Programområde 01 Fellesadministrasjon

Programkategori 01.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 01.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1500

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

318 076

250 474

230 917

-7,8

1502

Tilskudd til kompetanseutvikling

5 298

15 000

-100,0

1503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

136 460

136 462

144 693

6,0

1504

Kompensasjon til Opplysningsvesenets fond

318 821

Sum kategori 01.00

778 655

401 936

375 610

-6,5

Programkategorien omfatter driftsbevilgningen til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, tidsavgrensede fornyingsprosjekter og departementets utgifter til forskning. I tillegg omfatter programkategorien tilskudd til kompetanseutvikling og midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte.

Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

175 605

176 298

179 441

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

126 189

55 829

32 750

22

Forskning , kan overføres

16 282

18 347

18 726

Sum kap. 1500

318 076

250 474

230 917

Innledning

Departementet er part i det statlige tariffområdet og har ansvaret for utvikling av den sentrale arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiverpolitikken skal bidra til at statlige virksomheter oppnår gode resultater og medvirke til fornying og en effektiv offentlig sektor. Lov og avtaleverk innenfor det statlige tariffområdet skal utgjøre tjenlige rammer for virksomhetene, medarbeiderne og deres organisasjoner. Staten skal tilstrebe en god balanse mellom arbeidsliv og privatliv i alle livsfaser for den enkelte. Departementet vil derfor bidra til at lov- og avtaleverket kan videreutvikles innenfor rammen av partssamarbeidet og i takt med endrede krav og prioriteringer.

Staten vil i arbeidsgiverpolitikken særlig legge vekt på:

  • lønns- og arbeidsvilkår som gjør at virksomhetene kan konkurrere om etterspurt arbeidskraft på alle nivå, uten å bli lønnsledende. Staten skal ha et lederlønnssystem som er konkurransedyktig og som sikrer rekruttering og mulighet til å beholde gode ledere

  • å legge til rette for at kvinner og menn har like muligheter til karriereutvikling og andre tiltak for likelønn

  • å utvikle strategier, retningslinjer, regelverk og tiltak som er lydhøre overfor og som støtter virksomhetene i deres arbeid og som støtter den lokale lønns- og personalpolitikken

  • at staten drar nytte av å være en stor arbeidsgiver, til effektiv drift og ved å tilby gode utviklingsmuligheter for den enkelte. Staten skal kommunisere sine fortrinn som arbeidsgiver mot arbeidssøkere og samfunnet for øvrig

  • at staten kjennetegnes av gode partsrelasjoner sentralt og lokalt, og god løpende dialog mellom ledelse og medarbeidere i virksomheter som tar ansvar for egne oppgaver og drift, innenfor rammen av gode fellesløsninger

  • mangfoldige og inkluderende virksomheter som satser på systematisk HMS- og nærværsarbeid

Departementet skal bidra til at fylkesmannen er et viktig redskap for iverksetting av statlig sektorpolitikk på områder der nasjonale hensyn veier tungt, men hvor det samtidig er viktig å ta hensyn til lokal variasjon. Departementet skal, som administrativt overordnet, legge til rette for god og effektiv styring av embetene i samarbeid med fagdepartementene. Departementet har ansvar for å drifte og videreutvikle styringssystemer som sikrer samsvar mellom oppgaver og ressurser. Styringssystemene skal understøtte fylkesmennenes arbeid, og gjøre dem i stand til å sørge for samordnet og helhetlig ressursutnyttelse og god virksomhetsstyring. Departementet har gjennom ansvaret for etatsstyring og utvikling en viktig rolle i å understøtte fylkesmannens sentrale funksjoner som rettssikkerhets- og kontrollinstans, myndighetsutøver, samordner og informasjonsknutepunkt.

Departementet har overordnet ansvar for helhet, kvalitet og kostnadseffektivitet på det administrative tjenesteområdet i departementsfellesskapet og har etatsstyringsansvar for Departementenes servicesenter som er leverandør av administrative støttefunksjoner til departementene.

Departementet ivaretar utforming og samordning av statens politikk overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene. Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, blant annet når det gjelder kultur og språk. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk.

Departementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken. Dette innebærer blant annet ansvar for utforming, forvaltning og håndhevelse av den norske konkurranseloven, pristiltaksloven og EØS-konkurranseloven med forskrifter, samt lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlig støtte med forskrifter m.m. Videre har departementet ansvar for etatsstyring av Konkurransetilsynet, herunder også sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Departementet samordner regjeringens fornyingsarbeid i offentlig sektor og har ansvaret for den overordnede forvaltningspolitikken.

Departementet har ansvar for strategi og politikkutforming for bruk av IKT i samfunnet, et arbeid som omfatter samordning av regjeringens IKT-politikk.

Departementet utfører samfunnsøkonomiske og andre faktabaserte analyser av offentlig forvaltning og offentlig ressursbruk. Departementet har ansvaret for etatsstyringen av Direktoratet for forvaltning og IKT.

Departementet ivaretar det overordnede personvernarbeidet og har etatsstyringsansvar for Datatilsynet og Personvernnemnda. Departementet har også ansvaret for personopplysningsforskriften. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og politidepartementet.

Departementet har ansvar for deler av den statlige bygge- og eiendomspolitikken og har etatsstyringsansvaret for Statsbygg. Statsbygg skal tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter, bidra til teknologiutvikling i byggebransjen, og realisere samfunnspolitiske mål innenfor områdene energi og miljø, universell utforming, arkitektur og kulturminnevern.

Departementet har videre ansvar for den sentrale forvaltning av Den norske kirke, med et særlig ansvar for det kirkelige lovverk, blant annet kirkeloven og gravferdsloven. Departementet har også etatsstyringsansvar for sentrale og regionale kirkelige organer, prestetjenesten, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og Opplysningsvesenets fond.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget skal blant annet dekke departementets lønns- og driftsutgifter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget skal finansiere departementets tidsavgrensede prosjekter, blant annet innenfor fornying. Posten har tidligere dekket departementets utgifter til sikringsprosjektet i regjeringskvartalet. Prosjektet ble bevilgningsmessig avsluttet i 2011 og bevilgningen på posten er redusert tilsvarende.

Mål og prioriteringer 2012

Arbeidsgiverpolitikk

Staten må kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft og statlige lønns- og arbeidsvilkår må understøtte dette.

I 2012 er det hovedtariffoppgjør og hele Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen skal revideres. Departementet skal gjennom en evaluering av lønns- og forhandlingssystemet bidra til å videreutvikle rammeverket. Målet er at avtaleverket er bedre tilpasset endringene i arbeidslivet og de utfordringene statlig sektor står overfor.

Departementet vil gjennomføre en helhetlig vurdering av hvilke fullmakter som er gitt de statlige virksomhetene innenfor det personaladministrative området, og om de sentrale administrative bestemmelsene understøtter en effektiv og god personalforvaltning. Den enkelte statsansatte og leder skal ha høy etisk bevissthet for å sikre tillit til statsforvaltningen. Etter oppdrag fra Stortinget skal retningslinjene for karantene og saksforbud evalueres.

For å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, må staten tilby meningsfylte og faglig utfordrende arbeidsoppgaver. En aktiv personalpolitikk skal gi kvinner og menn like muligheter til karriere.

En viktig side ved dette er å fortsette arbeidet for likelønn på alle nivåer. Lønnspolitikken i virksomhetene skal ivareta likelønn. Det skal utarbeides nødvendige oversikter og sammenstillinger over lønn på alle nivå, fordelt på kvinner og menn. En betydelig del av likelønnspolitikken er den enkelte arbeidsgivers ansvar for å rekruttere kvinner også til høyere stillingskategorier. Departementet vil videreføre arbeidet med å øke andelen kvinner i lederstillinger. En undersøkelse av hva som kan motivere kvinner til å påta seg topplederjobber, skal følges opp.

Riktig kompetanse er avgjørende for at statlige virksomheter skal kunne utføre oppgaver i samsvar med overordnede politiske mål og innbyggernes krav og forventninger. Staten må gjennom tilbud på ulike nivå og gjennom samarbeid med eksterne kompetansemiljøer gi virksomheter og medarbeidere et godt tilbud om kompetanseutvikling. Direktoratet for forvaltning og IKT vil tilrettelegge sentrale tilbud som viderefører satsningen på e-læring og sammensatte læringsformer, i tillegg til mer tradisjonelle tilbud.

Departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT vil videreføre arbeidet som er igangsatt for å utvikle tilbud til statlige ledere i tråd med intensjonen i Plattform for ledelse i staten. For ytterligere å bidra til gode utviklings- og opplæringstilbud til statlige ledere, skal samarbeidet med høyskoler og universiteter, departementer og andre statlige virksomheter med egne opplæringsprogram, samt relevante private miljøer, videreutvikles.

Statlige virksomheter skal være inkluderende og preges av mangfold. Det sikrer bredde i rekrutteringen og viktig kompetanse til virksomhetene.

Mangfold i personalstyrken understøtter virksomhetenes muligheter til god måloppnåelse. Traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning videreføres. Departementet vil vurdere om statlige virksomheter kan ha flere praksisplasser og vurdere andre tiltak for økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne i staten. Tiltakene skal støtte Jobbstrategien for unge med nedsatt funksjonsevne.

Departementet vil arbeide for et forsterket engasjement i oppfølging av IA-avtalen. Departementet vil derfor fortsette samarbeidet med hovedsammenslutningene og støtte virksomhetene i deres arbeid med å redusere sykefraværet, øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og heve forventet avgangsalder. Departementet vil utforme og spre informasjon, vise til gode eksempler, bidra med generell veiledning og avholde konferanser. Statistisk materiale om utviklingen av sykefraværet og resultater innen øvrige delmål vil bli innsamlet og formidlet.

Et betydelig antall ungdommer gjennomfører ikke videregående opplæring. Spesielt i fag- og yrkesopplæringen er frafallet stort. Læreplasser kan bidra til at flere fullfører opplæringen. Det er fastsatt et mål om å øke antallet lærlinger i staten med 10 pst. fra 2010 til 2012. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med Kunnskapsdepartementet iverksette tiltak for å øke antallet lærlinger i statsforvaltningen.

For å sikre at tiltakene i arbeidsgiverpolitikken bidrar til større trivsel, måloppnåelse og effektivitet, vil departementet gjennomføre en medarbeiderundersøkelse i staten. En slik undersøkelse skal foretas med jevne mellomrom, for å kartlegge hvordan statsansatte opplever viktige forhold knyttet til arbeidsmiljø, ledelse og kompetanseutvikling mv. på egen arbeidsplass.

Kunnskap for effektivisering og fornying

Fornying og effektivisering av offentlig sektor må ta utgangspunkt i kunnskap om eksisterende offentlige tjenester. På dette grunnlaget bør aktuelle tiltak vurderes for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet på tjenestene.

StatRes utvikler og formidler statistikk om statsforvaltningen. Systemet skal øke kunnskapen om ressursbruk og om kvalitet og resultat av statlig tjenesteproduksjon. Via internett (www.ssb.no/statres) kan innbyggere, offentlige ansatte, forskere og andre følge med i ressursbruken og utviklingen av indikatorer for statlige sektorer og virksomheter.

Statistisk sentralbyrå har utviklet StatRes på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og i nært samarbeid med involverte fagdepartementer og etater. Prosjektet bruker i stor grad internasjonale standarder, noe som legger til rette for framtidige sammenlikninger med andre land. StatRes er i en utviklingsfase ut 2012.

I 2011 vil StatRes utvides til også å omfatte Mattilsynet og Kystverket i tillegg til følgende områder, som allerede er representert: Universitet og høyskoler, spesialisthelsetjenesten, statlig barnevern, toll- og avgiftsetaten, politi og påtalemyndighet, Jernbaneverket, Kriminalomsorgen, energibruk, avfall, NAV, Statens vegvesen, Forsvaret, domstoler og andre konfliktløsningsorganer og Skatteetaten. I 2012 skal det publiseres nye tall for eksisterende områder og det skal utvikles bedre indikatorer og tall.

Samer og nasjonale minoriteter

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal kartlegge de faktiske forhold når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket fra norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter siden midten av 1800-tallet og fram til i dag. Utvalget skal dokumentere hvilke konsekvenser politikken har hatt både for enkeltindivider og for romanifolket i Norge som helhet, og vurdere funnene i lys av norsk lovgivning og de folkerettslige forpliktelser som Norge var og er bundet av. Utvalget ledes av Asbjørn Eide og har et eget sekretariat lokalisert hos Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Drift av sekretariatet er en prioritert oppgave under posten i 2012.

Det arbeides videre med en kartlegging av levekår hos samer i byer og tettsteder og for øvrig på kunnskapsutvikling og kunnskapsinnhenting som berører samepolitikken og politikken overfor de nasjonale minoritetene. Eksterne kostnader knyttet til dialogen mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter dekkes også over posten.

Den norske kirke

Med bakgrunn i kirkens organisering i et stort antall sokn og kirkeforvaltningens nære tilknytning til kommunene og kommunestrukturen, er det over kap. 1590, post 76 over flere år gitt tilskudd til lokale forsøk og utviklingsprosjekter i kirken. Målet har vært å stimulere til en bedre lokal kirkeforvaltning, på tvers av kommune- og sokneinndelingen, og innhente erfaringer fra ulike former for samarbeid. Fra 2011 blir midler til særskilte utviklingsprosjekter som berører kirkens organisering, vurdert innenfor rammen av post 21. I 2011 er det blant annet gitt støtte til et prosjekt i regi av Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA med formål å styrke den generelle kompetansen for endring og organisasjonsutvikling i kirken, sammenstille den kunnskapen som finnes på feltet, stimulere og veilede lokale prosjekter mv.

Rapport 2010

Departementenes fagpanel for samfunnsøkonomiske konsekvensanalyser

Departementenes fagpanel for økonomiske konsekvensanalyser er et samarbeid mellom departementene og senter for statlig økonomistyring under ledelse av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Fagpanelets formål er å heve kunnskapen om samfunnsøkonomiske analyser i departementsfellesskapet gjennom rådgivning, seminarer og egne analyser, og med dette bidra til å øke kvaliteten på beslutningsgrunnlaget. Fagpanelet ga i 2010 bistand ved en eller flere anledninger til Forsvarsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Se også http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/fagpanelet/aktiviteter.html?id=590113.

Dokumentasjon om statlig ressursbruk og resultat (StatRes)

I 2010 ble det publisert informasjon for i alt 13 StatRes områder (unntatt energibruk og avfall), se også: http://www.ssb.no/statres/. I tillegg er det utviklet nye indikatorer for de fleste områdene. Det er også publisert tall for ulik ressursinnsats for hele statsforvaltningen samt for de fleste virksomhetene.

Brukerretting, brukermedvirkning og innbyggerundersøkelse

Alle statlige virksomheter ble bedt om å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser. Resultatene av disse er offentlige (fellesføring i tildelingsbrevene til departementenes underliggende etater for 2010, jf. rundskriv P 2/2009 av 14. mai 2009). Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomførte en kartlegging av brukerretting i statlig sektor, jf. Difi-rapport 2010:12 «Brukerretting og brukermedvirkning. Kartlegging i sentralforvaltningen 2010». Kartleggingen viser at i løpet av de siste tre årene hadde 86 pst. gjennomført brukerundersøkelser. 44 pst. av virksomhetene hadde etablert permanente brukerfora og 51 pst. av virksomhetene hadde hatt tidsavgrensede brukerfora. Kartleggingen viste imidlertid at virksomhetene i liten grad anvendte undersøkelsene systematisk.

Innbyggerundersøkelsen er todelt, og ble gjennomført første gang i 2009-2010. Undersøkelsen skal gjentas annethvert år. Del 1 av undersøkelsen tar for seg hvordan det er å være innbygger i Norge, og resultatene ble presentert i Difi-rapport 2010:1. Del 2 er en oppfølgende undersøkelse av brukere av de enkelte tjenestene. Resultatene ble presentert i Difi-rapport 2010:12. Resultater, rådata og spørreskjema er fritt tilgjengelig for viderebruk, og kan eksempelvis benyttes av forskere for egne studier, og av virksomheter som vil gjøre egne analyser eller undersøkelser som kan sammenlignes. Undersøkelsen viste høy tilfredshet med å bo og leve i Norge, men svært varierende tilfredshet ved ulike elementer av tjenesteområdene. Undersøkelsen viste at de ansatte har størst betydning for tilfredshet med tjenestene, men at nettløsninger kan ha svært stor betydning. Innbyggerundersøkelsen følges opp av departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT.

Kommunikasjonspolitikk

Direktoratet for forvaltning og IKT forvalter statens kommunikasjonspolitikk på vegne av departementet. Direktoratet har utformet en veileder i bruk av sosiale medier i staten.

Prosjektet «Klart språk i staten» ble gjennomført som planlagt, blant annet med en egen hjemmeside: www.klarspråk.no. Målet er å få statlige etater til å skrive og kommunisere klarere og bedre, både gjennom brev, skjema og andre dokumenter. Om lag 70 statlige virksomheter har satt i gang lokale klarspråkprosjekter. 28 statlige virksomheter fikk økonomisk støtte og/eller rådgivning, og det ble delt ut 2,1 mill. kroner til lokale prosjekter.

Utvikle, beholde og rekruttere kompetente ledere og medarbeidere

Departementet har arbeidet videre med rapporten fra en sentral partssammensatt arbeidsgruppe som har vurdert situasjonen knyttet til å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft. Direktoratet for forvaltning og IKT har fått i oppdrag å kartlegge behovet for en felles statlig stillings- og rekrutteringsportal.

Helhetlig strategi for kompetanseutvikling i statsforvaltningen

Direktoratet for forvaltning og IKT fremmet et forslag til en overordnet strategi for kompetanseutvikling i staten 2010–2014. Strategien skal bidra til at forvaltningen har den kompetansen som er nødvendig for å nå mål, møte nye utfordringer og levere gode tjenester til innbyggerne. Strategien skal i tillegg bidra til økt læring og gjøre det mulig for forvaltningen å møte folks forventninger til økt kvalitet, effektivitet og service.

Som et ledd i en større satsning på kompetanse- og ledelsesutvikling med bruk av e-læring, ble det iverksatt et pilotprosjekt for å etablere en felles plattform for læring på tvers av statlige etater. Erfaringen fra pilotprosjektet er testet i noen statlige etater.

Utvikling av ledelse og lederskap i staten

Direktoratet for forvaltning og IKT fikk i oppdrag å utvikle et systematisk opplæringstilbud (LederSats) for både nye og mer erfarne ledere. Opplæringstilbudet omfatter både ren e-læring og mer blandede læringsformer. Departementet gjennomførte i samarbeid med direktoratet og Senter for statlig økonomistyring en større konferanse for toppledere i departementer og ytre etater. Konferansen er en arena for drøfting av felles utfordringer og gir topplederne anledning til å danne og videreføre nettverk. Konferansen avholdes på årlig basis. Antallet deltakere har økt de siste årene.

Deltakelse i internasjonal kartlegging av voksnes kvalifikasjoner

Norge har vært med i utviklingen av en stor OECD–spørreundersøkelse Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC), og har sammen med 24 andre land gjennomført en stor felttest i 2010. Norge har på bakgrunn av felttesten besluttet å delta i hovedundersøkelsen som startet i august 2011. I hovedundersøkelsen skal det samles inn data fra minst 5000 intervjuer i hvert deltakende land.

Et mer inkluderende arbeidsliv (IA)

Partene i arbeidslivet fornyet IA-avtalen i 2010 og den gjelder ut 2013. I den nye IA-avtalen er det sterkere føringer for fastsetting av lokale mål. Staten arbeider med egne mål i samarbeid med hovedsammenslutningene, og deltar aktivt for å realisere avtalen som helhet.

Delmål 1: Sykefraværet i staten

Sykefraværet i staten lå ca. 1,3 pst. lavere enn for arbeidslivet som helhet, og er nedadgående i forhold til 2009. I 4. kvartal 2009 var sykefraværet på 6,2 pst., mens det for 4. kvartal 2010 var på 5,7 pst. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet informerer alle departementene om sykefraværsstatistikken i de ulike departementsområdene hvert kvartal.

Delmål 2: Personer med nedsatt funksjonsevne

Målet om økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne ble ikke nådd, verken på nasjonalt nivå eller i det statlige tariffområdet. Andelen tilsatte i staten med nedsatt funksjonsevne er om lag 7–8 pst. Andelen har vært stabil siden tidlig på 2000-tallet. En fornyet satsing på dette delmålet ble initiert i 2010.

Delmål 3: Øke forventet avgangsalder

Forventet avgangsalder i staten gikk noe ned i 2010 og var 61,9 år. Med bakgrunn i at målet i den sentrale IA-avtalen er seks måneders forlenget yrkesaktivitet, må staten i løpet av 2013 opp til 63 års forventet avgangsalder for å nå delmålet.

Mangfold i statlige virksomheter

Aktivitets- og redegjørelsesplikten er et godt verktøy for å nå målet om inkluderende og mangfoldige arbeidsplasser. En gruppe bestående av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har utarbeidet en veiledende rapporteringsmal for statlige virksomheters likestillingsredegjørelser. Malen vil være et godt verktøy for å sørge for at redegjørelsene som omfatter kjønn, nedsatt funksjonsevne og etnisitet, religion mv. er i tråd med lovpålagte krav.

Økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne

Departementet inviterte i 2010 alle statlige virksomheter til å delta i et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne. Programmet startet våren 2011 med 24 traineer i 17 virksomheter.

Rekruttering av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Det er gjennomført et forsøk med moderat kvotering hvor en jobbsøker med ikke-vestlig bakgrunn, som er tilnærmet like godt kvalifisert som den beste søkeren, likevel kan tilsettes. Evalueringen viser at moderat kvotering kun ble benyttet i et begrenset antall tilfeller. Det pekes på at forsøket var svakt forankret i enkelte virksomheter og at kvotering er et uvant virkemiddel. Videre fremkommer det at når virksomhetene først hadde brukt adgangen til moderat kvotering var det lettere å bruke det på nytt. På basis av evalueringen vurderer departementet å utvide forsøket. Direktoratet for forvaltning og IKT har laget en håndbok i kulturell intelligens, som blant annet gir veiledning i ledelse av grupper med mennesker som tenker og handler forskjellig, blant annet fordi de har ulik bakgrunn.

Medarbeiderundersøkelse i staten

Direktoratet for forvaltning og IKT med hjelp fra Rambøll Management gjennomførte en større medarbeiderundersøkelse i staten i 2009–2010. Sluttrapport ble levert i april 2010 Medarbeiderundersøkelse i staten 2010, Difi rapport 2010:5. Undersøkelsen viser at statstilsatte opplever stor grad av motivasjon og trivsel og at de har meningsfylte arbeidsoppgaver. Departementet anbefaler statlige virksomheter å gjennomføre medarbeiderundersøkelser i egen organisasjon og direktoratet har utviklet et eget verktøy for dette.

Rammeverk for samarbeid og medvirkning

Under tariffoppgjøret våren 2010 ble partene i det statlige tariffområdet enige om ny Hovedtariffavtale for perioden 2010–2012.

Post 22 Forskning

Mål og prioriteringer 2012

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets forskningsarbeid skal legge stor vekt på formidling av forskningsresultater slik at disse bidrar til læring, kunnskapsoppbygging og forbedring av egen sektor og på tvers av forvaltningen.

IKT

Utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir nye muligheter for næringsvirksomhet og verdiskaping i offentlig og privat sektor.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kanaliserer forskningsmidlene til IKT til programmet «Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT» (VERDIKT) i Norges forskingsråd. Programmet har et samlet årlig budsjett på om lag 160 mill. kroner og varer fra 2005 til 2014.

Departementet vil videreføre støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kompetanse, kunnskap, innovasjon og verdiskaping innenfor sentrale områder som:

  • informasjonssikkerhet, sårbarhet, personvern og eID

  • eInkludering, herunder universell utforming i IKT

  • eForvaltning

Prosjektene vil være innenfor VERDIKTs fire fagsøyler; «Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi», «Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur», «Sikkerhet, personvern og sårbarhet» og «Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter». Prosjektene skal også bidra til VERDIKTs prioriterte satsing på Framtidens internett og de tre temaene «Sosiale nettverk», «Tingenes internett» og «Mobilt internett».

Samisk forskning/forskning om nasjonale minoriteter:

Norges forskningsråds samiske program II (2007-2016) har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og kompetanseutvikling, samt videreutvikling av samisk språk som vitenskapsspråk. I tillegg vektlegges internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og forskningsformidling på samisk og andre språk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tildeler årlig midler til Forskningsrådets samiske program II. Denne tildelingen vil i 2012 utgjøre 3,629 mill. kroner, og vil blant annet omfatte satsingen på lulesamisk og sørsamisk språk. Det blir også bevilget midler til programmet over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Dialogen med blant annet Norges forskningsråd og representanter for de nasjonale minoritetene om utformingen av en plan for forskning om nasjonale minoriteter skal videreføres, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning. Planen vil blant annet legge vekt på forskning om kvener. Norges forskningsråd tar også sikte på å videreføre satsingen på forskning om taterspråk gjennom et nytt doktorgradsprosjekt.

Rapport for 2010

Rapporteringen av forskningsmålene for 2010 på eForvaltning og Fri programvare ivaretas gjennom rapporteringen av aktivitetene på VERDIKT-programmet.

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT – VERDIKT (2005–2014) (www.forskningsradet.no/verdikt)

VERDIKT er Forskningsrådets store program for IKT. Siden 2009 har programmets satsing vært rettet mot Fremtidens internett og de tre temaene Sosiale nettverk, Tingenes internett og Mobilt internett.

Avhengigheten av nye IKT-produkter og IKT-tjenester øker i offentlig forvaltning. For å øke innsatsen på dette området har VERDIKT gjennom sine utlysninger invitert offentlige virksomheter til å delta i innovasjonsprosjekter, og i 2010 ble en ny søknadstype Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor tatt i bruk i utlysningen.

I 2010 ble over 30 mill. kroner av prosjektbevilgningen til forskning og innovasjon rettet mot offentlig sektor, hvorav ca. 17 mill. kroner var rettet mot mer effektive tjenester ved bruk av IKT i helsesektoren og nærmere 15 mill. kroner til eForvaltning, eTjenester og personvern/sikkerhet. Blant annet er det utført en studie av hjemmesidene til alle landets 430 kommuner, som avdekker at det er store forskjeller i kvalitet og omfang på hva som tilbys. Basert på utlysningen i 2009 ble det igangsatt 21 nye prosjekter i 2010. Flere av disse er relevante for departementet, blant annet et prosjekt om sammenhenger mellom nye sosiale medier og demokratiutvikling, og et nytt prosjekt om samhandling i offentlig sektor.

Samisk forskning (2007–2016)

Programmet ser på sentrale utfordringer for samisk forskning, blant annet rekruttering og styrking av samisk som vitenskapsspråk. Programmet legger vekt på den kulturelle og språklige variasjonen i det samiske samfunnet og arbeider for å bidra til oppbygging av forskerkompetanse i sør- og lulesamisk språkforskning. Dette feltet og forskning om barn og ungdom ble spesielt fremhevet i utlysningen i 2010, og som et resultat av dette er det i 2011 igangsatt tre prosjekter med en total ramme på 12,4 mill. kroner: Samisk ornamentikk som grunnlag for matematikkundervisning på ungdomstrinnet, utvikling av estetisk terminologi på nord- og sørsamisk og et prosjekt som omhandler lulesamisk talespråk (www.forskningsradet.no/samisk).

Forskning om nasjonale minoriteter

Prosjektene om taterspråk, tatermusikk og taternes eldste historie i Norge ble avsluttet i 2010, sistnevnte i form av en doktorgradsavhandling.

Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

70

Tilskudd , kan overføres

5 298

15 000

Sum kap. 1502

5 298

15 000

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Innledning

Staten og hovedsammenslutningene avsatte ved lønnsoppgjøret i 2010 30 mill. kroner til kompetanseutvikling og samarbeidskompetanse og medbestemmelse i staten for tariffperioden 1. mai 2010–30. april 2012, jf. Hovedtariffavtalen i staten 2010–2012.

Avsetningen er fulgt opp med en bevilgning på 15 mill. kroner i 2010 og en bevilgning på 15 mill. kroner i 2011.

Mål og prioriteringer 2012

Kompetanse er viktig for den videre utvikling av næringsliv og offentlig sektor. Gjennom avsetningen av midler vil partene legge til rette for en styrket kompetanseutvikling som skal bidra til å fornye statlige virksomheter. Virksomhetene skal settes bedre i stand til å møte økte krav til publikumsrettet tjenesteyting og skjerpede faglige krav. Et mer inkluderende arbeidsliv vil kreve forsterket innsats med kompetansetiltak.

Midlene skal stimulere til nyskapende utviklingstiltak for å gi ny kompetanse som blant annet fremmer mangfold og oppfølgning av et inkluderende arbeidsliv, organisasjons- og ledelsesutvikling hvor personal- og lønnspolitikk inngår og utvikling av lærende organisasjoner. Tiltak for erfaringsspredning og –deling kan også finansieres av midlene.

Av bevilgningen går 5 mill. kroner til videreføring av partenes felles opplærings- og utviklingstiltak i samarbeidskompetanse og medbestemmelse for ledere og tillitsvalgte. Utgangspunkt for tiltakene er statens lov- og avtaleverk om lønns- og arbeidsvilkår, med en forsterket innsats med IA-arbeidet og de forpliktelser partene har påtatt seg.

Departementet og hovedsammenslutningene fastsetter retningslinjer for avsetningen.

Budsjett 2012

Det foreslås ikke ny bevilgning for 2012, men dersom partene foretar en ny avsetning av kompetansemidler ved tariffoppgjøret per 1. mai 2012, vil forslag til ny bevilgning bli forelagt Stortinget i egen proposisjon.

Rapport 2010

De avsatte midlene er fordelt etter utlysning til en rekke prosjekter i ulike statlige virksomheter og til felles utviklings- og opplæringstiltak. Evalueringer av ordningen utført av Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsstudier as og Agenda Kaupang har avdekket at ordningen bidrar til økt oppmerksomhet omkring og stimulerer til målrettede kompetansetiltak i statlige virksomheter. Det er imidlertid utfordringer knyttet til forankring, deling og spredning av erfaringer fra prosjekter som mottar støtte. Departementet og hovedsammenslutningene har derfor tatt initiativ til et prosjekt for mer planmessig spredning av erfaringer og resultater fra prosjektene under ordningen.

Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

70

Tilskudd

136 460

136 462

144 693

Sum kap. 1503

136 460

136 462

144 693

Innledning

Staten ved Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene har med hjemmel i Hovedtariffavtalen i staten 2010–2012 inngått avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Avtalen er opprettet etter mønster av tilsvarende avtale mellom LO og NHO, og videreført i senere oppgjør. Ordningen er også etablert i andre tariffområder i privat sektor og i kommunesektoren. Etter gjeldende hovedtariffavtale 2010–2012 skal midlene brukes på samme måte som i forrige tariffperiode. Midlene disponeres av hovedsammenslutningene i samsvar med avtalen om OU-midler. Etter gjeldende hovedtariffavtale er prosentsatsen for avsetningen fastsatt til totalt 0,24 pst. av årlig utbetalt regulativlønn (A-tabell). Beløpet blir regnet ut når lønns- og sysselsettingsstatistikken per 1. oktober 2011 foreligger våren 2012. Forslag til justering av bevilgningen blir lagt fram i egen proposisjon.

Mål og prioriteringer 2012

Målet med denne ordningen er å gi tillitsvalgte likeverdig informasjons- og opplæringstilbud som staten gir sine representanter på arbeidsgiversiden. Staten dekker sine utgifter over den enkelte virksomhets budsjett. Formålet er gjennomføring eller støtte til opplærings- og utviklingstiltak for tillitsvalgte i staten i blant annet organisasjonsutvikling, miljø- og vernearbeid, sykefraværsproblematikk, medbestemmelse, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi, dvs. at ved hjelp av denne ordningen kan partene i arbeidslivet hindre/redusere/løse saker raskere eller unngå eventuelle langvarige konflikter.

Budsjett 2012

Post 70 Tilskudd

Avsetning av midlene til opplærings- og utviklingstiltak er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansieringen er 200 kroner per årsverk. Av bevilgningen er statens andel beregnet til 117,356 mill. kroner og arbeidstakernes andel til 27,337 mill. kroner.

Rapport 2010

Midlene er brukt i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler.

Programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1510

Fylkesmannsembetene

1 522 614

1 468 384

1 513 337

3,1

Sum kategori 01.10

1 522 614

1 468 384

1 513 337

3,1

Inntekter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

4510

Fylkesmannsembetene

278 264

159 558

164 504

3,1

Sum kategori 01.10

278 264

159 558

164 504

3,1

Innledning

Regjeringen ønsker en sterk offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et samordnings- og koordineringsansvar i arbeidet med å forbedre og utvikle offentlig sektor. I dette ligger også et ansvar for å sørge for at innretningen av regional stat og styringssystemet knyttet til denne delen av statlig forvaltning er tilpasset Stortingets behov for gjennomføring av nasjonal politikk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for fylkesmannsembetene i denne sammenheng.

Fylkesmannsembetene er regionale statlige forvaltningsorganer. Embetene utgjør et viktig bindeledd mellom den sentrale statsforvaltningen og kommunene. Et særtrekk ved embetene er at de utfører fagoppgaver for flere departementer (12) og direktorater/tilsyn (9), samtidig som de har et ansvar for samordning av statlig aktivitet i fylket.

Hvert departement er faglig overordnet embetene på det aktuelle fagområdet. Ansvaret for fylkesmannens virksomhet er dermed delt mellom flere statsråder. Fagoppgavene som embetene utfører, er nærmere omtalt i fagproposisjonene til de respektive departementene.

Som administrativt overordnet fylkesmannsembetene har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet et særlig ansvar for å legge til rette for god og helhetlig styring av embetene. Departementet er spesielt opptatt av at fornyingsperspektivet inngår i alle deler av fylkesmannens virksomhet, i samsvar med regjeringens politikk for utvikling av en effektiv og brukerrettet oppgaveløsning i offentlig forvaltning. Å sikre god drift og bidra til fornying av administrative styringssystemer, som understøtter fylkesmennenes arbeid og fagdepartementenes behov for styring, er et viktig fokusområde for departementet.

Figur 5.1 Ressursfordeling i kroner per departementsområde

Figur 5.1 Ressursfordeling i kroner per departementsområde

Kilde: Fylkesmannsembetene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets andel er i hovedsak de administrative årsverkene: lønn til fylkesmannen, assisterende fylkesmann samt administrasjonsavdeling (arkiv, personal, økonomi). Utgifter til husleie, IKT, kontor, reiser m.m. er fellesutgifter som er fordelt likt på alle departementer etter deres relative størrelse. I kategorien «andre» inngår Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet.

Boks 5.1 Fylkesmannsembetene

  • utfører oppgaver for 12 departementer og 9 direktorater/tilsyn

  • har 2 384 ansatte (per 1. mars 2011, kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister)

  • 8 av 18 fylkesmenn er kvinner, mens 44 pst. av annen ledelse i fylkesmannsembetene er kvinner (per 1. oktober 2011)

Roller og funksjoner for fylkesmannen

Sektorrollen

Det er det enkelte departement eller direktorat som legger regionale arbeidsoppgaver til fylkesmennene, og disse fagmyndighetene har direkte instruksjonsmyndighet overfor embetene på sitt ansvarsområde. Fylkesmannens handlingsgrunnlag kommer til uttrykk i særlovgivning, tildelingsbrev, embetsoppdrag, og gjennom øvrige politiske signaler. Fylkesmannen utøver i dag sektormyndighet innenfor helse- og omsorgstjenester, sosialtjenester, barnevern, barnehager, utdanning, landbruk, miljøvern, samfunnssikkerhet og beredskap.

Som sektormyndighet skal fylkesmannen gjennom tilsyn, veiledning og dialog med kommunene og fylkeskommunen medvirke til å iverksette nasjonal politikk. Rapportering tilbake til sentralt nivå om kommunenes og sektorenes oppfølging av statlige mål og interesser, samt hvordan statlig styring virker, er en viktig oppgave for fylkesmannen.

Samordningsrolle

I henhold til Instruks for fylkesmenn skal fylkesmannen bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket.

Det generelle ansvaret for samordning og samspill i offentlig sektor omfatter både oppgaver som ligger innenfor og utenfor fylkesmannsorganisasjonen. I kommunelovens kap. 10 A har fylkesmannen fått en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet som retter seg mot kommunene. Fylkesmannen må også se til at den fagbaserte styringen av kommunene ikke blir sterkere enn det er hjemmel for i lovgivningen eller i politiske vedtak og retningslinjer gitt av Storting og regjering.

Rollen som rettssikkerhetsinstans

Ivaretakelse av rollen som rettssikkerhetsinstans er grunnleggende for ivaretakelse av fylkesmannens oppgaver og står sentralt i håndteringen av kommunikasjonen med omverdenen. Det er viktig at tilstrekkelige rettssikkerhetshensyn bygges inn i alle forvaltningsoppgaver fylkesmannen utfører.

Tilsynsoppgavene og klagebehandlingen fylkesmannen utfører på statens vegne overfor kommuneforvaltningen utgjør likevel hovedelementene i fylkesmannens rettssikkerhetsrolle.

Veiledningsrollen og informasjonsknutepunkt mellom sentral stat og kommunene

Fylkesmannen ivaretar rollen som veileder overfor kommunene, og representerer et informasjonsknutepunkt mellom sentral stat og kommunene. I dette ligger også det å være et talerør for sitt fylke overfor staten.

Gjennom oppfølging, veiledning og kompetanseheving bidrar fylkesmannen til at kommunene opprettholder god forvaltningspraksis i sin saksbehandling. Gjennom kommunedialogen og nettverkssamarbeid skal fylkesmannen bidra til at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og kvalitet til å gjennomføre nasjonal politikk.

Utfordringer og utviklingstrekk

Regjeringen mener det er viktig å holde fast ved fylkesmannen som et sentralt bindeledd mellom stat og kommune. Dette for å samordne og formidle statlig politikk overfor kommunene, og for å bidra til å sikre grunnleggende rettssikkerhetshensyn for innbyggerne og næringslivet. Fylkesmannen har gjennom sin brede sektorkompetanse og kunnskap om regionale og lokale forhold en viktig funksjon knyttet til å formidle hvordan nasjonal politikk virker lokalt og regionalt. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional fremtid og St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap .

Det er viktig at man ved jevne mellomrom stiller spørsmål om hvordan fylkesmannsordningen best bør organiseres for å sikre gode offentlige tjenester, for å sikre effektiv nasjonal styring der dette er nødvendig, og for å sikre og understøtte prinsippene om lokalt og regionalt folkestyre. Flere trekk ved utviklingen gir grunn til refleksjon og drøfting av fylkesmannsrollen. Mange av de statlige kontroll- og godkjenningsordningene overfor kommunene er avviklet med begrunnelse i et ønske om i større grad av lokalt selvstyre. I tillegg benevnes stat og kommune i økende grad som likeverdige parter. Styringsrelasjonene preges i større grad av partnerskap og samhandling. Så vel konsultasjonsordningen og avtalesystemet med KS, den felles NAV-forvaltningen og viktige elementer i samhandlingsreformen bærer preg av denne tenkningen. Et stort antall sektorreformer har funnet sted i de senere år. Det vises til fremveksten av fagdirektorater og tilsyn på det sentrale nivå, samtidig som det er gjennomført betydelige organisatoriske og inndelingsmessige endringer i den regionale statsforvaltningen.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil sammen med berørte sektordepartementer følge opp tilpasningen av fylkesmannsrollen i lys av de utviklingstrekk som er skissert ovenfor. Departementet vil også se nærmere på om fylkesmannens samordningsmandat omfatter riktige virkemidler. Departementet vil videre ta initiativ til en gjennomgang av styringsdialogen og styringsdokumenter knyttet til embetene, blant annet med sikte på å bidra til økt fokus på fylkesmannens helhetlige virksomhet og kommunesektorens behov og utfordringer.

Mål, strategier og prioriteringer

I det følgende presenteres sentrale mål, strategier og prioriteringer fylkesmannsembetene står overfor i 2012. Omtalen er av overordnet karakter. For ytterligere omtale og presiseringer av oppdrag til embetene vises det til de enkelte fagproposisjonene.

Fornying, utvikling og omstilling i offentlig sektor

Regjeringen er opptatt av fornying, utvikling og omstilling i offentlig sektor og ønsker en effektiv og brukerrettet oppgaveløsning i offentlig forvaltning. Gjennom veiledning, samordning og tildeling av skjønnsmidler bidrar fylkesmannen til økt kompetanse og bevissthet om ovennevnte i kommunesektoren.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Fylkesmannen skal veilede og formidle kunnskap om regelverk på økonomi, planlegging og rapportering til kommunene. Kommuner i register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) og kommuner med store innsparingskrav skal følges opp spesielt.

Regjeringen har bestemt at det skal gjennomføres endringer i organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften. Det tas sikte på å forenkle forvaltningsstrukturen ved å avvikle områdestyrene og overføre områdekontorene til fylkesmannen. Den sentrale forvaltningen videreføres med lokalisering i Alta og får benevnelsen Statens reindriftsforvaltning. Reindriftstyret videreføres som i dag. Det faglige ansvaret for reindriftsforvaltningen vil fremdeles ligge under Landbruks- og matdepartementet. Det tas sikte på å gjennomføre endringene i forvaltningen av reindriften i løpet av 2012. Landbruks- og matdepartementet har invitert Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund til konsultasjoner om saken.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Fylkesmannen skal bidra til å gjennomføre nasjonal politikk i helse-, omsorgs- og sosialsektoren regionalt, samt iverksette sektorpolitikken gjennom kommunene. Fylkesmannen skal drive rådgivning mot sentrale myndigheter, kommunene, fylkeskommunene, helseforetakene, frivillige organisasjoner og befolkningen, og har oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.

Ved bruk av tilsyn, klagesaksbehandling og veiledning bidrar fylkesmannen til at innbyggerne får de tjenestene som de i henhold til lov og forskrifter har krav på.

Gjennom Stortingets vedtak om ny lov om vergemål 11. mars 2010, får fylkesmennene en ny rolle. Fra tidligere å ha hatt tilsyns- og klageansvaret i forhold til de kommunale overformynderiene, blir fylkesmennene etter den nye loven selv lokal vergemålsmyndighet med direkte ansvar for forvaltning av rundt 50 000 løpende vergemål og tilnærmet et tilsvarende antall verger. Etableringen av en ny, helhetlig, effektiv og serviceorientert forvaltning innenfor vergemålsområdet skal styrke rettsikkerheten for dem som ikke kan ivareta egne interesser.

Sentrale målsettinger i den nye loven er styrket rettssikkerhet for de som ikke kan ivareta egne interesser samt etableringen av en ny, helhetlig, effektiv og serviceorientert forvaltning innenfor vergemålsområdet.

Gjennomføring av vergemålsreformen krever et omfattende planleggings- og forberedelsesarbeid som ble startet opp i 2011 og som videreføres i 2012. Regjeringen tar sikte på ikrafttredelse av ny lov 1. juli 2013. Regjeringen ønsker at den nye vergemålsforvaltningen skal realiseres med vekt på digitalt førstevalg og som et utstillingsvindu for en moderne e-forvaltning.

Gjennom samhandlingsreformen, som gradvis innføres fra 1. januar 2012, søker regjeringen å imøtekomme fremtidens helseutfordringer. Reformens hovedmål er å fremme helse og forebygge sykdom slik at færre trenger helsetjenester. Samtidig skal den enkelte pasient og bruker få bedre tjenester der de bor og tjenestene skal være bedre koordinert. Kommunens plikter samles i ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannen etableres som felles klage- og tilsynsinstans på helse- og omsorgsområdet. Helsetilsynet i fylket vil fra 1. januar 2012 integreres på lik linje med andre fagområder i fylkesmannsembetet. Kommuner og sykehus plikter å formalisere samarbeidet gjennom samarbeidsavtaler, og kvalitet på tjenester skal måles bedre. Fylkesmannen vil ha en sentral rolle i å bistå kommuner og spesialisthelsetjeneste i gjennomføring av reformen gjennom informasjon om nytt lovverk, råd og veiledning. Som tidligere vil en viktig oppgave for fylkesmannen være å bidra til nødvendig samarbeid mellom kommuner og helseforetak.

Fylkesmannen viderefører i 2012 den fireårige satsingen på tilsyn med tjenester til eldre. Innsatsen i 2012 vil bli rettet mot oppsummering og spredning av funn fra tilsynet med kommune- og spesialisthelsetjenestene i 2010–2011, videreføring av tiltak støttet av tilskuddsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet og lokale/regionale gjennomgåelser av klage- og tilsynssaker vedrørende eldre.

Fylkemannen vil gjennomføre landsomfattende tilsyn med kreftbehandling i 2012, med særlig vekt på håndtering og vurdering av henvisninger. Innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten tas det sikte på å gjennomføre landsomfattende tilsyn med kommunal legevakt.

Ved behandling av klager på vedtak om sosiale tjenester, medregnet stønad til livsopphold (sosialhjelp) og kvalifiseringsstønad, skal fylkesmannen bidra til å sikre at innbyggerne får forsvarlige tjenester og ytelser i samsvar med lov og forskrift. Fylkesmennene viderefører i 2012 tilsyn med kommunenes tildeling av kvalifiseringsprogram. Kvalifiseringsprogrammet er fra 2011 flyttet fra øremerket tilskudd til den kommunale rammen. Fylkesmannen hadde i 2011, og vil også i 2012 ha et særlig ansvar for å følge den videre implementeringen av programmet.

Fylkesmannen bidrar til utvikling, kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten og legger til rette for boligsosialt arbeid, veiledning i personlig økonomi og andre oppgaver i kommunene knyttet til innsatsen mot fattigdom.

Utfordringene for omsorgstjenesten er først og fremst knyttet til nye brukergrupper og sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne, behovsvekst som følge av et økende antall eldre og knapphet på omsorgsytere. Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er rustet til å møte disse utfordringene. Omsorgsplan 2015 løfter fram fire store prosjekter: 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, 12 000 heldøgns omsorgsplasser, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015. Fylkesmannen skal, i samarbeid med bl.a. KS og Husbanken, sørge for at alle tiltakene og delplanene i Omsorgsplan 2015 blir fulgt opp som en helhetlig plan. Fylkesmannen er sentral i arbeidet med å utvikle både institusjonstjenestene og hjemmetjenester for å møte de ulike brukergruppenes behov, og se mulighetene som ligger i sektorovergripende tiltak.

Gjennom dialog og formidling av kunnskap til kommunene skal fylkesmannen følge opp regjeringens satsing på å styrke det lokale folkehelsearbeidet. Fylkesmannen skal medvirke til å bygge opp systemer som kan gi nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunene, tiltak som sikrer at det forebyggende helsearbeidet forankres i ordinære plan- og styringssystem samt i arbeidet for å motvirke sosiale forskjeller i befolkningen. Fylkesmannen skal både som myndighetsorgan, herunder tilsynsmyndighet og planmyndighet, som fagorgan, og som iverksetterorgan bidra til at ny folkehelselov implementeres. Som fagorgan skal fylkesmannen være pådriver for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid på regionalt og lokalt nivå, som formidling av normer og standarder for godt folkehelsearbeid. Fylkesmannen skal ivareta folkehensyn innenfor alle områder fylkesmannen har myndighet, herunder i sin rolle med å samordne de statlige styringssignalene ovenfor kommuner.

Fylkesmannen har en viktig pådriverrolle overfor regionale aktører både innen rusfeltet og psykisk helse. Ved å følge opp intensjoner, tiltak og arbeidsmåter skissert i opptrappingsplaner på fagområdene, bidrar embetene til å forbedre kvalitet og kompetanse i kommunenes arbeid mot målgruppene. Det er et mål at fylkesmannens arbeid innen psykisk helse, rus og NAV ses i sammenheng.

Fylkesmennene har de senere år hatt en betydelig vekst i antall søknader om dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav, samt meldinger om helsesvikt i forhold til forskriften. Fylkesmennene har fortsatt krav om å behandle slike saker innen seks uker. Økningen i antall saker gjør at embetene skjønnsmessig må prioritere innenfor oppgaveporteføljen på helseområdet for å oppnå resultatkravet.

Oppvekst, barnehager, utdanning og likestilling

Barn og unges oppvekst og levekår har stor innvirkning på deres fysiske, psykiske og sosiale utvikling og helse. Fylkesmannen skal gi råd til og motivere kommunene til samarbeid mellom tjenester og ulike institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Dette gjelder blant annet helsestasjoner, skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, barnevern, NAV-kontor og ulike frivillige organisasjoner.

Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter barnevernloven. Fylkesmannen skal rettlede og følge opp kommunene og bidra til nytenkning, organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling i barnevernet.

Fylkesmannen skal føre individ- og systemrettet tilsyn med barn i institusjoner etter barnevernloven. Tilsynet skal gjennomføres på et tidspunkt der det er sannsynlig at barna er til stede på institusjonen.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med sentere for foreldre og barn og med at kommunene oppfyller pliktene som de er pålagt etter lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven). Oppgaven med å føre tilsyn med omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere skal videreføres i de aktuelle fylkesmannsembetene i 2012.

Fylkesmannen skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme likestilling og motvirke diskriminering knyttet til kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering gjennom å påvirke og rettlede kommunene på alle politikkområder, samt internt i egen organisasjon. Fylkesmannen skal forvalte tilskudd til norskopplæring og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Gjennom kontakt med kommunene skal fylkesmannen bidra til rask bosetting av flyktninger. Regjeringen har vedtatt å iverksette fylkesmannstilsyn med ordningene i introduksjonsloven. Statlig tilsyn og kommunal internkontroll vil medvirke til bedre kvalitet og opplæring i samsvar med loven. De første tilsynene vil gjennomføres i løpet av 2012.

