Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Troms

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Regjeringen foreslår å bevilge 13,1 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Tromsø. Det gir en økning på 139 studieplasser fra 2011 til 2012. Regjeringen foreslår en økning på 905 000 kroner for å videreføre satsingen på de nye grunnskolelærerutdanningene. Det er også foreslått en økning på 4,7 millioner kroner for å finansiere ferdig trafikkflygerutdanningen. Totalt foreslår Regjeringen en bevilgning på 1,9 milliarder kroner til universitetet. I tillegg foreslår Regjeringen en bevilgning på 5 millioner kroner til Barentsinstituttet som administreres ved UiT.
  • Regjeringen foreslår en startbevilgning på 30 millioner kroner til oppstart av nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø (UiT). Regjeringen foreslår en samlet kostnadsramme på totalt 427,4 millioner kroner. Bygget skal etter planen være ferdigstilt i 2014. Det nye teknologibygget vil være et viktig bidrag til Regjeringens satsning på kompetanse i Nordområdene, og for den nasjonale realfagsstrategien.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 23,8 millioner kroner til Norgesuniversitetet som administreres av UiT.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 124,5 millioner kroner til Høgskolen i Harstad
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 millioner kroner til studiesenteret.no som tilbyr tjenester for å legge til rette for desentralisert utdanning i hele landet.

Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner)

Vedtak 2011

Endring

Forslag 2012

Festspillene i Nord-Norge (FINN)

FilmCamp

12 061

2 500

374

12 435

2 500

Hålogaland Teater

42 372

1 314

43 686

Midt-Troms Museum

Nordnorsk filmsenter

3 785

8 217

117

3 902

8 217

Nordnorsk Kunstmuseum

16 643

516

17 159

Nordnorsk Vitensenter - skolesekkmidler

996

31

1 027

Nord-Troms Museum

2 647

82

2 729

Perspektivet Museum

3 011

93

3 104

Riddu Riddu

1 596

49

1 645

Sør-Troms museum

7 968

247

8 215

Vocal Nord

560

17

577

Troms

102 356

2 840

105 196

 

