Kap. 1590 Kirkelig administrasjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

194 081

201 008

207 648

21

Spesielle driftsutgifter

29 017

27 616

28 472

70

Demokratireformen , kan overføres, kan nyttes under post 01

1 950

65 860

71

Tilskudd til kirkelige formål

195 777

203 430

209 730

72

Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

10 000

10 000

10 000

73

Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke

3 000

3 000

3 000

74

Tilskudd til Oslo domkirke

1 000

1 000

1 000

75

Trosopplæring , kan overføres, kan nyttes under post 01

159 006

177 870

182 900

76

Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak i kirken , kan overføres

4 110

79

Til disposisjon , kan overføres

480

500

500

Sum kap. 1590

598 421

690 284

643 250

Innledning

Kapitlet omfatter driftsutgifter til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene, foruten tilskudd til kirkelige formål, blant annet til trosopplæringsreformen, Sjømannskirken og døvemenighetene.

Mål og prioriteringer 2012

Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Kirken skal bidra til å styrke lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.

Bevilgningene under kapitlet skal understøtte Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Kirkerådets og bispedømmerådenes oppgaver og ansvarsområde er regulert i kirkeloven og følger også av vedtak som Kirkemøtet gjør. Viktige oppgaver er av forvaltningsmessig karakter, ikke minst overfor prestetjenesten, jf. ellers målene for prestetjenesten under kap. 1591.

Kirkerådet og bispedømmerådene skal legge til rette for at Kirkemøtets mål og strategier kommer til anvendelse i menighetene. På grunnlag av Kirkemøtets visjonsdokument for Den norske kirke i perioden 2009–2014 og tilhørende planverk, jf. ovenfor, har Kirkemøtet bestemt at følgende satsingsområder skal ha særlig prioritet i kirken og i menighetene framover:

  • kirkens gudstjenesteliv skal fornyes slik at det gir rom for større fleksibilitet og valgfrihet i menighetene, mer involvering fra flere deltakere og sterkere stedlig forankring

  • trosopplæringsreformen skal videreføres, med sikte på å utvikle et systematisk og sammenhengende trosopplæringstilbud for alle døpte mellom 0 og 18 år

  • menighetenes diakonale omsorgstjeneste skal styrkes, slik at den kommer til uttrykk gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferd

  • kirken skal videreutvikle og styrke sin rolle som kulturformidler, ved å satse på bredde, kvalitet og samspill mellom amatører og profesjonelle aktører

  • samisk kirkeliv skal utvikles i pakt med samiske tradisjoner og samisk selvforståelse, som en nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke

Målene retter seg mot arbeidet i menighetene, som er rettslig og økonomisk selvstendige enheter. Mål for deres arbeid som Kirkemøtet gjør vedtak om, kan ikke binde menighetene, men det forventes at menighetene følger opp Kirkemøtets vedtak og mål. Kirkerådet og bispedømmerådene vil tydeligere være forpliktet på mål satt av Kirkemøtet.

De bevilgninger som gis over statsbudsjettet til Kirkerådet og bispedømmerådene over kap. 1590 er blant annet knyttet til disse rådenes innsats og oppfølging overfor menighetene, ikke minst på områder som følger av Kirkemøtets vedtak, som for eksempel gudstjenestereformen. Tilsvarende er det Kirkerådet og bispedømmerådene som må utvikle metoder og indikatorer som grunnlag for å dokumentere resultater og vurdere i hvilken grad de mål som er satt, er oppfylt.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke driftsutgiftene for bispedømmerådene og biskopene, utgiftene til Kirkemøtet og Bispemøtet. Liturgisk senter, lokalisert til Erkebispegården i Trondheim, finansieres også over posten. Under posten er det også budsjettert utgifter som Kirkerådet og bispedømmerådene har til trosopplæringsreformen. For 2012 er disse budsjettert med 20,1 mill. kroner, jf. omtale under post 75.

Det 12. bispeembetet med hovedfunksjon som preses i Bispemøtet ble opprettet i 2011, med sete i Trondheim. Samtidig ble Bispemøtet styrket. De budsjettmessige sider ved saken er innarbeidet under posten.

