1 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets (OED) hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

1.1 Olje og gass

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Forvaltningen av ressursene skal skje innenfor sikkerhets- og miljømessig forsvarlige rammer og i sameksistens med andre næringer.

Petroleumsvirksomheten er viktig for å opprettholde høy verdiskaping og sysselsetting i Norge. Virksomheten utgjør en sentral del av norsk økonomi og har i høy grad bidratt til industriell utvikling og utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En stor del av inntektene tilfaller staten og bidrar til statens sterke finansielle stilling. I 2010 var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på om lag 276 mrd. kroner og sektoren bidro med 21 pst. av den totale verdiskapingen i Norge.

Utviklingen i oljemarkedet er av stor betydning for statens inntekter. Oljemarkedet har i 2011 vært preget av uro og opprør i flere oljeproduserende land i Midtøsten og Nord-Afrika og økt usikkerhet omkring oljeleveransene fra regionen. Oljeeksporten fra Libya ble stanset i første kvartal. Lagre av olje, samt ekstra produksjonskapasitet i enkelte land har kunnet erstatte bortfallet av libysk olje, slik at mangel på olje i markedet er unngått. Det er fortsatt vekst i etterspørselen etter olje. Det er først og fremst i land utenfor OECD at etterspørselen etter olje øker. Prisen på nordsjøolje (Brent blend) passerte 100 dollar per fat i februar og har siden ligget mellom 105 og 125 dollar. Historisk sett er dette svært høye priser.

Den politiske uroen i Midtøsten og Nord-Afrika har bidratt til økt nervøsitet også i gassmarkedet, men utslagene har ikke hatt samme omfang som i oljemarkedet. Jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan 11. mars 2011 forårsaket enorme ødeleggelser, blant annet på flere kjernekraftverk. Økt etterspørsel etter gass fra Japan, kombinert med økt skepsis mot kjernekraft, har drevet gassprisene oppover. Prisene lå stabilt på om lag 1,90 NOK/Sm 3 i årets to første måneder. Etter hendelsene i Japan steg prisene til 2,26 NOK/Sm 3 . Som følge av sesongvariasjoner falt prisene noe gjennom sommeren 2011 og lå mellom 1,80 og 1,95 NOK/Sm 3 . Prisene i sommer holdt seg likevel høyere enn i et normalår.

I juni 2011 la regjeringen fram Meld. St. 28 (2010-2010) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten. Meldingen legger opp til en parallell satsing på fire områder; økt utvinning fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn, leting i åpnede områder og gjennomføring av åpningsprosessene for Jan Mayen og de nye områdene av Barentshavet sør. Gjennom en bevisst satsing i hele denne kjeden vil en kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå i næringen i generasjoner framover.

Om lag 43 pst. av Norges anslåtte ressursbase på 12,8 mrd. Sm 3 oljeekvivalenter er produsert. Uoppdagede ressurser anslås å utgjøre om lag en femtedel av ressursbasen. Det er viktig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene. Norsk oljeproduksjon har blitt gradvis redusert siden 2001 og var i 2010 på om lag 2,1 mill. fat olje per dag (inkludert NGL og kondensat). Gassalget er økende, og i 2010 var norsk gasseksport på om lag 102,3 mrd. Sm 3 . I de kommende årene forventes en økning i gassalget.

Det er fortsatt høy aktivitet i petroleumsnæringen. I 2010 ble det investert for om lag 130 mrd. kroner på kontinentalsokkelen, tilsvarende rundt 26 pst. av de samlede realinvesteringene i landet. Investeringsnivået er høyt og forventes å øke ytterligere i årene framover. Nye utbyggingsprosjekter bidrar til det høye aktivitetsnivået og framtidig verdiskaping. I 2011 har flere utbygginger blitt godkjent, herunder Ekofisk sør, Eldfisk II, Hyme, Knarr, Stjerne, Valemon, Vigdis nordøst og Visund Sør. Disse prosjektene utgjør investeringer for over 100 mrd. kroner.

Deler av norsk kontinentalsokkel er i dag kjennetegnet av kjent geologi, godt utbygd infrastruktur, felt med avtakende produksjon og økende enhetskostnader. Det er i disse områdene fremdeles et betydelig potensial for å øke utvinningsgraden, effektivisere driften og bygge ut ressurser i nærheten av den etablerte infrastrukturen.

Kontinuerlig vektlegging av miljø- og klimahensyn i petroleumsvirksomheten har bidratt til at Norge holder en høy standard sammenliknet med andre land. Brenning av gass i fakkel og kaldventilering, utover det som er nødvendig for å sikre normal drift, er etter petroleumsloven ikke tillatt uten godkjenning fra myndighetene. I tillegg betaler petroleumssektoren CO 2 -avgift og har dessuten vært omfattet av kvotesystemet siden 2008. Det arbeides aktivt med å nå målet om null miljøskadelige utslipp til sjø, og målet ble ansett som nådd for tilsatte miljøfarlige kjemikalier allerede i 2005. Det vises for øvrig til omtale under pkt. 1.6 Miljø- og klimahensyn i energipolitikken.

Myndighetene har vurdert potensialet for reservetilvekst i modne områder og har etablert en målsetting om å modne fram 5 mrd. fat olje i en tiårsperiode fram til 2015. Dette tilsvarer oljereservene i to Gullfaksfelt. Dette er en samlet målsetting for industrien og myndighetene. Siden 2005 er det modnet fram 2,3 mrd. fat olje. Dette utgjør 45 pst. av målsettingen om reservetilvekst.

For å sikre et mangfold av aktører og høy leteaktivitet på norsk sokkel, har myndighetene de senere årene ført en aktiv konsesjonspolitikk. I forbindelse med TFO 2010 (tildeling i forhåndsdefinerte områder) ble det tildelt 49 utvinningstillatelser til i alt 39 selskaper. TFO-tildelingene har utviklet seg til å bli et sentralt element i norsk konsesjonspolitikk. 21. konsesjonsrunde ble utlyst i juni 2010, og i april 2011 ble det tildelt 24 tillatelser til 29 selskaper. Tolv av disse ble tildelt i Barentshavet og 12 i Norskehavet.

Vi ser nå positive resultater av de siste års aktive konsesjonspolitikk. Det ble påbegynt 45 letebrønner i løpet av 2010. Leteaktiviteten forventes å være høy de kommende år. Oljedirektoratets prognose for 2011 er på 50-55 letebrønner. Vi har hatt en utvikling hvor leteaktiviteten har kommet opp på et nivå som gjør det mulig å sikre kontinuitet og jevnhet i aktivitetsnivået også inn i framtiden for påvise uoppdagede ressurser på sokkelen.

Så langt i 2011 har det blitt gjort en rekke lovende funn på norsk sokkel. Våren 2011 gjorde Statoil et betydelig oljefunn på Skrugard-prospektet i Barentshavet. Dette funnet representerer et gjennombrudd i dette uutforskede området av norsk sokkel. Det nylige funnet på Avaldsnes/Aldous Major i Nordsjøen viser at det fortsatt er mulig å gjøre store funn i modne deler av norsk sokkel. Det er betydelig interesse og optimisme knyttet til petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør. Stadig flere selskaper ønsker å delta aktivt i dette området, som kan bli en betydelig petroleumsprovins i tiden framover. Dette kan få stor betydning for lokal og regional næringsutvikling.

Det planlegges å bore syv letebrønner i Barentshavet i 2011. Dette er rekordmange letebrønner i Barentshavet i løpet av ett år. En aktiv tildelingspolitikk i Barentshavet for å følge opp leteresultater og behovet for ytterligere leteareal, er blant tiltakene i regjeringens nordområdesatsing. I TFO 2010 ble det tildelt to nye utvinningstillatelser i Barentshavet. I den 21. konsesjonsrunde ble det tildelt 12 utvinningstillatelser i Barentshavet sør.

Regjeringen har oppdatert den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten. I Meld. St. 10 (2010–2011) er rammene for petroleumsvirksomhet i forvaltningsplanområdet Barentshavet-Lofoten vurdert på nytt. Nå gjelder blant annet følgende:

  • OED gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Kunnskapen skal også kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen Barentshavet-Lofoten. For å styrke kunnskapen om petroleumsressursene i uåpnede deler av Nordland IV og V vil det bli gjennomført seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet.

  • TFO-området utvides til å innbefatte alle blokkene i åpent areal i Nordland I, III, IV og V. Utvidelsen gjøres gjeldende fra TFO 2011.

  • Regjeringen igangsetter en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør (sør for 74°30’ N). Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge fram en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet.

  • Det åpnes for petroleumsvirksomhet i et belte fra 35 til 65 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland.

  • Utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i forvaltningsplanområdet reguleres på samme måte som petroleumsvirksomhet på øvrige deler av norsk kontinentalsokkel.

Nordområdene er et strategisk satsingsområde for regjeringen. Strategien skal baseres på økt kunnskap, god ressursutnyttelse og et aktivt nærvær. Regjeringen har startet geologisk kartlegging av området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør. Det ble innsamlet seismikk i regi av myndighetene sommeren 2011 og det planlegges ytterligere innsamling sommeren 2012. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med Russland, USA og andre vestlige land innenfor rammen av nordområdedialoger. Enigheten med Russland om en maritim avgrensing i Barentshavet og Polhavet vil kunne styrke samarbeidet innen petroleumssektoren.

I St.meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), går regjeringen inn for å starte en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen. Første steg i åpningsprosessen er å kartlegge nærmere grunnlaget for petroleum og miljøverdiene i dette området, herunder å gjennomføre en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Det ble innsamlet seismikk i regi av myndighetene sommeren 2011 og det planlegges ytterligere innsamling sommeren 2012. Program for konsekvensutredningen har vært på offentlig høring. Endelig program for utredningen fastsettes av Olje- og energidepartementet.

Boks 1.1 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2012 under olje og gass

  • Kunnskapsinnhenting og kartlegging i uåpnede deler av nordøstlige Norskehavet . Med utgangspunkt i forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten skal Olje- og energidepartementet gjennomføre kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. I uåpnede deler av Nordland IV og V skal Oljedirektoratet styrke kunnskapen om petroleumsressursene gjennom seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger. Oljedirektoratet skal sammenstille datapakker med relevant seismikk fra Nordland VI, VII og Troms II som legges ut for salg.

  • Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sørøst . Åpningsprosessen vil bestå av geologisk datainnsamling i regi av Oljedirektoratet, fastsettelse og gjennomføring av konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet.

  • Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen . Regjeringen vil kartlegge grunnlaget for petroleum og miljøverdiene i områdene ved Jan Mayen. Åpningsprosessen vil bestå av geologisk kartlegging i regi av Oljedirektoratet, fastsettelse og gjennomføring av konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet.

  • Det foreslås bevilget til sammen 150 mill. kroner i 2012 til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet i blant annet uåpnede deler av nordøstlige Norskehavet og vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør. Videre foreslås det at Oljedirektoratet får fullmakt til å overskride bevilgningen for 2012 til kartlegging med inntil 100 mill. kroner til videre seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger ved Jan Mayen. Overskridelsesfullmakten knytter seg til salg av tidligere innsamlet undersøkelsesmateriale fra Nordland VI, VII og Troms II. Det foreslås også en fullmakt til å forplikte for inntil 80 mill. kroner utover forslag til bevilgning for 2012, blant annet knyttet til videre geologisk kartlegging ved Jan Mayen i 2013.

  • Det foreslås bevilget til sammen 34 mill. kroner i 2012 under Olje- og energidepartementets budsjett til kunnskapsinnhenting i uåpnede deler av det nordøstlige Norskehavet og gjennomføring av konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen og området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet.

  • Det foreslås å styrke Petoros budsjett med 17,2 mill. kroner knyttet til oppfølging av modne felt . Problemstillingenes omfang og kompleksitet knyttet til økt utvinning fra de modne feltene, krever økte ressurser og kompetanse for at Petoro skal kunne bidra effektivt med konkrete innspill i interessentskapene. Petoro foreslås derfor styrket for å følge opp utfordringene. Det er blant annet behov for økte ressurser for at selskapet skal kunne etablere alternative forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre eget arbeid knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger.

For å legge til rette for kommersiell bruk av gass i Norge har departementet etablert en arena der gassbasert oppstrøms- og nedstrømsindustri inviteres til å delta. Gassco har fått i oppgave å arrangere denne industriarenaen som er viktig for å sikre god informasjonsutveksling mellom aktørene.

Norge besluttet i 2007 å innføre kriteriene i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) for å bidra til at initiativet får større gjennomslagskraft internasjonalt. Initiativet tar sikte på å etablere innsyn i inntektsstrømmene fra olje-, gass- og gruveselskaper til vertsland og derigjennom å bidra til arbeidet mot korrupsjon og for bedre styresett. Norge har implementert EITI og ble som første OECD-land godkjent som EITI-land i mars 2011.

1.2 Fornybar energi og innenlands energiforsyning

Norge har et samlet netto energiforbruk målt per innbygger som ligger omtrent på samme nivå som i våre naboland. Bruk av elektrisitet utgjør om lag to tredjedeler av energiforbruket. Denne andelen er betydelig høyere enn i andre land. En viktig årsak til den høye bruken av elektrisitet er at Norge har en stor kraftintensiv industri. I tillegg benyttes elektrisitet i større grad enn i andre land til oppvarming.

Det norske elektrisitetsforbruket (brutto) var i 2010 om lag 130 TWh. Norsk elektrisitetsproduksjon var om lag 123 TWh. Vannkraft står for hoveddelen av elektrisitetsproduksjonen i Norge. Den årlige produksjonen fra det norske vannkraftsystemet kan variere betydelig. Det skyldes særlig svingningene i nedbøren. Det innebærer at også den samlede elektrisitetsproduksjonen varierer mye fra år til år.

Hovedtrekkene i regjeringens energipolitikk er trukket opp i regjeringserklæringen. Denne politikken er, gjennom hele perioden som har gått etter regjeringsovertakelsen i 2005, fulgt opp med omfattende tiltak over et bredt felt. Regjeringen viderefører denne politikken i 2012.

Energipolitikken er både velferds- og klimapolitikk. Tilstrekkelig tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen, og for verdiskaping og arbeidsplasser. Regjeringen legger stor vekt på å øke tilgangen på fornybar energi.

De siste årene har utbyggingen av elektrisitet basert på fornybare energikilder økt betydelig. Også i 2010 økte produksjonskapasiteten. Det ble satt i drift nye vann- og vindkraftanlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende vel 0,9 TWh. I perioden fra 2006-2010 er det satt i drift nye anlegg med en produksjonskapasitet tilsvarende om lag 4,5 TWh. Også omfanget av konsesjoner har økt. Det ble i 2010 gitt endelige tillatelser til vann- og vindkraftanlegg med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende om lag 1,3 TWh. Samlet for 2006-2010 er det gitt endelige tillatelser til anlegg med en produksjonskapasitet tilsvarende om lag 7,3 TWh.

Også utbyggingen av fjernvarme har økt betydelig. Mengden levert fjernvarme var vel 0,9 TWh høyere i 2009 enn i 2005. Antallet konsesjoner til fjernvarmeanlegg har også økt. I 2010 ble det gitt endelige tillatelser til fjernvarmeanlegg med en potensiell årlig produksjon på nærmere 0,8 TWh. Samlet for perioden 2006-2010 er det gitt konsesjon til anlegg med en potensiell årlig produksjon tilsvarende 3,6 TWh.

En effektiv utnyttelse av energiressursene er avhengig av et velfungerende elektrisitetsnett. Regjeringen arbeider for et hovednett for overføring av elektrisk kraft med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Regjeringen legger derfor stor vekt på å få gjennomført utbygginger og utbedringer av overføringsforbindelsene både innenlands og til utlandet. Departementet arbeider med en stortingsmelding om de overordnede føringer for utviklingen av det sentrale overføringsnettet for strøm. Samarbeidet om nett i Norden er viktig. Statnetts investeringer i tiltak i nettet har økt betydelig de senere årene, og vil også være store i tiden fremover. I 2010 utgjorde Statnetts investeringer nærmere 1,9 mrd. kroner.

Til tross for omfattende tiltak som regjeringen har gjennomført, er kraftsystemet fortsatt sårbart for svingningene i kraftproduksjonen. Kraftsituasjonen både vinteren 2009-2010 og vinteren 2010-2011 var krevende og kraftprisene var høye.

Det har i de siste årene vært nødvendig å ha større oppmerksomhet rettet mot kraftsituasjonen i enkelte regioner. Regjeringen arbeider for en mer robust kraftforsyning med økt produksjon, en mer effektiv energibruk, mer diversifisering og en fortsatt styrking av overføringsforbindelsene. Det er et mål å unngå både større og mer langvarige prisforskjeller mellom prisområder.

Regjeringens budsjettforslag for 2012 følger opp den politikken som er fulgt i de senere årene med en høy innsats knyttet til innenlands energiforsyning. Det foreslås bevilgninger på om lag 700 mill. kroner for 2012 til NVEs forvaltningsområde utenom flom- og skredforebygging. Av dette går 120 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer. Dette bidrar til at selskapene med de høyeste gjennomsnittskostnadene kan redusere nettleien til sine kunder.

Det er lagt opp til en betydelig styrking av fornybarsatsingen. Et viktig element i den økte satsingen er etableringen av et felles norsk-svensk elsertifikatmarked fra 1. januar 2012. I de ni årene 2012-2020 skal det samlet bygges ut produksjonskapasitet som i 2020 kan gi 26,4 TWh elektrisitetsproduksjon basert på nye fornybare energikilder i Norge og Sverige. Vind-, vann- og bioenergi vil være de viktigste energiressursene i dette markedet. Forutsigbare prosesser for godkjennelse av anlegg vil være viktig ved en slik omfattende satsing over relativt få år.

Etableringen av elsertifikatmarkedet innebærer at norske forbrukere må dekke opp tre prosent av sitt elforbruk med elsertifikater i 2012. Plikten er stort sett avgrenset til den delen av markedet som allerede er ilagt elavgift. Til sammen forventes det at det på norsk side vil bli kjøpt elsertifikater som representer en elproduksjon på 2,2 TWh i 2012.

Med etableringen av et felles elsertifikatmarked, vil ikke vindkraftsatsingen lenger være Enovas ansvar. Satsing på energiomlegging gjennom Enova og Energifondet er imidlertid fortsatt viktig. Satsingen vil bli rettet mot økt bruk av andre energibærere enn olje, gass og elektrisitet til oppvarming, energieffektivisering i industri og bygninger og fullskala demonstrasjon av ny energiteknologi. Det bidrar til en mer diversifisert energiforsyning og bedre forsyningssikkerhet. Satsingen ivaretar også viktige miljøhensyn ved at det er begrenset hvilke energikilder som kan tas i bruk.

Departementet har en overordnet styring av Enova og følger prinsippene for mål- og resultatstyring. En fireårig avtale mellom departementet og Enova er det viktigste styringsdokumentet. I perioden 2001 til og med 2010 er det tildelt støtte til prosjekter med et forventet energiresultat på 15,5 TWh/år. Prosjekter med et energiresultat på om lag 5,8 TWh/år er sluttført.

Flere andre virkemidler er med å bygge opp under arbeidet med energiomlegging. Blant annet er det innført en ordning med obligatorisk energimerking av bygninger og regelmessig energivurdering av tekniske anlegg. Målet med ordningen er at bygningenes energitilstand vil bli en del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp og leie.

De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (Direktiv for å fremme bruken av energi fra fornybare energikilder (2009/28/EF)). Dette utkastet er oversendt fra EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i 2020. Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra 2005. Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn to tredjedeler av energiforbruket i Norge i 2020. Dette vil være en langt høyere andel enn i noe EU-land. Det samlede målet for EU-landene er en andel på 20 pst. i 2020.

Departementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken. Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. mars 2012.

Boks 1.2 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2012 under innenlands energiforsyning

  • Det foreslås til sammen bevilget 441,2 mill. kroner i driftsutgifter til Norges vassdrags- og energidirektorat , en økning på 20,7 mill. kroner i forhold til 2011. Økningen skal blant annet sette direktoratet i stand til å følge opp prioriterte oppgaver knyttet til elsertifikater, økodesign- og energimerkedirektivet, skred og IKT-utvikling.

  • Departementet vil i 2012 prioritere å øke ressursinnsatsen knyttet til konsesjons- og klagebehandling .

  • Regjeringen foreslår å øke tilskudd til utjevning av overføringstariffer fra 60 til 120 mill. kroner i budsjettet for 2012. Tilskudd til utjevning av overføringstariffer bidrar til at nettselskapene med de høyeste gjennomsnittskostnadene kan redusere nettleien for sine kunder. Fordelingskriteriene for tilskuddet foreslås justert for å få til større utjevning enn tidligere.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 6,1 mill. kroner til kulturminneundersøkelser i Vinstravassdraget – fase 2 i regi av Riksantikvaren.

