7 Likestilling

7.1 Innledning

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe i næringspolitikken.

De næringsrettede virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å legge til rette for å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner til å gå inn i lederstillinger eller bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. I 2010 bidro Innovasjon Norge med 2,2 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det utgjorde om lag 34 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger og en andelsmessig økning på 5 pst. sett i forhold til 2009. I perioden 2006–10 har SIVA benyttet totalt 36 mill. kroner til sin satsing «Kvinnovasjon» (Kvinner og entreprenørskap). Formålet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinner i næringshagene og inkubatorene. I tråd med formålet for programmet har kvinneandelen i disse miljøene økt betydelig siden oppstarten av programmet i 2006. Andelen kvinnelige gründere i næringshageprogrammet utgjorde 41 pst. i 2010 (mot 30 pst. i 2008 og 40 pst. i 2009). Andelen kvinnelige ledere i næringshageselskapene var 49 pst. (opp fra 42 pst. i 2008 og 48 pst. i 2009).

Det er også andre virkemidler innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde som har relevans i en likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Videre har departementet en aktiv oppfølging av kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer for allmennaksjeselskaper trådte i kraft fra 1. januar 2008, og alle selskapene har innrettet seg etter disse reglene.

Fra 2006 har det vært krav om representasjon av begge kjønn i styrer i allmennaksjeselskaper (ASA). Antall kvinner som er daglige ledere er imidlertid fremdeles lavt. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at andelen kvinner som daglige ledere i ASA er 6,5 pst. I aksjeselskaper som ikke er omfattet av loven er 83 pst. av styrerepresentantene og 86 pst. av de daglige lederne menn. For å få utnyttet kvinners kompetanse i næringslivet bedre i framtiden er det viktig å påvirke holdningene tidlig slik at jenter i større grad vurderer det å være bedriftsleder som et alternativ når de velger karriere.

Videre gis en orientering om hvordan Nærings- og handelsdepartementet i følger opp likestillingsspørsmål i forvaltning av statens eierinteresser. Det redegjøres også for departementets interne status og arbeidet på likestillingsområdet for fem av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringsliv. Det å satse på de unge gjennom entreprenørskap i utdanningen vil styrke framtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap.

Ungt Entreprenørskap arbeider bevisst for å inkludere jenter i sine aktiviteter, bl.a. gjennom målrettede programmer som «Jenter og ledelse». Satsingen har gitt positive resultater. Rapporter viser at andelen jenter i ledelse og styrer er omtrent 50 pst. i Ungt Entreprenørskaps Ungdomsbedrifter (videregående skole). Departementet vurderer resultatene av Ungt Entreprenørskaps aktiviteter som tilfredsstillende, og vil støtte organisasjonen med et tilskudd på 12 mill. kroner i 2012.

Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50 Tilskudd

I 2010 ble det bevilget om lag 1,34 mrd. kroner i tilskudd til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet med tilskuddet til Norges forskningsråd er å utvikle et mer FoU-intensivt næringsliv. Flere programmer har lagt inn i sine utlysinger at prosjekter med kvinner i sentrale roller blir prioritert, gitt ellers lik prioritering og relevans. Antallet prosjekter finansiert av Norges forskningsråd med kvinnelig prosjektleder har vært stabilt på 26 pst. siden 2009. Samarbeidet med Innovasjon Norge og SIVA er videreført.

En vesentlig innsats i 2010 er lagt i utviklingen av den nasjonale satsingen «Balanse» som skal bidra til å øke kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse. «Balanse» setter en god ramme rundt arbeidet med kvinner som målgruppe, også innenfor næringsrettede områder. Nærings- og handelsdepartementet har videre en målsetting om å øke andelen kvinnelige doktorgradstipendiater. Forskningsrådet vedtok i 2007 en ny politikk for likestilling og kjønnsperspektiv. Som oppfølging av dette arbeidet har Forskningsrådet søkt å styrke eget kunnskapsgrunnlag og kartlegge kjønnsperspektivet i igangværende aktiviteter og programmer. Departementet vil, i samarbeid med Norges forskningsråd, bruke dette kunnskapsgrunnlaget og vurdere behovet for ytterligere målrettede tiltak.