Kirkerådet gjorde i 2008 vedtak om flytting av Samisk kirkeråd til Tromsø. Plan for samisk kirkeliv, som Kirkemøtet vedtok våren 2011, gir saken høy prioritet. Det er under posten innarbeidet en budsjettøkning på 400 000 kroner til Kirkerådet for å dekke økte utgifter ved flytting av Samisk kirkeråd til Tromsø.

I forhold til 2011 er bevilgningen under posten økt med 900 000 kroner som følge av at utgiftene til produksjon av kirkelig tjenestestatistikk er overført fra kap. 1591, post 01. Posten er videre økt med 1,150 mill. kroner som følge av at utgifter knyttet til en stilling som kirkegårdskonsulent er overført fra kap. 1592, post 01. Utover dette innebærer forslaget under posten en videreføring av bevilgningen i 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under posten dekker utgiftene til ulike prosjekter og tiltak i regi av de kirkelige rådene som finansieres ved eksterne midler. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Post 70 Demokratireformen, kan overføres, kan nyttes under post 01

Kirkevalgene i 2009 og 2011 er finansiert av bevilgninger under posten. Som følge av at det ikke skal gjennomføres kirkevalg i 2012, er det ikke ført opp bevilgningsforslag for 2012.

Post 71 Tilskudd til kirkelige formål

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til de formål som er ført opp i tabellen:

(i 1000 kroner)

2011

2012

Sjømannskirken

66 900

69 000

Døvekirkene

9 600

9 900

Kristent Arbeid Blant Blinde

300

300

Stiftelsen Kirkeforskning

5 700

5 850

Diakoni, undervisning og kirkemusikk

116 210

119 810

Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep

2 100

2 165

Samisk bibeloversettelse

1 450

1 500

Nidaros pilegrimsgård

1 170

1 205

Sum

203 430

209 730

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

På vegne av Den norske kirke skal Sjømannskirken ivareta den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet.

I tillegg til statstilskuddet blir Sjømannskirkens virksomhet finansiert gjennom ofringer, gaver og innsamlingsaksjoner, bidrag fra lag og foreninger, tilskudd fra oljeselskap og rederinæringen mv. Sjømannskirkens hovedregnskap, som inkluderer alle personalutgiftene, viste i 2010 samlede utgifter på 158 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter ved utestasjonene. Arbeidet ved utestasjonene (sjømannskirkene) er det sentrale i Sjømannskirkens virksomhet, samtidig som ambulerende tjenester har fått økt betydning i senere år. I 2010 hadde Sjømannskirken 32 faste stasjoner og åtte ambulerende tjenester. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter i mer enn 80 land. Det diakonale behovet ved flere stasjoner er økende. Sjømannsmisjonen registrerer en særlig økning i sosialsaker der barn er involvert.

Statstilskuddet til Sjømannskirken i 2011 gir dekning for 109 årsverk, hvorav 8 årsverk ved den hjemlige administrasjonen. For 2012 foreslås et tilskudd på 69 mill. kroner, som er en prisjustert videreføring av tilskuddet for 2011. Det er i budsjettforslaget lagt til grunn samme antall årsverk som i 2011. Tilskuddet per årsverk vil etter dette øke fra 614 000 kroner i 2011 til 633 000 kroner i 2012.

Tilskudd til døvekirkene

Bestemmelsen i kirkeloven som regulerer kommunenes økonomiske ansvar overfor kirken, gjelder ikke for døvemenighetene. Finansieringen av det kirkelige arbeidet for døve skjer i hovedsak gjennom tilskudd fra staten. Arbeidet skjer med utgangspunkt i døvemenigheter i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Møre. Det statlige tilskuddet skal blant annet bidra til at gudstjenester for døve kan avholdes, at andre kirkelige tjenester kan ytes og at det er tilstrekkelig administrativ hjelp for Døvekirkenes fellesråd, som er et fellesråd for alle døvemenighetene. Bevilgningsforslaget under posten representerer en prisjustert videreføring av bevilgningen i 2011.

Til nå har departementet forestått utbetaling og oppfølging av tilskuddet, med direkte kontakt med Døvekirkenes fellesråd om disponering av tilskuddet mv. Departementet ser det som naturlig at Kirkerådet får denne oppgaven i framtiden, og har tatt spørsmålet opp med Kirkerådet og døvemenighetene.

