Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Finnmark

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Regjeringen foreslår en økning på 560 000 kroner for å videreføre satsingen på de nye grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Finmark. Totalt foreslås en bevilgning på 201,2 millioner kroner til høgskolen.
  • Regjeringen foreslår en økning på 90 000 kroner for å videreføre satsingen på de nye grunnskolelærerutdanningene ved Samisk høgskole. Totalt foreslås en bevilgning på 70,5 millioner kroner til høgskolen.
  • I tillegg fortsetter regjeringen oppfølging av ”Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning” og bevilger 1,5 millioner kroner til dette formålet. Midlene fordeles på institusjoner med et særskilt ansvar for samiske saker.
  • Regjeringen foreslår et tilskudd på 0,5 millioner kroner til Dansearena Nord til styrking av produksjon og formidling av dansekunst i Nord-Norge. Scene Finnmark får i forslaget en økning på 0,5 millioner kroner. Samlet tilskudd blir da 1,5 millioner kroner i 2012.
  • Internasjonalt samisk filmsenter har nasjonal status, i den forstand at målgruppen for senterets virksomhet er samiske filmskapere i hele landet og Norden. Regjeringen foreslår en økning til senteret på 260 000 kroner.

Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner)

Vedtak 2011

Endring

Forslag 2012

Dansearena Nord

Internasjonalt Samisk filmsenter

2 500

500

263

500

2 763

Kainun institutti - Kvensk institutt

4 823

150

4 973

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark

4 840

150

4 990

Scene Finnmark

1 000

500

1 500

Stellaris DansTeater

4 191

129

4 320

Varanger Museum

7 878

244

8 122

Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum

3 079

95

3 174

Finnmark

28 311

2 031

30 342

 

