Opplysningsvesenets fond

Allmenn omtale

Opplysningsvesenets fond ble opprettet ved lov i 1821 med hjemmel i Grunnloven pgf. 106. Fondet har sin opprinnelse i kirkelige eiendommer som fra gammelt av tjente som underhold for prestene. Fondet er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital det består av. Fondet skal komme Den norske kirke til gode.

Opplysningsvesenets fond har eiendommer i 357 av landets 430 kommuner og i alle fylker, hvorav flest i Hedmark, Oppland og Nordland. Eiendommene er preste- og bispeboliger, skog- og jordbrukseiendommer og festetomter. Fondet har en betydelig finanskapital tilkommet ved salg av eiendom og aktiv forvaltning av salgssummer. Siden 1990 er det solgt eiendommer for rundt 1,4 mrd. kroner.

Grunnloven pgf. 106 og lov 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond setter rammer for anvendelsen av fondets midler. Avkastningen skal dekke fondets utgifter og kan ellers legges til kapitalen, til disposisjonsfond eller gis til kirkelige formål. Sentrale retningslinjer for forvaltningen er nedfelt i ulike stortingsdokumenter, jf. særlig St.meld. nr. 64 (1984–1985) og Ot.prp. nr. 68 (1995–1996).

Verdien av fondets eiendommer var ved siste årsskifte vurdert til 5,1 mrd. kroner. Verdien av finanskapitalen var 1,9 mrd. kroner ved årsskiftet 2010/2011. Samlet verdi av fondets eiendeler ved siste årsskifte er etter dette beregnet til 7 mrd. kroner. Fondet har tjenesteavtaler med Advokatfirmaet Harris og NORSKOG innen henholdsvis kontrakts- og skogforvaltningen, og benytter tjenesteleverandører også innen IKT og eiendomsutvikling. Fondet kjøper tjenester fra nasjonale og internasjonale finansinstitusjoner og meglerhus for finansforvaltningen.

Siden 2001 har forvaltningen av Opplysningsvesenets fond vært tillagt et forvaltningsorgan med eget styre oppnevnt av departementet. Forvaltningsorganet har 46 årsverk.

Rapport 2010

Årsresultatet i 2010 var på 477 mill. kroner, mot et tilsvarende resultat i 2009 på 185 mill. kroner, jf. tabellen nedenfor. I årsresultatet for 2010 inngår en delvis erstatningsutbetaling fra staten på 319 mill. kroner, etter at Høyesterett 12. mai 2010 avsa dom om at tomtefesteinstruksen er ugyldig for så vidt den pålegger Opplysningsvesenets fond å regulere festeavgifter og innløse festetomter på vilkår som angitt i instruksen. Når det gjelder erstatningsutbetalingen fra staten i 2010, vises til Innst. 117 S (2010–2011) og Prop. 38 S (2010–2011). Resterende erstatningsbeløp på 236 mill. kroner er utbetalt i 2011, jf. Innst. 420 S (2010–2011) og Prop. 120 S (2010–2011). Korrigert for erstatningsutbetalingen i 2010, er resultatet i 2010 noe svakere enn i 2009.

Eiendom

Netto inntekter fra eiendomssalg var på 396 mill. kroner i 2010. Inntekter fra innløsning av festetomter utgjorde nær 350 mill. kroner, hvorav 279 mill. kroner var erstatning fra staten til dekning av tap ved innløsning av festetomter etter tomtefesteinstruksens regler. Det ble i 2010 innløst andre festetomter for 47 mill. kroner og solgt annen eiendom for rundt 23 mill. kroner. Driftsresultatet for eiendomsforvaltningen inklusive salg av eiendom utgjorde 359 mill. kroner. Resultatet var negativt med 37 mill. kroner når inntekter ved salg av eiendom holdes utenfor, dvs. et resultat 32,7 mill. kroner svakere i 2010 enn året før. Årsaken er i hovedsak en økning i driftsutgifter og den ekstraordinære engangsbevilgningen over statsbudsjettet i 2009 til vedlikehold av presteboliger, som ble ført som reduksjon i driftskostnader.

