Kap. 1591 Presteskapet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

863 199

858 285

873 658

21

Spesielle driftsutgifter

8 115

6 013

6 199

Sum kap. 1591

871 314

864 298

879 857

Innledning

Kapitlet omfatter bevilgninger til prestetjenesten og til driften av Det praktisk-teologiske seminar, inkludert Kirkelig utdanningssenter i nord.

Mål og prioriteringer 2012

Hovedmålet for bevilgningene til prestetjenesten er at alle menigheter i Den norske kirke har fast geistlig betjening, slik at tjenesten er nærværende i alle lokalsamfunn. Prestenes oppgave er å holde gudstjenester og forrette ved kirkelige handlinger, delta i dåps- og konfirmasjonsundervisning, utøve sjelesorg, forestå syke- og hjemmebesøk, og ellers utføre forkynnende og menighetsbyggende arbeid.

Hovedmålet skal ivaretas ved at:

  • prestetjenesten tilpasses lokale forhold og utfordringer

  • prestene skal ha gode arbeidsvilkår

  • det skal legges til rette for at flere kvinner søker tjeneste som menighetsprester og innehar lederstillinger i kirken

  • prestene skal stimuleres til å utvikle kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon for tjenesten

  • bispedømmerådene, biskopene og prostene skal ivareta en god ledelse av prestetjenesten og bidra til positivt samvirke mellom prestene, kirkens valgte organer og andre kirkelig tilsatte

Bispedømmene, som forvalter bevilgningene til prestetjenesten, har et særlig ansvar for å ivareta de mål som er satt for tjenesten. Også de mål som Kirkemøtet har fastsatt for Den norske kirke, jf. omtalen under kap. 1590, har relevans for prestetjenesten.

Det praktisk-teologiske seminar og Kirkelig utdanningssenter i nord skal tilby praktisk-teologisk grunnutdanning, foruten etter- og videreutdanning for blant annet prester.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten skal dekke lønn og andre driftsutgifter for prestetjenesten i menighetene, døvepresttjenesten og fengsels- og studentpresttjenesten. I tillegg dekkes driften av Det praktisk-teologiske seminar og Kirkelig utdanningssenter i nord.

I 2009 ble det under posten gitt en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner, jf. Innst. 53 S (2009–2010) og Prop. 47 S (2009–2010) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Kultur- og kirkedepartementet . I statsbudsjettet for 2011 ble posten styrket med 5 mill. kroner for opprettelse av flere prestestillinger i folkerike områder hvor betjeningssituasjonen er særlig stram.

Rekrutteringssituasjonen for prestetjenesten representerer en betydelig utfordring. For å sikre tilfredsstillende tilgang av prester i årene framover, må det arbeides systematisk med rekrutteringstiltak, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. I et langsiktig perspektiv framstår trosopplæringsreformen som særlig viktig. I et kortere perspektiv er flere tiltak satt i verk. Dette arbeidet vil fortsette. En særskilt bevilgningsøkning på 2 mill. kroner til tiltak for å styrke rekrutteringen, som første gang kom i 2009, er ført videre i 2012, og vil blant annet bli benyttet til et innføringsprogram for nytilsatte prester, jf. ellers nærmere omtale under «Rapport 2010».

I forhold til 2011 er 900 000 kroner overført fra posten til kap. 1590, post 01 som følge av at utgiftene til produksjon av kirkelig tjenestestatistikk heretter skal belastes dette kapitlet.

For øvrig innebærer forslaget under posten en videreføring av bevilgningen fra 2011.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 21 gjelder lønn og driftsmidler til stillinger som finansieres av andre enn staten. I hovedsak dekker posten utgifter til sykehjemsprester i Oslo. Utgiftene refunderes fra Oslo kommune. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Disse budsjetteres under kap. 4591, post 03.

Rapport 2010

De mål som ble trukket opp i 2010 for bevilgningene til prestetjenesten, er i hovedsak de samme som gjelder for 2012, jf. ovenfor.

