13 Sektoravgifter og overprisede gebyrer

13.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen fastsatte i 2006 tverrgående retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger. Gebyrer skal dekke kostnaden ved statlige myndighetshandlinger som retter seg mot en bestemt bruker, mens sektoravgifter normalt har til hensikt helt eller delvis å finansiere fellesgoder for en avgrenset gruppe. Retningslinjene fikk umiddelbar effekt for nye gebyrer og sektoravgifter. For eksisterende ordninger ble det lagt opp til gradvis tilpasning. Endringer av grunnlag eller sats for overprisede statlige gebyrer og alle endringer i sektoravgifter regnes som en del av skatte- og avgiftsopplegget.

Regjeringen begynte å rydde opp i overprisede statlige gebyrer og sektoravgifter i statsbudsjettet for 2007. Samlet er overprisede gebyrer redusert med i overkant av 650 mill. kroner i perioden 2007 til 2012. Blant annet er gebyrene for tvangsforretninger satt ned med om lag 230 mill. kroner, mens passgebyret for barn og voksne er kraftig redusert. Nedsettelsen av passgebyret for voksne fra 990 til 450 kroner i 2008 ga et provenytap på over 200 mill. kroner. Gebyret for tollkredittdeklarasjoner ble redusert med om lag 100 mill. kroner i 2012. I tillegg har flere sektoravgifter blitt redusert eller fjernet. Blant annet ble sektoravgiftene under Mattilsynet fjernet i 2012, noe som innebar et provenytap på om lag 630 mill. kroner.

Oppryddingen i overprisede statlige gebyrer og sektoravgifter er ikke fullført. I statsbudsjettet for 2013 foreslår Regjeringen flere tiltak. Gebyrene for tinglysing av fast eiendom og gebyret for tollkredittdeklarasjoner foreslås satt betydelig ned. Det innebærer lettelser særlig for virksomheter og privatpersoner som tar opp flere lån med pant i fast eiendom. Videre vil foretak som bruker tollkredittordningen oppnå en kostnadsbesparelse og administrativ forenkling. Kontrollavgiften for fiskeflåten og kystavgiften foreslås avviklet, mens kontroll- og tilsynsavgiften for havbruksnæringen og sektoravgiften for delvis finansiering av Petroleumstilsynets aktivitet foreslås økt noe. Samlet sett innebærer dette en reduksjon av sektoravgifter og overprisede gebyrer på om lag 565 mill. kroner påløpt og 545 mill. kroner bokført i 2013. Av dette blir overprisede gebyrer redusert med om lag 555 mill. kroner påløpt. Regjeringens forslag innebærer at overprisede gebyrer samlet vil reduseres med i overkant av 1 200 mill. kroner i årene fra 2007 til 2013.

13.2 Forslag til endringer i 2013

Miljøverndepartementet – tinglysingsgebyr

Tinglysing er organisert som en egen divisjon i Statens kartverk under Miljøverndepartementet, og gir rettsvern for rettigheter i fast eiendom og andel i borettslag overfor tredjeperson. Tinglyste dokumenter blir registrert i grunnboken for fast eiendom og grunnboken for andeler i borettslag. Gebyrene ved ulike former for tinglysing er samlet sett sterkt overpriset. I 2012 er overprisingen anslått til 700-800 mill. kroner, avhengig av hvilke kostnader som medregnes.

Det er store forskjeller i satsene for tinglysing av ulike typer av dokumenter, fra gebyr som er satt til opp mot ti ganger kostnaden for tjenesten (pantedokumenter), til tinglysing som er helt gratis, jf. tabell 13.1. Gebyrene er fastsatt som en multiplikator av rettsgebyret (860 kroner). Pantedokumenter er standardiserte, og er derfor blant de enklere dokumentene å behandle. Likevel er tinglysing av pantedokumenter i fast eiendom eller rettigheter knyttet til denne i dag ilagt en høyere gebyrsats enn andre dokumenter (2,25 rettsgebyr, dvs. 1 935 kroner). Det alminnelige tinglysingsgebyret, som gjelder skjøte, hjemmelserklæring, erklæring/avtale, leiekontrakt mv. i fast eiendom, er også betydelig overpriset (1,8 rettsgebyr, dvs. 1 548 kroner). Refinansiering av lån innenfor samme låneramme, med samme pantsetter(e) og med samme panteobjekt betaler 0,25 rettsgebyr, dvs. 215 kroner. For overføring av andeler i borettslag betales 0,5 rettsgebyr, dvs. 430 kroner.

