Budsjettspørsmål

Søk i spørsmål og svar


Begrens listen på kategori

Begrens listen på parti

Resultat av søk etter «sykelønn»

  • Svar på spm. 15 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 08. okt 2012
    Vedr. redusert sykelønnsperiode
    ”Hva utgjør proveny, bokført og påløpt, dersom man reduserer sykelønnsperioden til hhv. 11, 10 og 9 mnd? Vi ber om kapittel og post og lovteknisk bistand.”

    Spørsmålet er forelagt Arbeidsdepartementet, som har gitt følgende svar:

    "Beregningene er basert på statistikk over sammensetningen av det samlede sykefraværet gjennom året for 2011, samt utgiftsanslagene i Prop. 1 S (2012-2013). Dette gjør at det ikke er tatt høyde for eventuelle endringer i fordelingen av sykefraværet etter 2011. Fordelingen av sykefraværsdager er imidlertid trolig relativt konstant, slik at beregningene neppe påvirkes i særlig grad.

    De anslåtte innsparingseffektene nedenfor gjelder alle tilfeller. Dersom redusert sykelønnsperiode bare skulle omfatte nye tilfeller, ville det ta 11 måneder før tiltaket fikk effekt.

    Mindreutgifter ved sykelønnsperiode på 11 måneder

    Den siste måneden av sykelønnsperioden utgjør justert for gradering om lag 2 prosent av totalt antall sykelønnsdager som er finansiert av folketrygden. Dersom sykelønnsperioden reduseres til 11 måneder, kan det dermed antas innsparinger på 2 prosent av utgiftene. Med utgangspunkt i budsjettanslagene for 2013 vil dette med virkning fra 1. januar 2013 gi følgende innsparinger i 2013:

    • Kap. 2650, post 70 Arbeidstakere: 666 mill. kroner.

    • Kap. 2650, post 71 Selvstendige: 34 mill. kroner.

    Mindreutgifter ved sykelønnsperiode på 10 måneder

    De to siste månedene av sykelønnsperioden utgjør justert for gradering om lag 5 prosent av totalt antall sykelønnsdager som er finansiert av folketrygden. Dersom sykelønnsperioden reduseres til 10 måneder, kan det dermed antas innsparinger på 5 prosent av utgiftene. Med utgangspunkt i budsjettanslagene for 2013 vil dette med virkning fra 1. januar 2013 gi følgende innsparinger i 2013:

    • Kap. 2650, post 70 Arbeidstakere: 1 664 mill. kroner.

    • Kap. 2650, post 71 Selvstendige: 86 mill. kroner.

    Mindreutgifter ved sykelønnsperiode på 9 måneder

    De tre siste månedene av sykelønnsperioden utgjør justert for gradering om lag 8 prosent av totalt antall sykelønnsdager som er finansiert av folketrygden. Dersom sykelønnsperioden reduseres til 9 måneder, kan det dermed antas innsparinger på 8 prosent av utgiftene. Med utgangspunkt i budsjettanslagene for 2013 vil dette med virkning fra 1. januar 2013 gi følgende innsparinger i 2013:

    • Kap. 2650, post 70 Arbeidstakere: 2 662 mill. kroner.

    • Kap. 2650, post 71 Selvstendige: 138 mill. kroner.

    Netto provenyeffekt

    Departementet har ikke grunnlag for å anslå om en begrensning i maksimal sykepengeperiode vil medføre en økning i friskmeldingsandelen og eventuelt størrelsesordenen på en slik endring. Det kan imidlertid antas at en slik begrensning vil medføre en raskere overgang til andre ordninger, spesielt til arbeidsavklaringspenger. Ettersom denne ordningen har en lavere kompensasjonsgrad, vil dette totalt sett medføre budsjettmessige innsparinger for folketrygden.

    Det knytter seg stor usikkerhet til hvordan overgangsratene mellom sykepenger og andre trygdeordninger vil påvirkes ved en reduksjon i sykepengeperioden. Trolig ville overgangsratene ha en annen sammensetning dersom en korter ned varigheten fra dagens 12 måneder til 9, 10 eller 11 måneder. En mulighet ved en generell nedkorting av varigheten på sykepenger er at en høyere andel av avgangen ville ha overgang til arbeidsavklaringspenger enn det vi finner ved 12 måneders tidspunktet for sykepenger ("makstidssaker").

