Programområde 22 Post og telekommunikasjoner

Programkategori 22.10 Post og telekommunikasjoner

Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1370

Posttjenester

497 000

345 000

89 000

-74,2

1380

Post- og teletilsynet

200 049

208 200

208 800

0,3

Sum kategori 22.10

697 049

553 200

297 800

-46,2

Inntekter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

4370

Posttjenester

317 530

4380

Post- og teletilsynet

164 871

172 100

171 800

-0,2

5618

Aksjer i Posten Norge AS

156 000

Sum kategori 22.10

482 401

172 100

327 800

90,5

Til post og telekommunikasjoner samlet er det budsjettert med utgifter på 297,8 mill. kr, en reduksjon på 255,4 mill. kr eller 46,2 pst. fra saldert budsjett 2011. Reduksjonen er knyttet til statlig kjøp av post- og banktjenester. For Post- og teletilsynet foreslås det bevilget 208,8 mill. kr, som er om lag samme nivå som i saldert budsjett. Det er foreslått å budsjettere med et utbytte fra Posten Norge AS i 2012 på 156 mill. kr.

Hovedutfordringer og tilstandsvurdering

Regjeringen vil legge til rette for et likeverdig tilbud av grunnleggende post- og elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet. Dette blir gjort bl.a. gjennom lover, forskrifter, en konsesjon for Posten Norge AS’ samfunnspålagte oppgaver og en avtale med Telenor ASA om levering av grunnleggende elektroniske kommunikasjonstjenester. Posten Norge AS har enerett til å formidle lukkede brev under 50 gram. Post- og teletilsynet ivaretar viktige tilsynsfunksjoner i markedene for post og elektronisk kommunikasjon. Tilsynsoppgavene omfatter bl.a. å kontrollere kvaliteten på tjenestene og sikre konkurranse i de delene av markedet der det er åpnet for dette, herunder ved å stille krav til tilbydere av elektronisk kommunikasjon som har sterk markedsstilling.

Posttjenestene er en viktig del av infrastrukturen for å sikre bosetning og næringsliv over hele landet. Det overordnede målet på postområdet er å sikre et landsdekkende tilbud om formidling av leveringspliktige posttjenester til rimelig pris og med høy kvalitet. Målet blir i dag i all hovedsak sikret gjennom sektorspesifikk regulering, krav i konsesjonen til Posten, bruk av enerettsoverskuddet til å dekke ulønnsomme leveringspliktige tjenester og statlig kjøp av slike tjenester. Det stilles i dag krav til 6-dagers omdeling av post, til at Posten Norge har en tilstedeværelse i alle landets kommuner og til kvaliteten på posttjenestene. Tilbudet fungerer i all hovedsak tilfredsstillende, selv om det i praksis er enkelte regionale variasjoner.

Markedene som Posten opererer i, er fortsatt i kraftig endring. Dette medfører til dels store utfordringer for sektoren og for Posten. Resultatutviklingen de seneste årene for konsernet Posten har vært preget av svakere lønnsomhet i postsegmentet, mens logistikk- og IT-områdene har utviklet seg bedre. Kundenes overgang til elektroniske kommunikasjonsløsninger fortsetter i betydelig omfang. Fortsatt volumnedgang og prispress innenfor tradisjonell post er ventet, mens pakkevolum og annen logistikkvirksomhet ventes å stabilisere seg framover. Konkurransen innenfor post og logistikk i det norske og nordiske markedet tiltar. Finanskrisen og konjunkturomslaget har påvirket Postens virksomhetsområder de siste årene. Det er stor usikkerhet i markedene. Sektorene er likevel preget av ledig kapasitet og sterk konkurranse.

Norden blir i stadig større grad oppfattet som ett marked. Posten driver aktiv posisjonering gjennom egen ekspansjon og oppkjøp av logistikk- og transportselskaper i Norden. Som en følge av fusjonen mellom Postens datterselskap ErgoGroup AS og EDB Business Partner ASA er IT ikke lenger et eget segment i Posten-konsernet. Postens investeringer i andre selskaper er langsiktige og forutsettes å gi positiv avkastning over tid. Som følge av den svake lønnsomheten i Citymail-selskapene, er det igangsatt omfattende effektiviseringstiltak for å bidra til en akseptabel utvikling. Departementet vil fortsatt følge utviklingen i den nordiske virksomheten som ledd i eierstyringen av Posten. Det stilles krav til framtidig lønnsomhet. Regjeringen legger til grunn at satsingen i Norden skal støtte opp under selskapets samfunnspålagte oppgaver, og at Posten driver lønnsomt og kontinuerlig søker effektive løsninger.

