Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Telemark

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Regjeringen foreslår å bevilge 3,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Høgskolen i Telemark. Det gir en økning på 29 studieplasser fra 2011 til 2012. Regjeringen foreslår en økning på 1,6 millioner kroner for å videreføre satsingen på de nye grunnskolelærerutdanningene. Totalt foreslås en bevilgning på 552,6 millioner kroner til høgskolen.
  • Regjeringen foreslår en økning på 2,8 millioner kroner til Norsk Industriarbeidermuseum til formidling av Rjukanbanen.
  • Kragerø kommune får tilsagn om tilskudd til kai i Kragerø på 3,714 millioner kroner.
  • Forvaltningen av verneområdene styrkes på landsbasis. Regjeringen foreslår å øremerke 8 millioner kroner til disposisjon for verneområdestyrene til bruk på skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 6 millioner kroner til vedlikehold av kanalanlegg som kulturminner i vassdrag. Telemarkskanalen er ett av kulturminnene som vil motta støtte også i 2012.

Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner)

Vedtak 2011

Endring

Forslag 2012

Bluesens Hus - Europas Bluessenter, Notodden

1 489

46

1 535

Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival

4 788

148

4 936

Norsk Industriarbeidermuseum

10 080

2 812

12 892

Notodden Bluesfestival

2 387

74

2 461

Teater Ibsen - Telemark og Vestfold Regionteater AS

22 450

696

23 146

Telemark Museum

10 680

331

11 011

Vest-Telemark Museum

4 607

143

4 750

Telemark

56 481

4 250

60 31

 

  • Gassnova SF har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO2-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon, lagring av CO2), og å gjennomføre konkrete CO2-håndteringsprosjekter som staten er involvert i slik som på Mongstad. Gassnova SF er lokalisert i Porsgrunn. Det er en målsetting at foretakets arbeid skal resultere i kostnadsreduksjoner knyttet til CO2-håndtering. Gassnova bidrar også til gjennomføring av CLIMIT-programmet. Programmet dekker hele kjeden fra forskning, utvikling og til demonstrasjon og utprøving av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2. Regjeringen foreslår å bevilge 92 millioner kroner til Gassnova for administrasjon og forvaltning av statens interesser knyttet til CO2-håndtering og CLIMIT-programmet.
  • Regjeringen foreslår at tilskuddet til utjevning av overføringstariffer dobles til totalt 120 millioner kroner. Utjevningsordningen gjør at nettselskapene reduserer nettleien i de områder av landet med høyest nettkostnader. Samtidig justeres fordelingskriteriene for tilskuddet for å få til større utjevning. Foreløpige beregninger viser at distribusjonsnett i Telemark vil omfattes av ordningen i 2012.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 450 millioner kroner til E18 Sky i Vestfold – Langangen i Telemark. Av dette beløpet forutsettes 270 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av om lag 9,5 kilometer firefelts veg i Larvik og Porsgrunn kommuner, nord for dagens E18. Utbyggingen vil føre til en innkorting av E18 med om lag 0,8 kilometer. Anleggsarbeidene startet i august i 2009, og prosjektet vil etter planen åpne for trafikk i juli 2012.
  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til ombyggingen av Rønholtkrysset på E18.
  • Regjeringen foreslår å bevilge statlige midler til videre planlegging, prosjektering og arkeologiske undersøkelser for prosjektet E134 Gvammen – Århus. Så snart revidert reguleringsplan foreligger, vil det bli gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2). Regjeringen vil komme tilbake til framdriftsplan og økonomiske rammer for prosjektet så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer.
  • Utbedringen av E134 mellom Grunge kirke og Velemoen videreføres i 2012. I tillegg er det satt av midler til statlig refusjon i forbindelse med utbedringen av E134 ved Vabakken.
  • Utbygging av strekningen Farriseidet-Porsgrunn vil føre til redusert reisetid mellom Larvik og Porsgrunn fra 34 minutter til mellom 12 og 16 minutter. Banen ble opprinnelig planlagt som enkeltsporet bane med to kryssingsmuligheter. I Nasjonal transportplan 2010 – 2019 ble det lagt opp til at det skal vurderes dobbeltspor på strekningen. Samferdselsdepartementet har i 2011 gjennomført en utvidet ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet, hvor kostnadsoverslag er kvalitetssikret for begge alternativer. Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av kvalitetssikringen, og deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det tas sikte på byggestart i 2012, og Regjeringen foreslår derfor å sette av 100 millioner kroner til formålet i 2012.
  • I forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for togtrafikken på Østlandet planlegges det nye hensettingsspor ved Skien stasjon. I 2012 vil detaljplanlegging pågå. Fram til Skien hensetting er ferdig, foreslår Regjeringen å oppgradere Borgestad, som skal benyttes som hensetting fra 2012.
  •  Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 59,72 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale og regionale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Telemark deltar.
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Regjeringen foreslår derfor at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt i første kvartal når departementet har beregnet forventet fylkesvis kostnadsøkning for 2012.

