2.3 Nærmere om utviklingen i arbeidsmarkedet

Oppgangen i fastlandsøkonomien siden 2010 gjenspeiles i en klar bedring i arbeidsmarkedet. Antall sysselsatte økte med 36 000 personer, eller 1,4 pst., fra 2010 til 2011. Veksten har fortsatt i år, og i 2. kvartal var det sysselsatt 55 000 flere enn i gjennomsnitt i fjor. Oppgangen har vært klart sterkest i privat sektor, og særlig i bygge- og anleggsnæringen og i forretningsmessig tjenesteyting, jf. figur 2.12A. Den sterke veksten i sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting må ses i sammenheng med at ansatte i bemanningsbyråer inngår her, uavhengig av i hvilken næring arbeidet reelt sett utføres. Etter nedgang fra 2008 til 2010 har sysselsettingen i industrien stabilisert seg det siste året.

Figur 2.12 Arbeidsmarkedet

Figur 2.12 Arbeidsmarkedet

1 Sysselsatte og utføre timeverk ifølge nasjonalregnskapet. Arbeidsstyrken er her beregnet som summen av sysselsatte fra nasjonalregnskapet og arbeidsledige fra AKU.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og OECD (Employment outlook 2012).

En stor del av veksten i sysselsettingen siden 2004 har kommet i form av arbeidsinnvandring. Ifølge registerbaserte tall sto arbeidsinnvandring for hele 70 pst. av oppgangen i sysselsettingen det siste året. De fleste av disse arbeidsinnvandrerne kom fra nye EU-land i Sentral-Europa, jf. boks 2.5. Tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at sysselsettingen særlig har økt for personer under 25 og over 55 år det siste året. For ungdom må oppgangen ses i sammenheng med en klar økning i deltidsansatte som oppgir at de er studenter.

Boks 2.5 Arbeidsinnvandring og sysselsettingsvekst i Norge etter EU-utvidelsen

Utvidelsen av EU i mai 2004 falt sammen med en sterk konjunkturoppgang i norsk økonomi. I perioden 2004–2008 ble oppgangen i etterspørsel etter arbeidskraft møtt med sterk vekst i sysselsettingen, i stor grad fra arbeidsinnvandrere fra de nye medlemslandene. Den økte tilgangen på arbeidskraft bidro til å redusere ubalanse i arbeidsmarkedet og forlenge oppgangen fram mot 2008.

Da finanskrisen ga redusert etterspørsel etter arbeidskraft, falt også nettoinnvandringen fra de nye EU-landene, jf. figur 2.13A. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi har bedret seg, har innvandringen tatt seg klart opp igjen. Den er nå på et høyere nivå enn før finanskrisen. I første halvår i år var nettoinnvandringen til Norge i underkant av 23 000 personer, om lag uendret fra samme periode i fjor. Nettoinnvandringen fra nye EU-land utgjorde 48 pst., mot 45 pst. i samme periode i 2008.

En sammenstilling av registerbasert sysselsettingsstatistikk viser at om lag 60 pst. av oppgangen i antall sysselsatte har kommet i form av arbeidsinnvandring, jf. figur 2.13B. Bidragene til økt sysselsetting har kommet både fra bosatte og ikke-bosatte innvandrere. I tillegg kommer utenlandske selvstendig næringsdrivende. Det reelle bidraget er derfor trolig enda noe høyere.

Samlet sett har arbeidsinnvandrere stått for om lag 70 pst. av veksten i sysselsettingen det siste året.

Figur 2.13  Innvandring og sysselsetting

Figur 2.13 Innvandring og sysselsetting

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Etter den kraftige veksten i sysselsettingen i første halvår tyder sesongjusterte AKU-tall på at etterspørselen etter arbeidskraft kan være i ferd med å dempe seg noe. Bedriftsundersøkelsen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og statistikk over ledige stillinger fra Statistisk sentralbyrå støtter opp under dette bildet. Fortsatt stor usikkerhet og lav vekst i mange europeiske land kan bidra til at bedrifter, særlig i konkurranseutsatt industri, vil være forsiktige med nyansettelser i tiden framover. På den annen side er det stor aktivitet i petroleumsrelatert virksomhet, noe som bidrar til økt etterspørsel etter arbeidskraft.

Det anslås en oppgang i sysselsettingen på 55 000 personer, eller 2,1 pst., fra 2011 til 2012 og 35 000 personer, eller 1,3 pst., fra 2012 til 2013.