Tilskudd til Kristent Arbeid Blant Blinde

Tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde (KABB) gis som generell driftsstøtte til utgivelse av kristen litteratur mv. for blinde og svaksynte. For 2012 foreslås det en driftsstøtte på 300 000 kroner. Til bibliotekdrift mottar KABB dessuten statstilskudd fra Kulturdepartementet over kap. 326.

Tilskudd til Stiftelsen Kirkeforskning

Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) ble opprettet etter vedtak i Kirkemøtet i 1993 med formål å drive forsknings-, utrednings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltene kirke, religion og livssyn, og å formidle forskning og forskningsresultater til menigheter, samfunnet og den offentlige debatt. KIFO har i løpet av få år blitt en sentral forskningsinstitusjon innenfor religions- og livssynsområdet, med et stort antall forskerpublikasjoner per år og aktiv kommunikasjon med ulike brukergrupper og offentligheten. KIFO utarbeider årlig en tilstandsrapport for Den norske kirke, der utvalgte tema belyses nærmere. I tillegg til det statlige driftstilskuddet finansieres virksomheten ved oppdragsvirksomhet og medlemskontingenter fra andre kirkelige institusjoner. Samlede inntekter for KIFO i 2010 var 7,8 mill. kroner, hvorav statstilskuddet utgjorde 5,5 mill. kroner. For 2012 foreslås en prisjustert videreføring av bevilgningen i 2011.

Tilskudd til diakoni, undervisning og kirkemusikk

Målsettingen med tilskuddet er å stimulere til innsats innen kirkelig undervisning og diakoni i menighetene og til kirkemusikalsk arbeid ved landets domkirker. Det er bispedømmerådene som disponerer tilskuddet under posten, som i hovedsak anvendes som tilskudd til de kirkelige fellesrådene til dekning av lønnsutgifter for kateketer og diakoner. I 2010 ble det fra denne posten gitt tilskudd til 155 diakonstillinger og 138 kateketstillinger. Det er fra tidligere forutsatt at minst 1 mill. kroner av bevilgningen skal nyttes til kirkemusikalsk arbeid ved domkirkene. Under posten er også innarbeidet 1 mill. kroner til kurs og opplæring for medlemmer av fellesråd og menighetsråd m.fl.

Bevilgningsforslaget under posten representerer en prisjustert videreføring av bevilgningen for 2011.

Tilskudd til kirkens ressurssenter mot vold og overgrep

Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep ble stiftet i 1996 med bakgrunn i vedtak i Kirkerådet. For å styrke ressurssenterets finansieringsgrunnlag har det vært gitt statstilskudd siden 2003. I 2010 svarte statstilskuddet til ca. 40 pst. av senterets inntekter. Foruten statstilskuddet finansieres senteret gjennom bidrag fra kirkelige samarbeidspartnere. Samfinansieringen bidrar til å bekrefte og sikre senterets kirkelige forankring.

Tilskudd til samisk bibeloversettelse

Fra posten gis tilskudd til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk. Siden 1998 har tilskuddet i hovedsak gått til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Det Norske Bibelskap er mottaker av tilskuddet.

Til nå har departementet forestått utbetaling og oppfølging av tilskuddet, med direkte kontakt med Bibelselskapet om disponeringen mv. Departementet ser det som naturlig at Kirkerådet/Samisk kirkeråd for framtiden får oppgaven med å forvalte tilskuddet, og har tatt spørsmålet opp med Kirkerådet og Bibelselskapet.

Nidaros pilegrimsgård – nasjonal pilegrimssatsing

Nidaros pilegrimsgård tar i mot pilegrimer som kommer til Nidaros. Pilegrimsgården drives som et ressurs-, kompetanse- og retreatsenter. I tillegg skal pilegrimsgården ivareta funksjonen som regionalt pilegrimskontor i Trøndelag. Nidaros pilegrimsgård representerer en styrking av Trondheim og Nidaros som et kirkelig tyngdepunkt og er viktig for å videreutvikle pilegrimstradisjonene både ved Nidaros domkirke og i landet for øvrig. Pilegrimsgården er etablert som en stiftelse og finansieres gjennom offentlige tilskudd og brukerbetalinger. Den offentlige støtten gis fra stat, kommune og fylke, fordelt med 60/20/20.

For å understøtte utviklingen av pilegrimstradisjonene i Norge, er det opprettet fem regionale pilegrimskontorer (Oslo, Gran, Hamar, Hundorp og Dovre). Et nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim ble midlertidig etablert i 2011 av Riksantikvaren.

Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

Det har under denne posten i flere år vært avsatt midler til sentrale tiltak for kirkebyggene og kirkenes forvaltning. Midlene forvaltes i hovedsak av den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA og har vært innrettet mot etablering av en sentral forsikringsordning for kirkebygg, oppbygging og drift av en nasjonal kirkebyggdatabase, brann- og innbruddsforebyggende tiltak, rådgivning innen oppvarming/inneklima, foruten formidling og forskningsbasert dokumentasjonsarbeid om kirker. KA har etter dette bygget opp betydelig egenkompetanse innen kirkebygg og kulturminneforvaltning.

I perioden 2005–2010 er det bevilget rundt 112 mill. kroner til KA for å ivareta oppgaver innen kirkebyggfeltet, hvorav 30 mill. kroner har gått til to landsomfattende tilstandsundersøkelser av landets kirker, 12 mill. kroner har vært budsjettert for brann- og innbruddsforebyggende tiltak og vel 20 mill. kroner til etablering og drift av kirkebyggdatabasen. Basen driftes av KA og består av moduler for forvaltning, drift og vedlikehold, inventar, energi, orgler m.m. Den er et verktøy blant annet for kirkeeierne (fellesrådene) i den daglige bygningsforvaltningen. Deler av databasen er gjort tilgjengelig for allmennheten som en kilde til kunnskap og økt bevissthet om kirkene som kulturminner. Nær 90 pst. av fellesrådene er registrert som brukere av kirkebyggdatabasen, og ca. 80 pst. av fellesrådene brukte databasen i varierende grad i 2010.

Tilskuddet fra post 72 har bidratt til etableringen av en sentral forsikringsordning for kirkebygg. 80 pst. av kirkene inngår i forsikringsordningen, med en samlet forsikringssum på ca. 30 mrd. kroner. Grunnkapitalen i ordningen ble redusert fra nær 70 mill. kroner ved utgangen av 2009 til noe under 60 mill. kroner ved utgangen av 2010. Statens tilskudd til forsikringsordningen opphørte fra 2009.

Departementet foreslår at tilskuddet under post 72 til KA holdes på samme nivå i 2012 som i 2011. Det vil ligge til KA å prioritere bruken av midlene på tiltak til beste for kirkebyggene, i samråd med departementet og fagmiljøene på området.

Norsk institutt for kulturminneforskning har over flere år fått et tilskudd på 1 mill. kroner til et elektronisk, forskningsbasert dokumentasjonsarbeid som utføres overfor kirkene. Tilskuddet foreslås opprettholdt i 2012.

Kirkebyggenes istandsettings- og vedlikeholdsbehov

Tilstandsrapporter og undersøkelser i regi av Riksantikvaren og KA har tidligere avdekket et etterslep i vedlikeholdet av kirkebyggene. Dette ble i 2004/2005 beregnet til ca. 5 mrd. kroner for alle kirkebygg. I tillegg kommer utgifter til oppgradering og ombygging. De senere år er innsatsen for å sette i stand kirkebyggene vesentlig forsterket. Blant annet har den generelle styrkingen av kommuneøkonomien og rentekompensasjonsordningen for kirkebygg bidratt til dette.

I 2005 hadde 33 av landets 426 fellesråd bygge-/rehabiliteringsprosjekter på sine kirkebygg med utgifter på minst 1 mill. kroner. I 2009 var antallet økt til 90 og i 2010 gjaldt dette for 88 fellesråd. Kirkeregnskapene viser at vedlikeholds- og investeringsutgiftene til kirkebygg har hatt en vesentlig økning de seneste år, jf. figur nedenfor.

Figur 5.2 Kirkebyggene. Fellesrådenes utgifter til ordinært vedlikehold og til istandsetting (rehabilitering), nybygg mv. i perioden 2006–2010 (i mill. kroner).

Figur 5.2 Kirkebyggene. Fellesrådenes utgifter til ordinært vedlikehold og til istandsetting (rehabilitering), nybygg mv. i perioden 2006–2010 (i mill. kroner).

