2 Innledning

Regjeringen vil forsterke, forbedre og fornye velferdsordningene. Skal vi lykkes med dette, må det skapes økonomisk rom for å prioritere de viktigste velferdsoppgavene. Det gjennomføres et systematisk og aktivt fornyingsarbeid for å sikre mer målrettet bruk av ressursene.

Antall personer i yrkesaktiv alder vil vokse langsommere enn befolkningen ellers. Andelen eldre kommer til å øke sterkt. Aldringen av befolkningen betyr at utgiftene til pensjoner og til helse-, pleie- og omsorgstjenester øker sterkere enn verdiskapingen. Samtidig øker etterspørselen etter offentlige tjenester. De nærmeste årene må statsforvaltningen effektiviseres. Det vil sette oss i stand til å møte disse framtidige utfordringene og samtidig redusere bruken av oljeinntektene. Effektiv og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen vil være et viktig innsatsområde for å oppnå dette.

Terroranslaget på regjeringskvartalet 22. juli medførte store skader på bygningene i regjeringskvartalet. Regjeringen vil foreta en grundig vurdering knyttet til hvordan et «nytt regjeringskvartal» skal se ut i fremtiden. Hensyn til sikkerhet, bygningsteknisk tilstand, spørsmålet om nærhet mellom departementene og økonomi er faktorer som vil spille inn. Det er også utfordringer knyttet å etablere effektive og velfungere fellestjenester for departementene som i lang tid vil være lokalisert i midlertidige lokaler.

2.1 Fornying gjennom en aktiv arbeidsgiverpolitikk

Fornying og effektivisering i statlige virksomheter er nødvendig for å møte økte krav fra brukerne. Teknologien legger til rette for økt brukerretting og mer effektive arbeidsprosesser. Skal vi få ønskede resultater i dette arbeidet må medarbeiderne i staten være med på laget. De tilsatte i staten er høyt utdannet, har bred erfaring, kjennskap til de utfordringene virksomhetene står overfor og kunnskap om hvordan de kan møtes. Lederne i virksomhetene skal gi retning for arbeidet, motivere til innsats og aktivt involvere medarbeiderne i fornyningsarbeidet i de enkelte virksomhetene. Regel- og avtaleverk samt lønns- og arbeidsvilkår i staten må videreutvikles i tråd med endrede krav og forventninger.

Staten vil møte hard konkurranse om høyt utdannet arbeidskraft i årene som kommer. Meningsfylte og samfunnsnyttige arbeidsoppgaver er statens viktigste konkurransefortrinn. Det må legges til rette for gode karriereløp i staten. Medarbeiderne forventer å møte interessante faglige utfordringer, gode arbeidsprosesser og tilbud om kompetanseutvikling. Ledere som evner å utvikle, beholde og rekruttere godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere vil være viktig for å sikre rekruttering til virksomhetene. Departementet vil i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) utvikle og gi tilbud om relevante kompetansetiltak til ledere og medarbeidere. Det er viktig med et sentralt tilbud som tar i bruk IKT-baserte og blandede læringsformer for å møte kompetansebehov som er felles på tvers av virksomhetene.

De statlige virksomhetene skal i tillegg til sine sektorspesifikke mål også være med og realisere regjeringens overordnede politikk for et inkluderende arbeidsliv, sysselsetting og ikke-diskriminering. Regjeringens overordnede mål er et arbeidsliv med plass til alle. Mangfold skal derfor prege rekrutteringen og sikre at staten rekrutterer allsidig kompetanse og sikrer inkludering av arbeidssøkere med ulik bakgrunn.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv har som mål å redusere sykefraværet, øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og heve forventet avgangsalder. Departementet vil videreføre det systematiske og målrettede arbeidet, spre informasjon og drive veiledning, samt iverksette spesifikke tiltak som støtter opp under IA-arbeidet i de statlige virksomhetene.

Departementet vil bidra med tiltak i staten som støtter Jobbstrategien for unge med nedsatt funksjonsevne, som Arbeidsdepartementet har ansvar for, jf. Prop. 1 S (2011–2012) Arbeidsdepartementet. Departementet tar sikte på at statens traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne, blir en fast ordning. Departementet vil justere forskriften til tjenestemannsloven, slik at traineeprogrammene og det øvrige rekrutteringsarbeidet overfor denne gruppen kan fungere best mulig. Departementet vil arbeide for flere praksisplasser i statlige virksomheter og vurdere andre tiltak for økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne i staten.