En hovedutfordring for departementet som regulatør og som forvalter av statens eierskap i Posten er å legge til rette for å opprettholde rimelige, effektive og framtidsrettede posttjenester av høy kvalitet og å sikre et likeverdig tilbud av leveringspliktige tjenester over hele landet. For å sikre postsektoren og kundenes stilling i Norge, har regjeringen vedtatt å reservere seg mot innlemmingen av EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen. Regjeringen mener at direktivet anvendt på våre geografiske og demografiske forhold ikke er egnet til å styrke tilbudet av posttjenester i Norge. Regjeringen ønsker å opprettholde eneretten for brev under 50 gram. EUs postdirektiv trådte i kraft for 16 medlemsland fra 1. januar 2011. Direktivet innebærer at eneretten på postområdet ble opphevet fra samme dato. 11 land kan utsette liberaliseringen til 1. januar 2013. Regjeringen har meddelt EU at Norge ikke vil innlemme direktivet i EØS-avtalen og har startet en prosess overfor EU i tråd med dette.

Et sentralt virkemiddel for å nå målet om et likeverdig tilbud av elektronisk kommunikasjon over hele landet er å legge til rette for utvikling av virksom og bærekraftig konkurranse i markedene. Markedet for elektronisk kommunikasjon er i kontinuerlig utvikling og sterkt preget av teknologiske, markedsmessige og bruksmessige endringer. Totalomsetningen for ekommarkedet i 2010 var nær 32,6 mrd. kr, en økning på 2,2 pst. fra 2009. I store deler av markedet er det fortsatt behov for regulering for å legge til rette for bærekraftig konkurranse og gode, rimelige og framtidsrettede tjenester. Hovedutfordringen er å legge forholdene til rette for videre nettutbygging og tilbud av ekomtjenester over hele landet.

Den digitale allemannsretten er viktig for å redusere avstandsulemper og gjøre det mulig for alle innbyggere å bruke offentlige elektroniske tjenester. Med en dekningsgrad for husstandene på nær 100 pst. på mobil (GSM) og fast og trådløst bredbånd har Norge et av de best utbygde ekomnettene i verden. Regjeringen vil likevel fortsette arbeidet med å legge til rette for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger over hele landet.

Samfunnet blir stadig mer avhengig av å bruke elektronisk kommunikasjon og IKT-systemer. Endring i teknologi og brukermønster skaper et behov for økt sikkerhet og beredskap knyttet til nett og tjenester. Bortfall og feil i ekomnett og -tjenester har påvist en sårbarhet i samfunnet som må kartlegges nærmere og som det må utformes tiltak mot. En hovedutfordring er å kartlegge aktører med samfunnskritiske funksjoners avhengighet av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. En annen hovedutfordring er å kartlegge sårbarhetene i mobilnettene.

Stortinget vedtok 4. april 2011 at EUs datalagringsdirektiv skal innlemmes i EØS-avtalen. Samferdselsdepartementet har igangsatt arbeidet med en forskrift om datalagring. Det tas sikte på å sende utkast til forskrift på offentlig høring i første kvartal 2012. Målsetningen er også å få etablert en modell for beregning og fordeling av kostnader mellom tilbydere av ekomnett og -tjenester i første halvdel av 2012. Lovendringene som gjelder datalagring skal iverksettes senest 1. april 2012. Samferdselsdepartementet vil følge utviklingen i EUs arbeid med en revisjon av direktivet.

Resultatrapport 2010

Konsesjonen for Posten Norge AS gjelder for perioden 1.1.2007–31.12.2010. Den er midlertidig forlenget til utløpet av 2011 i påvente av avklaring av spørsmålet om implementering av postdirektivet og ny postlov.

Posten skal ha et landsdekkende postnett for de leveringspliktige tjenestene, slik disse er spesifisert i konsesjonen. Videre skal Posten fortsatt tilby grunnleggende banktjenester gjennom sitt ekspedisjonsnett. Konsesjonen setter også ulike andre krav, f.eks. om rapporteringsplikt til myndighetene og klageordning for brukerne.

Kravet i konsesjonen til Posten om framsendingskvalitet er at minst 85 pst. av prioritert brevpost innenlands skal være framme dagen etter innlevering, mens 97 pst. skal være framme etter tre dager. I 2010 kom 83,5 pst. av slik brevpost fram over natt. Det er flere årsaker til at kvalitetskravet ikke ble nådd. Hovedårsakene var vanskelige værforhold og driftsproblemer ved oppstart av den nye Østlandsterminalen, kombinert med nattestengte flyplasser pga. vedlikehold og askeskyen fra Island. 99 pst. av brevposten kom fram etter tre dager.

Som et ledd i oppfølgingen av at Posten oppfyller kravene i konsesjonen, offentliggjøres også regionale tall for framsendingskvalitet. Utviklingen i 2010 viser at Posten har utfordringer med å oppnå tilfredsstillende kvalitet i alle deler av landet. Særlig i de nordlige delene av landet er det vanskelig å oppnå en tilfredsstillende framsendingskvalitet, på grunn av lange avstander og vanskelige værforhold som påvirker rutegående flytransport.