  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til ny A- fløy ved Universitetssykehuset, Tromsø.
  • Troms fylke er Hærens tyngdepunkt i Nord-Norge, og en viktig del av Regjeringens nordområdesatsing. Regjeringen foreslår å videreføre hovedtrekkene i Hærens organisasjon. Hæren videreutvikles blant annet som følge av de omorganiseringer som har vært gjennomført de siste tre årene og en personellmessig styrking knyttet til brigadesystemet i Nord-Norge. I tråd med arbeidet for å bedre den operative virksomheten er Hæren betydelig styrket de senere årene. Regjeringen foreslår å styrke Hæren med ca. 180 millioner kroner i 2012.
  • Bardufoss vil være hovedbase for Forsvarets nye NH-90 helikoptre. Et underlagt detasjement vil bli lokalisert ved Haakonsvern orlogsstasjon for å sikre daglig koordinering av støtten til fregattvåpenet. Fra hovedbasen på Bardufoss vil det opereres åtte stk. NH-90 med total bemanning på ca. 340 personer. Detasjementet ved Haakonsvern vil operere seks stk NH-90 med total bemanning på maksimalt 60 personer. Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss viderefører aktiviteten med seleksjon og uttaksflyging av nye flygere til Luftforsvaret.
  • Regjeringen foreslår at Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernets andre Sjøheimverns-gruppe ved Trondenes i Harstad videreføres.
  • Regjeringen foreslår at Luftforsvarets virksomhet ved stasjon Sørreisa videreføres.
  • Regjeringen foreslår at Forsvarets musikkorps Nord-Norge og Forsvarets lønnsadministrasjon videreføres i Harstad.
  • I Troms gjennomføres store investeringer i eiendom, bygg og anlegg for å understøtte Regjeringens styrking av Hærens virksomhet. Regjeringen foreslår å bruke ca. 350 millioner kroner i 2012. I Bardufoss-området har Forsvarsdepartementet godkjente prosjekter for boliger, befalsforlegninger og administrasjonsbygg. I Setermoen leir vil et prosjekt med 48 befalsforlegningsrom bli videreført. I tillegg gjennomføres det flere prosjekter knyttet til øving og trening på Setermoen, blant annet i Setermoen skytefelt. Dette er viktige prosjekter med hensyn til å forberede Forsvarets personell til operasjoner i inn- og utland. Regjeringen foreslår å bevilge midler til å videreføre prosjektene for å rehabilitere en mannskapsforlegning, befalsmesse og kinosal, som alle er verneverdige bygg, i Skjold leir.
  • For at Kystjegerkommandoen skal kunne gjennomføre effektiv og god skyteutdannelse året rundt, har Forsvarsdepartementet i juli 2011 godkjent et prosjekt for en innendørs skytehall på Trondenes. Med denne skytehallen vil Kystjegerkommandoen få tilstrekkelig skytelys og skjerming for vær og vind på en av de eksisterende skytebanene ved Trondenes. Prosjektet vil bli videreført i 2012. ENØK-tiltaket for kjøp av fjernvarme til Trondenes er godkjent av Forsvarsdepartementet, og prosjektet videreføres i 2012. Tiltaket er beregnet å redusere utslipp av CO2–ekvivalenter med ca. 1 200 tonn pr. år.
  • Det vil gjennomføres tiltak for å effektivisere bruk av energi i Forsvarets bygg i Troms med målsetting om å redusere energiforbruket med 15 prosent. Regjeringen foreslår å bevilge 14,0 millioner kroner på slike tiltak i 2012.
  • På Olavsvern ble tiltak for å fjerne sedimenter i tørrdokken startet i 2011, mens hovedvekten av tiltaket gjennomføres i 2012. Tiltaket har en samlet kostnad på ca. 6,0 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 26,47 millioner kroner til kartlegging av havbunnens mangfold (MAREANO) i de tre nordligste fylkene.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til kompetanse­program for maritim virksomhet i arktiske havområder i de tre nordligste fylkene.
  • Regjeringen foreslår å øremerke 17,1 millioner kroner av Regjeringens reiselivssatsting til utvikling av reiselivsvirksomhet i nord.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til Norges geologiske undersøkelse (NGU) for å innhente geofysiske og geologiske grunnlagsdata i de tre nordligste fylkene.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til kunnskapsutvikling om virkninger av økt satsing på verdiskaping i Nordland og Troms. Tiltaket er en oppfølging av Meld. St.10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og midlene vil bli fordelt mellom aktiviteter i regi av Nærings- og handels­departementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljødepartementet.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner på Kystverkets budsjett til oppfølging av BarentsWatch. BarentsWatch er et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområdene. Systemet skal nyttiggjøre seg og samordne allerede eksisterende tjenester, med sikte på å formidle et helhetlig bilde av aktivitet og miljøtilstand i våre havområder. BarentsWatch vil bestå av en informasjonsportal rettet mot allmennheten (åpen del) og en etatsintern del med utveksling av informasjon mellom de ulike etatenes fagsystemer (lukket del). Den åpne delen vil bli etablert i 2012. Driftsorganisasjonen for den åpne delen er lagt til Tromsø.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner kroner i 2012 til arbeidene med utbedring av havna i Vannvåg i Karlsøy kommune. Prosjektet er framskyndet ett år i forhold til Kystverkets handlingsprogram, og omfatter bygging av to moloer som skjerming for havna og utdyping til 8 meter dybde i den nye ytre havna. Totalramme er 45 millioner kroner.