Det er et overordnet nasjonalt mål å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Fylkesmannen skal bidra til høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager gjennom oppfølging av barnehageloven med rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold og igangsetting av tiltak for økt kvalitet i barnehagesektoren, som kompetanseutvikling, rekruttering og likestilling. Fylkesmannen skal i 2012 prioritere tilsyn av kommunen som barnehagemyndighet med særlig fokus på forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager og retten til barnehageplass.

Det er et overordnet mål at fylkesmannens arbeid med tilsyn, informasjon og veiledning skal øke graden av regelverksetterlevelse innenfor utdanningssektoren og dermed bidra til at nasjonale målsettinger for grunnopplæringen nås.

Hovedoppgaven for fylkesmannsembetene på utdanningsområdet er tilsyn. I skoleåret 2011–2012 skal embetene i tillegg til de prioriterte tilsynsområdene følge opp resultatene fra gjennomførte tilsyn med elevenes psykososiale miljø og sørge for lukking av avvik. Embetene skal også i 2012 videreføre felles nasjonalt tilsyn med samme tematikk, i et nedjustert omfang.

Arealdisponering, byggesaker og universell utforming

Planlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig redskap for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling og areal- og ressursforvaltning. Nasjonale forventninger til den regionale og kommunale planleggingen, jf. Kgl.res. av 24. juni 2011, gir viktige føringer for planleggingen etter plan- og bygningsloven. Forventningene er ment å gi økt forutsigbarhet for fylkesmannens medvirkning i planleggingen og må sees i sammenheng med stortingsmeldinger, statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser og andre forskrifter.

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet gjelder for perioden 2009–2013. Fylkesmannen skal integrere universell utforming som strategi i egen virksomhet og rettlede kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder.

Fylkesmannen skal sikre at nasjonale og regionale mål blir ivaretatt, være en pådriver for at planarbeid innenfor prioriterte tema igangsettes, samt synliggjøre kommunenes handlingsrom innen plan og miljøområdet. I den løpende dialogen og veiledningen av kommunene skal fylkesmannen ha spesiell oppmerksomhet på om kommunene har oppdaterte kommuneplaner med både samfunnsdel og arealdel.

Sikring av jordbruksarealer og landbrukets kulturlandskap er høyt prioritert i den nasjonale miljø- og landbrukspolitikken. Fylkesmannen skal følge opp de nasjonale føringene for jordvern og bidra til at arealpolitikk settes på den politiske dagsorden i kommunene. Fylkesmannen skal medvirke til at kommunene har en styrket og samlet strategi for å ivareta viktige kulturlandskap og sikre vern om dyrket og dyrkbar jord gjennom veiledning og kommunikasjon. I forvaltningen av de 22 utvalgte kulturlandskapene i jordbruket skal fylkesmannen bidra til å styrke lokal næringsutvikling knyttet til disse områdene.

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal ivareta hensynet til samfunnssikkerhet og gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, viktig infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner. I dette arbeidet er fylkesmannens viktigste oppgave å medvirke til at kommuner og fylkeskommuner får oversikt og kunnskap for å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet.

For å nå klimamålene skal fylkesmannen følge opp vedtatte klima- og energiplaner gjennom den ordinære planleggingen etter plan- og bygningsloven. Beslutninger om lokalisering og utforming av næring, boliger og infrastruktur, påvirker energibruk og utslipp fra transport og stasjonær sektor i lang tid framover. For å bidra til og forebygge naturhendelser der det kan være fare for liv, helse og materielle verdier, skal klimatilpasningstiltak vurderes i planleggingen på alle forvaltningsnivåer. Fylkesmannen har en viktig rolle som pådriver for å sikre at planleggingen ivaretar denne type utfordringer på en god og helhetlig måte.

Fylkesmannen skal legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling, gode boliger og bomiljø, og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. Samordnet areal- og transportplanlegging skal følges opp med vekt på at offentlige virksomheter, bedrifter og boligbebyggelse lokaliseres ut i fra et helhetlig bærekraftig perspektiv. De nasjonale målene for bygningspolitikken skal ivaretas og formidles. Fylkesmannen skal arbeide for god kvalitet i det bygde miljø ut fra hensynet til klimautfordringer og nye energikrav, samt prinsippet om universell utforming.

Norges natur- og kulturlandskap er en viktig ressurs for regional utvikling. Fylkesmannen skal derfor bidra til at natur- og kulturressursene danner grunnlag for friluftsliv og næringsmessig utvikling uten at miljø- og kulturverdiene påvirkes negativt. Som det eneste landet i Europa har Norge fjellområder med villrein, og det utarbeides nå regionale planer for en helhetlig og langsiktig forvaltning av fjellområdene som er spesielt viktig for villreinens framtid i Norge. Fylkesmannen har en rolle som pådriver for å sikre at planleggingen ivaretar disse hensynene og som pådriver for at de regionale planene følges opp.

Strandsonen er i deler av landet utsatt for et sterkt utbyggingspress. Alle skal ha tilgang til sjøen, og allmenne interesser skal gis fortrinn i 100-metersbeltet. Viktig natur, kulturmiljø og landskap skal bevares. Regjeringen har vedtatt statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen som tar hensyn til de ulike forholdene langs kysten. Kommunene skal fortsette med en streng praksis ved behandling av plansaker i strandsonen og i fjellområdene.

Fylkesmannen har en oppgave i å se til at kommunene tar vare på landskapet og sikrer miljøverdiene i vassdragsnaturen. Ved behandling av plansaker bidrar fylkesmannen til at kommunene tar hensyn til truede naturtyper og truede og sårbare arter.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern

Det er et mål å styrke næringsutviklingen i landbruket, blant annet ved at fylkesmannen sammen med kommuner og det regionale partnerskapet bidrar til å styrke verdiskapingen og innovasjonsevnen i alle deler av næringen og legger til rette for å utnytte bredden av landbrukets ressurser. Fylkesmannen skal bidra til å synliggjøre regionale og lokale fortrinn og potensial for å sikre det økonomiske grunnlaget i ulike produksjoner, bidra til at forbrukerdimensjonen ivaretas og finne synergi mellom verdikjeder i landbruket og andre sektorer. Det skal støttes opp under aktiviteter knyttet til regional matkultur, kunnskapsoppbygging om mat, matproduksjon og helse, spesielt rettet mot barn og unge. Det er viktig å få til et godt samspill mellom næringsliv, forskning og forvaltning gjennom målrettede tiltak.

Fylkesmannen skal føre kontroll med kommunenes forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket. Det skal legges vekt på rettmessige reaksjoner og sanksjoner dersom det avdekkes avvik ved kontroll, samt å synliggjøre forbedringspunkter i forvaltning og saksbehandling.

Det er regjeringens mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. Fylkesmannen skal bidra til satsningen blant annet ved å styrke produsentnettverk, utvikle og følge opp tiltak i de fylkesvise handlingsplanene. Fylkesmennene i økologiske foregangsfylker er gitt særskilt ansvar innenfor et utviklingsområde for økologisk produksjon og forbruk, og skal legge vekt på å fremskaffe og formidle kunnskap om sine innsatsområder.

Inn på tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til skole-, helse- og sosialsektoren. Fylkesmannen skal bidra til at kommunene forankrer Inn på tunet-tilbudet i sitt plan- og strategiarbeid, og å finne gode samarbeidsformer og modeller i tjenesteutviklingen på tvers av sektorgrenser. Fylkesmannen har en sentral rolle innenfor mange av tjenesteområdene for Inn på tunet, både som veileder, klageinstans, tilsynsmyndighet og tilrettelegger for tjeneste- og næringsutvikling.

Fylkesmannen skal bidra til gjennomføring av vedtatt rovviltpolitikk i tråd med stortingspartienes rovviltforlik i 2011. Fylkesmannen skal samordne landbrukspolitiske og miljøpolitiske virkemidler og koordinere samarbeid med berørte etater for å redusere konflikt mellom beiteinteresser og vern av rovvilt. Fylkesmannen skal også følge opp vedtatt forvaltningsplan for rovvilt i regionen og føringer vedtatt i rovviltnemndene. Oppfølging foretas med forvaltningsmessige vedtak om tiltak rettet mot rovvilt, og om forebyggende tiltak mot rovviltskader på beitedyr. I tråd med rovviltforliket vil fylkesmannen bistå aktuelle kommuner med oppbygging av kompetanse for håndheving av rovviltspørsmål.

Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008–2015, nasjonale og regionale miljøprogram og fylkesvise midler til informasjons- og utviklingstiltak på miljøområdet skal bidra til å sikre miljøhensyn ved næringsvirksomhet og synliggjøre de positive miljøbidragene fra landbruket. I løpet av 2012 skal fylkesmannen revidere regionale miljøprogram.

For å nå regjeringens mål om bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping og miljø- og energigevinster gjennom bedre utnyttelse av skogressursene, skal fylkesmannen være en pådriver for styrket aktivitet i skogbruket, økt bruk av trevirke og treprodukter og biomasse til bioenergi. Fylkesmannen skal arbeide for å styrke langsiktige investeringer knyttet til oppbygging og skjøtsel av ny skog, med hensyn til skogproduksjon og framtidig verdiskaping.

På partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold i oktober 2010 ble det vedtatt et nytt globalt hovedmål og 20 delmål for sikring av jordas naturmangfold. Hovedmålet er å stanse tapet av naturmangfold for å sikre at økosystemene innen 2020 er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester for mennesker.

En stor del av den statlige miljøforvaltningen er lagt til fylkesmannen, og embetenes arbeid på miljøområdet er en forutsetning for å gjennomføre regjeringens miljøpolitikk og bidra til å følge opp de nye globale målene. De prioriterte oppgavene for fylkesmannen på miljøområdet er arbeidet for å sikre og forvalte truede og spesielt verdifulle naturtyper, ta vare på truede og sårbare arter, herunder villaks og rovvilt og bekjempe fremmede organismer. Embetene har det miljøfaglige ansvaret for vannforvaltning og skal gjennomføre arbeid innenfor klimaområdet, konsesjonsbehandling og føre tilsyn med ulike virksomheter på forurensingsområdet og påse opprydding i gammel forurensning.

Det er regjeringens mål at arter som finnes naturlig skal sikres i levedyktige bestander, og at variasjonen av naturtyper skal ivaretas innenfor sitt naturlige utbredelsesområde og med det mangfoldet av arter og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Det arbeidet som fylkesmannen gjør er viktig for gjennomføring av skogvernet og gjennomføring av marin verneplan. Etter at nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene i det alt vesentlige nå er gjennomført, skal fylkesmannens fokus i 2012 dreies mot å ta vare på verneverdiene i de vernede områdene. Dette skal blant annet skje gjennom bedre forvaltning og skjøtsel i de verneområdene hvor fylkesmannen er forvaltningsmyndighet, samt ved å følge med på at forvaltningen i verneområder som nå forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrer skjer i tråd med forutsetningene.

Mange fylkesmenn har, og vil få, oppgaver knyttet til ordningen med utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Flere embeter skal utføre arbeid med å utvikle faglig grunnlag for forskrifter for en rekke prioriterte arter etter naturmangfoldloven, samt oppfølging av handlingsplaner for prioriterte arter og andre truede arter som har fått egen handlingsplan.

Det er et mål å sikre god økologisk og kjemisk tilstand, eventuelt godt økologisk potensial i vannforekomstene innen 2021. Fylkesmannen har et overordnet og koordinerende ansvar for det miljøfaglige grunnlaget for vannforvaltningsplanene. Fylkesmannen har derfor et sentralt ansvar i karakteriserings- og risikovurderingsarbeidet. Det er en prioritert oppgave for fylkesmannen å bidra til bedre overvåking av vannressursene. I dette arbeidet vil fylkesmannen samarbeide tett med fylkeskommunen og videre bidra til samordning mellom de statlige etatene som deltar i oppfølging av vannregionplanene.

Det er regjeringens målsetting at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskade eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Fylkesmannen har en svært viktig rolle i dette arbeidet, blant annet gjennom tilsyn, sanksjoner og oppfølging av industrivirksomheter og avfallsanlegg. Fylkesmannens arbeid med opprydding i forurensede sediment og arbeidet med grunnforurensning og nedlagte avfallsdeponi er en viktig satsing for å nå regjeringens mål.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen tydeliggjør i St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet betydningen av samvirke og samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt, innenfor arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. I meldingen er det satt søkelys på fremtidens risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som omfatter naturhendelser og klimaendringer, pandemi, bortfall av kritisk infrastruktur, ulykker med farlige stoffer, terror og annen sikkerhetstruende aktivitet, samt utfordringer i nordområdene. Samordning og felles risikobilde har vært særlig prioritert innen samfunnssikkerhet og beredskap og har resultert i at mange direktorater, fylkesmennene og alle kommunene har et krisehåndteringsverktøy. Videre målsetting vil være å videreutvikle bruken av verktøyet for å gi et felles situasjonsbilde, felles forståelse av situasjoner som måtte oppstå, og gi fyldig bakgrunnskunnskap for beslutninger i krisehåndteringen.

For å sikre at innbyggerne varsles og bistås på en god måte ved kriser og hendelser, er kommuner og andre aktører pålagt å utarbeide oppdaterte og koordinerte beredskapsplaner. Fylkesmannen skal på ulike måter bidra til at kommuner, helseforetak og vannverk har oppdaterte og koordinerte beredskapsplaner med rutiner for å forebygge kriser, oppdage hendelser og kriser, varsling, effektiv ressursdisponering og samhandling ved kriser. Fylkesmannen skal ha oppdaterte, koordinerte og øvede beredskapsplaner og ha rutiner for varsling og rapportering om hendelser iht. overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan.

Etter innføring av kommunal beredskapsplikt 1. januar 2010, jf. lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven), er fylkesmennenes tilsyn med kommunene innen samfunnssikkerhet og beredskap lovhjemlet. Beredskapsplikten vil konkretiseres nærmere gjennom forskrift om kommunal beredskapsplikt og en veileder. Forskriften vil fastsettes i løpet av 2011. For 2012 vil det være en viktig oppgave for fylkesmennene å bistå kommunene i implementeringen.

Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet, og samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket. Fylkesmannen skal ivareta en rolle som pådriver og veileder mot lokale og regionale myndigheter. Fylkesmannen skal bidra til etablering av et regionalt risiko- og sårbarhetsbilde, og på bakgrunn av dette være pådriver for en areal- og samfunnsplanlegging og utbygging i fylket som ivaretar samfunnssikkerhetshensyn.

Rapport 2010

Arbeidsdepartementet

Fylkesmannen har i 2010:

  • gitt veiledning og informasjon til sosialtjenesten i kommunene og NAV-kontorene

  • gjennomført 84 systemrevisjoner (tilsyn) med de kommunale tjenestene i NAV-kontorene

  • behandlet 3 266 klager etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

  • arbeidet med oppfølging av Handlingsplan mot fattigdom

  • bidratt til videreutvikling av Kvalifiseringsprogrammet i kommunene

  • medvirket i gjennomføringen av NAV-reformen og støttet opp under etableringen av de siste lokale NAV-kontorene

  • avholdt kurs og konferanser som det fremgår av «Kompetanseplan for NAV-kontorene 2010»

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Fylkesmannen har i 2010:

  • ført tilsyn med barnevernsinstitusjonene og barnevernstjenesten i kommunene

  • hatt en måloppnåelse på om lag 90 pst. ved 4 av 18 fylkesmannsembetene i forhold til lovkravene om individrettet tilsyn i institusjonene

  • i ulik grad fulgt opp kravet om systemrevisjon i institusjonene

  • fulgt opp enkeltkommuner som følge av fristoversittelser og utført kompetansehevende tiltak i det kommunale barnevernet etter behov

  • ført tilsyn med tiltak for enslige mindreårige asylsøkere

  • i ulik grad fulgt opp aktivitets- og rapporteringspliktene etter likestillings-, tilgjenglighets- og diskrimineringslovgivningen

  • i ulik grad ført tilsyn med kommunenes oppfølging av pliktene til krisesentertilbud

  • i ulik grad integrert universell utforming som strategi i egen virksomhet og veiledet kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder. Enkelte embeter har utarbeidet meget gode planer og rapporter

  • behandlet søknader om separasjon og skilsmisse. Det ble innvilget 11 700 separasjoner og 10 300 skilsmisser

  • ført tilsyn med familievernkontor

  • informert om de økonomiske og juridiske rammevilkårene for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og introduksjonsordningen

  • behandlet 70 klager på kommunale vedtak etter lov om norskopplæring og introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

  • gjennomført 25 statsborgerseremonier i 2010 med i alt 1 758 deltagere. 21,8 pst. av de som ble invitert til seremoni deltok. (Samlet har ca. 6 800 statsborgere deltatt på seremoniene etter oppstarten i 2007)

  • gjennomført 1 088 tilsyn ved barneverninstitusjoner

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fylkesmennene har i 2010:

  • deltatt i lederutviklingsprogram for ledergruppen, og fulgt opp med konkrete tiltak for å styrke helhetlig og samordnet ledelse i det enkelte embetet

  • gjennomført og fulgt opp medarbeiderundersøkelse

  • fulgt opp i eget fylke elementer fra spørreundersøkelse til rådmenn og ordførere om deres oppfatning av og erfaring med fylkesmannen

Helse- og omsorgsdepartementet

Fylkesmennene har i 2010:

  • bistått kommunene i forberedelsene til implementeringen av Samhandlingsreformen

  • medvirket i arbeidet med Omsorgsplan 2015

  • medvirket til styrking av folkehelsearbeidet i fylker og kommuner gjennom bedre samordning mellom flere politikkområder, og bidratt med faglig rådgiving og veiledning på ulike nasjonale tematiske satsingsområder

  • drevet rådgivning og veiledning om alkoholloven til kommunene, og behandlet klagesaker etter samme lov

  • medvirket med oppgaver knyttet til Opptrappingsplanen for rusfeltet

  • medvirket i arbeidet med psykisk helsefeltet gjennom veiledning til kommunene, og medvirket til god samhandling på individ- og systemnivå

  • medvirket i oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 overfor kommunene

  • behandlet 1 104 klagesaker etter sosialtjenesteloven, mot 1 041 i 2009

  • behandlet 15,5 pst. flere førerkortsaker i 2010 i forhold til 2009. Det var også en stor økning fra 2008 til 2009 (om lag 18 pst.). Det er store forskjeller i antall saker per 100 000 førerkortinnehavere mellom fylkene. I samarbeid med fylkesmennene vil Helsedirektoratet undersøke nærmere hva som ligger bak de påviste forskjellene

  • gjennomført 169 tilsyn som systemrevisjoner etter sosialtjenesteloven

  • gjennomført 339 systemrevisjoner med helsetjenestene

Justis- og politidepartementet

Fylkesmennene har i 2010:

  • 15 av 18 har en oppdatert systematisk analyse over risiko og sårbarhet i fylket

  • bistått kommunene i deres arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser etter plan- og bygningsloven pgf. 4-3

  • behandlet nær 3 000 areal- og reguleringsplaner, blant annet for å sikre at samfunnssikkerhet ivaretas i kommuneplanleggingen

  • fremmet innsigelse til 130 areal- og reguleringsplaner på bakgrunn av manglende ivaretakelse av samfunnssikkerhet i planene.

  • behandlet om lag 250 klagesaker innenfor vergemålsområdet og ført tilsyn med de kommunale overformynderiene

Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkesmennene har i 2010:

  • stimulert kommunene i omstillings- og fornyingsarbeidet og medvirket til å skape kultur for omstilling i kommunene. Fylkesmannen har i 2010 gitt om lag 130 mill. kroner i skjønnsmidler til 489 utviklingsprosjekter. Prosjektene har vært gjennomført i enkeltkommuner og interkommunale samarbeid, og noen har omfattet utvalgte sektorer, mens andre har omfattet hele kommunen. Over halvparten av prosjektene hadde kvalitets- og tjenesteutvikling som endelig mål for prosjektet

  • veiledet kommunene i økonomiforvaltning og regelverk. Fylkesmennene kontrollerte og godkjente 61 budsjett og tilhørende låneopptak for kommuner i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Embetene fulgte i 2010 spesielt opp arbeidet med kommuner i ROBEK og kommunenes oppfølging av ny finansforskrift

  • godkjent 162 av 169 kommunale garantier

  • veiledet kommunene om rapportering, frister og bruk av KOSTRA-data. Behandlet 4 314 klagesaker etter plan- og bygningsloven, en liten reduksjon i saksvolum fra 2009. Saksbehandlingstiden er gjennomsnittlig 3,7 måneder, en økning i forhold til 3,4 måneder i 2009

Kunnskapsdepartementet

Fylkesmennene har i 2010:

  • vært en pådriver overfor kommunene i arbeidet med full barnehagedekning gjennom informasjons- og veiledningsarbeid og møter/samlinger med kommunene. Fylkesmennene har hatt særlig fokus på kommuner som har hatt utfordringer med å skulle oppfylle retten til barnehageplass

  • medvirket i oppfølgingen av Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007–2010) gjennom å forvalte statlige midler til lokale kompetansetiltak, og rettet innsatsen mot at aktørene i sektoren, både kommunale og ikke-kommunale, følger opp aktuelle satsinger for kvalitet i barnehagene. Det er utstrakt samarbeid med høyskoler og kompetansemiljøer i fylkene, hvor fylkesmannen er en viktig samarbeidspart

  • vært pådriver for igangsetting av ulike tiltak og etablering av samarbeidsfora med lokale og regionale aktører med fokus på rekruttering til førskolelærerutdanningen, i henhold til Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007–2011)

  • informert og veiledet kommunen som barnehagemyndighet og kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere i forståelsen av barnehageloven, forskriftene og rundskrivene, inkludert informasjon om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager

  • gjennomført tilsyn etter barnehagelovens pgf. 9 med systemrevisjon som metode. Det er særskilt fokusert på kommunenes tilsyn med barnehagene, kommunene som godkjenningsmyndighet og kommunenes håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning. Det er variasjoner mellom embetene i omfanget av tilsynet, men alle embetene har arbeidet målrettet med tilsyn. Avvik blir fulgt opp

  • forvaltet og ført kontroll med statlige tilskudd til barnehagene etter retningslinjene som gjelder for hver enkelt tilskuddsordning

  • ført tilsyn med at skoleeierne følger lover og tilhørende regelverk på utdanningsområdet

  • gjennomført felles nasjonalt tilsyn på utdanningsområdet. Det nasjonale tilsynet i 2010 kontrollerte arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Det operative tilsynet ble gjennomført på skolene, mens påleggene ble rettet mot skoleeier. Tilnærmet alle kommuner det ble ført tilsyn med fikk pålegg om retting

  • Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark har ført tilsyn med hvordan rettighetene til de samiske elevene blir ivaretatt hos ni skoleeiere. Det ble avdekket avvik hos tre av skoleeierne

  • Fylkesmennene i Oslo og Akershus og Nord-Trøndelag har gjennomført tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring etter opplæringsloven kap. 4 A i én fylkeskommune og to kommuner. Det ble samlet sett i disse kommunene avdekket 10 avvik. Over halvparten av disse avvikene er krav som stilles til voksnes rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Videre er det avvik knyttet til forsvarlig system for å sikre at voksnes rett til opplæring blir oppfylt og krav som stilles til bestemmelser om enkeltvedtak

  • utført faste oppgaver tilknyttet nasjonale prøver, eksamen, klagebehandling og tilskuddsforvaltning. Det ble behandlet 3 801 klager knyttet til opplæringsloven og privatskoleloven, noe som er en nedgang fra 2009, da man behandlet 4 636 klager. Det er ikke entydig hva nedgangen skyldes

Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmennene har i 2010:

  • gitt råd og veiledning på landbruksområdet generelt, og særlig overfor kommunene gjennom kompetansetiltak og møtevirksomhet. Gjennomført dialog med rådmenn og ordførere, slik at landbrukspolitikken blir satt på dagsordenen i kommunene

  • påsett at nasjonale mål og retningslinjer innen eiendomslovgivningen knyttet til landbruket blir fulgt opp av kommunene

  • gjennomført forvaltningskontroll i 109 kommuner og 485 kontroller knyttet til jordbruksforetak. Noen av foretakskontrollene er gjennomført ved at data fra ulike fagsystemer er sammenholdt. Utviklingen i fylkesmannsembetenes kontrollaktiviteter viser en økning i 2010

  • revidert og fulgt opp de regionale strategiene for landbruksbasert næringsutvikling. Næringsorganisasjonene og de regionale partnerskapene har deltatt i arbeidet

  • stimulert til samarbeid, innovasjon og verdiskaping gjennom de fire programmene for matproduksjon, reiseliv, trebasert innovasjon og bioenergi

  • fulgt opp regjeringens satsing på bærekraftig skogbruk og økt bruk av bioenergi ved å utarbeide regionale strategier for økt avvirkning og økt verdiskaping i samarbeid med næringen, kommunene og de regionale partnerskapene, og bidratt i kommunenes arbeid med klima- og energiplaner

  • iverksatt regjeringens satsning på økologisk landbruk gjennom revidering av fylkesvise handlingsplaner og igangsetting av foregangsfylker innenfor ulike produksjoner

  • fulgt opp regionale miljøprogram i jordbruket

  • utarbeidet tiltak for å redusere forurensningen i landbruket

  • medvirket til økt samordning av landbruks- og miljøpolitiske virkemidler i områder med beiting og rovvilt, blant annet ved oppfølging av rovviltnemndene

  • samarbeidet med statlig forvaltning, fylkeskommuner, kommuner og annen statlig forvaltning om utviklingsprosjekter, fylkesplaner, kommuneplaner og andre strategiske næringsplaner

  • arbeidet for å hindre gjengroing av kulturlandskap og nedbygging av dyrket jord gjennom dialog med kommunene og deltakelse i planprosesser

  • samarbeidet med fylkeskommunene om deres nye rolle og oppgaver som regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet

  • bidratt i fellesprosjektet for å styrke kommunene som førstelinje innen næringsutvikling

Miljøverndepartementet

Fylkesmennene har i 2010:

  • arbeidet med gjennomføring av verneplaner i tilknytning til nasjonalparkplanen og utvidet skogvern, og med forvaltning av verneområdene, herunder oppfølging av ny forvaltningsordning for verneområder

  • bidratt i arbeidet med opplæring og veiledning knyttet til den nye naturmangfoldloven

  • bidratt i arbeidet med gjennomføring av statlig rovviltpolitikk og -forvaltning, blant annet gjennom å sikre bestander av bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn i tråd med etablerte bestandsmål i regionen, og ved å bidra til å minimere skader av rovvilt på husdyr og tamrein. Arbeidet er utført i tråd med føringer fra rovviltnemnda i den enkelte region

  • bidratt i arbeidet med å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris i aktuelle fylker

  • hatt en viktig rolle i utarbeiding og gjennomføring av handlingsplaner for truede arter og utvalgte naturtyper og i arbeidet med å bekjempe skadelige fremmede organismer

  • arbeidet med kartlegging av naturmangfold i kommunene, blant annet fordelt tilskudd og gitt faglig veiledning med fokus på kvalitetssikring og nasjonale standarder. Fylkesmannen har oppdatert og kvalitetssikret databaser som Naturbase, Rovbase, INON, Vanninfo og Hjorteviltregisteret

  • formidlet og behandlet nasjonal miljøpolitikk i forhold til sektormyndigheter og kommuner, og bidratt til samordning av statlige interesser i behandling av kommunale og fylkeskommunale planer

  • i tråd med regjeringens politikk ført en streng praksis ved behandling av plansaker i strandsonen og fjellområder

  • hatt fokus på universell utforming i tilknytning til planlegging, og veiledet kommunene om dette i arbeidet med kommuneplaner og reguleringsplaner

  • ivaretatt rollen som forurensningsmyndighet, både mot næringsliv og kommunale virksomheter

  • under vannforskriften koordinert det miljøfaglige arbeidet med karakterisering og klassifisering, og deltatt i det tverrsektorielle arbeidet i vannregion- og vannområdeutvalgene

  • fortsatt arbeidet med å gjennomføre tiltaksplaner for forurensede sedimenter i de prioriterte fjordområdene og gjennomføre opprydding ved hundre utvalgte skipsverftlokaliteter

  • arbeidet med å hente inn og kvalitetssikre miljødata og formidle miljøtilstand og utvikling på blant annet egne nettsteder, Miljøstatus.no i eget fylke og nettstedet norskeutslipp.no

  • styrket arbeidet med klimaspørsmål i eget fylke og formidlet statlige forventninger til kommunene, formidlet klimainformasjon på eget nettsted og samordnet de regionale aktørenes arbeid på området

  • gjennomført nasjonale tilsynsaksjoner og risikobasert tilsyn hos andre virksomheter

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

1 298 066

1 308 785

1 348 790

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

224 548

159 599

164 547

Sum kap. 1510

1 522 614

1 468 384

1 513 337

Innledning

Stortinget har gjennom behandlingen av flere stortingsdokumenter de senere år sluttet seg til at kjernen i fylkesmannsrollen fortsatt ligger fast. Fylkesmannens roller og funksjoner må utvikle seg slik at offentlig sektor på regionalt og lokalt plan settes best mulig i stand til å møte morgendagens utfordringer.

Departementet har, som administrativt overordnet, et særlig ansvar for å legge til rette for helhetlig styring av embetene. Departementet er spesielt opptatt av at fylkesmennene sørger for en samordnet og helhetlig ressursutnyttelse og god virksomhetsstyring. I kjølvannet av lederutviklingsprogrammet som ble avsluttet i 2010, har departementet vurdert hvordan embetene i større grad kan utnytte bredden i kompetanse og oppgaver slik at det skapes synergieffekter mellom de ulike fagområdene. Erfaringsutveksling mellom embetene er viktig i denne sammenhengen. Dette arbeidet videreføres i 2012. Departementet vil i 2012 styrke arbeidet med risiko- og sårbarhetsvurderinger hos fylkesmannen.

Departementet viderefører det oppstartede arbeidet med å utrede ny teknisk plattform for embetenes informasjonssider på nettet. Siktemålet er å forbedre fylkesmennenes informasjonsarbeid mot publikum. Ny plattform skal danne grunnlaget for et mer effektivt og brukervennlig system for publikumstjenester. Elektroniske tjenester vil både forenkle og rasjonalisere embetenes eget arbeid i de aktuelle sakene.

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til embetets veiledningsrolle overfor kommuner med samiske brukere. I 2012 videreføres arbeidet hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om arbeidet med samiske saker i kommuner med samisk befolkning. Pilotprosjektet skal i første omgang avgrenses til barn og unges oppvekstvilkår, samisk språk, helse- og sosialtilbud, reindrift og arealpolitikk.

Departementet samarbeider med de øvrige oppdragsdepartementene med å sikre at det er samsvar mellom de oppgaver og ressurser som legges til fylkesmannsembetene. Et element i finansieringsordningen for fylkesmannen er å sørge for at faste oppgaver embetene utfører for sine oppdragsgiverdepartementer, finansieres over kap. 1510. Forslagene nedenfor til rammeoverføringer mellom kap. 1510 og fagdepartementenes kapitler er ledd i oppfølgingen av prinsippet om at fylkesmannens faste oppgaver finansieres over kap. 1510.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene.

Fylkesmennenes løpende forvaltnings- og utviklingsoppgaver på barnehageområdet finansieres i dag delvis over kap. 231 Barnehager post 21 Spesielle driftsutgifter. Dette er oppgaver av varig karakter, og fylkesmennenes aktivitet på området videreføres. I tråd med retningslinjer for Finansieringsordning for fylkesmannen foreslås det å rammeoverføre 15 mill. kroner til kap. 1510 Fylkesmannsembetene for å ivareta disse oppgavene. Bevilgningene som ble tilført embetene for å styrke tilsynsarbeidet på barnehagefeltet i 2011, er inkludert i beløpet som rammeoverføres.

Fylkesmannen i Hordaland har i en årrekke utført nasjonale oppgaver på området opplæring innenfor kriminalomsorgen. Arbeidet er todelt. Embetet skal dels følge opp mål og tiltak skissert i St.meld. nr. 27 (2004–2005) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen , herunder å stimulere til samarbeid mellom relevante aktører. Videre forvalter Fylkesmannen i Hordaland tilskuddsordningen på området. Fylkesmannen i Hordaland skal videreføre arbeidet. I tråd med retningslinjer for Finansieringsordning for fylkesmannen foreslås det å rammeoverføre 1,488 mill. kroner fra kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 1510 Fylkesmannsembetene for å ivareta disse oppgavene.

Det er besluttet å flytte forvaltningen av meldeordningen etter spesialisthelsetjenestelovens pgf. 3-3 fra Statens helsetilsyn/ Helsetilsynet i fylkene til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fra 1. juli 2012. Oppgaven som utføres av dagens Helsetilsyn i fylkene finansieres i dag over kap. 1510 post 01. I tråd med retningslinjer for Finansieringsordning for Fylkesmannen foreslås det å rammeoverføre 2,3 mill. kroner fra kap. 1510 Fylkesmannsembetene til kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I løpet av budsjettåret pålegges fylkesmannen å gjennomføre oppgaver av departementer og direktorater/tilsyn som det ikke er avsatt ressurser til innenfor post 01. Oppdragene skal som hovedregel ha varighet på under 4 år. Oppdragene dreier seg dels om handlingsplaner og dels om prosjekter, eller midlertidig styrking av et fagområde gjennom overføring av midler fra bevilgningen til det ansvarlige departementet. Tilleggsfinansieringen blir ført på kap. 4510 Fylkesmannsembetene, post 01 Inntekter ved oppdrag.

Kap. 4510 Fylkesmannsembetene

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Inntekter ved oppdrag

222 404

159 558

164 504

02

Ymse inntekter

13 474

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

1 614

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

15 362

17

Refusjon lærlinger

548

18

Refusjon sykepenger

24 862

Sum kap. 4510

278 264

159 558

164 504

Fylkesmennene vil bli tilført ressurser til å gjennomføre endringer som følger av vergemålsreformen over Justisdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2011–2012) Justis- og politidepartementet. I budsjettet for 2012 gis fylkesmennene anledning til å starte oppbemanningen av sin vergemålsforvaltning i 2012 og fullmakt til å forplikte full drift fra 1. juli 2013.

Programkategori 01.20 Fellestjenester i regjeringskvartalet m.m.

Utgifter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1520

Departementenes servicesenter

534 974

482 007

624 442

29,6

Sum kategori 01.20

534 974

482 007

624 442

29,6

Inntekter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

4520

Departementenes servicesenter

136 046

90 643

93 453

3,1

Sum kategori 01.20

136 046

90 643

93 453

3,1

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet ansvar for de administrative fellestjenestene i departementsfellesskapet.

De administrative fellestjenestene spenner over et bredt felt, blant annet vakt og sikkerhet, kontortjenester, IKT og informasjonsforvaltning. Utførelsen av de administrative tjenestene foretas i all hovedsak av Departementenes servicesenter.

Felles administrative støttefunksjoner har stordriftsfordeler, blant annet ved bruk av standardiserte løsninger. Dette bidrar til kostnadseffektive tjenester for departementene og avlaster departementene slik at de i større grad kan konsentrere seg om primæroppgavene. I tillegg understøtter fellestjenestene samhandlingen på tvers av departementsområdene.

Flere av bygningene i regjeringskvartalet ble sterkt skadet i terroranslaget 22. juli. Dette vil påvirke utførelsen av de felles administrative støttefunksjonene i 2012.

Utfordringer og utviklingstrekk

Etter terroranslaget 22. juli har Departementenes servicesenter primært hatt hovedfokus på å gjenopprette funksjonelle tjenester for vakthold og sikring, IKT og normal kontordrift i departementsfellesskapet. Dette vil naturlig nok redusere etatens mulighet for å drive planlagt utviklingsarbeid i den nærmeste tiden.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil så langt det er mulig styrke innsatsen for å etablere gode felles løsninger. Det er samtidig viktig å oppnå en god balanse mellom støtte til departementenes egne løsninger og løsninger som skal dekke fellesskapet. Effektivisering av arbeidsprosessene i departementsfellesskapet krever at fellesløsningene legger til rette for fleksibilitet og samhandling. Rollefordelingen og ansvaret mellom leverandøren av fellestjenestene og det enkelte departement må derfor være tydelig og avklart. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil bygge videre på strategiarbeidet for fellestjenestene med vekt på kostnadseffektivitet i tjenesteleveransene og bedring av dokumentflyten mellom departementene og mellom regjeringen og Stortinget.

Det skal legges vekt på at offentligheten skal ha god tilgang til oppdatert informasjon. Departementenes hjemmeside (regjeringen.no) er en viktig informasjons- og kommunikasjonskanal som skal videreutvikles. Brukervennlighet og dialog med innbyggerne er grunnleggende i dette arbeidet. Det skal også legges vekt på økt publisering av informasjon på samiske språk.

Informasjonssikkerheten er gjenstand for en særskilt gjennomgang fra departementets side. Det er dokumentert behov for at både Departementenes servicesenter og de enkelte departementene må ivareta informasjonssikkerheten på en mer effektiv måte enn hittil. Arbeidet med å forbedre IKT-sikkerheten på bakgrunn av påviste svakheter i rapporter fra Riksrevisjonen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet startet 2011 og vil fortsette i 2012. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med nærmere orientering når utredningsprosjektet om IKT-sikkerhet er avsluttet.

Mål og strategier

Etter terroranslaget 22. juli har det viktigste målet vært å reetablere fellestjenestene på et tilfredsstillende nivå så raskt som mulig for alle departementer. Dette gjelder både for departementene i regjeringskvartalet og for de departementene som midlertidig har fått ekstern kontorlokalisering andre steder. Arbeidet med dette vil ha høy prioritet for etaten i 2012.

De langsiktige hovedmålene må ta høyde for både den løpende tjenesteleveransen og tjenesteutviklingen som skal løse framtidige behov.

Hovedmålene på lengre sikt er:

  • de administrative fellestjenestene skal være kostnadseffektive og av god kvalitet

  • fellestjenestene skal utvikles ved bruk av ny teknologi og nye arbeidsformer

Strategiene for å oppnå målene er:

  • stordrift og samling av standardiserte løsninger

  • god brukerdialog og utvikling av fagstrategier på de sentrale tjenesteområdene, og samarbeid med brukerne om tjenesteutviklingen

  • bruk av arbeidsformer som fremmer samhandling mellom departementene og med vekt på gevinster for miljø, kvalitet og effektivitet

  • utvikle tjenester i samarbeid med brukerne gjennom utnyttelse av ny teknologi

For øvrig må ledelse og drift av fellestjenestene være preget av gode administrative rutiner, gode økonomisystemer, bruk av risikovurderinger, en fungerende internkontroll og rapporteringsrutiner som ivaretar behovene til både tjenesteleverandøren og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som ansvarlig departement.

Kap. 1520 Departementenes servicesenter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

410 898

362 886

469 119

22

Fellesutgifter i regjeringskvartalet

82 072

81 777

83 467

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

42 004

37 344

71 856

Sum kap. 1520

534 974

482 007

624 442

Innledning

Departementenes servicesenter er et ordinært forvaltningsorgan som leverer fellestjenester til Statsministerens kontor og departementene. Det overordnede målet for Departementenes servicesenter er å levere formålstjenlige tjenester til avtalt kvalitet. I tillegg skal virksomheten tilby verktøy som muliggjør effektive arbeidsrutiner og samhandling for departementene. Driften skal være kostnadseffektiv og bygge på god miljøstyring.

Departementenes servicesenter er i hovedsak bevilgningsfinansiert med noe innslag av brukerbetaling for tilleggstjenester. Tilleggstjenestene gir departementene mulighet for individuelle løsninger.

Departementenes servicesenter tilbyr departementene et bredt spekter av fellestjenester innenfor tre hovedområder. Dette omfatter tilrettelegging og drift av bygninger og det øvrige fysiske arbeidsmiljø, administrativ tilrettelegging og drift av digitale systemer.

Mål og prioriteringer 2012

Departementenes servicesenter skal levere kostnadseffektive fellestjenester med god kvalitet og med vekt på helhetlige og miljøvennlige løsninger. Etaten skal videreutvikle samarbeidet med brukerne. Arbeidet med å utrede kostnadseffektiviteten i tjenesteleveransene er en kontinuerlig prosess.

Terroranslaget 22. juli fører til at det for 2012 vil være avgjørende å rette innsatsen inn mot gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur som betjener de administrative støttefunksjonene. Nødvendige tiltak som ikke er fullført i 2011, må iverksettes i 2012, og de må bygge på vurderinger av de administrative, økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvensene.

For 2012 gjøres det følgende prioriteringer:

  • styringssystemet for informasjonssikkerhet (SSiS) skal dokumentere sikkerhetsarbeidet, sikkerhetstilstanden, rutiner og begrunnelser for nødvendige tiltak

  • nytt felles lønnssystem skal være innført i alle departementer som inngår i prosjektet innen utgangen av 2012

  • dokument- og saksbehandlingssystemet Depsak II i skal være innført i samtlige departementer på felles driftsløsning

  • departementene har en omforent felles IKT-strategi. Departementenes servicesenter skal utvikle IKT-tilbudene i tråd med dette og gradvis oppfylle intensjonene i strategien innenfor avklarte økonomiske, sikkerhetsmessige og administrative rammer

  • departementenes hjemmeside, regjeringen.no, skal ha oppmerksomhet på delaktighet fra innbyggernes side. Utvikling av tekniske løsninger rundt dette skal ta høyde for at medvirkning og høring skal kunne foregå elektronisk i fremtiden

Budsjett 2012

Tjenestene til Departementenes servicesenter er delt inn i standardytelser og tilleggsytelser. Alle utgifter til tilleggsytelser dekkes av brukerne.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift av virksomheten. Bevilgningen dekker også utgifter virksomheten har til drift av tjenestene med unntak av drift- og utviklingskostnader til nettstedet regjeringen.no.

Det foreslås en styrking på posten med 11,5 mill. kroner til vakt og sikring i regjeringskvartalet. Dette skyldes at antall tekniske installasjoner i regjeringskvartalet og ved Utenriksdepartementet har økt. Vakttjenesten har også fått nye oppgaver knyttet til styring, kontroll, manuell håndtering av nye sperretrinn, nye rutiner for posthåndtering og person-, bagasje- og kjøretøykontroll.

På posten foreslås også bevilget til sammen 75,36 mill. kroner som følge av terroranslaget 22. juli mot regjeringskvartalet. Økningen er hovedsakelig relatert til økte utgifter til drift, herunder til vakthold og sikring, blant annet som følge av at departementene etter terroranslaget blir spredt på flere lokasjoner. Dette er et første anslag med en del usikkerhetsmomenter og uavklarte forutsetninger. Dette må det eventuelt korrigeres for senere.

Post 22 Fellesutgifter i regjeringskvartalet

Bevilgningen dekker fellesutgifter for regjeringskvartalet, som omfatter husleie for fellesareal og statsforvaltningens avtale med Kopinor. Posten dekker også drifts- og utviklingskostnader for nettstedet regjeringen.no.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utskifting av større utstyr og vedlikehold.

Det foreslås en styrking på posten med 15,1 mill. kroner til ny vaktsentral i regjeringskvartalet som skal etableres i Møllergata 17. Tiltakets formål er å sikre kapasitet og operativ evne for vaktholdet i regjeringskvartalet. Den nye vaktsentralen skal håndtere dagens sikkerhetsutfordringer og skal forbedre kvaliteten på sikringstjenestene.

Det foreslås bevilget til sammen 24,64 mill. kroner som følge av terroranslaget 22. juli mot regjeringskvartalet. Økningen er hovedsakelig relatert til gjenanskaffelse av utstyr som ble ødelagt, blant annet IKT-utstyr på til sammen 33,49 mill. kroner. Bevilgningen til prosjektet med utskifting av dørlåser i regjeringskvartalet vil bli redusert med om lag 8,85 mill. kroner i 2012. Dette er et første anslag med en del usikkerhetsmomenter og uavklarte forutsetninger. Dette må det eventuelt korrigeres for senere.

Rapport 2010

Brukerorientering og kvalitetsutvikling

Departementenes servicesenter gjennomførte i 2010 en brukerundersøkelse. Resultatene viste at brukerne var tilfredse med tjenestene og det ble gitt tilbakemelding på at tjenestene er av god kvalitet.

Arbeidet med brukermedvirkning og tjenestedialog har fortsatt i 2010. For å utvikle brukerkontakten til å bli mer ressurseffektiv ble det i 2010 igangsatt et arbeid for å evaluere kontaktformen mellom Departementenes servicesenter og departementene.

Sikkerhet og kvalitet for IKT-tjenestene

Som følge av Riksrevisjonens funn av alvorlige svakheter ved IKT-sikkerheten, jf. Dokument 1 (2010–2011), leverte Departementenes servicesenter sommeren 2010 en handlingsplan til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som inneholdt tiltak for å rette opp de påviste avvikene. På denne bakgrunn ble det blant annet besluttet å etablere Styringssystem for informasjonssikkerhet (SSIS) som baserer seg på ISO-standard 27001/27002 og sikkerhetsorganisasjonen i Departementenes servicesenter har blitt styrket.

Nasjonal sikkerhetsmyndighets rapport i desember 2010 bekreftet Riksrevisjonens funn i Dokument 1 (2010–2011). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har engasjert en ekstern konsulent for å kvalitetssikre Departementenes servicesenter sin oppfølging av tiltakene.

På grunn av behov for opprydnings- og planleggingsarbeid og forberedelse av konkrete tiltak, var de fleste avvikene som Riksrevisjonen påviste, ikke utbedret ved utgangen av 2010. Arbeidet med å utbedre internkontrollen og å etablere styringssystem for informasjonssikkerhet vil i hovedsak gjennomføres i 2011. Forutsetningene for et fungerende SSIS legges i løpet av 2011.

Sikringsanlegg og adgangskontrollsystem

Nytt sikringsanlegg og adgangskontrollsystem er tatt i bruk i regjeringskvartalet i 2010.

Ny løsning for elektronisk arkiv og saksbehandling – Depsak II

Departementenes servicesenter har i løpet av 2010 gjennomført store deler av prosjektet og lagt grunnlaget for nytt system for elektronisk saksbehandling. 16 departementer er med på ny løsning for elektronisk arkiv og saksbehandling, og pilotprosjekt ble igangsatt i 2010.

Lønnssystem

Departementenes servicesenter har utredet og anskaffet nytt lønnssystem for departementene. Ny løsning ble implementert for Departementenes servicesenter i slutten av 2010.

Nettstedet regjeringen.no

Nettstedet regjeringen.no skal være den viktigste møteplassen på nett mellom regjeringen, departementene og innbyggerne. I samarbeid med departementene har Departementenes servicesenter i 2010 etablert flere blogger. Departementenes servicesenter har økt den interne beredskapen og etablert bedre brukerstøtte for departementene.

I 2010 har det vært gjennomført videreutvikling av funksjonalitet for video, lyd og bilde på regjeringen.no. Tilrettelagt visning av nettstedet på mobile enheter ble også ferdigstilt i 2010.

Miljø

To tjenesteområder i Departementenes servicesenter ble miljøsertifisert i 2010. Gjennom miljøsertifiseringsarbeidet har virksomheten fått økt kunnskap om miljømessige effekter. Videre har Stiftelsen Miljøfyrtårn gitt tilbakemelding om at Departementenes servicesenter har et godt utviklet system for internkontroll.

Samarbeidet mellom Departementenes servicesenter og departementene på dette feltet ble i 2010 styrket gjennom opprettelsen av brukerforum for miljø. I løpet av 2010 er det igangsatt arbeid for å få etablert felles miljøsertifisering av Departementenes servicesenter og departementsfellesskapet. Den nye abonnementsordningen for regjeringens publikasjoner har medført nedgang i opptrykk av papirutgaver på 57 pst., og nedgangen i papirforbruket ellers er på 7 pst. i 2010.

Videreutvikling av miljøstatistikk har foregått i 2010, og videreføres som en integrert del av miljøsertifiseringsarbeidet.

Departementenes servicesenter har i samarbeid med Statsbygg utarbeidet en energisparekampanje for departementsfellesskapet.

Statens servicesenter i Engerdal

Statens servicesenter i Engerdal utfører sentralbordtjenester og enklere kundesentertjenester for statlige virksomheter. Senteret har en bemanning tilsvarende 11,8 årsverk. Det har i 2010 ikke vært avvik i driften. Det var 11 virksomheter som benyttet tjenesten i 2010.

Kap. 4520 Departementenes servicesenter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

02

Ymse inntekter

21 499

20 593

21 231

03

Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

104 930

68 387

70 507

07

Parkeringsinntekter

1 647

1 663

1 715

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

254

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 308

18

Refusjon sykepenger

6 408

Sum kap. 4520

136 046

90 643

93 453

Post 02 Ymse inntekter

På posten føres blant annet betaling for standard- og tilleggsytelser til Regjeringsadvokaten og driftsinntekter for Det statlige servicesenteret i Engerdal.

Post 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

På posten føres brukerbetaling for tilleggsytelser til Statsministerens kontor og departementene.

Post 07 Parkeringsinntekter

På posten føres inntekter fra avgift på parkeringsplasser i Regjeringskvartalet.

Programkategori 01.30 Partistøtte

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

1 332

1 378

2 918

70

Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

227 152

234 252

237 573

71

Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

29 073

30 499

31 129

73

Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

64 570

66 615

67 992

75

Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

17 811

18 936

19 327

76

Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

6 819

7 075

7 221

Sum kap. 1530

346 757

358 755

366 160

Allmenn omtale

De administrative oppgavene i tilknytning til partiloven forvaltes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og fylkesmannsembetene. Statistisk sentralbyrå skal hente inn, behandle og offentliggjøre informasjon om partienes inntekter.

