1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2013

1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Skattesystemet bringer inn mer enn 1 200 mrd. kroner, over 40 pst. av samlet BNP, og utgjør grunnlaget for å finansiere velferdsgodene.

Regjeringen legger vekt på å vedlikeholde skattesystemet og vurderer løpende behovet for justeringer og forbedringer. Særlig må skattegrunnlagene vedlikeholdes og beskyttes. Med brede skattegrunnlag som fanger opp faktiske inntekter, likebehandles ulike virksomheter og investeringer mv., og skattesatsene kan holdes lavere enn de ellers måtte ha vært. Det fremmer lønnsomme investeringer og vekstevnen i norsk økonomi. I tillegg er brede skattegrunnlag avgjørende for at skattesystemet skal ha de virkningene vi ønsker på inntektsfordelingen.

Regjeringen har gjennomført flere viktige skatte- og avgiftsendringer:

  • Skattereformen 2006 forbedret skattesystemet på vesentlige punkter. Ved å innføre utbytteskatten, redusere de høyeste marginalskattene på arbeid og fjerne delingsmodellen fikk en bukt med omfattende skattetilpasninger. Reformen ga også stor grad av likebehandling mellom ulike virksomhetsformer. Prinsippene fra 1992-reformen om lave skattesatser, brede skattegrunnlag og skattemessig likebehandling ble befestet. Skattesystemet har også blitt mer omfordelende. Evalueringsmeldingen, jf. Meld. St. 11 (2010–2011), konkluderte med at reformen var vellykket.

  • Regjeringen har endret skattleggingen av pensjonsinntekter slik at det er blitt mer lønnsomt å arbeide og å kombinere arbeid og pensjon. Samtidig bidro denne omleggingen til omfordeling fra dem med høye pensjoner til dem med lave og middels store pensjoner.

  • Sammenlignet med Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006 har vi økt skattenivået med om lag 12 mrd. kroner (målt i løpende kroner). Dette har gitt om lag 83 mrd. kroner i økte skatteinntekter akkumulert de siste sju årene.

  • Regjeringen har også redusert gebyrer som overstiger statens kostnader ved å produsere de aktuelle tjenestene. I årene fra 2007 til 2012 er overprisede gebyrer redusert med vel 650 mill. kroner.

  • Regjeringen har forbedret merverdiavgiftssystemet, blant annet ved å utvide avgiftsgrunnlaget på enkelte områder innen kultur, idrett og ved kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet.

  • Regjeringen har styrket avgiftene som virkemiddel for å bedre miljøet. Samlet har miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,7 mrd. kroner fra 2005 til 2012. I tillegg er det gjennomført en omlegging av engangsavgiften fra 2007 som har bidratt til en kraftig nedgang i CO 2 -utslippene fra førstegangsregistrerte biler.

  • Kampen mot skatteunndragelser er trappet opp både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har styrket budsjettene til Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten og vært aktiv i det internasjonale samarbeidet mot skatteparadiser. Denne innsatsen er også et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling.

  • Regjeringen har gjort formuesskatten mer målrettet. Den spiller nå en viktigere rolle i fordelingspolitikken. Samtidig er andelen av skattyterne som betaler formuesskatt, om lag halvert siden 2005.

Regjeringen viderefører skattene på 2004-nivå i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet. I 2013 legges det ikke opp til større systemendringer, men endringer på enkelte skatte- og avgiftsområder, blant annet reduksjoner i overprisede gebyrer og i omregistreringsavgiften på kjøretøy, utvidet grunnlag og økt bunnfradrag i formueskatten, tiltak for å tette skattehull i næringsbeskatningen, økt CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten og styrking av miljøkomponentene i engangsavgiften for biler.

Inntekts- og formuesbeskatningen av personer

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom i formuesskatten fra 40 pst. til 50 pst. av anslått markedsverdi. Dette bidrar til en noe riktigere formuesverdsetting av fast eiendom som eies direkte eller gjennom ikke-børsnoterte selskaper, og til å redusere den skattemessige favoriseringen av investeringer i fast eiendom framfor finansiell formue. Det kan dessuten virke positivt på boligmarkedet at de skattemessige insentivene til å plassere penger i flere boliger dempes. Formuesbeskatningen av primærbolig endres ikke. Utvidelsen av skattegrunnlaget finansierer en økning av bunnfradraget i formuesskatten fra 750 000 kroner til 870 000 kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 1 740 000 kroner. For ektepar som ikke har annen formue, gjør bunnfradraget det mulig å ha en gjeldfri bolig på inntil om lag 7 mill. kroner uten å måtte betale formuesskatt. Forslaget har gode fordelingsvirkninger.

Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter videreføres, i tråd med prinsippet om at det ikke skal være store forskjeller i høyeste marginalskatt på aksjeinntekt og arbeidsinntekt. Dermed unngås alvorlige problemer av at arbeidsinntekt kamufleres som aksjeinntekt, slik tilfellet var før skattereformen 2006. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst for 2013, det vil si med 4 pst. Samtidig prioriterer Regjeringen skattelettelse til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 38 pst. til 40 pst.