  • Farleia inn til Harstadbotn skal utdypes til 60 meter bredde og 9 meter dybde. De samlede kostnadene til prosjektet er beregnet til 36 millioner kroner. Regjeringen foreslår å utbetale 23 millioner kroner til dette i 2012. Dette prosjektet samkjøres med miljømudring i Harstad havn, hvor Harstad kommune samarbeider med Klima- og forurensningsdirektoratet. Kystverket er prosjektleder for begge prosjektene.
  • Finnsnesrenna, mellom Harstad og Tromsø, skal utbedres til 150 meter bredde og 11 meter dybde. Tidligere er Gisundet og Rystraumen utbedret i den samme hovedleia. De samlede kostnadene til utbedring i Finnsnesrenna er 70 millioner kroner, med utbetaling på 35 millioner kroner i 2012. Arbeidene er framskyndet ett år i forhold til Kystverkets handlingsprogram.
  • Regjeringen foreslår at Lyngen kommune får tilskudd på 3,392 millioner kroner til mudring i Nord-Lenangen.
  • Regjeringen foreslår at Karlsøy kommune får tilskudd på 2,438 millioner kroner til molo/liggekai i Stakkvik.
  • Regjeringen foreslår at Lyngen kommune får tilskudd på 280 000 kroner til mudring i Leangsøra.
  • Regjeringen foreslår at Tromsø kommune får tilskudd på 630 000 kroner til mudring i Løksfjord.
  • Berg kommune får tilsagn om tilskudd til flytebrygge i Senjahopen på 700 000 kroner.
  • Forvaltningen av verneområdene styrkes på landsbasis gjennom en økning på 17 millioner kroner til ansettelse av nasjonalparkforvaltere. Regjeringen foreslår å øremerke 8 millioner kroner til disposisjon for verneområdestyrene til bruk på skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene.
  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til en stilling under Statens naturoppsyn knyttet til Rohkunborri nasjonalpark i Bardu kommune, som ble etablert i 2011.
  • Regjeringen foreslår at tilskuddet til utjevning av overføringstariffer dobles til totalt 120 millioner kroner. Utjevningsordningen gjør at nettselskapene reduserer nettleien i de områder av landet med høyest nettkostnader. Samtidig justeres fordelingskriteriene for tilskuddet for å få til større utjevning. Foreløpige beregninger viser at distribusjonsnett i Troms vil omfattes av ordningen i 2012.
  • Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for Olje- og energi­departementet (OED). OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Sammen med OED er OD sektorforvalter for petroleumsvirksomheten og skal bidra til en helhetlig etterlevelse av de rammer som etableres for virksomheten gjennom vedtak i Stortinget og i Regjeringen. OD har hovedkontor i Stavanger og lokalt kontor i Harstad. Regjeringen foreslår et samlet budsjett for OD på om lag 470 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår til sammen 150 millioner kroner til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet i blant annet uåpnede deler av nordøstlige Norskehavet og vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør. Videre legges det opp til å videreføre den geologiske kartleggingen ved Jan Mayen.
  • Regjeringen foreslår til sammen 34 millioner kroner til kunnskaps­innhenting i uåpnede deler av det nordøstlige Norskehavet og gjennomføring av konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen og området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet.
  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til oppfølging av statens forpliktelser i forbindelse med Tromsøpakke 2. Midlene er forutsatt benyttet til å tilbakebetale lån i forbindelse med utbedringen av Langnestunnelen på riksveg 862. I tillegg kommer kompensasjon for innkreving av merverdiavgift på drivstoffavgiften. Kompensasjonen er forutsatt nyttet til å styrke satsingen på gang- og sykkeltiltak.
  • Innenfor den statlige rammen for ”E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger” legges det opp til å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på E8 i Lavangsdalen, blant annet oppstart av utbyggingen av midtrekkverk.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 173,86 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler kommunale og regionale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillings utfordringer (10 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Troms deltar.
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Regjeringen foreslår derfor at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt i første kvartal når Kommunal- og Regionaldepartementet har beregnet forventet fylkesvis kostnadsøkning for 2012.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2011-2012 er anslått til 4,6 prosent, regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett 2011. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2011 økt med 1 milliard kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i nåværende anslag på regnskap 2011 anslås veksten fra 2011 til 2012 nominelt til 4,2 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2011 (RNB) og i forhold til nåværende anslag på regnskap 2011. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2012 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2010. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2011. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2012 anslått til 1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2012 på 3,25 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2011-2012), Grønt hefte for 2012 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