  • Regjeringen foreslår at det overføres 1 016 mill. kroner til Energifondet i budsjettet for 2012 til Enovas arbeid med energiomlegging . De totale inntektene til Energifondet anslås til om lag 1,93 mrd. kroner. Midlene skal konsentreres om å stimulere til å ta i bruk andre energibærere enn olje, gass og elektrisitet til oppvarming, energieffektivisering i industri og bygninger samt fullskala demonstrasjon av ny energiteknologi.

1.3 Vannressurser, flom og skred

Norge har store vannressurser. Norsk vassdragsnatur er unik, og Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven.

Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Både av hensyn til økonomiske og allmenne interesser er bærekraftig forvaltning av vannressursene viktig. Regjeringen har derfor styrket den nasjonale vannressursforvaltningen. Den hydrologiske overvåkingen er modernisert og utvidet. Tilpasning til EUs rammedirektiv for vann (2000/60/EF) innebærer at det er innført regionale forvaltningsplaner som verktøy i norsk vannforvaltning. I disse skal alt som påvirker vannmiljøet ses i sammenheng enten det handler om forurensning, biologiske endringer eller fysiske inngrep som vannkraftregulering, flomforbygging og uttak av vann. Målet er å opprettholde eller bedre miljøtilstanden. Direktivet legger til rette både for bruk og vern, og har særlige regler for regulerte vassdrag som vil bidra til å sikre den framtidige produksjonen av fornybar kraft.

Regjeringen vil tilrettelegge for miljøforbedring i regulerte vassdrag og ivareta miljøhensyn ved ny utbygging. Samling av eksisterende og framskaffelse av ny miljøkunnskap er viktig.

I tillegg til å være en ressurs, kan vann også utgjøre en fare. Flom, erosjon og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. NVE ivaretar statlige forvaltningsoppgaver knyttet til flom og skred. Målet er å skape tryggere lokalsamfunn og økt samfunnssikkerhet ved å redusere risikoen for skader som følge av flom- og skredulykker. NVE bistår kommunene med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling, sikring og bistand ved beredskap. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om tiltak mot flom og skred i 2012.

Boks 1.3 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2012 under vannressurser, flom og skred

  • Regjeringen har de siste årene styrket arbeidet med å redusere risikoen for ulykker som skyldes flom, erosjon og skred betydelig. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene på om lag 150 mill. kroner til flom- og skredforebygging i 2012.

1.4 Teknologiutvikling

Fortsatt satsing på teknologutvikling er avgjørende for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning innen fornybar energi og petroleum. Videre har Norge en betydelig industriell virksomhet som er tuftet på utnyttelse av våre energiressurser. Det er et mål at denne industrien skal være internasjonalt konkurransedyktig. Både miljø- og industriperspektivet ligger til grunn for regjeringens satsing på utvikling av teknologi for CO 2 -håndtering.

Departementet kanaliserer størsteparten av sine FoU-midler på om lag 759 mill. kroner til ulike programmer gjennom Norges forskningsråd. I løpet av 2012 vil Forskningsrådets anvendelse og forvaltning av disse midlene bli evaluert.

1.4.1 Petroleum

Forskning og utvikling (FoU) er et viktig virkemiddel for å fremme verdiskapingen på norsk sokkel og videreutvikle konkurransekraften i industrien. Som ressurseier har myndighetene en spesiell interesse for at denne verdiskapingen realiseres. Den fremtidige virksomheten på norsk sokkel vil være mer teknologisk krevende og kunnskapsintensiv enn tidligere.

FoU skal bidra til mer effektiv leting etter petroleum og økt utvinning fra eksisterende felt. Samtidig skal FoU bidra til å utvikle mer miljøvennlig og sikker teknologi, blant annet gjennom mer energieffektive løsninger som gir reduserte utslipp.

Gjennom forskning og utvikling av ny teknologi vil næringen styrke sin kompetanse, noe som bidrar til å bedre norsk leverandørindustris konkurranseevne. Offentlige FoU-bevilgninger bidrar til å finansiere forsknings- og utviklingsaktiviteter som ellers ikke ville vært igangsatt av næringen selv.

Styret for OG21 (den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren) la i juni 2010 frem en revidert FoU-strategi for petroleumssektoren til Olje- og energidepartementet. Den reviderte strategien retter særlig oppmerksomhet mot fire teknologiområder:

  • Energieffektivisering og miljøvennlig bærekraftig teknologi.

  • Leting og økt utvinning.

  • Kostnadseffektiv boring og intervensjon.

  • Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport.

OG21s prioriteringer utgjør sentrale innspill til forskningsprogrammene PETROMAKS og Demo 2000 som forvaltes av Norges forskningsråd. PETROMAKS dekker både grunnforskning, anvendt forskning og teknologisk utvikling.

Demo 2000 konsentrerer sin innsats mot utprøving av ny teknologi. Programmet har stor grad av involvering fra leverandørindustriens side. Uttesting av ny teknologi er ofte forbundet med stor teknisk og kommersiell risiko, men kan gi betydelige gevinster i form av økt utvinning og forbedret ressursforvaltning.