2.2 En effektiv offentlig sektor

Norge har i hovedsak en velfungerende og omstillingsdyktig offentlig sektor. Innbyggerundersøkelsen fra 2010 viser at om lag sju av ti innbyggere er tilfredse med kommunale og statlige tjenester. Færre enn 10 pst. er misfornøyd. Det er likevel nødvendig med en kontinuerlig omstilling og utvikling av offentlig sektor. Samfunnet omkring oss endres. Norge vil møte en eldrebølge om få år. Innbyggerne blir mer bevisste på sine rettigheter og stiller stadig større krav til offentlig service og innholdet i offentlige tilbud. En forvaltning som ikke endrer og fornyer seg, vil raskt være i utakt med samfunnsutviklingen. Ressursene må derfor utnyttes målrettet og effektivt. Står vi fast ved gamle løsninger, svekkes velferden.

Fornyingsarbeidet består av flere typer tiltak, både sektorvise og tverrgående. I sum skaper dette en bedre offentlig sektor. Det er bredden i arbeidet, arbeidets vedvarende karakter og viljen til omstilling og fornying som er viktig.

Forbedring og effektivisering av det offentlige tjenestetilbudet skjer i første rekke lokalt i den enkelte virksomhet i møtet med brukerne. Statlige virksomheter må avveie brukernes behov mot tildelte ressurser og organisatoriske rammebetingelser.

Regjeringens mål er en mer åpen, demokratisk, brukervennlig og inkluderende forvaltning. I Innst. S. nr. 321 (2008–2009) sluttet Stortinget seg til at forvaltningen skal fremme demokrati og rettssikkerhet og stå for faglig integritet og effektivitet. Å gjennomføre disse verdiene krever et målrettet arbeid for effektiv organisering, gode arbeidsformer og kompetanseheving blant ledere og medarbeidere i statsforvaltningen. God og gjennomtenkt forvaltningsutvikling på tvers av sektorer krever et faglig sterkt forvaltningspolitisk apparat. Videreutvikling av forvaltningen må bygge på kunnskap om hvordan de ulike virkemidlene faktisk virker. Staten må både være samordnet, ryddig og effektivt organisert. Styringssystemer og arbeidsformer må innrettes slik at oppgavene kan løses effektivt og faglig forsvarlig. Direktoratet for forvaltning og IKT er en sentral del av det forvaltningspolitiske apparat som skal utvikle og spre kunnskap.

Statlig tjenesteproduksjon finner sted i ulike typer lokaler, fra ordinære kontorlokaler til avanserte forskningslaboratorier og underjordiske arkivhaller. Lokalenes innretning og tilstand kan ha betydelig innvirkning på effektiviteten i statens produksjon av tjenester. Arbeidsformer og arbeidsmetoder er i stadig endring. Det er derfor viktig at staten evner å utvikle og tilpasse sine eiendommer og lokaler til nye behov. Dette gjelder uansett om staten eier lokalene selv, eller de leies i markedet.

Statsbygg skal sørge for at eiendommer som de forvalter tilpasses den enkelte statlige virksomhet og deres gjøremål best mulig. Statsbygg skal i dialog med sine leietakere vurdere utviklingsbehov på hver enkelt eiendom. Med bakgrunn i en utviklingsorientert tilnærming skal Statsbygg tilby både rådgivning, eiendomsforvaltning og byggherretjenester til statens mange virksomheter.

Statsbygg står overfor store oppgaver knyttet til arbeidet med å bygge opp regjeringskvartalet etter terroranslaget 22. juli. De fleste bygningene i regjeringskvartalet fikk store skader i angrepet. På hvilken måte de mest skadede bygningene skal erstattes eller rehabiliteres vil bli gjenstand for en grundig vurdering. Før en beslutning om hva som skal skje med regjeringskvartalet tas, vil regjeringen foreta en vurdering av alle aspekter ved regjeringens og departementenes funksjon, behov og sikkerhet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsrammer og oppstart av byggeprosjekter etter hvert som ulike forprosjekter ferdigstilles.