  • Det er i dag mange søknader om voldsoffererstatning til behandling hos myndighetene. I tillegg vil det komme inn mange flere søknader som følge av terrorangrepene 22. juli 2011. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatning som ligger i Vardø med 25 millioner kroner til å styrke saksbehandlingskapasiteten. Det vil bidra til at ofrenes rettigheter blir ivaretatt på en god måte.
  • Regjeringen har besluttet at utstedelse av politiattester skal samlokaliseres i Vardø, og foreslår å bevilge fem millioner kroner til å starte etablering og oppstart i forbindelse med dette arbeidet i 2012.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 5,1 millioner kroner til åtte nye sivile årsverk ved grensekontrollstasjonen på Storskog. I tillegg skal fire av de 202 nye årsverkene som er foreslått til nyutdannede studenter fra Politihøgskolen, benyttes til økt kontroll ved Storskog.
  • Porsangmoen videreføres som base knyttet til aktiviteter for Heimevernet ved Finnmark heimevernsdistrikt 17 og befalsutdanningen for Heimevernet. Alliert trening og øving ved Alliert treningssenter, som er etablert med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen, videreføres også.
  • Redningshelikoptertjenesten viderefører døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på Banak flystasjon.
  • Aktiviteten knyttet til grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger videreføres og videreutvikles som en moderne, effektiv organisasjon for grenseovervåking. Avdelingen vil utføre sine oppgaver i samsvar til de krav som stilles til Schengen-avtalens yttergrense og Norges forpliktelser i henhold til Grenseavtalen av 1949.
  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt ca. 100 millioner kroner til pågående prosjekter innenfor eiendom, bygg og anlegg i 2012, som blant annet omfatter boliger og to nye stasjoner til grensevakten. Gode boliger er viktig for at Forsvaret kan rekruttere og beholde høyt kvalifisert befal i Finnmark. Prosjektet for nye stasjoner til grensevakten ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen Innst. S nr. 441 (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011) innenfor en ramme på 268 millioner kroner. Dette er i tråd med Regjeringens dokument “Nye byggesteiner i nord – neste trinn i Regjeringens Nordområdestrategi”. Bygging av stasjonen på Svanvik starter i 2012. Enøktiltaket for kjøp av varme til Høybuktmoen videreføres i 2012. Tiltaket er beregnet å redusere utslipp av CO2–ekvivalenter med ca. 2 500 tonn pr. år.
  • Som et ledd i satsingen på utbedring og vedlikehold av nasjonale festningsverk ferdigstilles arbeidene med sikring av Vardøhus festning i 2012.
  • Det vil gjennomføres tiltak for å effektivisere bruk av energi i Forsvarets bygg i Finnmark med målsetting om å redusere energiforbruket med 15 prosent. Regjeringen foreslår å bruke 4,0 millioner kroner på slike tiltak i 2012.
  • Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet til Porsanger kommune med 1,7 millioner kroner i 2012. Tilskuddet forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet, og skal bidra til omstillingsprosjekter i tidligere forsvarskommuner, hvor Forsvaret har trappet ned eller nedlagt sin virksomhet.
  • Regjeringen foreslår å øremerke 17,1 millioner kroner av Regjeringens reiselivssatsting til utvikling av reiselivsvirksomhet i nord.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til Norges geologiske undersøkelse (NGU) for å innhente geofysiske og geologiske grunnlagsdata i de tre nordligste fylkene.
  • Moloutbedringen i Breivikbotn starter opp i 2012. Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til dette.
  • Regjeringen foreslår å gi Tana kommune tilskudd til flytebrygge/bølgedemper i Sjusjok (670 000 kroner) og kai/bølgedemper i Torhop (1 650 000 kroner).
  • Regjeringen foreslår å gi Gamvik kommune tilskudd til flytebrygge i Mehamn (1 380 000 kroner).
  • Regjeringen foreslår å gi Vadsø kommune tilskudd til molo i Vadsø (1 940 000 kroner). Dette kommer i tillegg til tidligere tilsagn gitt til samme prosjekt.
  • Regjeringen foreslår å gi Sør-Varanger kommune tilsagn om tilskudd til flytebrygge i Bugøynes på 638 000 kroner.
  • Regjeringen foreslår å styrke forvaltningen av verneområdene på landsbasis gjennom en økning på 17 millioner kroner til ansettelse av nasjonalparkforvaltere. Regjeringen foreslår også å øremerke 8 millioner kroner til disposisjon for verneområdestyrene til bruk på skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene.
  • Under nasjonalparkplanen er det planlagt vern av Goahteloubbal og utviding av Øvre Anarjohka nasjonalpark.
  • Regjeringen foreslår at tilskuddet til utjevning av overføringstariffer dobles til totalt 120 millioner kroner. Utjevningsordningen gjør at nettselskapene reduserer nettleien i de områder av landet med høyest nettkostnader. Samtidig justeres fordelingskriteriene for tilskuddet for å få til større utjevning. Foreløpige beregninger viser at distribusjonsnett i Finnmark vil omfattes av ordningen i 2012.
  • Regjeringen foreslår å bruke 26,47 millioner kroner til kartlegging av havbunnens mangfold (MAREANO) i de tre nordligste fylkene.
  • Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til kompetanse­program for maritim virksomhet i arktiske havområder i de tre nordligste fylkene.
  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 150 millioner kroner til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet, blant annet vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør. Videre legges det opp til å videreføre den geologiske kartleggingen ved Jan Mayen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 34 millioner kroner i 2012 til blant annet gjennomføring av konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen og området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet.
  • Regjeringen foreslår å bevilge i alt 320 millioner kroner til hovedprosjektet E6 Vest for Alta. I tillegg er det regnet med 44 millioner kroner i bompenger. Størstedelen av midlene går til arbeid på de to prosjektene Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft og Jansnes – Halselv, mens en mindre del går til planlegging og kjøp av grunn.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 279 millioner kroner til E6 Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft i Alta kommune. Prosjektet er en del av E6 vest for Alta og omfatter delvis bygging av ny veg og delvis utbedring av eksisterende veg på en om lag 9,3 kilometer lang strekning. Fem bruer, medregnet kryssing av Kåfjorden, tre tunneler, bygging av gang- og sykkelvegeg og omlegging av lokalvegnettet inngår i prosjektet. Brua over Kåfjorden er 390 meter lang. Prosjektet vil føre til en innkorting av E6 med om lag 6 kilometer. Anleggsarbeidene tok til i mars 2011, og Regjeringen venter at prosjektet skal åpne for trafikk sommeren 2013. Av de foreslåtte midlene i 2012 forutsettes 44 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til prosjektet E6 Jansnes – Halselv, som er en del av E6 vest for Alta. Prosjektet omfatter en strekning på 3,3 kilometer, med delvis utbedring av eksisterende veg og delvis omlegging av E6 med tunnel fra Talvik til Halselv. Gjennom Talvik sentrum gjennomføres trafikksikkerhetstiltak og bygging av i alt 1,6 kilometer gang- og sykkelveg/fortau. Regjeringen venter at prosjektet skal åpne for trafikk sommeren 2013.
  • Regjeringen foreslår å sette av midler til blant annet å videreføre utbedringen av riksveg 94 mellom Skjåholmen bru og Kargenes bru. Regjeringen foreslår også å sette av midler til å videreføre trafikksikkerhetstiltak og opprusting av vegnettet i Hammerfest sentrum, blant annet på deler av riksveg 94.
  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 131,10 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale og regionale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (13 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Finnmark deltar.