Under rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg ble investeringsrammen utvidet med 400 mill. kroner i 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet . Gjennom ordningen kompenserer staten for renteutgiftene ved investeringer til istandsetting av kirker, inventar og utsmykning. Samlet investeringsramme for ordningen utgjør 2,9 mrd. kroner i 2011. Siden ordningen ble etablert i 2005, er det gitt tilsagn om rentekompensasjon til prosjekter ved i alt 605 kirker fordelt på 255 kommuner. Det foreslås ikke ny investeringsramme for 2012. Etterspørselen etter ordningen har utover i 2011 vært lav sammenliknet med tidligere år. Per 1. september 2011 er det gitt tilsagn om rentekompensasjon for 140 mill. kroner av rammen på 400 mill. kroner for 2011.

Ordningen administreres av Husbanken og budsjetteres under Kommunal- og regionaldepartementet, jf. kap. 582, post 61.

KA gjennomførte i 2009/2010 en undersøkelse av vedlikeholdstilstanden for kirkene. Rapporten «Vel bevart? En tilstandsrapport for norske kirker 2009/2010» ble ferdigstilt høsten 2010. Prosjektet ble finansiert med tilskudd fra Riksantikvaren og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og omfattet blant annet kontroll av elektriske anlegg, lynvernanlegg, elektriske varmeovner og kirkenes bygningsmessige tilstand med hensyn til vedlikehold og istandsetting. Materialet som er kommet til gjennom prosjektet, gir kommunene og de kirkelige fellesrådene detaljert kunnskap om tilstand og sikringsbehov ved hver enkelt kirke. Etter kirkeloven ligger ansvaret for å iverksette sikringstiltak hos kommunen og kirkeeier (menighetsråd/kirkelig fellesråd).

Post 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke og post 74 Tilskudd til Oslo domkirke

Målsettingen med tilskuddet under postene er å styrke den kirkelige og musikalske virksomheten ved domkirkene i Nidaros og Oslo utover det som følger av vedkommende kommunes økonomiske ansvar. Statstilskuddet har bakgrunn i Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom, og i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver. Tilskuddet under postene foreslås videreført på samme nivå som i 2011 med 3 mill. kroner til Nidaros domkirke og 1 mill. kroner til Oslo domkirke.

Post 75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 01

Trosopplæringsreformen ble iverksatt i 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid . Reformens mål er at kirken kan tilby et systematisk og sammenhengende trosopplæringstilbud til alle døpte i alderen 0-18 år. Som veiledende dimensjoneringsnorm for opplæringen ble det tatt utgangspunkt i et opplæringsomfang på rundt 315 timer for den enkelte, fra dåpen til fylte 18 år. Dette er siden lagt til grunn og innarbeidet i den nasjonale planen for trosopplæring som Kirkemøtet vedtok i 2009. I stortingsmeldingen om reformen ble det lagt til grunn et budsjettmål på ca. 250 mill. kroner for reformens gjennomføring.

Reformen er basert på at opplæringstilbudet skal være lokalt forankret, tilpasset ulike alderstrinn og tilrettelagt slik at det når ut til bredden av alle døpte. Kirkerådet er gitt ansvaret for reformens gjennomføring og å fordele bevilgningen på bispedømmer, menigheter og reformtiltak for øvrig. Tilskuddet under posten benyttes i hovedsak som tilskudd til trosopplæring i menighetene. Deler av midlene benyttes til regionale og nasjonale metode- og utviklingsprosjekter, mentorordninger, kompetansenettverk, forskning, evaluering og informasjonstiltak. For en nærmere omtale av reformens status, vises til rapportomtalen nedenfor.

Etter at den femårige forsøks- og utviklingsfasen ble avsluttet i 2008, gikk reformen over i gjennomføringsfasen fra 2009. Menighetene innlemmes i gjennomføringsfasen prosti for prosti. Tildelingen til disse skjer ikke lenger etter en søknadsprosess, slik som i forsøksfasen, men på bakgrunn av nøkkeltall og nasjonale tildelingskriterier. Hvor mange menigheter og prostier som hvert år kan innlemmes i reformen, bestemmes av de årlige bevilgningene til reformen.

I august 2011 mottar i alt 829 av landets 1 282 menigheter tilskudd fra reformens bevilgning over post 75. 453 menigheter er ennå ikke innfaset i reformen.