Departementenes Servicesenter (DSS) står overfor utfordringer knyttet å etablere effektive og velfungerende fellestjenester for departementene som i lang tid vil være lokalisert i midlertidige lokaler. Departementet gjennomfører et omfattende prosjekt for å sørge for at departementenes datasikkerhet og funksjonalitet er godt ivaretatt.

Departementets arbeid med fornying av offentlig sektor har tre hovedoverskrifter:

  • et godt møte med det offentlige

  • digitalt førstevalg

  • best for pengene

Et godt møte med det offentlige

Innbyggerne, næringsliv og frivilling sektor forventer og har krav på et godt møte med det offentlige. Det innebærer at de skal møte en forvaltning som tar dem på alvor, behandler dem med respekt og bruker et språk som de kan forså. Kvaliteten på det offentlige tjenestetilbudet skal være god. Brukerretting og brukermedvirkning skal være en sentral del av arbeidet i statlige virksomheter. Virksomhetene benytter blant annet brukerundersøkelser, høringer, dialogmøter og brukerråd for å forbedre servicen. Innbyggerundersøkelsen viste imidlertid betydelig variasjon mellom statlige virksomheter i hvordan innbyggerne oppfattet servicen og kvaliteten på tjenestene.

Fylkesmannen har en viktig oppgave i å stimulere til fornyings- og utviklingsvirksomhet i kommunene. Med dette bidrar fylkesmannen til økt kompetanse og bevissthet om effektiv og brukerrettet oppgaveløsning i offentlig forvaltning.

Viktige strategier i arbeidet med å sikre et godt møte med det offentlige er:

  • realisering av digitalt førstevalg, som sikrer at kontakten mellom staten og brukere først og fremst skjer digitalt

  • å sikre at brukerundersøkelser blir benyttet for å forbedre styringen og innretningen av tjenestetilbudet

  • å følge opp innbyggerundersøkelsen, slik at svakheter som ble avdekket, kan forbedres og sterke resultater videreføres og læres av ulike offentlige virksomheter

  • forenkling av kontakten mellom innbyggerne og myndighetene

  • oppfølging og videreutvikling av prosjektet «Klart språk i staten»

Digitalt førstevalg

Digitalt førstevalg innebærer at tjenestene skal tilbys digitalt. Innsending av søknader, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapporteringer, er eksempler på tjenester som er godt egnet for digitalisering. Tjenester som krever brukernærhet, er mindre egnet.

Regjeringen legger opp til en utvikling der flere tjenester utelukkende tilbys digitalt, men med åpning for manuelle tilbud i særskilte tilfeller. Enkelte innbyggerrettede tjenester tilbys i praksis bare digitalt allerede i dag. Dette gjelder blant annet lånesøknader i Lånekassen for utdanning og opptak til universiteter og høyskoler. Fra 1. januar 2010 er det innført obligatorisk elektronisk innsending av sykemeldinger fra leger til NAV. Statlige virksomheter er fra 1. juli 2011 pålagt elektronisk fakturamottak. Departementet vil arbeide for at alle fakturaer innen statlig sektor skal sendes elektronisk på fastsatt format. Departementet skal også vurdere krav om at bruk av standardformatet skal gjelde for kommuner og fylkeskommuner. Skatteetaten innfører nå obligatorisk elektronisk innlevering av merverdikompensasjonsoppgave, og søknader til universiteter, høgskoler og videregående skole skjer elektronisk.

For å sikre en rask utvikling av digitalt førstevalg vil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet:

  • med bakgrunn i en gjennomført kartlegging av status for utbredelsen av digitale tjenester i staten, analysere hindre for utvikling av flere elektroniske tjenester og eventuelle hindre for gevinstrealisering

  • foreslå endringer i lov- og regelverk som er nødvendige for realisering av et digitalt førstevalg

  • vurdere finansieringsmodeller for fellesløsninger innen IKT-området og tiltak for gevinstrealisering ved innføring av digitale tjenester

  • gjennomføre tiltak for å framskynde forvaltningens utvikling av elektroniske tjenester rettet mot innbyggere og næringsliv. Gjennomføre obligatorisk digital kommunikasjon for utvalgte enkelttjenester eller brukergrupper, og arbeide for å etablere kriterier for utfasing av manuelle løsninger. Departementet vil vurdere innføring av tidsfrister for utvikling av digitale tjenestetilbud