 

Anslag på vekst i frie inntekter


Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2011-2012 er anslått til 4,6 prosent, regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett 2011. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2011 økt med 1 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i nåværende anslag på regnskap 2011 anslås veksten fra 2011 til 2012 nominelt til 4,2 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2011 (RNB) og i forhold til nåværende anslag på regnskap 2011. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2012 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2010. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2011. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2012 anslått til 1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2012 på 3,25 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2011-2012), Grønt hefte for 2012 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

Kommunene i Finnmark

 

Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012

Fra 2011 til 2012 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2011). Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,3 prosent. Fra anslag på regnskap 2011 er veksten i kommunenes frie inntekter 2012 på 4,3 prosent, kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,0 prosent.

I Finnmark har 4 av 19 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hammerfest kommune med 7,4 prosent, mens Loppa kommune har lavest vekst med 1,3 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2011.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2010 utgiftskorrigerte frie inntekter på 125 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Finnmark hadde alle 19 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2010 var på 3,2 prosent[1]. Kommunene i Finnmark hadde i 2010 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 0,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 56 625 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2010. Landsgjennomsnittet var 32 534 kroner per innbygger.

 

Finnmark fylkeskommune

 

Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012

Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,2 prosent (fra RNB 2011) i 2012, som er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,5 prosent. Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 prosent regnet fra anslag regnskap 2011, dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4 prosent.

Finansielle indikatorer

Finnmark fylkeskommune hadde i 2010 et netto driftsresultat på 8,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 8,8 prosent[2]. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 12 387 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5 887 kroner per innbygger.

Kommune

 

Vekst fra RNB

2011 til 2012

Vekst fra anslag

på regnskap 2011-2012

Netto drifts-

resultat i prosent

av drifts-

inntektene

2010

Netto

lånegjeld

2010

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2010

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2012

(1 000 kr)

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

1

2

3

4

5

6

7

8

2002 Vardø

9,4

88 498

138

132 670

3 702

2,9

3 378

2,6

2003 Vadsø

0,1

68 805

117

313 519

14 077

4,7

13 136

4,4

2004 Hammerfest

-1,3

52 892

118

500 223

34 339

7,4

32 749

7,0

2011 Kautokeino

-1,7

43 887

129

179 728

4 861

2,8

4 415

2,5

2012 Alta

-1,7

52 320

115

980 117

45 169

4,8

42 240

4,5

2014 Loppa

8,9

39 878

161

91 488

1 172

1,3

1 007

1,1

2015 Hasvik

10,2

30 526

165

76 670

3 066

4,2

2 917

4,0

2017 Kvalsund

5,4

57 007

151

80 533

2 088

2,7

1 936

2,5

2018 Måsøy

:

:

151

93 386

3 031

3,4

2 842

3,1

2019 Nordkapp

-0,2

78 033

130

187 918

4 781

2,6

4 285

2,3

2020 Porsanger

0,4

32 906

119

212 023

6 376

3,1

5 764

2,8

2021 Karasjok

-9,9

43 771

130

169 805

5 516

3,4

5 093

3,1

2022 Lebesby

-1,0

70 180

148

109 142

5 988

5,8

5 784

5,6

2023 Gamvik

-2,6

80 650

161

80 418

3 512

4,6

3 360

4,4

2024 Berlevåg

-0,1

14 985

157

80 328

1 463

1,9

1 305

1,7

2025 Tana

1,0

63 080

131

183 725

4 682

2,6

4 238

2,4

2027 Nesseby

3,8

68 515

161

73 943

1 035

1,4

898

1,2

2028 Båtsfjord

-0,1

62 660

136

125 309

3 241

2,7

2 923

2,4

2030 Sør-Varanger

3,5

60 997

118

515 040

19 114

3,9

17 566

3,5

Fordeles gjennom året

     

8 000

       

Finnmark

0,6

56 625

125

4 193 982

171 612

4,3

160 237

4,0

Finnmark fylkeskommune

8,9

12 378

130

1 228 775

49 548

4,2

46 627

3,9

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2010
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2010 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2010
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2012, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2011 til 2012, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2011 til 2012, nominell prosentvis vekst



[1] Korrigert for at inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd er driftsresultatet 2 ¾ prosent.

[2] Netto driftsresultat for fylkeskommunene er påvirket av forvaltningsreformen, siden inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd

Til toppen