Som oppfølging av Regjeringens «Handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner», som ble lagt fram 2008, ble forskningsprogrammet MER entreprenørskap etablert i 2009 som et sentralt tiltak for oppfølging. Formålet med MER-programmet er å studere entreprenørskap generelt og entreprenørskap for kvinner spesielt. Programmet har varighet fram til 2014 og er en viktig forutsetning for å forstå hvorfor kvinner i mindre grad enn menn blir bedriftsledere, hvilke særskilte utfordringer de står overfor og hva offentlige myndigheter kan gjøre for å sikre den kompetansen. Et annet sentralt tiltak er VRI-programmets arbeid for kjønnsbalanse og kunnskapsoppbygging. Forskningsrådets øvrige innsats for å bedre kjønnsbalansen innenfor næringsrettet programvirksomhet ble for øvrig videreført i 2010.

Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, og post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer

Innovasjon Norge er et særlovsselskap og fra 1. januar 2010 kom fylkeskommunene inn som 49 pst. deleiere av Innovasjon Norge. Hovedmålet for selskapet er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har vedtatt en strategi for en helhetlig kvinnesatsing. Satsingen Kvinner i fokus skal styrke kvinners posisjon og deltakelse i næringslivet. Videre skal satsingsprogrammet synliggjøre kvinnedeltakelsen, bygge nettverk for kvinner i næringslivet og sikre at en tilstrekkelig andel av Innovasjon Norges midler brukes til den delen av næringslivet hvor kvinner deltar. Det har vært en ambisjon at minst 25 pst. av de samlede midler Innovasjon Norge fordeler, skal gå til kvinnerettede prosjekter og bedrifter. I 2009 ble dette oppnådd ved at 29 pst. av tilskuddsbevilgningene for 2009 var kvinnerettede. I 2010 var det en ytterligere økning til 34 pst. kvinnerettede bevilgninger. Innovasjon Norges særskilte kvinnesatsing besto i 2010 av tre delprogrammer og prosjekter med følgende mål og status:

Fyrtårn: Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedriftsutviklingsprogram for kvinner som allerede har lykkes som bedriftseiere eller -ledere. Målsettingen er å få fram kvinnelige etablerere, bidra til å videreutvikle deltakerbedriftene, synliggjøre dem, bygge nettverk og motivere andre kvinner til å starte og utvikle egen virksomhet. I 2010 ble det igangsatt et nytt Fyrtårnprogram med 21 deltakere. Deltakerne har kommet fra hele landet og representerer mange ulike bransjer. Det ble i tillegg arrangert en fyrtårnkonferanse for alle tidligere deltakere for å markere 10 års jubileum for Fyrtårnprogrammet.

LederMentor : LederMentor er et lederutviklingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver deltaker får sin egen mentor. Målsettingen er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og styrer ved å støtte dem i deres karriereutvikling. I 2010 ble det igangsatt ledermentor Nord, Reiseliv og Øst.

Styrekandidater: Målet med programmet er å bidra til økt mangfold og bedre kvalitet i styrene. Programmet kvalifiserer styrekandidater gjennom egne kurs og gjør kandidatene tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer gjennom Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater. Ved utgangen av 2010 var det om lag 2 000 kvalifiserte kvinner og menn som var søkbare i databasen hvor om lag halvparten var kvinner.

I Regjeringens «Handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner» er et av tiltakene å forsterke prioritering av kvinner i det offentlige virkemiddelapparatet. Videre er det en ambisjon at kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. I oppdragsbrevet til Innovasjon Norge er kvinner framhevet som en prioritert målgruppe. I tråd med anmodning i oppdragsbrevet har Innovasjon Norge nedsatt klare mål for andelen kvinner i ulike programmer og tjenester.