I lys av at petroleumsvirksomheten beveger seg lenger nord, vil departementet legge vekt på at FoU-innsatsen innrettes slik at teknologiske utfordringer i nordområdene ivaretas.

1.4.2 CO 2 -håndtering

Arbeidet med fullskala CO 2 -håndtering på Mongstad og Teknologisenter Mongstad (TCM), jf. pkt. 1.6, står sentralt i regjeringens mål for å realisere klimavennlig energiteknologi og løsninger.

Parallelt med at man realiserer demonstrasjonsanlegg for å få praktiske erfaringer, er det nødvendig å vektlegge langsiktig FoU. CLIMIT-programmet skal bidra til utvikling og uttesting av banebrytende teknologi som gir reduserte kostnader og miljømessige gevinster, herunder økt energieffektivisering og sikker lagring. CLIMIT-programmet skal også fremme internasjonalt samarbeid innenfor forskning og utvikling.

1.4.3 Fornybar energi og effektiv energibruk

Forskning og utvikling skal bidra til økt verdiskaping, energiomlegging og utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Satsingen er et sentralt element i regjeringens visjon om at Norge skal være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

Den nasjonale FoU-strategien for energisektoren (Energi21) er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljø og myndigheter. Strategien skal bidra til en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats innenfor sektoren. En revidert strategi ble overlevert Olje- og energidepartementet i juni 2011. Departementet vil se til strategiens anbefalinger og prioriterte temaområder i den videre innretningen av FoU-satsingen. Strategien er et viktig premiss for støtten til FoU gjennom Norges forskningsråd. De seks teknologi- og temaområdene som Energi21 anbefaler styrket innsats innenfor er:

  • Solceller – styrket næringsutvikling.

  • Offshore vind – næringsutvikling og ressursutnyttelse.

  • Balansekraft – økt ressursutnyttelse.

  • CCS – verdiskaping og verdisikring.

  • Fleksible energisystemer – SmartGrids.

  • Energiutnyttelse – konvertering av lavtemperatur varme til el.

Gjennom opprettelsen av åtte tematiske forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i 2009 og to FMEer innenfor samfunnsvitenskaplig energiforskning i 2011, er det lagt et godt grunnlag for kunnskapsoppbygging og forskningssamarbeid innenfor energisektoren. Aktivitetsnivået innenfor FMEene vil være høyt også i 2012.

Forskningsinnsatsen innen miljøvennlig energiproduksjon og effektiv energibruk er styrket de senere årene. Det har bidratt til økt interesse for å bygge demonstrasjonsanlegg i full størrelse under naturlige driftsforhold. Dette er ofte kostbare anlegg, men er et nødvendig ledd i utvikling av ny teknologi. Enova SF bistår utbyggere med rådgivning og tilskudd til fullskala demonstrasjonsprosjekter under reelle driftsbetingelser.

Regjeringens strategi for fornybar energiproduksjon til havs, som ble behandlet i Stortinget i mars 2010, peker ut retningen for en langsiktig satsing på havvind; både når det gjelder teknologi- og industriutvikling og fremtidig energiproduksjon.

I 2012 skal strategiske konsekvensutredninger for å identifisere egnede arealer for vindkraft i norske havområder videreføres og avsluttes. Dette vil gi grunnlag for å vurdere hvilke områder som eventuelt bør åpnes for søknader.

RENERGI-programmet ble styrket i 2011 for å legge til rette for økt støtte til havvindprosjekter i pilot-/prototypfasen, slik at ny teknologi kan testes ut i mindre skala. Denne satsingen vil fortsette i 2012. Enova har på sin side en egen tematisk satsing rettet mot fullskala demonstrasjon av fornybare energiteknologier til havs under reelle driftsbetingelser. Som en del av regjeringens satsing på miljøteknologi, videreføres den særskilte bevilgningen på 20 mill. kroner til demonstrasjon av fornybare energiteknologier til havs gjennom Enova i 2012.

SET-planen (Strategic Energy Technology Plan) er teknologipilaren i EUs «energi- og klimapakke» og legger føringene for den videre utviklingen og implementeringen av nye lavkarbonteknologier i Europa. EUs 7. rammeprogram for forskning (2007-2013) står sentralt i SET-planen. Programmet gir støtte til FoU- og demonstrasjonsprosjekter for ikke-nukleære energiteknologier.

Boks 1.4 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2012 under teknologiutvikling

  • Budsjettforslaget innebærer i all hovedsak en videreføring av eksisterende bevilgninger til programmene under Norges forskningsråd. Det foreslås totalt bevilget 718 mill. kroner til programmene under Norges forskningsråd.

  • Olje- og energidepartementet vil vurdere den reviderte strategien til Energi21 med hensyn til prioriteringer i forskningen innenfor fornybar energi.

  • Når det gjelder petroleumssektoren, vil departementet fortsatt vektlegge økt utvinning, herunder kartlegge potensialet for pilotering av ny teknologi.

  • Departementet vil utrede mulighetene for etablering av et FoU-senter for teknologiske utfordringer i arktiske strøk.

1.5 Næringsutvikling

Regjeringen ønsker å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetansen på et høyt nivå i energinæringene.