Sysselsatte timeverk økte noe mer enn antall sysselsatte personer i fjor, slik at den gjennomsnittlige arbeidstiden per sysselsatt økte. Denne utviklingen må bl.a. ses i sammenheng med en moderat nedgang i sykefraværet og at antall permitteringer ble redusert i fjor. Både helt og delvis permitterte regnes som sysselsatte i nasjonalregnskapet. Veksten i timeverkene har fortsatt i inneværende år, selv om streiken i offentlig sektor trakk ned tallene i 2. kvartal. Det legges til grunn at utførte timeverk vil øke om lag i takt med sysselsatte personer i inneværende og neste år når en justerer for at det er én virkedag mindre i 2012 enn i 2011 og ytterligere to virkedager mindre i 2013. Fortsatt høy sysselsetting fra arbeidsinnvandring i næringer der heltids- og overtidsandelen er høy vil trolig bidra til å trekke opp den gjennomsnittlige arbeidstiden. Ytterligere tilstrømming av ungdom som kombinerer utdanning med deltidsjobb vil trekke i motsatt retning. Aldringen av arbeidsstyrken trekker også gjennomsnittlig arbeidstid ned, fordi eldre arbeidstakere i gjennomsnitt jobber færre timer enn sysselsatte for øvrig. Innføring av fleksibel pensjonering kan forsterke denne effekten ved at de eldste fortsetter lenger i arbeid, men med redusert stillingsbrøk. Effektene av pensjonsreformen er imidlertid fortsatt usikre, og så langt har vi ikke indikasjoner på at personer som kombinerer pensjon og arbeid samtidig har redusert sin arbeidstid.

Tabell 2.3 Hovedtall for utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før

Nivå 2011

Årlig gj.snitt 2003–2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Etterspørsel etter arbeidskraft:

Utførte timeverk. Mill.

3 761

1,8

3,5

-1,7

0,8

1,6

1,9

0,6

Gjennomsnittlig arbeidstid, timer per år

1 427

0,2

0,2

-1,3

0,9

0,2

-0,2

-0,8

Sysselsetting, 1000 personer 1

2 636

1,6

3,2

-0,4

-0,1

1,4

2,1

1,3

Tilgang på arbeidskraft:

Befolkning 15–74 år, 1000 personer 2

3 680

1,3

1,7

1,5

1,7

1,7

1,7

1,5

Arbeidsstyrken, 1000 personer 2, 3

2 629

1,1

3,4

0,0

0,5

1,0

2,0

1,4

Nivå:

Yrkesfrekvens (15–74 år) 2, 4

72,0

73,9

72,8

71,9

71,4

71,6

71,5

Yrkesfrekvens (15–64 år) 2, 4

79,2

80,2

79,0

78,3

77,9

AKU-ledige 2

3,7

2,6

3,2

3,6

3,3

3,1

3,2

Registrerte arbeidsledige

3,1

1,7

2,7

2,9

2,7

2,5

2,5

1 Sysselsatte personer ifølge nasjonalregnskapet (tilsvarer bosatte og ikke-bosatte personer som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsaktivitet).

2 Alle AKU-tall er justert for brudd i 2006.

3 Arbeidsstyrken ifølge AKU. Tilsvarer summen av antall sysselsatte og arbeidsledige personer bosatt i Norge. Ikke-bosatte lønnstakere sysselsatt i innenlandsk produksjonsaktivitet inngår ikke i dette målet.

4 Tilsvarer arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I takt med økningen i etterspørselen etter arbeidskraft har også veksten i arbeidsstyrken tatt seg klart opp igjen. I fjor var økningen på 27 000 personer, eller 1,0 pst. Oppgangen har fortsatt i inneværende år, og det anslås at arbeidsstyrken øker med 53 000 personer, eller 2,0 pst., på årsbasis. Fra 2012 til 2013 anslås veksten til 38 000 personer, eller 1,4 pst. Anslagene innebærer at yrkesfrekvensen, dvs. summen av sysselsatte og arbeidsledige i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder, stabiliserer seg om lag på dagens nivå etter nedgang i årene etter 2008. Dette året markerte avslutningen på en meget sterk konjunkturoppgang i norsk økonomi, der sysselsettingsandelen nådde en topp og arbeidsledigheten var uvanlig lav.