Oppfølging av Europarådets evaluering av partifinansiering i Norge

Partifinansieringen i Norge ble evaluert av Europarådet v/GRECO (Group of States against Corruption) i november 2008, jf. Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet . En elektronisk versjon av rapporten er lagt på webadresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2009/partiregnskap-skal-bli-apnere.html?id=557334

Som et resultat av evalueringen vedtok GRECO i alt seks rekommandasjoner til Norge for bedre innsyn i og kontroll med partifinansieringen. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i samarbeid med aktuelle fagmiljøer laget et forslag til hvordan rekommandasjonene kan implementeres i partiloven (lov 17.6.2005 nr. 102). Forslaget ble sendt på tre måneders høring den 17.november 2010 til om lag 700 instanser, herunder alle registrerte politiske partier. Høringsforslaget ble vurdert av GRECO på plenumsmøte i mars 2011 til å svare på samtlige seks rekommandasjoner. GRECO har gitt Norge frist til oktober 2012 med å gjennomføre de forslagene som krever endringer i partiloven. GRECOs oppfølgingsrapport om Norge ligger her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2010/horing-endringer-partiloven.html?id=624852

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil legge fram en lovproposisjon om saken.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker blant annet utgifter til drift av Partilovnemnda, den elektroniske søknadsordningen (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane), Statistisk sentralbyrå (innrapporteringssystem) og Partiregisteret (Brønnøysund). Økningen på posten skyldes at kostnadene til informasjonsinnhenting, behandling og offentliggjøring av partienes inntekter dekkes under kap. 1530.

Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

Bevilgningen ytes til registrerte politiske partier på nasjonalt nivå og fordeles som Stemmestøtte (9/10) og Grunnstøtte (1/ 10).

Stemmestøtte

Stemmestøtte fordeles som en fast sats per stemme beregnet på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående stortingsvalg.

Grunnstøtte

Grunnstøtte utbetales til partiets hovedorganisasjon dersom partiet fikk minst 2,5 pst. oppslutning på landsbasis eller vant minst ett mandat ved siste stortingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Post 71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

Bevilgningen er øremerket partilag under registrerte politiske partier og fordeles som Stemmestøtte (9/10) og Grunnstøtte (1/10). Det er et krav om at kommunepartiet må ha en organisasjon i den respektive kommunen for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver kommunestyrevalgperiode.

Stemmestøtte

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående kommunestyrevalg.

Grunnstøtte

Grunnstøtte bevilges til partienes kommuneorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4,0 pst. oppslutning i kommunen eller vant minst ett mandat ved siste kommunestyrevalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Post 73 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

Bevilgningen er øremerket fylkeslag under registrerte politiske parti og fordeles som Stemmestøtte (9/10) og Grunnstøtte (1/10). Det er et krav om at fylkeslaget må ha en organisasjon i det respektive fylket for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Stemmestøtte

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående fylkestingsvalg.

Grunnstøtte

Grunnstøtte bevilges til partienes fylkesorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4,0 pst. oppslutning i fylket eller vant minst ett mandat ved siste fylkestingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Post 75 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med fylkesungdomsorganisasjon. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med sentral ungdomsorganisasjon. Departementet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver stortingsvalgperiode.

Rapport 2010

Partilovnemnda har for 2010 videreført en streng håndheving av partienes plikt til å innrapportere inntektsregnskaper etter kap. 4 i partiloven. Nemnda har i omlag 110 tilfeller holdt tilbake statlig partistøtte for ett år der rapporteringen ikke har vært i samsvar med loven.

Programkategori 01.33 Samiske formål

Utgifter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1533

Sametinget

219 785

229 248

236 185

3,0

1534

Tilskudd til samiske formål

11 644

20 024

19 302

-3,6

1535

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

8 173

3 151

3 214

2,0

1536

Internasjonalt reindriftssenter

7 932

3 541

3 613

2,0

Sum kategori 01.33

247 534

255 964

262 314

2,5

Inntekter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

4533

Sametinget

4 649

3 593

2 535

-29,4

4535

Gáldu – kompetansesenteret for urfolks rettigheter

4 539

4536

Internasjonalt reindriftssenter

3 978

Sum kategori 01.33

13 166

3 593

2 535

-29,4

Innledning

Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og begge folk har den samme rett til å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken skal tjene den samiske befolkningen, slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv har en sikker framtid i Norge.

Grunnloven pgf. 110a og sameloven er det nasjonale rettsgrunnlaget for samepolitikken. Det politiske grunnlaget for samepolitikken fremgår av St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken. Meldingen gir en bred omtale av målsettingene for ulike samfunnsområder, bl.a. språk, helse, samiske barn og unges oppvekstvilkår, forskning, kulturspørsmål og næringsutvikling.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede samordningsansvaret for statlig samepolitikk. Fagdepartementene har ansvar for å ta initiativ til og gjennomføre samepolitikken innenfor sine sektorer.

ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater fastsetter at regjeringen har en plikt til å konsultere samene i saker som kan få direkte betydning for dem. Sametinget står her i en særstilling og må ha innflytelse på saksområder som er viktige for samene.

Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven pgf. 110a. Som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet. Det er ikke en ordinær etat eller et underliggende organ for regjeringen, og regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ. De enkelte statsråder har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bevilgninger gitt over vedkommende departements budsjett.

Internasjonalt reindriftssenter og Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, ledet av egne styrer. Styrene har det overordnede ansvaret for sentrenes virksomhet innenfor de rammer som departementet fastsetter og har bl.a. ansvar for faglig utvikling, ressursbruk og prioriteringer. Når det gjelder forvaltnings- og økonomispørsmål ved sentrene er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet overordnet departement.

Utfordringer og utviklingstrekk

Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har lenge stått sentralt i samepolitikken. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samiske språk, kultur og nærings- og samfunnsliv. Samepolitikken vil bygge videre på de institusjonelle og rettslige rammene som er lagt. Det vil i den videre politikkutformingen likevel bli lagt sterkere vekt på «hverdagspolitikken», den praktiske integreringen av samiske hensyn i politikkutforming og i tiltak på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Det er fortsatt en utfordring å få et likeverdig tjenestetilbud til samiske brukere innenfor flere ordninger.

Departementene er i gang med oppfølgingen av forslagene fra Samerettsutvalget II. Det er også startet forhandlinger mellom Finland, Norge og Sverige om nordisk samekonvensjon.

Sametinget skal sikres reell innflytelse på områder som er viktige for utviklingen av samisk kultur og språk. Siden opprettelsen har Sametinget styrket sin stilling, blant annet gjennom konsultasjonsprosedyrene mellom Sametinget og statlige myndigheter.

De siste årene har vi sett en utvikling med fraflytting og befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. Vi ser likevel også tendenser til at enkeltpersoner flytter tilbake til hjemplassen sin etter endt utdanning og bygger opp arbeidsplasser, ofte i nye næringer. Dette er en utvikling det er verdt å støtte opp om.

Det har kommet ny forskning som viser at mange samer har opplevd mobbing og diskriminering, og at det for noen har ført til negative helseeffekter. Samtidig ser vi at flere og flere barn vokser opp med en selvfølgelig samisk identitet, og det samiske har blitt en mer synlig del av det offisielle Norge. Satsing på synliggjøring av samisk språk og samiske institusjoner er viktig for å bekrefte og støtte samisk identitet og tilstedeværelse. Samiske kulturhus og språksentra kan være betydningsfulle både for enkeltindivider og samiske områder.

Samisk språk

Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt. Undersøkelser viser imidlertid at samisk språk- og kulturkompetanse i offentlige organer er mangelfull. Dette må fortsatt vies oppmerksomhet.

Antallet elever med samisk i fagkretsen er samlet sett ikke stort. I skoleåret 2010–2011 var antallet 2259 elever. Av disse hadde 2073 elever opplæring i nordsamisk, 96 elever opplæring i lulesamisk og 90 elever opplæring i sørsamisk. I Samiske tall forteller 3 fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk vises det til at det i perioden fra 2006 til 2009 var en markant nedgang i antallet grunnskoleelever med samisk som andrespråk.

Situasjonen for samiske språk er kritisk i mange områder. På UNESCOs røde liste over truede språk er nordsamisk klassifisert som et truet språk, mens sør- og lulesamisk er klassifisert som alvorlig truede språk. Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket, mens et alvorlig truet språk forstås som et språk som nesten bare har voksne brukere.

Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å ta hensyn til brukere av samiske språk innenfor sitt arbeidsområde, i tråd med sektoransvarsprinsippet. Kulturdepartementet er språkpolitisk ansvarlig fagdepartement, og har et overordnet og sektorovergripende ansvar for å utforme, tolke og fremme språkpolitiske mål i Norge. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har hovedansvaret for forvaltningen av språkreglene i sameloven, samordningen av arbeidet med Den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) og oppfølgingen av Handlingsplanen for samiske språk. Fagdepartementene har ansvar for samisk språkarbeid innenfor sine egne sektorer.

Sametinget har en svært sentral rolle i arbeidet med samiske språk, med ansvar for å arbeide for vern og videreutvikling av samiske språk i Norge, jf. sameloven pgf. 3-12. Også kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle i utviklingen av samiske språk. Videre har staten ansvar for å legge forholdene til rette slik at samiske språk kan vernes og videreutvikles.

Erfaring har vist at et av de viktigste virkemidlene for å få til systematisk språkarbeid i en kommune er innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Siden 2006 er tre nye kommuner, Tysfjord, Snåsa og Lavangen, innlemmet i forvaltningsområdet. Forslag om innlemmelse av Røyrvik kommune er sendt på høring og Tromsø kommune har søkt om innlemmelse. Kommunene Skånland og Evenes er også i gang med utredninger og vurderinger av innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk.

Handlingsplan for samiske språk

I Handlingsplan for samiske språk , som ble lagt fram i 2009, legges grunnlaget for en bred og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Handlingsplanen har en virketid på 5 år. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen og vil årlig presentere en gjennomgang av status for tiltakene. Arbeidet skjer i samarbeid med berørte fagdepartementer og i dialog og konsultasjon med Sametinget. Publikasjonen Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011 ble lagt fram i februar 2011. Statusrapporten gir en oversikt over nye tiltak og gjennomføringen av tiltakene i planen. Rapporten omfatter i alt 78 tiltak, bl.a. en rekke tiltak for å styrke revitaliseringen av sørsamisk og lulesamisk språk. I 2011 vil det også settes i gang tiltak for revitalisering av samisk språk i det markasamiske området.

Gjennom arbeidet med Handlingsplan for samiske språk er det avdekket behov for mer systematisert kunnskap om bruken av samiske språk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Sametinget har derfor våren 2011 tatt initiativ til at det gjennomføres en større språkundersøkelse som kartlegger språksituasjonen på individnivå i den samiske befolkningen. Formålet med undersøkelsen er å få en oversikt over hvor mange som behersker hvert av de samiske språkene muntlig og skriftlig, i hvilke sammenhenger de bruker språket og i hvor stor grad samisk språk brukes som samhandlingsspråk i barnehage, skole, jobb, utdannelse, fritid, lokalsamfunn og i frivillig eller politisk arbeid. Rapport fra undersøkelsen skal foreligge våren 2012.

På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007, og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har departementet satt i gang en gjennomgang av samelovens språkregler. Arbeidet gjøres i samarbeid med andre aktuelle departementer og i dialog med Sametinget. Det vil bli tatt stilling til behov for en eventuell revisjon av samelovens språkregler etter at gjennomgangen er ferdigstilt.

Mål og strategier

Et godt møte med offentlig forvaltning

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken er det signalisert at oppmerksomheten skal rettes mot «hverdagspolitikken», altså hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil arbeide med samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting. Hensynet til samiske og samisktalende brukere skal som hovedregel integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet. Dette betyr at ordninger som berører både samer og den øvrige befolkningen, bør ivaretas av ordinære velferdsordninger og forvaltningsorganer.

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til embetets veiledningsrolle overfor kommuner med samiske brukere. Fylkesmannen i Nordland har i 2011 igangsatt et pilotprosjekt hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om arbeidet med samiske saker i kommuner med samisk befolkning. Pilotprosjektet skal i første omgang avgrenses til barn og unges oppvekstvilkår, samisk språk, helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk. Prosjektet finansieres av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. Dette arbeidet vil være et viktig bidrag for å belyse kommunenes situasjon.

God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det finnes personell med kompetanse i samisk språk og kultur. Det er derfor iverksatt flere tiltak for å styrke rekrutteringen til samisk høyere utdanning. Det er blant annet innført en ordning for avskrivning av utdanningsgjeld for lånetakere som tar samisk lærerutdanning eller som skaffer seg kompetanse i samisk som del av lærerutdanningen, jf. Prop. 1 S (2009–2010) Kunnskapsdepartementet .

Samiske språk

Hovedmålet med Handlingsplan for samiske språk er å legge til rette for en trygg framtid for de samiske språkene i Norge – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Handlingsplanens hovedfokus er å styrke innsatsen for de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting, samt bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng.

Et viktig tiltak for å styrke de samiske språkene har vært å utvikle et elektronisk korrekturprogram for samiske språk, Divvun, jf. omtale under kap. 1534 post 51.

Departementet arbeider med å legge til rette for samisk i IKT-sammenheng, og har som mål at alle offentlige registre skal kunne registrere samiske bokstaver korrekt, og at utvekslingen av slike data mellom registrene skal fungere. Som ledd i dette arbeidet er det vedtatt en rekke nye obligatoriske IKT-standarder for offentlig sektor.

Samiske næringer og det materielle grunnlaget for samisk kultur

Det rettslige vernet av samisk kultur omfatter ikke bare ideelle kulturuttrykk som språk, religion og kunst, men også de materielle forutsetningene for den totale samiske kulturutøvelsen, også omtalt som naturgrunnlaget for samisk kultur. Primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske er sentrale elementer i det materielle grunnlaget for samisk kultur. Sentralt står også kombinasjoner av disse primærnæringene og andre tradisjonelle samiske næringer, som duodji (samisk husflid) og utmarksnæringer. Samtidig er også nye næringer en viktig faktor for sysselsetting og bosetting i samiske områder.

Samerettsutvalget II har utredet spørsmål omkring retten til, og disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske områder fra Troms i nord til Hedmark i sør. Enkelte av utvalgets forslag berører også Finnmark. Arbeidet med forslagene fra Samerettsutvalget II er i gang. Det legges opp til en bred informasjons- og høringsprosess underveis.

Forhandlinger om en nordisk samekonvensjon startet opp i mars 2011. Forhandlingene foregår mellom delegasjoner fra Finland, Norge og Sverige.

Samisk tradisjonskunnskap er viktig for ivaretakelse og utvikling av samisk språk, kultur og næringstilpassing. Departementet støtter derfor prosjektet Árbediehtu – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap, som gjennomføres i regi av Samisk høgskole, jf. omtale under kap. 1534 post 50.

Deltakelse i beslutningsprosesser

Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, fastsatt i mai 2005, forplikter regjeringen, departementer, direktorater og andre statlige virksomheter til å konsultere Sametinget og eventuelt øvrige samiske interesser så tidlig som mulig når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte.

Erfaringene har så langt vist at prosedyrene virker relasjonsbyggende mellom Sametinget og den statlige myndighet som konsulterer Sametinget. De fleste konsultasjonene ender i enighet. Prosedyrene har også lagt grunnlag for mer jevnlig kontakt mellom statlige myndigheter og Sametinget og bidratt til mer kunnskap om og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen.

Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er ikke fullt ut enige om hvilke føringer folkerettens regler om urfolk og minoriteter kan antas å gi for departementenes arbeid med årlige budsjettforslag til Stortinget. Med dette som bakgrunn er det likevel enighet om et sett med rutiner som skal følges i kontakten mellom Sametinget og regjeringen om de delene av statsbudsjettet som gjelder samiske formål. Rutinene tar utgangspunkt i dagens praksis og etablerer en fast struktur for møter mellom Sametinget og aktuelle departementer om budsjettsaker. Et særlig viktig hensyn er at regjeringen på et tidlig tidspunkt i budsjettprosessen skal få sjansen til å danne seg et bilde av situasjon og budsjettbehov i det samiske samfunn på ulike områder.

Utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om samisk samfunnsliv og kultur

Forskning om samiske forhold skal bidra til å styrke, bevare og utvikle samisk språk, kultur, nærings- og samfunnsliv, jf. St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning . Fleksibilitet, omstillingsevne, kontinuitet og fornyelse er sentrale begreper for vern og utvikling av det samiske samfunnet. Forandringstakten gir klare kunnskapsutfordringer for det samiske samfunnet med sikte på å kunne tolke og styre over egen situasjon og samfunnsutvikling. Samiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, kompetansemiljøer, næringslivet og offentlige myndigheter står overfor store utfordringer med kunnskapsproduksjon tilpasset samiske samfunn. Til dette arbeidet hører også dokumentasjon og integrering av samisk tradisjonskunnskap i kunnskapsgrunnlaget, som en viktig kompetanse og et supplement til tradisjonell akademisk forskning. Samisk forskning har lange tradisjoner for kontakt og samarbeid med internasjonale miljøer som driver med urfolks- og/eller minoritetsrelatert forskning. Dette gir fortrinn for samisk forskning og urfolksforskning i et nordisk- og i et nordområdeperspektiv.

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken fremheves viktigheten av å bringe fram kunnskap om samiske forhold som grunnlag for gjennomføring av samepolitikken. Mangelen på en individbasert statistikk, som er utviklet på basis av en representativ samisk populasjon i landet, er den største utfordringen i framtidig utvikling av samisk statistikk. Sametinget har bestemt at Sametingets valgmanntall ikke skal kunne brukes som grunnlag for utvikling av individbasert statistikk. Det vil derfor ikke nå være mulig å gå videre i arbeidet med å utvikle individbasert samisk statistikk eller utprøving av aktuelle metoder. Sametinget har tatt opp spørsmålet om individbasert samisk statistikk i stedet kan utvikles på grunnlag av registreringer i folketellinger. Departementet ser ikke dette som en aktuell framgangsmåte og viser til at folketellinger i dag i hovedsak gjøres gjennom sammenstillinger av eksisterende data i blant annet folkeregisteret.

Tilgang til sammenstilt data/tall, statistikk, oversikter og analyser vil føre til økt kvalitet på valgarbeidet. Samisk valgforskningsprogram (2008–2011), støttet av Forskningsrådets samiske program, avsluttes i 2011. Spørsmålet framover er hvordan programmets erfaringer, kunnskap og kompetanse kan nyttiggjøres og videreføres.

Helhet og sammenheng i samepolitikken nasjonalt og internasjonalt

Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørsmål skjer i dag innenfor rammen av målsettingen om en helhetlig samepolitikk, der samene selv gjennom Sametinget, samiske institusjoner og organisasjoner er medspillere og premissleverandører. I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv med utvikling og etablering av fellestiltak og samarbeid på tvers av landegrensene. Ministrene med ansvar for samiske saker i Norge, Finland og Sverige, og sametingspresidentene i de respektive land, har etablert et fast samarbeid for regelmessig drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk ministerråd.

Urfolksdimensjonen er ett av syv satsingsområder i Regjeringens nordområdestrategi (2006). Nordområdepolitikken skal trygge urfolkenes livsgrunnlag, kultur og næringer i nordområdene. Det skal legges til rette for at urfolk har gode vilkår for å delta i beslutningsprosesser, for å kunne nyttiggjøre seg de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi. I felleserklæring om styrking av det grensenære samarbeidet mellom Norge og Russland (2010) er styrking av urfolkskontakter, revitalisering og bevaring av urfolkenes tradisjonelle kultur og næringsveier og trygging av urfolks livskvalitet prioritert. Erklæringen følges opp av en gjensidig arbeidsplan (2011) hvor konkrete grenseoverskridende urfolkstiltak er sentrale. Innenfor det norsk-russiske kultursamarbeidet er samisk kultur/urfolkskultur ett av fem temaområder som er trukket frem i et treårig program for kultursamarbeid med Russland for perioden 2010–2012.

Tildelinger over andre departementers budsjetter

En helhetlig framstilling av bevilgninger til samiske formål fra departementene gis i et eget vedlegg til statsbudsjettet, jf. Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2012.

Kap. 1533 Sametinget

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

50

Sametinget

215 136

225 655

233 650

54

Avkastning av Samefolkets fond

4 649

3 593

2 535

Sum kap. 1533

219 785

229 248

236 185

Post 50 Sametinget

Innledning

Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven pgf. 110a. Sametinget får årlige bevilgninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet. For en nærmere omtale av bevilgninger til Sametinget vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2012 .

Sametinget har unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet og får hele sin bevilgning fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet over 50-poster. Med forbehold om budsjettvedtak i Stortinget, fordeler Sametinget bevilgningene fra de ulike departementene i årets siste plenumsmøte. Sametinget fordeler bevilgningene etter egne prioriteringer, men i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

Rammene for Sametingets økonomiforvaltning fastsettes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i hovedinstruks for økonomiforvaltningen i Sametinget. Hovedinstruksen gjelder også for bevilgninger over andre departementers budsjett og for eventuelle inntekter fra annet hold. Instruksen er fastsatt med hjemmel i sameloven pgf 2-1, tredje ledd. I hovedinstruksen har departementet fastsatt at Økonomireglementet for staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten også gjelder Sametinget. Departementet forutsetter imidlertid at økonomireglementet og bestemmelsene må anvendes på en måte som gir rom for Sametingets utøvelse av skjønn i sin egenskap som folkevalgt organ.

Mål og prioriteringer 2012

Sametinget har som folkevalgt organ en selvstendig myndighet og et selvstendig ansvar for sin politiske virksomhet. For en nærmere redegjørelse av Sametingets mål vises det derfor til Sametingets egne strategidokumenter og budsjettvedtak.

Budsjett 2012

Grunnbevilgningen over posten skal blant annet dekke driften av det politiske arbeidet og administrasjonen i Sametinget og kommunenes og fylkeskommunenes merkostnader ved oppfølging av samelovens språkregler. Av økningen siden 2008 har 12 mill. kroner vært begrunnet med Sametingets viktige rolle i arbeidet med samiske språk. For 2012 tilføres Sametinget ytterligere 1 mill. kroner, som er ment å dekke kostnader til arbeid med informasjon overfor samisk ungdom og arbeid med samiske språk.

Rapport 2010

Regjeringen legger hvert år fram en stortingsmelding om Sametingets virksomhet for Stortinget, hvor Sametingets årsmelding tas med. Rapportering av Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet er gjort rede for i meldingen.

Avkastning av Samefolkets fond er fastsatt lik renten på langsiktige statsobligasjoner med 10 års løpetid. Den årlige avkastningen for en ny ti-årsperiode, med virkning fra 1. juli 2010, har blitt beregnet med en rentesats på 3,38 pst. Den nye årlige avkastningen vil etter dette være på 2,535 mill. kroner.

Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000 vedtok Stortinget 16. juni 2000 å bevilge 75 mill. kroner til et «Samefolkets fond». Avkastningen av fondet skal gå til ulike tiltak, som vil styrke samiske språk og kultur, og er en kollektiv erstatning for de skader og den uretten fornorskingspolitikken har påført det samiske folk. Avkastningen av fondet er ikke en del av rammebevilgningen til Sametinget.

Vedtektene for fondet ble fastsatt ved kgl.res. 22. september 2006. Sametingets plenum er fondets styre. Den nærmere bruken av avkastningen fastsettes av Sametinget i de årlige budsjettvedtak.

Kap. 4533 Sametinget

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

51

Avkastning av Samefolkets fond

4 649

3 593

2 535

Sum kap. 4533

4 649

3 593

2 535

Jf. omtale under kap. 1533 post 54.

Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

50

Samisk høgskole

2 800

4 610

51

Divvun

4 700

5 246

72

Samisk språk, informasjon m.m.

10 244

11 081

9 446

74

Dokumentasjon, formidling m.m.

1 400

1 443

Sum kap. 1534

11 644

20 024

19 302

Post 50 Samisk høgskole

Innledning

Faglig analysegruppe for samisk statistikk, som er tilknyttet Samisk høgskole, er opprettet på bakgrunn av prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Analysegruppen legger årlig fram en rapport til departementet og Sametinget.

Departementet finansierer en ordning med Samiske veivisere. Gjennom dialog ønsker man å gi informasjon til ungdom og andre om samer og samiske forhold.

Samisk tradisjonskunnskap er viktig for ivaretakelse og utvikling av samisk språk, kultur og næringstilpassing. Denne kunnskapen er et supplement til akademisk forskning, også med tanke på framtidig utvikling, innovasjon og offentlige beslutningsprosesser.

Mål og prioriteringer 2012

Formålet med Faglig analysegruppe for samisk statistikk er å styrke faktagrunnlaget for budsjettarbeidet og for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Gruppens rapport skal, så langt som mulig, gi oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet innen ulike samfunnsområder. Utarbeidelsen av rapporten skal ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og/eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid.

Målsetningen med ordningen Samiske veivisere er å gi samisk ungdom i oppgave å informere ungdom i videregående opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Formålet med prosjektet Árbediehtu – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap, som gjennomføres av Samisk høgskole, er å innhente, systematisere og formidle samers tradisjonelle kunnskap i Norge. En sentral utfordring framover vil være hvordan vi kan legge til rette for at tradisjonell kunnskap i sterkere grad enn i dag kan inngå som grunnlag for offentlige beslutningsprosesser, i tillegg til vitenskapelig kunnskap.

Budsjett 2012

Bevilgningen skal benyttes til drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk, Samiske veivisere og prosjektet Árbediehtu. Til Árbediehtu foreslås det overført 1,4 mill. kroner fra kap. 1534, post 74.

Rapport 2010

Det ble i 2010 tildelt 1,4 mill. kroner til Samisk høgskoles pilotprosjekt Árbediehtu – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap. Forprosjektet startet opp høsten 2008 og har gått over tre år. Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet har fulgt prosjektet sammen med relevante faginstanser. 2010 og 2011 har vært en overgangsfase med avslutning av pilotfasen av prosjektet, og med en begynnende orientering mot samarbeid med relevante fagmiljøer i andre nordiske land.

Post 51 Divvun

Innledning

Divvun er fra 2011 finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Divvun har blant annet utviklet stavekontroll og korrekturprogram for nord-, lule- og sørsamisk og digitale pedagogiske verktøy. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn.

Mål og prioriteringer 2012

Divvun videreutvikles i samarbeid med Universitetet i Tromsø, som overtok det formelle ansvaret for Divvun 1. juli 2011.

Budsjett 2012

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun ved Universitetet i Tromsø.

Post 72 Samisk språk, informasjon m.m.

Innledning

Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer, jf. St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken . Bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur og livsform. Samisk språk er en av bærebjelkene i samisk kultur og er et viktig satsingsområde for regjeringen.

Mål og prioriteringer 2012

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke bruken av samiske språk ved å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige, øke antallet samiske språkbrukere, øke mengden av informasjon gitt til samer på samisk og å øke informasjonen om samiske forhold overfor befolkningen i Norge.

Budsjett 2012

Tiltak knyttet til handlingsplan for samiske språk vil bli prioritert. Departementet vil i 2012 fordele tilskuddsmidler etter søknad og nærmere vurdering til konkrete prosjekter i regi av følgende aktører:

  • Samisk høgskole

  • Universitetet i Tromsø

  • Fylkesmannen i Nordland

  • Nord-Trøndelag fylkeskommune

  • Engerdal kommune

  • Storfjord kommune

  • Tana kommune

  • Árran lulesamisk senter

  • Østsamisk museum

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

  • Direktoratet for forvaltning og IKT

  • Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter

  • RiddoDuottarMuseat

  • Aajege sørsamisk språksenter

Deler av midlene på posten er flyttet til Sametinget (kap. 1533 post 50), Samisk høgskole (kap. 1534 post 50) og Divvun (kap. 1534 post 51).

Rapport 2010

I fordelingen av midlene for 2010 har tiltak for sør- og lulesamisk språk vært prioritert. Av den totale bevilgningen på 10,845 mill. kroner har i overkant av 5 mill. kroner gått til ulike tiltak for styrking og utvikling av sør- og lulesamisk språk. I tillegg er det gitt midler over posten til østsamiske og pitesamiske tiltak.

Samisk høgskoles drift av ordningen med Samiske veivisere og arbeidet med utvikling av samisk korrekturprogram – Divvun – er også finansiert over denne tilskuddsposten. Jf. omtale under kap.1534 Tilskudd til samiske formål, post 50 Samisk høgskole og post 51.

Ut over dette er diverse nordsamiske språktiltak finansiert over posten, i tillegg til ulike terminologiprosjekter, bokutgivelser, film og utstillinger.

Post 74 Dokumentasjon, formidling m.m.

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 1534, post 50 Samisk høgskole.

Kap. 1535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

7 665

3 151

3 214

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

508

Sum kap. 1535

8 173

3 151

3 214

Innledning

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Etableringen av Gáldu var et tiltak i Handlingsplan for menneskerettigheter , jf. St.meld. nr. 21 (1999–2000). Målsettingen med senteret er å øke kunnskapen om og forståelsen for samiske rettigheter og urfolksrettigheter. Senteret skal samle inn, systematisere og formidle relevant informasjon om urfolks rettigheter. Ifølge vedtektene skal senteret primært tilrettelegge og formidle informasjon overfor aktuelle målgrupper i Norge, men også overfor aktuelle målgrupper i andre land, i den grad kapasiteten tillater det. I handlingsplanen for menneskerettigheter går det fram at hensikten med å lokalisere kompetansesenteret i Nord-Norge var å øke kunnskapen om urfolks menneskerettigheter i landsdelen og i landet for øvrig.

Styret er senterets øverste organ og har iht. vedtektene ansvaret for faglig utvikling, ressursbruk og prioriteringer, samt utarbeide strategier for senterets virksomhet.

Det er nå nærmere 10 år siden Gáldu ble etablert, og departementet startet i 2011 en evaluering av senteret. Evalueringsrapporten skal foreligge i 2012.

Mål og prioriteringer 2012

Gáldu er en faglig selvstendig institusjon som, innenfor de rammer som departementet fastsetter, vedtar egne mål og resultatkrav.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke driften av Gáldu.

I tillegg til bevilgningen over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett vil det tildeles tilskudd til senterets virksomhet over Utenriksdepartementets budsjett, kap. 163, post 72 Menneskerettigheter.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget blitt enige om at Gáldu tildeles midler til en treårig prosjektstilling for arbeid med likestilling og antidiskriminering. Prosjektet omfatter diskrimineringsgrunnlagene funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering og etnisitet. Prosjektet startet opp i 2010 og avsluttes med en evaluering i 2012.

Rapport 2010

Gáldu ble tildelt 3,049 mill. kroner i grunnbevilgning for 2010 over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett, og 1 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett. I tillegg mottok Gáldu prosjektmidler fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Sametinget og Barentssekretariatet.

Et viktig verktøy i Gáldus informasjonsvirksomhet er nettportalen www.galdu.org, som har informasjon på norsk, samisk og engelsk. Nettstedet hadde i 2010 over 100 000 besøkende og mer enn 500 000 sidevisninger. Gáldu gir videre skriftserien Gáldu Čála – tidsskrift for urfolks rettigheter, som fokuserer på temaer som er relevante både for samer og andre urfolk. I 2010 ble det blant annet fokusert på urfolksbarns rett til språk, samt på selvbestemmelse og autonomi på områdene kultur, språk og utdanning. Skriftserien benyttes blant annet som pensums- og referanselitteratur av studenter og forskere.

Kap. 4535 Gáldu – kompetansesenteret for urfolks rettigheter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

02

Diverse inntekter

4 539

Sum kap. 4535

4 539

Post 02 Diverse inntekter

Regnskap 2010 omfatter blant annet bevilgningen fra Utenriksdepartementet, jf. omtale under kap. 1535.

Kap. 1536 Internasjonalt reindriftssenter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

7 311

3 541

3 613

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

621

Sum kap. 1536

7 932

3 541

3 613

Innledning

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Senteret fyller en viktig funksjon i det sirkumpolare reindriftssamarbeidet og ivaretar både faglige behov og koordineringsbehov hos senterets målgrupper. Det er lagt vekt på at reindriftsfolk og deres organisasjoner skal ha et nært forhold til senteret, og det skal drives i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk. Senteret skal medvirke til å formidle og utveksle informasjon og få i stand faglig samarbeid mellom reindriftsfolk i arktiske områder. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljø og andre fagmiljø, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidsorgan.

Styret er senterets øverste organ, og har iht. vedtektene ansvaret for faglig utvikling, ressursbruk og prioriteringer, samt å utarbeide strategier for senterets virksomhet. Styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende reindriftssamarbeid. Vedtektene ble oppdatert i 2010.

Mål og prioriteringer 2012

Internasjonalt reindriftssenter er en faglig selvstendig institusjon som, innenfor de rammer som departementet fastsetter, vedtar egne mål og resultatkrav.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke driften av Internasjonalt reindriftssenter i 2012.

Rapport 2010

Senterets internasjonale samarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk er videreutviklet i 2010 gjennom urfolksprosjekter i nordområdene, initiert av senteret og Verdensforbundet for reindriftsfolk. Urfolkssamarbeidet mellom Russland, Canada og Norge har stått sentralt, og prosjektene vil ha stor betydning for senterets virksomhet fremover. Senteret registrerer dramatiske endringer i urfolkssamfunn i nordområdene grunnet klimaendringer og industriell utbygging, og ser det som viktig å drive informasjonsarbeid og å bygge kunnskap lokalt for en bærekraftig utvikling. Særlig fremheves UArctic EALÁT Institute som en urfolksarv etter Det internasjonale polaråret (IPY), IPY EALÁT prosjektet i Arktisk råd, etablering av tre lokale reindriftssenter i de russiske nordområdene, Birgen-prosjektet for kvinner i reindriften, Ambassadør-prosjektet for nordisk reindriftsungdom, UNEP Nomadic Herders-prosjektet for reindriften i Kina, Mongolia og Russland samt involvering av arktisk urfolksungdom og IKT.

Kap. 4536 Internasjonalt reindriftssenter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

02

Diverse inntekter

3 978

Sum kap. 4536

3 978

Post 02 Diverse inntekter

Inntektsposten gjelder eksterne finansieringer av prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter.

Prográmmakategoriija 01.33 Sámi ulbmilat

Prográmmakategoriija 01.33 golut juhkkojuvvon kapihttaliidda

         

(1 000 ru)

Kap.

Namahus

Rehketdoallu 2010

Salderejuvvon bušeahtta 2011

Evttohus 2012

Pst. rievdadus 11/12

1533

Sámediggi

219 785

229 248

236 185

3,0

1534

Juolludeamit sámi ulbmiliidda

11 644

20 024

19 302

-3,6

1535

Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

8 173

3 151

3 214

2,0

1536

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

7 932

3 541

3 613

2,0

Supmi kategoriija 01.33

247 534

255 964

262 314

2,5

Prográmmakategoriija 01.33 boađut juhkkojuvvon kapihttaliidda

         

(1 000 ru)

Kap.

Namahus

Rehketdoallu 2010

Salderejuvvon bušeahtta 2011

Evttohus 2012

Pst. rievdadus 11/12

4533

Sámediggi

4 649

3 593

2 535

-29,4

4535

Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

4 539

4536

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

3 978

Supmi kategoriija 01.33

13 166

3 593

2 535

-29,4

Álggaheapmi

Norgga stáhta lea álgoálggus juo vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda, namalassii sámiid ja dáččaid, ja dasa ahte goappašiid álbmogiin leat ovttalágan vuoigatvuođat ja vejolašvuođat ovddidit kultuvrraset ja gielaset. Sámepolitihkka galgá fuolahit sámi álbmoga nu ahte sámi gielas, kultuvrras ja servodateallimis lea dorvvolaš boahtteáigi Norggas.

Vuođđolága paragráfa 110a ja sámeláhka leat sámepolitihka riikkalaš riektevuođđu. Sámepolitihka politihkalaš vuođđu boahtá ovdan St. dieđáhusas nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka. Dieđáhus válddahallá viidát sierranas servodatsurggiid ulbmiliid, ee. giela, dearvvašvuođa, sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttuid, dutkama, kulturáššiid ja ealáhusovddideami.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus oktiiheivehallat stáhta sámepolitihka. Fágadepartemeanttain lea ovddasvástádus čuovvolit ja čađahit sámepolitihka iežaset fágasurggiin.

ILO-konvenšuvdna nr. 169 Álgoálbmogiid ja čeardaálbmogiid birra iehčanas stáhtain nanne ahte ráđđehusas lea geatnegasvuohta ráđđádallat sámiiguin áššiin mat njuolgga gusket sidjiide. Sámedikkis lea danne sierra sajádat, ja das ferte leat dadjamuš áššesurggiin mat leat dehálaččat sámiide.

Sámediggi lea ásahuvvon sámelága vuođul ollašuhttin dihtii Vuođđolága paragráfa 110a. Álbmotválljen orgánan Sámedikkis lea stuorra friddjavuohta. Dat ii leat dábálaš etáhta dahje ráđđehusa vuollásaš orgána, ja danne ráđđehusas ii leat ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doaimmas dahje dain mearrádusain maid Sámediggi dahká politihkalaš orgánan. Stáhtaráđiin lea dattetge vuođđolágalaš ovddasvástádus dain juolludemiin mat juolluduvvojit guđege departemeantta stáhtabušeahtas.

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš ja Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš leat hálddahusorgánat main leat erenoamáš fápmudusat ja maid sierra stivrrat jođihit. Stivrrain lea bajimus ovddasvástádus guovddážiid doaimmas daid rájáid siskkobealde maid departemeanta mearrida, ja dain lea ee. ovddasvástádus fágalaš ovddideamis, resursageavaheamis ja vuoruhemiin. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas lea bajimus ovddasvástádus guovddážiid hálddahus- ja ekonomiijagažaldagain.

Hástalusat ja ovdánansárgosat

Vuoigatvuođaovddideapmi, ásahusovddideapmi ja eiseválddiid ja sámiid gaskasaš gulahallama formaliseren leat guhká leamaš guovdilat sámepolitihkas. Ásahuvvon leat lágat, njuolggadusčoahkit ja ortnegat mat galget ovddidit sámegielaid, kultuvrra ja ealáhus- ja servodateallima. Sámepolitihkka hukse viidáseappot daid ásahuslaš ja rievttálaš rámaide mat leat mearriduvvon. Viidásat politihkkahábmemis dattetge galgá eanet deaddu biddjojuvvot «beaivválaš politihkkii», sámi deastagiid ovttasteapmái buot servodatsurggiid ja hálddahusdásiid politihkkahábmemis ja doaibmabijuin. Ain lea hástalus nákcet fállat sámi geavaheaddjiide ovttadássásaš bálvalusfálaldaga máŋgga ortnega oktavuođas.

Ráđđehus lea čuovvoleamen Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusaid. Álggahuvvon leat maiddái Suoma, Norgga ja Ruoŧa šiehtadallamat davviriikkalaš sámekonvenšuvnna birra.

Sámediggi galgá oažžut duohta dadjamuša surggiin mat leat dehálaččat sámi kultuvrra ja giela ovdáneapmái. Sámedikki ásaheami rájes dan fápmu lea dađistaga lassánan, ee. Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš ráđđádallanvugiid geažil.

Maŋimus jagiid mii leat oaidnán eretfárrema ja olmmošlogu njiedjama máŋgga sámi guovllus. Mii oaidnit dattetge mearkkaid das ahte muhtun olbmot fárrejit ruovttoluotta iežaset ruovttubáikái ja huksejit bargosajiid, dávjá ođđa ealáhusain, go leat geargan oahpu váldimis. Dát ovdáneapmi lea dakkár maid gánnáha doarjut.

Ođđa dutkan lea almmustuvvan mii čájeha ahte ollu sámit leat vásihan givssideami ja vealaheami, ja ahte muhtumiin dat lea čuohcan gillájeaddjiid dearvvašvuhtii. Seammás mii oaidnit ahte dađistaga eanet mánát šaddet bajás lunddolaš sámi identitehtain, ja sápmelašvuohta lea boahtán eambbo oidnosii almmolaš dásis Norggas. Áŋgiruššan sámegielain ja sámi ásahusaiguin lea dehálaš go áigumuš lea duođaštit ja doarjut sámi identitehta ja ássama ja ássanmearkkaid. Sámi kulturviesut ja giellaguovddážat sáhttet leat mávssolaččat sihke oktagasaide ja sámi guovlluide.

Sámegiella

Dađistaga eanet almmolaš doaimmahusat leat heivehan iežaset fálaldaga sámegielalaš geavaheaddjiide ja sámi álbmogii oppalohkái. Iskkadallamat čájehit dattetge ahte almmolaš orgánain sámi giellamáhttu ja kulturmáhttu ii leat doarvái buorre.

Daid oahppiid buohkanas lohku guđiin lea sámegiella fágan, ii leat stuoris. Skuvlajagi 2010–2011 oahppiid lohku lei 2259. Sis 2073 oahppi ožžo oahpahusa davvisámegielas, 96 oahppi ožžo oahpahusa julevsámegielas ja 90 oahppi ožžo oahpahusa oarjilsámegielas. Sámi logut muitalit 3 maid Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavku lea ráhkadan, čájeha ahte áigodagas 2006–2009 njiejai mearkkašahtti láhkai daid vuođđoskuvlaoahppiid lohku geain lei sámegiella nubbegiellan.

Sámegielat leat áibbas hearkkes dilis máŋgga guovllus. UNESCO áitojuvvon gielaid rukses listtus lea davvisámegiella luohkkáduvvon áitojuvvon giellan, ja oarjilsámegiella ja julevsámegiella fas leat árvvoštallojuvvon erenoamážit áitojuvvon giellan. Áitojuvvon giella meroštallojuvvo dakkár giellan mas giela hálddašeaddji mánáid lohku njiedjá, ja erenoamážit áitojuvvon giella fas čilgejuvvo dakkár giellan maid measta dušše rávesolbmot hálddašit ja geavahit.

Buot almmolaš doaimmahusain lea ovddasvástádus váldit vuhtii sámegielalaččaid iežaset bargosuorggis, suorgeovddasvástádusprinsihpa mielde. Kulturdepartemeanta lea dat fágadepartemeanta mas lea ovddasvástádus giellapolitihkas, ja das lea bajimus ja suorgerasttideaddji ovddasvástádus hábmet, dulkot ja ovddidit giellapolitihkalaš ulbmiliid Norggas. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas lea váldoovddasvástádus hálddašit sámelága giellanjuolggadusaid ja oktiiordnet barggu Regiovdna- dahje unnitlohkogielaid eurohpalaš lihtuin (unnitlohkogiellalihtuin) ja čuovvolit Sámegielaid doaibmaplána. Fágadepartemeanttain lea ovddasvástádus sámi giellabarggus iežaset surggiin.

Sámedikkis lea hui guovdilis doaibma sámegielaide guoski barggus, go das lea ovddasvástádus suodjalit ja ain eambbo ovddidit sámegielaid Norggas, gč. sámelága paragráfa 3-12. Gielddain ja fylkkagielddain lea maiddái guovddáš doaibma sámegielaid ovddideamis. Dasto lea stáhtas ovddasvástádus láhčit diliid nu ahte sámegiela lea vejolaš suodjalit ja ovddidit.

Vásáhusat leat čájehan ahte deháleamos váikkuhangaskaomiin, jus ulbmil lea oaččoahit áigái systemáhtalaš giellabarggu gielddas, lea dat go gielda beassá sámegielaid hálddašanguvlui. Jagi 2006 rájes leat 3 ođđa gieldda, Divttasvuotna, Snoasa ja Loabát, beassan hálddašanguvlui. Evttohus váldit Røyrviikka suohkana mielde hálddašanguvlui lea sáddejuvvon gulaskuddamii, ja Romssa suohkange lea ohcan. Skániid ja Evenášši suohkanat leat maiddái čielggadeamen ja árvvoštallamin galget go geahččalit beassat sámegielaid hálddašanguvlui.

Sámegielaid doaibmaplána

Sámegielaid doaibmaplána, mii almmuhuvvui jagi 2009, galgá láhčit vuođu surggiid ja hálddahusdásiid rastásaš áŋgiruššamii mii lea viiddis ja guhkesáigásaš. Doaibmaplána galgá bistit 5 jagi. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta oktiiheivehallá doaibmaplána čuovvoleami ja dat galgá jahkásaččat válddahallat man muddui doaibmabijuid čađaheapmi lea ollen. Bargu čađahuvvo ovttasráđiid daid departemeanttaiguin maidda áššit gusket, ja departemeanttaid ja Sámedikki gaskasaš gulahallamiin ja ráđđádallamiin. Preanttus Sámegielaid doaibmaplána – gielladilli jagi 2010 ja joatkevaš barggut jagi 2011 almmuhuvvui guovvamánus 2011. Stáhtusraporta addá visogova plána ođđa doaibmabijuin ja doaibmabijuid čađaheamis. Raporttas leat oktiibuot 78 doaibmabiju, ee. máŋga doaibmabiju mat galget buoridit oarjilsámegiela ja julevsámegiela ealáskáhttima. Jagi 2011 álggahhuvvojit maiddái doaibmabijut maid ulbmil lea ealáskahttit sámegiela márkosámi guovllus.

Sámegielaid doaibmaplána barggus lea čielgan ahte dárbbašuvvojit eanet systemáhtalaš dieđut sámegiela geavaheami birra. Danne Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta, Máhttodepartemeanta ja Sámediggi leat jagi 2011 giđa mearridan čađahit stuorát giellaiskkadallama mii kárte sámi álbmoga gielladili oktagasdásis. Iskkadallama ulbmil lea oažžut visogova das man olus hálddašit guđege sámegiela njálmmálaččat ja čálalaččat, makkár oktavuođain sii geavahit giela ja man muddui sámegiella geavahuvvo gulahallangiellan mánáidgárddis, skuvllas, barggus oahpahusas, astoáiggis, báikegottiin ja eaktodáhtolaš dahje politihkalaš barggus. Raporta galgá gárvánit jagi 2012 giđa mielde.

Sámelága giellanjuolggadusaid árvvoštallama vuođul jagi 2007 ja dannego sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovlu lea viiddiduvvon fátmmastit julevsámi ja oarjilsámi giellaguovlluid, de departemeanta lea geahčadišgoahtán sámelága giellanjuolggadusaid. Bargu čađahuvvo ovttasráđiid eará áššáigullevaš departemeanttaiguin ja Sámedikkiin. Go sámelága giellanjuolggadusaid geahčadeapmi lea čađahuvvon, de mearriduvvo galget go daid nuppástuhttit.

Ulbmilat ja strategiijat

Buorre deaivvadeapmi almmolaš ásahusaiguin

St.dieđáhusas nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka lea geažiduvvon ahte eanemus beroštupmi galgá leat «beaivválaš politihkas», namalassii das mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja ásahuvvon vuoigatvuođat dovdojit geavadis ja bohtet oidnosii čálgostáhta ortnegiin ja fálaldagain.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta áigu bargat dainna áššiin mo sámi geavaheaddjiid deaivvadeapmi lea almmolaš ásahusaiguin ja bálvalusfálaldagaiguin. Sámiid ja sámegielalaš geavaheaddjiid vuhtiiváldin galgá ovddimusat heivehuvvot dábálaš bálvalusfálaldahkii. Dat mearkkaša ahte ortnegiid mat gusket sihke sámiide ja álbmogii muđuid berrejit dábálaš čálgoortnegat ja hálddašanorgánat fuolahit.

Nordlándda fylkkamánne lea máŋga jagi čohkken vásáhusaid daid gielddaid bagadeaddjin main leat sámi geavaheaddjit. Nordlándda fylkkamánne lea jagi 2011 álggahan ovddasmanni prošeavtta oažžun dihtii eanet dieđuid das mo bargu sámi áššiiguin lea gielddain main sámit ásset. Ovddasmanni prošeakta galgá álggus ráddjejuvvot mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttuide, sámegillii, dearvvašvuođa- ja sosialfálaldagaide ja boazodollui ja areálapolitihkkii. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtada prošeavtta.

Gielddaid guovddášlihttu (KS), Sámediggi, Gielda- ja regiovdnadepartemeanta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta leat álggahan ovttasbarggu man áigumuš lea ee. kártet gielddasuorggis daid hástalusaid mat leat ovttadássásaš fáláldagaid addimis sámi álbmogii. Dat lea dehálaš veahkki go áigumuš lea oažžut dieđuid das mo gielddaid dilli lea.

Bálvalusfálaldagaid buorre kvalitehta eaktuda ahte leat bargit geain lea sámegiela ja sámekultuvrra máhttu. Danne leat álggahuvvon eanet doaibmabijut mat galget nannet studeanttaid háhkama sámi alit ohppui. Dakkár ortnet lea ásahuvvon, ee., mii addá vejolašvuođa sihkkut oahppoloana osiid daidda studeanttaide geat čađahit sámi oahpaheaddjioahpu dahje váldet sámegiela fágan iežaset oahpaheaddjioahpu oassin, gč. Prop. 1 S (2009–2010) Máhttodepartemeanta .

Sámegielat

Sámegielaid doaibmaplána váldoulbmil lea Norggas láhčit dorvvolaš dili sámegielaide – davvisámegillii, julevsámegillii ja oarjilsámegillii. Doaibmaplána galgá vuosttažettiin nannet áŋgiruššama sámegielaiguin sierranas servodatsurggiin, erenoamážit oahpahusas ja oahpuin, almmolaš bálvalus- ja fuollafálaldagain, ja vel sámegielaid geavaheami ja oainnusin dahkama almmolaš oktavuođain.

Dehálaš doaibmabidju sámegielaid nannemis lea leamaš elektrovnnalaš divvunprográmma ráhkadeapmi sámegielaide, Divvun, gč. válddahallama kapihttala 1534 poasttas 51.

Departemeanta lea láhčimin vejolašvuođaid geavahit sámegiela IKT-oktavuođain, ja das lea dat ulbmil ahte buot almmolaš registarat galget sáhttit registarastit sámegiela bustávaid riekta, ja ahte registariid gaskka galgá leat vejolaš lonohallat dakkár dieđuid. Dán barggu oassin leat mearriduvvon máŋga ođđa bákkolaš IKT-standárdda almmolaš suorggi várás.