Driftsinntektene var 144 mill. kroner i 2010, dvs. 14,6 mill. kroner høyere enn året før. Inntektene fra drift kommer fra festetomter (festeavgift), forpaktning, jordleie, husleie og utmarksnæring.

I 2010 ble det anvendt 99 mill. kroner på investeringer, drift og vedlikehold av presteboligene. Av dette utgjør drift og vedlikehold 46 mill. kroner og oppgradering/rehabilitering og kjøp av nye boliger 53 mill. kroner. Fondet solgte boliger i 2010 for 11 mill. kroner. Skog- og utmarksforvaltningen ga driftsinntekter på rundt 28 mill. kroner, som er en reduksjon fra 2009 på 3,4 mill. kroner. Det ble avvirket nær 58 000 kubikkmeter tømmer i 2010, mot 69 000 kubikkmeter i 2009. Det ble solgt skogarealer i 2010 for 26 mill. kroner. Ca. 80 000 dekar skog og utmark i fondets eie er berørt av ulike vernetiltak.

Ved utgangen av 2010 hadde fondet investert 30 mill. kroner i utvikling av småkraft på fondets eiendommer. Forpaktnings- og jordleiebrukene ga driftsinntekter i størrelsesorden 11 mill. kroner i 2010, som er på nivå med 2009, og det ble solgt landbrukseiendommer for 6,4 mill. kroner. Driftsresultatet eksklusive inntekter ved salg av eiendommer var negativt med 4,4 mill. kroner, mot tilsvarende et resultat i balanse året før.

Finansforvaltningen

Den årlige avkastningen på fondets verdipapirer er av avgjørende betydning for ivaretakelsen av fondets drifts- og utgiftsoppgaver overfor egne eiendommer og for de økonomiske bidragene til Den norske kirke. Verdien av fondets finansielle aktiva og inntjeningen på denne kan imidlertid variere betydelig fra år til år, etter svingninger i verdipapirmarkedene. I flere av årene etter 2000 var avkastningen fra finansforvaltningen betydelig, særlig i årene 2005–2007, noe som ga fondet relativt store overskudd. Fondet hadde negativt resultat i 2001, 2002 og 2008 på grunn av fall i finansmarkedene.

Netto finansinntekter var på 118 mill. kroner i 2010, mot 70 mill. kroner i 2009. Netto finansinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, valutagevinst og -tap, og gevinster og tap ved salg av verdipapirer. Fondets langsiktige mål for avkastningen på finansporteføljen er 2-3 prosentpoeng over risikofri rente. Den risikofrie renten (NIBOR 3 mnd.) var i gjennomsnitt på 2,7 pst. i 2010. Markedsavkastningen på porteføljen var i 2010 på 6,3 pst. mot 5,5 pst. året før. I siste femårsperiode har den gjennomsnittlige avkastningen vært på 4,9 pst. Gjennomsnittlig årlig avkastning for perioden 1991–2010 har vært på 7,4 pst.

Bokført verdi av finansielle anleggsmidler og investeringer var 1,7 mrd. kroner ved årsskiftet 2010/2011. Urealisert tap på verdipapirer utgjorde rundt 90 mill. kroner per 31.12.2010.

Fordelingen i aktivaklasser ved årsskiftet var 25,7 pst. på rentepapirer (obligasjoner), 16,9 pst. finansielle eiendomsandeler, 16,8 pst. aksjer, 17 pst. hedgefond og private equity og 22,3 pst. var likviditet. Alle aktivaklasser ga i 2010 positiv avkastning. Avkastningen på 20,2 pst. på aksjer var bedre enn benchmark både på norske, emerging market og globale aksjer.

Fondet søker gjennom finansielle investeringer å bidra til utvikling i noen av verdens fattige områder. Fondet var i 2010 engasjert i prosjekter blant annet i Mosambik og Nicaragua.

Forvaltningskostnader

Administrasjons- og forvaltningskostnadene for fondet var på 105 mill. kroner i 2010, mot 89 mill. kroner i 2009. Beløpet omfatter forvaltningsorganets utgifter på 41 mill. kroner og for øvrig betaling til tjenesteleverandører som Statskog/Advokatfirmaet Harris, NORSKOG og finansforvaltere. Utgifter knyttet til finansforvaltningen var på 18 mill. kroner, tilsvarende 1,1 pst. av finansformuen. Av beløpet ble 12,8 mill. kroner betalt til eksterne forvaltere.

