Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Oppland

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Regjeringen foreslår å bevilge 3,5 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Høgskolen i Gjøvik. Det gir en økning på 40 studieplasser fra 2011 til 2012. Totalt foreslås en bevilgning på 225,5 millioner kroner til høgskolen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 5,8 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Høgskolen i Lillehammer. Det gir en økning på 75 studieplasser fra 2011 til 2012. Totalt foreslås en bevilgning på 314,8 millioner kroner til høgskolen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge på 5,3 millioner kroner til Nansen Fredssenter. Tilskuddet skal bidra til at Nansen Fredssenter kan tilby kurs og opplæring for å fremme arbeidet for fred, forsoning og menneskerettighetene, som et alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjoner.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Norsk Litteraturfestival med 500 000 kroner.
  • Regjeringen foreslår å gi Østnorsk filmsenter, som dekker fylkene Oppland og Hedmark, en økning i budsjettet på nesten 1,9 millioner kroner.

Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner)

Vedtak 2011

Endring

Forslag 2012

Film 3 (filmfond)

Gudbrandsdalsmusea

2 500

3 255

101

2 500

3 356

Knutepunktinstitusjoner (Per Gynt Stemnet)

3 621

112

3 733

Lillehammer Kunstmuseum

7 537

234

7 771

Lillehammer Museum (tidl. Maihaugen)

42 748

1 325

44 073

Mjøsmuseet

7 015

217

7 232

Norsk Litteraturfestival

2 128

500

2 628

Norske Festivaler BA

532

16

548

Randsfjordmuseene

6 340

197

6 537

Skibladner

825

26

851

Strunkeveko

50

2

52

Valdres Sommersymfoni

852

26

878

Valdresmusea

Østnorsk filmsenter

7 887

2 000

245

1 872

8 132

3 872

Oppland

87 290

4 873

92 163

 

  • Sjefen for Forsvarets informasjonsinfrastruktur med tilhørende stabsfunksjoner flyttet i 2011 til Jørstadmoen ved Lillehammer og er nå samlokalisert med Forsvarets kompetansesenter for kommando- og kontrollinformasjonssystemer. Virksomheten videreutvikles i 2012. Samtidig videreføres Forsvarets arkivadministrasjon ved Jørstadmoen. Heimevernets skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås med kursproduksjon tilpasset behovet i Heimevernets struktur.
  • Gjennom behandlingen av Innst. S nr. 441 (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011) vedtok Stortinget bygging av nye befalsforlegninger og en fritidsmesse på Jørstadmoen innenfor en kostnadsramme på 147 millioner kroner. Det er videre godkjent bygging av nytt lager for kommandoplassmateriell og nytt systemrom for testing av og utdanning på informasjonsinfrastrukturmateriellet. Gjennom disse prosjektene viderefører Regjeringen sin satsing på Jørstadmoen som senteret for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Forsvaret. Nye befalsforlegninger er viktige for at Forsvaret kan rekruttere og beholde høyt kvalifisert befal som det er behov for i fagmiljøet på Jørstadmoen. Regjeringen foreslår å bruke ca. 70,0 millioner kroner på igangsatte byggeprosjekter i Oppland i 2012.
  • Første fase i arbeidet med tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål avsluttes i 2012. Hele prosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2020. Regjeringen foreslår å bevilge ca. 52 millioner kroner til dette formålet i 2012.
  • Det skal gjennomføres tiltak for å effektivisere bruk av energi i Forsvarets bygg i Oppland med målsetting om å redusere energiforbruket med 15 prosent. Regjeringen foreslår å bruke 2,4 millioner kroner på slike tiltak i 2012.
  • Forvaltningen av verneområdene styrkes på landsbasis gjennom en økning på 17 millioner kroner til ansettelse av flere nasjonalparkforvaltere. Det er også øremerket 8 millioner kroner til disposisjon for verneområdestyrene til bruk på skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene.
  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til en stilling under Statens naturoppsyn knyttet til Langsua nasjonalpark, som ble etablert i 2011.
  • Regjeringen foreslår at tilskuddet til utjevning av overføringstariffer dobles til totalt 120 millioner kroner. Utjevningsordningen gjør at nettselskapene reduserer nettleien i de områder av landet med høyest nettkostnader. Samtidig justeres fordelingskriteriene for tilskuddet for å få til større utjevning. Foreløpige beregninger viser at distribusjonsnett i Oppland vil omfattes av ordningen i 2012.
  • Regjeringen foreslår 6,1 millioner kroner til kulturminneundersøkelser i Vinstravassdraget (fase 2) i regi av Riksantikvaren. Reviderte konsesjonsvilkår for vassdraget ble fastsatt i kongelig resolusjon 12. desember 2008. Automatisk fredete kulturminner er ikke ivaretatt i forbindelse med de opprinnelige reguleringene i vassdraget.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 280 millioner kroner til E6 Øyer – Tretten. Av dette beløpet forutsettes 60 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av ny E6 på en 13,5 kilometer lang strekning i Øyer kommune. I prosjektet inngår blant annet bygging av en om lag 4 kilometer lang tunnel ved Skarsmoen. Ved at deler av den nye E6-vegen legges i tunnel blir det en innkorting på vel to kilometer i forhold til eksisterende veg. På strekningen der den nye vegen går i dagen, blir det bygget tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger. Tunnelen bygges med ett løp og midtfelt. Anleggsarbeidene startet i april 2010, og prosjektet skal etter planen åpne for trafikk sommeren 2013. Av de foreslåtte midlene forutsettes 60 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
  • Prosjektet E6 Ringebu – Otta omfatter bygging av ny tofelts veg med midtrekkeverk og forbikjøringsfelt. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Opplegget betyr at E6 Ringebu – Otta bygges ut i to etapper, med den 35 kilometer lange strekningen Frya – Sjoa som første utbyggingsetappe. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2). Regjeringen vil først ta stilling til prosjektet etter at den eksterne kvalitetssikringen er gjennomført. 
  • For E16-prosjektet Fønhus – Bagn – Bjørgo er plansituasjonen nå slik at det legges opp til etappevis utbygging, med delstrekningen Fønhus – Bagn som første etappe. Det er lokalpolitisk tilsutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, men det gjenstår noen avklaringer om takst- og rabattsystem. Regjeringen vil vurdere prosjektet nærmere og eventuelt fremme forslag om delvis bompengefinansiering av prosjektet i 2012.
  • Innenfor en statlig ramme på 43,3 millioner kroner for hele E136-strekningen Dombås - Ålesund foreslår Regjeringen å bevilge midler til trafikksikringstiltak og bygging av gang- og sykkelveger. En del av disse midlene skal nyttes til å starte byggingen av gang- og sykkelveg mellom Jora bru og Bottheim.
  • Bygging av Vålåsjø kryssingsspor på Dovrebanen i Dovre kommune vil sammen med andre kryssingsspor på Dovrebanen bidra til økt kapasitet for godstog mellom Oslo og Trondheim. Anleggsarbeidene startet sommeren 2010. Ferdigstillelse er avhengig av leveranse og godkjenning av nytt NSI 63-sikringsanlegg.
  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 73,76 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale og regionale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (5 millioner kroner).
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Regjeringen foreslår derfor at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

 

Anslag på vekst i frie inntekter


Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2011-2012 er anslått til 4,6 prosent, regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett 2011. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2011 økt med 1 milliard kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i nåværende anslag på regnskap 2011 anslås veksten fra 2011 til 2012 nominelt til 4,2 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2011 (RNB) og i forhold til nåværende anslag på regnskap 2011. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2012 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2010. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2011. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2012 anslått til 1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2012 på 3,25 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2011-2012), Grønt hefte for 2012 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

Kommunene i Oppland

 

Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012
Fra 2011 til 2012 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2011). Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent. Fra anslag på regnskap 2011 er veksten i kommunenes frie inntekter 2012 på 4,3 prosent, kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,1 prosent.