Sámi ealáhusat ja sámekultuvrra ávnnaslaš vuođđu

Sámekultuvrra rievttálaš suddjemii eai gula dušše jurddalaš kulturilbmadeamit, nugo mahkáš giella, oskkoldat ja dáidda, muhto maiddái dievas sámi kulturdoaibma, mii maiddái gohčoduvvo sámekultuvrra luondduvuođđun. Váldoealáhusat boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi leat sámekultuvrra ávnnaslaš vuođu guovdilis oasit. Dehálaš leat maiddái ahte dát váldoealáhusat doaimmahuvvojit veahkkálagaid eará árbevirolaš sámi ealáhusaiguin, nugo dujiin ja meahcceealáhusaiguin. Seammás ođđa ealáhusat leat dehálaččat maiddái barggaheapmái ja ássamii sámi guovlluin.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II lea čielggadan makkár riekti lea eatnamiidda ja čáziide, ja daid geavahit árbevirolaš sámi guovlluin davvin Romssa fylkka rájes lulás Hedmárkku rádjai. Lávdegotti muhtun árvalusat gusket Finnmárkui ge. Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusaiguin leat jo bargamin. Áigumuš lea barggu áiggi čađahit viiddis diehtojuohkin- ja gulaskuddanproseassa.

Šiehtadallamat davviriikkalaš sámekonvenšuvnna birra álggahuvvojedje njukčamánus 2011. Suoma, Norgga ja Ruoŧa sáttatgottit čađahit šiehtadallamiid.

Sámi árbediehtu lea dehálaš sámiid giela, kultuvrra ja ealáhusheiveheami seailluheapmái ja ovddideapmái. Danne departemeanta doarju prošeavtta Árbediehtu – sámi árbevirolaš dieđuid ja máhtuid kárten, bisuheapmi ja geavaheapmi, mii čađahuvvo Sámi allaskuvlla olis, gč. válddahallama kapihttala 1534 poasttas 50.

Searvan mearridanproseassaide

Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogit, mat mearriduvvojedje miessemánus 2005, geatnegahttet ráđđehusa, departemeanttaid, direktoráhtaid ja eará stáhtalaš doaimmahusaid ráđđádallat Sámedikkiin ja vejolaččat eará sámi beroštusaiguin nu árrat go vejolaš, go jurdda lea addit ođđa lágaid dahje čađahit doaibmabijuid mat njuolgga sáhttet váikkuhit sámi beroštumiide

Vásáhusat dássážii leat čájehan ahte ráđđádallanvuogit huksejit Sámedikki ja stáhtalaš ráđđádalli eiseválddi gaskii lagašvuođa. Eanaš ráđđádallamat lohppet ovttaoaivilvuođain. Prosedyrat leat maiddái láhčán vuođu dasa ahte stáhtalaš eiseválddiin ja Sámedikkis lea dávjjit oktavuohta, ja dat lea váikkuhan dasa ahte stáhtahálddahusas leat lassánan dieđut ja áddejupmi sámi diliin.

Sámediggi ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta eai leat áibbas ovttaoaivilis das makkár láidagiid álbmotrievttálaš njuolggadusat álgoálbmogiid ja unnitloguid birra sáhttet addit departemeanttaid bargui jahkásaš bušeahttaárvalusaiguin Stuorradiggái. Dattetge lea ovttamielalašvuohta makkár bargovugiid mielde Sámedikki ja ráđđehusa oktavuohta galgá leat daid stáhtabušeahta osiid birra mat gusket sámi ulbmiliidda. Bargovugiid vuođus lea otná geavat, ja dat ásaha bissovaš minstara Sámedikki ja guovdilis departemeanttaid gaskasaš čoahkkimiidda bušeahttaáššiid birra. Erenoamáš dehálaš bealli lea dat ahte ráđđehusas árrat bušeahttaproseassas lea vejolašvuohta oažžut gova diliin ja bušeahttadárbbuin mat leat sámi servodaga sierranas surggiin.

Ovddidit buori diehtovuođu sámi servodateallima ja kultuvrra birra

Sámi diliid dutkan galgá váikkuhit dasa ahte sámi giella, kultuvra, ealáhus- ja servodateallin nannejuvvojit ja ovddiduvvojit, gč. St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning. Dávggasvuohta, heivehannákca, joatkevašvuohta ja ođasmahttin leat guovdilis doahpagat sámi servodaga suodjaleamis ja ovddideamis. Nuppástuhttinleaktu addá čielga máhttohástalusaid sámi servodahkii go áigumuš lea dulkot ja stivret iežas dili ja servodatovdáneami. Sámi dutkan- ja oahpahusásahusain, gelbbolašvuođabirrasiin, ealáhusain ja almmolaš eiseválddiin leat stuorra hástalusat buvttadit máhtu mii lea heivehuvvon sámi servodagaide. Dán bargui gullet maiddái sámi árbevirolaš dieđu ja máhtu duođašteapmi ja heiveheapmi máhttovuđđui, mii lea dehálaš gelbbolašvuohta ja lassi árbevirolaš akademalaš dutkamii. Sámi dutkamis leat guhká leamaš oktavuohta ja ovttasbargu dakkár riikkaidgaskasaš birrasiiguin mat barget álgoálbmogiidda ja/dahje unnitloguide guoski dutkamiin. Dát addá ovdamuni sámi dutkamii ja álgoálbmotdutkamii davviriikkaid ja davviguovllu geahčadanhálttis.

St.dieđáhusas nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka deattuhuvvo ahte lea dehálaš háhkat dieđuid sámi diliid birra sámepolitihka čađaheami vuođđun. Sámi statistihka boahtteáigásaš ovddideamis stuorámus hástalus lea dat go dakkár oktagasvuđot státistihkka váilu, mii lea ovddiduvvon ovddasteaddji sámi riikkapopulašuvnna vuođul. Sámediggi lea mearridan ahte válgajienastuslohku ii galgga geavahuvvot oktagasvuđot státistihka ráhkadeami vuođđun. Danne ii leat vejolaš joatkit barggu mas oktagaslunddot statistihkka ovddiduvvo ja guovdilis metodat geahččaluvvojit. Sámediggi lea váldán ovdan jearaldaga, lea go oktagassii vuođđuduvvon sámi statistihka sadjái vejolaš ráhkadit státistihka olmmošlohkamiid registarastimiid vuođul. Departemeanta ii ane dan guovdilis vuohkin ja čujuha ahte olmmošlohkamat odne eanaš čađahuvvojit gávdnojeaddji dieđuid oktiibidjamiin, earret eará álbmotregistara dieđuid oktiibidjamiin.

Oktiibiddjojuvvon dieđut/logut, visogovat ja guorahallamat buoridivčče válgabarggu. Sámi válgadutkanprográmma (2008–2011), maid Norgga dutkanráđi sámi prográmma lea dorjon, loahpahuvvo jagi 2011. Jearaldat lea dalle mo lea vejolaš ávkin geavahit prográmma vásáhusaid, dieđuid ja gelbbolašvuođa ja daid viidáseappot ovddidit.

Riikkalaš ja rikkaidgaskasaš sámepolitihka ollisvuohta ja gittalasvuohta

Bargu sámi ja sámiide guoski áššiiguin čađahuvvo odne ráđđehusa ollislaš politihka ulbmila rájáid siskkobealde main sámit ieža Sámedikki, sámi ásahusaid ja organisašuvnnaid bokte leat ovttasdoaibmit ja eaktudeaddjit. Ollislaš sámepolitihka ovddideamis lea dehálaš geahččat sámi áššiid oktasaš davviriikkalaš geahčadanhálttis ja geahččalit ovddidit ja ásahit oktasaš doaibmabijuid ja ovttasbarggu riikarájáid rastá. Ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiin Norggas, Suomas ja Ruoŧas, ja dáid riikkaid sámediggepresideanttat leat ásahan bissovaš ovttasbarggu mas sii jeavddalaččat besset digaštallat ja meannudit buot golmma riikii guoski sámi áššiid. Ovttasbargu čatnasa eahpeformálalaččat, muhto lahka Davviriikkaid ministtarráđái.

Álgoálbmotolli lea okta ráđđehusa čieža áŋgiruššansuorggis Ráđđehusa davviguovlostrategiijas (2006). Davviguovlopolitihkka galgá suddjet álgoálbmogiid eallinvuođu, kultuvrra ja ealáhusaid davviguovlluin. Dilit galget nu láhččojuvvot ahte álgoálbmogiin leat buorit eavttut searvat mearridanproseassaide vai sii sáhttet geavahit alcceseaset ávkin daid vejolašvuođaid maid boahtteáigásaš ovdáneapmi davvin sáhttá addit. Oktasaš julggaštusas Norgga ja Ruošša gaskasaš rádjalagaš ovttasbarggu birra (2010) vuoruhuvvojit álgoálbmotoktavuođaid nannen, álgoálbmogiid árbevirolaš kultuvrra ja ealáhusaid ealáskahttin ja suodjaleapmi ja algoálbmogiid buorredilálaš eallima suddjen. Julggaštusa čuovvola latnjalassii manni bargoplána (2011) mas konkrehta rádjarasttideaddji álgoálbmotdoaibmabijut leat dehálaččat. Norgga-Ruošša kulturovttasbarggus sámekultuvra/álgoálbmotkultuvra lea viđa fáddásuorggis okta, dain mat leat gessojuvvon ovdan golmmajahkásaš kulturovttasbarggu prográmmas mii galgá leat Ruoššain áigodaga 2010–2012.

Juolludeamit eará departemeanttaid bušeahtain

Departemeanttaid juolludeamit sámi ulbmiliidda válddahallojuvvojit dievvasii stáhtabušeahta sierra mildosis, gč. Juolludeamit sámi áigumušaide jagi 2012 stáhtabušeahtas.

Kap. 1533 Sámediggi

       

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu 2010

Salderejuvvon bušeahtta 2011

Evttohus 2012

50

Sámediggi

215 136

225 655

233 650

54

Sámeálbmotfoandda vuoitu

4 649

3 593

2 535

Supmi kap. 1533

219 785

229 248

236 185

Poasta 50 Sámediggi

Álggaheapmi

Sámediggi lea ásahuvvon sámelága vuođul ollašuhttin dihtii Vuođđolága paragráfa 110a. Sámediggi oažžu jahkásaččat juolludemiid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas, Máhttodepartemeanttas, Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas, Kulturdepartemeanttas, Birasgáhttendepartemeanttas, Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttas ja Olgoriikadepartemeanttas. Dárkilat válddahallan dain juolludemiin maid Sámediggi oažžu, lea gávdnamis prentosis Juolludeamit sámi áigumušaide jagi 2012 stáhtabušeahtas.

Sámediggi beassá spiehkastit bruttobušehttenprinsihpas ja oažžu visot juolluduvvon ruđaid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas, Máhttodepartemeanttas, Kulturdepartemeanttas ja Birasgáhttendepartemeanttas 50-poasttain. Sámediggi juogada juolluduvvon ruđaid jagi maŋimus dievasčoahkkimisttis dainna várašemiin ahte Stuorradiggi dohkkeha bušeahttamearrádusa. Sámediggi juogada juolluduvvon ruđaid iežas vuoruhemiid mielde, muhto Stuorradikki bušeahttamearrádusaid mielde.

Sámedikki ekonomiijahálddašeami rámaid mearrida Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta váldoinstruvssas (-njuolggadusčoahkis) mii lea Sámedikki ekonomiijahálddašeami várás. Váldoinstruksa gusto maiddái juolludemiide eará departemeanttaid bušeahtain ja eará vejolaš boađuide. Instruksa lea mearriduvvon sámelága § 2-1, goalmmát lađđasa vuođul. Váldoinstruvssas lea departemeanta árvalan ahte Sámediggái ge gustojit Stáhta ekonomiijanjuolggadusat ja Mearrádusat stáhta ekonomiijastivrema birra. Departemeanta eaktuda dattetge ahte ekonomiijanjuolggadusat ja mearrádusat fertejit geavahuvvot nu, ahte Sámediggi beassá geavahit árvvoštallanvejolašvuođa álbmotválljen orgánan.

Jagi 2012 ulbmilat ja vuoruheamit

Sámedikkis álbmotválljen orgánan lea iehčanas váldi ja iehčanas ovddasvástádus politihkalaš doaimmastis. Čujuhuvvo Sámedikki iežas strategiijadokumeanttaide ja bušeahttamearrádusaide mat muitalit eanet Sámedikki ulbmiliid birra.

Jagi 2012 bušeahtta

Vuođđojuolludeapmi poasttas galgá ee. gokčat goluid mat leat Sámedikki politihkalaš barggus ja hálddahusas, ja gielddaid ja fylkkagielddaid lassegoluid mat leat sámelága giellanjuolggadusaid čuovvoleamis. Lassáneamis jagi 2008 rájes leat 12 milj. ruvnnu ákkastuvvon dárbbašlažžan Sámedikki dehálaš doaimma geažil sámegielaid ovddidanbarggus. Jahkái 2012 sirdojuvvo Sámediggái vel 1 milj. ruvnnu, mat galget gokčat goluid mat leat diehtojuohkimis sámi nuoraide ja sámegielaid ovddidanbarggus.

Jagi 2010 raporta

Ráđđehus ovddida juohke jagi stuorradiggedieđáhusa Stuorradiggái Sámedikki doaimma birra, masa Sámedikki jahkedieđáhus biddjojuvvo mielddusin. Diedáhusas čilgejuvvo mo Sámediggi lea geavahan daid ruđaid mat leat juolluduvvon stáhtabušeahtas.

Mearriduvvon lea ahte Sámeálbmotfoandda vuoitu galgá leat seamma stuoris go guhkesáigásaš stáhtaobligašuvnnaid reantu lea, ja lea mearriduvvon logi jahkái. Ođđa logijagi áigodaga jahkásaš vuoitu mii álggii suoidnemánu 1. b. 2010, lea rehkenastojuvvon 3,38 proseantasaš reanttuin. Dalle šaddá jahkásaš vuoitu leat 2,535 milj. ruvnnu.

Poasta 54 Sámeálbmotfoandda vuoitu

Go Stuorradiggi gieđahalai ođastuvvon nationálabušeahta jahkái 2000, de dat mearridii geassemánu 16. b. 2000 juolludit 75 milj. ruvnnu «Sámeálbmotfondii». Foandda vuoitu galgá geavahuvvot dakkár sierranas doaibmabijuide go gillii ja kultuvrra ovddideaddji doaibmabijuide, ja dat lea oktasaš buhtadus daid vahágiid ja boasttuvuođaid ovdii maid dáruiduhttin lea dagahan sámi álbmogii. Foandda reantodinestusat eai gula oassin Sámedikki rápmajuolludeapmái.

Foandda njuolggadusat mearriduvvojedje gonagaslaš resolušuvnnain čakčamánu 22. b. 2006. Sámedikki dievasčoahkkin lea foandda stivra. Foandda dinestusaid dárkilis geavaheami Sámediggi mearrida jahkásaččat bušeahttamearrádusaidisguin.

Kap. 4533 Sámediggi

       

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu 2010

Salderejuvvon bušeahtta 2011

Evttohus 2012

51

Sámeálbmotfoandda vuoitu

4 649

3 593

2 535

Supmi kap. 4533

4 649

3 593

2 535

Gč. válddahallama kapihttala 1533 poasttas 54.

Kap. 1534 Juolludeamit sámi ulbmiliidda

       

(1 000 kru

Poasta

Namahus

Rehketdoallu 2010

Salderejuvvon bušeahtta 2011

Evttohus 2012

50

Sámi allaskuvla

2 800

4 610

51

Divvun

4 700

5 246

72

Sámegiella, diehtojuohkin jna.

10 244

11 081

9 446

74

Duođašteapmi, gaskkusteapmi jna.

1 400

1 443

Supmi kap. 1534

11 644

20 024

19 302

Poasta 50 Sámi allaskuvla

Álggaheapmi

Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavku mii lea biddjojuvvon Sámi allaskuvlii, lea ásahuvvon stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvugiid geažil. Guorahallanjoavku almmuha juohke jagi raportta departementii ja Sámediggái.

Departemeanta ruhtada Sámi ofelaččaid ortnega. Gulahallamiin lea áigumuš juohkit nuoraide ja earáide dieđuid sámiid ja sámi diliid birra.

Sámi árbediehtu lea dehálaš sámi giela, kultuvrra ja ealáhusheiveheami seailluheapmái ja ovddideapmái. Dát diehtu lea lassi akademihkalaš dutkamii, maiddái go olbmo jurdagis leat boahtteáigásaš ovddideapmi, ođđahutkan ja almmolaš mearridanproseassat.

Jagi 2012 ulbmilat ja vuoruheamit

Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavkku ulbmil lea nannet diehtovuođu bušeahttabarggu várás ja árvvoštallamiid ja mearrádusaid várás mat dahkkojuvvojit stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallamiin. Joavkku raporta galgá, nu bures go vejolaš, addit visogova ja analysa dan dilis ja dain ovdánanmearkkain mat leat sámi servodaga sierranas servodatsurggiin. Raporta galgá ráhkaduvvot gávdnojeaddji statistihka ja/dahje eará áššáigullevaš dieđuid ja diehtojuohkima vuođul mat leat gávdnamis árvvoštallan-, čielggadan- ja dutkanbargguin.

Ulbmil Sámi ofelaččaid ortnegiin lea bidjat sámi nuoraid juohkit dieđuid sámi giela, kultuvrra ja servodateallima birra nuoraide geat leat joatkkaoahpahusas.

Ulbmil prošeavttain Árbediehtu – sámi árbevirolaš dieđuid ja máhtuid kárten, bisuheapmi ja geavaheapmi maid Sámi allaskuvla čađaha, lea čohkket, systematiseret ja gaskkustit sámiid árbevirolaš dieđuid ja máhtuid Norggas. Guovdilis hástalus ovddasguvlui lea maid mii galgat dahkat vai árbevirolaš dieđut eambbo go odne geavahuvvošedje almmolaš mearridanproseassaid vuođđun, eai ge dušše dieđalaš diehtun.

Jagi 2012 bušeahtta

Juolludus galgá geavahuvvot gokčat Sámi stáhtistihka fágalaš lađastallanjoavkku doaimma, Sámi ofelaččaid jođiheami ja ovddasmanni prošeavtta Árbediehtu. Árbediehtu-prošektii evttohuvvo juolludit 1,4 milj. ruvnnu kapihttala 1534 poasttas 74.

Jagi 2010 raporta

Jagi 2010 juolluduvvui 1,4 milj. ruvnnu Sámi allaskuvlla ovddasmanni prošektii Árbediehtu – sámi árbevirolaš dieđuid ja máhtuid kárten, seailluheapmi ja geavaheapmi. Ovdaprošeakta álggahuvvui jagi 2008 čavčča ja lea bistán golbma jagi. Sámediggi, Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ja Birasgáhttendepartemeanta leat čuvvon prošeavtta áššáigullevaš fágaeiseválddiiguin. Jagiid 2010 ja 2011 lea leamaš gaskaboddasaš muddu mas prošeavtta ovddasmanni áigi loahpahuvvo, ja mas álget álgosuokkardallamiin bargat ovttasrađiid gullevaš fágabirrasiiguin eará davviriikkain.

Poasta 51 Divvun

Álggaheapmi

Divvuma lea jagi 2011 rájes Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtadan. Divvun lea ee. ráhkadan davvisámegiela, julevsámegiela ja oarjilsámegiela stávendárkkástusa ja divvunprográmma ja digitála pedagogalaš veahkkeneavvuid. Ođđaáigásaš giellateknologiija lea eaktun dasa ahte sámegielat galget ceavzit gulahallangiellan dálá servodagas.

Jagi 2012 ulbmilat ja vuoruheamit

Divvun jotkojuvvo ovttasráđiid Romssa universitehtain, mii válddii badjelasas formála ovddasvástádusa Divvumis suoidnemánu 1. b. 2011.

Jagi 2012 bušeahtta

Juolludus galgá geavahuvvot jođihit Divvuma Romssa universitehtas.

Poasta 72 Sámi giella, diehtojuohkin jna.

Álggaheapmi

Sámegiela olmmoš galgá sáhttit geavahit buot servodatarenain, gč. St.dieđ. nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka. Sámegielaid bisuheapmi ja nannen lea hui dehálaš sámi kultuvrra ja eallinlági seailluheapmái ja ovddideapmái. Sámegiella lea sámekultuvrra váldocaggi ja lea ráđđehusa dehálaš áŋgiruššansuorgi.

Jagi 2012 ulbmilat ja vuoruheamit

Juolludanortnega ulbmil lea nannet sámegielaid geavaheami eisseválddiid lážedettiin diliid nu ahte eambbo sámegiella geavahuvvo almmolaččat, ahte sámegielaid geavaheaddjit lassánit, ahte eanet dieđut juhkkojuvvojit sámiide sámegillii, ja ahte diehtojuohkin sámiid birra Norgga álbmogii lassána.

Jagi 2012 bušeahtta

Sámegielaid doaibmaplánii gulli doaibmabijut vuoruhuvvojit. Departemeanta áigu jahkái 2012 juohkit doarjjaruđaid ohcamiid vuođul ja dárkilat árvvoštallama vuođul čuovvovaš doaibmiid konkrehta prošeavttaide:

  • Sámi allaskuvlii

  • Romssa universitehtii

  • Nordlándda fylkkamánnii

  • Davvi-Trøndelága fylkkasuohkanii

  • Engerdála suohkanii

  • Omasvuona (Stuorravuona) suohkanii

  • Deanu gildii

  • Árran julevsáme guovdátjiij

  • Nuortasámi museii

  • Lulli-Trødelága fylkkamánnii

  • IKTa ja hálddahusa direktoráhtii

  • Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddážii

  • RiddoDuottarMuseaide

  • Aajege – oarjilsámi giellaguovddážii

Oasit poastta ruđain leat sirdojuvvon Sámediggái (kapihttala 1533 poasttas 50), Sámi allaskuvlii (kapihttala 1534 poasttas 50, ja Divvumii (kapihttala 1534 poasttas 51).

Jagi 2010 raporta

Jahkái 2010 leat ruđaid juogadeamis oarjilsámegiela ja julevsámegiela doaibmabijut vuoruhuvvon. 10,845 milj. ruvnnu sturrosaš juolludeamis leat badjelaš 5 milj. ruvnnu geavahuvvon oarjilsámegiela ja julevsámegiela nannejeaddji ja ovddideaddji guđegelágan doaibmabijuide. Dan lassin leat addojuvvon ruđat poasttas nuortasámi ja bihtánsámi doaibmabijuide.

Sámi allaskuvlla Sámi ofelaččaid ortnega doaibma ja sámegiela korrektuvraprográmma – Divvun – leat maiddái ruhtaduvvon dán juolluduspoastta bokte. Gč. válddahallama kapihttalis 1534 Juolludeamit sámi ulbmiliidda, poasttas 50 Sámi allaskuvla ja poasttas 51.

Earret dáid leat sierranas davvisámegiela gielladoaibmabijut ruhtaduvvon dán poasttas, ja dan lassin vel sierranas terminologiijaprošeavttat, girjealmmuheamit, filmmat ja čájáhusat.

Poasta 74 Duođašteapmi, gaskkusteapmi jna.

Árvaluvvo sirdit juolludusa kapihttala 1534 postii 50 Sámi allaskuvla.

Kap. 1535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

       

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu 2010

Salderejuvvon bušeahtta 2011

Evttohus 2012

01

Doaibmagolut

7 665

3 151

3 214

45

Stuorát háhkamat ja ortnegis doallan , lea vejolaš sirdit

508

Supmi kap. 1535

8 173

3 151

3 214

Álggaheapmi

Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš lea hálddahusorgána mas leat sierra fápmudusat.

Gáldu ásaheapmi lei Olmmošvuoigavuođaid doaibmaplána doaibmabidju, gč. St.dieđ. nr. 21 (1999–2000). Guovddáža ulbmil lea lassánahttit dieđuid ja áddejumi sámi vuoigatvuođaid ja álgoálbmotvuoigatvuođaid birra. Guovddáš galgá čohkket, systematiseret ja gaskkustit áššáigullevaš dieđuid álgoálbmotvuoigatvuođaid birra. Guovddáža njuolddadusaid mielde galgá guovddáš vuosttažettiin heivehit ja gaskkustit dieđuid guovdilis ulbmiljoavkkuide Norggas, muhto maiddái guovdilis ulbmiljoavkkuide eará riikkain, bargonávccaid ektui. Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplánas boahtá ovdan ahte gelbbolašvuođaguovddáš berre báikáduvvot Davvi-Norgii vai lea vejolaš lassánahttit dieđuid álgoálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid birra riikkaoasis ja riikkas muđuid.

Stivra lea guovddáža bajimus orgána, ja das lea guovddáža njuolggadusaid mielde ovddasvástádus fágalaš ovddideamis, resursageavaheamis ja vuoruhemiin, ja vel strategiijaid ráhkadeamis guovddáža doibmii.

Dál leat fargga 10 jagi gollan dan rájes go Gáldu ásahuvvui, ja departemeanta álggahii jagi 2011 guovddáža árvvoštallama. Árvvoštallanraporta galgá gárvánit jagi 2012.

Jagi 2012 ulbmilat ja vuoruheamit

Gáldu lea fágalaččat sorjákeahtes ásahus mii departemeantta bidjan rájáid siskkobealde mearrida iežas ulbmiliid ja boađusgáibádusaid.

Jagi 2012 bušeahtta

Poasta 01 Doaibmagolut

Juolludus galgá gokčat Gáldu doaimma.

Doarjaga lassin Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahtas juolluduvvo doarjja guovddáža doibmii Olgoriikadepartemeantta bušeahtas, kapihttala 163 poasttas 72 Olmmošvuoigatvuođat.

Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta lea ovttasráđiid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttain ja Sámedikkiin soahpan ahte Gáldui galget juolluduvvot ruđat golmmajahkásaš prošeaktavirgái mas virggálaš ee. galgá bargat dásseárvvu ovddidemiin ja vealaheami eastademiin. Prošektii gullet dakkár vealahanvuđđosat go doaibmannákca, sohkabealli, sohkabeallásaš sodju ja čearddalašvuohta. Prošeakta álggahuvvo jagi 2010 ja loahpahuvvo árvvoštallamiin jagi 2012.

Jagi 2010 raporta

Gáldu oaččui 3,049 milj. ruvnnu vuođđojuolludussan jahkái 2010 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahtas, ja 1 milj. ruvnnu Olgoriikadepartemeantta bušeahtas. Dan lassin oaččui Gáldu prošeaktaruđaid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas, Olgoriikadepartemeanttas, Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanttas, Sámedikkis ja Barents-čállingottis.

Dehálaš reaidu Gáldu diehtojuohkindoibmii lea neahttauskkádat www.galdu.org, mas lea diehtojuohkin dárogillii, sámegillii ja eŋgelasgillii. Neahttasiiddus ledje eanet go 100 000 gallejeaddji ja eanet go 500 000 siidočájeheami. Dasto Gáldu almmuha čálaráiddu Gáldu Čála – álgoálbmogiid vuoigatvuođaid áigečállaga, mii čallmmustahttá fáttáid mat gusket sihke sámiide ja eará álgoálbmogiidda. Jagi 2010 čalmmustahtte álgoálbmotmánáid vuoigatvuođaid gillii, ja vel iešmearrideami ja autonomiija dakkár surggiin go kultuvrras, gielas ja oahpahusas. Studeanttat ja dutkit geavahit čálaráiddu ee. pensum- ja referánsagirjjálašvuohtan.

Kap. 4535 Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

       

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu 2010

Salderejuvvon bušeahtta 2011

Evttohus 2012

02

Sierranas boađut

4 539

Sum kap. 4535

4 539

Poasta 02 Sierranas boađut

Jagi 2010 rehketdollui gullá ee. juolludus Olgoriikadepartemeanttas, gč. válddahallama kapihttalis 1535.

Ruhtaboahtokapihtal siskkilda maiddái prošeavttaid vejolaš olgguldas ruhtadeami Gáldu olis.

Kap. 1536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

       

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu 2010

Salderejuvvon bušeahtta 2011

Evttohus 2012

01

Doaibmagolut

7 311

3 541

3 613

45

Stuorát háhkamat ja ortnegis doallan

621

Supmi kap. 1536

7 932

3 541

3 613

Álggaheapmi

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš Guovdageainnus lea hálddahusorgána mas leat sierra fápmudusat. Buolabiras boazodoaluid ovttasbarggus guovddážis lea dehálaš doaibma, ja dat fuolaha guovddáža ulbmiljoavkkuid sihke fágalaš dárbbuid ja oktiiheivehandárbbuid. Deaddu lea biddjojuvvon dasa ahte boazodoalloálbmogiin ja daid organisašuvnnain galgá leat lagaš oktavuohta guovddážiin, ja dat galgá jođihuvvot ovttasráđiid Máilmmi boazodoalloálbmogiid organisašuvnnain. Guovddáš galgá veahkkin gaskkustit ja lonohallat dieđuid ja oaččohit áigái boazodoalli álbmogiid gaskasaš ovttasbarggu árktalaš guovlluin. Dát bargu lea jurddašuvvon ealáhusbargiide, almmolaš eiseválddiide, dutkanbirrasiidda ja eará fágabirrasiidda, ja vel riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide ja ovttasbargoorgánaide.

Stivra lea guovddáža bajimus orgána, ja das lea guovddáža njuolggadusaid mielde ovddasvástádus fágalaš ovddideamis, resursageavaheamis ja vuoruhemiin, ja dat galgá vel ráhkadit strategiijaid guovddáža doibmii. Stivračoahkádus speadjalastá dálá rádjarasttideaddji boazodoalloovttasbarggu. Guovddáža njuolggadusat ođastuvvojedje jagi 2010.

Jagi 2012 ulbmilat ja vuoruheamit

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš lea fágalaččat iehčanas ásahus mii departemeantta bidjan rájáid siskkobealde mearrida iežas ulbmiliid ja boađusgáibádusaid.

Jagi 2012 bušeahtta

Poasta 01 Doaibmagolut

Juolludus galgá gokčat Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáža doaimma jagi 2012.

Jagi 2010 raporta

Jagi 2010 guovddáža riikkaidgaskasaš ovttasbargu ovdánii viidáseappot ásahusaiguin, organisašuvnnaiguin ja boazodoalloálbmogiiguin daid álgoálbmotprošeavttaid bokte maid guovddáš ja Máilmmi boazodoalloálbmogiid organisašuvdna leat álggahan. Ruošša, Kánada ja Norgga gaskasaš álgoálbmotovttasbargu lea leamaš guovdil, ja prošeavttat leat hui dehálaččat guovddáža bargui ain ovddas. Guovddáš oaidná stuorra nuppástusaid álgoálbmotservodagain davviguovlluin dálkkádatnuppástusaid ja industriijahuksema geažil, ja atná dehálažžan áŋgiruššat diehtojuohkimiin ja lasihit dieđuid báikkálaččat, ja nu ovddidit ceavzilis ovdáneami. Erenoamážit rohttejuvvo ovdan UArctic EALÁT Institute, mii lea Riikkaidgaskasaš Buollajagi álgoálbmotárbi (IPY), IPY EALÁT prošeakta Árktalaš ráđis, 3 báikkálaš boazodoalloguovddáža ásaheami Ruošša davviguovlluide, Birgen-prošeakta boazodoallonissoniid várás, Ambassadevra-prošeakta davviriikkaid boazodoallonuoraid várás, UNEP Nomadic Herders-prošeakta Kiinná, Mongolia ja Ruošša boazodoalu várás, ja vel searvadit árkatalaš álgoálbmotnuoraid ja IKT.

Kap. 4536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

       

(1 000 ru)

Poasta

Namahus

Rehketdoallu 2010

Salderejuvvon bušeahtta 2011

Evttohus 2012

02

Sierranas boađut

3 978

Supmi kap. 4536

3 978

Poasta 02 Sierranas boađut

Ruhtaboahtopoasta siskkilda prošeavttaid siskkáldas ruhtadeami Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáža olis.

Programkategori 01.40 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1540

Nasjonale minoriteter

15 011

15 025

15 575

3,7

Sum kategori 01.40

15 011

15 025

15 575

3,7

Inntekter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

4540

Nasjonale minoriteter

3 556

3 550

3 550

0,0

Sum kategori 01.40

3 556

3 550

3 550

0,0

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for samordning av statlig politikk som berører nasjonale minoriteter i Norge. Som samordningsdepartement skal Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet arbeide for helhet og sammenheng i politikken som berører nasjonale minoriteter, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Departementet vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur.

Fagdepartementene har et selvstendig ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken overfor de nasjonale minoritetene innenfor sine sektorer. Også kommunale og fylkeskommunale myndigheter har et ansvar for å oppfylle Norges minoritetspolitiske forpliktelser. Norsk politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som blant annet Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, Den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Politikken som omhandler nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering. Minoritetsgrupper kan være sårbare i et demokrati der avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. For å fremme reell likestilling er det i noen tilfeller nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke en eller flere minoritetsgruppers stilling på ulike samfunnsområder.

Med nasjonale minoriteter forstår vi etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge. Gruppene jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolket/taterne og skogfinner har alle en historie i Norge som går langt tilbake i tid, og gruppene er anerkjent som nasjonale minoriteter. Når det gjelder avgrensning av minoritetene legger departementet avgjørende vekt på den enkeltes selvidentifisering.

Det har de siste årene vært debatt om bruken av betegnelsen kvener, særlig i Øst-Finnmark. En av organisasjonene med tilknytning til minoriteten har uttrykt ønske om at departementet burde omtale gruppen også som «norskfinner». Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har hatt en dialog med aktuelle organisasjoner og institusjoner om hvilken eller hvilke betegnelser det er ønskelig at departementet benytter om denne minoritetsgruppen i offisielle dokumenter. Departementet registrerer at det er uenighet blant de kvenske/norskfinske organisasjonene om hvilken benevnelse som er mest hensiktsmessig å benytte, og at enkelte av organisasjonene også uttrykker skepsis mot bruk av en skråstrekbetegnelse, dvs. «kvener/norskfinner». For å synliggjøre at det er tale om én nasjonal minoritet vurderer departementet det likevel som mest hensiktsmessig å benytte betegnelsen «kvener/norskfinner» i offisielle dokumenter. Departementet understreker imidlertid at det ut fra selvidentifikasjonsprinsippet er full frihet for den enkelte til å utforme og uttrykke sin identitet og omtale sin tilhørighet på ulike måter. Departementets valg av betegnelse på gruppen vil heller ikke innebære noen form for pålegg til frie institusjoner (som for eksempel innen akademia, museer og språksentre).

Utfordringer og utviklingstrekk

Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Norske myndigheter har som følge av denne ratifiseringen påtatt seg et særlig ansvar for å påse at de nasjonale minoritetene får en reell mulighet til å leve i det norske samfunnet på samme vilkår og med samme mulighet som andre.

Norge oversendte sin tredje rapport om gjennomføringen av rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter til Europarådet i juli 2010. Europarådets rådgivende komité gjennomførte i mai 2011 møter med de nasjonale minoritetenes organisasjoner, norske institusjoner og myndigheter om Norges oppfølging av rammekonvensjonen.

Gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har norske myndigheter forpliktet seg til å motvirke diskriminering av de nasjonale minoritetene og i dialog med gruppen legge til rette for å opprettholde kultur, språk og identitet, jf. rammekonvensjonens artikkel 4 og 5.

Det er fremdeles slik at diskriminering er et problem for personer som tilhører nasjonale minoriteter. Det gjelder både i kontakt med det offentlige og i privatsfæren. Informasjon og økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk vil kunne motvirke diskriminering og negative holdninger.

Norge har forpliktet seg internasjonalt til å bevare og styrke de nasjonale minoritetenes språk. Minoritetsspråkpakten, som Norge ratifiserte i 1993, er særlig aktuell. Kvensk, romani (romanifolkets språk) og romanes (roms språk) er omfattet av de generelle delene av konvensjonen (art. 1-7). Ansvaret for samordning av arbeidet med Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) er lagt til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining er det understreket at Kulturdepartementet likevel har det overordnede språkpolitiske ansvaret også for samiske og nasjonale minoriteters språk, og at det å verne og styrke disse språkene vil inngå som en del av den nye helhetlige språkpolitikken som er skissert i meldingen.

Mål og strategier

Legge til rette for at de nasjonale minoritetene sikres effektiv deltakelse

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ønsker å videreutvikle dialogen med de nasjonale minoritetene om prioriteringer og utforming av tiltak. Målet er at de nasjonale minoritetene selv skal formulere og fremme egne interesser. Ordningen med tilskudd til nasjonale minoriteter er et viktig virkemiddel for å legge til rette for dialogen mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene. Formålet med ordningen er å støtte frivillige organisasjoner som har basis i en nasjonal minoritet.

Ett av tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo er etableringen av et samråd for rom og norske myndigheter. Oslo kommune og aktuelle departementer og faginstanser vil bli invitert til å delta i samrådet etter behov.

Et godt møte med offentlig forvaltning

Med utgangspunkt i sosial- og velferdspolitikken skal alle inkluderes i det norske fellesskapet. Hensynet til de nasjonale minoritetene skal som hovedregel integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet.

Tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo er utformet med sikte på å bidra til å gjøre allerede etablerte offentlige ordninger, for eksempel innen utdanning, sysselsetting, helse og bolig mer tilgjengelig for rom. I tråd med handlingsplanen har Oslo kommune etablert en veiledningstjeneste for rom og arrangert seminarer for ansatte i kommunale og statlige etater om rom. Veiledningstjenesten og seminarene finansieres med tilskudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Innsats mot diskriminering av nasjonale minoriteter

Tiltak mot diskriminering og rasisme rettet mot samer, nasjonale minoriteter og innvandrergrupper blir av myndighetene sett i sammenheng. Diskrimineringsloven og diskrimineringsombudsloven er viktige instrumenter for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering av de nasjonale minoritetene. Diskriminering av de nasjonale minoritetene omfattes av Likestillings- og diskrimineringsombudets ansvarsområde.

Målene i «Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012» er å bekjempe diskrimineringen som særlig innvandrerbefolkningen, samer og nasjonale minoriteter kan oppleve. Planen har særlig fokus på arbeidsliv, offentlig tjenesteyting, barnehage/skole/utdanning, boligmarked og på diskriminering på offentlige steder, som serverings- og overnattingssteder.

Fremme bevaring og utvikling av de nasjonale minoritetenes språk

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har sammen med Troms fylkeskommune, Storfjord kommune og Sametinget bidratt til finansieringen av Storfjord språksenter. Språksenteret har aktiviteter på kvensk, finsk og samisk språk.

Konferansen om revitalisering av kvensk språk, som ble avholdt i Skibotn i juni 2010, vil danne et viktig grunnlag for et mer helhetlig og systematisk språkstyrkingsarbeid. Oppfølgingen vil skje i nært samarbeid med representanter for språkbrukerne, alle de aktuelle departementene og representanter for relevante fagmiljøer.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kulturdepartementet vil fortsette dialogen med romanifolket og rom angående utvikling av språktiltak overfor romani og romanes. Behovet for en slik dialog om utforming av tiltak for vern og utvikling av romani og romanes er også understreket i språkmeldingen.

Utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om de nasjonale minoritetene

Prosjektet Romanikultur, språk og opprinnelse i regi av Norges forskingsråd er videreført. Deler av prosjektet ble avsluttet i 2010.

Prosjektet «Romani/taterfolket – fra barn til voksen» ble avsluttet i 2009, og det er utarbeidet en sluttrapport fra prosjektet: «Taterfolket fra barn til voksen. Et skole- og kulturprosjekt». Formålet med prosjektet har vært å synliggjøre romanifolkets/taternes kultur i barnehagen og skolen, samt å identifisere miljøfaktorer som er av betydning for romanielevers og -førskolebarns trivsel i skolen og barnehagen. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har fått ansvar for videreføring av prosjektet. Dronning Maud Minnes Høgskole viderefører tiltak for barnehage og skole, for overgang mellom barnehage og skole og samarbeid med hjemmene. Høgskolen i Sør-Trøndelag er ansvarlig for tiltak for informasjonsspredning via nett. Begge høgskolene bidrar videre til informasjonsspredning gjennom NAFOs skole- og barnehagenettverk. Hensikten er å spre erfaringene fra prosjektet. Det er laget et temahefte «Om tatere som minoritet i et flerkulturelt samfunn. Kulturformidling i barnehage og skole».

Utdanningsdirektoratet utvikler en brosjyre om nasjonale minoriteter som er tenkt som informasjon til blant annet lærere. Brosjyren skal omhandle ulike sider ved språk og kultur for de fem nasjonale minoritetene i Norge.

For mange rom er reising en viktig del av deres kultur. Erfaringer viser at roms seminomadiske livsstil gir særlige utfordringer når det gjelder rombarnas rett og plikt til grunnopplæring. Kunnskapsdepartementet har, i tråd med Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo, fått overlevert en utredning om forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett på opplæringsområdet.

Helhet og sammenheng i politikken for nasjonale minoriteter, nasjonalt og internasjonalt

Mange europeiske land har en større andel nasjonale minoriteter enn Norge og har lengre erfaring med utvikling av politikk overfor gruppene. Deltakelse i internasjonale fora er derfor et viktig grunnlag for arbeidet med å utvikle politikken overfor de nasjonale minoritetene, spesielt på nordisk, men også på europeisk nivå.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet representerer Norge i Europarådets ekspertkomité for romspørsmål (CAHROM), i ekspertkomiteen for nasjonale minoriteter (DH-MIN) og etter behov på relevante møter i OSSE.

Dialogen mellom ulike sektorer og mellom ulike nivå i forvaltningen har vist seg viktig for å få en helhetlig utvikling av politikken overfor nasjonale minoriteter. Et eksempel på dette er dialogen mellom departementet og Oslo kommune om situasjonen for rom. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samtaler med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) drøfte hvordan man kan organisere et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med nasjonale minoriteter.

Tildelinger over andre departementers budsjett

Tabell 5.1 Bevilgninger til nasjonale minoriteter

Dep.

Tiltak

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

FAD

Nasjonale minoriteter

15 011 1

15 025 1

15 575 1

FAD

Forskningsmidler

1 200

1 200

1 200

KUD

Avisen Ruijan Kaiku

1 000

1 000

1 031

KUD

Glomdalsmuseet, drift

2

2

2

KUD

Kainun institutti – Kvensk institutt, drift

4 678

4 823

4 973

KUD

Varanger museum, drift

7 156 3

7 878 3

8 122 3

KUD

Jødisk museum

2 416

2 491

2 568

KUD

Norsk Skogfinsk Museum

2 393

2 467

2 543

KD

Tilskudd til opplæring i finsk i grunnskolen og den videregående skolen

7 725

8 318

9 078

KD

Nasjonale minoriteter 4

3 500

3 600

3 600

1 Avisa Ruijan Kaiku fikk tildelt 400 000 kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett i 2010 og 2011. Tildelingen videreføres i 2012.

2 Glomdalsmuseet inngår i den konsoliderte enheten Hedmark fylkesmuseum med foreslått bevilgning i 2012 på 52,3 mill. kroner. Glomdalsmuseets virksomhet omfatter også områder som ikke er knyttet til nasjonale minoriteter.

3 Bevilgningene omfatter også virksomheter ved Varanger museum som ikke er knyttet til nasjonale minoriteter.

4 Midlene bevilges over kap. 226, post 21. Tallene er basert på tildelingsbrevene til Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Barn som tilhører nasjonale minoriteter er omfattet av tilskuddsordningen. Nærmere omtale av tilskuddsordningen finnes i Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet.

Det gis tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen og videregående opplæring, jf. kap. 225, post 67. Målet med tilskuddet til grunnskolen er å bidra med finansiering til kommuner og private skoler i Troms og Finnmark slik at det blir gitt opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med rettighetene som framgår av pgf. 2-7 i opplæringsloven, og å medvirke til å styrke lærernes kompetanse i finsk. Det er et mål å kunne tilby opplæring i finsk som andrespråk til elever med kvensk-finsk bakgrunn i videregående opplæring. Det gis tilskudd til fylkeskommuner og private videregående skoler som gir slik opplæring. Læreplan i finsk som andrespråk omtaler både finsk og kvensk språk og kultur. Det bevilges videre midler over Kunnskapsdepartementets budsjett til utvikling av tiltak som gjelder nasjonale minoriteter, jf. kap. 226, post 50.

Kulturdepartementet

Kulturdepartementet gir faste årlige tilskudd til Kainun institutti – Kvensk institutt og avisa Ruijan Kaiku. Det tildeles også midler til avisen over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Tilskuddet til Kainun institutti – Kvensk institutt finansierer blant annet arbeid med normering og standardisering av kvensk språk. Instituttet oversetter og produserer også tekster på kvensk og holder kurs i kvensk språk.

Norsk kulturråd ligger under Kulturdepartementet og forvalter og fordeler midler fra Norsk kulturfond. Fra fondet kan det søkes om midler til prosjekter som omhandler minoriteters språk og kultur. Kulturrådet forvalter også prosjektmidler til museum og arkiv. Av prosjektmidler til museer ble 3,1 mill. kroner fordelt i 2010 til prosjekter i kategorien minoriteter og kulturelt mangfold.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordinerer, på vegne av Justis- og politidepartementet og Utenriksdepartementet, arbeidet med en undersøkelse om den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom. Undersøkelsen vil også berøre synet på andre minoritetsgrupper, som rom (sigøynere) og muslimer. Det er avsatt totalt 3 mill. kroner til undersøkelsen som blir gjennomført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Etter planen skal prosjektet ferdigstilles våren 2012.

Kap. 1540 Nasjonale minoriteter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

60

Tiltak for rom , kan overføres

5 800

5 634

5 803

70

Tilskudd til nasjonale minoriteter

5 655

5 841

6 222

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 556

3 550

3 550

Sum kap. 1540

15 011

15 025

15 575

Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Innledning

Norske myndigheter har et særlig ansvar for å påse at rom, som nasjonal minoritet i Norge, får en reell mulighet til å leve i det norske samfunnet på samme vilkår og med samme muligheter som andre. Gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har norske myndigheter forpliktet seg til å motvirke diskriminering av rom og i dialog med gruppen selv legge til rette for opprettholdelse av deres kultur, språk og identitet. I henhold til rammekonvensjonen skal roms behov bli møtt gjennom ordinære velferdsordninger og, der dette anses nødvendig, gjennom særlige tilpasninger.

Mål og prioriteringer 2012

Formålet med tilskuddsposten er å støtte tiltak som skal bidra til å forbedre skolesituasjonen for rom, gi rom informasjon og veiledning og stimulere til aktiv samfunnsdeltakelse i gruppen. Tiltakene utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med Oslo kommune.

Budsjett 2012

Bevilgningen skal dekke videreføring av voksenopplæringstiltaket for unge voksne rom i regi av Oslo kommune og tiltak i handlingsplanen for å bedre levekårene for rom i Oslo.

Departementet vil, på bakgrunn av eventuelle søknader fra organisasjoner med tilknytning til rom, også vurdere å støtte tiltak som kan bidra til å stimulere til aktiv samfunnsdeltakelse i gruppen.

Rapport 2010

En satsing på utdanningstiltak for rom vil på lang sikt bedre roms levekår og bidra til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller mellom flertallsbefolkningen og rom. Oslo kommune har etablert et voksenopplæringstiltak for unge voksne rom, med tilskudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Målsetningen er å øke lese- og skriveferdighetene, i tillegg til digitale ferdigheter og matematikkunnskaper, hos unge voksne rom. Det langsiktige målet er å bedre basiskunnskapen hos foreldregenerasjonen, slik at foreldrene på sikt skal kunne støtte barna i gjennomføring av obligatorisk grunnskole.

I tråd med handlingsplanen etablerte Oslo kommune en veiledningstjeneste for rom høsten 2009. Veiledningstjenesten er tilknyttet det allerede etablerte voksenopplæringstiltaket for unge voksne rom ved Voksenopplæringen Skullerud. Tjenestens funksjon er å gi rom informasjon og veiledning og å kunne henvise, eventuelt følge, rom til rette offentlige instans når det gjelder spørsmål om for eksempel skole, barnehage, bolig, arbeid, helse og trygdeytelser.

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Innledning

Tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter skal støtte virksomhet som bidrar til aktiv samfunnsdeltakelse, sikrer like muligheter og motvirker diskriminering.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet lyser hvert år ut midlene i et rundskriv hvor målsettinger og kriterier for tildeling av tilskudd utdypes.

Mål 2012

Formålet med tilskuddsordningen er å støtte frivillige organisasjoner som har basis i en nasjonal minoritet. Det blir gitt både grunnstøtte (organisasjonsstøtte) og prosjektstøtte over denne tilskuddsposten. Unntaksvis kan det gis prosjektstøtte til tiltak som gjelder nasjonale minoriteter i kommunal eller fylkeskommunal regi.

Arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner blir prioritert.

Budsjett 2012

Bevilgningen skal dekke både grunnstøtte og prosjektstøtte etter søknad, samt et driftstilskudd til avisen Ruijan Kaiku. Arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner vil videreføres i 2012. Gjennom en prioritering av grunnstøtte vil departementet sikre at de nasjonale minoritetene gis mulighet til selv å delta i beslutningsprosesser som angår dem, jf. artikkel 15 i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Departementet vil også vurdere ytterligere støtte til organisasjoner med tilknytning til rom innenfor kap. 1540 Nasjonale minoriteter, post 60 Tiltak for rom.

Rapport 2010

Kriterier for tilskuddsordningen ble gjennomgått i 2009 av en arbeidsgruppe hvor de nasjonale minoritetenes organisasjoner deltok. I etterkant av denne gjennomgangen er det utarbeidet nye kriterier for tilskuddsordningen. Kriteriene er lagt til grunn ved fordelingen av tilskuddsmidler i 2010.

Av en total ramme på 5,489 mill. kroner ble det i 2010 brukt 4,21 mill. kroner til grunnstøtte til organisasjoner og 1,279 mill. kroner til prosjektstøtte.

Avisen Ruijan Kaiku ble tildelt 200 000 kroner til utgivelse av kvensk avis. I tillegg ble det tildelt 200 000 kroner til avisen over kap. 1500, post 21.