Resultatregnskapet – disponering av årsresultatet

Tabellen nedenfor viser resultatregnskapet for Opplysningsvesenets fond i 2009 og 2010.

Tabell 5.7 Resultat for Opplysningsvesenets fond 2009 og 2010:

(i 1 000 kr)

2009

2010

Salgsinntekt eiendom

119 392

395 976

Andre salgsinntekter

14 061

11 472

Annen driftsinntekt

118 220

132 822

Av- og nedskrivning varige driftsmidler

-12 204

- 13 935

Refusjon forvaltningsorganet

-38 665

- 41 348

Annen driftskostnad

-86 022

- 126 354

Driftsresultat, inkl. salg av eiendommer

114 782

358 634

Renteinntekter og aksjeutbytte

36 520

45 196

Gevinster og tap verdipapirer

-59 080

49 091

Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler

95 558

26 726

Annen finanskostnad

-2 509

-3 065

Netto finansinntekter

70 489

117 947

Årsresultat

185 271

476 581

Disponering av årsresultatet:

Avsetning av netto salgsinntekter til kapitalfondet

119 392

395 976

Finansielt utbytte til Den norske kirke

46 783

47 002

Inntektsføring tidligere avsatt til kirkelige formål

Til / fra disposisjonsfond og bufferfond

Fra kapitalfondet

19 096

33 603

Sum disponert

185 271

476 581

Ved disponeringen av resultatet for 2010 er vel 33 mill. kroner overført til disposisjonsfondet, som ved inngangen til 2011 var på i alt 52,2 mill. kroner.

I overensstemmelse med pgf. 5 i loven om fondet, er inntektene ved salg av eiendom på 396 mill. kroner, inklusive erstatningsbeløp fra staten, lagt til kapitalfondet. Kapitalfondet, som er fondets urørlige grunnkapital, økte dermed fra 2,1 mrd. kroner ved utgangen av 2009 til 2,5 mrd. kroner ved utgangen av 2010.

Finansielt utbytte til kirkelige formål utgjorde 47 mill. kroner i 2010 og fordelte seg med 25,2 mill. kroner som tilskudd til felleskirkelige tiltak, 20 mill. kroner i netto utgiftsrefusjon til kommunene for å holde presteboliger og 1,8 mill. kroner som tilskudd til istandsetting av middelalderkirker.

Opplysningsvesenets fond har for 2010 utarbeidet en virksomhetsrapport med informasjon om fondets virksomhetsområder og en årsrapport med styrets beretning, resultatregnskap, balanse og utfyllende noter. Fondets regnskap revideres av Riksrevisjonen.

Mål og utfordringer

Fondets formål er å bevare og forvalte verdiene til beste for Den norske kirke. Forvaltningen skal skje på en forretningsmessig og etisk forsvarlig måte.

En hovedoppgave for fondet er å holde presteboliger. Innsatsen overfor presteboligene skal opprettholdes innenfor rammen av en forsvarlig forvaltning av fondets samlede avkastning og øvrige utgiftsbehov. Et betydelig antall boliger er rehabilitert de seneste årene, men fortsatt er det etterslep i vedlikehold og oppgradering. Økende energipriser og økt bevissthet om miljøtiltak i boliger har ført til større fokus på energisparing. Fondet har nylig vedtatt en strategi for miljøsatsing og er innstilt på å gjennomføre ekstraordinære tiltak for å få til redusert energibruk og bedre bomiljø.

Fondet er en av landets største eiere av kulturhistoriske eiendommer. Under fondet hører rundt 1 500 bygninger, hvorav vel 300 er fredet. Eiendommene gjenspeiler norsk kirke- og prestegårdshistorie gjennom flere hundre år, og medfører betydelige investeringsforpliktelser. Fondets innsats for bevaring av bygninger med kulturhistorisk verdi vil fortsette. For fredede bygninger skjer rehabiliteringen i nært samarbeid med vernemyndighetene. Fondet har utarbeidet en særskilt kulturminnestrategi som trekker opp rammer og mål på området.