I Oppland har 9 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Øyer kommune med 7,3 prosent, mens Søndre Land kommune har lavest vekst med 2,6 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2011.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2010 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Oppland hadde 10 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2010 var på 3,2 prosent[1]. Kommunene i Oppland hadde i 2010 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 35 545 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2010. Landsgjennomsnittet var 32 534 kroner per innbygger.

 

Oppland fylkeskommune

 

Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012

Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 prosent (fra RNB 2011) i 2012, som er 0,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,5 prosent. Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,2 prosent regnet fra anslag regnskap 2011, dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4 prosent.

Finansielle indikatorer

Oppland fylkeskommune hadde i 2010 et netto driftsresultat på 10,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 8,8 prosent[2]. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 328 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5 887 kroner per innbygger.

Kommune

 

Vekst fra RNB

2011 til 2012

Vekst fra anslag

på regnskap 2011-2012

Netto drifts-

resultat i prosent

av drifts-

inntektene

2010

Netto

lånegjeld

2010

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2010

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2012

(1 000 kr)

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

1

2

3

4

5

6

7

8

0501 Lillehammer

4,4

43 964

96

1 150 270

43 358

3,9

39 202

3,5

0502 Gjøvik

3,6

33 655

95

1 232 335

53 624

4,5

49 164

4,2

0511 Dovre

-0,4

45 179

102

139 767

5 484

4,1

5 063

3,8

0512 Lesja

3,5

18 317

101

122 613

6 801

5,9

6 464

5,6

0513 Skjåk

7,6

11 140

101

116 243

5 571

5,0

5 238

4,7

0514 Lom

4,0

26 280

100

121 664

3 718

3,2

3 351

2,8

0515 Vågå

3,9

62 573

103

194 889

9 455

5,1

8 888

4,8

0516 Nord-Fron

3,9

25 811

98

272 007

11 451

4,4

10 588

4,1

0517 Sel

5,9

45 166

98

292 101

9 743

3,5

8 827

3,1

0519 Sør-Fron

0,3

18 984

99

159 197

6 728

4,4

6 236

4,1

0520 Ringebu

4,2

36 343

99

228 948

7 469

3,4

6 768

3,0

0521 Øyer

2,3

42 427

95

229 060

15 549

7,3

14 765

6,9

0522 Gausdal

3,3

59 263

99

290 933

11 317

4,0

10 374

3,7

0528 Østre Toten

0,3

29 530

95

657 078

29 208

4,7

26 966

4,3

0529 Vestre Toten

-0,3

42 786

94

555 445

24 643

4,6

22 677

4,3

0532 Jevnaker

2,4

36 588

95

280 466

12 550

4,7

11 574

4,3

0533 Lunner

3,4

30 679

95

377 840

21 987

6,2

20 632

5,8

0534 Gran

2,5

26 989

95

608 509

28 997

5,0

26 932

4,6

0536 Søndre Land

1,8

33 986

102

283 079

7 297

2,6

6 406

2,3

0538 Nordre Land

4,4

29 794

99

320 704

13 181

4,3

12 155

3,9

0540 Sør-Aurdal

3,8

40 990

99

176 807

5 896

3,4

5 411

3,2

0541 Etnedal

1,2

-5 660

109

86 058

3 097

3,7

2 885

3,5

0542 Nord-Aurdal

5,1

36 707

94

287 403

10 816

3,9

9 830

3,5

0543 Vestre Slidre

0,3

20 639

102

111 621

3 992

3,7

3 651

3,4

0544 Øystre Slidre

9,5

37 082

100

161 551

8 265

5,4

7 773

5,1

0545 Vang

8,9

-808

107

93 266

2 512

2,8

2 275

2,5

Fordeles gjennom året

     

13 400

       

Oppland

3,3

35 545

97

8 563 256

364 109

4,4

335 495

4,1

Oppland fylkeskommune

10,3

4 328

97

2 062 012

91 091

4,6

83 716

4,2

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2010
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2010 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2010
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2012, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2011 til 2012, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2011 til 2012, nominell prosentvis vekst



[1] Korrigert for at inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd er driftsresultatet 2 ¾ prosent.

[2] Netto driftsresultat for fylkeskommunene er påvirket av forvaltningsreformen, siden inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd

Til toppen