Best for pengene

En bred og rask overgang til digitale tjenester kan effektivisere arbeidsprosessene i offentlig sektor og samtidig forbedre tilbudet til innbyggere og næringsliv. Gode digitale tjenester bedrer tilgjengeligheten for publikum samtidig som det reduserer kostnadene ved publikumshenvendelser. EU-kommisjonen påpeker at IKT har vært drivkraften bak om lag halvparten av produktivitetsveksten i Europa gjennom de siste 15 årene. Arendal kommune har beregnet at en manuell behandling av en søknad om ambulerende skjenkebevilling koster 580 kroner. Digital behandling av samme søknad koster 40 kroner. Samtidig ble saksbehandlingstiden redusert fra 14 til 2 dager. Brukerne får raskere svar og det offentlige sparer penger.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med andre departementer bidra til at virksomhetene intensiverer arbeidet med effektivisering og god kvalitet i de statlige tjenestene, blant annet med følgende tiltak:

  • opprettholde et høyt tempo i utviklingen av ulike former for fellestjenester for IKT i staten, blant annet Altinn, eID, Norge.no og forvaltningsstandarder

  • utvikle viktige fellestiltak, som bedret grunnlag for effektive offentlige anskaffelser og overgang til elektronisk faktura

  • sikre god tilgang til informasjon om effektivitet og kvalitet på offentlige tjenester og om potensialet for forbedringer, både ved å videreutvikle StatRes og ved å gjennomføre særskilte kartlegginger og gjennomgå enkeltområder med antatt potensial for forbedringer

2.3 Samiske formål og nasjonale minoriteter

Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Begge folk har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken fokuserer regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling. Regjeringen viderefører satsingen på oppfølgingen av Handlingsplan for samiske språk.

Personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur, og skal også gis anledning til å delta i offentlige fora som behandler saker som berører dem.

2.4 Konkurranse for effektiv ressursbruk

En aktiv konkurransepolitikk skal stimulere til effektiv bruk av ressursene i samfunnet. Markeder med velfungerende konkurranse bidrar til at staten ikke bruker mer ressurser enn nødvendig.

Konkurranse bidrar til et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tjenester på en effektiv måte. Dette styrker Norges konkurranseevne internasjonalt. For forbrukerne er konkurranse med på å sikre et bredt tilbud av varer og tjenester med god kvalitet til riktig pris.

Velfungerende markeder oppstår ikke nødvendigvis av seg selv og det er heller ikke selvsagt at et marked forblir velfungerende. Konkurransekriminalitet som prissamarbeid, markedsdeling og misbruk av markedsmakt fører til økte kostnader, høyere priser, produkter med lavere kvalitet og mindre produktutvikling. For å sikre effektiv konkurranse til det beste for samfunnet som helhet og for forbrukerne spesielt er det nødvendig med en effektiv konkurranselovgivning som forbyr konkurranseskadelig adferd og som håndheves strengt. I tillegg til at håndhevingen vil ha en direkte effekt i markedene, vil konkurransepolitikken og ha en avskrekkende effekt på konkurranseskadelig adferd.

For å få til en effektiv bruk av fellesskapets midler er det også viktig at konkurransen fungerer når det gjelder offentlige anskaffelser. Dette sikres best gjennom samspill mellom et tydelig regelverk, kontroll med at regelverket blir fulgt og en effektiv overvåking av at det eksisterer velfungerende konkurranse blant tilbydere av varer og tjenester til offentlig sektor.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser spiller en sentral rolle når det gjelder å skjerpe offentlige innkjøpere til å gjøre anskaffelser i tråd med regelverket. Den store saksmengden og flere overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, er et tegn på at regelverket ikke følges i stor nok grad. Dette er ikke god samfunnsøkonomi og er med på å svekke tilliten til offentlig forvaltning. Når det gjelder konkurransen om offentlige innkjøpskontrakter, skal Konkurransetilsynet sørge for at denne fungerer i tråd med konkurranseloven.