Overordnede mål for forvaltningen av skog- og utmarksområder er å oppnå stabil avkastning og langsiktig verdioppbygging innenfor rammen av en bærekraftig forvaltning. Salg av grus og mineraler, pyntegrønt og juletrær gir stabile, langsiktige inntekter og er et viktig forretningsområde. Fondet skal bidra til vern av skog. Betydelige deler av fondets skoger er underlagt verneprosesser initiert av Direktoratet for naturforvaltning.

Prestegårdene i fondets eie er gårdsbruk som drives uavhengig av eventuell prestebolig på eiendommen. Fondet har beholdt 35 forpaktningsbruk, primært av kirke- og kulturhistoriske grunner. For de 128 jordleiebrukene leies dyrkbar jord ut som tilleggsjord til nabobruk. Økt salg av jordleiebruk er sannsynlig i årene framover.

Fondet eier flere av de kontorbyggene som benyttes av bispedømmerådenes administrasjon, og fondet er den største eier av Kirkens Hus i Oslo, der Kirkerådet og flere andre kirkelige virksomheter er lokalisert. Investeringer i eiendommer som kan tjene kirkelige administrative behov, inngår blant fondets strategier.

Fondets økonomiske bæreevne og årlige avkastning er i stor grad avhengig av finansinntektene. Oppbygging av fri egenkapital gjennom avsetninger til disposisjonsfond for å sikre jevn drift også i år med svake finansinntekter, vil stå sentralt i årene framover. Den frie egenkapitalen gikk tapt som følge av fondets tap under finanskrisen i 2008. Noe av den frie egenkapitalen er bygget opp etter 2008, men den er fortsatt svært lav. For finansforvaltningen har fondet en aktiv porteføljestyring for å redusere risiko og oppnå positiv avkastning. Finanskapitalen er plassert i ulike markeder og ulike finansielle instrumenter, blant annet for å redusere risiko.

Avhengigheten av finansinntektene og den usikkerheten i fondets årlige avkastning som finansforvaltningen representerer, har medført at fondet i senere år har økt sitt engasjement for å identifisere de verdier som fondets eiendommer representerer. Fondet er blant landets største grunneiere, og potensialet for verdiskaping og økt avkastning fra eiendommene er stort. Formålet med en aktiv og økt forretningsmessig orientering på området, er å styrke fondets økonomiske bæreevne og øke fondets samlede verdier og avkastning.

Innen eiendomsutvikling, som er et eget satsings- eller forretningsområde, er det identifisert 50-60 utviklingsprosjekter, der omregulering og mulig alternativ utnyttelse av arealer (skog-, jordbruks- eller andre tomtearealer) antas å ha et vesentlig inntjeningspotensial. Fondet har anslått samlet verdi av prosjektene til å være i størrelsesorden 800 mill. kroner. Markedsutviklingen vil være bestemmende for når det er optimalt å realisere slike prosjekter.

Tilsvarende har fondet et økende engasjement for å øke eiendommenes verdier gjennom småkraftutbygging. Etter en kartlegging av potensialet for slik utbygging på fondets eiendommer, er det søkt om konsesjon for 29 småkraftprosjekter. Fondet er til nå tildelt fire konsesjoner. Ytterligere konsesjonssøknader er under forberedelse. Investeringsbehovet ved småkraftutbygging vil ofte være betydelig, og fondet søker samarbeid med andre investorer. Småkraftutbygging har en lang tidshorisont før det genereres inntekter.

Fondet har for visse eiendomsprosjekter og større strategiske satsinger innen eiendomsutvikling og småkraft, lagt sine eierinteresser og investeringer i ulike datterselskap. Slik organisering av fondets interesser og investeringer er sett som tjenlig ut fra flere hensyn, blant annet for å redusere risiko, men øker kompleksiteten i styringen.