Kap. 2426 SIVA SF, post 70 Tilskudd

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, er et statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet. Hovedmålet er, gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke innovasjons- og verdiskapingsmiljøer, å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. I 2006 startet en egen kvinnesatsing i næringshagene. Dette er et program finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet tilbyr samlokalisering, felles infrastruktur og et faglig og sosialt miljø til små og mellomstore bedrifter i distriktene. Prosjektet, kalt Kvinner og entreprenørskap eller «Kvinnovasjon», gjennomføres i nært samarbeid med Innovasjon Norges kvinnesatsing. Formålet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinner i næringshagemiljøene. Etter et par år ble programmet utvidet til også å omfatte inkubatorprogrammene, og det ble opprettet regionale samarbeidsprosjekt der både næringshager og inkubatorer deltar. I den forbindelse åpnet Kommunal- og regionaldepartementet opp for at også inkubatorer finansiert over Nærings- og handelsdepartementets budsjett kan delta i satsingen. Dette bidro til økt trykk på Kvinnovasjonssatsingen. I regi av SIVA, etter bestilling fra Kommunal- og regionaldepartementet, gjennomføres en følgeevaluering av programmet som går fram til høsten 2011. I 2009 ble det utviklet og etablert 15 regionale kvinnovasjonsprosjekter med til sammen 72 innovasjonsmiljøer. Ingen nye prosjekter ble tatt opp i 2010. Rapporter fra disse miljøene viser at både antallet gründere, så vel som kvinneandelen, i selskapsmassen har økt som resultat av konkrete aktiviteter igangsatt med støtte gjennom SIVA.

I 2010 var andelen nye kvinnelige gründere i næringshageprogrammet på 41 pst. Tilsvarende andel var 40 pst. i 2009 og 30 pst. i 2008. Andelen kvinnelige ledere i næringshageselskapene var på 49 pst. I 2010, mot 48 pst. i 2009. I industriinkubatorene var andelen nye kvinnelige gründere 28 pst. i 2010, mot 14 pst. i 2009. Kvinner i ledelsen i industriinkubatorene var 31 pst. i 2010, mot 29 pst. året før.

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 24 selskaper hvorav åtte allmennaksjeselskaper, ni heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, tre deleide aksjeselskaper og ett AB (registrert i Sverige). Ett allmennaksjeselskap og ett heleid aksjeselskap er under avvikling.

Kjønnsrepresentasjonen i styrene i allmennaksjeselskapene, statsaksjeselskapene og statsforetakene er i samsvar med selskapslovgivningens bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. For private aksjeselskaper (ASer) og svenske selskaper gjelder det ikke bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. Også for disse selskapene er statens mål en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene. Nærings- og handelsdepartementet følger dette opp i dialog med de andre eierne.

Gjennom Meld. St. nr. 13 (2010–2011) Aktivt Eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi (eierskapsmeldingen), jf. Innst. 392 S (2010–2011), kommuniserer staten som eier forventninger til selskapenes ivaretakelse av bedriftenes mangfold og likestilling. Det framgår av eierskapsmeldingen at Regjeringen vil arbeide for å øke andelen kvinnelige styreledere i statseide selskaper. I meldingen pekes det også på at selv om kjønnsrepresentasjon i styrene har vært et nødvendig grep, så er ikke dette tilstrekkelig for å sikre likestilling på alle nivåer i selskapet. Kvinner står for over halvparten av plassene på høyere utdanning, samtidig er det fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper. Regjeringen uttrykker i meldingen forventninger om at selskaper med statlig eierandel utarbeider en strategi for hvordan den beste kompetansen i selskapet benyttes, herunder hvordan kvinner kan rekrutteres til topplederstillinger. Dette vil bli tatt opp i eierdialogen med selskapene, og staten forventer at styrene er aktive på dette feltet og at selskapene har en positiv utvikling og rapporterer på tiltak og utvikling.

Rapport 2010 – Oppfølging av likestillingenslovens bestemmelser om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1 a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.

Beskrivelse av faktisk tilstand

Nedenfor følger en beskrivelse av likestilling i Nærings- og handelsdepartementet for 2010 på relevante personalområder.

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på kjønn:

Kjønn

Ansatte

Lederstilling

Rekruttering

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Menn

109

48

20

65

8

36

Kvinner

116

52

11

35

14

64

Totalt

225

100

31

100

22

100

Kolonnen Ansatte inkluderer også personer som er i permisjon. Av totalt 225 ansatte utgjør aktive stillinger 202. Fortsatt har Nærings- og handelsdepartementet ikke nådd målet om 40 pst. kvinner i lederposisjoner, men i forbindelse med dette arbeidet har departementet i løpet av 2010 fått 43 pst. kvinner i toppledergruppen.