Utviklingen hittil i 2011 har vært bedre enn i 2010. Etter oppstartsproblemer vinteren 2010 fungerer nå den nye Østlandsterminalen etter forutsetningene. Posten har lagt ned mye ressurser i å få tilbake den høye framsendingskvaliteten.

I Postens konsesjonsrapport til Post- og teletilsynet for 2010 går det fram at Posten generelt tilbyr de leveringspliktige tjenestene til den kvalitet det er stilt krav om i konsesjonen. Post- og teletilsynet har i sin rapport til Samferdselsdepartementet vist til at kravet til framsendingstid gjennom 2010 ikke ble oppfylt for tre kvartaler og året som helhet. Dette skyldes for en stor del hendelser som var utenfor Postens herredømme. Utover dette konkluderer tilsynet med at Posten har oppfylt konsesjonsvilkårene, men har enkelte mindre merknader som de følger opp overfor Posten. Tilsynet har hatt en tett oppfølging av Posten og tiltakene som er iverksatt for å bedre kvaliteten.

Postens tidligere heleide datterselskap ErgoGroup AS fusjonerte 30. september 2010 med EDB Business Partner AS og dannet gjennom denne fusjonen et ledende nordisk IT-selskap. Posten eier 40 pst. av det nye selskapet.

Posten arbeider kontinuerlig med å effektivisere driften. Effektiviseringsprogrammet Spinnaker fortsatte i 2010. Posten antar at Spinnakerprogrammet over tid vil bety en kostnadseffektivisering på mellom 2,3 og 3 mrd. kr. En stor del av effektiviseringen ble gjennomført i 2010.

Samferdselsdepartementet godkjente følgende portoøkninger fra 1. januar 2011 for frimerkefrankert A-post innenlands:

Vekt t.o.m.

Pris 2011

Ny pris

Pst.vis økning

20 gram

9,00

5,9

50 gram

14,00

7,7

Departementet godkjente i tillegg en rekke øvrige priser innenfor eneretten. Gjennomsnittlig innebar disse prisendringene en økning på ca. 4,3 pst.

Samferdselsdepartementet sendte i juli 2010 ut forslag til endringer i lov om elektronisk kommunikasjon og underliggende forskrifter bl.a. basert på EUs revisjon av lovgrunnlaget på området for elektronisk kommunikasjon. EFTA/EØS-landene samarbeider for tiden med EU om nødvendig tilpasningstekst for deltakelse i det nye EU-organet BEREC. Når dette er sluttført, vil endringsforslag til ekomloven forelegges for Stortinget.

Mobilteknologi blir en stadig viktigere del av elektronisk kommunikasjon. I Norge er det gitt tillatelser for etablering og drift av flere systemer for offentlig mobilkommunikasjon og mobilt bredbånd. De vanligste teknologiene er GSM, UMTS, HSDPA og CDMA. I tillegg bygges det ut nett basert på den nye bredbåndsteknologien LTE i frekvensbånd som kan tilby stor kapasitet, og et nett for digital-TV er satt i drift. Dekningsgraden for de ulike nettene er:

Nett

Dekning der folk bor i pst. av husstandene

Flatedekning i pst. av landarealet

Mobil (GSM)

99,9

87,3

3G (UMTS)

87,3

22,4

3G (CDMA)

91,0

75,0

Bredbånd over 640 kbit/s/ 4 Mbit/s / 25 Mbit/s / 50 Mbit/s

99,7 /94 /67 /24

Digital-TV

98,0 1 / 100,0

1 Målinger og beregninger viser at basisnettet gir en faktisk dekning på nær 98 pst. av husstandene og ca. 87 pst. av fritidsboligene. I tillegg skal alle husstander kunne motta NRKs tilbud digitalt.

Telenor ASA, NetCom AS og Mobile Norway AS har tillatelser for drift av GSM-nett i Norge. Disse tilbyderne har på kommersiell basis etablert egne GSM-nett. Telenor og NetCom har i sine nett henholdsvis om lag 99,9 pst. og 98 pst. befolkningsmessig dekning. Konkurransen i markedet og etterspørselen etter mobiltjenester har bidratt til en utbygging som er langt over de konsesjonskravene som ble fastsatt da nettene skulle etableres.

I dag har Telenor, TeliaSonera, ICE og Mobile Norway AS 3G-tillatelser, og det tilbys mobile bredbåndstjenester basert på disse selskapenes nett. Hi3G Access Norway (også kjent som tjenestetilbyderen 3) leverte 16. desember 2010 tilbake sin 3G-tillatelse til Samferdselsdepartementet. Tillatelsen satte krav om utbygging av et nett som skulle dekke 40 pst. av boligene i Norge, men utbyggingen ble ikke påbegynt.