For å styrke håndhevelsen av reglene om offentlige anskaffelser har EU vedtatt et nytt direktiv om håndhevelse av reglene om offentlige anskaffelser. Formålet med direktivet er økt etterlevelse av anskaffelsesreglene, blant annet ved å gi leverandørene bedre inngrepsmuligheter før offentlige kontrakter inngås. De nye reglene har særlig fokus på håndhevelse av ulovlige direkte anskaffelser. Et offentlig utvalg har utredet hvordan direktivet bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget har lagt fram utredning NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, med forslag til endringer i reglene om offentlige anskaffelser. Gode regler og et godt håndhevelsessystem er imidlertid ikke nok for å få til vellykkede og gode anskaffelser. Det fremgår av St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, at også innkjøpsfaglig kompetanse, økt lederforankring og bedre organisering er viktig. Det offentlig handler for ca. 327 mrd. kroner hvert år ekskl. oljesektoren. Det betyr at selv små forbedringer i offentlige innkjøpsrutiner kan frigjøre store beløp til andre formål.

Det er et mål at offentlige virksomheter gjennomfører kostnadseffektive, miljøriktige og kvalitetsrettede anskaffelser i tråd med anskaffelsesregelverket. Dette skal blant annet gjøres gjennom å gi opplæring og veiledning om anskaffelser, ved å utvikle tilbud som kan hjelpe ledere å organisere og styre anskaffelsesområdet og gjennom å videreutvikle og styrke innkjøpsnettverk. I tillegg satses det sterkt på elektroniske løsninger som vil bidra til å forenkle anskaffelsesprosessen. Regjeringen vil også vurdere tiltak for økt samordning av anskaffelser.

Regjeringen vil iverksette tiltak for å videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og ideelle organisasjoner som leverandør av helse- og sosialtjenester.

2.5 En IKT-politikk for verdiskaping

EU har i sin «2020 strategi» utpekt IKT som ett av de viktigste virkemidlene for å bringe Europa ut av den økonomiske krisen og legge grunnlaget for bærekraftig økonomisk vekst. Selv om Norge er i en noe annen økonomisk situasjon enn EU-landene, påvirkes våre viktigste markeder, og dermed også vår utvikling, av EUs prioriteringer og valg. En stor andel av Norges befolkning bruker IKT regelmessig, herunder nye digitale medier og tjenester. I tillegg er IKT-politikken også viktig i et deltakelse- og demokratiperspektiv, jf. den innvirkning og betydning internett, nye digitale tjenester og medier har fått. IKT spiller en viktig rolle for å skape mer åpenhet i samfunnet og dermed også styrking av demokratiet.

For å følge opp dette vil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i nært samarbeid med andre departementer utarbeide en nasjonal IKT-strategi eller en «digital agenda for Norge». Denne vil, der det er naturlig og aktuelt, reflektere EUs digitale agenda.

IKTs bidrag til produktivitetsvekst og verdiskaping er dokumentert av både OECD og EU. Norge ligger svært godt an til å hente ut denne gevinsten både i næringslivet og i offentlig sektor. Skal vi lykkes må IKT-politikken utvikles videre:

  • Bredbåndsinfrastrukturen må møte behovet for kapasitet og mobilitet som følger av nye tjenester og løsninger i både offentlig og privat sektor. Kapasitetsbehovet er imidlertid i kontinuerlig endring. Det betyr at det er markedsaktørene som i hovedsak må stå for utbyggingen av infrastrukturen. Det offentlige må legge til rette for utbygging av økt kapasitet gjennom gode rammebetingelser for utbyggerne og sette inn tiltak dersom utviklingen går i retning av økte digitale skiller.

  • Bruk av digitalt innhold skaper nye næringer og tjenester. Ulike teknologier smelter sammen. Det påvirker produkter og tjenester i IKT-, kommunikasjons- og mediebransjene. Dette påvirker og endrer produksjon, distribusjon og forbruk av digitalt innhold. De næringspolitiske virkemidlene, lov og regelverk må gås gjennom slik at rammebetingelsene ikke er til hinder for verdiskaping, men stimulerer til framvekst av nye næringer.

