Budsjettspørsmål

Søk i spørsmål og svar


Begrens listen på kategori

Begrens listen på parti

Resultat av søk etter «sykelønn»

  • Svar på spm. 577 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. okt 2012
    Vedr. endringer i sykelønnsordningen

    "I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2012-2013) Arbeidsdepartementet tillater jeg meg å be om å få beregnet provenyvirkningen av å gjennomføre følgende endringer i sykelønnsordningen. I dag kan man motta sykepenger i inntil 52 uker. La oss ta utgangspunkt i at vi fortsatt holder fast ved at den sykemeldte skal få 100 pst. lønn under sykdom, men at maks sykepengeperiode reduseres fra henholdsvis:

    a) 12 til 10 måneder

    b) 12 til 8 måneder

    c) 12 til 6 måneder

    Det tas videre utgangspunkt i at endringene skjer fra 1. Januar 2013, og at personer med oppbrukt sykepengerettigheter går over på arbeidsavklaringspenger. Vi legger Regjeringens anslag for sykefraværet til grunn, jf. statsbudsjett for 2013.

    Jeg tillater meg med dette å be om proveny ved å gjennomføre de ulike endringene, skissert under A), B) og C)? Jeg tillater meg videre å be om å få beløpene fordelt på kapitler og poster."

    Spørsmålet er forelagt Arbeidsdepartementet, som har gitt følgende svar:

    "Beregningene baseres på statistikk over sammensetningen av det samlede sykefraværet gjennom året for 2011, samt utgiftsanslagene i Prop. 1 S (2012-2013). Dette gjør at det ikke er tatt høyde for eventuelle endringer i fordelingen av sykefraværet etter 2011. De anslåtte innsparingseffektene nedenfor gjelder alle tilfeller.

    Mindreutgifter ved sykelønnsperiode på 10 måneder

    De to siste månedene av sykelønnsperioden utgjør om lag 5 pst. av totalt antall sykelønnsdager som er finansiert av folketrygden. Dersom sykelønnsperioden reduseres til 10 måneder, kan det dermed antas innsparinger på 5 pst. av utgiftene. Med utgangspunkt i budsjettanslagene for 2013 vil dette med virkning fra 1. januar 2013 gi budsjettmessige innsparinger i 2013 på:

    • Kap. 2650.70 Arbeidstakere: 1 664 mill. kroner
    • Kap. 2650.71 Selvstendige: 86 mill. kroner

    Mindreutgifter ved sykelønnsperiode på 8 måneder

    De fire siste månedene av sykelønnsperioden utgjør om lag 12 pst. av totalt antall sykelønnsdager som er finansiert av folketrygden. Dersom sykelønnsperioden reduseres til 8 måneder, kan det dermed antas innsparinger på 12 pst. av utgiftene. Med utgangspunkt i budsjettanslagene for 2013 vil dette med virkning fra 1. januar 2013 gi budsjettmessige innsparinger i 2013 på:

    • Kap. 2650.70 Arbeidstakere: 3 994 mill. kroner
    • Kap. 2650.71 Selvstendige: 206 mill. kroner

    Mindreutgifter ved sykelønnsperiode på 6 måneder

    De seks siste månedene av sykelønnsperioden utgjør om lag 23 pst. av totalt antall sykelønnsdager som er finansiert av folketrygden. Dersom sykelønnsperioden reduseres til 6 måneder, kan det dermed antas innsparinger på 23 pst. av utgiftene. Med utgangspunkt i budsjettanslagene for 2013 vil dette med virkning fra 1. januar 2013 gi budsjettmessige innsparinger i 2013 på:

    • Kap. 2650.70 Arbeidstakere: 7 654 mill. kroner
    • Kap. 2650.71 Selvstendige: 396 mill. kroner

    Mindreutgifter på kap. 2650, post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v. vil dessuten medføre lavere utgifter på kap. 2650, post 75 Feriepenger av sykepenger etterfølgende år.

    Netto provenyeffekt

    I spørsmålet forutsettes det at personer med oppbrukte sykepengerettigheter går over på arbeidsavklaringspenger. Utbetalt årlig ytelse til personer med arbeidsavklaringspenger var i 2011 i gjennomsnitt på om lag 75 pst. av gjennomsnittlig utbetalt årsytelse under sykepengeordningen. Det forutsettes derfor at gjennomsnittlig kompensasjonsgrad i arbeidsavklaringspengeordningen er 25 pst. lavere enn i sykepengeordningen. Dersom sykelønnsperioden reduseres til 10 måneder og vi antar at alle med oppbrukt sykepengerett går over til arbeidsavklaringspenger, kan gitt denne forutsetningen anslås å øke utgiftene til arbeidsavklaringspenger med om lag 1 239 mill. kroner. I tabellen nedenfor er virkningen på arbeidsavklaringspengebudsjettet anslått på tilsvarende måte også ved reduksjoner i sykelønnsperioden til hhv. 8 og 6 måneder.

    Virkningen på helseaksen i 2013 av en nedkorting av varigheten fra 12 til 10, 8 og 6 måneder, gitt at alle går til Arbeidsavklaringspenger. Iverksettingstidspunkt 1. januar 2013. (Mill. 2013-kroner) 

    Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Netto provenyeffekt
    Sykelønnsperiode 10 mnd -1 750 1 303 -447
    Arbeidstakere -1 664 1 239 -425
    Selvstendige -86 64 -22
    Sykelønnsperiode 8 mnd -4 200 3 128 -1 072
    Arbeidstakere -3 994 2 975 -1 019
    Selvstendige -206 153 -53
    Sykelønnsperiode 6 mnd -8 050 5 928 -2 122
    Arbeidstakere -7 654 5 636 -2 018
    Selvstendige -396 292 -104

    Departementet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å anslå om en begrensning i maksimal sykepengeperiode vil medføre en økning i friskmeldingsandelen og eventuelt størrelsesordenen på en slik endring. Det kan imidlertid antas at en andel av overgangen fra sykepenger vil gå over til arbeid eller privat forsørgelse. Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 viste at 3 måneder etter oppbrukt sykepengeperiode var denne andelen om lag 29 pst., mens om lag 71 pst. fremdeles mottok en helserelatert ytelse. I beregningene over er det forutsatt at alle som har avgang fra sykepenger går over på arbeidsavklaringspenger. På den bakgrunn kan det antas at den samlede innsparingen av en reduksjon i maksimal sykelønnsperiode er noe høyere enn anslagene i tabellen."