Regjeringen foreslår å erstatte dagens klasse 2 for enslige forsørgere med et særfradrag i alminnelig inntekt som skal gi tilsvarende skattefordel. Dagens klasse 2 fungerer ikke tilfredsstillende blant annet fordi også samboere med særkullsbarn er omfattet. Det er etter Regjeringens syn først og fremst de høyere kostnadene ved å bo og leve alene med barn som kan begrunne en skattefordel for enslige forsørgere. Fordelen bør opphøre når man inngår varig samboerskap. Vilkårene for å få særfradraget bygger på reglene i barnetrygdloven. En forelder mister retten til utvidet barnetrygd dersom han eller hun har vært samboer i 12 av de siste 18 månedene. Særfradraget kan graderes etter antall måneder som reelt enslig forsørger og kan deles likt mellom foreldre med delt omsorg. Omleggingen bidrar til at samboere og ektepar blir behandlet mer likt, og det blir bedre samsvar mellom barnetrygdlovens og skattelovens definisjon av enslig forsørger. Dessuten blir regelverket bedre tilpasset tilfeller hvor foreldrene har avtalt at barnet (barna) skal bo fast hos begge etter separasjon og skilsmisse.

Stortinget har vedtatt at uførepensjonen i folketrygden skal legges om til ny uføretrygd fra 2015. De nye reglene forutsetter at den nye uføretrygden skattlegges som lønn. Regjeringen foreslår nå nødvendige endringer i folketrygdloven og skatteloven for å sikre dette. Ved å fremme lovendringene nå vil skattereglene være på plass i god tid før de nye reglene iverksettes. Det vil også lette det pågående arbeidet med å tilpasse tjenestepensjonsordningene til ny uføretrygd i folketrygden. De fleste uføre vil komme bedre ut av omleggingen. Enkelte grupper, i hovedsak med relativt høy inntekt, kan få en skatteøkning. I tillegg vil en liten gruppe som kun mottar ytelser fra andre ordninger enn folketrygden, hovedsakelig personer med lav uføregrad, få økt skatt. Regjeringen foreslår at Finansdepartementet gis en hjemmel til å gi regler som letter overgangen for den sistnevnte gruppen.

Næringsbeskatningen

Som ledd i arbeidet med å tette hull og begrense uønskede muligheter for tilpasning i skattesystemet, foreslår Regjeringen enkelte endringer i næringsbeskatningen som samlet vil styrke statens inntekter med anslagsvis 800 mill. kroner på årsbasis.

Fritaksmetoden for aksjer mv. har vist seg å gi en utilsiktet skattefordel for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak. Disse selskapene får skattemessig fradrag for avsetning av midler til forsikringsfond som skal dekke forpliktelser overfor kundene. Hensikten er blant annet å utligne beskatningen av kundemidlene. Avkastning på aksjer mv. som etter fritaksmetoden er fritatt for beskatning, inngår også i avsetningsfradraget. Da bidrar dagens regler til å utligne en skatt som ikke betales på kundemidlene. Regjeringen foreslår derfor at fritaksmetoden ikke lenger skal omfatte avkastning på kundemidler. Det innebærer at selskapene i større grad vil betale skatt på sine overskudd slik som andre aksjeselskap. Flertallet av de berørte selskapene har opparbeidet relativt store framførbare underskudd. Det vil derfor ta tid før forslaget vil slå ut i økt betalbar skatt for disse selskapene. Selskap uten skattemessig underskudd til framføring vil få økt skatt dersom de oppnår positiv avkastning på kundemidler plassert i aksjer i 2012.

Regjeringen foreslår også tiltak for å motvirke at norsk skattegrunnlag uthules gjennom investeringer i petroleumsvirksomhet i utlandet. Norske oljeselskap kan i dag få fradragsført kostnader ved sin utenlandsaktivitet i grunnlaget for norsk landskatt. Samtidig vil Norge trolig ikke få skatteinntekter fra denne virksomheten fordi den er underlagt særlig beskatning i landet der aktiviteten foregår. Samlet innebærer dette at Norge subsidierer norske oljeselskaps aktivitet i utlandet gjennom skattesystemet. Regjeringen foreslår å fjerne denne skjevheten. Ved å unnta utenlandske petroleumsinntekter fra skatteplikt vil adgangen til å fradragsføre utgifter som påløper i utenlandsvirksomhet, opphøre fra 2013. For å unngå skattemessige tilpasninger i 2012 foreslås i tillegg visse begrensninger på de berørte selskapenes adgang til å framføre underskudd og kapitaltap som oppstår i 2012.

Avgifter og gebyrer

Regjeringen tar et nytt steg i arbeidet med å redusere gebyrer ned mot kostnadsriktig nivå. Gebyrene for tinglysing i fast eiendom reduseres betydelig, og gebyret på tollkredittdeklarasjoner blir redusert til kostnadsriktig nivå. Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet sett med om lag 565 mill. kroner påløpt i 2013. Det innebærer at over perioden 2007 til 2013 vil overprisede gebyrer samlet sett være redusert med vel 1,2 mrd. kroner.

Omregistreringsavgiften har uheldige virkninger, særlig for omsetning av brukte kjøretøy til næringsvirksomhet. I 2013 foreslår Regjeringen at avgiften blir redusert med 40 pst. reelt for typiske næringskjøretøy og med 12 pst. for øvrige kjøretøy. Dette gir en lettelse på 400 mill. kroner. Til sammen blir omregistreringsavgiften redusert med nesten 600 mill. kroner fra 2011 til 2013.

I 2013 blir miljøprofilen i avgiftene styrket ytterligere. I tråd med Klimameldingen blir CO 2 -avgiften for petroleumsvirksomheten økt med 200 kroner per tonn. Fiske og fangst får en effektiv CO 2 -avgift på om lag 50 kroner per tonn. Samtidig blir kontrollavgiften for fiskeflåten fjernet.

Omleggingen av engangsavgiften på kjøretøy i miljøvennlig retning fortsetter ved at det legges større vekt på CO 2 - og NO X -utslipp og mindre vekt på motoreffekt. Vrakpanten økes fra 2 000 kroner til 2 500 kroner.