  • Viderebruk av offentlige data utløser innovasjon og skaper verdier. Beregninger fra EU indikerer et verdiskapingspotensial på 27 mrd. euro i EU-landene. Departementet vil kartlegge potensialet i Norge som grunnlag for videre prioriteringer. Mer offentlige data i Norge bør gjøres tilgjengelig for viderebruk, blant annet gjennom å utvikle standardlisenser og faste formatstandarder. Som et første skritt i dette arbeidet har departementet lansert data.norge.no som er departementets blogg om viderebruk av offentlige data. Nettstedet skal utvikles til å bli en oversikt over datakilder som er tilgjengelig for viderebruk.

  • IKT bidrar til reduksjon av klimautslipp . Bruk av IKT i produksjon og som erstatning for fysiske varer kan redusere globale utslipp av klimagasser med 15 pst. Selv om produksjon av IKT-utstyr i seg selv representerer 2 pst. av de globale utslippene, vil mer bruk av IKT i produksjon kunne gi betydelige utslippsreduksjoner totalt sett. OECD har lansert en grønn vekststrategi for bærekraftig utvikling som et satsingsområde. I Norge arbeider NHO, IKT-Norge og flere store norske bedrifter med det samme.

  • Sikkerhet, personvern, digitale ferdigheter og universell utforming er grunnleggende forutsetninger for samfunnsgagnlig bruk og utvikling av IKT. Økt bruk av IKT forutsetter at innbyggerne og næringslivet har tillit til at teknologien er sikker og pålitelig. Innbyggerne må ha visshet for at personvernet ivaretas. Mangel på digitale ferdigheter kan skape digitale skiller og hindrer effektiv utnyttelse av IKT. Universell utforming av IKT skaper nye næringsmuligheter og vil være et grunnleggende krav til IKT-systemer i tiden framover.

2.6 Det viktige personvernet

Personvern er en grunnleggende rettighet som beskytter den enkeltes personlige integritet og privatliv. Vernet av den personlige integriteten må sees i sammenheng med rettsstatsverdier som legalitetsprinsippet, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Inngrep i enkeltindividets personlige integritet krever lovhjemmel eller samtykke fra den det gjelder. Både nasjonalt og internasjonalt regelverk setter grenser for inngrep i den enkeltes rettssfære.

Norge ligger langt fremme i bruk av IKT, både i offentlig forvaltning, i næringslivet og i privat sammenheng. Nordmenn tar raskt i bruk ny teknologi når den tilbys. Bruk av IKT øker muligheten for å samle inn, lagre og bruke personopplysninger i stort omfang. Samtidig utfordres personvernet. Men teknologiutviklingen gir også muligheter for å ivareta personvernet på nye måter.

Gode og effektive løsninger for fellesskapet må veies opp mot enkeltindividets krav på beskyttelse av egen integritet. Det kan være krevende å finne den rette balansen mellom personvernhensyn og andre samfunnshensyn. Dette gjelder blant annet i helsevesenet, i samferdselssektoren og i arbeidslivet. For å få til gode avveininger, må personvernvurderinger tidlig inn i planlegging og utvikling. Gode løsninger kan blant annet oppnås ved å utvikle teknologi som har personvernvennlige alternativer bygget inn som automatisk førstevalg. Offentlig forvaltning bør vise vei på dette området.

Personvernproblemstillinger er grenseoverskridende og internasjonale, og land det er naturlig å sammenlikne oss med, har mange av de samme utfordringene som Norge. Internasjonalt personvernarbeid er derfor viktig, og Datatilsynet prioriterer dette arbeidet.

Personvernets internasjonale karakter er tydelig når borgerne er stadig mer aktive i sosiale medier. Dette er tjenester som ofte tilbys av selskaper etablert i andre land. Personopplysninger som legges ut i slike kanaler er tilgjengelige verden over, og stadig flere opplever integritetskrenkelser på nett.

Gode løsninger for personvernet oppnås best der personvern er en integrert del av større prosesser. Som ledd i oppfølgingen av Personvernkommisjonens rapport, vil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet nedfelle en helhetlig personvernpolitikk for offentlig forvaltning.

2.7 En levende folkekirke

Tros-, religions- og livssynsfrihet er en grunnleggende verdi i et fritt og demokratisk samfunn. Staten har en viktig oppgave i å styrke og beskytte denne friheten. Regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, som sikrer alle reell frihet til å uttrykke eller utøve sin religion eller sitt livssyn.