Post 71 Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

Innledning

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2004 vedtok Stortinget å bevilge 75 mill. kroner til et «Romanifolkets fond». Avkastningen av fondet skal benyttes som en kollektiv oppreisning til romanifolket for tidligere overgrep.

Vedtekter for bruken av avkastningen av fondet ble fastsatt ved kgl.res. 12. oktober 2007.

Fondets avkastning forvaltes av en egen stiftelse. Styret i stiftelsen velges årlig og består i hovedsak av medlemmer fra romanifolkets organisasjoner.

Mål 2012

Fondets stiftelse tildeler midler til prosjekter og tiltak som kan bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Avkastningen skal også benyttes til å drive et sekretariat, til organisert veiledning i forbindelse med individuelle erstatningssaker, og eventuelt til annet arbeid eller andre prosjekter i regi av romanifolket selv.

Budsjett 2012

Bevilgningen i 2012 utgjør avkastningen av fondet for 2011.

Rapport 2010

Stiftelsen, som forvalter fondets avkastning, kom i ordinær drift i 2008. Fra 2004 til 2007 utgjorde avkastningen av fondet 13,3 mill. kroner som ble utbetalt til stiftelsen høsten 2008. Stiftelsen behandlet høsten 2008 søknader og tildelte midler til prosjekter og tiltak som kan bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre denne nasjonale minoritetens kultur og historie. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 , kap. 526, post 90.

I perioden 2008 til 2010 har totalt om lag 60 forskjellige prosjekter fått tildelt ca. 2,7 mill. kroner av avkastningen av Romanifolkets/taternes kulturfond. Det deles ut midler til prosjekter to ganger i året etter utlysing. For å sikre realverdien av stiftelsens frie egenkapital og for å gjøre stiftelsen i stand til i framtiden å sette i gang og/eller støtte større prosjekter har stiftelsens styre vedtatt inntil videre å avsette 50 pst. av de årlige bevilgningene gitt over statsbudsjettet som tilskudd til en fri egenkapital. Ved årsskiftet 2010/2011 hadde stiftelsen en egenkapital på ca. 19 mill. kroner.

Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 556

3 550

3 550

Sum kap. 4540

3 556

3 550

3 550

Post 71 Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

Det vises til omtale under kap. 1540 post 71.

Programkategori 01.50 Konkurransepolitikk

Utgifter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1550

Konkurransetilsynet

90 668

89 261

90 905

1,8

Sum kategori 01.50

90 668

89 261

90 905

1,8

Inntekter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

4550

Konkurransetilsynet

53 168

224

231

3,1

Sum kategori 01.50

53 168

224

231

3,1

Innledning

Fornynings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken. Dette innebærer blant annet:

  • utforming, forvaltning og håndheving av den norske konkurranseloven, pristiltaksloven og EØS-konkurranseloven med forskrifter, samt lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlig støtte med forskrifter m.m.

  • kompetanse til å fatte vedtak om tvangslisens etter patentlovens bestemmelser for å kunne utnytte en oppfinnelse kommersielt uten tillatelse fra patenthaveren. Formålet er å hindre at patenthavere misbruker patentrettigheter

  • deltakelse i arbeidet med utvikling av nytt EØS-relevant konkurranseregelverk i EU og innlemmelse av nytt EØS-regelverk i norsk rett. Deltakelse i overvåkningsorganenes håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler i enkeltsaker. Behandling av klager på Konkurransetilsynets vedtak

  • etatsstyring av Konkurransetilsynet, herunder også av sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)

  • å bidra til at det blir lagt tilstrekkelig vekt på konkurransehensyn innenfor andre politikkområder

Det er i hovedsak Konkurransetilsynet som i det daglige utøver konkurransepolitikken gjennom håndheving av konkurranseloven med tilhørende forskrifter. I det følgende er det i all hovedsak departementet sitt arbeid på det konkurransepolitiske området som omtales. Arbeidet til Konkurransetilsynet er omtalt under kap. 1550 Konkurransetilsynet.

Direktoratet for forvaltning og IKT har gjennom et styrket kompetansetilbud for offentlige anskaffelser en viktig rolle i arbeidet med å heve kompetansen på anskaffelsesområdet. Virksomheten til direktoratet er omtalt under kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT.

Konkurranseloven

Formålet med konkurranseloven er å fremme konkurranse for effektiv bruk av samfunnets ressurser, med særlig vekt på forbrukernes interesser. Viktige trekk ved konkurranseloven er at:

  • loven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen mellom foretak og forbyr foretak å utnytte en dominerende stilling på en utilbørlig måte. Forbudsbestemmelsene i konkurranseloven er harmonisert med de tilsvarende bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 53 og 54

  • loven pålegger Konkurransetilsynet å gripe inn mot foretakssammenslutninger som tilsynet finner at vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen. Meldeplikten for foretakssammenslutninger gir Konkurransetilsynet mulighet til å oppdage slike potensielt konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp av foretak

  • loven pålegger Konkurransetilsynet å påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er klageorgan for Konkurransetilsynets vedtak etter konkurranseloven.

EØS-konkurransereglene for foretak

EØS-avtalens konkurranseregler setter forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Forbudsbestemmelsene kommer til anvendelse dersom forholdet kan påvirke samhandelen mellom EØS-land merkbart, og kan komme til anvendelse parallelt med de tilsvarende bestemmelsene i konkurranseloven. Bestemmelsene håndheves av EU-kommisjonen, EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og Konkurransetilsynet.

EØS-avtalen fastsetter også regler for tilsyn med foretakssammenslutninger. Foretakssammenslutninger som har en EØS-dimensjon (omsetning over visse terskelverdier), behandles enten av EU-kommisjonen eller ESA.

Reglene om offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for bruken av ressurser i offentlig sektor, og er et viktig marked for næringslivet. I 2009 utgjorde samlet innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor ca. 327 mrd. kroner (ekskl. oljesektoren). Reglene om offentlige anskaffelser skal bidra til at offentlige midler utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive anskaffelser, samtidig som allmennheten skal ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Regelverket er et prosessuelt rammeverk som blant annet stiller krav til konkurranse, god forretningsskikk, likebehandling av leverandørene og at prosessene er forutsigbare, gjennomsiktige og etterprøvbare.

God etterlevelse av reglene skal gi effektive offentlige anskaffelser. Det offentlige må opptre profesjonelt og sørge for at man får mest mulig igjen for fellesskapets midler. På den måten kan det offentlige frigjøre ressurser som kan brukes til mer velferd og økt verdiskapning til det beste for fellesskapet. Gjennom å være en krevende innkjøper, kan det offentlige gjennom sine innkjøp også bidra til å sikre andre samfunnshensyn, som sosiale og miljømessige hensyn.

Reglene om offentlig støtte

Hovedregelen i EØS-avtalen artikkel 61 er at offentlig støtte til næringslivet er forbudt. Forbudet mot offentlig støtte er imidlertid ikke absolutt, og det er gitt en rekke unntak fra det generelle forbudet. Et tiltak som innebærer offentlig støtte i henhold til EØS-avtalen kan dermed godkjennes, men støttegiver må notifisere støtten til ESA. ESA må godkjenne støttetiltaket før det kan iverksettes.

Visse typer støtte er unntatt for notifikasjonsplikt og underlagt en enklere meldingsordning. Det alminnelige gruppeunntaket oppgir en liste over visse tiltak som anses som forenlig støtte, og som er forhåndsgodkjent av ESA. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket kan dermed tildeles uten at ESA (eller Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) foretar en kontroll av om støtten faktisk er i tråd med EØS-avtalen. Det alminnelige gruppeunntaket omfatter støtte til blant annet investeringer i små- og mellomstore bedrifter, kvinnelig entreprenørskap, miljøbeskyttelse og forskning, utvikling og innovasjon. Det skal sendes en melding til ESA 20 dager etter iverksettelse eller tildeling av støtten.

Regelverket åpner også for at det kan gis bagatellmessig støtte som ikke må notifiseres.

Det er støttegiver (departement, fylkeskommune eller kommune) som har ansvar for at støtte er gitt i samsvar med regelverket, og for å notifisere støtten eller melde støtten til ESA i etterkant når det er påkrevd. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon av ny støtte til ESA og kan gi råd og veiledning om hvordan notifikasjonen/melding om bruk av gruppeunntak bør utformes.

Forsommeren 2011 hadde ESA 9 norske notifikasjoner og ca. 25 norske klagesaker til behandling.

I 2010 ble det totalt tildelt om lag 23,5 mrd. kroner i statsstøtte. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke av EØS-avtalen.

Hovedlinjer i konkurransepolitikken

Ved utforming og håndheving av konkurranseregelverket og ved utforming av andre offentlige regler og tiltak som påvirker konkurransen, legger myndighetene rammene for hvor det skal være konkurranse og hvordan konkurransen skal virke på ulike områder. Innenfor viktige områder som helse, omsorg og utdanning vil regjeringen bygge på fellesskapsløsninger.

I en markedsøkonomi bidrar konkurranse til at ressursene blir utnyttet bedre, markedsaktørene blir mer effektive og dermed mer konkurransedyktige på internasjonale markeder. Konkurranse gir forbrukerne et bedre tilbud av varer og tjenester med god kvalitet og rimelige priser enn det som ville vært tilfelle med markedsaktører som ikke må konkurrere. Det gjelder i de fleste markedene. Da blir sunn konkurranse fremmet gjennom konkurranseloven og håndhevingen av den. I tillegg bidrar reglene om offentlig anskaffelser til å stimulere konkurransen.

På en del områder virker ikke markedene som forutsatt eller i samsvar med andre samfunnsmål. For å løse problemer knyttet til svikt i markeder som for eksempel forurensing, naturlig monopol som i kraftnettet og produksjon av kollektive goder som veier, er det påkrevd med annen offentlig styring og kontroll enn tilsyn med markedene. Markedene alene tar heller ikke tilstrekkelig hensyn til fordeling av velferd. Finanskrisen har også vist nødvendigheten av å ha et effektivt tilsyn med og offentlig regulering av aktørene i særskilte markeder.

Offentlige tiltak kan gjennomføres for å korrigere markedssvikt uten stor innvirkning på konkurransen. En avgift på forurensinger er et eksempel på at en svikt i markedet kan korrigeres uten at det gripes inn i konkurransen i markedet. I andre tilfeller blir det iverksatt tiltak som griper inn i markeds- og konkurranseforholdene. Det kan for eksempel være konsesjonsordninger som skal sikre at aktørene i markedet har tilstrekkelige kvalifikasjoner, men som gjør det vanskeligere å etablere seg for nye konkurrenter. Her setter både konkurranseloven og de offentlige reguleringene rammer for konkurransen. Konkurransemyndighetene skal peke på konkurranseskadelige virkninger av offentlige reguleringer og foreslå tiltak som kan avgrense de skadelige virkningene.

I mange konkurransesaker vil ulempene i form av redusert konkurranse være små for den enkelte forbruker mens fordelene er store for den næringsdrivende. I utøvingen av konkurransepolitikken må myndighetene derfor være særlig oppmerksomme på avveiningen mellom hensyn til forbrukerne opp mot næringshensyn. Offentlige tiltak må ligge innenfor rammene av konkurransereglene i EØS-avtalen og EØS-regelverket om offentlige anskaffelser og offentlig støtte.

Sunne markeder blir best sikret gjennom en streng konkurranselov og et effektivt tilsyn fra konkurransemyndighetene. Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven skal motvirke handlinger som hindrer markedsmekanismene å fungere. Det gjelder handlinger som misbruk av markedsmakt, konkurransebegrensende avtaler mellom foretak og foretakssammenslutninger som fører til konkurransebegrensende strukturendringer i markedet. Sammen med regelverket for offentlig støtte til næringslivet og regelverket for offentlige anskaffelser skaper dette en helhetlig konkurransepolitikk.

Utfordringer og utviklingstrekk

Videreutvikling av lover og forskrifter

Konkurranseloven

Konkurranseloven ble vedtatt og trådte i kraft i 2004. Erfaringene med loven og utviklingen av konkurransepolitikken nasjonalt og internasjonalt gjør det nødvendig å foreta en gjennomgang av loven. Det sikrer at den inneholder de virkemidler konkurransemyndighetene trenger for å sikre effektiv konkurranse i markedet. På denne bakgrunn ble det i statsråd 17. desember 2010 oppnevnt et lovutvalg som skal se på behovet for og fremme eventuelle forslag til lovendringer. Utvalget ledes av prof. dr. juris Erling Johan Hjelmeng, og skal fremlegge sin innstilling innen 1. februar 2012. Utvalget har et bredt mandat, og kan ta opp de problemstillinger det finner nødvendig og ønskelig. Mandatet fastsetter imidlertid at utvalget skal vurdere lovens formålsbestemmelse, lovens kapittel 4 om foretakssammenslutninger, prosessuelle regler for håndhevingen av forbudsbestemmelsene i konkurranseloven pgf. 10 og pgf. 11, regelverket knyttet til opplysningsplikt, Konkurransetilsynets kontrollfullmakter og innsyn i konkurransemyndighetenes saksdokumenter, lovens sanksjonssystem og krav til bevis og bevisbyrde. En viktig side av utvalgets arbeid vil være å se på behovet for en ytterligere harmonisering med konkurranselovgivningen i andre jurisdiksjoner og særlig i EU/EØS, og behovet for et eventuelt tettere samarbeid med konkurransemyndigheter i andre jurisdiksjoner i håndhevingen av konkurransereglene.

Bokbransjen i Norge har i en årrekke samarbeidet om priser og andre forretningsvilkår gjennom såkalte bokavtaler. Adgangen til prissamarbeidet i bokomsetningen hviler i dag på to unntak fra konkurranseloven. Ut fra en samlet vurdering vedtok regjeringen i kgl.res. av 17. desember 2010 å gi fortsatt unntak fra konkurranseloven for samarbeid om faste videresalgspriser for skjønnlitteratur og fagprosa og for fagbøker til høyere utdanning, til henholdsvis 31. desember 2014 og 31. desember 2012. Forskrift om unntak fra konkurranseloven opphører deretter. Unntakene er begrunnet med at det i en overgangsperiode er behov for en viss stabilitet i offentlige rammebetingelser fordi bransjen står overfor store utfordringer med etablering av et marked for elektroniske bøker og at en eventuell full avvikling av systemet med faste priser vil kreve en stor systemomlegging. Regjeringen besluttet 6. juli 2011 at det skal bes om tilbud på gjennomføring av en utredning av statlige virkemidler på litteraturområdet som skal ferdigstilles i en skriftlig rapport senest desember 2011. Det skal blant annet vurderes hvordan ulike fastprisordninger, for eksempel i egen boklov eller gjennom unntak fra konkurranseloven, knyttet til skjønn- og faglitteratur påvirker prisene på og utvalget av litteratur som forbrukerne står overfor. Et litteraturpolitisk virkemiddelapparat uten fastprisordning skal være en del av utredningen som et referansealternativ.

Konkurransetilsynet påla i 2007 Tide Reiser AS og Veolia Transport Sør AS (Veolia) opphør av samarbeidet om ekspressbussruten «Kystbussen» på strekningen Bergen – Stavanger etter konkurranseloven pgf. 10. Vedtaket ble påklaget til departementet samme år. Klagesaksbehandlingen i departementet har blitt utsatt blant annet på grunn av arbeidet med en mulig forskrift om unntak fra konkurranseloven for ekspressbussamarbeid. Departementet tar sikte på å sluttføre klagesaken i 2011. Departementet er i ferd med å få gjennomført en utredning av mulige effektivitetsgevinster ved samarbeidet som saken gjelder. Spørsmålet om å arbeide videre med en forskrift om unntak fra forbudet i lovens pgf. 10 første ledd vil måtte vurderes på bakgrunn av utfallet av klagesaksbehandlingen og det handlingsrommet EØS-avtalen gir.

Reglene om offentlige anskaffelser

Reglene om offentlige anskaffelser må være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Samtidig er det muligheter for tilpasninger i den konkrete utformingen av de norske reglene. Myndighetene skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og tolkning av regelverket, og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO.

I Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble Stortinget informert om at regjeringen hadde satt ned et offentlig utvalg for å utrede og anbefale hvordan et nytt EU-direktiv om håndheving av reglene om offentlige anskaffelser bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget leverte sin utredning NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser i april 2010, med forslag til endringer i reglene om offentlige anskaffelser. Regjeringen vil så snart som mulig fremme en lovproposisjon for Stortinget som følger opp utredningen.

Departementet og Forsvarsdepartementet arbeider i fellesskap med å gjennomføre et nytt direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Direktivet gir regler som er særlig tilpasset behovene som gjør seg gjeldende ved forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

I januar 2011 la EU-kommisjonen frem en Grønnbok om modernisering av anskaffelsesregelverket. Denne var gjenstand for bred høring. Samtidig gjennomførte Kommisjonen flere studier, blant annet om anskaffelser på tvers av landegrensene, små og mellomstore bedrifters deltakelse i offentlige anskaffelser og erfaringer med bruk av anskaffelser for å fremme utviklingen på andre politikkområder, som for eksempel miljø og samfunnsansvar. Kommisjonen tar sikte på å legge frem forslag til nytt regelverk ved årsskiftet 2011/2012. Departementet følger denne prosessen tett og har også avgitt et høringsinnspill på vegne av norske myndigheter. Departementet skal også ha et særlig fokus på å følge utviklingen i EU når det gjelder anskaffelse av sosiale tjenester.

Reglene om offentlig støtte

Departementet har ansvar for å sikre at norske interesser blir ivaretatt ved utforming av nye regler om offentlig støtte i EU/EØS.

I forbindelse med finanskrisen vedtok ESA i 2010 nye retningslinjer for støtte til realøkonomien og for støtte til finanssektoren. Regelverket er midlertidig og vil bli fulgt opp med nytt regelverk i 2011/2012. I løpet av 2010 initierte Kommisjonen også en revisjon av regelverket for finansiering av tjenester av allmenn økonomisk interesse. Målet er å forenkle regelverket, klargjøre viktige begreper samt å utforme mer målrettede regler. Særlig vil Kommisjonen se nærmere på mulige forenklinger i regelverket om støtte til sosiale tjenester og tjenester som ytes lokalt. Det tas sikte på å vedta nytt regelverk i 2011.

I begynnelsen av 2011 startet Kommisjonen arbeidet med revisjon av retningslinjene for regionalstøtte. Regelverket gir blant annet grunnlaget for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsutviklingstilskudd til bedrifter lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet. Norske myndigheter har gitt et første innspill til Kommisjonen og gitt uttrykk for at det er viktig at disse virkemidlene kan videreføres.

Som et ledd i EUs klima- og energipakke ble kvotehandelsdirektivet revidert. Gjennom direktivet underlegges kraftprodusentene kvoteplikt for sine CO2-utslipp. Det reviderte kvotehandelsdirektivet åpner for at statene fra 2013 kan gi støtte til særskilte virksomheter som kompensasjon for at CO2-utslippskostnader hos kraftprodusentene fører til økt kraftpris. I 2011 startet Kommisjonen en prosess med sikte på å vedta nytt regelverk som vil regulere statenes adgang til å gi slik støtte. Formålet med et regelverk som tillater slik støtte er å unngå at industri flyttes til land uten karbonregulering. Fra norske myndigheters side er det vist til at et fremtidig støtteregime ikke bør utformes slik at det undergraver prissignalene i kvotesystemet og mulighetene for å få på plass en global klimaavtale. Norske myndigheter har videre understreket at fremtidige retningslinjer må baseres på et teknisk korrekt grunnlag, med hensyn til valg av metode for å beregne kvotekostnadsinnslaget i kraftprisen i det nordiske vannkraftbaserte kraftmarkedet.

Norske myndigheter følger aktivt opp disse prosessene med Kommisjonen. Nytt regelverk på området vil hovedsakelig vedtas av ESA i form av retningslinjer som angir vilkårene for forenlig støtte.

Internasjonalt arbeid

På konkurranseområdet er departementet ansvarlig for å forberede saker og å utforme og framføre norske posisjoner både ved håndheving av regelverket i enkeltsaker og ved utviklingen av nytt regelverk. Departementet er også ansvarlig for å sikre at nytt regelverk blir innlemmet i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen og gjennomføre EØS-avtalens konkurranseregler i norsk rett. Konkurransemyndighetene deltar derfor både i EU-, EØS- og EFTA-fora for å ivareta norske interesser, både direkte i enkeltsaker og ved utvikling av EØS-relevant regelverk.

Departementet har ansvaret for å klargjøre og samordne norske interesser og for å påvirke premissene for og det konkrete innholdet i forslag til nytt EØS-relevant regelverk. Det skjer ved høringer og møter med norske foretak og myndigheter, deltakelse i Kommisjonens og ESAs rådgivende komiteer og arbeidsgrupper, samarbeid med andre lands myndigheter og gjennom skriftlige kommentarer eller muntlig kontakt med overvåkningsorganene.

Departementet deltar også i WTO-forhandlingene om en ny avtale om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen). I tillegg til Norges arbeid i WTO, deltar departementet i arbeidet gjennom EFTA med bilateralt å forhandle fram handelsavtaler med andre land. Departementet har ansvaret for bestemmelsene i handelsavtalene om konkurranse og offentlige anskaffelser.

Videre er konkurransemyndighetene sentrale i arbeidet med å sikre norske interesser i enkeltsaker (notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte og klagesaker om offentlige anskaffelser).

Konkurransemyndighetenes deltakelse i OECD har en annen karakter enn i EØS-sammenheng. Arbeidet munner ikke ut i bindende normer eller vedtak, men i anbefalinger og retningslinjer for utforming av konkurransepolitikken. Viktige temaer som har vært behandlet i 2011, er forholdet mellom konkurranse og andre reguleringer, bruk av økonomiske analyser i konkurransesaker, kvantifisering av skade ved brudd på konkurransereglene, konkurranse og havnetjenester, konkurranse og nettverksnøytralitet, evaluering av konkurranserettslige avgjørelser og betydning av «compliance»-programmer i foretakene.

De nordiske konkurransemyndighetene har årlige konferanser der både departement og tilsyn deltar og drøfter saker av felles interesse.

Mål og strategier

Konkurransemyndighetene skal føre en aktiv konkurransepolitikk for å sikre gode og rimelige varer og tjenester til forbrukerne og fremme effektiv ressursbruk.

For å oppnå dette, arbeider departementet mot disse hovedmålene:

  • konkurranseloven, EØS-konkurranseloven, regelverket for offentlige anskaffelser og regelverket for offentlig støtte skal utvikles og håndheves i samsvar med internasjonale regler og plikter slik at de blir effektive virkemidler for å fremme konkurranse

  • reglene om offentlige anskaffelser skal sikre at offentlige midler utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive anskaffelser, samtidig som allmennheten ska ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte, blant annet ved å ta miljø- og samfunnsansvar

  • regelverket om offentlig støtte skal hindre tildeling av ulovlig støtte og motvirke skadelig støtte

  • det skal foretas en riktig avveining mellom konkurransehensyn og andre samfunnshensyn som bidrar til å fremme regjeringens politikk på ulike områder

  • det skal tas hensyn til norske interesser når ESA håndterer klager og notifikasjoner etter regelverket om offentlig støtte

  • etatsstyringen av Konkurransetilsynet skal ha klare mål, gi tydelig rollefordeling mellom departement og tilsyn, og en resultatoppfølging som sikrer en effektiv utøving av konkurransepolitikken og håndheving av lovene

Konkurransetilsynet står for den utøvende delen av konkurransepolitikken gjennom håndhevingen av konkurranseloven. Departementet skal bidra til å oppnå målene gjennom løpende regelverksutvikling og ved å påpeke konkurransebegrensende effekter av offentlige tiltak. Dersom det ved gjennomføringen av offentlige tiltak ikke er tatt hensyn til regelverket om offentlig støtte, skal departementet påpeke dette og gi råd og veiledning om regelverket.

Prioriterte områder 2012

Konkurransekriminalitet

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet er en av konkurransemyndighetenes kjerneoppgaver, og avdekking av ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling er en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet.

Lempningsordningen er et sentralt virkemiddel for å avsløre slik kriminalitet, ved at den som avslører et ulovlig samarbeid kan redusere eller eliminere sanksjonen for sin egen deltakelse. Etter flere år med målrettet informasjonsarbeid om lempningsordningen i konkurranseloven, har Konkurransetilsynet nå flere saker til behandling som følge av at en av partene avslørte samarbeidet i en søknad om lempning. For nærmere detaljer om denne utviklingen vises det til Konkurransetilsynets rapportering under kap. 1550 Konkurransetilsynet.

Konkurransemyndighetene vil fortsatt ha særlig fokus på forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet i 2012.

Oppfølging av Matkjedeutvalgets rapport

Tidlig i 2010 nedsatte regjeringen et utvalg som skulle utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Utredningens formål skulle være å beskrive konsekvenser som utviklingen i matvarekjeden har hatt og vil kunne ha framover. Effektiv ressursbruk skulle være et overordnet formål for utredningen, og utvalget skulle foreslå tiltak som kan ivareta forbrukernes interesser og mulighetene for tilfredsstillende kontroll. Den 13. april 2011 avla Matkjedeutvalget sin rapport, NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt . Denne ble sendt på alminnelig høring i juni 2011 med høringsfrist 1. desember samme år. Etter at høringen er gjennomført vil regjeringen vurdere hvordan Matkjedeutvalgets rapport skal følges opp.

Midlertidig unntak fra konkurranseloven for klinisk veterinærvakt

Unntaket gjør det mulig for veterinærene å samarbeide om sentrale avtaler med KS om priser og vilkår ved levering av veterinære vakttjenester og gjelder fram til 30. juni 2012.

I samarbeid med Landbruks- og matdepartementet foretar Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vurdering av unntaket. Det tas sikte på å sende ut et høringsnotat om saken til berørte instanser i løpet av andre halvår 2011.

Håndheving av anskaffelsesreglene

Reglene om offentlige anskaffelser skal være så gode som mulig, og håndhevingssystemet må være utformet slik at det sikrer god etterlevelse. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er et uavhengig organ som håndterer klager over brudd på anskaffelsesregelverket. Nemnda skal sikre at leverandørene har tilgang på rask og rimelig klagebehandling på et lavt konfliktnivå, samt medvirke til økt kompetanse og rettsavklaringer på området. Nemnda kan ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser.

Klagenemndas saksmengde har fram til 2010 stadig økt. I 2010 var antallet nye saker til nemnda 396. Dette er mer enn det dobbelte av antallet i 2006 og 2007. I tillegg har sakene blitt mer komplekse. Kort saksbehandlingstid er viktig for at nemnda skal oppleves som et reelt alternativ til domstolene. Dette er særlig viktig i saker der oppdragsgiver venter med å inngå kontrakt til Klagenemnda for offentlige anskaffelser har vurdert saken. Som følge av dette har nemnda i flere år blitt tildelt tilleggsbevilgninger gjennom året, dette gjaldt også i 2011.

Utviklingen i 2011 viser så langt at antallet nye saker i 2011 har avtatt sammenliknet med 2010. Det er for tidlig å si om denne utviklingen er varig. Regjeringen vil så snart som mulig sende en lovproposisjon til Stortinget som følger opp forslagene fra NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser . Videre vil departementet i 2012 foreta en gjennomgang av Klagenemnda for offentlige anskaffelser for å se om det er behov for endringer i nemndas innretning og rammevilkår.

En offensiv innkjøpspolitikk

Effektive offentlige anskaffelser kan frigjøre ressurser som kan brukes til mer velferd og økt verdiskapning til det beste for fellesskapet. I St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp framgår det at gode regler om anskaffelser og et godt system for håndheving ikke alene er nok for å unngå brudd på anskaffelsesregelverket og for å få til vellykkede og effektive anskaffelser. Innkjøpsfaglig kompetanse, økt lederforankring og bedre organisering er også vesentlig.

Gjennom etableringen av Direktoratet for forvaltning og IKT, med en egen avdeling for offentlige anskaffelser, la regjeringen i 2008 grunnlaget for et nasjonalt kompetansesenter for offentlige anskaffelser og arbeidet med å sikre bedre, enklere og sikrere anskaffelser ble intensivert.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal arbeide for at offentlige oppdragsgivere gjennomfører kostnadseffektive, miljøvennlige og kvalitetsrettede anskaffelser i overensstemmelse med anskaffelsesregelverket. Dette skal blant annet gjøres gjennom å oppdatere og videreutvikle www.anskaffelser.no, som er en portal for å støtte oppdragsgivere i offentlig sektor. Det er også et mål å utvikle tilbud som kan hjelpe ledere å organisere og styre anskaffelsesområdet, samt videreutvikle og styrke innkjøpsnettverk. Direktoratet skal fortsatt arbeide for at det offentlige kan ta ut effektiviseringspotensialet når anskaffelser planlegges, gjennomføres og følges opp. Direktoratet skal videre arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget om offentlige anskaffelser.

Departementet har mottatt en utredning om effektiviseringspotensialet ved økt samordning av offentlige anskaffelser. På bakgrunn av denne utredningen vil det bli vurdert å iverksette tiltak for økt samordning av anskaffelser. Bruk av elektroniske løsninger er et viktig effektiviseringstiltak som kan redusere tidsbruken ved offentlige anskaffelser, øke konkurransen og legge til rette for anskaffelser som er mer gjennomsiktige og som lettere kan etterprøves. En rapport fra Senter for statlig økonomistyring (2006) viser at gjennom økt bruk av ehandel i anskaffelsesprosessen vil samfunnet kunne spare opptil 4 mrd. kroner i løpet av en tiårsperiode. Regjeringen gjennomfører derfor en sterkere satsing på elektroniske handelsløsninger, slik som innføring av obligatorisk elektronisk fakturaløsning, økt satsing på støttetjenester og økt sentralfinansiering av e-handelsplattformen.

Leveranser av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner

Frivillig sektor som en viktig samfunnsaktør

Frivillige organisasjoner er en kanal for engasjement og deltakelse og har stor betydning for livskvalitet, fellesskap og utvikling i samfunnet. Gjennom omfattende frivillig innsats og tjenesteproduksjon yter frivillig sektor betydelige bidrag til samfunnet av økonomisk, menneskelig og samfunnsmessig karakter. Å skape gode rammevilkår og en sterkere anerkjennelse av frivillig sektor er et kjernepunkt i regjeringens politikk. Regjeringen fører derfor en aktiv frivillighetspolitikk. Det eksisterer en rekke ordninger som støtter opp under sektoren, herunder lempninger på skatte- og avgiftsområdet, merverdikompensasjon og ulike statlige tilskudd.

I helse- og omsorgssektoren yter mange ideelle organisasjoner en viktig innsats som tjenesteleverandører. Disse har høy kompetanse og stort engasjement, og kan bidra til nye løsninger på velferdsutfordringene. Staten og kommunene er avhengig av innsatsen til disse leverandørene for å sikre borgerne gode tjenester. Regjeringen vil ikke privatisere eller kommersialisere grunnleggende velferdstjenester, men vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner.

Utredning av aktuelle tiltak innenfor helse- og sosialsektoren

I forbindelse med stortingsbehandlingen av dokument 8:68 med forslag om innføring av samfunnskontrakt for å bedre samspillet mellom offentlig og frivillig sektor, uttalte helseministeren at dette var en problemstilling hun ønsket å vurdere nærmere, og at hun ville komme tilbake til Stortinget med resultatet av arbeidet. Helseministeren varslet også at det ville bli igangsatt et arbeid med en gjennomgang av rammevilkårene for sektoren. Dette sluttet fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren seg til i forbindelse med behandlingen av dokument 8:136 om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barneverntjenester. Det ble også her varslet at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en nærmere redegjørelse.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har gjennomført flere samråd med de ideelle organisasjonene for å få bedre kunnskap om hvilke utfordringer de står overfor. De ideelle organisasjonene er opptatt av gode og forutsigbare rammevilkår i forbindelse med at det offentlige gjennomfører sine anskaffelser. De har reist en rekke spørsmål knyttet til blant annet kontraktenes lengde, bruk av rammeavtaler og fastsettelse av relevante og gode kvalitetskrav der også de ideelles særtrekk blir tilstrekkelig verdsatt. Departementet har blant annet på bakgrunn av disse samtalene og med innspill fra berørte departementer vurdert ulike tiltak for å møte disse utfordringene.

Regjeringens målsetninger

Det er et offentlig ansvar at vi har helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Disse kan leveres av det offentlige selv eller kjøpes av leverandører av slike tjenester. Dersom andre enn det offentlige skal levere slike tjenester, er det viktig at dyktige aktører, som de ideelle organisasjonene, finner det attraktivt å levere sine tjenester til det offentlige og til riktige priser. Leverandører som bidrar til velferdsproduksjonen til det offentlige, skal ha forutsigbare avtalevilkår og arbeidsforhold, samtidig som vi skal stille klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Regelverket om offentlige anskaffelser er derfor viktig for å ivareta det offentliges ansvar for helse- og sosialtjenester av god kvalitet og til riktig pris. Handlingsrommet i lov og forskrift om offentlige anskaffelser og de rettslige rammene EØS-avtalen setter, må brukes for at ideelle organisasjoner skal være viktige bidragsytere til offentlige tjenester.

Regjeringens tiltak

På denne bakgrunn har regjeringen besluttet å gjennomføre en rekke tiltak for å bidra til best mulige anskaffelser innen helse- og sosialsektoren og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene innenfor gjeldende nasjonale og EØS-rettslige rammer.

Samarbeidsavtale

Deler av ideell sektor har fremmet forslag om å få etablert en samarbeidsavtale mellom offentlig sektor og ideell sektor som tjenesteleverandør, med overordnede prinsipper for en god samhandling. Regjeringen ønsker dette forslaget velkommen. Flere europeiske land, herunder Sverige og England, har inngått overordnede samarbeidsavtaler med frivillig sektor. Regjeringen har tatt et initiativ overfor sektoren med sikte på å utvikle samarbeidsformer basert på norske forhold. Regjeringen ønsker at dialogen skal synliggjøre hvordan de ideelle organisasjonenes særtrekk og kvaliteter som tjenesteleverandør kan mobiliseres i arbeidet for å nå de overordnede målene innen helse- og sosialsektoren og tjenester av god kvalitet til riktig pris.

Regjeringen vil:

  • videreføre dialogen med ideelle organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper for et godt samarbeid

  • oppfordre kommunene til å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle organisasjoner

Kontaktforum

En god dialog mellom offentlig sektor og leverandørene av helse- og sosialtjenester er viktig for å øke forståelsen mellom partene om overordnede målsetninger og rammevilkår og hvilke utfordringer partene står overfor.

Regjeringen ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet skal munne ut i:

  • etablering av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle organisasjonene. Kontaktforumet kan møtes en til to ganger i året og drøfte sentrale spørsmål som berører de ideelle organisasjonenes rolle og arbeidsvilkår som tjenesteleverandør

Lønns- og arbeidsvilkår

Ideelle organisasjoner hevder at de kan ha problemer med å konkurrere på pris fordi de har andre lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår, enn enkelte andre aktører. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter stiller krav om at offentlige oppdragsgivere i sine kontrakter skal pålegge leverandører å gi sine ansatte lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn hva som følger av tariffavtale eller det som ellers er normalt for tilsvarende arbeid i den aktuelle sektoren. Forskriftens krav er sentrale for å hindre utnytting av arbeidskraften når det offentlige kjøper tjenester i markedet. Oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll med at kravene overholdes. Ryddige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte som bidrar til å oppfylle kontrakten, er også viktig for å sikre tjenestenes kvalitet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Arbeidsdepartementet har i fellesskap hatt et forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter på høring. Den direkte bakgrunnen for høringssaken var at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har gjort gjeldende at forskriften ikke er i samsvar med EØS-avtalen. Norge er ikke enig i ESAs syn, men ser likevel at forskriften kan klargjøres på enkelte punkter. Arbeidet er ikke sluttført ennå. Saken kan komme opp for EFTA-domstolen.

Det vises for øvrig til Arbeidsdepartementets Prop.1 (2011-2012) Resultatområde 4, Delmål 3: Bidra til å fremme et seriøst og anstendig arbeidsliv og hindre sosial dumping.

Regjeringen vil:

  • arbeide for å opprettholde krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Utvikling av gode kvalitetskriterier og -krav

Gode og relevante kvalitetskriterier og kvalitetskrav i kontraktene må benyttes for å sikre tjenester av høy kvalitet. Mange ideelle organisasjoner opplever at deres kvaliteter ikke blir fanget opp på en god måte i de kvalitetskriteriene som benyttes i konkurransegrunnlagene. De mener at dette fører til at de ikke får full uttelling for de særtrekk de representerer og som bidrar til å løfte kvaliteten på tjenestene.

Det er behov for en nærmere dialog med leverandørene for å identifisere hvilken merverdi de kan bidra med i forbindelse med ulike typer tjenester og hvordan denne merverdien bedre kan reflekteres i konkurransegrunnlagene. Kvalitetskravene må blant annet tilpasses brukernes individuelle behov. Det vil være vanskelig å utarbeide generelle, treffende kvalitetsindikatorer. Det er likevel behov for å tilegne seg mer kunnskap som kan benyttes ved utforming av konkrete kvalitetskriterier og -krav i de enkelte anskaffelser.

Departementene og deres underliggende virksomheter vil:

  • bidra til videreutvikling av gode kvalitetskriterier og -krav

  • identifisere hvordan konkurransegrunnlaget kan utformes slik at leverandørenes reelle fortrinn og kvaliteter blir verdsatt i de enkelte anskaffelser

Veiledning om handlingsrommet for anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Regelverket om offentlige anskaffelser har et handlingsrom som bør utnyttes best mulig for å sikre gode tjenester til riktig pris. Dette forutsetter kunnskap om handlingsrommet knyttet til fastsettelse av blant annet kvalitetskrav, kontraktslengde, kontraktsform og muligheten for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner i konkrete anskaffelser.

Det kan være krevende å avklare grensene for handlingsrommet. Dersom innkjøperne trår feil, kan de potensielle økonomiske konsekvensene være store. Dette kan bidra til at handlingsrommet ikke blir utnyttet fullt ut. Det er behov for mer veiledning om handlingsrommet og hvordan dette kan utnyttes slik at innkjøperne får større trygghet til å treffe gode valg.

Den 13. juli 2011 traff Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) en avgjørelse i en sak som gjaldt påstand om ulovlige direkte anskaffelser av institusjonsplasser for barn innen barnevern. KOFA kom til at enkeltkjøpene ikke var omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser og dermed ikke var underlagt en kunngjøringsplikt. Denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved anskaffelser. Departementet vil foreta en nærmere analyse av de muligheter for økt handlingsrom avgjørelsen gir.

Departementet har gitt Direktoratet for forvaltning og IKT i oppdrag å:

  • utarbeide en veileder for offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Veilederen skal omhandle temaer som blant annet kontraktenes lengde, fornuftig bruk av rammeavtaler, særtrekk ved ideelle organisasjoner og handlingsrommet for fastsettelse av kvalitetskrav. De ideelle organisasjonene blir invitert til å medvirke i dette arbeidet

Aktiv styringsdialog med underliggende etater for å sikre gode tjenester

Styring av underliggende etater er en viktig del av sektoransvaret for departementene. Det er viktig at disse departementene gjennom styringsdialogen følger opp at deres underliggende etater gjennomfører gode anskaffelsesprosesser.

Departementene vil:

  • aktivt følge opp at det gjennomføres gode anskaffelsesprosesser i underliggende etater i samsvar med regjeringens politiske prioriteringer og de prinsippene som blir nedfelt i samarbeidsavtalen mellom regjeringen og de ideelle organisasjonene

  • gjennom styringsdialogen med underliggende etater, vurdere tiltak som bidrar til gode anskaffelser og forutsigbare rammevilkår for leverandørene i sin sektor

Gode innkjøpsstrategier

Ledelsen i hver enkelt virksomhet er ansvarlig for at innkjøp av varer og tjenester støtter opp under målene som er satt for virksomheten, og at de blir utført i samsvar med gjeldende lover og regler og de overordnede politiske målene. Tydelig ledelsesfokus på innkjøpsaktiviteten i hver enkelt virksomhet er en sentral forutsetning for profesjonelle, korrekte og gode innkjøp. Hvordan overordnede målsetninger skal ivaretas i anskaffelsesprosessene, må forankres i ledelsen gjennom gode innkjøpsstrategier og kan ikke være opp til hver enkelt innkjøpers skjønn.

Departementene vil:

  • stille krav til gode innkjøpsstrategier i sine underliggende virksomheter

Forutsigbare rammevilkår

Forutsigbare rammevilkår er viktig for å sikre at dyktige leverandører finner det attraktivt å levere sine tjenester til offentlig sektor. Korte kontraktslengder og bruk av rammeavtaler gir det offentlige fleksibilitet. Lengre kontraktsperioder er til fordel for den leverandøren som får kontrakten, men til ulempe for andre leverandører. For mange tjenester er langsiktige relasjoner og stabilitet over tid viktig, både for brukerne og for å få samfunnsøkonomisk riktige investeringer.

Departementene skal sørge for at:

  • innkjøpsstrategiene til underliggende virksomheter skal bidra til forutsigbare rammevilkår

  • for tjenester der stabilitet over tid er viktig skal virksomhetene vurdere å benytte lengre kontraktsperioder

  • oppdragsgivere også vurderer når det er hensiktsmessig å inngå rammeavtaler og hvordan slike rammeavtaler skal utformes for at de ideelle organisasjonene skal få tilstrekkelig forutsigbarhet

Aktiv kontraktsoppfølging

Det er ikke tilstrekkelig å stille gode og relevante kriterier og -krav i konkurransegrunnlaget og kontraktene. Kravene må også følges opp i praksis gjennom hele kontraktsperioden. Aktiv kontraktsoppfølgning gjennom løpende dialog med leverandøren i kontraktsperioden, effektiv kontroll med at kontrakten oppfylles og sanksjonering ved mangelfull ytelse er viktig for å sikre tjenestenes kvalitet.

Departementene vil gjennom styringsdialogen:

  • stille krav om at underliggende etater har gode rutiner for god kontraktsoppfølging

Sektorspesifikke kompetansehevende tiltak

De ulike virksomhetene må ha god innkjøpsfaglig kompetanse som er tilpasset særtrekkene ved de ulike tjenestene. Det er behov for sektorspesifikke kompetansehevende tiltak, for eksempel kurs og seminarer. Det er også viktig at oppdragsgiver før konkurransegrunnlaget utformes har skaffet seg god kunnskap om tjenesten og om leverandørmarkedet. Det kan være nyttig for oppdragsgivere å ha en dialog med leverandører i forkant av en utlysning for å ha bedre forutsetninger for å gjøre en god anskaffelse. Et annet tiltak for å styrke innkjøpskompetansen kan være å videreutvikle innkjøpsnettverk.

Departementene skal i styringsdialogen stille krav om at:

  • underliggende etater sikrer at de har god innkjøpsfaglig kompetanse som er tilpasset særtrekkene ved de ulike tjenestene

  • virksomhetene gjennomfører kompetansehevende tiltak som for eksempel kurs og seminarer, videreutvikling av innkjøpsnettverk og styrking av dialogen med leverandørmarkedet

Kap. 1550 Konkurransetilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

82 966

83 707

83 179

23

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

7 702

5 554

7 726

Sum kap. 1550

90 668

89 261

90 905

Innledning

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Det rettslige grunnlaget for tilsynet sin virksomhet er konkurranseloven og EØS-konkurranseloven, som skal sikre at de næringsdrivende konkurrerer til fordel for forbrukerne og til fremme av et effektivt næringsliv. Viktige oppgaver for tilsynet er å avdekke ulovlig konkurransebegrensende samarbeid, håndheve forbudet mot misbruk av dominerende stilling og føre kontroll med foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet skal også iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet, håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 og påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak.

Konkurransetilsynet har ansvar for håndheving av loven, men det påligger de næringsdrivende selv å påse at de overholder lovens forbud. Ved overtredelse av forbudet mot ulovlig samarbeid og misbruk av dominerende stilling kan det ilegges strenge sanksjoner.

Konkurransetilsynet har også det administrative ansvaret for virksomheten til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), herunder ansvaret for klagenemndas sekretariat som utreder og klargjør sakene for behandling i nemnda. Saksområdet er viet betydelig politisk og offentlig oppmerksomhet.

Mål og prioriteringer 2012

Hovedmålene for Konkurransetilsynets arbeid i 2012 vil være:

  • effektiv håndheving av konkurranselovgivningen

  • overvåking av sentrale markeder

  • effektiv saksbehandling i sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Forebygging og avdekking av kartellvirksomhet har i lang tid vært et hovedsatsningsområde for Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet har i flere år fått tilført ekstra bevilgninger i forbindelse med dette arbeidet. Denne satsningen har gitt resultater i form av flere lempningssøknader og klager og tips om saker som kan omhandle brudd på forbudsbestemmelsene i konkurranseloven. I 2012 vil Konkurransetilsynet prioritere å behandle denne typen saker, og treffe vedtak i de saker der det er grunnlag for det. Det vil bidra til at lempingsinstituttet virker og vise at det nytter å klage til tilsynet. Vedtak med sanksjoner vil også ha en avskrekkende effekt.

For å forsterke effekten av at overtredelsessaker er prioritert, vil Konkurransetilsynet i 2012 arbeide for at resultatene av tilsynets håndheving skal bli mer synlig. Tilsynet vil også iverksette nye tiltak for å bedre kjennskapet til konkurranseloven.

For å sikre effektiv håndheving av konkurranselovgivningen er det viktig at saksbehandlingen i Konkurransetilsynet holder høy faglig kvalitet, også i internasjonal sammenheng. Konkurransetilsynet har gjennom flere år satset på gode opplæringsprogrammer for tilsynets medarbeidere, og vil fortsette denne satsningen framover.

Forbrukernes hverdag blir i stadig økende grad preget av digitale tjenester. Hurtig teknologisk utvikling, sterke nettverkseffekter, plattformkonvergens, tosidige markeder og e-produkter på stadig flere områder preger utviklingen i en rekke markeder, og utfordrer konkurransepolitikk og håndheving av lovgivningen. For å sikre effektiv håndheving av konkurranselovgivningen innen den digitale økonomien, vil Konkurransetilsynet i 2012 vurdere nærmere hvilke utfordringer den digitale økonomien innebærer for konkurransemyndighetene.

Overvåking av dagligvaremarkedet har lenge vært en prioritert oppgave for Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet har blant annet innført meldeplikt for alle avtaler mellom kjedene og større leverandører, samt etablert en overvåkningsordning for meierimarkedet. Konkurransetilsynet vil i 2012 fortsette sin overvåking av dagligvaremarkedet, samt se nærmere på i hvilken grad etableringsbarrierer og vertikale relasjoner begrenser konkurransen i dette markedet. I april 2011 la Matkjedeutvalget fram sin rapport, som inneholdt flere forslag utvalget mener vil være egnet til å styrke konkurransen i matbransjen.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønns- og driftsutgifter for vanlig drift i Konkurransetilsynet.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Posten dekker utgifter til lønn og drift av sekretariatet for klagenemnda. Videre blir honorar og andre utgifter for medlemmene av nemnda dekket. For å redusere saksbehandlingstiden i klagenemnda er bevilgningen økt med 2 mill. kroner.

Rapport 2010

Effektiv håndheving av konkurranseloven med tilhørende forskrifter og oppfølging av EØS-konkurranseloven

Håndheving av forbudsbestemmelsene

Konkurranseloven pgf. 10 og 11 forbyr henholdsvis konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling. Forbudene i konkurranseloven pgf. 10 og 11 håndheves av Konkurransetilsynet. Overtredelser kan sanksjoneres ved at Konkurransetilsynet ilegger overtredelsesgebyr eller ved straffereaksjon fra påtalemyndigheten.

Et effektivt og handlekraftig tilsyn gjør det mer sannsynlig at bedriftene etterlever forbudene i konkurranseloven. Særlig er dette viktig ved konkurransebegrensende samarbeid som foregår skjult for omverdenen. Risikoen for å bli avslørt og straffet påvirker markedsadferden til bedriftene, og fører til at færre tar sjansen på å bryte konkurranseloven. Slike allmennpreventive effekter av tilsynets håndheving og sanksjonering er vanskelig å måle gjennom de sakene som tilsynet behandler. Avdekking av et kartell i ett marked virker avskrekkende på eksisterende karteller i andre markeder, og vil kunne bidra til at det etableres færre karteller i framtiden. Arbeidet med avdekking av denne typen lovbrudd er svært tids- og ressurskrevende, og stiller krav til både taktiske og tekniske sider ved tilsynets etterforskning.

Erfaringer fra EU, USA og andre land viser at et godt fungerende lempningsprogram er det viktigste virkemiddelet for å avsløre kartellvirksomhet. Lempning, eller strafferabatt, ble innført med konkurranseloven av 1. mai 2004. Konkurransetilsynet har i flere år satset på å formidle informasjon om lempningsordningen. Denne satsningen har gitt resultater. Fram til 2009 hadde Konkurransetilsynet kun mottatt to lempningssøknader. Antall lempningssøknader hadde ved utløpet av 2010 kommet opp i 11, der seks av lempningssøknadene kom inn i 2010. Flere av sakene som i dag er under etterforskning, er resultat av lempningssøknader.

Når det gjelder etterforskning av saker i 2010 har tilsynet blant annet:

  • behandlet flere lempningssøknader

  • iverksatt etterforskning i flere saker

  • gjennomført bevissikringer i 4 saker på 19 steder

  • gjennomført 32 forklaringsopptak

  • vurdert indikasjoner på brudd på forbudsbestemmelsene, blant annet tips og klager

Flere av Konkurransetilsynets vedtak i saker om brudd på pgf. 10 og 11 har vært behandlet av domstolene i 2010, men er påanket og ennå ikke rettskraftig avgjort. Høyesterett (med tre mot to stemmer) frikjente i juni 2011 Tine SA i en sak om hvorvidt Tine misbrukte sin dominerende stilling i årsforhandlingene med REMA 1000 høsten 2004.