Regjeringen foreslår å avvikle gjeldende merverdiavgiftsfritak for omsetning av tjenester til offentlig vei og bane fra 1. januar 2013. Fritakene, som har eksistert siden 1970-årene, er utdaterte og medfører administrative byrder. Avviklingen er i hovedsak en teknisk forenkling og følges av økte bevilgninger som utligner avgiftsøkningen.

Andre endringer i skatter og avgifter

  • Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 750 kroner til 3 850 kroner.

  • De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Det sikrer at anvendelse av disse kilometersatsene blir skattefrie.

  • Det åpnes for at kommunene kan bruke formuesgrunnlagene ved taksering av bolig for eiendomsskatteformål fra eiendomsskatteåret 2014.

  • Fra eiendomsskatteåret 2013 innføres det obligatorisk fritak for eiendomsskatt og taksering av lavproduktive utmarkseiendommer i direkte og indirekte statlig eie og nasjonalparker og naturreservat uansett eier.

  • Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer økes til samme nivå som særavgiften på lettøl.

  • De høyeste tollsatsene for tekstiler blir redusert, og tollsatsene for enkelte typer klær blir jevnet ut.

  • Ordningen med tollpreferanser for utviklingsland (GSP-ordningen) forbedres, blant annet ved at en del mellominntektsland får forbedrede preferanser på en del landbruksvarer og tollfrihet på klær og tekstiler.

  • Det innføres prosenttoll på biffer og fileter av storfekjøtt, på lammekjøtt og på enkelte typer oster. Det innføres en egen kvote for import av storfekjøtt fra land med tollpreferanser gjennom GSP-ordningen. Disse landene beholder dagens GSP-tollsats.

  • Enkelte beløpsgrenser mv. holdes nominelt uendret fra 2012 til 2013. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget, nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid, innslagspunktene i arveavgiften samt maksimal sparing i BSU.

1.2 Proveny- og fordelingsvirkninger

Provenyvirkninger av skatte- og avgiftsoppleggget

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget er det gitt varige lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 139 mill. kroner, jf. tabell 1.1. Skatte- og avgiftsforslaget for 2013 innebærer et om lag uendret skatte- og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2007.

Tabell 1.1 Sammenhengen mellom skatteløftet og skatte- og avgiftsopplegget for 2013. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

Påløpt

Status for skatteløftet før 2013-budsjettet

Endring i nivå i Nasjonalbudsjettet 2012 sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2007

-139

Endringer i Revidert nasjonalbudsjett 2012

0

Avvik før 2013-budsjettet

-139

Nye skatte- og avgiftsendringer i budsjettet for 2013

Provenyvirkning i 2013, jf. tabell 1.2

-681

Provenyvirkning i andre år enn budsjettåret 1

800

Sum nye skatte- og avgiftsøkninger i 2013-budsjettet

119

Avvik etter skatte- og avgiftsopplegget for 2013

-20

1 Gjelder forslaget om å begrense fritaksmetoden for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak (300 mill. kroner i 2012) og tiltak for å motvirke uthuling av norsk skattegrunnlag ved investeringer i petroleumsvirksomhet i utlandet (500 mill. kroner i 2012).

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.2 viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2013. Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2013. Referansesystemet for skatt er basert på 2012-regler. Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen er i hovedsak justert til 2013-nivå med anslått lønnsvekst fra 2012 til 2013 på 4 pst. En skattyter som kun har standardfradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 4 pst., får da om lag samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2013 som i 2012. Tilsvarende justeres bunnfradraget i formuesskatten i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for 2013 som i 2012, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra 2012 til 2013 på 1,9 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2012 til 2013. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2012 til 2013.

Tabell 1.2 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2013. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til et referansesystem for 2013. Mill. kroner

Påløpt

Bokført

Inntektsskattegrunnlaget for personer

230

150

Øke satsen i minstefradraget i lønnsinntekt til 40 pst.

-265

-210

Lønnsjustere øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt

-55

-44

Lønnsjustere personfradraget

-51

-41

Erstatte skatteklasse 2 for enslige forsørgere med nytt særfradrag

425

340

Øke maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. til 3 850 kroner

-8

-6

Øke skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil

-60

-48

Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv.

244

159

Formuesskatten

-20

-16

Øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom til 50 pst. av anslått markedsverdi og øke bunnfradraget til 870 000 kroner

-20

-16

Næringsbeskatningen

0

800

Begrense fritaksmetoden for aksjer mv. i livsforsikringsselskap og pensjonsforetak

0

300

Motvirke uthuling av norsk skattegrunnlag ved investeringer i petroleumsvirksomhet i utlandet

0

500

Miljø-, energi- og bilavgifter

-370

-370

Justere engangsavgiften

0

0

Øke vrakpanten med 500 kroner og vrakpantavgiften med 300 kroner

0

0

Redusere omregistreringsavgiften

-400

-400

Redusere refusjonen av CO 2 -avgift for fiske og fangst tilsvarende om lag 50 kroner per tonn CO 2

30

30

Øke CO 2 -avgiften i petroleumsvirksomheten 1

-

-

Andre skatte- og avgiftsendringer

45

-354

Avvikle merverdiavgiftsfritakene for leveranser til offentlig vei og bane (netto) 2

0

-400

Øke avgiften for alkoholfrie drikkevarer med 16 øre per liter

90

85

Redusere tollsatsene for klær og tekstiler

-35

-30

Forbedre tollpreferanser for utviklingsland

-10

-9

Sektoravgifter og overprisede gebyrer

-566

-543

Redusere gebyret for tollkredittdeklarasjoner

-155

-142

Redusere tinglysingsgebyrene

-400

-385

Fjerne kystavgiften

-33

-33

Fjerne kontrollavgiften for fiskeflåten

-33

-27

Øke kontroll- og tilsynsavgiften for havbruksnæringen

10

10

Øke sektoravgiften for delvis finansiering av Petroleumstilsynets aktivitet 3

45

34

Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2013 4

-681

-333

1 Inntekter fra petroleumssektoren er ikke inkludert i tabellen fordi de inngår i Statens pensjonsfond utland. Økningen av CO 2 -avgiften i petroleumsvirksomheten øker overføringen til fondet med 370 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2013.

