Budsjettspørsmål

Søk i spørsmål og svar


Begrens listen på kategori

Begrens listen på parti

Resultat av søk etter «utenlandske studenter»

  • Svar på spm. 73 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 8. okt 2012
    Vedr. innføring av skolepenger for utenlandske studenter
    Hva vil provenyeffekten være av å innføre skolepenger for utenlandske studenter som studerer ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, hvis vi innfører skolepenger på linje med ordningen i Danmark fra høsten 2013? Det bes om at det oppgis hvilke kap og post som berøres.

    Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Kunnskapsdepartementet, som har gitt følgende svar:

    "I henhold til dagens regelverk er det ikke anledning for statlige universiteter og høgskoler å ta brukerbetaling fra studenter på ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning, jf. Lov om universiteter og høgskoler § 7-1 (1) om egenbetaling. Gjennom EØS-avtalen er Norge videre forpliktet til å behandle studenter fra EU/EØS-land samt Sveits på lik linje med norske studenter. Studenter fra disse landene kan dermed ikke innlemmes i en ordning med studieavgift for utenlandske studenter.

    En ordning med studieavgifter for utenlandske studenter utenom EU/EØS-landene og Sveits krever lovendring og etablering av systemer for administrasjon av studieavgift ved institusjonene. Etter Kunnskapsdepartementets vurdering vil innføring av en slik ordning høsten 2013 medføre betydelige administrative utfordringer for institusjonene. Økt regnskaps- og kontrollbehov vil trolig også medføre ekstra utgifter. Et svært grovt anslag tilsier at dette vil kreve økt bevilgning på om lag 10 mill. kroner.

    Høsten 2011 var det registrert om lag 8 600 utenlandske studenter ved norske universiteter og høgskoler fra land utenfor EU/EØS. Dette er imidlertid alle studenter med utenlandsk statsborgerskap registrert ved norske læresteder. En del av disse kom til Norge for å studere, men mange bor her fast og er i realiteten ikke studenter rekruttert fra utlandet, men studenter rekruttert fra institusjonens nærområde. For institusjoner som ligger i områder med høy innvandrertetthet, er det rimelig å anta at en del av studentene med utenlandsk statsborgerskap dermed har opphold av andre grunner enn studier. Innreisende studenter utenfor EU/EØS-området må imidlertid søke UDI om oppholdstillatelse for studier. I mobilitetsrapporten fra 2010 har Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) derfor fått tall fra utlendingsmyndighetene på antall innvilgede utdanningstillatelser for studenter i årene 2005-2009. Tallene viser at det i 2009 var 3 036 studenter som fikk utdanningstillatelse i Norge. SIU har i sin rapport kun oppgitt tall for studenter fra land der det kommer mer enn 50 studenter. Det er derfor grunn til å anta at det reelle tallet er rundt 3 200 studenter.

    Et grovt anslag av provenyeffekten av innføring av studieavgift etter dansk modell kan ta utgangspunkt i en avgift per student på mellom 6 000 og 16 000 euro i året. I en beregning kan det tas utgangspunkt i en gjennomsnittssats på 11 000 euro, det vil si om lag 81 500 kroner per student. Innføring høsten 2013 tilsier da en avgift på 40 750 kroner for semesteret. Erfaringen fra Sverige som innførte studieavgift høsten 2011, var en nedgang på 79 pst. i antall tredjelandsstudenter. Det er lite trolig at utviklingen blir spesielt annerledes i Norge. Kunnskapsdepartementet legger derfor til grunn en reduksjon i antall avgiftspliktige tredjelandsstudenter på 75 pst. Provenyeffekten blir da anslagsvis 32,6 mill. kroner (3 200 studenter*25 pst.*40 750 kroner) på kap. 260, post 50. Dersom institusjonene skal kompenseres for økte administrative kostnader grovt anslått til 10 mill. kroner, blir effekten 22,6 mill. kroner.

    Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at antallet utenlandske studenter reduseres som følge av innføring av studieavgifter. Forventet nedgang i antallet utenlandsstudenter frigjør kapasitet ved universiteter og høgskoler, eller gir en innsparing dersom det ikke er ønskelig å øke opptaket av norske studenter. Effekten av en reduksjon i antall studieplasser er imidlertid ujevnt fordelt mellom institusjonene. Det er ikke gjort noen vurdering av hvilke fag studentene tar, hvor de går, og hvilke budsjetteffekter det vil ha for enkeltinstitusjoner og sektoren samlet.

    Hvis Norge i likhet med mange andre land som har slik avgift, deriblant Danmark og Sverige, også innfører stipendordninger eller andre rekrutteringstiltak, vil dette ytterligere redusere provenyeffekten av å innføre en studieavgift som skissert over."