Det har i flere år pågått et arbeid for å legge forholdene til rette for teknologinøytral anvendelse av GSM-frekvensbåndet omkring 900 MHz. Resultatet av arbeidet vil gi innehaverne av rettigheter i båndene mulighet til å benytte mer frekvenseffektiv teknologi enn GSM, som f.eks. kan benyttes til å tilby mobile bredbåndstjenester. Innføringen av teknologinøytralitet i disse frekvensbåndene vil høyst sannsynlig gi enda bedre dekning for mobile bredbåndstjenester. Spesielt vil båndet rundt 900 MHz gjøre det billigere for tilbyderne å utvide sin dekning for mobilt bredbånd. Det pågår arbeid med å legge bedre til rette for teknologinøytral anvendelse også i GSM-båndet omkring 1800 MHz. Dette søkes gjennomført i forbindelse med auksjon av ledige frekvenser. NetCom tilbyr nå mobile bredbåndstjenester i 2,6 GHz-frekvensbåndet, basert på teknologien LTE, i landets fire største byer. Det pågår utbygging av nett i de største byene.

Telenor har også annonsert at de vil benytte dette frekvensbåndet til LTE og har annonsert at utbyggingen vil starte i 2012. Tilretteleggingen for teknologinøytral anvendelse av GSM-båndet omkring 1800 MHz har også gjort at interessen for å benytte LTE-teknologien i dette båndet har økt. Dette har resultert i overskuddsetterspørsel etter disse frekvensene, og planlegging av auksjon i båndet pågår.

Antall mobilabonnementer var i 2010 ca. 5,6 mill. Dette er en økning på om lag 190 000 fra 2009. I 2010 var antall abonnementer på mobilt bredbånd og mobil med datatrafikk i underkant av 950 000. Det er en økning fra 2009 på mer enn 250 000, noe som indikerer sterk vekst for dette markedssegmentet.

Fra 2008 ble det etablert en ordning over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett som kan brukes til å støtte bredbåndsutbygging i områder som ikke dekkes av kommersiell utbygging. I områder som har tilfredsstillende bredbåndsdekning kan midlene benyttes til annen infrastruktur, herunder mobilutbygging.

Ved utgangen av 2010 var totalt antall faste bredbåndsabonnementer for bedrifter og i privatmarkedet ca. 1,7 mill.

Antall bredbåndsaksesser over optisk fiber og kabelnett øker og er nå i ferd med å ta igjen bruken av bredbånd over telefonlinjer. I 2010 hadde ca. 250 000 kunder bredbånd over optisk fiber, en økning på ca. 50 000 fra 2009. I Norge får nå i overkant av 480 000 husstander bredbånd over kabelnett, en økning på ca. 65 000 fra 2009.

Framtidige anvendelser av den såkalte digitale dividenden, dvs. de ressurser som har blitt frigjort fra frekvensbåndene for kringkasting som følge av overgang til digital formidling, har vært kartlagt. Regjeringen kunngjorde i september 2009 at den øvre del av den digitale dividenden (frekvensbåndet 790–862 MHz) skal avsettes til bruk for moderne mobilkommunikasjonstjenester og mobilt bredbånd. Det har i lengre tid vært arbeidet med modeller for forvaltning og tildeling av disse ressursene, og det ble gjennomført en høring våren 2011. Det legges opp til å tildele frekvenser i nevnte bånd, samt i andre relevante frekvensbånd ved en auksjon i løpet av 2011.

Post- og teletilsynet har i 2010 fulgt opp ti hendelser av feil eller bortfall av elektronisk kommunikasjon. Enkelte problemstillinger har blitt særlig drøftet med tanke på samfunnssikkerhet. Dette gjelder bl.a. kraftsituasjonen og den gjensidige avhengigheten som er mellom kraft og elektronisk kommunikasjon. Særlig mobilnettet er sårbart for lengre strømbrudd. Det er viktig å bevisstgjøre brukerne om denne sårbarheten. Ekomtilbydere plikter etter regelverket å delta på beredskapsøvelser som er arrangert av myndigheten. I 2010 ble en slik øvelse gjennomført. Det har også blitt arrangert tre regionale samøvelser med Norges vassdrags- og energidirektorat. Post- og teletilsynet gjennomfører årlig en kartlegging og analyse av den viktigste elektroniske kommunikasjonsinfrastrukturen i Norge. I 2010 var oppmerksomheten særlig rettet mot «klynger» av kritisk ekominfrastruktur. Formålet var å gi ekommyndigheten en total oversikt over ekominfrastrukturen.

Mål og prioriteringer

Samferdselsdepartementet har gjennom konsesjonskravene pålagt Posten Norge AS å sørge for effektiv formidling av landsdekkende postsendinger (leveringspliktige tjenester) i Norge til rimelige priser og til god kvalitet. Denne målsetningen står fast også for 2012. Ny konsesjon vil bli fastsatt høsten 2011, med virkning fra 1. januar 2012.

Postens leveringspliktige tjenester skal være tilgjengelige for befolkningen i hele landet gjennom et landsdekkende postnett. Disse tjenestene omfatter formidling av brevpost (prioritert og uprioritert) inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg, og grunnleggende banktjenester.