2 Endringen er provenynøytral ved at bevilgninger på utgiftssiden økes tilsvarende økningen i merverdiavgiftsinntektene som følge av avviklingen. Det bokførte provenytapet i 2013 skyldes ulik periodisering av inntekter og utgifter, men påvirker ikke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet og dermed heller ikke handlingsrommet i budsjettet.

3 Nettovirkningen er vesentlig lavere når det tas hensyn til Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og høy skattesats i petroleumsvirksomhet.

4 Skatte- og avgiftsendringer som inngår i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, utgjør 67 mill. kroner. Dette tilsvarer samlet bokført virkning av skatte- og avgiftsopplegget (-333 mill. kroner) fratrukket virkningen av å avvikle merverdiavgiftsfritakene for leveranser til offentlig vei og bane (-400 mill. kroner), jf. fotnote 2 i denne tabellen.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.3 viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2013 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.3 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt på kapittel og post. Mill. kroner

Budsjettanslag 2012

Kap.

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett

Anslag NB 2013

Forslag 2013

5501

Skatter på formue og inntekt

227 649

227 000

236 735

250 635

5506

70

Avgift på arv og gaver

1 754

1 850

1 700

1 850

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

207 453

225 400

226 800

226 500

5508

70

CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

2 189

2 300

2 200

3 400

5509

70

Avgift på utslipp av NO X i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

36

40

5

0

5511

70

Toll

2 537

2 260

2 750

2 570

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

210

135

195

190

5521

70

Merverdiavgift

208 747

222 300

219 200

236 000

5526

70

Avgift på alkohol

11 863

12 450

11 750

12 450

5531

70

Avgift på tobakkvarer mv.

7 643

8 220

7 430

7 650

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

20 123

21 600

20 900

21 460

72

Årsavgift

9 035

9 350

9 370

9 700

73

Vektårsavgift

331

342

328

340

75

Omregistreringsavgift

2 423

2 350

2 440

2 130

5537

71

Avgift på båtmotorer

194

230

156

165

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

6 938

6 850

6 560

6 450

71

Veibruksavgift på autodiesel

9 179

10 300

9 700

10 700

5541

70

Avgift på elektrisk kraft

7 337

7 850

6 800

7 050

5542

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 430

1 500

1 200

1 250

71

Avgift på smøreolje mv.

100

112

93

99

5543

70

CO 2 -avgift

4 800

4 900

4 510

4 730

71

Svovelavgift

49

48

44

47

5546

70

Avgift på sluttbehandling av avfall

89

100

45

48

5547

70

Avgift på trikloreten (TRI)

1

1

1

1

71

Avgift på tetrakloreten (PER)

1

1

3

3

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

258

365

247

263

5549

70

Avgift på utslipp av NO X

98

51

123

130

5550

70

Miljøavgift på plantevernmiddel

64

50

50

50

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

2

2

1

2

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

3

3

21

10

5555

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 174

1 235

1 224

1 260

5556

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

1 784

1 862

1 766

1 905

5557

70

Avgift på sukker mv.

183

200

194

206

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

865

915

875

927

71

Miljøavgift på kartong

117

127

82

87

72

Miljøavgift på plast

79

116

54

57

73

Miljøavgift på metall

158

179

130

138

74

Miljøavgift på glass

60

62

62

66

5565

70

Dokumentavgift

6 654

6 800

7 500

8 000

Sektoravgifter 1

2 448

1 859

1 860

1 835

5583

70

Avgift på frekvenser mv.

192

183

188

253

5700

71

Trygdeavgift

102 437

101 500

105 100

110 700

72

Arbeidsgiveravgift

138 542

145 200

146 500

154 500

Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet

987 227

1 028 197

1 036 892

1 085 806

1 Dette er en samlepost for sektoravgifter under de ulike departementene som berører flere kapitler og poster. Se tabell 13.2 for nærmere oversikt.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.4 viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2013, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.4 Anslåtte bokførte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2013 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2013. Mill. kroner

Kap.

Post

Betegnelse

Mill. kroner 2013-budsjettet

5501

Skatter på formue og inntekt 1

923

5506

70

Avgift på arv og gaver

22

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt

-230

72

Særskatt

-420

74

Arealavgift mv.

0

5508

70

CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

1 110

5509

70

Avgift på utslipp av NO X i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 2

0

5511

70

Toll

-39

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

0

5521

70

Merverdiavgift

5 700

5526

70

Avgift på alkohol

0

5531

70

Avgift på tobakkvarer mv.

0

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

60

72

Årsavgift

0

73

Vektårsavgift

0

75

Omregistreringsavgift

-400

5537

71

Avgift på båtmotorer

0

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

0

71

Veibruksavgift på autodiesel

0

5541

70

Avgift på elektrisk kraft

0

5542

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

0

71

Avgift på smøreolje mv.