Kontroll med foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet skal gripe inn mot fusjoner og oppkjøp som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med konkurranselovens formål.

Tilsynet fikk i 2010 415 meldinger om foretakssammenslutninger (294 meldinger i 2009). Det ble bedt om fullstendig melding i 9 tilfeller (8 i 2009).

Alle meldinger om foretakssammenslutninger ble behandlet innen fastsatte frister. Tilsynet ba om fullstendig melding i flere saker, men det ble ikke fattet vedtak om inngrep mot foretakssammenslutninger i 2010.

EØS-arbeidet

Konkurransetilsynet samarbeider med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ved enkeltsaker som behandles etter konkurransereglene i EØS-avtalen. ESA fattet vedtak i en slik sak i 2010, mot Posten AS. Saken er anket til EFTA-domstolen.

Konkurransetilsynet har også deltatt aktivt i EU-kommisjonens arbeid med generelle policyspørsmål, i samsvar med Norges rettigheter etter EØS-avtalen. Tilsvarende har Konkurransetilsynet deltatt i behandlingen av enkeltsaker som behandles av EU-kommisjonen, som har relevans for norske konkurransemyndigheter.

Overvåking av sentrale markeder for å avdekke ulovlig pris- og anbudssamarbeid og misbruk av markedsmakt

Konkurransetilsynet har hatt flere markeder under særlig overvåking i 2010.

Dagligvaremarkedet har lenge vært høyt prioritert for Konkurransetilsynet. For å kunne overvåke dagligvaremarkedet innhenter Konkurransetilsynet hvert år avtaler mellom dagligvarekjedene og markedsledende leverandører. Avtalene gir tilsynet oversikt over ulike betingelser som benyttes på dagligvaresektoren, samt mulighet til å avdekke eventuelle ulovlige forhold.

Overvåkingen av Tines bruttomarginer i meierisektoren ble videreført i 2010. Det ble ikke avdekket konkrete forhold i 2010 som ga tilsynet grunnlag for nærmere etterforskning knyttet til forbudet mot misbruk av dominerende stilling.

Tilsynet overvåker videre kontinuerlig engrosmarkedet for kraft i samarbeid med NVE. Formålet er å avdekke eventuelt misbruk av markedsmakt. Tilsynet satte ikke i verk særskilt etterforsking etter forbudsbestemmelsene i tilknytning til dette markedet i 2010.

I tillegg har Konkurransetilsynet særskilt overvåket TV-markedet og markedene for betalingskort.

Arbeide for at det blir lagt tilstrekkelig vekt på konkurransehensyn innenfor politikkområder der regjeringen ønsker konkurranse

I henhold til konkurranseloven pgf. 9e skal Konkurransetilsynet påpeke konkurranseskadelige virkninger av offentlige reguleringer.

Høringer og påpekninger er to av flere virkemidler som ofte inngår i et langsiktig arbeid med prioriterte problemstillinger. Selv om det ikke er sendt noen påpekninger etter pgf. 9e i 2010, har Konkurransetilsynet tatt kontakt med flere ulike offentlige aktører om tiltak som etter tilsynets vurdering kan ha konkurranseregulerende virkninger.

Gjennom vedtak i 2009–2010 har Trondheim kommune fulgt opp en tidligere henvendelse fra Konkurransetilsynet om å få klarlagt forholdene knyttet til organiseringen av Trondheim Renholdsverk AS (TRV) og gjennomføring av anbudsprosesser i avfallssektoren. Blant annet ble TRV bedt om å gjennomføre endringer som ville føre til et skarpere skille mellom de ulike selskapene i TRV-konsernet for å unngå konkurransevridning mellom det kommunale selskapet og andre aktører.

Fremme konkurranse i utvalgte næringer med konkurranseutfordringer.

Konkurransetilsynet gjennomførte i 2010 en nærmere analyse av konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Analysen viser at prisnivået varierer mye fra sted til sted. Undersøkelsen styrker oppfatningen av at den lokale konkurransen har mye å si for bensinprisen. I områder med mange aktører følger bensinprisene et tydelig ukentlig mønster, med høyest pris mandag ettermiddag og fallende priser gjennom uken. Tilsynets rapport viser at forbrukerne i disse områdene gradvis har forskjøvet handlemønsteret sitt i retning av dagene med de laveste prisene. I områder med færre bensinstasjoner er prisvariasjonen gjennom uken mindre, og prisnivået er høyere.

Fra 1. januar 2010 ble det mulig for privatpersoner og aktører uten eiendomsmeglerbevilling å annonsere bolig for salg på Internett på lik linje med eiendomsmeglere. I kjølevannet av forskriften har det kommet nye foretak som ønsker å tilby tjenester knyttet til kjøp og salg av bolig. Disse aktørene tilbyr mindre omfattende tjenester enn den tradisjonelle meglertjenesten. De nye reglene sikrer større valgfrihet for boligselgere og legger til rette for økt konkurranse i markedet for eiendomsmekling. Tilsynets evaluering viser at i 2010 var det i overkant av 2000 privatpersoner som benyttet seg av muligheten til å annonsere boligen sin for salg på nettportalene, hvorav de fleste benyttet Finn.no. Dette utgjorde omtrent 2 pst. av alle boligannonser i 2010.

Etterspørselssiden i markedene skal fungere effektivt

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen i de forskjellige markedene. Dersom det er nødvendig for å styrke konkurransen, kan tilsynet i henhold til konkurranseloven pgf. 9c sette i verk tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet.

Et tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet er kraftprisoversikten på Konkurransetilsynets hjemmeside. Denne gjør det enklere for forbrukerne å sammenligne kraftpriser og orientere seg i markedet slik at de lettere kan vurdere om det lønner seg å bytte kraftleveringsavtale eller kraftleverandør. Kraftprisoversikten hadde 707 000 besøk i 2010.

Konkurransetilsynet har vedtatt forslag til ny forskrift om takstberegning og maksimalpriser for drosjetransport med virkning fra 1. september 2011. Det nye takstsystemet, såkalt parallelltakst, forventes å bidra til økt konkurranse i drosjenæringen og til å gjøre det lettere for kundene å etterprøve at prisen på en gitt drosjetur er riktig.

Konkurransetilsynet avholder jevnlige møter med Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. Videre har Konkurransetilsynet et godt samarbeid med NVE, Finanstilsynet, Post- og teletilsynet og Medietilsynet.

Sikre effektiv saksbehandling i sekretariatet for KOFA

I 2010 fattet Klagenemnda for offentlige anskaffelser vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser i 14 saker. Det store antallet klager som gjelder ulovlige direkte anskaffelser, viser at kunnskapen om at dette er en alvorlig overtredelse som kan bli møtt med gebyr, har økt de siste årene.

I 2010 mottok nemnda 396 klager. Det er 38 pst. flere enn i 2009. Av de mottatte sakene var 104 gebyrsaker. I samme periode behandlet nemnda i alt 221 rådgivende saker og 55 gebyrsaker.

Tabell 5.2 Oversikt over innkomne saker til KOFA i perioden 2006–2010.

2006

2007

2008

2009

2010

Innkomne saker

158

155

224

285

396

Avgjorte

176

217

171

226

276

Avviste

50

48

43

50

81

Brudd

79

118

61

107

123

Ikke brudd

29

36

38

36

29

Kilde: Konkurransetilsynets årsmelding for 2009

Klagenemnda for offentlige anskaffelser ser at det er stort behov for kunnskap om hvordan regelverket om offentlige anskaffelser skal forstås, og hvordan det skal brukes, og opplever stor etterspørsel etter veiledning. Nemnda og Konkurransetilsynet samarbeider derfor om å spre kunnskap til offentlige oppdragsgivere om anskaffelsesregelverket og om reglene i konkurranseloven om ulovlig anbudssamarbeid.

Det var et resultatkrav i tildelingsbrevet for 2010 at Klagenemnda for offentlige anskaffelser skulle ha en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for vanlige klagesaker for nemnda som er mindre enn 3 måneder. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i saker der det er påstand om ulovlig direkte anskaffelse, (gebyrsaker) skulle være mindre enn 4 måneder.

Saksbehandlingstid for rådgivende saker var på 6,8 måneder (203 dager) i 2010. Saksbehandlingstid for mulige gebyrsaker var på 6,5 måneder (195 dager). Det ble i alt gitt 14 gebyr for ulovlige direkteanskaffelser.

Retten til å ilegge gebyr i saker om ulovlige direkte anskaffelser har medført en betydelig økning i arbeidsmengden i sekretariatet. Sakene er ofte svært kompliserte, både med hensyn til sakens fakta, anførslene og de juridiske problemstillingene. Også de generelle rådgivende sakene har over tid blitt mer arbeidskrevende, blant annet som følge av at partene i større grad bruker prosessfullmektig.

Kap. 4550 Konkurransetilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

02

Ymse inntekter

50 514

224

231

03

Lovbruddsgebyr

150

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 851

17

Refusjon lærlinger

51

18

Refusjon sykepenger

602

Sum kap. 4550

53 168

224

231

Post 02 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter for gebyr i tilknytning til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Det er to typer gebyr; gebyr som den klagende part må betale for å få behandlet saken i nemnda og gebyr ilagt ved ulovlige direkte anskaffelser.

Det er uvisst hvor stor summen av gebyr ilagt ved ulovlige direkte anskaffelser kan bli. Den foreslåtte bevilgningen på posten omhandler derfor kun et anslag på inntekter fra gebyr den klagende part må betale for behandling av saken.

Post 03 Lovbruddsgebyr

Gebyr kan blant annet ilegges ved brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Etter at EØS-konkurranseloven og konkurranseloven av 2004 ble iverksatt, kan Konkurransetilsynet også ilegge gebyr ved brudd på de tilsvarende bestemmelsene i EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å tvinge frem etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven, kan Konkurransetilsynet gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er uvisst hvor stor den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt kan bli. Det er derfor ikke foreslått bevilgning på denne posten.

Programkategori 01.60 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Utgifter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1560

Direktoratet for forvaltning og IKT

306 976

287 382

296 603

3,2

1561

IKT-politikk

26 685

25 969

26 506

2,1

1562

Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

25 879

27 691

34 175

23,4

Sum kategori 01.60

359 540

341 042

357 284

4,8

Inntekter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

4560

Direktoratet for forvaltning og IKT

12 267

5 675

10 983

93,5

Sum kategori 01.60

12 267

5 675

10 983

93,5

Innledning

Globale utfordringer og raske samfunnsendringer stiller krav til forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig om effektivitet, produktivitet, demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

Forvaltningen har gjennomgått omfattende endringer de senere årene, men stadig nye krav til utforming og virkemåte – forventninger om fornying, effektivisering, samt bruk av ny teknologi stiller forvaltningen overfor kontinuerlige endringsbehov.

I de kommende årene må statlige virksomheter utnytte teknologiske muligheter i stor skala for å understøtte formåls- og kostnadseffektiv drift. Stadig mer av samhandlingen mellom de ulike forvaltningsnivåene og mellom offentlige virksomheter, innbyggere og næringsliv vil skje digitalt. Nye digitale arbeidsprosesser og informasjonsflyt vil kreve mer samordning og samvirke i offentlig sektor. Dette vil utfordre tradisjonelle måter å organisere forvaltningens oppgaveløsning på. Hensynet til effektiv ressursbruk vil også kreve mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og drift av eksisterende og nye fellesløsninger.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil legge til rette for denne utviklingen. De enkelte fagdepartementene må anvende teknologiske muligheter som redskap for organisasjons- og tjenesteutvikling i egen sektor, i tråd med generelle forvaltningspolitiske prinsipper. I tillegg må de enkelte sektorene tilpasse utvikling av organisasjonsformer, tjenester og tekniske løsninger i en større forvaltningspolitisk sammenheng, blant annet slik at samhandling og informasjonsutveksling på tvers kan ivaretas mer effektivt og i overensstemmelse med innbyggernes og næringslivets krav og forventninger.

IKT og internettøkonomien berører alle samfunnsområder. For å skape gode rammebetingelser for IKT-basert verdiskaping i privat og offentlig sektor, er det nødvendig å identifisere utfordringer og samordne strategier på tvers av sektorene gjennom en offensiv og målrettet IKT-politikk. IKT er en drivkraft i samfunnsutviklingen og står for en betydelig andel av innovasjon, verdiskaping og nyetableringer. Teknologien endrer seg i stadig hurtigere tempo. Det samme gjør bruksområdene og bruksomfanget. Samtidig har Norge behov for nye næringer når oljen gradvis blir en mindre viktig inntektskilde. Effektiviteten og produktiviteten i eksisterende næringer må øke dersom landet skal opprettholde og styrke sin konkurranseevne. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil bidra til dette gjennom utvikling og implementering av en helhetlig IKT-politikk. Det gjelder blant annet på områder som utbredelse av høykapasitets bredbånd, digitalisering av innhold og medier, digitalisering av forretningsprosesser, informasjonssikkerhet, elektronisk identifikasjon, opphavsrett, helse, kompetanse og utdanning, miljø, standardisering, inkludering og demokratiutvikling.

Utfordringer og utviklingstrekk

Statsforvaltningen har tilpasset seg og endret seg mye de siste tiårene. I årene som kommer vil utviklingen stille forvaltningen overfor utfordringer som vil kreve ytterligere endringer og tilpasninger:

  • aldringen av befolkningen og økte forventninger til kvaliteten på offentlige tjenester vil skape et sterkt utgiftspress i årene som kommer. Ressurs- og formålseffektivisering av offentlig sektor vil kunne gi viktige bidrag til å dempe utgiftsveksten

  • tilstrekkelig kunnskap om hva som er god og målrettet virkemiddelbruk er ofte en stor utfordring for forvaltningen. Forvaltningen må få bedre kunnskap om hvordan ulik virkemiddelbruk fungerer

  • forvaltningen må kommunisere bedre med innbyggerne. Samhandlingen må forenkles. Unødvendige byrder for innbyggere og næringsliv må reduseres. Forenkling av regelverk og gjennomgang av regelverk med sikte på å legge til rette for digitalisering skal vurderes. Et klart og godt språk gjør det enklere for innbyggerne å ivareta sine demokratiske rettigheter. Et godt språk vil også redusere antall henvendelser til forvaltningen. Dette sparer både myndigheter og innbyggerne for tid og ergrelser. Innbyggere, næringsliv og frivillig sektor forventer et godt møte med det offentlige og høy kvalitet på det offentlige tjenestetilbudet. I økende grad finner dette møtet sted via elektroniske tjenester. Brukerne har økende forventinger til omfang og utbredelse av elektroniske tjenester. De kan gi bedre service for brukerne og store effektiviseringsgevinster for det offentlige

  • tilfredsstillende organisering av møtepunktene mellom offentlig forvaltning og brukerne er i stigende grad avhengig av at offentlige virksomheter evner god samordning. Økt anvendelse av elektroniske tjenester forutsetter at relevant informasjon for tjenestetilbudet kan utveksles effektivt i forvaltningen. Forvaltningen må fremstå enhetlig overfor innbyggere og næringsliv

  • kommunene må utnytte og anvende teknologiske muligheter bedre. Det må utvikles kultur og struktur for mer utstrakt samarbeid om IKT-løsninger i kommunal sektor i den hensikt å lette kommunenes eget arbeid med fornying og effektivisering av kommunale tjenester. En viktig tilnærming vil være å vurdere sam- og gjenbruksmuligheter

  • offentlig forvaltning kjøper inn varer og tjenester for om lag 327 mrd. kroner i året (eksl. oljesektoren). Dette er fellesskapets midler som skal brukes på best mulig måte. Det er nødvendig med økt profesjonalisering av offentlige anskaffelser

På IKT-politikkens område er langsiktige investeringer i forskning og infrastruktur blant de viktigste strukturelle utfordringene. En IKT-politikk for digital verdiskaping må kunne understøtte og bidra til næringsutvikling og sysselsetting i hele landet. Kreativ bruk av IKT er blitt en vesentlig faktor i utviklingen av tjenesteytende næringer. IKT-bransjen/informasjonssektoren omfatter noen av de største næringene i Norge med betydelig potensial for verdiskaping. Godt samspill med departementer som ivaretar regelverk og har virkemidler på de ulike områdene, vil være avgjørende for politikkutviklingen på dette området. Internettøkonomiens globale karakter gjør at en nasjonal IKT-politikk også må ta hensyn til den internasjonale utviklingen, blant annet i EU, som i mai 2010 la fram en felles IKT-politikk – Europeisk digital agenda. Norge deltar i oppfølgingen av den europeiske digitale agendaen gjennom etablerte samarbeidsmekanismer med EU.

Mål og strategier

Forvaltningsutvikling på tvers av sektorer krever et godt kunnskapsgrunnlag og et faglig sterkt forvaltningspolitisk apparat som kan kartlegge utviklingstrekk, peke på områder der det trenges forbedringer og medvirke til fornying av offentlig sektor.

Bedre bruk av ressursene i offentlig sektor, og nye måter å løse og organisere velferdsoppgavene på, vil gjøre det mulig å produsere det samme omfanget av tjenester med mindre arbeidsinnsats, og dermed bidra til å lette finansieringen av velferdsordningene. Et aktivt effektiviseringsarbeid og kartlegging av produktivitetsutviklingen i offentlig sektor er viktig for å sikre et best mulig offentlig tjenestetilbud.

Regjeringen vil fortsette et systematisk arbeid for å identifisere fornyings- og effektiviseringsmuligheter, blant annet knyttet til mer hensiktsmessig organisering av administrative støttefunksjoner i staten.

Regjeringen vil arbeide for å identifisere innbyggernes forventninger til offentlig virksomhet og øke kunnskapen om hvordan virkemiddelbruken fungerer. I denne sammenheng er det viktig å videreutvikle arbeidet med å få fram og publisere data og informasjon om ressursbruk i staten. Dette vil blant annet være brukerundersøkelser, innbyggerundersøkelsen, StatRes, effektivitetsundersøkelser og annet arbeid som skal legge grunnlag for effektivisering av staten.

Kommunikasjonen mellom forvaltningen og brukerne skal bli klarere og bedre. Brukernes behov skal tillegges stor vekt, og brukerne skal kunne innvirke på hvordan tjenestene utformes. Viktige tiltak i brukerrettingsarbeidet vil blant annet være:

  • arbeidet med å sikre at brukernes vurderinger og synspunkter blir systematisk kartlagt og brukt i styringen og utviklingen av virksomhetene

  • arbeidet med å realisere digitalt førstevalg. Digitalt førstevalg betyr at tjenestene skal tilbys digitalt, at så mange som mulig av brukerne skal over på digitale løsninger og at brukerne aktivt må velge manuelle løsninger hvis de foretrekker det

  • arbeidet med forenkling for innbyggerne og næringsliv gjennom enklere krav til rapportering og myndighetskontakt

  • arbeidet med innbyggerundersøkelser for å identifisere hvordan innbyggere og bedrifter kan få et bedre møte med det offentlige

  • arbeidet med å videreføre og styrke klart språk i offentlig sektor, slik at klarspråksarbeidet kan bli en naturlig del av den ordinære saksbehandlingen

Det er innført krav til statlige virksomheter om bedre samordning av IKT-investeringer. Alle statlige IKT-investeringer skal gjennomføres i samsvar med de overordnede prinsipper for arkitektur, felleskomponenter og felles standarder. For å realisere ambisjonene om økt og samordnet anvendelse av teknologi i offentlig sektor er det nødvendig å videreutvikle en slik felles IKT-arkitektur.

Eksisterende IKT-løsninger varierer i stor grad med hensyn til hvordan de er organisert og styrt, og finansieringsmodellene for de ulike løsningene er ulikt utformet. Felles IKT-løsninger må organiseres, styres og finansieres på annen og mer målrettet måte enn hva tilfellet er i dag. Offentlig sektors behov for samordning mellom nivåer, virksomheter og sektorer er stort. Det er nødvendig å utvikle og etablere mekanismer for å legge til rette for dette samordningsbehovet.

Kommunene har behov for de samme elektroniske støttetjenestene. Dette må det tas hensyn til i de styrings- og finansieringsmodellene som velges. Videre kan samarbeid om både elektronisk tjenesteutvikling og IKT- drift være kostnadsbesparende og frigjøre kompetanse og ressurser i kommunene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT har i samarbeid med KS og Kommunal- og regionaldepartementet startet opp et arbeid som vurderer muligheten for effektivisering og samordning av IKT i kommunal sektor.

For å realisere potensialet for næringsutvikling og verdiskaping som ligger i kreativ bruk av IKT er det behov for tiltak som påvirker utviklingen i flere sektorer. Departementet vil arbeide med en langsiktig politikk for dette med utgangspunkt i arbeidet med en digital agenda for Norge. Tilrettelegging for nye tjenester basert på digitalt innhold, fortsatt sterk satsing på viderebruk av offentlige data, samt bruk av IKT i klimapolitikken vil være prioriterte oppgaver.

IKT påvirker samfunnsdeltakelsen blant annet gjennom bruk av sosiale medier og brukerskapt innhold på internett. IKT-politikken skal legge til rette for at alle kan mestre det digitale samfunnet. Departementet vil videreføre arbeidet med universell utforming av IKT-løsninger. Trygghet og tillit i elektronisk kommunikasjon og sikring mot identitetstyveri er viktig for at folk og virksomheter kan utnytte IKT fullt ut. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet legge til rette for at utbyggere velger å gi tilbud om bredt bredbånd til flest mulig. Satsing på IKT-forskning og infrastruktur er nødvendig for å gi virksomheter, organisasjoner og innbyggere et godt grunnlag for å kunne innovere og bruke IKT.

IKT-politikken er et viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering. Norges innsats er særlig rettet mot arbeidet som skjer i EU og OECD. Vi deltar i flere IKT-programmer, som er et av de mest omfattende samarbeidsområdene innen EU/EØS. Det arbeides blant annet med utvikling og spredning av felleseuropeiske elektroniske løsninger gjennom program som CIP og ISA. Det utvikles også analyser og statistikk ved hjelp av tematiske nettverk.

Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

152 777

176 265

156 946

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

47 777

27 067

48 056

22

Betaling av eID til private leverandører

8 200

11 900

23

Elektronisk ID , kan overføres

92 368

75 850

79 701

60

Prosjekttilskudd til digital-fornying i kommunene , kan overføres

14 054

Sum kap. 1560

306 976

287 382

296 603

Innledning

Forvaltningen skal kjennetegnes av kvalitet, effektivitet, brukerretting, åpenhet og medvirkning, og at den er godt organisert og ledet. Direktoratet for forvaltning og IKT har en sentral rolle i denne sammenheng. Gjennom å legge premisser for forvaltningsutviklingen, særlig for oppgaveløsning og tiltak som har tverrgående karakter, kan direktoratet bidra til et kraftfullt og nødvendig fornyings- og omstillingsarbeid i forvaltningen. Direktoratet skal frembringe kunnskap av betydning for å forstå grunnlaget for forvaltningens utvikling og som grunnlag for fremtidige beslutninger om innretningen av forvaltningen. Direktoratet gir kunnskapsbaserte råd til støtte for enkeltvirksomheter, sektorer og departementers vurderinger av tjeneste- og forvaltningsutvikling. En viktig funksjon for direktoratet i denne sammenheng er opplæring og formidling av kunnskap på tvers av sektorer og fagområder.

Teknologianvendelse er sentralt i fornyingsarbeidet. Utviklingen går raskt og nye tekniske løsninger innføres i forvaltningen i stadig større omfang. Dette stiller forvaltningen overfor nye og endrede samordningsutfordringer. Informasjon, relevant for tjenestetilbudet i offentlig sektor, utveksles i større grad på tvers mellom systemer, virksomheter og sektorer. Anvendelsen av teknologi må innrettes slik at kommunikasjonen mellom systemer, virksomheter og sektorer kan fungere effektivt. Direktoratet innehar en sentral rolle i en samordnet utvikling og tilrettelegging for digitaliseringen av forvaltningen og samhandling med innbyggere og næringsliv. Effektiv samordning er avhengig av en velfungerende IKT-infrastruktur utformet i fellesskap mellom sektorer og tjenesteeiere og som på en tydelig måte avklarer drift, forvaltning og videreutvikling og som effektivt fordeler kostnader mellom aktørene. Direktoratet vil fylle viktige funksjoner i denne samordningen og legge føringer for en god samlet forvaltningsutvikling.

Direktoratet utvikler og forvalter felles løsninger for forvaltningen og tilbyr kompetansetiltak, metoder og verktøy, veiledning, rådgiving, analyser og informasjonsformidling innenfor sitt ansvarsområde.

Mål og prioriteringer 2012

Hovedmålene for Direktoratet for forvaltning og IKT i 2012 er å gi et vesentlig og formålseffektivt bidrag til at:

  • forvaltningen er velorganisert og brukerrettet

  • forvaltningen er åpen og kommuniserer godt med innbyggerne

  • forvaltningen har kompetente ledere og medarbeidere

  • IKT-bruken i offentlig sektor er sikker og koordinert, og underbygger målet om en effektiv og brukerrettet offentlig sektor

  • IKT-politikken samlet danner gode rammebetingelser for næringsliv, innbyggere og samfunnsliv

  • offentlig sektor gjennomfører samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser

Forvaltningen skal være velorganisert og brukerrettet

Statsforvaltningen skal være godt organisert, effektiv og brukerrettet. For å bidra til dette er det behov for å framskaffe, systematisere og formidle kunnskap om organisering og annen virkemiddelbruk som regulering, finansiering og kommunikasjon. Direktoratet for forvaltning og IKT spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Innbyggerundersøkelsen og StatRes er med på å danne grunnlaget for å vurdere hvor behovet er størst for effektivisering og for bedre måloppnåelse og brukerretting.

Direktoratet skal bistå departementer og underliggende virksomheter med veiledning, kompetanseutvikling og rådgivning i fornyings- og omstillingsarbeidet. Det er et mål å kunne overføre erfaringer mellom ulike deler av forvaltningen, samt forholdet mellom forvaltningsnivåene (stat og kommune). Målet er en mest mulig effektiv, brukerrettet og velfungerende sentralforvaltning. Sentrale spørsmål er omfang og konsekvenser av økende kontroll- og rapporteringsvirksomhet i forvaltningen, hvordan globalisering påvirker forvaltningens arbeidsformer og hvordan forvaltningen lettere kan ta i bruk IKT som virkemiddel for økt effektivitet og brukerretting.

Forvaltningen skal være åpen og kommunisere godt med innbyggerne

Direktoratet skal bidra til at forvaltningen fremstår som helhetlig og at brukeren enkelt kan finne fram til og ta i bruk de digitale løsninger forvaltningen tilbyr. Direktoratet skal være pådriver for klart språk i forvaltningen. Direktoratet skal videre arbeide med hvordan sosial og mobil teknologi endrer forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne. Direktoratet har en sentral oppgave i å bidra til at informasjonen og tjenester på offentlige nettsteder er lett tilgjengelig og brukervennlige.

Direktoratet forvalter i dag ulike innbyggerrettede tjenester som Offentlig elektronisk postjournal (OEP), Norge.no, minside og kvalitet på nett.

Forvaltningen skal ha kompetente ledere og medarbeidere

Kompetansetiltak i staten skal bidra til mer effektive og brukerrettede statlige tjenester, attraktive statlige arbeidsplasser og et inkluderende arbeidsliv med større mangfold i ledelses, rekrutterings- og personalpolitikken.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal iverksette og synliggjøre statens overordnede ledelses- og personalpolitikk. Direktoratet skal bidra til målrettet, fleksibel og ressurseffektiv kompetanseutvikling og støtte virksomhetene i deres arbeid med å utvikle medarbeidere og ledere. Direktoratet skal bidra med gode tiltak og tilbud om utvikling som både bygger på og utnytter at staten er en stor og mangfoldig arbeidsgiver. Tiltakene skal fremme medvirkning, medbestemmelse og dialog mellom ledere og medarbeidere.

Direktoratet skal kartlegge og identifisere felles kompetansebehov i staten. Opplæringstilbudet skal innrettes mot generelle og tverrgående tema, møte de ansattes kompetansebehov og ønsker om faglig utvikling, og formidle felles administrative regelverk, forvaltningsverdier og forvaltningskunnskap.

Direktoratet skal bidra til økt kompetansedeling og gjenbruk av læringstiltak mellom statlige virksomheter ved bruk av elektroniske virkemidler og kombinerte læringsformer. Arbeidet med overgang til mer bruk av fleksible og sammensatte læringsformer med IKT (e-læring) skal videreføres.

Direktoratet skal bidra til et sterkt fagmiljø på ledelse og medarbeiderskap i staten, og tilby utviklingstiltak for ledere i ulike stadier av karrieren. Nye ledere i staten og toppledere er viktige målgrupper, og kvinnelige ledere skal motiveres til å søke topplederstillinger. Direktoratet skal tilby verktøy for og bidra til gjennomføring av medarbeiderundersøkelser i staten.

Digital forvaltning skal være sikker og koordinert, og underbygge målet om en effektiv og brukerrettet offentlig sektor

Digital kommunikasjon skal være den primære kanalen mellom innbyggere og offentlige virksomheter, mellom næringsliv og offentlig virksomheter og internt i forvaltningen. Direktoratet skal bidra til at målet om digitalt førstevalg er godt kjent i forvaltningen og blir sentralt i virksomhetenes tjenesteutvikling og fornyingsarbeid.

Direktoratet skal være en pådriver for sterkere samordning og mer helhetlig digital forvaltning. Direktoratet skal etablere og lede nødvendige samordningsfora på direktoratsnivå. Direktoratet skal gi faglige råd i utforming av politikken på området.

Direktoratet skal bidra til at utviklingen av digitale tjenester blir mer helhetlig og koordinert og i større grad basert på gjenbruk og felles løsninger. Retningslinjer, standarder og felleskomponenter skal videreutvikles i dialog med virksomhetene. Direktoratet skal også arbeide med forebyggende informasjonssikkerhet i staten.

Direktoratet skal forvalte og videreutvikle en robust og framtidsrettet infrastruktur for elektronisk ID basert på reelle brukerbehov. Direktoratet skal arbeide for utbredelse av eID på høyt sikkerhetsnivå. Direktoratet skal bidra til at forvaltningen etablerer elektroniske publikumstjenester med basis i ID-porten, samt arbeide for økt bruk av løsningene.

IKT-politikken skal gi gode rammebetingelser for verdiskaping og deltakelse i samfunnet

Direktoratet skal legge til rette for viderebruk av offentlige data for ulike aktører i samfunnet, gjennom nettstedet data.norge.no, veiledning og informasjonsarbeid. Direktoratet skal arbeide med universell utforming av IKT-løsninger. Videre skal direktoratet understøtte norsk deltakelse i internasjonalt IKT-samarbeid.

Offentlig sektor skal gjennomføre samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser

Direktoratet for forvaltning og IKT har et særlig ansvar for å arbeide for at offentlige oppdragsgivere øker sin kompetanse og dermed sin evne til å sikre effektive, miljøvennlige og kvalitetsrettede anskaffelser i overensstemmelse med anskaffelsesregelverket, jf. føringene i St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp .

Det er en sentral oppgave for direktoratet å oppdatere og videreutvikle anskaffelser.no, som er en portal for å støtte anskaffelsesvirksomheten i offentlig sektor. Det er videre et mål at direktoratet får lagt forholdene til rette for deling av kompetanse gjennom å utvikle og styrke innkjøpsnettverk. Direktoratet skal også fortsatt arbeide for at det offentlige kan ta ut effektiviseringspotensialet når anskaffelser planlegges, gjennomføres og følges opp. Datagrunnlaget om offentlige anskaffelser er mangelfullt, og direktoratet skal derfor arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget om offentlige anskaffelser.

Det er et mål å øke bruken av elektronisk handel. Dette gjøres blant annet gjennom økt satsning på støttetjenester og sentralfinansiering av e-handelsplattformen. Direktoratet skal også legge til rette for innføring av obligatorisk elektronisk fakturahåndtering. Direktoratet har en sentral oppgave med å gjøre det lettere å drive handel med offentlige oppdragsgivere over landegrensene. Direktoratet leder og skal sluttføre PEPPOL-prosjektet (Pan European Public Procurement OnLine) i tråd med avtale med EU. PEPPOL skal sikre at nasjonale e-handelsløsninger kan kommunisere med hverandre innenfor hele EØS-området.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget skal blant annet dekke direktoratets lønns- og driftsutgifter.

Posten er redusert med totalt 19,3 mill. kroner. Hovedårsaken til dette er at finansieringen av ehandelssatsingen i sin helhet er flyttet til post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til direktoratets utviklingsoppgaver og IKT-prosjekter herunder blant annet informasjonssikkerhet i forvaltningen og arkitektur. Bevilgningen dekker i tillegg direktoratets utgifter i EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL). PEPPOL prosjektet er forlenget, men avsluttes i 2012 og bevilgningen foreslås derfor nedjustert med 0,3 mill. kroner som følge av dette. Bevilgningen på posten foreslås økt med 20,5 mill kroner ved at finansieringen av ehandelssatsingen flyttes i sin helhet fra kap. 1560 post 01.

Post 22 Betaling av eID til private leverandører

Posten dekker utgifter for bruk av elektronisk ID (eID) på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. Høyt sikkerhetsnivå innebærer at personsensitive opplysninger kan inngå i elektroniske tjenester. Høyt sikkerhetsnivå er også nødvendig for å kunne signere elektronisk.

På vegne av offentlige virksomheter har Direktoratet for forvaltning og IKT inngått avtale om leveranse fra to private leverandører av eID på høyt sikkerhetsnivå – Buypass og Commfides. Hver gang en innbygger bruker en eID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav som skal dekkes av den virksomheten som forvalter tjenesten.

Utgiftene foreslås dekket ved at virksomhetene med det antatt største volumet av innlogginger med eID finansierer bevilgningen. Det foreslås at det rammeoverføres til sammen 8,2 mill. kroner for å dekke disse transaksjonskostnadene. Midlene rammeoverføres fra følgende driftsposter: Fra kap. 1618 Skatteetaten post 01, 3,6 mill. kroner, fra kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 01, overføres 0,7 mill. kroner, fra kap. 280 Felles einingar post 01, overføres 0,1 mill. kroner for å dekke Samordna opptaks bruk, fra kap. 720 Helsedirektoratet post 01, overføres 0,4 mill. kroner og fra kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten post 01, overføres 3,4 mill. kroner. De berørte virksomhetene har selv tatt initiativ til en slik løsning. I tilknytning til direktoratets betalinger til de private eID-leverandørene vil det bli foretatt avregninger av transaksjonsvolumene for den enkelte virksomhet. For mye, eventuelt for lite, rammeoverført fra virksomhetenes budsjett blir justert i når transaksjonsvolumene for virksomhetene blir avregnet i 2012.

Post 23 Elektronisk ID, kan overføres

Posten skal dekke utgiftene til det videre arbeidet med å utvikle og drive en felles infrastruktur for elektronisk ID for offentlig sektor. Posten dekker drift og videreutvikling av ID-porten, direktoratets arbeid med utbredelse av eID på høyt sikkerhetsnivå, utvikling av funksjoner for signering og kryptering av meldinger og arbeid med elektronisk meldingsutveksling i forvaltningen.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle ID-porten utfører Direktoratet for forvaltning og IKT fra tid til annen arbeid mot regning fra andre virksomheter. Dette gjelder følgende oppgaver:

  • utvikling av særskilt funksjonalitet, etterspurt av en tjenesteeier i forbindelse med lansering av en konkret tjeneste

  • tilleggstjenester spesifisert i Samarbeidsavtalen, som tjenesteeierne kan bestille etter behov

Posten foreslås økt tilsvarende inntekter ført på nyopprettet inntektspost for inntekter/refusjonskrav fra ulike tjenesteeiere.

Rapport 2010

En bedre organisert, brukerrettet og effektiv statsforvaltning

Ved hjelp av rapporter, seminar og konferanser har Direktoratet for forvaltning og IKT satt søkelys på tverrgående problemer og utviklingstrekk som er viktige i arbeidet med å effektivisere og brukerrette forvaltningen. Direktoratet har vært rådgiver og samtalepartner for flere departementer og direktorater i spørsmål om valg av organisasjonsform og styringsvirkemiddel.

Direktoratet har i 2010 vært involvert i flere sentrale reformprosesser. Oppdragene har dels vært utredningsarbeid og dels enkeltstående rådgivning. Gjennom denne aktiviteten bidrar direktoratet til at gode forvaltningspolitiske vurderinger blir lagt til grunn for endringsprosessene og at det skjer erfaringsoverføring mellom statlige virksomheter. Gjennom å systematisere og formidle kunnskap bidrar direktoratet til at statlige virksomheter får bedre kunnskap om organisasjonsprinsipper og konsekvenser av ulike organisatoriske valg.

Direktoratet har utarbeidet nettsiden «Forvaltningsfakta» på difi.no som erstatter Forvaltningsutsyn. Nettsiden inneholder faktaark om organisering og sysselsetting i staten i tillegg til lenker til viktige forvaltningspolitiske kunnskapsbaser som for eksempel StatRes, Evalueringsportalen og Forvaltningsdatabaser.

Med offentlig elektronisk postjournal (OEP) har direktoratet vært med på å løfte statsforvaltningen nærmere målet om en mer åpen og gjennomsiktig forvaltning. Arbeidet med Kvalitet på nett, Klart språk i staten, Innbyggerundersøkelsen og metoder og virkemiddel for brukermedvirkning har også vært viktige bidrag for å gjøre forvaltningen mer brukerrettet. Portalen Norge.no, med tilhørende svartjeneste, har bidratt til å gjøre forvaltningen mer oversiktlig for innbyggerne.

Gjennombruddet for klarspråksarbeidet i staten skjedde i 2010. Store publikumsrettede direktorater og departementer har satt i gang egne klarspråksprosjekter. Bredden i tiltakene er stor og spenner fra større kampanjer til små konkrete enkelttiltak. Virksomhetene har vist stor vilje til å dele kunnskap og råd med hverandre, og på den måten har de spart staten for penger som elles ville gått til kjøp av konsulenthjelp.

Virkemidlene prosjektet har utviklet synes dermed å ha hatt god effekt. Støtteordningen, nettsiden www.klarspråk.no, kursene, møteplassene, klarspråksprisen og rådgivningen fra Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT har samlet sett virket til å få dette arbeidet på dagsorden.

Kompetente ledere og medarbeidere i staten

I 2010 har Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomført over 100 ulike kurs og opplæringstiltak innenfor områdene forvaltningskunnskap, ledelse og medarbeiderskap, kommunikasjon, IKT og anskaffelser.

Det er utarbeidet et rammeverk for arbeidet med kompetanseutvikling i staten, og dette følges opp videre gjennom å utvikle modeller og infrastrukturløsninger for å støtte kompetansearbeidet i virksomhetene. Som et ledd i strategien har direktoratet utviklet nye, fleksible og sammensatte læringsvirkemiddel med IKT. Direktoratet har utviklet tre nye e-læringstiltak i 2010; «Å starte i staten» som gir en introduksjonsopplæring for alle nyansatte i staten, «Sats» som gir opplæring og trening av nye ledere og «Helt sjef» som er et verktøy for ledergrupper.

Direktoratet formidler og medvirker gjennom ulike tiltak til å få gjennomført den generelle ledelses- og personalpolitikken og viktige arbeidsgiverpolitiske prinsipp i staten, f.eks. knyttet til medarbeiderskap og medbestemmelse, mangfold, inkludering, et godt arbeidsmiljø og utviklende og lærende arbeidsplasser. Direktoratet har gjennomført den store medarbeiderundersøkelsen i staten og utviklet et elektronisk verktøy til bruk for virksomhetene i deres gjennomføring av lokale medarbeiderundersøkelser. Direktoratet har gjennomført flere ulike arrangementer på temaet inkludering og mangfoldsledelse, har satt i gang et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og har utgitt en håndbok i kulturell intelligens.

Koordinert, brukerrettet og kostnadseffektiv bruk av IKT i offentlig sektor

I St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle ble det varslet sterkere samordning og styring av IKT i offentlig sektor. Direktoratet har hatt en sentral rolle i oppfølgingen av denne. Direktoratet leverte i 2010 rapporten Nasjonale felleskomponenter – forslag til hvordan nasjonale felleskomponenter bør styres, finansieres, forvaltes og utvikles . Direktoratet foreslo blant annet fem nasjonale felleskomponenter (folkeregisteret, enhetsregisteret, Altinn, matrikkelen og felles infrastruktur for eID).

Direktoratet gjennomfører årlig en revisjonsgjennomgang av alle eksisterende standarder i referansekatalogen over anbefalte og obligatoriske forvaltningsstandarder. I tillegg har direktoratet utarbeidet to nye veiledere i 2010. Direktoratet har også gjennomført 13 utredninger på ulike bruksområder med tanke på å ta inn nye standarder i fremtidige versjoner av referansekatalogen og forskriften.

I tråd med den strategiske vurderingen som direktoratet utarbeidet for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, har direktoratet på sikkerhetsområdet sammen med blant annet Datatilsynet og Norsis utført analyser av og opplæring i sikker meldingsutveksling og arrangert kurs. Det er påbegynt arbeid med sikte på at standardene skal kunne anbefales eller gjøres obligatoriske for offentlige virksomheter. Direktoratet forvalter også Statens standardavtaler som generelt regulerer krav til informasjonssikkerhet.

Direktoratet har deltatt i internasjonalt arbeid, blant annet i flere EU-programmer og har forvaltet en støtteordning for prosjektetablering inn mot ett av dem. Fire prosjekter fikk støtte i perioden.

Drive og videreutvikle en felles infrastruktur for eID i offentlig sektor

Direktoratet har i 2010 utarbeidet et styringssystem for informasjonssikkerhet for ID-porten, samt etablert et rammeverk for risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Direktoratet lanserte også ny versjon av ID-porten i 2010, versjon 2.0.

Direktoratet har i 2010 inngått avtaler med Buypass AS og Commfides for autentisering på høyt sikkerhetsnivå (nivå 4) for å nå offentlige tjenester.

Samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser

Webportalen anskaffelser.no har fått oppdaterte veiledere, maler, kontraktsstandarder og annet materiell som kan hjelpe offentlige innkjøpere å gjøre bedre anskaffelser. Det er også opprettet egne nettsider for anskaffelser innen bygg- og anlegg.

Direktoratet har hatt et landsomfattende opplæringstilbud for å gi innkjøpere en innføring i anskaffelser og har også iverksatt egne opplærings- og utviklingstiltak rettet mot statlige virksomheter. Direktoratet har videre gjennomført et pilotprosjekt med sikte på å sertifisere innkjøpere. Direktoratet har i 2010 kommet viktige steg videre i arbeidet med å legge til rette for nasjonal ehandel basert på PEPPOL og internasjonalt standardiseringsarbeid. En ny og forbedret ehandelsplattform med bedre funksjonalitet og til lavere priser ble lansert sommeren 2010. Denne gir et godt grunnlag for å øke bruken av ehandel. Direktoratet har også etablert en egen gruppe som gir støtte og veiledning om ehandel.

Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser følges opp av Miljøverndepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet rapporterer derfor ikke på dette punktet.

Kap. 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

03

Diverse inntekter

6 540

3 675

3 721

04

Internasjonale oppdrag

2 394

2 000

2 062

05

Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID

3 700

06

Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID

1 500

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 242

18

Refusjon sykepenger

2 091

Sum kap. 4560

12 267

5 675

10 983

Post 03 Diverse inntekter

PEPPOL-prosjektet er forlenget, og avsluttes i 2012. Refusjon fra EU er beregnet til 3,6 mill. kroner i 2012. Inntekter til Norsk lysningsblad føres også på posten.

Post 04 Internasjonale oppdrag

Direktoratet samarbeider med blant andre Utenriksdepartementet og Norad om forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land. I tillegg bistår direktoratet øvrige departementer og direktorater i internasjonalt arbeid. Det er budsjettert med 2 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter til arbeidet. Utenriksdepartementet og Norad dekker utgiftene og disse inntektsføres på denne posten. Samlede utgifter på post 01 til dette arbeidet skal ikke overstige inntektene under denne posten.

Post 05 Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID (NY)

Posten er knyttet til inntekter fra kommunene for utgifter knyttet til bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå. Inntektene her er på 3,7 mill. kroner.

Post 06 Tilbakebetaling fra tjenesteeiere – elektronisk ID

Posten er knyttet til utviklingsoppdrag direktoratet gjør på vegne av virksomhetene som eier tjenester som benytter ID-porten, og hvor utgiftene skal belastes tjenesteeier.

Kap. 1561 IKT-politikk

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

22

Samordning av IKT-politikken , kan overføres

15 469

13 019

13 288

70

Tilskudd til standardisering (NorStella)

596

71

Tilskudd til fri programvare

4 310

4 444

4 536

72

Tilskudd til forebyggende informasjonssikring

6 310

6 506

6 641

73

Tilskudd til digital kompetanse

2 000

2 041

Sum kap. 1561

26 685

25 969

26 506

Innledning

Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet legger til rette for en samordnet gjennomføring av IKT-politikken. Departementet utarbeider også strategier, samfunnsanalyser, oversikter og statistikk for utvikling og bruk av IKT i Norge, samt koordinerer Norges internasjonale deltakelse på IKT-området.

Formålet med IKT-politikken er å understøtte omstilling og effektivisering i staten, bidra til å skape grunnlag for et framtidsrettet næringsliv, samt bidra til bærekraftig verdiskaping og økonomisk vekst i hele samfunnet. IKT-politikken skal også bidra til en nyskapende og konkurransedyktig IKT-næring i Norge.

Smart bruk og utvikling av IKT stimulerer innovasjon, produktivitetsvekst og verdiskaping, og bidrar til å opprettholde velferdsnivået og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk vekst. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har derfor startet et arbeid med å lage en nasjonal strategi med hovedmål å legge til rette for IKT-basert verdiskaping.

For offentlig sektor vil departementet prioritere det videre arbeidet for digitalt førstevalg, slik at elektronisk kommunikasjon skal bli den foretrukne måten å kommunisere med offentlig sektor på. Departementet vil også prioritere felles krav til IKT-utvikling og bruk, samordning av IKT-bruken i kommunene samt bruk av felles løsninger som eID og e-signatur.

På flere av de prioriterte områdene vil både Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT ha arbeidsoppgaver. Det gjelder særlig arbeid knyttet til samordning av IKT i offentlig sektor, viderebruk av offentlige data, universell utforming av IKT-løsninger og forebyggende IKT-sikkerhet i det offentlige.

Mål og prioriteringer 2012

Departementets prioriterte områder i 2012 vil falle inn under følgende overskrifter:

  • IKT og verdiskaping

  • et informasjonssamfunn for alle

  • digital fornying av offentlig sektor

  • forebyggende IKT-sikkerhet

IKT og verdiskaping

Bredbånd

Regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet. Det gjør utbyggingen av bredbånd til en kontinuerlig prosess. For 2012 foreslås det å sette av midler til utbygging av bredbånd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 551, Post 61.

For nærmere informasjon om bredbåndsdekningen for landet som helhet og i de ulike fylker, se http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rapporter_planer/rapporter/2011/bredbandsdekning-2011.html?id=654358.

Departementet vil i 2012 prioritere arbeid med tiltak som har som mål å legge til rette for størst mulig grad av markedsbasert utbygging av bredbånd med høyere kapasiteter.

Digitalt innhold

Tradisjonelle forretningsmodeller og verdikjeder utfordres gjennom nye digitale distribusjonsformer og nye typer konkurrenter. Det er viktig å sikre likebehandling av aktørene og å fremme bærekraftige forretningsmodeller for lovlig bruk av digitalt innhold. Departementet har nedsatt et utvalg som skal se nærmere på rammebetingelser og ordninger for utvikling, formidling og bruk av ulike typer digitale produkter og tjenester. Utvalget skal identifisere utfordringer og eventuelle barrierer mot digital tjenesteutvikling, elektronisk handel og verdiskaping basert på digitalt innhold. Departementet vil følge opp det internasjonale samarbeidet på dette området, blant annet gjennom EU og OECD.

Viderebruk av offentlige data

Viderebruk av offentlige data gir muligheter for innovasjon og nye tjenester med potensielt stor verdiskaping som resultat. Utviklingen i mobilmarkedet, den såkalte delekulturen på nettet, og fremveksten av nye internettjenester som sosiale nettverk, lokaliseringstjenester og såkalte delingsverktøy har bidratt til å aktualisere denne utviklingen. Med utgangspunkt i ny offentlighetslov og utredninger gjennomført i 2010 og 2011 viderefører departementet arbeidet med viderebruk av offentlige data i 2012. Det operative arbeidet med å kartlegge offentlige datakilder og veilede offentlig sektor er overført til Direktoratet for forvaltning og IKT. Departementet vil særlig prioritere arbeidet med retningslinjer, formatstandarder og lisensiering. Departementet vil i samarbeid med berørte departementer vurdere tiltak for å legge bedre til rette for viderebruk av offentlige data med særlig høyt verdiskapingspotensial, som trafikkdata, geografiske data og eiendomsdata.

Web 2.0 i tjenesteutvikling og innovasjon

Deltakerdrevne, interaktive nettjenester kalles populært web 2.0. Web 2.0-teknologi som understøtter brukerskapt innhold på internett er en kommunikasjons- og samhandlingsmåte som flere og flere benytter seg av. I takt med den store utbredelse av blant annet sosiale medier og utvikling av denne type teknologi vil departementet legge til rette for at Norge utnytter mulighetene dette skaper på en aktiv måte. Det er særlig aktuelt å se denne utviklingen i sammenheng med viderebruk av offentlige data samt arbeidet med digitalt innhold, elektronisk handel og nye digitale tjenester.

Departementet vil hente ut erfaringer og spre kunnskap fra pilotprosjekter som er utviklet innenfor Nettskap 2.0-prosjektstipendordningen gjennom konferanser og seminarer. Videre vil departementet undersøke status når det gjelder det norske samfunnets bruk av denne type teknologi, blant annet med tanke på om vi utnytter mulighetene godt nok, og hvordan ligger vi an sammenliknet med andre land.