For å oppnå kravene har Posten i dag enerett på å tilby formidling av adressert brevpost innenlands med vekt inntil 50 gram og med pris inntil to og en halv gang grunntaksten for et brev i første vektklasse, og tilsvarende for brev som mottas fra utlandet. Regjeringen ønsker å opprettholde denne eneretten, jf. omtalen om EUs postdirektiv.

Etter postforskriften skal Samferdselsdepartementet godkjenne Postens portotakster for prioriterte brev innenlands innenfor enerettsområdet.

Posten har i tillegg til å foreslå nye portosatser for 2012 også lagt opp til å endre prisstrukturen for å sikre en bedre kostnadsdekning for de enkelte produkter. Departementet har godkjent følgende portoøkninger fra 1. januar 2012:

Frimerkefrankert A-post innland (inkl. mva)

Vekt t.o.m.

Pris 2011

Pris 2012

Endring i pst. 2011–2012

Brev

Formattillegg

Brev

Maxi

Maxi+

Brev

Maxi

Maxi+

20 gram

9,00

22,00

9,50

28,00

48,00

5,5

- 9,7

54,8

50 gram

14,00

22,00

14,00

30,00

50,00

0

- 16,6

38,9

Det er godkjent tilsvarende prisendringer for de øvrige kategoriene innenfor eneretten (med tilsvarende endringer i prisstrukturen), med gjennomsnittlige prisendringer på mellom 2 og 3 pst. For noen kategorier innenfor privatpost og kontorpost vil økningen være noe mer enn dette, med et gjennomsnitt på ca. 5 pst. Industripost er volummessig så dominerende (ca. 90 pst.) at prisendringene her er avgjørende for totalgjennomsnittet. Departementet vil orientere Stortinget dersom det blir aktuelt med ytterligere portoendringer i 2012.

For å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, er det en løpende oppgave å legge til rette for videre utvikling av tjenester og konkurranse i markedet for elektronisk kommunikasjon. Post- og teletilsynet skal i 2012 følge opp markedsreguleringen gjennom analyser og vedtak i de ulike markedene.

Post- og teletilsynet vil fortsette arbeidet med frekvensforvaltning, bl.a. med tildeling av frekvensressurser til tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester, som kan utvikle nye, framtidsrettede tjenester til nytte for befolkningen i hele landet.

Post- og teletilsynet skal i 2012 fortsette arbeidet med å kartlegge samfunnskritiske elektroniske kommunikasjonsnett.

Samferdselsdepartementet har gitt Post- og teletilsynet i oppdrag, i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, å kartlegge samfunnets sårbarhet overfor ekomnett og -tjenester, samt kartlegge sårbarheten i mobilnettene på det norske markedet.

Nærmere om budsjettforslaget

Kap. 1370 Posttjenester

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

70

Kjøp av post- og banktjenester

497 000

345 000

89 000

Sum kap. 1370

497 000

345 000

89 000

Post 70 Kjøp av post- og banktjenester

Posten Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Stortinget la ved behandlingen av St.meld. nr. 12 Om verksemda til Posten Norge AS (2007–2008), jf.Innst. S. nr. 210 (2007–2008), i 2008 til grunn at ulønnsomheten skulle finansieres ved enerettsoverskudd og eventuelt statlig kjøp, forutsatt at en etterregningsordning ble etablert. Det foreslås å bevilge 89 mill. kr for 2012.

Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for 2012 bygger på beregninger fra Posten Norge AS og er basert på gjeldende prinsipper for slik beregning. Etterspørselen etter banktjenester i postnettet er sterkt redusert i forhold til for noen år siden. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram forslag om endringer i Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i postnettet primo 2012. Det legges til grunn at dette vil føre til en betydelig reduksjon i behovet for statlig kjøp av banktjenester for 2012 sammenliknet med inneværende år, og det legges derfor til grunn et behov for kjøp av banktjenester for 2012 på 56 mill. kr. Endelig behov vil bli avklart i tråd med etterregningsordningen for statlig kjøp av post- og banktjenester. Med utgangspunkt i dette gir beregningene følgende fordeling:

(i mill. kr)

Merkostnader posttjenester

482

Merkostnader postkontornett/grunnleggende banktjenester

56

Sum merkostnader ulønnsomme tjenester

538

– Enerettsoverskudd

449

Statlig kjøp

89

Det har vært et sterkt volumfall i brevtrafikken de siste årene. Dette skyldtes generelt lavere aktivitetsnivå, og fordi kundene søker å gå over til rimeligere alternativer som elektronisk post, eFaktura og lignende. Samtidig har Posten satt i gang en betydelig effektivisering (Spinnakerprogrammet), som for 2012 ventes å gi et enerettsoverskudd som er med på å finansiere ulønnsomheten ved de leveringspliktige tjenestene. Posten har lagt til grunn at følgende ulønnsomme tjenester inngår i beregningen:

(i mill. kr)