Tabell 13.1 Utvalgte satser for tinglysing. Kroner

Sats 2012

Forslag 2013

Alminnelig tinglysingsgebyr

1 548

1 060

Pantedokument (fast eiendom)

1 935

1 060

Refinansiering 1

215

215

Andel og pantedokument i borettslag

430

430

Slettinger, utlegg, konkursmeldinger, tvangssalg mv.

0

0

1 Refinansering innenfor samme låneramme, med samme pantsetter eller pantsettere og med samme panteobjekt.

Kilde: Finansdepartementet

Den særskilt høye satsen for pantedokumenter for fast eiendom har ingen god begrunnelse. Regjeringen foreslår, som et skritt i retning av en kostnadsriktig prising, at satsen for pantedokumenter settes ned til satsen for det alminnelige tinglysingsgebyret. Videre foreslår Regjeringen at den nye, felles satsen for det alminnelige tinglysingsgebyret og for tinglysing av pantedokument i fast eiendom reduseres til 1 060 kroner. Provenytapet anslås til om lag 400 mill. kroner påløpt og 385 mill. kroner bokført i 2013. Satsreduksjonen innebærer lettelser særlig for virksomheter og privatpersoner som gjennomfører flere lånetransaksjoner med tinglysing av pantedokumenter.

Tinglysing av de fleste typer dokumenter vil fortsatt være betydelig overpriset. Regjeringen vil derfor gjennomgå tinglysingsgebyrene fram mot statsbudsjettet for 2014. Formålet vil være å kartlegge kostnadene ved ulik tinglysing, vurdere en hensiktsmessig lov- og forskriftshjemmel og utarbeide et forslag til kostnadsriktig prising i tråd med Finansdepartementets retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger.

Videre vil tinglysingsgebyrene bli gjennomgått med sikte på å koble dem fra rettsgebyret fra og med 2014. Tinglysingsmyndigheten ligger ikke lenger i domstolene. Det er derfor ikke naturlig at reglene om gebyrfastsettelsen ligger i rettsgebyrloven og at gebyrenes størrelse er knyttet opp mot rettsgebyret. Regjeringen vil på denne bakgrunn sette i gang et regelverksarbeid med sikte på å få bestemmelser om gebyrer inn i tinglysingsloven med forskrifter. En frikobling fra rettsgebyret fordrer en forandring av rettsgebyrloven, tinglysingsloven og borettslagsloven. Videre må også tinglysingsforskriften endres.

For nærmere omtale av tinglysingsgebyrene vises det til Prop. 1 S (2012 – 2013) Miljøverndepartementet.

Finansdepartementet – gebyr på tollkredittdeklarasjoner

Gjennom tollkredittordningen gis næringsdrivende som innfører varer i eget navn, kreditt for toll og merverdiavgift. Etter gjeldende ordning innkrever toll- og avgiftsetaten et fast gebyr per tollkredittdeklarasjon. Gebyrsatsen ble redusert med 37 pst. fra 1. januar 2012.

Fortsatt er gebyrsatsen vesentlig høyere enn Toll- og avgiftsetatens kostnader ved å administrere ordningen. Verken nivået på eller innretningen av gebyrene er forenlig med retningslinjene for gebyr- og avgiftsfinansiering. Regjeringen foreslår derfor at nåværende gebyr per deklarasjon erstattes med et gebyr per månedsfaktura som skal dekke Toll- og avgiftsetatens kostnader ved ordningen.

Et slikt gebyr gir en administrativ forenkling og lavere kostnader for de aller fleste av de om lag 23 000 foretakene som kan bruke tollkredittordningen i dag. Månedsfakturaene antas å gi en årlig inntekt på om lag 20 mill. kroner. Provenytapet anslås til 155 mill. kroner påløpt og 142 mill. kroner bokført i 2013. For nærmere omtale av gebyr på tollkredittdeklarasjoner vises det til Prop. 1 S (2012 – 2013) Finansdepartementet.