Fondets forvaltning er i overveiende grad av forretningsmessig karakter. Som følge av finanskrisen og fondets betydelig tap i 2008, ble det i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 varslet en gjennomgang av fondets rammeverk. Behovet for en slik gjennomgang er også begrunnet i utviklingen av fondets virksomhet de senere år, særlig innen eiendomsforvaltningen, jf. ovenfor. Økt forretningsmessig engasjement på området, med dannelse av datterselskaper, økte investeringer i utviklings- og utbyggingsprosjekter og økt kompleksitet i fondets virksomhet og styring, reiser spørsmål om fondets rammebetingelser, instruksverk, organisering m.v. er godt nok tilpasset utviklingen. Det pågår nå et arbeid med å gjennomgå slike spørsmål på et bredt grunnlag.

Tilskudd til felleskirkelige tiltak

Kirkerådet disponerer et årlig tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak. Disponeringen skjer i henhold til retningslinjer vedtatt av Kirkemøtet. Den norske kirkes kontingenter til økumeniske organisasjoner dekkes av tilskuddet og utgjorde 4 mill. kroner i 2010. I 2010 ble 11,9 mill. kroner av tilskuddet benyttet av Kirkerådet og bispedømmerådene til egne prosjekter, inklusive administrasjon. Tilskuddet til felleskirkelige tiltak er budsjettert med 25,5 mill. kroner for 2012.

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond

Til å forestå forvaltningen av Opplysningsvesenets fond, ble det fra 2001 opprettet et forvaltningsorgan med eget styre. Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond er en nettobudsjettert virksomhet. Utgiftene dekkes i sin helhet av fondet. Finansdepartementet har i samråd med berørte departementer etablert prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning per 31. desember med virkning fra statsregnskapet for 2009. Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2012 utarbeidet to standardtabeller med følgende nøkkeltall for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond:

Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene.

Tabell 5.8 Utgifter og inntekter fordelt på art:

(i 1 000 kr)

Utgifter/inntekter

Regnskap

Regnskap

2009

2010

1. Utgifter

Driftsutgifter

Lønnsutgifter

29 804

31 260

Varer og tjenester

8 861

13233

Sum driftsutgifter

38 665

44 493

Investeringsutgifter

Investeringer, større nyanskaff. og vedlikehold

Sum investeringsutgifter

Overføringer fra virksomheten

Utbetalinger til andre statlige regnskaper

Andre utbetalinger

Sum overføringsutgifter

Finansielle aktiviteter

Kjøp og salg av aksjer og andeler

Andre finansielle utgifter

Sum finansielle utgifter

Sum utgifter

38 665

44 493

2. Inntekter

Driftsinntekter

Inntekter fra salg av varer og tjenester

Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser

Refusjoner

Andre driftsinntekter

Sum driftsinntekter

Investeringsinntekter

Salg av varige driftsmidler

Sum investeringsinntekter

Overføringer til virksomheten

Inntekter fra statlige bevilgninger

Andre innbetalinger

Sum overføringsinntekter

Finansielle aktiviteter

Innbetalinger ved salg av aksjer

Andre finansielle innbetalinger

Sum finansielle inntekter

Sum inntekter

0

0

Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabell 5.9 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember i perioden 2009–2010 med spesifikasjon av formål kontantbeholdningen skal benyttes til:

(i 1 000 kr)

Regnskapspost

Regnskap

Regnskap

2009

2010

Kontantbeholdning

Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank

-33 535

5 550

Beholding på andre bankkonti, andre kontant-beholdninger og kontantekvivalenter

Sum kontantbeholdning

-33 535

5 550

Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår

Feriepenger m.v.

-2 602

- 2 683

Skattetrekk og offentlige avgifter

-2 808

-3 386

Gjeld til leverandører

-3

- 44

Gjeld til oppdragsgivere

Annen netto gjeld/ fordring som forfaller i neste budsjettår

38 948

563

Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår

33 535

5 550

Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i framtidige budsjettår

Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd

Større påbegynte flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet

Andre avsetn. til vedtatte, ikke igangsatte formål

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgn. fra andre departementer

Sum avsetninger til planlagte tiltak i framtidige budsjettår

Andre avsetninger

Avsetn. til andre formål/ ikke spesifiserte formål

Fri virksomhetskapital

Sum andre avsetninger

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler

Annen langsiktig gjeld

Sum langsiktig gjeld (netto)

Sum netto gjeld og forpliktelser

33 535

5 550