Kristendommens trosgrunnlag, verdi- og menneskesyn er viktige referanser i det norske samfunnet. Kristne forestillinger og tradisjoner er sentrale deler av vår kulturarv. Med sine 3,8 millioner medlemmer er Den norske kirke det største trossamfunnet i Norge.

Det norske samfunnet har på få tiår endret seg og er i dag kjennetegnet ved å være et flerkulturelt samfunn, med stort livssynsmangfold. En åpen dialog mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene er avgjørende for å oppnå gjensidig respekt for ulikheter og fremme viktige felles verdier i samfunnet. Den norske kirke har et særlig ansvar for å føre dialog og være brobygger i et samfunn der det religiøse og kulturelle mangfoldet er økende.

Regjeringen vil legge til rette for at Den norske kirke skal kunne utvikles som en åpen og inkluderende folkekirke. Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke med plass for ulike religiøse behov og teologiske retninger. En levende folkekirke må oppleves nær og relevant. Den samler bred deltakelse og oppslutning, og medlemmene gjør aktiv bruk av dens tjenester. Folkekirken er åpen i sitt arbeid og møter alle mennesker med respekt ut fra deres livssituasjon.

Med grunnlag i kirkeforliket mellom partiene på Stortinget, er det nå lagt til rette for å gjennomføre endringer i relasjonene mellom staten og Den norske kirke. Forslag til nye bestemmelser i Grunnloven skal behandles av dette Storting. Forliket tar hensyn til det økende livssynsmessige mangfoldet som preger det norske samfunnet, samtidig som det er enighet om at Den norske kirke skal ha en særskilt forankring i lovverket.

Kirkeforliket bygger på at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke for å sikre kirkens organer sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkens medlemmer. Utprøving av nye valgregler og valgordninger ved kirkevalgene i 2009 og 2011 har vært viktige elementer i gjennomføringen av kirkeforliket. Målet med demokratireformen er å engasjere og inkludere bredden av kirkemedlemmene i utviklingen av Den norske kirke som folkekirke.

Som en del av oppfølgingen av kirkeforliket fikk Den norske kirke i 2011 sin 12. biskop, som har presesoppgaven i Bispemøtet som sin hovedoppgave. I samme år som kirken feirer at det er 50 år siden den første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkaas, ble ordinert, ble en kvinne utnevnt til preses i Bispemøtet.

Spørsmål om tro, livssyn og religiøs tilhørighet framstår som like viktige i dagens flerkulturelle samfunn som i tidligere tider. Reform av kirkens trosopplæring har de senere år vært et prioritert område i arbeidet med å videreutvikle Den norske kirke som folkekirke. Målet med trosopplæringsreformen er å utvikle et bredt og systematisk trosopplæringstilbud for alle døpte barn og unge i Den norske kirke.

Kirkebyggene er sterke symbolbærere for lokal identitet. De er kilder til kunnskap om vår kristne kulturarv og hører til blant våre fremste kulturminner. Kirkebyggene er samtidig i bruk som levende menighetskirker og samlingssteder i lokalsamfunnet. Betydningen av kirkens tilstedeværelse på lokalt og nasjonalt plan er særlig tydelig i forbindelse med nasjonale kriser og katastrofer, slik tilfellet også var etter angrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Regjeringen ønsker gode rammebetingelser for ivaretakelse av landets kirkebygg og for kirkens arbeid i alminnelighet.

Gravplasser og gravskikker er en del av samfunnets kulturarv. Helt siden kristningen av Norge har kirken hatt ansvar for å forestå forvaltningen av kirkegårdene. Dette er et ansvar som kirken forvalter på vegne av alle, uavhengig av tro eller livssyn. Gravferd skal så langt som mulig skje i overensstemmelse med de skikker som den enkelte tro eller religion krever. I tråd med kirkeforliket er det gjort tilpasninger i gravferdslovgivningen som bedre skal ivareta minoritetene. Det sentrale målet med endringene er å legge bedre til rette for at behovene som religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravferd, kan ivaretas.

Kirkens virksomhet er kjennetegnet ved et mangfold av arbeidsmåter og uttrykksformer og har en viktig kulturskapende funksjon. Kirkens valgte organer skal understøttes i det ansvaret de har for å forme folkekirkens framtid.