Lønnstrinn fordelt på stillingskoder og kjønn:

Stillingskoder

Menn – gj. snitt lønnstrinn

Kvinner – gj.snitt lønnstrinn

Alle stillingskoder

65

60

1064 konsulent

46

46

1408 førstekonsulent

47

50

1436 rådgiver

56

56

1448 seniorrådgiver

66

65

1271 underdirektør

72

69

1218 avdelingsdirektør

79

78

Gjennomsnittlig lønnstrinn for alle stillingskoder i departementet er samlet sett høyere for menn enn kvinner, henholdsvis ltr. 65 og ltr. 60. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning. I den grad det er lønnsforskjeller innen samme stillingskode, skyldes dette gjerne ansiennitet/markedsforhold.

De aller fleste som arbeider deltid er kvinner. Kvinner har mindre overtid enn menn, 38 pst. av totalt 9 998 overtidstimer.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Nærings- og handelsdepartementet skal stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver, jf. departementets tilpasningsavtale. I følge intensjonene skal ledere bl.a. bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter for faglig og personlig utvikling. Ved rekruttering ved tilnærmet like kvalifikasjoner, vil det kjønn som er underrepresentert ha fortrinnsrett til stilling dersom det representerer mindre enn 40 pst. av de ansatte i den aktuelle stillingsgruppe. Underrepresentert kjønn blir i kunngjøring oppfordret til å søke stillingen.

For å øke andelen kvinner i lederposisjoner, oppfordres kvinner til å søke utlyste lederstillinger. Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Tiltakene departementet har iverksatt for å fremme likestilling vil bli videreført, herunder tiltakene i forbindelse med rekruttering.

Nærings- og handelsdepartementets etater

I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i departementet omtales de fem største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Beskrivelse av faktisk tilstand

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på etater og kjønn

Etater / kjønn

Ansatte

Lederstillinger

Rekruttering

Antall

Pst.

Antall

Antall

Pst.

Antall

Brønnøysundregistrene

Menn

214

41

30

64

32

46

Kvinner

303

59

17

36

37

54

Totalt

517

100

47

100

69

100

Patentstyret

Menn

95

38

10

40

7

44

Kvinner

157

62

15

60

9

56

Totalt

252

100

25

100

16

100

Sjøfartsdirektoratet

Menn

204

66

19

73

15

75

Kvinner

107

34

7

27

5

25

Totalt

311

100

26

100

20

100

Norges geologiske undersøkelse

Menn

139

63

20

83

10

53

Kvinner

82

37

4

17

9

47

Totalt

221

100

24

100

19

100

Justervesenet

Menn

63

72

2

50

5

83

Kvinner

25

28

2

50

1

17

Totalt

88

100

4

100

6

100

Patentstyret og Justervesenet oppfyller statens mål om minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger.

Gjennomsnittslønn for summen av stillingskoder er noe høyere for menn enn kvinner for fire av etatene, mens Justervesenet har omtrent lik gjennomsnittslønn fordelt på kjønn. De lønnsmessige kjønnsforskjeller skyldes bl.a. at kvinner er underrepresentert i lederstillinger og overrepresentert i stillingskategorier innen støttefunksjoner som lønnsmessig ligger lavere enn saksbehandler- og lederstillinger.

I fire av etatene er de aller fleste som arbeider deltid kvinner, mens man ikke finner slike kjønnsforskjeller i Justervesenet .

Beskrivelse av iverksatte og planlagte tiltak

Det er særlig i Sjøfartsdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse at kvinner er underrepresentert både blant ansatte og i lederposisjoner. Man forsøker imidlertid gjennom bl.a. rekrutteringstiltak å øke kvinneandelen. I Brønnøysundregistrene har andelen kvinner blant lederne vært synkende fra 2008 (40 pst.) og ligger nå på 36 pst. Grunnet denne situasjonen oppfordrer man kvinner til å søke ved utlysing av lederstillinger.