Arbeidsdepartementet – sektoravgift for delvis finansiering av Petroleumstilsynets aktivitet

Utgiftene til Petroleumstilsynet dekkes delvis gjennom refusjoner fra oljeselskapene. Regjeringen foreslår at bidragene fra næringen i stedet betegnes som gebyrer og sektoravgifter. Omleggingen innebærer at 40 mill. kroner av dagens inntekter fra og med 2013 defineres som sektoravgifter, mens vel 45 mill. kroner av dagens inntekter defineres som gebyrer.

I tillegg foreslår Regjeringen at aktiviteten i Petrolumstilsynet fra 2013 økes med 20 mill. kroner, noe som innebærer økte inntekter fra sektoravgiften med 20 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført. Avgiftsfinansiering av dagens utgiftsbevilgning medfører en provenyøkning på 25 mill. kroner påløpt og 19 mill. kroner bokført. Til sammen anslås skatteprovenyet å øke med 45 mill. kroner påløpt og 34 mill. kroner bokført i 2013. For nærmere omtale av sektoravgift for delvis finansiering av Petroleumstilsynets aktivitet vises det til Prop. 1 S (2012 – 2013) Arbeidsdepartementet.

Fiskeri- og kystdepartementet

Kystavgiften beregnes som en andel av Kystverkets utgifter til farledstiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler samt istjeneste. Kostnadsdekningen gjennom kystavgiften var 34 pst. fram til 2010 og har deretter blitt redusert i hvert statsbudsjett. Som en oppfølging av Nasjonal transportplan – kyst, foreslår Regjeringen å avvikle kystavgiften. Dette anslås å medføre et provenytap på om lag 33 mill. kroner påløpt og bokført i 2013.

Kontrollavgiften for fiskeflåten ble innført for å bidra til å dekke kostnadene ved fiskerimyndighetenes kontrollvirksomhet. Regjeringen foreslår å avvikle avgiften med virkning fra 2013. Avviklingen ses i sammenheng med at fiske og fangst ikke lenger får full refusjon av CO 2 -avgiften, jf. omtale i punkt 11.9.2 Avvikling av kontrollavgiften anslås å gi et provenytap på om lag 33 mill. kroner påløpt og 27 mill. kroner bokført i 2013.

Regjeringen foreslår videre at kontroll- og tilsynsavgiften som havbruksnæringen betaler, økes med 10 mill. kroner fra 2013. Bokført virkning anslås å være om lag lik påløpt virkning.

For nærmere omtale av sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet vises det til Prop. 1 S (2012 – 2013) Fiskeri- og kystdepartementet.

Kulturdepartementet

Regjeringen foreslår at brukerbetalingen som formidlere av kinofilm betaler for forhåndskontroll av film omgjøres til sektoravgift. Denne brukerbetalingen betegnes i dag som gebyr. Dette er en teknisk endring uten betydning for skatte- og avgiftsopplegget. For nærmere omtale av sektoravgift for forhåndskontroll av kinofilm vises det til Prop. 1 S (2012 – 2013) Kulturdepartementet.

13.3 Oversikt over sektoravgifter

Tabell 13.2 gir en oversikt over innbetalte sektoravgifter i 2011 og anslag for bokførte inntekter i 2012 og 2013.

Tabell 13.2 Bokførte inntekter fra sektoravgifter, regnskap og anslag. Mill. kroner

Kap

Post

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

68

66

72

71

Årsavgift, stiftelser

18

20

20

72

Inntektsuavhengig vederlag TV2

10

10

10

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

40

37

36

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm 1

-

-

6

5571

Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

0

0

74

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift 1

-

-

74

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

177

163

180

70

Legemiddelomsetningsavgift

67

66

69

71

Vinmonopolavgift

36

23

37

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

5

4

5

73

Legemiddelkontrollavgift

69

69

69

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

136

140

145

71

Avgifter immaterielle rettigheter

136

140

145

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

890

835

810

70

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

19

19

30

71

Kontrollavgift fiskeflåten

36

32

6

73

Årsavgift Merkeregisteret

9

10

10

74

Sektoravgifter under Kystverket

826

774

764

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

794

242

125

70

Avgifter i matforvaltningen

654

117

0

71

Totalisatoravgift

140

125

125

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

101

100

106

70

Sektoravgifter under Svalbard Miljøvernfond

13

12

12

71

Jeger- og fellingsavgifter

74

74

78

72

Fiskeravgifter

15

15

16

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

282

313

324

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

282

313

324

Sum sektoravgifter

2 448

1 859

1 835

1 Ny post i 2013.

Kilde: Finansdepartementet.