 

Kommunene i Troms

 

Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012
Fra 2011 til 2012 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2011). Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,8 prosent. Fra anslag på regnskap 2011 er veksten i kommunenes frie inntekter 2012 på 4,3 prosent, kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,4 prosent.

I Troms har 3 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Sørreisa kommune med 5,5 prosent, mens Torsken kommune har lavest vekst med 1,1 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2011.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2010 utgiftskorrigerte frie inntekter på 108 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Troms hadde alle 25 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2010 var på 3,2 prosent[1]. Kommunene i Troms hadde i 2010 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 60 810 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2010. Landsgjennomsnittet var 32 534 kroner per innbygger.

 

Troms fylkeskommune

 

Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012
Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,3 prosent (fra RNB 2011) i 2012, som er 0,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,5 prosent. Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,0 prosent regnet fra anslag regnskap 2011, dette er samme vekst som landsgjennomsnittet på 4 prosent.

Finansielle indikatorer

Troms fylkeskommune hadde i 2010 et netto driftsresultat på 6,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 8,8 prosent[2]. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 065 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5 887 kroner per innbygger.

Kommune

 

Vekst fra RNB

2011 til 2012

Vekst fra anslag

på regnskap 2011-2012

Netto drifts-

resultat i prosent

av drifts-

inntektene

2010

Netto

lånegjeld

2010

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2010

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2012

(1 000 kr)

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

1

2

3

4

5

6

7

8

1901 Harstad

-1,3

60 451

103

1 047 685

44 570

4,4

40 956

4,1

1902 Tromsø

4,5

59 222

105

2 974 553

115 679

4,0

104 997

3,7

1911 Kvæfjord

2,8

41 130

117

174 160

4 443

2,6

3 977

2,3

1913 Skånland

2,3

65 983

110

165 503

6 755

4,3

6 310

4,0

1915 Bjarkøy

1,9

34 324

143

46 159

1 795

4,0

1 722

3,9

1917 Ibestad

1,8

39 233

126

96 999

2 184

2,3

1 967

2,1

1919 Gratangen

-0,9

78 587

128

78 044

2 705

3,6

2 535

3,4

1920 Lavangen

10,5

51 394

123

73 371

2 525

3,6

2 373

3,3

1922 Bardu

-3,9

64 866

105

204 250

8 279

4,2

7 676

3,9

1923 Salangen

-2,5

68 419

112

122 262

4 344

3,7

4 010

3,4

1924 Målselv

0,4

51 580

104

322 988

14 375

4,7

13 360

4,3

1925 Sørreisa

2,8

63 920

104

172 711

9 034

5,5

8 516

5,2

1926 Dyrøy

2,9

61 007

121

83 776

2 650

3,3

2 466

3,0

1927 Tranøy

3,5

51 303

124

101 150

2 604

2,6

2 370

2,4

1928 Torsken

:

:

135

68 625

730

1,1

590

0,9

1929 Berg

8,2

74 369

124

59 389

1 584

2,7

1 444

2,5

1931 Lenvik

4,0

65 721

103

575 058

19 771

3,6

18 038

3,2

1933 Balsfjord

3,6

58 989

103

292 142

10 930

3,9

10 087

3,6

1936 Karlsøy

3,6

70 286

128

151 420

4 667

3,2

4 307

2,9

1938 Lyngen

11,7

107 851

117

188 792

4 463

2,4

3 992

2,2

1939 Storfjord

-5,7

63 014

122

119 329

4 310

3,7

4 021

3,5

1940 Kåfjord

-0,5

47 204

119

137 621

4 720

3,6

4 388

3,3

1941 Skjervøy

-1,7

71 800

118

172 056

5 701

3,4

5 260

3,2

1942 Nordreisa

-1,7

63 456

108

246 448

8 839

3,7

8 104

3,4

1943 Kvænangen

-0,8

47 219

129

99 624

5 036

5,3

4 839

5,1

Fordeles gjennom året

     

11 151

       

Troms

2,4

60 810

108

7 785 266

283 946

3,8

259 559

3,4

Troms fylkeskommune

6,7

9 065

125

2 412 604

99 370

4,3

93 096

4,0

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2010
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2010 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2010
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2012, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2011 til 2012, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2011 til 2012, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2011 til 2012, nominell prosentvis vekst



[1] Korrigert for at inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd er driftsresultatet 2 ¾ prosent.

[2] Netto driftsresultat for fylkeskommunene er påvirket av forvaltningsreformen, siden inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd

Til toppen