene er nå gjort mer relevante og tilgjengelige for private aktører. Det er opprettet et eget program for grønn næringsutvikling. I tillegg øremerkes 1 pst. av tildelingen til landene til et fond for anstendig næringsliv og trepartssamarbeid.

I 2011 lanserte Regjeringen en strategi for samarbeid mellom Norge og Brasil. Den norske Brasil-strategien skal styrke, utdype og videreutvikle kontakten innen bl.a. næringsliv, klima og miljø, urfolk og menneskerettigheter, kultur og kunnskapssamarbeid. Brasil er en stor aktør i internasjonal politikk og økonomi. Med sine 203 mill. innbyggere har Brasil verdens sjuende største økonomi. Landet er også blitt en svært viktig partner for Norge, for norsk næringsliv og norske investeringer.

Nærings- og handelsdepartementet ivaretar bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og enkeltsaker for norske bedrifter i utlandet. I viktige vekstmarkeder, som de framvoksende økonomiene, kan næringslivet trenge drahjelp fra myndighetene til å sikre gode konkurransevilkår. Nærings- og handelsdepartementet arbeider også med å profilere Norge og synliggjøre norsk næringslivs kompetanse ved enkeltanledninger. Det består i bl.a. norsk deltakelse på verdensutstillinger og næringslivsfremme i forbindelse med statsbesøk og offisielle besøk til og fra utlandet.

1.3.7 Nordområdene

Deltakelse i regionale fora og vårt grensenære samarbeid med naboland i nord gir økt oppmerksomhet om nordområdene. Næringssamarbeidet med Russland er i den sammenheng en sentral driver. Det bilaterale samarbeidet med Russland er for tiden svært godt, og samhandelen er i utvikling. Om lag 20 norske bedrifter er registrert i Nordvest-Russland. SIVA og Innovasjon Norges engasjement i Murmansk er viktig for å styrke de økonomiske forbindelsene i nord. Engasjementet i arbeidsgruppe for regionalt og grensenært samarbeid (under den bilaterale norsk-russiske kommisjonen) og deltakelse i Barentsrådets arbeidsgruppe for økonomisk samarbeid bidrar også til å fremme næringssamarbeid i nord.

Utnyttelse av mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for Regjeringen i årene som kommer, og den overordnede målsettingen med Regjeringens nordområdestrategi er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Med rapporten «Nye byggesteiner i nord» presenterte Regjeringen trinn to i nordområdestrategien. Styrking av næringsvirksomheten er fremdeles et sentralt virkemiddel for å realisere målene. Innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde satses det spesielt på marin bioprospektering, mineralnæringen, maritim virksomhet, reiseliv og romrelatert infrastruktur.

Marin bioprospektering – definert som målrettet leting etter unike egenskaper i marine organismer – er sentralt innenfor Regjeringens nordområdesatsing. Området har betydelig verdiskapingspotensial, og Norge har gode muligheter for å hevde seg internasjonalt. Regjeringen strategi fra 2009 på feltet fokuserer på infrastruktur, forskning og regelverksendringer som stimulerer til næringsutvikling på flere områder, f.eks. nye medisiner, prosessindustri, petroleumsvirksomhet, mat, fôr og biobrensel. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det 25 mill. kroner til næringsrettet forskning og kommersialisering relatert til marin bioprospektering i 2012.

Regjeringen legger vekt på å få en omfattende oversikt over geologiske ressurser i de tre nordligste fylkene. Flere kartleggingsprogrammer vil gi grunnlag for å vurdere i hvilken grad mineralske forekomster kan bidra til verdiskaping, næringsutvikling og økt sysselsetting i de tre fylkene. Et fireårig program som startet opp i 2011 med geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nordland, Troms og Finnmark, foreslås videreført i 2012 med en ramme på 25 mill. kroner gjennom Norges geologiske undersøkelse (NGU). I tillegg vil NGU bruke om lag 15 mill. kroner av sin ordinære bevilgning til kartlegging av forekomster av industrimineraler og metaller. Økt økonomisk vekst globalt har gitt økt etterspørsel etter og høyere priser på råvarer. Vurderinger av situasjonen tyder på at denne utviklingen fortsetter, og stadig flere land posisjonerer seg nå for å sikre tilgangen på strategiske råvarer. Nærings- og handelsdepartementet vil derfor starte et arbeid med en strategi for mineralnæringen. Den vil omtale bl.a. mineralenes anvendelse og betydning i samfunnet og bærekraftig og miljøvennlig utnytting av mineralressurser og mineralnæringen i Norge. Blant innsatsområdene er kartlegging av mineralressurser, ressursplanlegging, tilgangen på nødvendig kompetanse og forskning og utvikling. Det tas sikte på at strategien ferdigstilles i 2012.

Til kartlegging av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø i Lofoten og Barentshavet foreslås en bevilgning til MAREANO-programmet på om lag 14,5 mill. kroner i 2012 over Nærings- og handelsdepartementets budsjett – som i 2011. Det blir også foreslått avsatt 36 mill. kroner til videre kartlegging i Det tidligere omstridte området (TOO), hvorav 12 mill. kroner via NGU. Kartleggingen av TOO startet i 2011. Det foreslås en samlet ramme for MAREANO-programmet i 2012 på 88,4 mill. kroner, fordelt på budsjettene til Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Kompetanseutvikling om maritim aktivitet i Nordområdene er en del av Regjeringens maritime strategi, og blant hovedprioriteringene i Regjeringens satsing på maritim forskning og innovasjon. I 2012 er det avsatt 1,5 mill. kroner til kompetanseutvikling om maritim aktivitet i arktiske områder. MAROFF-programmet (Maritim virksomhet og Offshore operasjoner) fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge skal bidra til innovasjon og miljøvennlig verdiskapning i maritime næringer.