Den videre utviklingen i arbeidstilbudet avhenger i stor grad av hva som skjer med arbeidsinnvandringen, som igjen vil påvirkes av den generelle økonomiske utviklingen både i Norge og i landene rundt oss. Tall fra befolkningsstatistikken til Statistisk sentralbyrå viser at nettoinnvandringen har tatt seg opp igjen etter nedgangen etter finanskrisen og passert toppnivået i 2008. Arbeidsinnvandringen har i hovedsak vært etterspørselsdrevet og svingt i takt med konjunkturene i økonomien. Fortsatt svake utsikter i Europa og stor etterspørsel innenlands vil trolig gjøre Norge attraktivt for arbeidsinnvandrere i flere år framover. Samtidig synes ungdom å vende tilbake til arbeidsstyrken etter at mange forlot arbeidsmarkedet til fordel for utdanning da etterspørselen etter arbeidskraft begynte å falle høsten 2008. For personer under 25 år har yrkesdeltakelsen økt med om lag 5 pst. fra første halvår i fjor til samme periode i år, og oppgangen var særlig sterk for unge menn.

Aldersfordelingen i befolkningen vris gradvis i retning av en større andel eldre. Isolert sett bidrar dette til å redusere den underliggende veksten i arbeidsstyrken. På den annen side ventes pensjonsreformen å øke arbeidstilbudet blant eldre arbeidstakere. Det er ventet at insentivene til å stå lengre i arbeid vil forsterkes over tid. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at de langt fleste som har tatt ut fleksibel alderspensjon hittil, fortsetter i arbeid.

Målt ved AKU avtok arbeidsledigheten fra 3,6 pst. av arbeidsstyrken i 2010 til 3,3 pst. i 2011, jf. figur 2.12D. Arbeidsledigheten avtok ytterligere i første halvår i år. Justert for normale sesongvariasjoner var det 81 000 arbeidsledige personer i tremånedersperioden juni-august. Dette tilsvarer 3,0 pst. av arbeidsstyrken. Utviklingen i den registrerte arbeidsledigheten har i hovedsak vært sammenfallende med utviklingen i AKU-ledigheten det siste året. Justert for normale sesongvariasjoner var det om lag 65 000 registrert helt ledige personer ved utgangen av september i år. Det tilsvarer 2,4 pst. av arbeidsstyrken. Antall ledige har avtatt i alle aldersgrupper det siste året og nedgangen er geografisk jevnt fordelt. Hele nedgangen har kommet blant menn. Denne forskjellen må ses i sammenheng med at menn i større grad enn kvinner er sysselsatt i konjunkturfølsomme næringer i privat sektor, der svingningene i etterspørselen har vært størst de siste årene. Antall permitteringer har holdt seg på et lavt nivå. Permitteringer benyttes i hovedsak av bedrifter i bygg og anlegg og i industrien, og blant bygg- og anleggsarbeidere og industriarbeidere har arbeidsledigheten avtatt ytterligere i 2012 i forhold til 2011.

Fortsatt stor tilstrømming til arbeidsstyrken, bl.a. fra innvandrere, trekker i retning av at økt etterspørsel etter arbeidskraft ikke vil redusere arbeidsledigheten ytterligere. Det legges i denne meldingen til grunn at arbeidsledigheten holder seg stabil og lav framover, om lag på dagens nivå. AKU-ledigheten anslås til 3,1 pst. i 2012 og 3,2 pst. i 2013. Dette er om lag 1 prosentenhet lavere enn gjennomsnittsnivået for de siste 25 årene.

Bruttostrømmene i arbeidsmarkedet er mye større enn størrelsene som er gjengitt ovenfor for sysselsetting og arbeidsstyrke. Det gir et mer detaljert bilde av utviklingen i sysselsettingen og et bedre inntrykk av dynamikken i arbeidsmarkedet i ulike konjunktursituasjoner. Som det framgår av figur 2.14 er strømmen ut og inn av arbeidsstyrken betydelig større enn mellom sysselsetting og arbeidsledighet. Mønsteret endrer seg ikke mye i ulike konkjunktursituasjoner. Dette bildet underbygger at flere kommer inn i arbeidsstyrken når etterspørselen etter arbeidskraft er høy.

Figur 2.14 Strømmer i arbeidsmarkedet

Figur 2.14 Strømmer i arbeidsmarkedet

Kilde: Statistisk sentralbyrå.