0

5543

70

CO 2 -avgift

30

71

Svovelavgift

0

5546

70

Avgift på sluttbehandling av avfall

0

5547

70

Avgift på trikloreten (TRI)

0

71

Avgift på tetrakloreten (PER)

0

5548

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

0

5549

70

Avgift på utslipp av NO X

0

5550

70

Miljøavgift på plantevernmiddel

0

5551

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

0

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

0

5555

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv .

0

5556

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

85

5557

70

Avgift på sukker mv.

0

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

0

71

Miljøavgift på kartong

0

72

Miljøavgift på plast

0

73

Miljøavgift på metall

0

74

Miljøavgift på glass

0

5565

70

Dokumentavgift

0

Gebyrer 3

-527

Sektoravgifter 3

-16

5583

70

Avgift på frekvenser mv.

0

5700

71

Trygdeavgift

2

72

Arbeidsgiveravgift

-13

Sum endringer i skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet

6 287

1 Virkningen gjelder for staten og kommunesektoren. Det vises til punkt 3.9 for omtale av de kommunale skattørene.

2 Økt CO 2 -avgift vil føre til reduserte skatter på utvinning av petroleum og reduserte inntekter på kap. 5440 post 24 Statens direkte økonomiske engasjement, driftsresultat, med 280 mill. kroner. Anslått netto bokført virkning på 180 mill. kroner overføres til Statens pensjonsfond utland på kap. 2800 post 50, og handlingsrommet i budsjettet for 2013 øker dermed ikke.

3 For spesifikasjon av hvilke sektoravgifter og gebyrer som endres, vises det til tabell 1.2.

Kilde: Finansdepartementet.

Fordelingsvirkninger av skatteopplegget for 2013

Forslaget til skatteopplegg for 2013 har en god fordelingsprofil. Grunnlagsutvidelsen i formuesskatten øker skatten i gjennomsnitt i gruppene med høyest inntekt, jf. tabell 1.5. Lettelsen til lønnstakerne på de laveste inntektsnivåene skyldes i all hovedsak at satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes, jf. tabell 1.6. Øvrige inntektsgrupper får små skjerpelser, blant annet fordi enkelte satser og beløpsgrenser videreføres nominelt.

Beregningene av fordelingsvirkninger fanger opp foreslåtte endringer i skatter på formue og inntekt for personlige skattytere. Det gjelder blant annet den økte satsen i minstefradraget i lønnsinntekt, omleggingen av skatteklasse 2 for enslige forsørgere til et særskilt inntektsfradrag, økningen i fradraget for fagforeningskontingent og endringene i formueskatten. Lettelsene i omregistreringsavgift, toll, sektoravgifter og overprisede gebyrer fanges ikke opp i fordelingstabellene.

Beregningene av fordelingsvirkninger er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Se boks 2.7 for en nærmere beskrivelse av LOTTE-Skatt og referansesystemet.

Tabell 1.5 Gjennomsnittlig endring i skatt 1 i ulike intervaller for bruttoinntekt. Skatteopplegget for 2013 sammenlignet med lønnsjusterte 2012-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser. Kroner

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Tusen kroner

Antall

Gjennomsnittlig skatt i referanse-systemet for 2013

Gjennomsnittlig endring i skatt med forslaget

Herav endring i formuesskatt

0 – 150

572 000

4 200

0

0

150 – 200

331 500

12 200

-300

-100

200 – 250

383 300

24 400

-200

-100

250 – 300

368 500

42 700

-100

-100

300 – 350

354 200

62 500

0

-100

350 – 400

362 200

81 300

100

-100

400 – 450

354 800

98 600

100

-100

450 – 500

309 200

115 600

100

0

500 – 600

433 500

142 200

200

0

600 – 750

303 300

193 200

200

0

750 – 1000

192 200

274 400

300

100

1000 – 2000

137 000

465 000

600

500

2000 – 3000

13 500

947 000

1 900

1 800

3000 og over

8 600

2 378 800

5 400

5 300

I alt

4 123 900

102 700

0

0

1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 1.6 Gjennomsnittlig endring i skatt 1 i ulike intervaller for bruttoinntekt. Skatteopplegget for 2013 sammenlignet med lønnsjusterte 2012-regler (referansesystemet) for lønnstakere. Negative tall betyr lettelser. Kroner

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Tusen kroner

Antall

Gjennomsnittlig skatt i referanse-systemet for 2013

Gjennomsnittlig endring i skatt med forslaget

Herav endring i formuesskatt

0 – 150

300

37 500

-100

0

150 – 200

36 100

29 700

-1 000

0

200 – 250

97 900

37 500

-400

0

250 – 300

127 400

52 300

100

0

300 – 350

177 100

67 800

100

0

350 – 400

249 800

83 800

200

0

400 – 450

283 700

99 400

200

0

450 – 500

263 300

115 400

200

0

500 – 600

382 900

141 600

200

0

600 – 750

267 500

192 200

200

0

750 – 1000

169 000

273 200

300

100

1000 – 2000

116 200

460 000

600

500

2000 – 3000

10 300

948 500

2 000

1 900

3000 og over

6 200

2 246 800

5 600

5 400

I alt

2 187 800

151 700

200

0

1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

1.3 Skatte- og avgiftssatser, fradrag og beløpsgrenser

Tabell 1.7 viser forslagene til skattesatser, fradrag og beløpsgrenser for 2013. Tabellen viser også reglene for 2012 og endringene i prosent fra 2012 til 2013. Ved justering med anslått vekst i lønn, pensjon eller pris fra 2012 til 2013 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra nivået på de ulike vekstanslagene. Lønnsveksten anslås til 4 pst., prisveksten til 1,9 pst., veksten i minste pensjonsnivå til 3,5 pst. og veksten i ordinær alderspensjon til 3,2 pst. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i denne proposisjonen og til oversikt over fradrag og beløpsgrenser på departementets hjemmeside på internett.