IKT og klima

Smart og energieffektiviserende bruk av IKT kan medvirke til reduserte utslipp av klimagasser. Dette omfatter blant annet målrettet koordinering av tverrsektorielle områder som smarte bygg, intelligente energinett og intelligente transportsystemer. Departementet vil vurdere utvikling av policy for bruk av store, energieffektive datasentra, og særlig arbeide med hvordan forvaltningen kan bidra til å fremheve IKTs rolle i klimasammenheng. Departementet vil også følge opp det internasjonale samarbeidet på dette området, blant annet gjennom OECD og Norges deltagelse i CIP-programmet i EU, som vil lyse ut en rekke europeiske prosjekter knyttet til energieffektiv IKT i 2012.

Et informasjonssamfunn for alle

Universell utforming av IKT-løsninger

Departementet vil fortsette videre med forskriftsarbeidet. Departementet vil også følge opp utvikling av funksjonelle krav, standarder og indikatorer, samt veiledning og kompetanseutvikling. Fordi området er under kontinuerlig utvikling, vil det være behov for at regelverket vurderes fortløpende.

Digital inkludering og kompetanse

Andelen seniorer som bruker internett har vokst raskt de siste årene, og det er nå i hovedsak gruppen over pensjonsalder som henger vesentlig etter. I gruppen 55-64 år har 81 pst. tilgang til bredbånd, mens gjennomsnittet i befolkningen er 83 pst. For de mellom 65 og 74 år er det imidlertid bare 62 pst. som har tilgang. Seniornett arbeider for å få de over 55 år på nett, blant annet gjennom opplæringskurs samt informasjonsmateriale og dokumentasjon. Foreningen har mottatt støtte gjennom flere år. Departementet vil tildele foreningen Seniornett støtte også for 2012.

Departementet vil se sine aktiviteter på dette feltet i sammenheng med Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementets arbeid. Departementet vil legge vekt på å følge utviklingen av digital kompetanse i samfunnet i takt med den teknologiske utviklingen, også med blikk på utviklingen av nye sosiale medier. Digital kompetanse er også en av forutsetningene for at bredbånd blir tatt i bruk over hele landet. Arbeidet med digital kompetanse vil derfor sees i sammenheng med bredbåndsarbeidet.

Digital fornying av offentlig sektor

Digitalt førstevalg

Departementet vil arbeide for at den digitale måten å tilby tjenestene på skal være den foretrukne. Digitalt førstevalg innebærer at alle egnede tjenester skal tilbys digitalt, og at brukerne av tjenestene aktivt må velge manuelle løsninger hvis de foretrekker det. Tjenester som krever brukernærhet er ikke omfattet.

Digitalt førstevalg er sentralt for å tilby gode helhetlige digitale tjenester til brukerne og en mer effektiv offentlig forvaltning. Digitale løsninger er nødvendig for å frigjøre arbeidskraft til oppgaver som bare mennesker kan utføre. Digitalt førstevalg er enklere, raskere og tryggere for innbyggere og næringsliv, samt enklere og mer effektivt for offentlige virksomheter. For å tilby brukerne av offentlige tjenester et reelt digitalt førstevalg er det nødvendig å videreutvikle fellesløsninger og økt elektronisk samhandling på tvers av forvaltningen. Forvaltningen må samhandle internt, så brukerne slipper å bli sendt fra kontor til kontor. For å imøtekomme dette behovet vil departementet vurdere tiltak som kan styrke styring og samordning av IKT-utviklingen i staten.

Felles krav til IKT-utviklingen i offentlig sektor

Felles rutiner og krav til IKT-utvikling i offentlig sektor legger grunnlaget for en velfungerende elektronisk samhandling mellom virksomheter. En slik samordnet IKT-utvikling er en forutsetning for å realisere viktige politiske målsetninger, som blant annet en effektiv offentlig forvaltning og brukervennlige offentlige tjenester. For å få til dette må det anvendes prinsipper og rutiner som sikrer gjenbruk av informasjon og løsninger mellom offentlige virksomheter. Dette innebærer felles krav til statlige virksomheter om bruk av felles IKT-løsninger (Altinn og ID-porten), felles IKT prinsipper og IKT standarder for utvikling og planlegging av nye IKT-systemer i staten og en felles rutine for samordning av nye IKT-prosjekter knyttet opp mot regjeringens budsjettprosess. Departementet vil i 2012 fortsatt arbeide for økt bruk av åpne standarder og videreutvikle forskriften om IT-standarder i offentlig sektor.

Samordning av IKT i kommunal sektor

Kommunal sektor står for en stor andel av offentlige tjenester som tilbys innbyggere og næringsliv. Kommunale tjenester blir i stadig sterkere grad IKT-baserte. Dette innebærer en stor utfordring, ikke minst for små kommuner, som i mange tilfeller rår over begrenset IKT-kompetanse og -ressurser. Teknologiske og organisatoriske forutsetninger kan skape større forskjeller mellom de ulike kommunene når det gjelder tjenestetilbudet til innbyggere og næringsliv, og muligheten for effektiv oppgaveløsing.

Samtidig er IKT-behovene i kommunene i stor grad like. Kommunene skal tilby den samme porteføljen av primærtjenester til sine innbyggere og sitt næringsliv, og trenger i stor grad de samme elektroniske støttetjenestene. Dermed er det grunnlag for ulike former for samarbeid i kommunal sektor. Departementet vil, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, KS og andre relevante instanser, identifisere mulige tiltak som kan legge til rette for forsterket samarbeid på IKT-området i kommunal sektor og mellom kommuner og statlige virksomheter. Også i kirkelig sektor er det behov for samordning og fellesløsninger på IKT området. Prosjektstøtte til IKT-tiltak på kirkens område vurderes fra år til år.

Elektronisk ID (eID)

Ved å etablere flere tjenester med høy sikkerhet kan forvaltningen jobbe mer effektivt og frigjøre ressurser. Kost-/nytteanalyser av Altinn (2010) og eID-programmet (2009) viser at det er mange milliarder å spare på å lage elektroniske tjenester med sikker identifisering. En fungerende infrastruktur for elektronisk identifisering er også en betingelse for et digitalt førstevalg. Dette forutsetter at eID har høy utbredelse i befolkningen. Nærmere 2,5 millioner innbyggere har i dag MinID, den offentlige eIDen på mellomhøyt sikkerhetsnivå. Departementet skal også arbeide for utbredelse av eID på høyt sikkerhetsnivå. Som en følge av dette vil departementet følge utviklingen i markedet for eID-løsninger, samt følge opp at fellesløsningene kan benyttes mot alle relevante offentlige, elektroniske tjenester.

Elektronisk faktura

Det er et mål at alle fakturaer til det offentlige skal kunne formidles og behandles elektronisk. Fra 1. juli 2011 skal alle statlige virksomheter som omfattes av Økonomiregelverket kunne motta fakturaer på fastsatt elektronisk format. Departementet vil arbeide for at alle fakturaer innen statlig sektor skal sendes elektronisk på fastsatt format. Departementet skal også vurdere krav om at bruk av standardformatet skal gjelde for kommuner og fylkeskommuner.

I St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp og i Prop. 1 S (2010–2011) er det varslet at det vil bli tilbudt en webfakturaportal i statlig regi for leverandører som ikke har løsning for håndtering av elektronisk faktura. Siden den gang har det vært en utvikling i markedet, og det eksisterer i dag et marked av webfakturaportaler. Departementet kommer derfor ikke til å etablere en egen portal i statlig regi. Direktoratet for forvaltning og IKT skal utarbeide en oversikt over aktører som leverer portaler som er i henhold til pålegget om elektronisk faktura og relevant regelverk.

Forebyggende IKT-sikkerhet.

På samme måte som øvrig arbeid med sikkerhet og beredskap, tar arbeidet med forebyggende IKT-sikkerhet utgangspunkt i tre bærende prinsipper:

  • ansvarsprinsippet: Den som har et ansvar i en normal situasjon, har også ansvar ved ekstraordinære hendelser

  • likhetsprinsippet: Den organisasjon man har til daglig, skal være mest mulig lik den man har under kriser

  • nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå

Det brukes årlig betydelige økonomiske og menneskelige ressurser for å opprettholde et tilfredsstillende nivå på IKT-sikkerheten. Primæransvaret for sikring av informasjonssystemer og nettverk ligger hos eieren eller operatøren. Fagdepartementene har et overordnet sektoransvar for å ivareta sikringen av sektorens IKT-infrastruktur, og at det forebyggende arbeidet med IKT-sikkerheten i sektoren er tilfredsstillende.

Fagdepartementene skal vurdere hvilke forebyggende tiltak som er nødvendige, og kan på selvstendig grunnlag foreslå tiltak for vern av kritisk IKT-infrastruktur i sin sektor. I tillegg til sektoransvaret har flere departementer, etater og utvalg ulike tverrgående oppgaver. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har samordningsansvaret for IKT-politikken, herunder for arbeidet med den forebyggende IKT-sikkerheten.

Departementets samordningsansvar inkluderer kontakt med næringslivet i forbindelse med forebyggende arbeid med IKT-sikkerhet.

I departementets arbeid med forebyggende IKT-sikkerhet er tilskudd til foreningen Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) et virkemiddel. I tillegg har Direktoratet for forvaltning og IKT ansvaret for noen utvalgte tiltak rettet mot forvaltningen.

NorSIS og NorCERT (Norwegian Computer Emergency Response Team, en del av NSM) ble etablert i 2006 som ledd i et helhetlig konsept for å sikre varsling, rådgivning og bevisstgjøring i tilknytning til informasjonssikkerhet.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å revidere de nasjonale retningslinjene for å styrke informasjonssikkerheten. Virketiden for retningslinjene for 2007–2010 ble utvidet til også å gjelde for 2011. Målet for revisjonsarbeidet er å identifisere og beskrive nye sikkerhetsutfordringer og trender, og justere retningslinjene for å ta hensyn til disse. De reviderte retningslinjene skal dekke hele spekteret fra grunnsikring til beskyttelse av samfunnskritisk IKT-infrastruktur. Retningslinjenes satsingsområder skal oppdateres og eventuelt justeres.

Budsjett 2012

Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres

Bevilgningen skal dekke arbeid med digitalt førstevalg, samordning av IKT i kommunene, tiltak for å legge til rette for markedsbasert utbygging av bredbånd. Bevilgningen dekker også arbeidet med tilrettelegging for utvikling av nye tjenester basert på viderebruk av offentlige data, gjennomgang av rammebetingelser for bedre utnyttelse av digitalt innhold på nett og arbeidet med samordning av forebyggende IKT-sikkerhet mv. Arbeid med oppgaver innenfor noen av de samme temaer vil også ligge i Direktoratet for forvaltning og IKT, og dekkes under kap. 1561 post 71 Tilskudd til fri programvare.

Tilskuddet gis som driftstilskudd til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare for å fremme kompetanse og informasjon om fri programvare i offentlig sektor og for å bidra til økt bruk av fri programvare. Senteret skal blant annet veilede og informere offentlige virksomheter om fri programvare. Senteret har i en oppstartperiode primært vært finansiert gjennom statlig tilskudd. I 2012 vil senteret planlegge og etablere forretningsmodeller og strategier for fremtidig egenfinansiering av driften.

Post 72 Tilskudd til forebyggende informasjonssikring

Tilskuddet er en grunnbevilgning som bidrar til å dekke løpende lønns- og driftsutgifter i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

NorSIS er en uavhengig forening for formidling av råd og veiledning vedrørende informasjonssikring. I følge foreningens vedtekter er NorSIS overordnede mål å bevisstgjøre om trusler, opplyse om tiltak og påvirke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet. NorSIS er en viktig pådriver på informasjonssikkerhetsområdet.

NorSIS primære målgruppe er norske virksomheter i privat og offentlig sektor, herunder kommunene. NorSIS skal, så langt som mulig, også imøtekomme innbyggernes behov for informasjon. All NorSIS informasjon skal derfor være åpent tilgjengelig slik at alle samfunnsgrupper får anledning til å nyttiggjøre seg foreningens tjenester.

NorSIS skal opptre uhildet og nøytralt. Det er viktig at media samt private og offentlige virksomheter har en nøytral aktør med god kompetanse innen informasjonssikkerhet. NorSIS opplever en stadig økende etterspørsel etter senterets tjenester. Det er derfor viktig at senteret prioriterer sitt arbeid slik at de har tilstrekkelig kompetanse, spillerom og ressurser til å løse oppgavene innenfor sine økonomiske rammer.

Finansieringen av NorSIS skjer gjennom et årlig statstilskudd og av egne inntekter i form av prosjektstøtte fra foreningens samarbeidspartnere, kurs, konferanser mv.

Post 73 Tilskudd til digital kompetanse

Bevilgningen på 2 mill. kroner tildeles Seniornett som driftstilskudd for 2012. Det er ønskelig med styrking av arbeidet med den eldre aldersgruppen av seniorene. Seniornett arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant seniorer gjennom opplæring og informasjonstiltak. Arbeidet med å få flere eldre på nett gjøres både lokalt og nasjonalt, og i samarbeid med andre aktører på feltet.

Rapport 2010

Arkitektur – samordnet utvikling av IKT i offentlig sektor

I 2010 ble det forutsatt at samtlige departementer skulle ta i bruk et rammeverk bestående av blant annet overordnede arkitekturprinsipper, bruk av felles offentlige IKT-løsninger (blant annet eID og Altinn), felles standarder og nye rutiner for planlegging og samordning av IKT-tiltak. Føringer på disse områdene gikk fram i et eget rundskriv sendt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til alle departementer.

En undersøkelse medio 2010 viste at 70 pst. av statlige virksomheter vurderte nytteverdien av de overordnede arkitekturprinsippene som høy eller i noen grad høy (IT i praksis 2010, Rambøll Management Consulting).

Et viktig område i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle er IKT i offentlig forvaltning. En statusgjennomgang utført fire år etter at meldingen ble lagt fram, viser at 11 av de 13 tiltakene i dette kapitlet nå kan anses som gjennomført på sentralt hold. Det er blant annet etablert en overordnet IKT-arkitektur, etablert en referansekatalog med forvaltningsstandarder, vurdert felleskomponenter, etablert en publiseringstjeneste for offentlige postjournaler og avklart organisering av arbeidet med felleskomponenter og arkitektur mv.

Åpne standarder

Departementet har i 2010 hatt versjon 3 av referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor, samt revidert versjon av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning på bred høring. Denne revisjonsrunden har synkronisert referansekatalogen og forskriften, og det er foreslått at de obligatoriske standardene i katalogen skal fastsettes i forskrift. De vil da også gjelde for kommunene. Departementet har delegert ansvaret for å fastsette fremtidig anbefalte standarder til Direktoratet for forvaltning og IKT.

Fri programvare og nasjonalt kompetansesenter

Departementet har gjennom arbeidet til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare formidlet kunnskap og bistått initiativer. Senteret har blant annet bidratt til opprettelse av utdanningstilbud, opprettet nettforum for deling og informasjon, bistått forsøk med Open Office i forvaltningen, kommunale nettverk for deling av fri programvare mellom kommuner, og har bistått leverandører som ønsker å pilotere åpen kildekode-prosjekter. Departementet har fulgt opp senterets arbeid gjennom rapportering og dialog.

Elektronisk ID og e-signatur

Over halvparten av landets voksne befolkning har skaffet seg MinID, og både antall brukere og antall pålogginger stiger fortsatt. Ved utgangen av 2010 hadde over 2,3 millioner innbyggere skaffet seg MinID.

Utviklingen i markedet er fulgt nøye, og det ble i 2010 inngått avtale mellom Direktoratet for forvaltning og IKT og to markedsleverandører av eID på høyt sikkerhetsnivå om å benytte deres løsninger mot ID-porten, den offentlige infrastrukturen for eID. ID-porten er utviklet slik at det ikke er noe til hinder for anonym elektronisk kommunikasjon med bruk av eID. Det er opp til tjenesteeieren hvordan en kobler autentiseringen med videre funksjonalitet i egen løsning.

I tråd med regjeringens mål om effektiv bruk av eID og e-signatur ble Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor revidert og publisert i oktober 2010.

Elektronisk faktura

Det er etablert et felles standardformat for elektronisk faktura, kalt EHF (Elektronisk handelsformat). Statlige virksomheter ble gjennom endring i standardiseringsforskriften pålagt å kunne ta imot faktura i EHF-format. Direktoratet har satt i gang et arbeid for en felles infrastruktur for å forenkle avtaler om og gjennomføring av fakturaformidling. Dette arbeidet skjedde i nært samarbeid med EU, og baserer seg på felleseuropeisk standard.

Digital inkludering og kompetanse

Departementet tildelte i 2010 foreningen Seniornett 2 mill. kroner for aktiviteter for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. I tillegg har departementet lagt vekt på å synliggjøre og videreformidle andre aktuelle prosjekter og initiativ på dette området.

Web 2.0 og sosiale medier

Departementet har delt ut prosjektstipender til utvalgte prosjekter innenfor Nettskap 2.0-ordningen, som ble opprettet som en engangs støtteordning i 2010. Prosjektene har på ulike måter demonstrert mulighetene og nytten ved bruk av Web 2.0-teknologi og brukergenerert innhold innenfor mange ulike samfunnsområder. Prosjektene har også demonstrert muligheter og flaskehalser knyttet til tilgang til og viderebruk av offentlig data.

Når det gjelder digitalt innhold gjennomførte departementet interne analyser av området samt grundige konsultasjoner med andre berørte departementer som grunnlag for utarbeidelse av et bredt mandat for et planlagt offentlig utvalg som kunne utrede rammebetingelser for verdiskapingspotensial i digitalt innhold.

IKT og klima

Departementet sluttførte i 2010 en studie om grønne datasentre og ferdigstilte arbeidet med bransjenettverk for smart grønn vekst. Departementet har koordinert regjeringens politikk for grønne datasentre, blant annet gjennom arbeid knyttet til rammevilkår for private aktørers anbud til et mulig datasenter for CERN. Departementet deltok i arbeid i OECD og EU, blant annet knyttet til målemetodikk og standardutvikling i samarbeid med norsk og europeisk industri for energieffektiv IT.

Universell utforming av IKT-løsninger

Departementet mottok medio 2010 et førsteutkast til forskrift til pgf. 11 i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Lov nr. 42 av 20. juni 2008) fra Direktorat for forvaltning og IKT. Arbeidet med forskriften er et nybrottsarbeid, også sett i internasjonal sammenheng, og har derfor krevd mer ressurser og tid enn først antatt.

Forsinkelsen i forskriftsarbeidet har gjort at også arbeidet med tilsyn og en klageinstans i henholdsvis direktoratet og departementet har blitt forskjøvet i tid.

IKT-forskning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle en overordnet strategi for IKT-forskningen i Norge. Mer detaljerte operasjonaliseringer antas gjort av Norges Forskningsråd og eventuelle andre aktører innen innovasjons- og forskningssystemet.

Arbeidet med IKT-forskningsstrategien har tatt utgangspunkt i Forskningsmeldingen (St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning ) der det heter at regjeringen vil legge frem forskningsstrategier på de tre generiske områdene, bio-, nano- og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Forskningsstrategier for bio- og nanoteknologi er under utforming i regi av Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

IKT-forskningsstrategien skal ses i sammenheng med de to øvrige forskingsstrategiene. Strategiene vil bli bygget opp etter samme mal, samt ha en del felles tekster. Etter planen skal forskningsstrategiene legges frem fortløpende rundt årsskiftet 2011/2012.

Viderebruk av offentlige informasjon

Departementet satte i 2010 i gang et prosjekt som har til formål å legge bedre til rette for tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon. Det ble etablert en fagblogg for folk som er opptatt av viderebruk (http://data.norge.no). Departementet har også utarbeidet en standardisert, norsk lisens for offentlige data (NLOD) som skal bidra til å forenkle og klargjøre vilkårene for viderebruk.

Bredbånd

Norge har tilnærmet full dekning for grunnleggende bredbånd (regnet som mer enn 640 kbit/s nedstrømshastighet). Kapasitetsbehovet er stadig økende, og de fleste husholdninger og virksomheter som er tilknyttet bredbåndsnett, har i dag langt høyere kapasiteter på sitt bredbånd.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fikk i 2010 utarbeidet en analyse av beste praksis for kommunal bredbåndstilrettelegging. Rapporten «Vei, vann og bredbånd» belyser hvilke tiltak som er best egnet til å gi høy grad av kommersiell utbygging av bredbånd, basert på en gjennomgang av utvalgte kommuners regler knyttet til fremføringsveier for elektronisk kommunikasjon.

Videre fikk Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2010 utarbeidet en oversikt over bredbåndsdekning i Norge. Oversikten er basert på en ny metode som gir langt sikrere dekningsestimater enn tidligere og som i prinsippet kan gi bredbåndsdekning på husstandsnivå. Oversikten omfatter i tillegg oversikt over konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet og indikatorer på status for fiberbasert stamnettutbygging i Norge, noe som er nytt sammenliknet med tidligere dekningskartlegginger.

Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren sendte i 2010, sammen med samferdselsministeren og kommunal- og regionalministeren, et felles brev til alle kommuner og fylkeskommuner i Norge. I brevet minner de tre statsrådene om det ansvaret kommunene og fylkeskommunene har for tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon. Brevet inneholder blant annet klare anbefalinger til kommuner og fylkeskommuner når det gjelder hvordan disse kan bidra til kostnadseffektiv bredbåndsutbygging i hele landet gjennom balanserte regler for graving i offentlig grunn.

NorStella

NorStella er en norsk, ikke-kommersiell stiftelse som arbeider for utvikling og bruk av åpne, internasjonale standarder for elektronisk samhandling. Etter at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet besluttet at tilskuddet til NorStella ble utfaset i 2011 med 2010 som siste året for tilskudd, har NorStella endret sin strategi og i stedet etablert seg som deltaker/prosjektleder av forskningsprosjekter som viser anvendelse av standardisert teknologi for elektronisk samhandling. Denne strategiendringen har resultert i to nye prosjekter i 2010, begge med 3 års varighet:

  • prosjektledelse av FINT – ny forretningsmodell for havner som effektive logistikk-knutepunkter, delfinansiert av Norges Forskningsråd gjennom MAROFF-programmet

  • deltagelse i Semicolon II – elektronisk samhandling mellom offentlige etater og privat næringsliv, delfinansiert av Norges Forskningsråd gjennom VERDIKT-programmet

Strategiendringen har vært vellykket; NorStella har snudd et underskudd på om lag 0,4 mill. i 2009 til et tilsvarende overskudd i 2010, og har etablert et solid grunnlag for videre drift uavhengig av tilskudd fra det offentlige.

I tillegg har NorStella fortsatt sitt arbeid som pådriver for bruk av efaktura til det offentlige basert på den nye internasjonale standarden EHF (Elektronisk Handel Faktura).

NorStella har også i 2010 deltatt aktivt i det internasjonale arbeidet gjennom UN/CEFACT, samt i arbeidet med forenkling av internasjonale handelsprosedyrer.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)

NorSIS har i perioden gjennomført flere ulike tiltak for å forbedre informasjonssikkerheten i målgruppen. Oppslag og nyheter i norske medier, foredrag på seminarer og internt hos bedrifter samt utvikling av veiledninger og nyheter på nettstedet www.norsis.no er noen av virkemidlene som er benyttet. NorSIS har også arrangert flere konferanser, alene og sammen med ulike samarbeidspartnere, som ledd i å øke norske virksomheters kompetanse om informasjonssikkerhet. NorSIS har i 2010 dessuten gjennomført flere spørreundersøkelser som viser at norske virksomheter fortsatt vier informasjonssikkerhet begrenset oppmerksomhet.

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i 2010 jobbet sammen med Finansdepartementet for å følge opp forslagene i en rapport fra 2007 om grunndata på personinformasjonsområdet. Departementet har sammen med Finansdepartementet deltatt i arbeidet med modernisering av folkeregisteret, hvor Skatteetaten har det operative ansvaret.

Kap. 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

3 879

4 190

4 269

70

Tilskudd til internasjonale program , kan overføres

22 000

23 501

29 906

Sum kap. 1562

25 879

27 691

34 175

Innledning

IKT-politikken er internasjonalt orientert og er et viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering. Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD. Utfordringene ligger blant annet i å tilpasse regelverk, løsninger og strategier til utviklingstrekk som sammensmelting av teknologier (konvergens), framveksten av nye brukerskapte tjenester, og det at tjenester, næringer og arbeidskraft blir mer grenseoverskridende. Informasjonsteknologien spiller òg en viktig rolle for å møte den globale miljøutfordringen.

EU la i mai 2010 fram sin IKT-strategi for de neste ti årene, kalt Europeisk digital agenda. Strategien er en sentral del av EUs nye strategi for Europa 2020. EU legger stor vekt på IKT som driver av bærekraftig økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. EU-kommisjonen mener IKT er grunnlag for nesten 50 pst. av produktivitetsveksten i EU. Digital Agenda inneholder sju hovedsatsingsområder, herunder blant annet utvikling av et digitalt indre marked, økt utbredelse av bredt bredbånd, økt satsing på interoperabilitet og standarder, sikkerhet og tillit.

Norge deltar aktivt i ulike fora for å iverksette og videreutvikle Europeisk digital agenda.

Forslaget til bevilgning gjelder programmer i regi av EU som Norge tar del i etter EØS-avtalen, og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til følgende EU-program:

  • CIP-IKT (rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon)

  • ISA (elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere)

  • ENISA (Europeisk nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrå)

  • Safer Internet Programme (program for trygg bruk av internett for barn og unge)

Norges deltakelse i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området, herunder statistisk samarbeid og politiske samarbeidsarenaer, er i hovedsak knyttet til disse programmene og oppfølging av Europeisk digital agenda. Bevilgningene dekker også tilskudd til nasjonale oppfølgingsaktiviteter og utgifter til nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. De norske nasjonale ekspertene innen IKT-politikken er knyttet til arbeidet med eGovernment, eInclusion og arbeidet med utforming og samordning av IKT-politikken i EU (Digital Agenda).

Direktoratet for forvaltning og IKT er nasjonalt kontaktpunkt for programmene CIP-IKT og ISA. Direktoratet skal gjennom denne rollen medvirke til at aktuelle norske miljøer kan dra nytte av programmene CIP-IKT og ISA og få uttelling i form av erfaringsutveksling, påvirkningsmuligheter og prosjektbevilgninger.

OECD er et forum for globalt samarbeid om viktige prinsipper i blant annet IKT-politikken. Norge deltar aktivt i OECDs arbeid med å utforme politikk innenfor områder som elektronisk kommunikasjon, sikkerhet, personvern og informasjonsøkonomi.

Mål og prioriteringer 2012

Norge skal bidra i det internasjonale arbeidet på IKT-området. Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer og at de kan delta i prosjekter og få internasjonal eksponering. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet.

CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon – IKT-politisk støtteprogram (2007–2013).

CIP-programmet omfatter flere politikkområder og tre selvstendige delprogrammer med egne budsjetter og styringsgrupper:

  • entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet (hovedansvar Nærings- og handelsdepartementet)

  • energiprogrammet (hovedansvar Olje- og energidepartementet)

  • IKT-programmet (hovedansvar Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet)

Det er etablert mekanismer for nasjonal samordning av delprogrammene.

IKT-programmet er særlig innrettet mot finansiering av større pilotprosjekter som tar sikte på å utvikle felles europeiske elektroniske løsninger. I tillegg til de større transnasjonale pilotene, blir det etablert en rekke tematiske nettverk. Programmet finansierer også samarbeid om statistikk og analyser av IKT-utviklingen.

Gjennom å delta i programmet får Norge delta i vesentlige deler av det IKT-politiske samarbeidet i EU. For næringslivet gir norsk deltakelse anledning til å vise fram produktene sine i en europeisk sammenheng og å nå nye markeder.

Som del av programdeltakelsen dekker Norge også oppfølgingsaktiviteter nasjonalt og tre nasjonale eksperter i Europakommisjonens generaldirektorat for informasjonssamfunnet (DG INFSO).

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i CIP-IKT og er nasjonal representant i styringskomiteen for IKT-programmet. Direktoratet for forvaltning og IKT er nasjonalt kontaktpunkt for CIP-IKT.

Norsk deltakelse i CIP-programmet ble i 2011 evaluert på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Evalueringen konkluderer med at Norge gjennom deltakelse i CIP-programmet får tilgang til nettverk og informasjon samt medvirkningsmuligheter mot EU-systemet som Norge ellers ikke ville ha hatt. Innenfor IKT-området er Norge relativt godt representert i prosjekter finansiert av CIP.

EU vurderer et mulig oppfølgerprogram til CIP etter 2013. Norge har gitt innspill konsultasjonsprosessen EU har hatt om eventuell videreføring av programmet.

ISA – EUs program for felles elektroniske løsninger for europeisk forvaltning (2010–2015)

Norge har deltatt i EU-programmet IDABC (Interoperable Delivery of European eGovernment Services to public Administrations, Businesses and Citizens) fra og med 2006. Programmet var det tredje i rekken av tilsvarende program og løp ut 2009.

Programmet Interoperability Solutions for European Public Administrations (2010–2015) (ISA) erstattet fra 2010 IDABC. ISA-programmet skal bidra til at elektroniske løsninger understøtter samhandling mellom europeiske forvaltningsorganer. Programmet skal legge til rette for utveksling av erfaringer og utvikling og vedlikehold av felles spesifikasjoner, standarder og løsninger. Programmet åpner dessuten for at norske offentlige etater kan benytte felles elektroniske løsninger på lik linje med EUs medlemsland uten merkostnader eller mer administrasjon.

Norsk deltakelse i ISA-programmet ble vedtatt av Stortinget i mai 2009, jf. Prop. 110 S (2009–2010) S amtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av EU-programmet om samverknadsløysingar for europeisk offentleg forvalting ISA (2010–2015) og Innst. 260 S (2009–2010).

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet. Direktoratet for forvaltning og IKT er nasjonalt kontaktpunkt for ISA og har det operative ansvaret for norsk deltakelse i programmet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet dekker 50 pst. av utgiftene til programmet mens ti andre berørte departementer dekker resterende 50 pst. med like deler.

ENISA

Kommisjonen fremmet 30. september 2010 nytt forslag til forordning om styrking og modernisering av ENISA, (EUs informasjons- og sikkerhetsbyrå) og om å etablere et nytt mandat for byrået for en femårs periode. Det overordnede målet med det nye forslaget til forordning er å gjøre EU, medlemsstatene og berørte aktører i stand til å utvikle god evne til å forhindre, avdekke og respondere på problemer innen nettverks- og informasjonssikkerhet. Dette vil bidra til bedre tillit og utvikling av informasjonssamfunnet, det vil bedre den europeiske konkurranseevnen og bidra til at det indre markedet fungerer effektivt. Samtidig foreslo Kommisjonen å forlenge det eksisterende mandatet for ENISA med 18 måneder (til 13. september 2013) for å sikre tilstrekkelig tid til debatt og prosess angående det nye forslaget.

Norge deltar i ENISAs Management Board med representanter fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet. De to departementene deler likt de årlige kostnadene for å delta i ENISA.

ENISA prioriterer arbeidet med å identifisere og respondere på trusselbildet som er i utvikling, styrke beskyttelsen av europeisk kritisk infrastruktur og gjøre den mer robust, og arbeide for å sikre Europas digitale økonomi.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.

Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

Bevilgningen skal dekke norsk deltakelse i programmene CIP-IKT, ISA, Safer Internet Plus og EU-byrået ENISA. Bevilgningen dekker også noe etterslep fra avsluttede programmer slik som IDABC. Bevilgningsøkningen på posten skyldes primært økte kontingentutgifter til CIP-IKT.

Rapport 2010

CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon. (IKT-politisk støtteprogram 2007–2013)

CIP er et omfattende program som skal legge til rette for nye IKT-satsinger og stimulerer til bred bruk av IKT blant innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning. Programmet skal i første rekke gjennomføre pilotprosjekter for å utvikle og iverksette felles europeiske IKT-løsninger. I 2010 var programmet rettet mot blant annet helse, aldring og inkludering, digitale bibliotek, IKT-løsninger for forvaltningen og energieffektivisering.

Som nasjonalt kontaktpunkt for programmet har Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomført informasjonstiltak og møter for å stimulere til norsk deltakelse. Direktoratet har også bidratt med innspill til EU-kommisjonen på praktiske spørsmål knyttet til gjennomføring av programmet og koordinering mellom ulike EU-programmer. Resultatet fra utlysingene har så langt vært positive for Norge. Norge er med i flere tematiske nettverk og prosjekter. Norge leder prosjektet Pan European Public Procurement Online (PEPPOL) som er et nøkkelprosjekt for å bygge det indre markedet i EU.

ISA – EUs program for felles elektroniske løsninger for europeisk forvaltning (2010–2015)

Norge har deltatt i tidligere IDA-programmer siden 1997. IDABC-programmet ble avsluttet 31.12.2009 og erstattet med ISA-programmet som Norge nå deltar i (vedtatt av Stortinget i mai 2010). Som nasjonalt kontaktpunkt har Direktoratet for forvaltning og IKT bemannet programmets ekspertgrupper med norske deltakere. Det gjelder for eksempel ekspertgrupper for elektronisk signatur, standardisering og semantikk. Deltakerne i ekspertgruppene har felles interesse i å styrke elektronisk kommunikasjon på tvers av landegrensene. Gruppene er viktige arenaer for erfaringsutveksling og påvirkning.

ENISA

ENISA har i 2010 drevet informasjonsinnhenting, -spredning og analyse på områdene eID og tillit, robusthet, risikohåndtering, og øking av bevissthet om informasjonssikkerhet. En rekke rapporter er utarbeidet og foreligger på ENISAs hjemmeside. En rekke konferanser, kurs og utdanningstilbud er holdt. ENISA ajourfører oversikter over myndigheter og aktører og deres ansvar i de enkelte landene.

ENISA har kontaktflater mot EU-kommisjonen, landene og internasjonale organisasjoner som arbeider i feltet. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), NorCERT og Post- og teletilsynet har siden oppstarten av ENISA deltatt aktivt i og medvirket til byråets faglige aktiviteter. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet har vekslet på å møte som observator i ENISAs Management Board.

Programkategori 01.70 Personvern

Utgifter under programkategori 01.70 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1570

Datatilsynet

32 862

32 051

35 014

9,2

1571

Personvernnemnda

1 318

1 742

1 773

1,8

Sum kategori 01.70

34 180

33 793

36 787

8,9

Inntekter under programkategori 01.70 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

4570

Datatilsynet

1 107

Sum kategori 01.70

1 107

Innledning

Personvernreglene skal beskytte enkeltindividets personlige integritet og privatliv. Både nasjonalt og internasjonalt regelverk setter grenser for inngrep i borgernes rett til personvern. I den enkelte konkrete sak må likevel inngrepet i personvernet for den enkelte veies mot behovet for å ivareta andre samfunnsinteresser. Personverninngrep skal være nødvendige og proporsjonale i forhold til det formålet som søkes oppnådd.

Avveininger mellom personvernhensyn og andre samfunnshensyn er krevende. Personvern er en ideell interesse som vanskelig kan beregnes i en økonomisk nytte-/kostnadsanalyse. Stilt opp mot hensyn som sikkerhet, liv og helse, eller effektiv trafikkavvikling på veiene, kan det være utfordrende å tillegge personvernet tilstrekkelig vekt. I disse situasjonene er det viktig å verdsette personverninteressene, og å se dem i sammenheng med andre grunnleggende interesser som ytringsfrihet og rettssikkerhet.

Personopplysningsloven implementerer EUs personverndirektiv fra 1995. Inngrep i enkeltindividets personlige integritet skal som hovedregel enten være hjemlet i lov eller være basert på samtykke fra den registrerte. Bruk av personopplysninger skal alltid undergis en forholdsmessighetsvurdering. I avveiningen mellom ulike tiltak for å nå formålet, skal det minst personverninngripende tiltaket velges. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen og etterlevelsen av personvernlovgivningen:

  • det skal være saklige grunner for innsamling og bruk av personopplysninger. Opplysningene skal samles inn til klart definerte formål og kan ikke brukes utover dette

  • registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig og informert samtykke. Opplysninger i offentlige registre, der registrering er pliktig, skal ha hjemmel i lov

  • ved innhenting av personopplysninger har alle rett til å få opplyst om det er frivillig eller obligatorisk å gi fra seg personopplysningene, hvilket formål opplysningene skal brukes til, og om de vil bli utlevert til andre

  • den som er ansvarlig for å forvalte de registrerte personopplysningene, skal informere og bistå de registrerte i å få innsyn i opplysningene som er lagret, hva de skal brukes til, og hvor de er hentet fra

  • registrerte personopplysninger skal være korrekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes

  • informasjonssikkerhet skal ivaretas

  • når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på personvernvennlige alternativer

Utfordringer og utviklingstrekk

De fleste samfunnsområder berøres i større eller mindre grad av personvernregelverket og de hensynene som ligger bak. I tillegg berøres personvernet sterkt av den teknologiske utviklingen. Den teknologiske utviklingen kan true personvernet på nye måter, men representerer også muligheter for å beskytte personvernet. Norge har som mål å være et foregangsland for bruk av IKT i samhandlingen mellom befolkningen og offentlig forvaltning, og en satsing i det offentlige på personvernvennlig IKT kan markere Norge ytterligere i positiv retning.

Bruk av automatiske kontrollsystemer og automatisk overvåkning øker. Elektroniske brikker og betalingsløsninger brukes i stadig flere sammenhenger; i adgangskontrollsystemer, i kantinen på arbeidsplassen, ved helautomatiske bompasseringer, eller i kollektivtrafikken. I omsorgssektoren fremheves teknologien av mange som et mulig bidrag til å løse de store omsorgsutfordringene i årene fremover. Automatiske betalings- og registreringssystemer medfører at det samles inn store mengder opplysninger om den enkelte bruker. Teknologi som medfører automatisk innsamling av personopplysninger, kan løse praktiske utfordringer og gjøre hverdagen enklere for mange. Fordelene må likevel alltid avveies mot konsekvensene ved registrering av personopplysninger i et stort omfang. Ikke minst er det viktig å se ulike, omfattende registreringsregimer i sammenheng.

Overvåking i arbeidslivet har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Teknologien åpner store muligheter for arbeidsgivers kontroll med de ansattes tidsbruk, effektivitet og oppgaveløsning. En del tiltak kan oppleves som belastende kontroll, men er nettopp til for å beskytte de ansatte. Andre registrerings- og kontrollordninger kan være begrunnet i offentligrettslige kontroll- og rapporteringskrav. Det er viktig at arbeidsgivere holder seg innenfor legitime kontrollformål, og at de ikke fristes til å bruke innsamlede personopplysninger til andre formål enn innsamlingsformålet.

Stadig flere personvernsaker har internasjonale aspekter ved seg, blant annet som følge av lagring av data i nettskyen, bruk av databehandlere med lagringskapasitet i andre land og borgernes stadig økende bruk av internettbaserte tjenester. Dette nødvendiggjør samarbeid med myndigheter og organisasjoner i andre land. For tiden pågår arbeid med å oppdatere både OECDs personvernretningslinjer fra 1980 og EUs personverndirektiv, direktiv 95/46/EF. Vårt nasjonale personvernregelverk er basert på disse internasjonale instrumentene, og vår nasjonale lovgivning på området må tilpasses eventuelle endringer i de internasjonale regelverkene.

Økt globalisering utfordrer det enkelte lands jurisdiksjon på personvernområdet. Særlig tydelig er dette når data lagres i nettskyen. Når opplysninger fra en behandlingsansvarlig etablert i ett land, behandles av en databehandler etablert i et annet land, mens personopplysningene i realiteten lagres på servere plassert i ulike tredjeland, kan det oppstå vanskelige lovvalgsspørsmål.

De registrertes rett til informasjon om og kontroll med behandling av personopplysninger om seg selv, er sentralt i personvernsammenheng. Etter personopplysningsloven skal et samtykke være frivillig, uttrykkelig og informert. Stadig oftere ønsker likevel behandlingsansvarlige å benytte såkalt passivt samtykke, dvs. en reservasjonsadgang som grunnlag for sin personopplysningsbehandling. Dette forutsetter en aktiv handling fra den registrerte dersom vedkommende ikke ønsker at opplysninger om ham skal behandles.

Bruk av passivt samtykke er ikke uproblematisk fra et personvernståsted. Ikke minst er det utfordrende fordi man ikke vet om de registrerte har satt seg inn i informasjon om en personopplysningsbehandling og foretatt et aktivt valg. De senere årene er oppmerksomheten omkring de registrertes rett til kontroll og medbestemmelse økt, og temaet står sentralt i revisjonen av EUs personverndirektiv. Ikke minst fremheves betydningen av «retten til å bli glemt», dvs. retten til å få slettet opplysninger når de ikke lenger er nødvendige for innsamlingsformålet.

Mål og strategier

Hovedmålet er at alle skal ha personvernbeskyttelse i tråd med gjeldende personopplysnings-regelverk. Regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig ivaretakelse av personvernet. Alle virksomheter, både private og offentlige, har ansvar for at deres virksomhet er i samsvar med gjeldende lovgivning på personvernområdet. Det er derfor viktig at disse har god kjennskap til gjeldende regelverk på området. Datatilsynet har et særskilt ansvar for å følge opp og sikre et helhetlig personvernarbeid. Det pågående arbeidet med en melding til Stortinget om personvern, som ledd i oppfølgingen av Personvernkommisjonens rapport fra 2009, vil være med på å danne grunnlag for en helhetlig personvernpolitikk.

Kap. 1570 Datatilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

32 862

32 051

35 014

Sum kap. 1570

32 862

32 051

35 014

Innledning

Datatilsynets oppgaver følger av personopplysningsloven pgf. 42, og hovedoppgaven er å følge opp etterlevelse av personopplysningsregelverket for å forhindre at personverninteressene til den enkelte krenkes gjennom behandling av personopplysninger.

Virksomheten er basert på tre hovedstrategier for å ivareta de lovpålagte oppgavene; tilsyn, saksbehandling og kommunikasjonsvirksomhet, herunder deltakelse i råd/utvalg nasjonalt og internasjonalt, og høringsarbeid. Gjennom tilsyn og saksbehandling skal Datatilsynet kontrollere at lover og forskrifter om behandling av personopplysninger blir fulgt, og at feil og mangler rettes. Datatilsynet skal informere om utviklingen i samfunnet og aktuelle personvernrelaterte problemstillinger, og skal bidra med kunnskap til en opplyst debatt om sentrale personvernspørsmål. Tilsynet skal videre gi råd og veiledning til befolkningen, private virksomheter og offentlig forvaltning i personvernspørsmål. I 2012 trer både politiregisterloven og ekomlovens bestemmelser om lagringsplikt for data fra elektronisk kommunikasjon i kraft. Datatilsynet får tilsyns- og vedtakskompetanse etter begge disse regelverkene.

Mål og prioriteringer 2012

Formålet med Datatilsynets virksomhet er å bidra til at personvernlovgivningen etterleves.

Personvern er et sektorovergripende fagområde. Samtidig er Datatilsynet en relativt liten organisasjon. Det er krevende å holde seg ájour med den teknologiske utviklingen på hele det området tilsynet skal dekke. Datatilsynet må derfor nøye foreta prioriteringer i valg av fokusområder med sikte på å utnytte ressursene best mulig. I den kommende perioden vil Datatilsynet prioritere arbeid med personvern i arbeidslivet, justissektoren, helse- og omsorgsektoren, finanssektoren, samferdsels- og transportsektoren og innenfor elektronisk kommunikasjon. Det er viktig å foreta grundige vurderinger av hvilke virkemidler som benyttes i arbeidet. I noen saker kan rådgivning og samtaler være effektivt, mens vedtak og pålegg kan være nødvendig virkemiddelbruk i andre situasjoner.

I 2012 skal Datatilsynet prioritere følgende hovedaktiviteter:

  • øke kjennskapen til plikter og rettigheter etter lovgivningen både i befolkningen og i virksomheter

  • stimulere til personvernfremmende bruk av teknologi

  • gjennomføre risikobasert tilsyn innen prioriterte områder. Systematisere og kommunisere funn fra tilsynene til aktuelle målgrupper, samt følge opp etterlevelse av pålegg

  • alene og i samarbeid med andre aktører skape oppmerksomhet om personvernet og medvirke til at personvernhensyn blir ivaretatt

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker lønns- og driftsutgifter for Datatilsynet. I forbindelse med at regler i ekomloven om lagringsplikt for data fra elektronisk kommunikasjon trer i kraft i 2012, får Datatilsynet nye tilsynsoppgaver. Budsjettforslaget er styrket med 1,5 mill. kroner for å ivareta disse oppgavene.

Rapport 2010

Tilsynsaktiviteten

Målet for 2010 var å styrke tilsynsvirksomheten og gjennomføre risikobaserte tilsyn innenfor prioriterte områder for å redusere antallet lovbrudd. Datatilsynet gjennomførte aktiviteter mot i alt 135 virksomheter. Datatilsynet gjennomførte også datainnsamling fra 20 nettsteder hvor informasjon om behandling av personopplysninger og tilstedeværelse av personvernpolicy ble kontrollert. Kontrollvirksomheten medførte 266 varsler om vedtak, hvorav 96 førte til endelig vedtak. Av de forhold som ledet til reaksjon, ble 48 forhold karakterisert som alvorlige. Hyppige funn og svakheter er varierende kjennskap til regelverket, mangelfull ansvarsplassering, motstand mot sletting og manglende internkontroll og informasjonssikkerhet.

Deltagelse i råd og utvalg og høringssaker

Datatilsynet deltok i 22 ulike råd og utvalg i 2010. I 2010 har tilsynet vært særlig aktivt i Artikkel 29-gruppen med undergrupper. Artikkel 29-gruppen er samarbeidsorganet for EU/EØS-landenes personvernmyndigheter. Datatilsynet mottok i alt 123 høringssaker til uttalelse i 2010, og hadde merknader til ivaretakelse av personvernet i mer enn halvparten av sakene.

Satsing på kommunikasjonstiltak

Aktiv informasjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for bedre personvern. Det har derfor vært et mål for Datatilsynet å videreføre satsingen på kommunikasjonstiltak for å skape oppmerksomhet om personvern og øke befolkningens kunnskap om rettigheter og plikter etter lovgivningen. De tradisjonelle mediene er viktige informasjonskanaler, men også sosiale medier er tatt i bruk som formidlingskanal. Undervisingsopplegget «DuBestemmer» har vært vellykket også i 2010. Nettsidene er bygd ut med en ny modul om digital mobbing. Det er også iverksatt et omfattende arbeid med omlegging av nettsidene for DuBestemmer, med sikte på å gjøre dem mer brukervennlige. Datatilsynet bidrar aktivt i «ID-tyveriprogrammet», et prosjekt som ledes av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS). Selvtesten om sårbarheter i forbindelse med ID-tyveri som ble utviklet for privatpersoner, er blitt oversatt til engelsk og gjort fritt disponibelt for andre lands personvernmyndigheter. Flere land har tatt testen i aktiv bruk. Id-tyveriprosjektet ble i 2010 tildelt Rosing IT-sikkerhetsprisen med grunnlag i selvtesten.

Saksbehandling

Målet for 2010 var at Datatilsynet skulle sørge for korrekt og effektiv saksbehandling i samsvar med formål og krav i forvaltningsloven. Som hovedregel skulle innkomne saker besvares innen 10 uker. I 2010 ble det registrert 1 580 nye saker. Målet for saksbehandlingstid er i hovedsak oppfylt. Tilsynet har likevel iverksatt tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.

Slettmeg.no

Slettmeg.no ble lansert 8. mars 2010. Tjenesten yter hjelp til personer som får sitt personvern krenket gjennom bruk av ulike kommersielle tjenester på nett. I løpet av 2010 mottok slettmeg.no nærmere 2 500 henvendelser om konkrete krenkelser og uønsket oppføring på nett, samt mer enn 750 andre personvernrelaterte henvendelser. Også andre offentlig instanser og ideelle organisasjoner tilbyr i noen grad bistand til personer som opplever nettrelaterte problemer og krenkelser, men med fokus på informasjon og rådgivning fremfor praktisk slettehjelp.

Internkontroll- og informasjonssikkerhetsprosjektet

Hovedfokus i 2010 har vært kompetanseutvikling og nettverksbygging mellom personvernombud. Det har også blitt gjennomført studier og datainnsamling vedrørende ombudspraksis. Målet med prosjektet er å heve kunnskapen om personvern, internkontroll og informasjonssikkerhet i norske virksomheter.

Kap. 4570 Datatilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

856

18

Refusjon sykepenger

251

Sum kap. 4570

1 107

Kap. 1571 Personvernnemnda

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

1 318

1 742

1 773

Sum kap. 1571

1 318

1 742

1 773

Innledning

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personopplysningsloven, helseregisterloven, helseforskningsloven og SIS-loven. Fra budsjettåret 2012 vil nemnda også ha kompetanse til å behandle klager over Datatilsynets vedtak fattet med hjemmel i politiregisterloven. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år. Leder og nestleder oppnevnes av Stortinget, mens de øvrige medlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd. Den sittende Personvernnemndas funksjonstid utløper ved utgangen av 2012.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker lønns- og driftsutgifter til sekretariatet for nemnda, dvs. én stilling og godtgjørelse for medlemmene.

Rapport 2010

Personvernnemnda mottok 13 klager i 2010. Til sammenlikning kom det inn 25 klager i 2009. Totalt 14 saker ble ferdigbehandlet i 2010. Datatilsynets vedtak er omgjort i seks av de 14 sakene. Stadig flere av de klagesakene nemnda behandler, er prinsipielle. Personvernnemnda tar bare stilling til spørsmål i de foreliggende konkrete sakene, men påpeker at klagesakene viser at det på flere områder er behov for en sektorovergripende rettspolitisk debatt.