I 2010 har Brønnøysundregistrene utarbeidet en ny personalpolitikk hvor likestilling er et eget satsingsområde, i tillegg til at likestillingsperspektivet eksplisitt er integrert innen områdene ledelse, rekruttering, lønn og kompetanse. Etaten har avholdt et utvidet lederforum om likestilling og likebehandling hvor forslag til aktiviteter og tiltak ble innarbeidet i den nye personalpolitikken. BR hadde en kvinneprofil under 2.3.3-forhandlingene i 2010 og har egne prosedyrer for oppfølging av gravide med tanke på å redusere sykefraværet gjennom systematisk tilrettelegging av arbeidssituasjonen.

Tiltakene i den nye personalpolitikken for Brønnøysundregistrene vil iverksettes i 2011. For å nå målet om 40 pst. kvinner i lederposisjoner er kvinner definert som en egen fokusgruppe i etatens markedsplan, som rekruttering også er en del av. I følge markedsplanen skal Brønnøysundregistrene også vurdere sin totale profil og hvordan etaten i større grad kan vises fram som en attraktiv arbeidsplass for kvinner med høyere utdanning. I arbeidet med lederutvikling vil etaten ha betydelig fokus på utvikling av interne team, og se nærmere på en lokal mentorordning for ledere. Tiltakene kan bl.a. medvirke til at flere kvinner ønsker seg lederposisjoner.

I Patentstyrets lønnspolitikk er det nedfelt at lønn og lønnsutvikling skal være uavhengig av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn. Lønnspolitikken og karriereutviklingen er derfor basert på et stillingsvurderingssystem, hvor alle stillinger i virksomheten vurderes og vektes i forhold til hverandre. Dette systemet bidrar til en nøytral lønns- og karriereutvikling uavhengig av bakgrunn, funksjonsevne, alder og kjønn. De lokale lønnsforhandlingene i 2010 hadde en klar likelønnsprofil. Dette resulterte i at den gjennomsnittlige lønnsforskjellen mellom kvinner og menn ble noe redusert.

I 2011 det startet et prosjekt som skal ende opp i handlingsplaner for hvordan legge forholdene bedre til rette for mangfold på arbeidsplassen, dvs. når det gjelder kjønn, etnisitet, funksjonsevne og alder. Som følge av den gjennomsnittlige lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i etaten, vil de se om lønnspolitikken gir noen utilsiktede kjønnsmessige skjevheter ved bl.a. å foreta en gjennomgang av datamateriale av lønnsutviklingen over tid. I forbindelse med utlysninger skal det underrepresenterte kjønn (dvs. mindre enn 40 pst.) oppfordres til å søke stillinger og foretrekkes til stillinger når kandidater har tilnærmet like kvalifikasjoner.

Sjøfartsdirektoratet har som målsetting å rekruttere kvinner dersom deres kvalifikasjoner er tilnærmet like gode som for mannlige søkere. Utfordringen er likevel at søkerne etaten etterspør normalt kommer fra mannsdominerte yrker og utdanningsvalg. I etatens personalreglement framgår det at kunngjøringen må utformes slik at man når den ønskede søkerkrets. Underrepresentert kjønn oppfordres til å søke når stillingen tilhører en stillingsgruppe som har mindre enn 40 pst. kvinner eller menn.

Norges geologiske undersøkelse har iverksatt tiltak for spesielt å øke andelen kvinner i lederstillinger. «Kvinner og motivasjon» er et tiltak for å motivere kvinner til å ta større ansvar for interne prosesser og beslutninger, og til å ta lederansvar. I mange lag er det etablert nestlederroller hvor man spesielt ønsker å utvikle kvinner til lederstillinger. Kvinner oppfordres til å søke ledige stillinger hvor lederegenskaper etterspørres.

I Justervesenet påser ledelsen at kvinner og menn under ellers like forhold skal ha samme lønnsutvikling. I etatens personalpolitiske dokument presiseres bl.a. at kvinner og menn gis samme mulighet til faglig utvikling, kurs og etter- og videreutdanning.