Tabell 1.7 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2012 og i forslag for 2013

2012-regler

Forslag 2013

Endring 2012–2013

Skatt på alminnelig inntekt

Personer 1

28 pst.

28 pst.

-

Bedrifter

28 pst.

28 pst.

-

Toppskatt

Trinn 1

Innslagspunkt

490 000 kr

509 600 kr

4 pst.

Sats 2

9,0 pst.

9,0 pst.

-

Trinn 2

Innslagspunkt

796 400 kr

828 300 kr

4 pst.

Sats

12,0 pst.

12,0 pst.

-

Trygdeavgift

Nedre grense for å betale trygdeavgift

39 600 kr

39 600 kr

-

Opptrappingssats

25,0 pst.

25,0 pst.

-

Sats

Lønnsinntekt

7,8 pst.

7,8 pst.

-

Primærnæringsinntekt 3

11,0 pst.

11,0 pst.

-

Annen næringsinntekt

11,0 pst.

11,0 pst.

-

Pensjonsinntekt mv.

4,7 pst.

4,7 pst.

-

Arbeidsgiveravgift

Sone I

14,1 pst.

14,1 pst.

-

Sone Ia 4

14,1 pst.

14,1 pst.

-

Sone II

10,6 pst.

10,6 pst.

-

Sone III

6,4 pst.

6,4 pst.

-

Sone IV

5,1 pst.

5,1 pst.

-

Sone IVa

7,9 pst.

7,9 pst.

-

Sone V

0,0 pst.

0,0 pst.

-

Maksimale effektive marginale skattesatser

Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift

47,8 pst.

47,8 pst.

-

Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift

54,3 pst.

54,3 pst.

-

Pensjonsinntekt 5

44,7 pst.

44,7 pst.

-

Primærnæringsinntekt 3

51,0 pst.

51,0 pst.

-

Annen næringsinntekt

51,0 pst.

51,0 pst.

-

Utbytte og uttak 6

48,2 pst.

48,2 pst.

-

Personfradrag

Klasse 1

45 350 kr

47 150 kr

4 pst.

Klasse 2 7

90 700 kr

94 300 kr

4 pst.

Minstefradrag i lønnsinntekt

Sats

38,0 pst.

40,0 pst.

2 pst.poeng

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

-

Øvre grense 8

78 150 kr

81 300 kr

4 pst.

Minstefradrag i pensjonsinntekt

Sats

26,0 pst.

26,0 pst.

-

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

-

Øvre grense

65 450 kr

68 050 kr

4 pst.

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt 9

31 800 kr

31 800 kr

-

Særfradrag for uførhet mv.

32 000 kr

32 000 kr

-

Særfradrag for enslige forsørgere 10

-

47 160 kr

Ny

Særskilt skattefradrag for pensjonister

Maksimalt beløp

29 300 kr

30 300 kr

3,5 pst.

Nedtrapping, trinn 1

Innslagspunkt

165 000 kr

170 750 kr

3,5 pst.

Sats

15,3 pst.

15,3 pst.

-

Nedtrapping, trinn 2

Innslagspunkt

251 700 kr

259 800 kr

3,2 pst.

Sats

6,0 pst.

6,0 pst.

-

Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. 11

Avtrappingssats

55,0 pst.

55,0 pst.

-

Skattefri nettoinntekt

Enslig

122 100 kr

127 000 kr

4 pst.

Gift 12

112 200 kr

116 700 kr

4 pst.

Formuestillegget

Sats

1,5 pst.

1,5 pst.

-

Enslig

200 000 kr

200 000 kr

-

Gift

100 000 kr

100 000 kr

-

Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms

Klasse 1

15 000 kr

15 000 kr

-

Klasse 2

30 000 kr

30 000 kr

-

Sjømannsfradraget

Sats

30,0 pst.

30,0 pst.

-

Øvre grense

80 000 kr

80 000 kr

-

Fiskerfradraget

Sats

30,0 pst.

30,0 pst.

-

Øvre grense

150 000 kr

150 000 kr

-

Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.

Inntektsuavhengig fradrag

63 500 kr

63 500 kr

-

Sats utover inntektsuavhengig fradrag

38,0 pst.

38,0 pst.

-

Maksimalt samlet fradrag

166 400 kr

166 400 kr

-

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Nedre grense

9 180 kr

9 180 kr

-

Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning

15 000 kr

15 000 kr

-

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid

Sats per km

1,50/0,70 kr

1,50/0,70 kr

-

Nedre grense for fradraget

13 950 kr

13 950 kr

-

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

12 000 kr

12 000 kr

-

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.

3 750 kr

3 850 kr

2,7 pst.

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)

Sats for skattefradrag

20,0 pst.

20,0 pst.

-

Maksimalt årlig sparebeløp

20 000 kr

20 000 kr

-

Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen

150 000 kr

150 000 kr

-

Foreldrefradrag for legitimerte utgifter tilpass og stell av barn

Øvre grense

Ett barn

25 000 kr

25 000 kr

-

Tillegg per barn utover det første

15 000 kr

15 000 kr

-

Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil

Sats per kilometer til og med 10 000 km

3,90 kr

4,05 kr

3,8 pst.

Sats per kilometer over 10 000 km

3,25 kr

3,40 kr

4,6 pst.

Formuesskatt 13

Kommune

Innslagspunkt

750 000 kr

870 000 kr

16 pst.