I St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid , jf. Innst.S. nr. 200 (2002–2003), ble det som nevnt lagt til grunn en budsjettmessig opptrapping til rundt 250 mill. kroner for gjennomføring av reformen. Tidsperspektivet var anslått til fem til ti år. I meldingen ble det understreket at en slik opptrappingsplan hvert år måtte vurderes i lys av den aktuelle budsjettsituasjonen. For 2012 foreslås det en bevilgning under posten på 182,9 mill. kroner. I tillegg kommer 20,1 mill. kroner budsjettert under kap. 1590, post 01. Samlet bevilgning til reformen vil dermed være kommet opp i 203,0 mill. kroner, som er en økning på 6 mill. kroner i forhold til 2011.

Som nevnt inngår opptrappingsplanen og de årlige bevilgningene til reformen i de alminnelige vurderinger av budsjettsituasjonen fra år til år. Det er etter dette ikke mulig å si noe om framdriften i den videre budsjettmessige opptrappingen eller når reformen kan regnes som fullfinansiert.

Dersom Kirkerådet ved disponeringen av bevilgningen under post 75 finner grunn til å prioritere tiltak som etter sin art skal utgiftsføres under post 01, vil det være adgang til dette gjennom stikkordsfullmaktene på posten.

Post 76 Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak i Den norske kirke, kan overføres

Posten ble avviklet fra 2011. Det vises ellers til omtale under kap. 1500, post 21 og kap. 1561, post 22.

Post 79 Til disposisjon, kan overføres

Departementet mottar gjennom året søknader om økonomisk støtte fra ulike institusjoner, organisasjoner eller personer, for eksempel til ulike kirkelige arrangementer, kirkejubileer m.m. Formålet med tilskuddet under posten er å ha et beløp til disposisjon for denne type enkelttiltak som departementet blant annet ut fra helhetskirkelige hensyn ser det som verdifullt å bidra til realiseringen av. De enkelte tilskudd varierer i størrelse, avhengig av tiltakets formål, finansieringsbehov m.m.

Rapport 2010

I Prop. 1 S (2009–2010) Kultur- og kirkedepartementet ble det trukket opp følgende mål for bevilgningene til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene:

  • videreføring av demokratireformen i Den norske kirke, herunder evaluering av kirkevalgene i 2009, jf. den politiske avtalen 10. april 2008 om forholdet mellom staten og Den norske kirke, St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke og Innst. S. nr. 287 (2007–2008). Målet for demokratireformen er at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring blant kirkemedlemmene

  • videreføring av trosopplæringsreformen i samsvar med de retningslinjer og forutsetninger som gjelder for reformen, jf. St. meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid . Målet er et systematisk og sammenhengende tilbud om trosopplæring for alle døpte fram til fylte 18 år. Tilbudet skal være lokalt forankret, tilpasset ulike alderstrinn og tilrettelagt slik at det når ut til bredden av alle døpte

  • det skal legges til rette for lokalt forsøks- og utviklingsarbeid, blant annet gjennom økt samarbeid på tvers av menighets- og kommunegrenser, slik at kirkens organisering og forvaltning er funksjonell, kostnadseffektiv og brukerorientert. Tilsvarende mål gjelder for Kirkerådets og bispedømmerådenes egen organisasjon og forvaltning

Demokratireformen

Demokratireformen er nært knyttet til utprøving av nye valgregler ved kirkevalgene i 2009 og 2011 (valg til bispedømmeråd/Kirkemøtet og menighetsråd). I Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet , under kap. 1590 og «Rapport 2009» er kirkevalgene 2009 og erfaringene fra disse særskilt omtalt.

I revidert budsjett for 2010 ble det under kap. 1590, post 01 bevilget 6 mill. kroner til Kirkerådets forberedelser av kirkevalgene i 2011. Høsten 2010 ble det utarbeidet en ny kommunikasjonsplan for valgene, og Kirkerådet påbegynte samtidig arbeidet med valgmateriell, valghåndbok, opplæring av medarbeidere og å forbedre de tekniske systemløsningene for valgene. I tråd med hovedkonklusjonene fra evalueringsrapporten for kirkevalgene i 2009, fastsatte Kirkemøtet i november 2010 reviderte valgregler for valgene i 2011. Også flere av bispedømmene påbegynte forberedelsene av valgene i løpet av 2010. Det er Kirkerådet som er ansvarlig for forberedelsene og den praktiske gjennomføringen av valgene, og som skal sørge for at den faglige evalueringen av valgene i 2009 og 2011 foreligger ved årsskiftet 2011/2012.