Lørdagsomdeling for 15 pst. av husstandene

321

4 omdelingsdager for 5 pst. av husstandene

150

Beholde dagens ekspedisjonsnett i landposttjenesten

Posttjenester på Svalbard til samme pris som på fastlandet

Gratis framsending av blindeskriftsendinger

11

Sum merkostnader ulønnsomme posttjenester

482

Merkostnader postkontornett/grunnleggende banktjenester

56

Sum merkostnader ulønnsomme tjenester

538

Kap. 4370 Posttjenester

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

70

Tilbakebetaling post- og banktjenester

317 530

Sum kap. 4370

317 530

Post 70 Tilbakebetaling post- og banktjenester

I samsvar med opplegget med en etterregningsmodell for kjøpsordningen ble det 2010 foretatt en etterregning av det reelle behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for 2009, jf. Prop. 36 S/Innst. 113 S (2010–2011). Det ble tilbakeført 317,5 mill. kr over kap. 4370, post 70.

Departementet vil komme tilbake til etterregningen for 2010 i forbindelse med nysalderingen høsten 2011.

Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

85

Utbytte

156 000

Sum kap. 5618

156 000

Post 85 Utbytte

Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken tatt ut et utbytte på 138 mill. kr fra Posten, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Posten på 156 mill. kr i 2012. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling i 2012.

Kap. 1380 Post- og teletilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

159 948

167 300

167 500

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

14 801

14 800

14 300

70

Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap , kan overføres

25 300

26 100

27 000

Sum kap. 1380

200 049

208 200

208 800

Post 01 Driftsutgifter

Post- og teletilsynets hovedoppgaver er å føre tilsyn med markedene for post og elektronisk kommunikasjon, og føre kontroll med at regelverket etterleves. Tilsynet bistår Samferdselsdepartementet ved utarbeidelse av lov- og forskriftsutkast på post- og ekomområdet. Det treffer enkeltvedtak om markedsregulering og forvalter radiofrekvens, navn- og nummerressurser. Videre forestår tilsynet markedskontroll av radio- og terminalutstyr, og utfører løpende oppgaver i forbindelse med sikkerhet og beredskap på ekommarkedet. Tilsynet representerer også norske interesser internasjonalt på post- og ekomområdet.

Det foreslås å bevilge 167,5 mill. kr, om lag samme som nivå som i saldert budsjett 2011. I 2011 er budsjettet på post 01 Driftsutgifter, redusert med 5,3 mill. kr, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011).

Pr. 1. mars 2011 hadde Post- og teletilsynet 147 tilsatte.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås bevilget 14,3 mill. kr, en reduksjon på 0,5 mill. kr fra saldert budsjett 2011. Bevilgningen går til oppgradering av IT-utstyr og utstyr til frekvenskontroll. Utstyr til frekvenskontroll omfatter utbygging av fjernmålestasjoner og instrumentering for å holde tritt med den teknologiske utviklingen innen ekomsektoren.

Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og beredskap

Det foreslås bevilget 27 mill. kr, en økning på 0,9 mill. kr fra saldert budsjett 2011.

Tilskuddet skal dekke tilbydernes merkostnader knyttet til pålagte sikkerhetstiltak. Post- og teletilsynet inngår avtaler om sikkerhet og beredskap med tilbydere av ekomnett og -tjenester. Tilskuddet benyttes til investeringer i beredskapsmateriell og administrative beredskapstiltak hos tilbyderne. Disse tiltakene skal bidra til en mer robust infrastruktur, alternative framføringsveier og bedre håndtering av eventuelt bortfall av elektronisk kommunikasjon.

Bevilgningen til telesikkerhet og -beredskap inngår ikke i Post- og teletilsynets ordning for selvfinansiering.

Kap. 4380 Post- og teletilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Diverse gebyrer

158 047

162 100

161 800

03

Diverse inntekter

180

16

Refusjon av foreldrepenger

2 092

18

Refusjon av sykepenger

2 005

51

Fra reguleringsfondet

2 547

10 000

10 000

Sum kap. 4380

164 871

172 100

171 800

Post 01 Diverse gebyr

Post- og teletilsynets utgifter er i hovedsak forutsatt dekt ved tilsvarende gebyrinntekter. Refusjon til drift av Radiostøykontrollen, som utgjør 10 mill. kr, bevilges over kap. 1380 uten tilsvarende inntektsdekning over kap. 4380. Kap. 1380, post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, er også forutsatt holdt utenfor selvfinansieringen. For å oppfylle kravet om selvfinansiering forutsettes det som for 2011, bevilget midler over post 51 Fra reguleringsfondet, noe som er i tråd med opplegget for en gradvis nedtrapping av reguleringsfondet.

Det er budsjettert med 161,8 mill. kr i inntekter under post 01, som er omtrent det samme som saldert budsjett for 2011. I samsvar med selvfinansieringskravet ble de budsjetterte inntektene for 2011 redusert med 5,3 mill. kr, jf. kap. 1380, post 01.