Bemannings- og rekrutteringssituasjonen

Ved utgangen av 2010 var det tilsatt i overkant av 1 300 prester i de 11 bispedømmene. Antallet prestestillinger tilsvarte omtrent antallet sokn i Den norske kirke. I gjennomsnitt hadde hver av prestene ansvar for å betjene ca. 3 000 kirkemedlemmer.

I 2009 og utover i 2010 ble det i flere bispedømmer gjennomført innstrammingstiltak for å tilpasse aktiviteten til gitte bevilgninger. Det ble på denne bakgrunn gitt en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner høsten 2009. Betjeningssituasjonen for menighetene i 2010 har gjennomgående vært tilfredsstillende. Departementet er generelt tilfreds med de prosesser og tiltak som ble gjennomført i bispedømmene i 2009–2010 i forbindelse med den vanskelige budsjettsituasjonen som oppsto.

Prestenes oppgaver er nært knyttet til gjennomføringen av gudstjenester og kirkelige handlinger. I 2010 var prestene ansvarlig for gjennomføringen av 65 000 gudstjenester, 9 500 ekteskapsvigsler og 38 000 gravferder. Dette innebærer at hver prest i gjennomsnitt forrettet ved 86 gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilsvarende tall for året før var 88. Nedgangen skyldes både at bemanningen var noe bedre og at det ble gjennomført noen færre gudstjenester enn året før.

Prestedekningen er noe ulikt fordelt mellom bispedømmene og mellom tettbygde og spredtbygde strøk. Det er en gjennomgående utfordring å sikre tilfredsstillende prestedekning i områder med stor befolkningsvekst og samtidig holde betjeningen i andre områder på et forsvarlig nivå. Bispedømmene arbeider kontinuerlig med å tilpasse bemanningen til endringer i befolkningsstrukturen. Flere av bispedømmene har gjennom de senere årene blant annet omfordelt ressurser for å komme slike strukturelle endringer i møte. I statsbudsjettet for 2011 ble bevilgningene til prestetjenesten økt med 5 mill. kroner for å styrke tjenesten i de områdene av landet som over tid har hatt sterkest befolkningsvekst. Midlene er fordelt på Borg og Stavanger bispedømmer.

De senere år har bispedømmene meldt om økende utfordringer med å rekruttere prester til ledige stillinger. Rekrutteringsutfordringene har særlig gjort seg gjeldende i de nordligste bispedømmene, men også i andre bispedømmer har søkertilgangen vært nedadgående. Alderssammensetningen innen presteskapet tilsier at utfordringene vil kunne tilta i årene framover. Styrket rekruttering til de teologiske lærestedene for utdanning av unge til prestetjeneste, er i denne sammenheng av avgjørende betydning. Samtidig er det behov for å iverksette tiltak som kan bidra til at flere prester forblir i tjenesten. En særskilt arbeidsgruppe har i 2010 arbeidet med rekrutteringsspørsmål og -tiltak. Med bakgrunn i arbeidsgruppens forslag er både bispedømmevise og nasjonale tiltak under iverksetting.

Ved utgangen av 2010 rapporterte bispedømmene om ca. 30 prestestillinger som ikke var besatt etter å ha vært lyst ut en eller flere ganger. De fleste av disse var lokalisert i de tre nordligste bispedømmene. Det er det siste året registrert en viss forbedring i bemannings- og rekrutteringssituasjonen i enkelte bispedømmer. På landsbasis falt andelen stillinger som måtte lyses ut flere ganger fra 27 pst. i 2009 til 19 pst. i 2010. Antallet søknader per utlysning økte fra 4 i 2009 til 5 i 2010. Selv om det er enkelte positive trekk ved rekrutteringssituasjonen, må rekrutteringsutfordringene fortsatt ha høy prioritet, jf. ovenfor.

Ledelse og arbeidsvilkår

Det har over tid vært gjennomført flere tiltak for å bedre prestenes arbeidssituasjon og arbeidsvilkår. Økt begynnerlønn, innføring av beredskapsordning for prester, ny fritidsavtale og ny organisering av prestetjenesten gjennom prostereformen har alle vært viktige tiltak. Prostereformen ble innført i 2004 og innebar en ny organisering av tjenesten med færre tjenestedistrikt. Målet var blant annet å legge til rette for jevnere fordeling av tjenestene mellom prestene, bedre ledelse og større grad av kollegasamarbeid. Det gjenstår fortsatt utfordringer med å ta i bruk de muligheter som reformen åpner for. Det er aktuelt å foreta evaluering av sentrale sider ved prostereformen, for slik å få et samlet grunnlag for videre oppfølging av reformen.