Sats

0,7 pst.

0,7 pst.

-

Stat

Innslagspunkt

750 000 kr

870 000 kr

16 pst.

Sats

0,4 pst.

0,4 pst.

-

Arveavgift

Innslagspunkt

Trinn 1

470 000 kr

470 000 kr

-

Trinn 2

800 000 kr

800 000 kr

-

Satser

Barn og foreldre

Trinn 1

6 pst.

6 pst.

-

Trinn 2

10 pst.

10 pst.

-

Andre mottakere

Trinn 1

8 pst.

8 pst.

-

Trinn 2

15 pst.

15 pst.

-

Aksjerabatt 14

40 pst.

40 pst.

-

Avskrivingssatser

Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.)

30 pst.

30 pst.

-

Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi)

20 pst.

20 pst.

-

Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.)

20 pst.

20 pst.

-

Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.)

20 pst.

20 pst.

-

Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.)

14 pst.

14 pst.

-

Saldogruppe f (fly, helikopter)

12 pst.

12 pst.

-

Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)

5 pst.

5 pst.

-

Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) 15,16

4 (6/10) pst.

4 (6/10) pst.

-

Saldogruppe i (forretningsbygg)

2 pst.

2 pst.

-

Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg)

10 pst.

10 pst.

-

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift.

4 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2012 er fribeløpet 530 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000 kroner.

5 For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den maksimale effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

6 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.

7 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller skattlegges i klasse 2.

8 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 81 300 kroner med forslaget.

9 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

10 Erstatter skatteklasse 2 for enslige forsørgere.

11 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.

12 Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntekten for øvrige gifte, dvs. 233 400 kroner i 2013.

13 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

14 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.

15 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. i 2013. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.

16 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst. i 2013.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.8 viser gjeldende satser for merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2013. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,9 pst. fra 2012 til 2013 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger. For øvrig vises det til forslag til avgiftsvedtak i denne proposisjonen.

Tabell 1.8 Avgiftssatser i 2012 og foreslåtte satser for 2013

Avgiftskategori

2012-regler

Forslag 2013

Endring i pst.

Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien 1

Generell sats

25

25

-

Redusert sats

15

15

-

Lav sats

8

8

-

Avgift på alkoholholdige drikkevarer

Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. og liter

6,72

6,85

1,9

Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter

4,38

4,46

1,8

Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst., kr/liter

a) 0,0 – 0,7 vol.pst.

-

-

-

b) 0,7 – 2,7 vol.pst.

3,00

3,06

2,0

c) 2,7 – 3,7 vol.pst.

11,31

11,52

1,9

d) 3,7 – 4,7 vol.pst.

19,59

19,96

1,9

Avgift på tobakkvarer

Sigarer, kr/100 gram

231

235

1,7

Sigaretter, kr/100 stk

231

235

1,7

Røyketobakk, kr/100 gram

231

235

1,7

Snus, kr/100 gram

93

95

2,2

Skrå, kr/100 gram

93

95

2,2

Sigarettpapir, kr/100 stk

3,51

3,58

2,0

Engangsavgift på kjøretøy

Personbiler mv. Avgiftsgruppe a 2

Egenvekt, kr/kg

første 1 150 kg

36,89

37,59

1,9

neste 250 kg

80,41

81,94

1,9

neste 100 kg

160,84

163,90

1,9

resten

187,06

190,61

1,9

Motoreffekt, kr/kW

første 65 kW

0,00

0,00

-

neste 25 kW

315,00

275,00

-12,7

neste 40 kW

895,00

790,00

-11,7

resten

2 220,00

1960,00

-11,7

NO X -utslipp, kr per mg/km

22,00

35,00

59,1

CO 2 -utslipp, kr per g/km

første 110 g/km

0,00

0,00

-

neste 15 g/km (20 g/km i 2012)

750,00

764,00

1,9

neste 40 g/km

756,00

770,00

1,9

neste 70 g/km

1 763,00

1 796,00

1,9

resten

2 829,00

2 883,00

1,9

fradrag for utslipp under 110 g/km, gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 110 g/km

750,00

814,00

8,5

fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder kun kjøretøy med utslipp under 50 g/km

850,00

966,00

13,6

Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b, 3

egenvekt, pst. av personbilavgift

22

22

-

motoreffekt, pst. av personbilavgift

22

22

-

NO X -utslipp, pst. av personbilavgift

25

25

-

CO 2 -utslipp, pst. av personbilavgift

25

25

-

Campingbiler. Avgiftsgruppe c, 4

pst. av personbilavgift

22

22

-

Beltebiler. Avgiftsgruppe e,

pst. av verdiavgiftsgrunnlaget

36

36

-

Motorsykler. Avgiftsgruppe f,

stykkavgift, kr

10 635

10 837

1,9

Motoreffektavgift, kr/kW

første 11 kW

0,00

0,00

-

resten

473,29

482,28

1,9

Slagvolumavgift, kr/cm 3

første 125 cm 3

0,00

0,00

-

neste 775 cm 3

36,53

37,22

1,9

resten

80,10

81,62

1,9

Snøscootere. Avgiftsgruppe g

Egenvekt, kr/kg

første 100 kg

14,99

15,27

1,9

neste 100 kg

29,98

30,55

1,9

resten

59,93

61,07

1,9

Motoreffekt, kr/kW

første 20 kW

39,98

40,74

1,9

neste 20 kW

79,92

81,44

1,9

resten

159,83

162,87

1,9

Slagvolum, kr/cm 3

første 200 cm 3

3,13

3,19

1,9

neste 200 cm 3

6,25

6,37

1,9

resten

12,49

12,73

1,9

Drosje. Avgiftsgruppe h, 5

egenvekt, pst. av personbilavgift

40

40

-

motoreffekt, pst. av personbilavgift

40

40

-

NO X -utslipp, pst. av personbilavgift

100

100

-

CO 2 -utslipp, pst. av personbilavgift

100

100

-

Veteranbiler. Avgiftsgruppe i,

stykkavgift, kr

3 502

3 569

1,9

Minibusser. Avgiftsgruppe j, 6

pst. av personbilavgift

40

40

-

Årsavgift, kr/år

Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter

2 885

2 940

1,9

Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter

3 360

3 425

1,9

Campingtilhengere

1 080

1 100

1,9

Motorsykler

1 765

1 800

2,0

Traktorer, mopeder mv.