Post- og teletilsynet administrerer ordningen med 5-sifret nummerforvaltning. For 2012 antas provenyet fra ordningen å være 26,5 mill. kr. Inntektene budsjetteres med 24 mill. kr på Finansdepartementets kap. 5583, post 70, og de administrative kostnadene ved ordningen, 2,5 mill. kr (gebyr), inntektsføres på samme måte som de øvrige gebyrene på kap. 4380, post 01.

De enkelte gebyrene fordeler seg i hovedsak på følgende inntektskategorier:

  • Ekomtilbydergebyr

  • Posttilbydergebyr

  • Frekvensgebyr

  • Autorisasjonsgebyr

  • Utstyrs- og leverandørgebyr

  • Nummergebyr

Post 51 Fra reguleringsfondet

Reguleringsfondet består av gebyrinntekter fra tidligere år som ikke har vært nødvendige for å finansiere de årlige utgiftene. Fondet er et hjelpemiddel for å kompensere for tilfeldige utgifts- og inntektsvariasjoner, slik at kravet til selvfinansiering av tilsynets kostnader kan tilfredsstilles uten store gebyrendringer fra år til år. Det ble overført 2,5 mill. kr fra fondet pr. 31.12.2010, slik at saldoen pr. 1.1.2011 var 53,9 mill. kr.

Størrelsen på fondet skal gradvis trappes ned til om lag 8–10 mill. kr, jf. omtale i St.prp. nr. 24 (2008–2009). For 2012 budsjetteres det med 10 mill. kr i inntekter/overføring fra reguleringsfondet.

Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

Fylkeskommunene overtok ved forvaltningsreformen fra 01.01.2010 ansvaret for om lag 17 000 km veg med tilhørende ferjesamband. Tilskuddet til nye fylkesvegferjer ble fra 2010 lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene med særskilt fordeling. Samferdselsdepartementet har vurdert fordelingen av ferjemidler mellom fylkeskommunene bl.a. på bakgrunn av at flere anbudskontrakter er ferdigforhandlet. Det foreslås på denne bakgrunn at fylkeskommunene Rogaland og Sogn og Fjordane får tillegg i sine rammetilskudd på henholdsvis 8 mill. kr (2011-kr) og 15 mill. kr (2011-kr). Videre foreslås det at Møre og Romsdal og Nordland fylkeskommuner får en reduksjon i sine rammetilskudd på 11 mill. kr (2011-kr) hver i 2012. Det ble i forbindelse med forvaltningsreformen lagt inn 1,1 mill. kr som statlig medfinansiering av utvidet rutetilbud i sambandet Levanger-Hokstad. Fylkeskommunen har valgt å ta bort tilbudet, og tilbudet ble derfor justert ned fra 01.02.2011 til nivået før 01.03.2010. Rammen til Nord-Trøndelag fylkeskommune foreslås derfor redusert tilsvarende.

Den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgift knyttet til bompenger over Finansdepartementets budsjett skal i utgangspunktet finansieres av kommunesektoren selv. Ved gjennomføring av forvaltningsreformen ble det gjort anslag for merverdiavgiftskompensasjon knyttet til rammen som ble overført til fylkeskommunene. Bevilgningen til fylkeskommunenes nye samferdselsoppgaver ble i 2010 derfor fordelt med 400 mill. kr over Finansdepartementets kap. 1632, post 61 Kompensasjon merverdiavgift. Øvrige bevilgninger ble overført til rammetilskuddet til fylkeskommunene over Kommunal- og regionaldepartementets kap. 572, post 60. Det ble i 2010 ved en feil ikke tatt hensyn til at fylkeskommunene også har krav på merverdiavgift for bompengefinansiert utbygging på fylkesvegnettet.

Det foreslås for 2012 å trekke ut et beløp av fylkeskommunenes rammetilskudd tilsvarende fylkekommunenes merverdiavgiftskompensasjon for investeringer finansiert av bompenger. Reduksjonen som foreslås tilsvarer anslått merverdiavgift i 2009 knyttet til bompengeprosjekter, som ville vært kompensasjonsgivende for fylkeskommunene, totalt 125 mill. kr. Fordelingen mellom fylkeskommunene foreslås fordelt prosentvis etter faktisk forbruk av bompenger på fylkesveger i 2010. Fylkeskommunene vil ikke bli trukket for merverdiavgiftskompensasjonen som er gitt i 2010 og 2011.

For omtale av tilskudd til tilgjengelighetstiltak i kommuner og fylkeskommuner, samt ulike tilskuddsordninger for lokal kollektivtransport vises det til omtale under programkategori 21.40, kap. 1330, post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport.

Det vises også til omtale av forvaltningsreformen under programkategori 21.30 Vegformål, Andre saker.