Reiseliv står for en betydelig andel av verdiskapingen i deler av Nord-Norge. Som en del av satsingen på landsdelen og næringen foreslås det avsatt 15 mill. kroner til markedsføring av Nord-Norge som reisemål gjennom Innovasjon Norge. Det foreslås å videreføre støtten til Svalbard Reiseliv på 2,1 mill. kroner i 2012. Midlene skal særlig brukes til å ivareta miljø- og sikkerhetsmessig ferdsel på Svalbard gjennom kompetanse- og nettverksbygging i reiselivsnæringen der.

Romrelatert infrastruktur er et sentralt verktøy i forvaltningen av nordområdene. Navigasjon, miljøovervåking og suverenitetshevdelse er viktige temaer hvor satellitter spiller en vesentlig rolle. Gjennom bevilgningene til Norsk Romsenter er det de senere årene arbeidet med en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System). Demonstratorsatellitten, AISSat-1, ble skutt opp i juli 2010 og fungerer som planlagt. Data fra AISSat-1 er en viktig bidragsyter til det helhetlige overvåkings- og varslingssystemet for havområdene i nord. AISSat-2 er under planlegging, og det vurderes konsepter for AISSat-3. Andøya Rakettskytefelt er en vesentlig del av norsk romvirksomhet. For 2011 er det avsatt 7 mill. kroner til revitalisering av dette rakettskytefeltet, og også i 2012 foreslås det avsatt midler til dette formålet. Norge deltar også i utbyggingen av det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, som skal gi bedre tilgjengelighet og nøyaktighet og bidra til økt pålitelighet og sikkerhet i nordområdene.

Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til innovasjon og næringsutvikling i de tre nordligste fylkene gjennom tilskudd, nettverk, finansiering, rådgiving, internasjonalisering og reiseliv. SIVA har en tilsvarende rolle gjennom sine innovasjons- og eiendomsaktiviteter.

I tillegg til en videreføring av aktiviteter nevnt over, foreslås det avsatt 30 mill. kroner til kunnskapsutvikling om virkninger av økt satsing på verdiskaping i Nordland og Troms. Tiltaket er en oppfølging av Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og midlene vil bli fordelt mellom aktiviteter i regi av Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet.

1.3.8 Andre områder

Likestilling

Virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å legge til rette for å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner til å gå inn i lederstillinger eller bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. I 2010 bidro Innovasjon Norge med 2,2 mrd. kroner til finansiering av kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine tilskudds- og låneordninger. Det tilsvarer om lag 34 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger. På fire år er kvinneandelen økt fra 19 til 34 pst. Dette indikerer at Innovasjon Norge samlet sett har fått en bedre integrering av kvinner innenfor øvrig virksomhet. I perioden 2006–10 har SIVA benyttet totalt 38 mill. kroner til satsingen «Kvinnovasjon». Formålet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinnelige etablerere i næringshagene. I tråd med formålet for programmet har kvinneandelen i næringshagene økt betydelig siden oppstarten av programmet i 2006. Andelen kvinnelige gründere i næringshageprogrammet utgjorde 41 pst. i 2010, mot 40 pst. i 2009 og 30 pst. i 2008. I samme tidsrom økte andelen kvinnelige ledere i næringshageselskapene fra 42 pst. i 2008, til 48 pst. I 2009 og 49 pst. i 2010.

Det er også andre virkemidler innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde som har relevans i en likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Organisasjonen jobber aktivt for å stimulere til entreprenørskap i utdanningen og har etablert et eget lederutviklingsprogram for jenter under navnet «Jenter og ledelse».

Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for beredskap for å sikre tilgang på varer og tjenester fra næringslivet i en krisesituasjon. Dette søkes oppnådd gjennom samarbeid med næringslivet, hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag innen næringsberedskap og gode krisehåndteringsmekanismer.

Regjeringen har våren 2011 lagt fram forslag til ny lov om næringsberedskap, jf. Prop. 111 L (2010–2011). Den nye loven skal erstatte forsyningsloven av 1956. Den vektlegger et styrket samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å sikre tilgangen til varer og tjenester under kriser.

På beredskapsområdet gjelder følgende hovedprioriteringer i 2012:

  • videreføre arbeid knyttet til hjemmelsgrunnlag i samarbeid med berørte departementer – bl.a. utarbeide forskrifter til ny lov om næringsberedskap

  • identifisere sårbarhet og samfunnskritiske sektorer innenfor ansvarsområdet og iverksette tiltak for å øke robustheten, bl.a. oppfølging av etatene når det gjelder informasjonssikkerhet og sårbarhetsreduserende tiltak

  • styrke kompetansen innenfor både strategisk og operativ krisehåndtering, videreutvikle og øve departementets og etatenes krisehåndteringsevne

  • videreutvikle og øve det formelle samarbeidet med berørte næringer

  • videreføre fokus på sikkerhetsspørsmål for skipsfarten