Norge satte tidlig en politisk målsetting om å bygge en sterk norskbasert olje- og gassnæring. Til å betjene oljeselskapene på kontinentalsokkelen ønsket man å utvikle en leverandørindustri. Over 40 år har industrien bygget sin konkurransekraft gjennom å løse stadig mer krevende oppgaver på sokkelen. Teknologiutvikling har vært nødvendig for å gjøre utvinning av petroleumsressurser lønnsomme eller i det hele tatt teknologisk mulig. Teknologiske gjennombrudd har skjedd i et samspill mellom oljeselskap, forskningsinstitusjoner og leverandørindustri.

I dag består leverandørindustrien av internasjonalt konkurransedyktige selskaper som leverer teknologisk avanserte produkter og tjenester til norsk sokkel og internasjonale markeder. Norske selskaper er blitt verdensledende innen seismikk, undervannsproduksjonssystemer, boreutstyr og servicefartøy. Den petroleumsrettede leverandørindustrien har en bredde og dybde som ingen annen næring i Norge. Industrien er lokalisert i alle landets fylker. Regjeringen er opptatt av at det skapes regionale ringvirkninger av aktiviteten. At det skapes ringvirkninger på land når ny aktivitet til havs etableres, er også viktig for støtten til virksomheten i befolkningen. Nordnorsk næringsliv skal ha muligheter til å delta i konkurransen om kontrakter på norsk sokkel og til å delta på flere og mer spesialiserte områder.

Også petroleumssektoren har vært preget av den globale nedgangskonjunkturen og usikkerhet om den økonomiske utviklingen som denne bidro til. Aktiviteten på norsk kontinentalsokkel tok seg imidlertid raskere opp enn forventet og nedgangen ble ikke så langvarig som man kunne frykte. Det forventes et meget høyt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel i de nærmeste årene, hovedsakelig knyttet til utbygging av mindre funn og modifikasjoner av eksisterende innretninger. Det blir en utfordring å ha den nødvendige kapasitet i industrien til å kunne levere de produkter og tjenester som etterspørres og samtidig kunne holde kostnadene på et akseptabelt nivå. Oljeselskapene og Norsk Industri har fremforhandlet standardkontrakter som skal brukes på norsk sokkel. Ved realisering av såkalte «fast track» prosjekter (raskere og billigere gjennomføring) er det spesielt viktig at disse standardkontrakter brukes av tids- og kostnadshensyn. Olje- og energidepartementet vil fortsatt arbeide for at norsk petroleumsrettet leverandørindustri gis anledning til å konkurrere om oppdrag på norsk kontinentalsokkel. Departementet vil følge industriens bruk av standardkontrakter på norsk kontinentalsokkel.

Internasjonalisering av den petroleumsrettede leverandørindustrien bidrar til økt lokal verdiskaping og sysselsetting. Fra 1995 til 2009 har norsk leverandørindustri mer enn femdoblet sin internasjonale omsetning. Eksportverdien for 2009 av petroleumsrelaterte varer og tjenester var om lag 80 mrd. kroner, og salg gjennom datterselskap utenlands var om lag 38 mrd. kroner. Dette betyr at leverandørindustriens omsetning er om lag den samme internasjonalt som i Norge. Departementet vil fortsette med å støtte opp om den petroleumsrettede leverandørindustris internasjonalisering. Dette vil skje i et samarbeid med industrien og INTSOK som er opprettet for å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet.

Norge har mer enn 100 års erfaring med produksjon av fornybar energi (vannkraft) og bransjen har derfor en betydelig kompetanse. Energibransjen har imidlertid ikke som olje- og gassektoren en leverandørindustri av betydelig omfang i Norge. Det eksisterer imidlertid et stort antall selskaper som leverer varer og tjenester til ulike segmenter i energibransjen. Olje- og energidepartementet vil bidra til at kompetansen innen denne næringen videreutvikles.

Kompetansen fra petroleumsvirksomheten er relevant ved utvikling av fornybar energi. Norske verft har fått betydelige kontrakter knyttet til bygging av understell til blant annet vindturbiner offshore. Tilsvarende har Statoils offshorekompetanse betydning for konsernets utvikling av fullskala flytende vindturbiner.

Myndigheter og energinæringen har opprettet INTPOW (Norwegian Energy Renewable Partners) som skal arbeide for økt internasjonalisering av den norskbaserte energinæringen. Dette prosjektet startet i 2009 og er et prøveprosjekt på tre år. Etter prøveperioden vil det bli gjennomført en evaluering av INTPOW.

Boks 1.5 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2012 under næringsutvikling

  • Departementet vil støtte industriens utvikling av et dataverktøy som skal gjøre informasjon om kommende kontrakter på norsk kontinentalsokkel enklere tilgjengelig for potensielle leverandører. Prosjektet vil initielt konsentrere innsatsen mot kontrakter i Norskehavet og Barentshavet. Dette vil styrke nordnorske bedrifters muligheter for deltakelse i anbudsprosesser. Det foreslås 1 mill. kroner til å delfinansiere utvikling av dette prosjektet i budsjettet for 2012.

  • Bevilgningene til internasjonalisering av norsk energi- og petroleumsrettede leverandørindustri foreslås videreført med 23,7 mill. kroner i budsjettet for 2012.