Utvikling og resultater

I den følgende tabellen gis en oversikt over fylkeskommunenes utgifter i 2010 til samferdselsformål. Opplysningene bygger på regnskapstall fra rapporteringssystemet KOSTRA. Som følge av forvaltningsreformen fra 01.01.2010 er ikke tallene helt sammenlignbare med tidligere år. I oversikten over utgifter til fylkesveg inngår ikke investeringer i nyanlegg.

Fylkeskommunenes utgifter i 2010 innen samferdselsformål

(i 1000 kr)

Fylkeskommune

Rutedrift 1

Fylkesveg 2

Sum

Østfold

331 306

183 601

514 907

Akershus

564 706

320 661

885 367

Oslo

1 598 632

1 598 632

Hedmark

431 077

253 495

684 572

Oppland

367 033

259 131

626 164

Buskerud

273 879

250 289

524 168

Vestfold

185 836

208 837

394 673

Telemark

222 137

197 718

419 855

Aust-Agder

87 229

118 930

206 159

Vest-Agder

223 204

196 722

419 926

Rogaland

1 024 818

273 206

1 298 024

Hordaland

1 284 769

420 474

1 705 243

Sogn og Fjordane

420 268

272 289

692 557

Møre og Romsdal

621 180

427 204

1 048 384

Sør-Trøndelag

465 286

275 372

740 658

Nord-Trøndelag

315 623

274 392

590 015

Nordland

668 528

402 973

1 071 501

Troms

612 174

355 641

967 815

Finnmark

241 195

197 559

438 754

Sum

9 938 880

4 888 494

14 827 374

1 Omfatter fylkeskommunale tilskudd knyttet til funksjonene 730 Bilruter, 731 Fylkesvegferjer, 732 Båtruter, 733 Transport for funksjonshemmede og 734 Sporveger og forstadsbaner.

2 Omfatter brutto driftsutgifter for funksjonene 720 Fylkesveger – nyanlegg, drift og vedlikehold og 721 Fylkesveger – miljø- og trafikksikkerhetstiltak.

I følge opplysninger fra rapporteringssystemet KOSTRA, var det i 2010 om lag 119 000 brukere av den fylkeskommunalt administrerte transportordningen for funksjonshemmede.

Sentrale data på fylkesvegnettet

Fylkesveger km

Andel av det off. vegnett i pst.

Andel fast dekke i pst.

Andel tillatt 10 t aksellast i pst.

Fylkeskommune

1.1.87

1.1.11

1.1.87

1.1.11

1.1.87

1.1.11

1.1.87

1.1.11

Østfold

996

1 667

29

45

62

87

15

75

Akershus

1 063

1 813

27

39

82

95

45

76

Oslo 1

0

0

Hedmark

2 526

3 843

39

58

49

77

13

68

Oppland

1 988

3 008

37

54

61

88

15

71

Buskerud

1 165

1 783

30

43

97

98

20

87

Vestfold

666

1 211

27

44

100

100

20

79

Telemark

1 116

1 880

27

46

83

94

31

65

Aust-Agder

953

1 521

34

51

67

90

7

85

Vest-Agder

1 266

2 049

33

52

47

78

4

75

Rogaland

1 732

2 492

31

41

89

98

35

82

Hordaland

1 746

2 883

28

43

100

100

16

79

Sogn og Fjordane

1 323

2 575

28

49

97

100

32

86

Møre og Romsdal

1 825

3 087

28

48

49

97

9

67

Sør-Trøndelag

1 793

2 944

34

56

36

81

6

71

Nord-Trøndelag

1 816

3 002

33

56

25

70

9

77

Nordland

2 588

4 109

29

46

37

87

1

77

Troms

1 767

2 905

33

54

50

87

1

58

Finnmark

680

1 484

15

35

69

99

71

97

Sum

27 009

44 256

30

48

65

89

16

75

1 Oslo har ikke fylkesveger. Ved tilskuddsberegningen i inntektssystemet legges det for 2011 til grunn et normert fylkesvegnett på 278 km.

Økningen i andel fast dekke og andel tillatt 10 tonn aksellast siden 1987 kan i hovedsak forklares med faktisk standardforbedring og at utvidelsen av fylkesvegnettet i forbindelse med forvaltningsreformen har bidratt til en økning i den gjennomsnittlige standarden på fylkesvegnettet. Fra 01.01.1987 til 01.01.2011 økte andelen av fylkesvegnettet med fast dekke fra 65 pst. til 89 pst., og andelen av fylkesvegnettet med tillatt 10 tonn aksellast økte fra 16 pst. til 75 pst.

For opplysninger om antall km fylkesveger i tilknytning til ansvaret slik det var før forvaltingsreformen vises det til Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte) til Prop. 1 S (2011–2012) fra Kommunal- og regionaldepartementet. Statlige midler til fylkeskommunene og Oslo kommune i tilknytning til det nye ansvaret i forbindelse med forvaltningsreformen legges inn i rammetilskuddet etter særskilte fordelinger og ikke etter fordelingsnøkler.