Saksmengden i 2010 var normal sammenlignet med tidligere år, med unntak for 2009 hvor det kom inn svært mange saker. Flere av sakene fra 2009 fikk sin avgjørelse i 2010. Antall klagesaker til Personvernnemnda varierer med hvilke sektorer Datatilsynet gjennomfører tilsyn i.

Personvernnemndas vedtak publiseres på nemndas egen nettside, http://www.personvernnemnda.no, samt i egen database i Lovdata.

Programkategori 01.80 Bygge- og eiendomspolitikk

Utgifter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

1580

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

698 206

610 100

548 840

-10,0

1581

Eiendommer til kongelige formål

57 299

58 328

84 052

44,1

1582

Utvikling av Fornebuområdet

11 587

9 700

3 800

-60,8

1584

Eiendommer utenfor husleieordningen

15 893

18 791

18,2

2445

Statsbygg

1 286 257

1 987 061

2 089 276

5,1

Sum kategori 01.80

2 053 349

2 681 082

2 744 759

2,4

Inntekter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

Pst. endr. 11/12

4581

Eiendommer til kongelige formål

17

139

143

2,9

4584

Eiendommer utenfor husleieordningen

2 850

2 938

3,1

5445

Statsbygg

1 005 290

923 509

924 594

0,1

5446

Salg av eiendom, Fornebu

30 166

14 600

200

-98,6

Sum kategori 01.80

1 035 473

941 098

927 875

-1,4

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk. Departementet har ansvar for utforming og oppfølging av retningslinjer for håndtering av bygge- og eiendomssaker internt i statsforvaltningen. Departementet koordinerer arbeidet med statens byggeprosjekter og har ansvar for en samlet budsjettmessig oppfølging av disse. Departementet leder arbeidet med gjenoppbygging og rehabilitering av regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli.

Departementet har det overordnede ansvaret i alle prosjekter der Statsbygg er byggherre. Departementet har også det overordnede ansvaret for eiendomsforvaltningen som skjer i regi av Statsbygg.

Statsbygg er en stor og viktig aktør i det norske bygge- og eiendomsmarkedet. I tillegg til å håndtere egne prosjekter og egen eiendomsportefølje, skal Statsbygg bidra med råd og fagkunnskap til andre statlige virksomheter.

Utfordringer og utviklingstrekk

Arbeidet med mer miljø- og energivennlige bygninger vil være høyt prioritert i årene som kommer. Energiutfordringene er størst i den eksisterende bygningsmassen. Siden 1998 har det vært et internt krav at statlige bygg skal oppføres med energifleksible varmesystemer. I de aller fleste tilfeller innebærer dette at statens bygninger har radiatorsystemer som gjør at man kan benytte seg av ulike kilder til oppvarming. Det gjør at statlige bygg i stor grad kan velge mer miljøvennlige energibærere og knytte seg til fjernvarmeanlegg der slike bygges ut. Statlige bygninger skal i minst mulig grad benytte seg av fossile brenselsstoffer til oppvarming.

Digitaliseringen av systemer for prosjektgjennomføring og eiendomsforvaltning åpner store muligheter for effektivisering på disse områdene, samtidig som miljø- og energikrav kan håndteres på en mer systematisk og analytisk måte. Statsbygg skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye systemer. Alle større byggeprosjekter i regi av Statsbygg skjer nå i digitale systemer som innebærer at alle medvirkende kan jobbe i samme prosjektmodell. Utviklingen på dette området skjer raskt. Statsbygg skal være en aktiv medspiller og lede an i utviklingen.

I tillegg til at staten er en stor byggherre og eiendomsbesitter, er staten også en stor leietaker i privatmarkedet. Denne posisjonen må i enda sterkere grad benyttes til å stille krav til utleier, ikke minst gjelder dette krav til lokalenes miljøvennlighet og energieffektivitet. Det er et mål at hele statens byggportefølje skal være i tråd med gjeldende krav til miljø og universell utforming, både når det gjelder eide og leide bygg.

Statsbygg skal gi råd til statlige virksomheter om lokalisering, planlegging, bygging og forvaltning av miljøriktige og universelt utformede bygg og uteområder. Klimautfordringen gjør det nødvendig å fokusere på klimaeffektivitet gjennom hele verdikjeden, fra beslutning om lokalisering av en virksomhet, gjennom hele plan-, prosjekterings- og byggeprosessen, til drift- og forvaltningsfasen og til avhending eller destruering. Det er avgjørende å begrense bruk av byggeprodukter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, samt å øke arealeffektiviteten.

Mål og strategier

Staten skal som byggherre og eiendomsforvalter gå foran med et godt eksempel på en rekke områder, blant annet gjelder dette miljø- og energi, universell utforming, arkitektur, stedsutvikling og kulturminnevern. Statsbygg skal innenfor rammen av sitt samfunnsansvar, drive kostnadseffektivt og målrettet. Gode anskaffelsesprosesser og kontraktsformer er viktige faktorer for å nå statens mål i plan- og byggeprosjektene. Statsbygg skal bidra til økt seriøsitet i byggenæringen og motvirke sosial dumping.

Statsbygg forvalter store eiendomsverdier. Disse skal sikres for framtiden gjennom et verdibevarende vedlikehold.

Under kap. 2445 Statsbygg omtales flere mål. Nedenfor omtales hovedmål for prosjektgjennomføringen og eiendomsforvaltningen. Målene skal være konsistente over tid, slik at utviklingen kan følges over noen år.

Hovedmål 1

Byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid.

Strategi

For å nå hovedmål 1 er det viktig med gode prosjektstyringssystemer og dyktige prosjektledere. Markedet må utnyttes godt. Det skal være høy kvalitet på anbudsprosessene ved kjøp av både konsulent- og entreprenørtjenester. Gjennomført forprosjekt ligger til grunn for beregning av kostnadsrammene som kvalitetssikres av eksterne. Dette skal sikre at prosjektene er godt gjennomarbeidet når en gjør vedtak om oppstart, slik at risikoen for avvik blir redusert.

Hovedmål 2

Eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv.

Strategi

For å nå hovedmål 2 må bygningene sikres et verdibevarende vedlikehold. Dette krever gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Hoveddelen av eiendommene som Statsbygg forvalter inngår i den statlige husleieordningen. Husleieinntektene danner det økonomiske grunnlaget for et regelmessig vedlikehold. Riktige vedlikeholdstiltak til rett tid krever god oversikt over tilstanden i den samlede eiendomsporteføljen, slik at tiltak gjøres i prioritert rekkefølge og de ulike arbeidene samordnes på en mest mulig optimal måte. Effektivitet og kvalitet i eiendomsforvaltningen skal sikres gjennom en kombinasjon av innkjøpte vedlikeholdstjenester og eget driftspersonell med inngående kjennskap til bygningene.

Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

30

Prosjektering av bygg , kan overføres

66 963

84 000

57 000

31

Igangsetting av byggeprosjekter , kan overføres

45 000

30 000

33

Videreføring av byggeprosjekter , kan overføres

615 752

462 000

395 600

36

Kunstnerisk utsmykking , kan overføres

9 565

7 000

13 840

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

5 926

12 100

52 400

Sum kap. 1580

698 206

610 100

548 840

Innledning

Bevilgningene gjelder byggeprosjekter utenfor den statlige husleieordningen. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene, men det er oppdragsgiverne som har ansvaret for eiendomsforvaltningen etter at prosjektene er ferdigstilt.

Mål og prioriteringer 2012

Målet er at byggeprosjektene på kap. 1580 blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid. Det foreslås oppstart av nytt Teknologibygg ved Universitetet i Tromsø, se omtale under post 31 Igangsetting av byggeprosjekter. Følgende prosjekter på kap. 1580 har tidligere fått startbevilgning og er under arbeid i 2012, jf. bevilgningen på post 33 Videreføring av byggeprosjekter:

Tabell 5.3 Byggeprosjekter som pågår under kap. 1580 (kostnadsrammer og bevilgningsforslag i mill. kroner)

Oppstart

Avtalt ferdigstillelse

Kostnadsramme per 1.7.2012

Forslag 2012

Prosjekt under KD:

UiO, Institutt for informatikk II (IFI II)

2006

2010

1383,4

27,0

UiO, Domus Media, fase 1

2008

2014

534,9

112,0

UiO, Domus Media, fase 2

2011

2014

384,7

122,0

UiB, Nytt Odontologibygg

2009

2012

852,9

115,0

Prosjekter i reklamasjonsfase

19,6

Samlet forslag post 33

395,6

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2012.

Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk II i Gaustadbekkdalen ble tatt i bruk høsten 2010. Bevilgningen i 2012 gjelder utbetaling av sluttoppgjør.

Fase 1 i restaureringen av Domus Media og de andre sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo er i gang. Aulaen var ferdig til 200-årsjubileet og ble gjenåpnet i juni 2011. Resterende arbeider i fase 1 skulle etter opprinnelig faseinndeling ferdigstilles i november 2012, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det er nå bestemt å samordne flere av arbeidene i fase 1 og 2 i tid. Avtalt ferdigstillelse av resterende arbeider i fase 1 er derfor endret til 2. kvartal 2014. Økt samkjøring av arbeidene i fase 1 og 2 åpner for en sammensetning av entreprisene som antas å ha positiv effekt på anbudene.

Fase 2 i restaureringen av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo omfatter utvendige arbeider, istandsetting av Professorboligen og enkelte arbeider i Gymnastikkbygningen. Fase 2 ble startet opp 1. halvår 2011. Forventet ferdigstillelse er 2. kvartal 2014.

Nytt Odontologibygg ved Universitetet i Bergen blir et kombinasjonsbygg som skal inneholde universitetsfunksjonene innenfor odontologi, være regionalt kompetansesenter i odontologi og sentralklinikk for den offentlige tannhelsetjenesten i Bergen. Bygget er planlagt tatt i bruk til semesterstart høsten 2012.

Budsjett 2012

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen på posten blir brukt til prosjektering av prioriterte byggesaker. I 2012 videreføres prosjekteringen av samlokaliseringen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet med Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Prosjektering av nytt vitenskapssenter på Kalvskinnet for NTNU i Trondheim vil starte opp. Bevilgningen skal dessuten dekke videreføring av forprosjektet for Bergen Museum ved Universitetet i Bergen. Innenfor foreslått bevilgning er det også avsatt midler til en tilstandsvurdering og rom- og funksjonsanalyse for rehabilitering av Nationaltheatret.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen på posten blir brukt til oppstart av nye byggeprosjekter. Det foreslås 30 mill. kroner til oppstart av nytt Teknologibygg ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet innebærer at ingeniørutdanningen flyttes fra dagens leide lokaler til universitetets campus i Breivika, slik at universitetets realfagmiljø blir samlet. Bruttoareal for nybygget er 9 075 kvm. Planlagt byggestart er sent i 2012 og forventet ferdigstillelse våren 2014. Forslag til kostnadsramme er 427,4 mill. kroner i prisnivå 1. juli 2012.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i de prosjektene som pågår. Prosjektene er listet i egen tabell over.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg. Ettersom kostnader til kunstnerisk utsmykking ikke tas inn i grunnlaget for husleieberegningen, gjelder bevilgningen også byggeprosjekter som blir finansiert over kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningene til kunstnerisk utsmykking beregnes i henhold til eget regelverk der avsetningen til formålet varierer mellom 0,5 og 1,5 pst. av kostnadsrammen i det enkelte byggeprosjekt, avhengig av bygningstype. Utsmykkingsprosjektene ledes av KORO (Kunst i offentlige rom).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder innkjøp av løst inventar og utstyr til prosjektet R6, utvidelse og nybygg i regjeringskvartalet. Byggeprosjektet er finansiert over kap. 2445 Statsbygg. Innredningsprosjektet omfatter alt utstyr som ikke inngår i selve byggeprosjektet. Forventet ferdigstillelse er første halvår 2012. Kostnadsrammen for inventarprosjektet er 76,9 mill. kroner i prisnivå 1. juli 2012.

Rapport 2010

For 2010 ble det bevilget 84 mill. kroner til prosjektering av nye prosjekter. Statsbygg arbeidet med prosjektering av samtlige prosjekter omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet, med unntak av universitetsutbyggingen i Gaustadbekkdalen (forskningsanlegg for kjemi-, farmasi- og livsvitenskap) og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Disse prosjektene ble i 2010 utredet av Kunnskapsdepartementet.

Følgende byggeprosjekter under dette budsjettkapitlet ble ferdigstilt i 2010:

Halden fengsel

Halden fengsel ble overlevert Justisdepartementet i april 2010. Forventet sluttkostnad * er 1 300 mill. kroner, 196,1 mill. kroner under den godkjente kostnadsrammen.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås, Plantevernbygget

Plantevernbygget ved UMB ble ferdigstilt i juni 2010. Forventet sluttkostnad er 40,6 mill. kroner, 8,9 mill. kroner lavere enn kostnadsrammen.

Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

21 549

22 998

23 484

30

Større rehabiliteringsprosjekter , kan overføres

25 000

50 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

35 750

10 330

10 568

Sum kap. 1581

57 299

58 328

84 052

Innledning

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedbygningen med sidebygning og omkringliggende park på Bygdøy kongsgård og Oscarshall slott, alle i Oslo, i tillegg til Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved Statsbygg ansvaret for bygninger, interiører og utomhusarealer. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvar for innvendig vedlikehold og parkanlegg. Denne ansvarsdelingen ligger til grunn for avtaler mellom staten ved Statsbygg og Det kongelige hoff om forvaltning av eiendommene.

Eiendommene har høy kulturhistorisk verdi og skal behandles som om de er fredet. Dette stiller særskilte krav til forvaltningen av eiendommene. Alle bygningsmessige tiltak skjer i nært samarbeid med Det kongelige hoff og Riksantikvaren. I 2011 har Statsbygg og Det kongelige hoff utarbeidet nye femårige forvaltningsplaner for eiendommene i Oslo.

Rehabiliteringen av Sæterhytten med tilliggende bygninger og utomhusareal på Dronningberget på Bygdøy kongsgård ble ferdigstilt i mai 2011 og offisielt åpnet av H.M. Dronningen. Rehabiliteringen ble gitt som gave til kongeparet til deres 70-årsdager. Forventet sluttkostnad for prosjektet er 27,8 mill. kroner, 3 mill. kroner lavere enn kostnadsrammen.

Mål og prioriteringer 2012

Statsbygg skal forestå god forvaltning og drift av de kongelige eiendommene, i henhold til inngåtte forvaltningsavtaler og antikvariske prinsipper. Byggeprosjektene skal gjennomføres i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid.

I 2012 er rehabiliteringen av taket på Det kongelige slott en prioritert oppgave, se omtale under post 30. Byggearbeidene startet opp første halvår 2011.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til.

Post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke rehabilitering av taket på Det kongelige slott. Arbeidene startet opp i første halvår 2011. Planlagt ferdigstillelse er andre halvår 2012. Utomhusarbeider ferdigstilles første halvår 2013. Kostnadsrammen er på 117,6 mill. kroner i prisnivå 1. juli 2012.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbeider av investeringsmessig karakter. Tiltak i forvaltningsplanene for eiendommene blir prioritert.

Rapport 2010

De viktigste oppgavene i 2010 var rehabiliteringen av Sæterhytten på Dronningberget på Bygdøy kongsgård i Oslo, prosjektering av rehabilitering av taket på Det kongelige slott og nytt veksthus på Gamlehaugen i Bergen.

Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Ymse inntekter

17

139

143

Sum kap. 4581

17

139

143

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter publikumsinntekter fra omvisninger på Gamlehaugen.

Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

527

200

300

30

Investeringer, Fornebu , kan overføres

10 853

9 500

3 500

70

Erstatninger og oppgjør , kan overføres

207

Sum kap. 1582

11 587

9 700

3 800

Innledning

Som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune, har staten deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Behovet for bevilgninger til utvikling av området har gått ned de senere årene, men staten ved Statsbygg vil ha mindre utgifter i forbindelse med utbygging av overordnet infrastruktur og oppfølging av prosjektet i noen år framover. Utviklingen skjer i samarbeid med Oslo kommune, som var den andre store eiendomsbesitteren. Kostnadene fordeles i tråd med inngått avtale mellom staten og Oslo kommune.

Mål og prioriteringer 2012

Målet er å sikre nødvendig oppfølging av eiendomsutviklingsprosjektet på Fornebu, i tråd med føringene som er lagt. I 2012 vil det i hovedsak være arbeid med oppfølging av kjøpekontrakter og fradeling og overskjøting av eiendommer etter hvert som områdene blir ferdig regulert. Det skal dessuten ferdigstilles grøntområder i tilknytning til Statoils nye hovedkontor.

Budsjett 2012

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs administrative utgifter i arbeidet med utviklingen av Fornebu.

Post 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres

Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu, og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering.

Rapport 2010

Statens eiendommer på Fornebu ble i hovedsak solgt i perioden 1997–2005 uten vedtatte reguleringsplaner. I 2010 har Statsbygg arbeidet med fradeling av områder som først i senere tid er regulert, samt oppfølging av kjøpekontrakter. I 2010 startet forhandlinger om salg av gravlund til Bærum kommune.

Det meste av overordnet teknisk infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu er ferdigstilt, men som følge av endret fremdrift hos andre utbyggere er en del gjenværende arbeider blitt forskjøvet i tid. I 2010 har infrastrukturarbeidene i hovedsak omfattet gang- og sykkelveier og prosjektering av gjenværende arbeider.

Kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

01

Driftsutgifter

15 893

18 791

Sum kap. 1584

15 893

18 791

Innledning

Budsjettkapitlet ble opprettet i 2011 for eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke gir leieinntekter, såkalte ikke-inntektsgivende eiendommer, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Eiendommene lå tidligere under kap. 2445 Statsbygg.

De ikke-inntektsgivende eiendommene består blant annet av kulturhistorisk verdifulle eiendommer som Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan Prestegård, Blaker Skanse, Villa Stenersen, Stavern Fort (Citadelløya), Sjømennenes minnehall, Bygdøy Kongsgård (unntatt hovedhuset og Oscarshall som hører inn under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål) og fjell- og ødestuer.

Statsbygg har ansvar for drift og vedlikehold av eiendommene. Samlet bygningsareal er på om lag 27 000 kvm.

Mål og prioriteringer 2012

Statsbygg skal gjennomføre et faglig godt vedlikehold i nært samarbeid med antikvariske myndigheter.

Budsjett 2012

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke løpende drift og vedlikehold av bygningsmassen.

Kap. 4584 Eiendommer utenfor husleieordningen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

02

Ymse inntekter

2 850

2 938

Sum kap. 4584

2 850

2 938

Post 02 Ymse inntekter

Posten omfatter billettinntekter, samt andre mindre inntekter på eiendommer utenfor husleieordningen.

Kap. 2445 Statsbygg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

24

Driftsresultat

-528 456

-531 499

-433 999

30

Prosjektering av bygg , kan overføres

69 499

263 000

205 750

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter , kan overføres

804

32

Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter , kan overføres

78 062

91 000

168 350

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter , kan overføres

779 362

1 253 570

1 356 000

34

Videreføring av kurantprosjekter , kan overføres

388 822

770 990

653 175

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

120 619

70 000

70 000

49

Kjøp av eiendommer , kan overføres

377 545

70 000

70 000

Sum kap. 2445

1 286 257

1 987 061

2 089 276

Innledning

Statsbygg er statens byggherre og eiendomsforvalter. Statsbygg skal ha et sterkt miljøfokus både i prosjektgjennomføringen og eiendomsforvaltningen, sørge for tilgjengelighet for alle gjennom universelt utformede lokaler, skape prosjekter med arkitektonisk kvalitet og bidra positivt i by- og stedsutviklingen.

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,7 millioner kvadratmeter bygningsmasse fordelt på om lag 2 300 bygninger. Virksomheten har 830 ansatte, hovedkontor i Oslo og fem regionkontorer.

Kap. 2445 Statsbygg omfatter driftsbudsjett, som inkluderer administrasjon, drift og vedlikehold av de eiendommene Statsbygg forvalter. Inntektene, i overkant av 3,6 mrd. kroner, består i hovedsak av leieinntekter fra eiendommene. I tillegg inneholder kapitlet investeringsbudsjett med bevilgninger til byggeprosjekter som skal inngå i den statlige husleieordningen, og bevilgninger til kjøp av eiendommer. Statsbygg er en stor innkjøpsorganisasjon. Anskaffelsene har betydning for byggenæringen i alle deler av landet. De krav Statsbygg stiller gjennom sine anskaffelser er med på å sette standard for næringen. I byggeprosjektene blir mer enn 95 pst. av innsatsfaktorene kjøpt etter konkurranse i markedet. Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører om lag 150 større og mindre prosjekter i ulike faser. Innen eiendomsforvaltningen blir ca. 70 pst. av de utførte tjenestene kjøpt i markedet. Egenproduksjonen som utgjør ca. 30 pst., omfatter eget driftspersonell med ansvar for den daglige driften på eiendommene.

Byggeprosjektene innenfor husleieordningen blir finansiert etter to ulike modeller; ordinære byggeprosjekter og kurantprosjekter. Ordinære byggeprosjekter blir fremmet enkeltvis for Stortinget, med forslag til kostnadsramme per prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for leietakeren (brukeretaten). Kurantprosjektene er prosjekter der de statlige oppdragsgiverne (leietakerne) selv dekker husleiekostnadene innenfor sin eksisterende budsjettramme. Disse blir derfor behandlet etter forenklede prosedyrer, innenfor rammene av en egen fullmakt fra Stortinget.

Som hovedprinsipp blir kostnadsrammene for alle prosjektene beregnet med basis i et gjennomført forprosjekt. Det nedlegges et omfattende prosjekteringsarbeid før sakene fremmes for Stortinget. Kostnadsrammene er fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem. Kostnadsrammene er kvalitetssikret i egne usikkerhetsanalyser og inkluderer en usikkerhetsavsetning som kan utløses ved behov. Departementet har imidlertid som mål at prosjektene samlet sett skal gjennomføres uten å ta i bruk usikkerhetsavsetningene.

Statsbygg skal i tillegg til rollen som byggherre og eiendomsforvalter, ha en utviklings- og rådgivningsfunksjon overfor statlige virksomheter i spørsmål om lokalbruk, lokalisering, arealplanlegging og utvikling av eiendommer. Statsbygg skal også tilby bistand til statlige virksomheter som skal inngå leieavtaler i markedet.

Statsbygg forvalter store nasjonale verdier på vegne av staten. De kulturhistoriske verdiene ved flere av eiendommene er uerstattelige og må derfor behandles med høy faglig kompetanse, i nært samarbeid med antikvariske myndigheter.

Statsbygg skal bidra positivt til utvikling og innovasjon i bygge- og anleggsnæringen. Statsbygg setter hvert år av ressurser til FoU-arbeid for å utvikle egen virksomhet og derigjennom også bidra til utviklingen av byggenæringen. I FoU-prosjektet «Construction Innovation – Statsbygg, the driving client», fra 2010, ble det vist hvordan Statsbygg utfører denne rollen i byggenæringen.

Mål og prioriteringer 2012

Flere av bygningene i regjeringskvartalet ble sterkt skadet i terroranslaget 22. juli. H-blokka, Y-blokka, S-blokka og R4 fikk alle relativt store skader, om enn i noe varierende grad. Bygningene er ikke i bruk. Alternative lokaler leies inn. Grubbegata 1, G-blokka og Møllergata 19 er helt eller delvis tatt i bruk. R5 fikk kun mindre skader og ble tatt i bruk etter kort tid. Utredning og prosjektering av nødvendige bygningsmessige arbeider er startet opp, og vil være prioriterte oppgaver i 2012. På hvilken måte de mest skadede bygningene skal erstattes eller rehabiliteres vil bli gjenstand for en grundig vurdering.

Statsbygg skal utvikle kostnadseffektive og funksjonelle lokaler for statlige virksomheter, der miljøhensyn, universell utforming, arkitektoniske og tekniske kvaliteter, samt arealeffektivitet står sentralt. Som statlig virksomhet må Statsbygg følge særskilte regler og prosedyrer i sitt arbeid, og en rekke hensyn må ivaretas. Innenfor disse rammene skal Statsbygg være konkurransedyktig og forme bygg som skaper høy kundeverdi med hensyn til funksjonalitet og holdbarhet.

Statsbygg skal være serviceinnstilt, leveransedyktig og kostnadsbevisst. Gode prosesser og avklaringer med oppdragsgivere og leietakere er avgjørende for å få iverksatt riktig prosjekt til avtalt kostnad, tid og kvalitet. Det er vesentlig å se investeringer og etterfølgende drift i sammenheng. Vurdering av levetidskostnader står derfor sentralt. For å levere gode byggeprosjekter er Statsbygg avhengig av samspillet mellom alle prosjektets aktører; arkitekter, prosjektledere, konsulenter innen alle bygningsfag og ulike entreprenører.

De overordnede målene for Statsbygg gjelder de sentrale virksomhetsområdene som er byggherrevirksomheten (prosjektgjennomføring), eiendomsforvaltningen og utvikling og rådgivning. Innen byggherrevirksomheten og eiendomsforvaltningen er resultatkravene gitt i kvantitative størrelser. Innen virksomhetsområdet utvikling og rådgivning vil resultatene bli presentert i form av kvalitativ rapportering. Det samme gjelder rapportering på miljøområdet, universell utforming, forskning og utvikling (FoU), arkitektur og kulturminnevern.

Mål:

Byggherrefunksjonen:

  • byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid

  • nybygg overoppfyller krav til energibruk i lov og forskrift

  • nybygg oppfyller kravene til universell utforming i lov og forskrift

  • oppdragsgiverne er tilfredse med Statsbygg som byggherre

Eiendomsforvaltningsfunksjonen:

  • eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv og miljøvennlig

  • leietakerne er tilfredse med Statsbyggs forvaltning av eiendommene

  • bygningene som Statsbygg forvalter er universelt utformet innen 2025

Utviklings- og rådgivningsfunksjonen:

  • Statsbygg tilbyr rådgivning til alle statlige virksomheter, slik at blant annet føringer for energibruk og universell utforming ivaretas i hele statens byggportefølje, både eide og leide bygg

Prioriteringer:

Det er ikke foreslått oppstart av nye ordinære byggeprosjekter i 2012 under kap. 2445 Statsbygg. Kurantprosjekter vil bli gjennomført med bakgrunn i bestillinger fra departementer og virksomheter, innenfor de fullmakter og retningslinjer som gjelder.

Stortinget har tidligere gitt startbevilgning til følgende prosjekter på kap. 2445 som vil være under arbeid i 2012, jf. bevilgningen på post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter:

Tabell 5.4 Byggeprosjekter som pågår under kap. 2445 (kostnadsrammer og bevilgningsforslag i mill. kroner)

Prosjekt

Oppstart

Avtalt ferdig-stillelse

Kostnads-ramme per 1.7.2012

Forslag 2012

Bygg under KUD:

Eidsvollsbygningen, restaurering

2011

2014

370,2

120,0

Bygg under KD:

Høgskolen i Oslo, sykepleieutdanningen

2009

2012

776,6

200,0

Høgskolen i Bergen, samlokalisering

2009

2014

2 479,3

590,0

Høgskolen i Sogn og Fjordane, sentralbygg i Sogndal

2009

2012

384,0

146,0

Bygg under JD:

Oslo fengsel, aktivitetsbygg

2009

2013

158,7

60,0

Bygg under FAD:

Regjeringskvartalet, R6

2008

2012

1 109,3

210,0

Prosjekter i reklamasjonsfasen

30,0

Samlet forslag post 33

1 356,0

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2012.

Det gjøres oppmerksom på at prosjektene også kan være omtalt i budsjettproposisjonene til de respektive fagdepartementene.

Restaurering av Eidsvollsbygningen innebærer tilbakeføring til 1814-utseendet av hovedbygningen og paviljongene, samt oppgradering av tekniske anlegg. I tillegg skal publikumsfunksjonene i hovedbygningen utbedres og tiltak for å tilfredsstille krav til universell utforming gjennomføres. Restaureringen omfatter også istandsetting av parken. Planlagt byggestart er 4. kvartal 2011, med forventet ferdigstillelse 1. halvår 2014.

Høgskolen i Oslo, sykepleieutdanningen, omfatter ombygging og rehabilitering av det tidligere Patologibygget ved det gamle rikshospitalet i Pilestredet Park. Bygget skal inneholde nye lokaler for sykepleieutdanningen. Planlagt ferdigstillelse er første halvår 2012.

Høgskolen i Bergen, samlokalisering, omfatter nybygging på Kronstad for å samle høgskolen i ett anlegg. Den nye høgskolen skal tas i bruk til semesterstart 2014.

Ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal, skal det oppføres et sentralbygg for å samle høgskolens aktiviteter i Sogndal på Fosshaugane Campus. Planlagt ferdigstillelse er andre halvår 2012.

Det skal oppføres nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel, med skolelokaler, undervisningskjøkken, butikk for innsatte og møte- og treningssal. Byggearbeidene settes i gang høsten 2011. Forventet ferdigstillelse er medio 2013.

Utvidelsen av regjeringskvartalet, R6, skal gi nye lokaler for departementene og Departementenes servicesenter. Prosjektet ferdigstilles første halvår 2012. Stortinget godkjente ny kostnadsramme for prosjektet ved behandlingen av Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 , jf. Innst. 420 S (2010–2011).

Bevilgningsforslag til innkjøp av løst inventar og utstyr til prosjektet R6 er å finne under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Budsjett 2012

Post 24 Driftsresultat

       

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

24.1

Driftsinntekter

-3 706 031

-3 565 492

-3 686 291

24.2

Driftsutgifter

1 421 833

1 400 655

1 603 149

24.3

Avskrivninger

827 445

678 077

691 663

24.4

Renter av statens kapital

30 141

55 000

56 134

24.5

Til investeringsformål

1 005 290

923 509

924 594

24.6

Til reguleringsfondet

-107 134

-23 248

-23 248

Sum post 24

-528 456

-531 499

-433 999

Resultatregnskapet omfatter bare den delen av driften som faller inn under kap. 2445 Statsbygg i statsregnskapet. På samme måte omfatter balansen bare de bygningene som Statsbygg forvalter innenfor statens husleieordning.

I 2012 vil Statsbygg dekke 924,6 mill. kroner av samlede investeringer på 2,5 mrd. kroner over eget driftsbudsjett, jf. post. 24.5 Til investeringsformål. Det er budsjettert med et driftsresultat på 434 mill. kroner, som føres til inntekt i statskassen.

Statsbygg forvalter, drifter og vedlikeholder Sysselmannens administrasjonsbygg på Svalbard. Utgiftene blir i dag budsjettert og regnskapsført på Svalbardbudsjettets kap. 20 Statens bygninger i Longyearbyen, post 01 Driftsutgifter. Fra og med 2012 foreslås det at eiendommen blir innlemmet i den statlige husleieordningen og finansiert over kap. 2445, post 24. Forslaget er budsjettnøytralt, og er innarbeidet både i budsjettforslaget på post 24 og i Svalbardbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) Svalbardbudsjettet.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består av husleie fra leietakerne og salg av eiendom.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av administrasjon og lønn, samt forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen.

I driftsutgiftene er det tatt høyde for leie av lokaler til berørte departementer og dekning av kostnader til sikrings- og utbedringsarbeider i regjeringskvartalet etter terroranslaget 22. juli. Det er avsatt 130 mill. kroner til disse formålene. Dette er et første anslag som har i seg en del usikkerhetsmomenter og uavklarte forutsetninger. Dette må det eventuelt korrigeres for senere.

I St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 ble det under post 24.2 Driftsutgifter omtalt at man ville bruke 9 mill. kroner til prosjektering og vedlikehold av vinduer i H-blokken i regjeringskvartalet. Etter terroranslaget 22. juli er dette prosjektet ikke lenger aktuelt. Ubrukte midler på 8,7 mill. kroner er i stedet benyttet i arbeidet med sikring av bygningene i regjeringskvartalet.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle aktiva blir avskrevet lineært, men med ulik avskrivningstid.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Forslag til bevilgning er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål, jf. omtale under kap. 5445 post 39 Avsetning til investeringsformål. Avsetningen utgjør den andel av byggebevilgningen som finansieres over kap. 2445 Statsbygg. Gevinst ved salg av eiendom blir også ført på denne posten.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

I 2012 er det lagt opp til å bruke 23,2 mill. kroner av reguleringsfondet. Fondet blir brukt til å kompensere eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Videre skal fondet dekke skadetilfeller på de eiendommene som Statsbygg forvalter. Med hjemmel i foreslått fullmakt, som gir departementet anledning til å overskride årlige bevilgninger, kan departementet bruke midler fra fondet til å utvide rammen for investeringsbudsjettet under kap. 2445 Statsbygg.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen på posten blir brukt til prosjektering av prioriterte byggesaker som ikke har øremerket prosjekteringsbevilgning. Bevilgningen dekker prosjektering av ordinære byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt. Tidligere inneholdt posten også midler til prosjektering av kurante byggeprosjekter. Disse prosjekteringsmidlene er fra og med 2012 overført til post 32, som skal dekke så vel prosjektering som igangsetting av kurantprosjekter. Dette vil gi et klarere budsjettmessig skille mellom kurantprosjektene og de ordinære prosjektene.

I 2012 videreføres prosjektering av Ullersmo fengsel, Bergen tinghus, Molde tinghus og Kunsthøgskolen i Bergen. I Prop. 49 S (2009–2010) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, ble det orientert om at staten ville inngå utbyggingsavtale med Bergen kommune for et område i bydelen Møllendal, der staten planlegger lokalisering av den nye kunsthøgskolen. Utbyggingsavtalen fordeler infrastrukturkostnadene på de ulike grunneierne. Statens andel ble i Prop. 49 S (2009–2010) anslått til 17 mill. kroner. Denne kostnaden er nå økt til 21 mill. kroner, blant annet som følge av et påslag Bergen kommune (som utbygger) har gjort for å dekke usikkerheten i infrastrukturprosjektet. Økningen dekkes innen rammen av foreslått bevilgning.

Innenfor bevilgningen på posten er det avsatt 66 mill. kroner til å videreføre prosjektering av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo. Det er også satt av 80 mill. kroner til å videreføre prosjektering av nye lokaler for Nasjonalt Folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo, som inkluderer både nybygg og rehabilitering.

Det er satt av 20 mill. kroner til å gjennomføre prosjekteringsarbeider etter terroranslaget mot regjeringskvartalet. Dette er et første anslag som har i seg en del usikkerhetsmomenter og uavklarte forutsetninger. Dette må det eventuelt korrigeres for senere.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til igangsetting av prosjekter som Statsbygg skal forvalte innenfor statens husleieordning. Det er ikke foreslått oppstart av nye ordinære byggeprosjekter i 2012.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Den foreslåtte bevilgningen skal dekke prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra de ulike departementene. Prosjekteringsmidler er fra og med 2012 tilført denne posten, se omtale under post 30. Kurantprosjekter er statlige byggeprosjekter der leietakeren forplikter seg til å dekke de tilhørende husleieutgiftene innenfor sine økonomiske rammer. Stortinget gir årlig en egen fullmakt til gjennomføring av disse prosjektene, etter forenklede prosedyrer.

Departementet har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av denne type prosjekter.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Den foreslåtte bevilgningen skal dekke alle utgifter forbundet med å videreføre prosjektene som Stortinget tidligere har besluttet å starte opp, og som nå er under arbeid. Bevilgningen for 2012 skal dekke behovet for utbetalinger i samtlige prosjekter. Kostnadseffektiv gjennomføring og framdrift i prosjektene er lagt til grunn ved beregning av bevilgningsbehovet på posten, jf. oversikt gitt i tabell over.

Etter ferdigstillelse skal bygningene forvaltes av Statsbygg og leies ut til de respektive virksomhetene.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen gjelder videreføring av kurantprosjekter som er startet opp i tidligere budsjetterminer. Prosjektene inkluderer så vel tilpasning og rehabilitering av eksisterende lokaler, som tilbygg og nybygg. Det er for tiden ca. 40 slike byggeprosjekter under arbeid. Blant de største prosjektene er nybygg for Norges Handelshøyskole i Bergen og tilbygg til Domus Medica ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Kostnadseffektiv gjennomføring og framdrift i prosjektene er lagt til grunn ved beregning av bevilgningsbehovet på posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kostnader til mindre ombygginger, utvidelser, brukertilpasninger og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og tomter i tilknyting til aktuelle byggeprosjekter.

Tabell 5.5 Statsbyggs balanse

Regnskap 2009

Regnskap 2010

Overslag 2011

Overslag 2012

Eiendeler:

Omløpsmidler

615 086

539 706

577 396

558 551

Sum omløpsmidler

615 086

539 706

577 396

558 551

Inntektsgivende eiendommer:

Bygg under arbeid

1 605 197

1 786 755

3 222 136

4 609 411

Ferdigstilte bygg/eiendommer

26 998 569

27 790 994

28 133 643

28 527 862

Sum inntektsgivende eiendommer

28 603 766

29 577 749

31 355 779

33 137 273

Ikke-inntektsgivende eiendommer:

Bygg under arbeid

6 079

3 901

0

0

Ferdigstilte bygg/eiendommer

77 189

77 189

0

0

Obligasjoner/leieboerinnskudd

30 865

19 184

19 184

19 184

Sum ikke-inntektsgivende eiendommer

114 133

100 274

19 184

19 184

Inventar og utstyr

54 382

81 524

113 305

145 086

Sum anleggsmidler

28 772 281

29 759 547

31 488 268

33 301 543

Sum eiendeler

29 387 367

30 299 253

32 065 664

33 860 094

Gjeld og egenkapital:

Kortsiktig gjeld

221 547

253 300

253 300

253 300

Rentebærende gjeld staten

1 104 200

1 086 026

1 907 328

2 797 082

Ikke rentebærende gjeld staten

228 447

228 599

19 184

19 184

Sum langsiktig gjeld

1 332 647

1 314 625

1 926 512

2 816 266

Reguleringsfond

393 540

286 406

263 158

239 910

Egenkapital ellers

27 439 633

28 444 922

29 622 694

30 550 618

Sum egenkapital

27 833 173

28 731 328

29 885 852

30 790 528

Sum gjeld og egenkapital

29 387 367

30 299 253

32 065 664

33 860 094

Økningen i eiendeler utgjør 1,8 mrd. kroner fra 2011 til 2012. Av dette utgjør bygg under arbeid 1,4 mrd. kroner, mens resterende er ferdigstilte bygg og kjøp av eiendom. Økningen på 1,8 mrd. kroner blir dekket med egenkapitalfinansiering på 0,9 mrd. kroner og økning av langsiktig gjeld med 0,9 mrd. kroner. Balansen er ikke justert for konsekvenser av terroranslaget 22. juli.

Rapport 2010

Under følger rapportering på de mål og resultatkrav som ble satt for 2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet . I tillegg rapporteres det om aktiviteter innenfor byggherrefunksjonen og eiendomsforvaltningsfunksjonen og om arbeidet innenfor områdene miljø, universell utforming, forskning og utvikling, arkitektur og kulturminnevern.

Mål og resultater for byggherrefunksjonen

Mål:

Byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid.

Resultat 2010:

Ett ordinært byggeprosjekt ble ferdigstilt; Høgskolen i Vestfold sitt nye anlegg på Bakkenteigen i Horten kommune. Sluttkostnad ble 670 mill. kroner, som er 120 mill. kroner under kostnadsrammen. Prosjektet var ferdig til avtalt tid i april 2010.

I tillegg ble 18 kurantprosjekter til en samlet sluttkostnad på 522 mill. kroner ferdigstilt. Samtlige prosjekter ble sluttført innenfor avtalt kostnad. For tre av 18 prosjekter ble ferdigstillelsen noe forsinket.

Mål:

Nybygg overoppfyller krav til energibruk i lov og forskrift.

Resultat 2010:

I alle nye prosjekter som gikk inn i forprosjektfasen i 2010 ble det satt krav om 5 pst. lavere energibruk enn kravene i gjeldende teknisk forskrift.

Mål:

Nybygg overoppfyller krav til universell utforming i lov og forskrift.

Resultat 2010:

Gjennom et selvpålagt krav ble alle nye prosjekter som gikk inn i forprosjektfasen i 2010 underlagt den nye forskriften som trådte i kraft 1. juli 2010, til tross for at de kunne vært gjennomført i henhold til tidligere regelverk.

Mål

Oppdragsgiverne er tilfredse med Statsbygg som byggherre.

Resultat 2010:

I undersøkelse om kundetilfredshet oppnådde byggherrevirksomheten en skår på 59 på en indeks fra 0 til 100. Resultatet vurderes som middels god måloppnåelse. Statsbygg følger opp med tiltak for å forbedre resultatet ved neste undersøkelse i 2012.

Mål og resultater for eiendomsforvaltningsfunksjonen:

Mål:

Eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv og miljøvennlig.

Resultat 2010:

Forvaltet bygningsareal per driftsårsverk var 7 512 kvadratmeter. Driftskostnader per kvadratmeter var 109 kroner. Klimakorrigert og driftsnormert energibruk var 201 kWh per kvadratmeter. Resultatene vurderes som tilfredsstillende for driftskostnad og energibruk. Det jobbes med å øke forvaltningsareal per driftsårsverk til 8 000 kvadratmeter.

Mål:

Leietakerne er tilfredse med Statsbyggs forvaltning av eiendommene.

Resultat 2010:

I tilfredshetsundersøkelsen oppnådde Statsbygg en skår på 65 for eiendomsforvaltningen. Dette vurderes som godt.

Mål:

Eksisterende bygninger som Statsbygg forvalter er universelt utformet innen 2025. *

Resultat 2010:

Målet er i tråd med regjeringens handlingsplan for universell utforming. Statsbygg har utarbeidet en egen handlingsplan for å sikre at målet nås innen 2025. I 2010 ble det gjennomført tiltak for om lag 30 mill. kroner.

Mål og resultater for utviklings- og rådgivningsfunksjonen:

Mål:

Statsbyggs rådgivning overfor statlige virksomheter er styrket.

Resultat 2010:

Statsbygg styrket rådgivningsfunksjonen gjennom økt markedsføring av tjenesten. Det ble utarbeidet en egen temaside med omtale av tjenesten. I 2010 var Statsbygg involvert i flere utviklings- og rådgivningsprosjekter, blant annet reguleringsplan for Alnabru-terminalen, mulighetsstudie for Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), KS1 for Brønnøysundregistrene, mulighetsstudie for Samtidskunstmuseet, utvikling av Tullinløkka med omkringliggende statlige arealer og bygninger, samt lokaliseringsvurdering for Norsk kulturråd.

Rapportering på utvalgte områder

Byggherrefunksjonen:

For 2010 ble det bevilget 96 mill. kroner på kap. 2445, post 30 til prosjektering av nye prosjekter. Det pågikk prosjektering av alle prosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet, med unntak av Huseby kompetansesenter. Prosjekteringsoppdraget ble trukket tilbake av Utdanningsdirektoratet som oppdragsgiver.

Statsbygg har i 2010 gjennomført praktisk usikkerhetsstyring i alle de store prosjektene. Statsbygg innførte prinsippet om at alle nye byggeprosjekter over EØS-terskelverdier skal gjennomføres ved hjelp av digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM). Det ble gjennomført 35 inspeksjonsrunder på prosjekter i byggefase, med kontroll av blant annet lønns- og arbeidsavtaler. Arbeidet med kompetanseheving av prosjektledere, prosjekteringsgrupper og entreprenører ble gjennomført med kurs, oppstartsmøter og samlinger.

Eiendomsforvaltningsfunksjonen

Som følge av finanskrisen la regjeringen fram St.prp. nr 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid , som blant annet omfattet tiltak for å stimulere aktiviteten i bygg- og anleggssektoren. Statsbygg fikk i oppdrag å starte prosjekter og tiltak for om lag 733 mill. kroner. Arbeidet med tiltakene preget aktiviteten i Statsbyggs eiendomsforvaltning også i 2010.

Statsbygg overtok i 2009 ansvaret for å forvalte fengslene. Fullføring av tiltakspakke, vedlikeholdstiltak og brannanalyser har hatt høyest prioritet. Enøk-analyser på fengslene ble igangsatt i 2010 og videreføres i 2011.

Statsbygg kjøpte i 2010 eiendommer for 377,5 mill. kroner og solgte for 229,8 mill. kroner.

Miljø:

Statsbygg vedtok i 2010 «Statsbyggs miljøstrategi – Langsiktige miljøambisjoner og miljømål». Strategidokumentet foreslår langsiktige miljøambisjoner og har følgende satsingsområder: Energibruk, materialbruk, lokalisering av statlige bygg og intern virksomhet.

I tråd med nye miljømål for 2011–2014, skal Statsbygg satse på pilot- og forbildeprosjekter for å prøve ut nye metoder og verktøy, materialer og arbeidsprosesser, slik at man er i forkant av nye forskriftskrav, høster erfaringer og øker kompetansenivået internt og i byggebransjen.

I 2010 ble www.klimagassregnskap.no utviklet med en ny modul ("Tidligfasemodul for materialer"), som gjør det enklere å foreta klimagassberegninger for materialer i skissefasen av et prosjekt. I 2010 startet også utviklingen av en ny modul for beregning av utslipp fra utomhusområder. Statsbygg er engasjert i regjeringens initiativ Framtidens byer 2008–2014. Framsenteret ved Polarmiljøinstituttet i Tromsø kan bli et pilotprosjekt med passivhusnivå som minimumsstandard.

Statsbygg deltar i Forskningssenter for miljøvennlig energi – Zero Emission Buildings (ZEB), som er en nasjonal forskningssatsing mellom NTNU, SINTEF, sentrale material- og bygningsindustripartnere og Norges forskningsråd.

Statsbygg er miljøsertifisert etter NS-EN ISO.

Universell utforming:

Statsbygg gjennomfører hvert år bygningsmessige tiltak med sikte på å nå visjonen om at Norge skal være universelt utformet i 2025. I tillegg til bygningsmessige tiltak, har Statsbygg laget nettstedet Bygg for alle (www.byggforalle.no), med informasjon om tilgjengeligheten i offentlige bygninger som besøkende med ulike behov kan ha nytte av i forkant av sitt besøk. Siden er åpen for alle offentlige eiendomsforvaltere som ønsker å legge inn informasjon om tilgjengeligheten i sine bygninger.

Forskning og utvikling (FoU):

Statsbyggs FoU-strategi har følgende prioriterte områder for perioden 2008–2012:

  • effektivisering av byggeprosesser (inkludert planprosesser)

  • effektivisering av eiendomsforvaltningen

  • miljø (energi, byggematerialer og klimaendringer)

  • innføring av BIM-teknologi

  • markedskunnskap og oppgaveforståelse

Miljøområdet har vært prioritert høyt i FoU-arbeidet i 2010, se omtale under miljø.

I byggeprosessene har viktige aktiviteter i 2010 vært FoU-prosjekt om usikkerhetsstyring i Statsbyggs byggeprosjekter (SUS) og om byggekostnader i høgskolebygg. Innenfor effektivisering av eiendomsforvaltningen gjennomføres et FoU-prosjekt som ser på hvordan de fysiske omgivelsene støtter opp om brukerorganisasjonenes virksomhetsmål, funksjonsbehov og arbeidsprosesser.

Forprosjektet «Framtidens fengsel» er ferdigstilt. Det samme er prosjektet om robuste løsninger for energieffektive bygg. Andre prioriterte temaer innen FoU har vært forvaltning av universiteter og høgskoler, samt videreutvikling av beregningsverktøy for levetidskostnader per år (LCC-web).

Også i 2010 har BIM-satsingen (bygningsinformasjonsmodellering) vært en sentral del av Statsbyggs FoU-arbeid for å endre og effektivisere samhandling i hele bygge- og anleggsnæringen. Statsbygg er en av pådriverne for innføring av denne teknologien i Norge. Det er utviklet nye metoder for integrering av BIM-modeller og geografiske data (GIS).

Arkitektur

Statsbygg jobber med arkitektur på ulike måter; som utfører av byggherretjenester, som forvalter av statlig eiendomsmasse og som rådgiver for statlige virksomheter i spørsmål om bruk av lokaler og utvikling av eiendom. I 2010 ble det utlyst ni konkurranser for arkitektfaglige rådgivere. Statsbygg har i 2010 kartlagt hvilke aktiviteter og prosesser som sterkest påvirker arkitekturen i prosjektene. Evalueringene peker på at riktige anskaffelsesmåter og gode kontraktsformer på arkitekturområdet er en kritisk faktor i Statsbyggs arbeid med å nå statens mål i plan- og byggeprosjektene.

Statsbygg samarbeider med Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Arkitektbedriftene. I 2010 drøftet man blant annet praksis for gjennomføring av arkitektkonkurranser, BIM-teknologi, lavenergi og universell utforming og oppfølging av regjeringens handlingsplan for arkitektur.

Statsbygg premierer avgangsstudenter fra NTNU for deres arbeid på arkitekturfeltet, og delte i 2010 ut to priser.

Kulturminnevern

I 2010 har Statsbygg arbeidet med større prosjekter ved viktige kulturhistoriske eiendommer som Eidsvollsbygningen, Bergen Tinghus og sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo.

Statsbygg utarbeider forvaltningsplaner for sine kulturhistoriske eiendommer. I 2010 ble det utarbeidet åtte nye forvaltningsplaner som til sammen omfatter 24 bygninger.

Kap. 5445 Statsbygg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

39

Avsetning til investeringsformål

1 005 290

923 509

924 594

Sum kap. 5445

1 005 290

923 509

924 594

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Under posten føres avsetninger fra driftsregnskapet som blir brukt til investeringsformål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2445 post 24, underpost 24.5 Til investeringsformål.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2010

Saldert budsjett 2011

Forslag 2012

40

Salgsinntekter, Fornebu

30 166

14 600

200

Sum kap. 5446

30 166

14 600

200

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

Alle kjøpere av eiendom på Fornebu skal være med å betale for utbyggingen av infrastruktur etter en bestemt fordelingsnøkkel. Inntektene omfatter innbetalinger i forbindelse med infrastrukturbidrag fra tidligere salg av eiendommer.