405

415

2,5

Vektårsavgift, kr/år

varierer

varierer

1,9

Omregistreringsavgift

varierer

varierer

-15,6

Avgift på båtmotorer, kr/hk

155,50

158,50

1,9

Veibruksavgift på bensin, kr/liter

Svovelfri 7

4,69

4,78

1,9

Lavsvovlet 8

4,73

4,82

1,9

Veibruksavgift på autodiesel, kr/liter

Svovelfri 9

3,68

3,75

1,9

Lavsvovlet 10

3,73

3,80

1,9

Biodiesel

1,84

1,87

1,9

Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh

Generell sats

11,39

11,61

1,9

Redusert sats

0,45

0,45

-

Grunnavgift på mineralolje mv.

Mineralolje, kr/liter

0,999

1,018

1,9

Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter

0,126

0,126

-

Avgift på smøreolje, kr/liter

1,86

1,90

2,2

CO 2 -avgift

Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm 3

0,49

0,96

95,9

Mineralolje, kr/liter

0,60

0,61

1,7

Mineralolje høy sats, kr/liter

0,70

0,71

1,4

Mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart, kr/liter

0,42

0,43

2,4

Mineralolje til treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien, kr/liter

0,31

0,31

-

Mineralolje til fiske og fangst i nære farvann, kr/liter

0,00

0,13

-

Bensin, kr/liter

0,89

0,91

2,2

Naturgass, kr/Sm 3

0,45

0,46

2,2

LPG, kr/kg

0,67

0,68

1,5

Redusert sats for naturgass, kr/Sm 3

0,05

0,05

-

Svovelavgift, kr/liter

0,077

0,078

1,3

Avgift på utslipp av NOx, kr/kg

16,69

17,01

1,9

Avgift på sluttbehandling av avfall, kr/tonn

Avgift på biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene

470

479

1,9

Avgift på deponering av annet avfall

284

289

1,8

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), kr/kg

64,19

65,41

1,9

Avgift på HFK og PFK, kr/tonn CO 2 -ekvivalenter

225,00

229,00

1,8

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kr/kg

18,21

18,56

1,9

Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Ferdigvare, kr/liter

2,85

3,06

7,4

Konsentrat (sirup), kr/liter

17,40

18,68

7,4

Sukkeravgift, kr/kg

7,05

7,18

1,8

Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.

Grunnavgift, engangsemballasje

1,06

1,08

1,9

Miljøavgift

a) Glass og metall

5,14

5,24

1,9

b) Plast

3,10

3,16

1,9

c) Kartong og papp

1,28

1,30

1,6

Dokumentavgift, pst. av salgsverdi

2,5

2,5

-

1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.

2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO 2 -utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe b.

4 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng. Ilegges ikke NO X -komponent.

5 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentpoeng.

6 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i CO 2 -komponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NO X -komponent.

7 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

8 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.

9 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

10 Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.

Kilde: Finansdepartementet.

1.4 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.9 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 1 247 mrd. kroner i 2012. Av dette tilfaller knapt 88 pst. staten, drøyt 10 pst. kommunene og om lag 2 pst. fylkeskommunene.

Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 29 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 24 pst. kommer fra personlige skattytere, mens om lag 21 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 23 pst. av statens inntekter i 2012 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 3 pst.

Tabell 1.9 Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer. Anslag for 2012. Mrd. Kroner

I alt

Stat

Kommune

Fylke

Personlige skattytere

407,3

262,1

119,9

25,3

Skatt på alminnelig inntekt

266,5

130,4

110,8

25,3

Toppskatt

21,3

21,3

-

-

Trygdeavgift

105,3

105,3

-

-

Formuesskatt

14,3

5,2

9,1

-

Bedrifter (etterskuddspliktige)

83,3

81,8

1,3

0,2

Inntektsskatt (medregnet kraftverk)

83,0

81,4

1,3

0,2

Formuesskatt

0,4

0,4

-

-

Eiendomsskatt

7,7

-

7,7

-

Arbeidsgiveravgift

148,4

148,4

-

-

Avgifter

321,6

321,6

-

-

Merverdiavgift

221,2

221,2

-

-

Særavgifter og toll

100,4

100,4

-

-

Petroleum

247,8

247,8

-

-

Skatt på inntekt

243,8

243,8

-

-

Avgift på utvinning mv.

4,0

4,0

-

-

Andre skatter og avgifter

31,0

30,5

0,6

-

Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper 1

23,3

23,3

-

-

Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

2,7

2,7

-

-

Arveavgift

1,7

1,7

Andre skatter og avgifter 2

3,5

3,0

0,6

-

Samlede skatter og avgifter

1 247,3

1 092,4

129,4

25,5

Herav direkte skatter

925,7

770,8

129,4

25,5

1 Blant annet Statens pensjonskasse.

2 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekt i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.

Kilde: Finansdepartementet.