Det er et sentralt mål å øke kvinneandelen i presteskapet og å motivere kvinner til å inneha lederstillinger i kirken. Ved utgangen av 2010 var 26 pst. av prestene kvinner. Andelen har gjennom de senere år vært økende. Også når det gjelder lederstillinger har kvinneandelen vært økende. 23 pst. av biskopene og prostene er nå kvinner. En mer utførlig likestillingsomtale for presteskapet er gitt i proposisjonens del III.

Bispedømmene arbeider kontinuerlig med å styrke samarbeidet mellom embets- og rådslinjen i kirken. Det kirkelige reformarbeidet, særlig representert ved gudstjenestereformen og trosopplæringsreformen, har understreket behovet for et godt samvirke mellom prestene, de kirkelige rådsorganene og andre medarbeidere i kirken. I forbindelse med gjennomføringen av gudstjenestereformen, er det i regi av Kirkerådet og andre kirkelige instanser utviklet et felles opplegg for kursing av prester og andre kirkelig tilsatte.

Å legge til rette for etter- og videreutdanning er en viktig ledelsesoppgave. I 2010 hadde hver prest i gjennomsnitt 6,5 studiedager. Vel 60 pst. av prestene hadde studiepermisjon i løpet av året. Dette er omtrent på samme nivå som tidligere år. En stor del av tilbudet innen etter- og videreutdanningen tilbys fra nasjonalt nivå. Det er gjennomgående høy brukertilfredshet blant prestene på de kurstilbud som gis. Det er samtidig en økende tendens til at det arrangeres egne kurssamlinger i bispedømmene og prostiene, dvs. tilbud som er lokalt forankret.

Stiftelsen Kirkeforskning gjennomførte i 2009 en landsomfattende undersøkelse blant prestene om deres vurdering av sine arbeidsforhold. På flere områder gir prestene uttrykk for en positiv vurdering, men undersøkelsen viser at prestene blant annet etterspør mer kollegialt samarbeid, tydeligere ledelse, mer regulert arbeidstid og fritid og bedre tilrettelegging gjennom en livsfasetilpasset tjeneste. Særlig var dette etterlyst blant yngre og nyutdannete prester. I bispedømmene pågår et arbeid med å følge opp viktige funn fra undersøkelsen, Undersøkelsen danner også et viktig grunnlag for arbeidet med tiltak som kan styrke rekrutteringen til prestetjenesten og å beholde prester i tjeneste, jf. ovenfor.

Det legemeldte sykefraværet blant prester var i 2010 på gjennomsnittlig 4,2 pst., som er en svak nedgang fra tidligere år. Sykefraværet varierer mellom bispedømmene og mellom kjønnene, jf. likestillingsomtalen under del III. Bispedømmene arbeider aktivt med å redusere sykefraværet og å følge opp intensjonene i IA-avtalen. Flere av bispedømmene har i 2010 gjennomført undersøkelser med sikte på å styrke HMS-arbeidet blant prestene.

Det praktisk-teologiske seminar

Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN), som er organisatorisk knyttet sammen, har i tråd med sitt formål gitt tilbud om praktisk-teologisk grunnutdanning for teologiske kandidater, foruten etter- og videreutdanning for prester m.fl. PTS har innrettet deler av sin fagutvikling mot trosopplæring og gudstjenesteliv, mens KUN vektlegger lokal identitet, samisk kultur og tverrfaglig samarbeid. Begge institusjonene melder om økning i antallet uteksaminerte studenter, etter flere år med nedgang. I 2010 ble det til sammen uteksaminert 18 studenter fra PTS og KUN, mot 11 i 2009. Gjennomsnittet de siste fem årene har vært rundt 15 uteksaminerte studenter pr. år.