Trosopplæringsreformen

Trosopplæringsreformen er et hovedsatsingsområde i Den norske kirke. Reformen bygger på et helhetlig læringssyn der læring skjer gjennom undervisning og deltakelse. Opplæringen i den enkelte menighet er basert på lokale planer, som utvikles over tid innenfor de faser, rammer og retningslinjer som gjelder for reformen. I reformens første fase, dvs. forsøksfasen fra 2004 til 2009, ble reformen prøvd ut i utvalgte menigheter etter årlige søknadsprosesser. Forsøksfasen har vært gjenstand for en omfattende forskningsbasert evaluering.

Fra 2009 gikk reformen over i gjennomføringsfasen. Basert på blant annet erfaringer fra forsøksperioden og nasjonal plan for trosopplæring som Kirkemøtet vedtok i 2009, skal menighetene i gjennomføringsfasen innen tre år utforme et systematisk og sammenhengende opplæringstilbud for reformens målgruppe, dvs. alle døpte i alderen 0-18 år. De lokale planene skal godkjennes av biskopen. Innordningen av menighetene i gjennomføringsfasen skjer prostivis, i takt med bevilgningene til reformen. Når menighetenes opplæringsplaner er godkjent av biskopen, regnes gjennomføringsfasen som avsluttet. Menighetene er da kommet over i en driftsfase.

I august 2011 er 677 av landets 1 282 menigheter i gjennomføringsfasen, fordelt på 55 prostier. Ytterligere 152 menigheter er omfattet av reformen fra tidligere gjennom forsøksfasen. Disse er lokalisert i de resterende 52 prostiene som ennå ikke er kommet over i gjennomføringsfasen. 453 menigheter er ikke innfaset i reformen. 829 av alle landets menigheter, dvs. en andel på 65 pst., mottar etter dette tilskudd til trosopplæringen.

Reformens målgruppe omfatter ca. 800 000 barn og unge. 525 000 av disse, dvs. 66 pst., er hjemmehørende i de menigheter som mottar tilskudd gjennom trosopplæringsreformen. Reformen har vitalisert trosopplæringen i alle landets menigheter. Også menigheter som ikke mottar tilskudd, søker å tilrettelegge for en styrket trosopplæring i tråd med reformen.

Det varierer hvor langt menighetene har kommet i å utvikle et sammenhengende og systematisk trosopplæringstilbud til alle døpte. Utforming og gjennomføring av lokale opplæringsplaner er krevende. Det innhentes årlig data som belyser utvikling i omfanget av tilbudet, av oppslutning, fordeling på alderskategorier, kjønn osv. Disse gjør det mulig å følge reformens utvikling i menighetene fra år til år, og vil gi verdifull kunnskap for videre evaluering av reformen, for justeringer i planer, tiltak mv. Det tar imidlertid tid å innarbeide opplæringstilbud som ivaretar reformens breddeperspektiv. Reformens betydning og virkninger må vurderes over lengre tidsrom. Utvikling av metoder for datainnsamling som belyser viktige utviklingstrekk, er en viktig del av Kirkerådets oppgaver på reformens område.