 

Anslag på vekst i frie inntekter


Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2011-2012 er anslått til 4,6 prosent, regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett 2011. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2011 økt med 1 milliard kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i nåværende anslag på regnskap 2011 anslås veksten fra 2011 til 2012 nominelt til 4,2 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2011 (RNB) og i forhold til nåværende anslag på regnskap 2011. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2012 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2010. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2011. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2012 anslått til 1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2012 på 3,25 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2011-2012), Grønt hefte for 2012 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

Kommunene i Telemark

 

Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012
Fra 2011 til 2012 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2011). Kommunene i Telemark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,3 prosent. Fra anslag på regnskap 2011 er veksten i kommunenes frie inntekter 2012 på 4,3 prosent, kommunene i Telemark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,0 prosent.

I Telemark har 11 av 18 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Seljord kommune med 8,6 prosent, mens Siljan kommune har lavest vekst med 3,1 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2011.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Telemark i 2010 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Telemark hadde 12 av 18 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2010 var på 3,2 prosent[1]. Kommunene i Telemark hadde i 2010 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 0,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Telemark hadde i gjennomsnitt 46685 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2010. Landsgjennomsnittet var 32534 kroner per innbygger.

 

Telemark fylkeskommune

 

Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012
Telemark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,8 prosent (fra RNB 2011) i 2012, som er 0,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,5 prosent. Telemark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 prosent regnet fra anslag regnskap 2011, dette er 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4 prosent.

Finansielle indikatorer

Telemark fylkeskommune hadde i 2010 et netto driftsresultat på 6,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 8,8 prosent[2]. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 884 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5 887 kroner per innbygger.

Kommune

 

Vekst fra RNB

2011 til 2012

Vekst fra anslag

på regnskap 2011-2012

Netto drifts-

resultat i prosent

av drifts-

inntektene

2010

Netto

lånegjeld

2010

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2010

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2012

(1 000 kr)

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

1

2

3

4

5

6

7

8

0805 Porsgrunn

0,4

48 885

96

1 510 461

75 520

5,3

69 976

4,9

0806 Skien

-2,7

48 159

94

2 236 946

117 765

5,6

109 730

5,2

0807 Notodden

1,8

47 795

95

584 477

28 314

5,1

26 407

4,7

0811 Siljan

8,1

21 685

101

116 628

3 465

3,1

3 093

2,7

0814 Bamble

2,9

37 535

95

588 332

28 246

5,0

26 050

4,6

0815 Kragerø

-1,2

59 258

95

488 319

30 125

6,6

28 482

6,2

0817 Drangedal

-1,2

31 053

100

217 816

12 119

5,9

11 488

5,6

0819 Nome

1,8

56 351

100

322 620

15 669

5,1

14 661

4,8

0821 Bø

2,5

49 200

99

261 185

10 319

4,1

9 450

3,8

0822 Sauherad

-1,5

57 140

100

204 789

8 100

4,1

7 430

3,8

0826 Tinn

5,5

35 372

102

320 970

23 211

7,8

22 280

7,5

0827 Hjartdal

2,0

25 299

110

98 509

3 200

3,4

2 957

3,1

0828 Seljord

1,5

54 756

100

151 342

12 018

8,6

11 564

8,3

0829 Kvitseid

10,6

31 677

102

133 431

4 998

3,9

4 614

3,6

0830 Nissedal

-5,8

43 802

108

85 293

5 339

6,7

5 129

6,4

0831 Fyresdal

12,5

37 038

107

80 317

3 529

4,6

3 331

4,3

0833 Tokke

3,6

25 204

103

127 566

7 469

6,2

7 117

5,9

0834 Vinje

9,0

49 683

107

194 710

6 543

3,5

5 957

3,2

Fordeles gjennom året

     

10 493

 

Telemark

0,8

46 685

97

7 734 204

392 388

5,3

366 156

5,0

Telemark fylkeskommune

6,7

7 884

95

1 713 924

79 172

4,8

72 418

4,4

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2010
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2010 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2010
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2012, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2011 til 2012, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2011 til 2012, nominell prosentvis vekst



[1] Korrigert for at inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd er driftsresultatet 2 ¾ prosent.

[2] Netto driftsresultat for fylkeskommunene er påvirket av forvaltningsreformen, siden inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd

Til toppen