1.6 Miljø- og klimahensyn i energipolitikken

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljø- og klimavennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Norge skal være i forkant i bruk av ny teknologi som sikrer høy ressursutnyttelse og minst mulig klimagassutslipp. Hensynet til miljøet og bærekraftig utvikling er en integrert del av den norske petroleums- og energivirksomheten.

Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Norge arbeider for renest mulig produksjon av energi, både fra fornybare og fossile energikilder og gjennom teknologisk utvikling for å bidra til reduksjon av globale klimagassutslipp.

Virkemiddelapparatet for petroleumssektoren sikrer at det tas hensyn til miljøet i alle faser av virksomheten – fra konsesjonstildeling, til leting, utbygging, drift og avslutning. Norge innførte allerede i 1991 en CO 2 -avgift. Avgiften har ført til teknologiutvikling og gjennomføring av tiltak som har gitt betydelige utslippsreduksjoner. Fakling har alltid vært strengt regulert og Norge er et foregangsland på dette området. Myndighetene samarbeider tett med industrien for å nå målet om null miljøskadelige utslipp til sjø (nullutslippsmålet). For tilsatte kjemikalier er målet nådd. Kontinuerlig vektlegging av miljø- og klimahensyn i petroleumsvirksomheten har bidratt til at Norge holder en høy standard sammenliknet med andre land. Regjeringen fortsetter å legge vekt på å begrense CO 2 -utslippene fra norsk sokkel.

Kampen mot klimaendringene og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov, er viktige årsaker til regjeringens satsing på fangst og lagring av CO 2 . I mars 2011 la regjeringen fram Meld. St. 9 (2009-2010) Fullskala CO 2 -håndtering. Meldingen beskriver regjeringens CO 2 -håndteringspolitikk. Hovedmålsettingen er å bidra til å utvikle fremtidsrettede, effektive teknologier for CO 2 -håndtering, og tilrettelegge for at den erfaring og teknologi som blir utviklet gjennom de norske prosjektene kan resultere i betydelige reduksjoner i CO 2 -utslipp også utenfor Norge.

På Mongstad vil fangst, transport og lagring av CO 2 bli utført i to steg. Teknologisenteret på Mongstad (TCM) representerer første steg. Senteret vil etter planen komme i drift i begynnelsen av 2012. Staten er sammen med Statoil, Shell og Sasol eiere av teknologiselskapet, som står for utbyggingen og driften av teknologisenteret. Gjennom teknologisenteret vil det vinnes praktisk erfaring knyttet til design, oppskalering og drift av store CO 2 -fangstanlegg. Formålet er å generere kunnskap og utvikle løsninger som kan redusere kostnadene og gi slik teknologi bred internasjonal anvendelse. I neste steg planlegges det et fullskala anlegg for fangst, transport og lagring av CO 2 fra kraftvarmeverket.

I Meld. St. 9 (2010–2011) ble det varslet at Gassnova skulle utføre en bred og oppdatert kartlegging av mulighetsrommet for fullskala CO 2 -håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad.

Det er etablert en rekke regionale og internasjonale samarbeid knyttet til CO 2 -håndtering, der Norge ved Olje- og energidepartementet deltar. Departementet arbeider aktivt med gjennomføringen av handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av CO 2 -håndtering internasjonalt, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Målsettingen er å få aksept for fangst og lagring av CO 2 som et viktig klimatiltak, skape bred forståelse for reduksjonspotensialet som følger av teknologien og bidra til at teknologien blir tatt i bruk utenfor Norge.

Departementet finansierer forskning, utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige teknologier for kraftproduksjon med CO 2 -håndtering, samt i tilknytning til industriutslipp gjennom CLIMIT-programmet.

Det er viktig å legge til rette for koordinering av forbruksutvikling, ny produksjon og nettutvikling. Økt utbygging av fornybar energiproduksjon forutsetter en tilsvarende utbygging og utvikling av overføringsnettet. Statnett har store investeringsplaner for sentralnettet i årene fremover. I konsesjonsbehandlingen av nye energianlegg avveies fordeler og ulemper ved prosjektet og tiltak for å redusere eventuell negativ påvirkning på natur og andre samfunnsinteresser vurderes og pålegges. Hensynet til miljø, estetikk og lokalsamfunn er sentralt ved alle nettutbygginger.

Boks 1.6 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2012 under miljø- og klimahensyn i energipolitikken

  • Regjeringen foreslår til sammen om lag 2,9 mrd. kroner til arbeidet med CO 2 -håndtering i budsjettet for 2012.

  • Til investering og drift av teknologisenteret for CO 2 -fangst på Mongstad (TCM) foreslås det totalt bevilget 1,68 mrd. kroner.

  • Til arbeidet med planlegging og forberedelse av fullskala CO 2 -fangst på Mongstad foreslås det bevilget 742 mill. kroner i budsjettet for 2012.

  • Til arbeidet med transport og lagring av CO 2 foreslås det bevilget 177 mill. kroner i budsjettet for 2012.

  • Det foreslås bevilget 57 mill. kroner for å kartlegge og analysere mulighetsrommet for fullskala CO 2 -håndtering i Norge utover Mongstad. Utredningen skal gi myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag omkring mulige CO 2 -håndteringsprosjekter i Norge.

  • Det foreslås bevilget 170,8 mill. kroner til CLIMIT i budsjettet for 2012, inkludert FoU-delen.