Rapporteringen fra menighetene viser at deltakelsen i menighetenes opplæringstiltak generelt er størst i mindre menigheter. I aldersgruppene er det flest tilbud blant 4-åringer. For 2010 har Kirkerådet opplyst at menighetene har rapportert både på nyutviklede og tidligere etablerte tiltak. Dette er gjort for å gi et mer helhetlig bilde av oppslutningen. Det er for 2010 rapportert om totalt ca. 2 700 tiltak. Menighetene ble for 2010 særlig bedt om å rapportere om oppslutningen på seks utvalgte tiltak som kunne tjene som indikator for reformens oppslutning: Dåpssamtalen, utdelingen av 4-årsbok, breddetiltak for 6-åringer, arrangementet «Lys Våken» for alle 11-åringer, konfirmasjonen, samt et breddetiltak for 16-åringer (året etter konfirmasjonen). Den gjennomsnittlige oppslutningen for disse tiltakene er regnet til 57 pst., med en variasjonsbredde fra 40 til 75 pst. mellom bispedømmene. Størst oppslutning var det for konfirmasjonen og dåpssamtalen. Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) har særskilt analysert de tre tiltakene som retter seg mot henholdsvis 4-, 11- og 16-åringene. Ifølge KIFO hadde utdelingen av 4-årsboken en gjennomsnittlig oppslutning på 50 pst. med en variasjonsbredde fra i snitt ca. 70 pst. for menighetene i Møre bispedømme til i snitt ca. 30 pst. for menighetene i Oslo bispedømme. For arrangementet «Lys Våken», som er et årlig overnattingsopplegg for 11-åringer i menighetens kirke, ble det rapportert en gjennomsnittlig deltakerprosent på 26, med størst oppslutning i menighetene i Nord-Hålogaland bispedømme (56 pst.) og lavest i Borg (16 pst.). Tiltak for 16-åringer hadde en langt svakere oppslutning. Denne var i gjennomsnitt på ca. 10 pst. Rapporteringen fra menighetene har ulik kvalitet og KIFO understreker at det er usikkerhet ved datagrunnlaget.

I samarbeid med en rekke faginstitusjoner og kristne organisasjoner er det etablert omfattende støtteordninger for reformen i form av kurs og konferanser, materiellutvikling, mentortjeneste, utviklings- og evalueringsprosjekter. I tillegg til den nasjonale planen for trosopplæring, foreligger det en egen plan for samisk trosopplæring. Også i 2010 er det gjennomført særskilte tiltak og prosjekter for å legge til rette for at alle, også barn med særskilte behov, skal få mulighet til likeverdig deltakelse.

Reformen har tidligere vært gjenstand for omfattende evalueringer. For perioden 2011–2013 er Stiftelsen Kirkeforskning tildelt evalueringsoppdrag, som blant annet omfatter evaluering av reformens gjennomføringsfase. Viktige deler av oppdraget er også videreutvikling av metodikk for innhenting og kvalitetssikring av data om opplæringstilbudenes omfang, oppslutning m.m., jf. ovenfor.

Av den samlede oppslutningen på tiltak i 2010, er fordelingen mellom jenter og gutter regnet til henholdsvis 54 og 46 pst. Reformen har medført opprettelse av mange nye stillinger, fordelt på vel 300 ansatte. I tillegg utløser reformen et betydelig frivillig engasjement i menighetene. Det er i 2010 registrert nærmere 11 000 frivillige medarbeidere med oppgaver i tilknytning til reformen. Kvinneandelen blant disse er på 63 pst. Den nasjonale trosopplæringskonferansen, som er en årlig fag- og inspirasjonssamling for medarbeidere innen trosopplæringen, samlet i 2010 om lag 1 300 deltakere.

Forsøks- og utviklingsarbeid

Det er i årene 2003–2010 gitt tilskudd til en rekke lokale forsøk og utviklingsprosjekter i Den norske kirke. Forsøkene har involvert mange menigheter og kirkelige fellesråd. I tillegg er det flere steder gjennomført forsøk med sammenslåing av menighetsråd. Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA har forvaltet tilskuddene og hatt et særlig ansvar for å identifisere og følge opp de ulike prosjektene. Det fremste formålet med forsøk og tiltak på området, har vært å vinne erfaringer med nye samarbeidsformer på tvers av kommune- og soknegrenser. På grunnlag av erfaringene har KA utviklet modeller for interkommunalt kirkesamarbeid, i stor grad etter mønster av tilsvarende modeller fra kommunesektoren.

Erfaringene viser at det er tid- og ressurskrevende å utvikle og etablere samarbeidsmodeller på tvers av kirkestrukturen, men at det er over tid kan oppnås gode effekter og resultater. Med bakgrunn i de erfaringene som er gjort, har KA publisert flere rapporter som skal bidra til spredning av erfaringer, og som også gir ideer, råd og veiledning til praktisk utviklingsarbeid i kirken lokalt.

Kirkerådet og bispedømmerådene har et selvstendig ansvar for å fremme samarbeid på tvers av organisatoriske grenser. Gjennomføringen av trosopplæringsreformen, og den prostivise innlemmingen av nye menigheter i reformen, har mange steder vitalisert et slikt samarbeid. Også gjennomføringen av prostereformen har gitt viktige erfaringer for den videre organisasjonsutviklingen i kirken.