    Beregningene nedenfor bygger på statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet over overgangsrater fra maksimaltid på sykepenger til øvrige trygdeytelser 3 måneder etter oppbrukte sykepengerettigheter. Det må antas at den umiddelbare overgangen til arbeid fra sykepenger vil være noe lavere enn overgangen til arbeid 3 måneder etter utløpt sykepengeperiode. På den bakgrunn må beregningene nedenfor ses på som et øvre tak for mulig innsparing av en reduksjon i maksimal sykelønnsperiode. Statistikk for 2011 viser at 3 måneder etter oppbrukt sykepengeperiode var 11,5 prosent av de sykmeldte i denne gruppen gått over på uførepensjon og 59,5 prosent gått over til arbeidsavklaringspenger.

    For å illustrere netto provenyeffekt gis anslag for virkningene ved en nedkorting fra 12 til 11 måneder. Usikkerheten blir imidlertid for stor til å kunne bruke tilgjengelig statistikk som utgangspunkt for å anslå overgangene ved en nedkorting av varigheten til 9 eller 10 måneder. Det bør likevel bemerkes at også anslaget for nedkorting fra 12 til 11 måneder er beheftet med stor usikkerhet. I 2013 er det med dette utgangspunkt lagt til grunn følgende overgangsrater ved en reduksjon fra 12 til 11 måneder:

    Tabell 1: Estimerte overgangsrater fra sykepenger for 2013, basert data for overgangene i 2011. Status 3 mnd. etter avgang

    ArbeidsavklaringspengerUførepensjonAnnet
    Avgang sykepenger59,5 pst.11,5 pst.29,0 pst.

    For å beregne effekten av dette under arbeidsavklaringspengeordningen, er det tatt utgangspunkt i de estimerte overgangsratene for 2013 som anslår at 59,5 prosent av de som gikk ut maksimal periode på sykepenger vil ha overgang til arbeidsavklaringsspenger. Videre er det tatt utgangspunkt i at 11,5 prosent av de som gikk ut maksimal periode på sykepenger vil ha overgang til uførepensjon.

    Det anslås at gjennomsnittlig ytelse for personer med arbeidsavklaringspenger vil være om lag 74,5 prosent av gjennomsnittlig utbetalt årsytelse under sykepengeordningen, mens gjennomsnittlig utbetalt ytelse til personer med varig uførepensjon anslås til 68,4 prosent.

    Innvirkning på arbeidsavklaringspengebudsjettet av redusert sykepengeperiode for arbeidstakere kan da under forenklede forutsetninger anslås til om lag 295 mill. kroner (666*0,595*0,745).

    Tabell 2: Virkningen folketrygdens utgifter i 2013 av en nedkorting av varigheten fra 12 til 11 måneder. Iverksettingstidspunkt 1. januar 2013. (mill. kroner)

    SykepengerArbeidsavklarings-penger (AAP) Varig uføreytelseNetto provenyeffekt
    Arbeidstakere-66629552-319
    Selvstendige-34153-16
    Sum-70031055-335

    Tabell 2 viser de isolerte effektene innenfor kap. 2650 Sykepenger, post 70 og 71, kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger og kap. 2655 Uføreytelser, post 70-73. Innsparingen skyldes at personer som mottar alternative ytelser innenfor helseaksen, generelt vil ha et ytelsesnivå som ligger lavere enn dagens sykepenger.

    Netto provenyeffekt, når en tar hensyn til overgang fra sykepenger til andre ytelser, av å redusere sykepengeperioden fra 12 til 11 måneder fra 1. januar 2013 anslås på usikkert grunnlag til om lag 335 mill. kroner.

    Lovteknisk bistand

    Spørsmålet opererer med måneder, mens loven opererer med antall dager omregnet fra antall uker i året. Det er derfor problematisk rent lovteknisk å skulle endre bestemmelsen om antall sykepengedager slik som forutsatt i spørsmålet. Det vil også kreve større gjennomarbeidelse i forhold til andre bestemmelser. Det er på denne bakgrunn foretatt en teknisk omregning av antall måneder til antall dager. Med utgangspunkt i spørsmålet blir nødvendig endring som følger:

    Folketrygdloven § 8-12 første og andre ledd skal lyde:

    Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 228 (208, 183) dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 230 (210, 185) dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalender dagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 240 (220, 195) dager.

    Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 228 (208, 183), 230 (210, 185) eller 240 (220, 195) sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder der vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 16 kalenderdagene.

    Folketrygdloven § 8-55 bokstav f) skal lyde (avhengig av hvilket alternativ som velges):

    Sykepenger fra trygden ytes i opptil 228 (208,183), 230 (210, 185) eller 240 (220,195) sykepengedager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.

    Folketrygdloven § 11-13 tredje ledd bokstav c) skal lyde (avhengig av hvilket alternativ som velges):

    Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger etter kapittel 8 og som tidligere har mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 228 (208,183), 230 (210, 185) eller 240 (220,195) sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid."