15 Helsesektorens tilgang til folkeregisteropplysninger

15.1 Innledning og sammendrag

Departementet foreslår en endring i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 14 første ledd. Endringen innebærer at private helsevirksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, skal få den samme tilgang til folkeregistrerte opplysninger som den offentlige myndighet de utfører oppgaver for. Bakgrunnen for forslaget er at regionale helseforetak og sykehus selv beslutter i hvilken grad de oppgaver de er ansvarlige for skal settes ut til private aktører i helsevesenet, for eksempel avtaler med allmennleger og spesialister. Etter dagens ordning har disse private aktørene ikke den samme tilgangen til folkeregisteropplysninger som de offentlige myndigheter de utfører oppgaver på vegne av. Distribueringen av de opplysningene fra folkeregisteret aktørene etter dagens ordning har tilgang til, tilfredsstiller heller ikke behovet for rutinemessig innhenting og kontroll av personopplysninger.

Departementets forslag har vært på høring og høringsinstansene har i stor grad vært positive til forslaget. Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig å hjemle den foreslåtte endringen i folkeregisterloven § 14 i stedet for i § 13 som foreslått i høringsnotatet. Departementet har også valgt å innta «apotek» i forslaget. Forslaget vil ikke få store økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige, og det vil bidra til en administrativ forenkling for de private helsevirksomhetene.

15.2 Gjeldende ordning

15.2.1 Folkeregisterlovens bestemmelser om utlevering av opplysninger

Folkeregisterloven § 13 og § 14 og folkeregisterforskriften §§ 9 – 2 til 9 – 4, regulerer adgangen til å få utlevert opplysninger fra folkeregisteret. Lov og forskrift skiller mellom ulike grader av beskyttelse for opplysninger, og hvilke aktører som kan få innsyn. Utgangspunktet er at opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt, kan utleveres til offentlige myndigheter til bruk i deres virksomhet, mens personer og private institusjoner må påvise en lovmessig rett eller plikt som gjør utlevering av opplysninger nødvendig. Taushetsbelagte opplysninger utleveres bare til offentlig myndighet som har hjemmel i lov til å innhente opplysningen.

Etter folkeregisterloven § 13 annet ledd kan opplysninger det ikke gjelder taushetsplikt for, utleveres til personer og private institusjoner når det er nødvendig for å ivareta lovmessige rettigheter og plikter. Etter folkeregisterforskriften § 9 – 4 nr. 1 kan det utleveres opplysninger om «noen få navngitte identifiserbare personers» fulle navn, fødested, fødselsdato og personnummer, adresse og eventuell dødsdato, med mindre opplysningene kan røpe et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlig. Etter § 13 første ledd tredje punktum jf. folkeregisterforskriften § 9 – 4 nr. 1, kan det i særlige tilfeller søkes skriftlig om utlevering av opplysninger om sivilstand, ektefelle/partner, foreldre og barn.

Etter folkeregisterloven § 14 kan det uavhengig av taushetsplikten i § 13, utleveres folkeregisteropplysninger til offentlige myndigheter til bruk i deres virksomhet. Utlevering forutsetter at tilgangen følger av lov eller av regler fastsatt av departementet. Opplysningene som kan gis til offentlige myndigheter etter folkeregisterforskriften § 9 – 3 nr. 1, er noen få personers fulle navn, fødested, fødselsdato, personnummer eller d-nummer, adresse, sivilstand, ektefelle/registrert partner, barn, foreldre og eventuell dødsdato, når det foreligger et begrunnet behov for å motta opplysningene og opplysningene ikke kan røpe et klientforhold eller må anses personlige. Skattedirektoratet kan gi tillatelse til at adgangen omfatter mer enn noen få personer eller regelmessige forespørsler. Andre opplysninger enn de nevnte, kan innhentes av offentlige myndigheter som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra folkeregisteret uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

15.2.2 Distribuering av folkeregisteropplysninger

Skatteetaten er ansvarlig for driften av Det sentrale folkeregisteret (DSF) med hjemmel i folkeregisterloven § 3. Folkeregisteropplysninger blir enten distribuert direkte fra Skattedirektoratet eller gjennom en uavhengig kommersiell distributør (heretter omtalt som Distributøren) på grunnlag av en distribusjonsavtale med Skattedirektoratet.

Distributøren distribuerer folkeregisteropplysninger fra en folkeregisterdatabase basert på et såkalt ekstrakt av folkeregisteret, og har rett til å motta folkeregisteropplysninger fra Skatteetaten og videreformidle disse til sine kunder. Kundene må ha tillatelse fra Skattedirektoratet for å motta opplysninger fra Distributøren. Kundene må som hovedregel betale for opplysningene i henhold til Distributørens satser og prismodell.

Norsk Helsenett eies av staten og eierskapet forvaltes av Helse- og omsorgsdepartementet. Helsenettet er helse- og omsorgssektorens kommunikasjonskanal for tilgang til, og utveksling av pasientinformasjon. Norsk Helsenett drifter en folkeregisterkatalog (database) med utvalgte opplysninger fra folkeregisteret, og mottar disse fra Distributøren. De viktigste opplysningene er fullt navn, adresse, sivilstand, fødselsnummer/d-nummer og mors/fars/ektefelles fødselsnummer. Tilgangen til Norsk Helsenetts database er begrenset til de helseforetak og sykehus som har tilgang til folkeregisteropplysninger, og som har etablert løsninger for integrering av tjenesten i sine pasientsystemer. Norsk Helsenett tilbyr også tjenester i form av et kommunikasjonsnettverk og basistjenester for elektronisk samhandling som ikke innebærer utlevering av folkeregisteropplysninger, hvor store deler av den offentlige og private helse- og sosialsektoren er deltakere. Tjenestene tilpasses de ulike aktørenes behov for tilgjengelighet og kapasitet, samt deres nytteverdi ved bruk av nettet.

15.2.3 Helsesektorens behov for folkeregisteropplysninger

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trådte i kraft 1. januar 2012. Samtidig fikk helseregisterloven en ny bestemmelse i § 6 som gir Kongen forskriftsadgang til å fastsette regler om at helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre, skal behandles elektronisk. Endringen åpner for at all dokumentasjons- og informasjonsutveksling i helsesektoren skal kunne skje elektronisk. Elektronisk informasjonsutveksling stiller økte krav til en sikker og allmenngyldig personidentifikator slik at helseopplysninger blir overført korrekt. Offentlig og privat helsepersonell benytter opplysninger fra folkeregisteret for å framskaffe pasienters personalia. Helsepersonell har behov for å innhente opplysninger fra folkeregisteret rutinemessig, for å kontrollere personopplysninger både i forbindelse med pasientkontakt og for å oppdatere helse- og kvalitetsregistre. Opplysninger fra folkeregisteret brukes også for å innsamle, lagre og distribuere grunndata for å kunne følge opp pasienters rettigheter og plikter, for eksempel rett til refusjon av utgifter fra NAV og regionale helseforetak.

Etter dagens ordning mottar de regionale helseforetakene og sykehus, folkeregisteropplysninger fra Norsk Helsenett. Øvrige aktører i helsevesenet kjøper tjenester fra Distributøren.

Aktørene som ikke mottar folkeregisteropplysninger fra Norsk Helsenett, har begrenset tilgang til opplysninger gjennom tjenesten til Distributøren. Private aktører har i utgangspunktet ikke tilgang til såkalt fonetisk søk på navn, som gir bedre søkefunksjon. Uten denne søkefunksjonen vil det i mange tilfeller være vanskelig å identifisere pasienter med bare fødselsdato hvis de har vanlige, like eller korte navn. Søkeren må da på grunnlag av funn i databasen, rette henvendelsen til Skatt øst, Fredrikstad, som blant annet mot betaling besvarer henvendelser til folkeregisteret som gjelder flere enn tre personer eller regelmessige forespørsler. Offentlige helsevirksomheter har gjennom Norsk Helsenett tilgang til en tjeneste med mulighet for fonetisk søk.

Den offentlige helsetjenesten bestemmer om enkelte av deres oppgaver skal settes ut til private helseaktører som da på grunnlag av avtale utfører deler av det offentliges oppgaver. For eksempel er allmennhelsetilbudet organisert som en fastlegeordning, hvor de fleste leger er privatpraktiserende og tilknyttet ordningen ved en individuell fastlegeavtale med kommunene. Det samme gjelder spesialisthelsetjenesten, hvor private avtalespesialister er en vesentlig og viktig del av den offentlige spesialisthelsetjenesten gjennom driftsavtaler med regionale helseforetak. Disse private aktørenes behov for folkeregisteropplysninger er i stor grad sammenfallende med behovet til de offentlige myndigheter som de utfører oppgaver for.

15.3 Høringen

Departementet sendte 31. januar 2012 på høring forslag til endring i folkeregisterloven og folkeregisterforskriften. Frist for å sende inn merknader til forslaget var 2. mai 2012.

Av 79 høringsinstanser har følgende svart:

  • Arbeidsdepartementet

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Apotekforeningen

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Datatilsynet

  • Den norske legeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

  • EVRY AS (tidligere EDB Businesspartner ASA)

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • Helse Vest

  • Helsedirektoratet

  • IKT Norge

  • LO

  • Norges Optikerforbund

  • Norsk Helsenett SF

  • Norsk manuellterapeutforeningen (NMF)

  • Norsk Sykepleierforbund (NSF)

  • Norske Ortoptisters Forening (NOF)

  • NTL Skatt

  • Skattedirektoratet

  • Statens legemiddelverk

  • Hovedorganisasjonen Virke

Av disse hadde Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, og Statens legemiddelverk, ingen merknader til forslaget.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Apotekerforeningen, Datatilsynet, Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening, Difi, Helse Vest, Helsedirektoratet, IKT Norge, LO, Norges Optikerforbund, Norsk Helsenett SF, Norsk Manuellterapeutforening, Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norske Ortoptisters Forening (NOF), NTL Skatt og Virke har uttalt at de stiller seg positiv til, eller at de støtter forslaget. Enkelte av disse har kommentarer til deler av forslaget, eller forslag til endringer.

EVRY AS uttaler at de er positiv til at private helseaktører som utfører oppgaver på vegne av det offentlig skal ha tilgang til folkeregisteropplysninger, men støtter ikke forslaget om at tilgangen skal gis gjennom Norsk Helsenett.

Høringsinstansenes merknader gjengis under departementets vurderinger og forslag i tilknytning til de enkelte sidene av forslaget.

15.4 Vurderinger og forslag

15.4.1 Innledning

Departementet foreslår at private helsevirksomheter skal få tilgang til folkeregistrerte opplysninger etter folkeregisterloven § 14 når de på grunnlag av avtale utfører oppgaver for offentlig myndighet. Departementet foreslår også at apotek gis den samme tilgangen. Regionale helseforetak og kommuner beslutter i hvilken grad de aktivitetene de er ansvarlig for, skal utføres i egen regi eller ved bruk av private aktører. Etter departementets vurdering bør valget mellom bruk av private tilbydere av helsetjenester eller egne ressurser til gjennomføring av lovpålagte tjenester, ikke være avgjørende for retten til å innhente folkeregisteropplysninger.

15.4.2 Nærmere om lovforslaget

Betegnelsen «private helsevirksomheter»

Departementet foreslo i høringsnotatet at private helsevirksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, kan gis tilgang til folkeregisteropplysninger. Flere av høringsinstansene har hatt innvendinger til betegnelsen «private helsevirksomheter» og mener blant annet den er vag og lite treffende. Andre mener det bør opplistes uttømmende hvilke private aktører som skal få tilgang. I tillegg har enkelte bemerket at apotek ikke vil være omfattet av lovforslaget slik høringsforslaget var utformet.

Norges Optikerforbund uttaler:

«I fremtiden vil det trolig være helsepersonellgrupper som yter betydelig helsehjelp til nytte for befolkningen, som ikke ligger innunder spesifikke avtale- eller takstsystemer. Hvilke helsepersonellgrupper som skal få tilgang, bør styres etter behov for informasjon i registrene til pasientenes beste.»

Norsk Manuellterapeutforening bemerker:

«Manuellterapeuter er i all hovedsak privatpraktiserende helsepersonell som har avtaler med den kommunale primærhelsetjenesten. Siden 2006 har manuellterapeuter hatt en portnerfunksjon som ligner legenes på muskel- og skjelettområdet. (…) Manuellterapeuter deltar også på dialogmøter i IA-sammenheng og har adgang til å sykemelde (utstede legeerklæring om arbeidsuførhet). Manuellterapeuter vil derfor om lag ha samme behov for folkeregisteropplysninger som fastleger både i behandlingsøyemed og når det gjelder å skaffe fram personalia, f.eks. ved kontroll av identitet, sykemelding, bruk av fremtidig kjernejournal mv.»

Skattedirektoratet uttaler:

«Vi er noe i tvil om «helsevirksomheter» jf. ordlyden i lovforslaget også er dekkende for «privatpraktiserende helsepersonell» eller om det her vil oppstå tolkningstvil for enkeltaktører som praktiserer etter avtale med folketrygden og som ikke selv er å anse som «virksomhet». Vi er videre i tvil om det er et krav til hva slags oppgaver som utføres.»

Skattedirektoratet bemerker videre:

«Vi vil også peke på at apotek ikke omfattes av «private helsevirksomheter som utfører tjenester på vegen av det offentlige» slik utkastene nå lyder. Apotek defineres i apotekloven § 1 – 3 bokstav a som «salgssted for legemidler til sluttbruker hvor det gis legemiddelfaglig veiledning, som er fysisk tilgjengelig for publikum». Dersom det er meningen at apotek skal være omfattet av den nå foreslåtte endringen, bør dette fremgå direkte både i folkeregisterloven § 13 nytt tredje ledd og folkeregisterforskriften § 9 – 4 nytt nr. 3.»

Apotekforeningen mener lov- og forskriftsendringer må åpne for at apotek kan gis tilgang til folkeregisteropplysninger og uttaler:

«Apotekene har ikke tilgang til folkeregisteropplysninger i dag, men har behov for slik tilgang. (…) Tilgang til folkeregisteropplysninger vil gi apotekene mulighet til å kvalitetssikre pasientdata i interne system og dermed også forbedre kvaliteten i elektroniske meldinger mot annet helsepersonell og helseetater.»

Departementet har valgt å opprettholde betegnelsen «private helsevirksomheter» slik det ble foreslått under høringen. Departementet har vurdert alternativer, men er av den oppfatning at uttrykket vil være dekkende. Betegnelsen er ment å omfatte de private aktører offentlige myndigheter inngår avtale med for å utføre deler av det offentliges lovpålagte oppgaver. Det vil da være avtaleinngåelsen som blir avgjørende for om helsevirksomheten er omfattet av bestemmelsen. «Helsevirksomhet» viser ikke til en bestemt selskapsform, og vil omfatte også enkeltpersonforetak.

Departementet finner det lite hensiktsmessig å gi en uttømmende opplisting over hvilke private helsevirksomheter som skal omfattes av lovendringen. Ettersom regionale helseforetak og kommuner selv beslutter hvilke oppgaver de ønsker å sette ut til private aktører, mener departementet en slik opplisting vil kunne bli ufullstendig.

Apotekforeningen og Skattedirektoratet påpeker at apotek ikke synes å være omfattet av «private helsevirksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige». Departementet er enig i at det ikke er naturlig å anse apotek som «privat helsevirksomhet». Tilgang til folkeregisteropplysninger for apotek er en viktig del av e-reseptprogrammet. Departementet mener det derfor bør komme tydelig fram at forslaget også skal omfatte apotek. Departementet foreslår derfor å innta «apotek» i tillegg til «private helsevirksomheter» i forslag til endring i folkeregisterloven.

Departementet viser til forslag til endring i annet punktum i folkeregisterloven § 14 første ledd.

Opplysninger som kan innhentes av private helsevirksomheter

Departementet sendte på høring forslag til et nytt tredje ledd i folkeregisterloven § 13, som gir tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger om noen få personer. Flere av høringsinstansene har kommentert at det ikke framkommer klart i høringsnotatet hvilke opplysninger departementet ønsker at private helsevirksomheter skal få tilgang til, og mener at dette må komme tydeligere fram i et endelig forslag.

Datatilsynet uttaler:

«Tilsynet er av den oppfatning at det er en mangel at utkastet ikke inneholder en oversikt over hvilke opplysninger som skal gis til private helsevirksomheter. Datatilsynet anbefaler at det i nytt nr. 3 tas med en henvisning til Jf. nr. 1 slik det fremgår av § 9 – 4 nr. 2.»

Helsedirektoratet bemerker:

«I kap. 4.1, 2. avsnitt står det at tjenesten som tilbys av Norsk Helsenett SF vil være dekkende for behovene i helsesektoren. Dette stemmer for ikke-taushetsbelagt informasjon. Når det gjelder behov for tilgang til taushetsbelagt informasjon som for eksempel foreldreansvar, nevnt i kap. 3.3.4, 5. avsnitt, regner vi med at dette forslaget ikke tar innover seg behovene og at det er en sak som reises på senere tidspunkt. Behovet for foreldreansvarsinformasjon er påvist også i flere tjenester enn kjernejournal.»

Skattedirektoratet uttaler:

«I høringsnotatet pkt. 4.2 siste avsnitt foreslår departementet at folkeregisterloven og folkeregisterforskriften endres for å gi «private helseaktører tilsvarende tilgang til folkeregisteropplysninger som de offentlige helseaktorene har i dag (vår utheving)». Vi forstår det slik at dette må tilsvare de opplysninger som følger av vår tidligere nevnte tillatelse, jf. pkt.2.1. (…) Når det gjelder taushetsrettsbelagte opplysninger, vil vi i denne sammenheng påpeke at regelen i dag er slik at private bare kan få tilgang til taushetsrettsbelagte opplysninger som barn, foreldre og sivilstand når disse – ut fra en konkret vurdering – anses nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter, jf. folkeregisterloven § 13 annet ledd.»

Departementet er enig med høringsinstansene i at det bør komme tydeligere fram hvilke opplysninger private helsevirksomheter skal få tilgang til. Det opprinnelige forslaget innebar at virksomhetene kunne gis tilgang til folkeregistrerte opplysninger som ikke er unntatt fra taushetsplikten etter folkeregisterloven § 13, men at måten disse ble distribuert på ble endret. Departementet har imidlertid vurdert at aktørenes behov for opplysinger, blir bedre realisert ved en tilgang gjennom folkeregisterloven § 14. Denne bestemmelsen gir offentlige myndigheter tilgang til både taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger til bruk i deres virksomhet. Etter folkeregisterforskriften § 9 – 3 nr. 1 må det foreligge et begrunnet behov for å få tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger, og det er spesifisert hvilke opplysninger som kan utleveres. For utlevering av opplysninger som er underlagt taushetsplikt, må den offentlige myndigheten ha lovhjemmel som gir adgang til utlevering av opplysninger uten hinder av taushetsplikten. Dersom slik lovhjemmel ikke foreligger, kan det bare utleveres opplysninger om personers fulle navn, fødested, fødselsdato, personnummer eller d-nummer, adresse, sivilstand, ektefelle/registrert partner, barn, foreldre og eventuell dødsdato.

Private helsevirksomheter regnes ikke som «offentlige myndigheter» etter folkeregisterloven § 14. For at tilgang til opplysninger for private helsevirksomheter skal bli tilsvarende den tilgangen offentlige myndigheter har, er det etter departementets vurdering mest hensiktsmessig å innta endringen i folkeregisterloven § 14.

Departementet viser til forslag til endring i annet punktum i folkeregisterloven § 14 første ledd.

15.4.3 Distribusjon gjennom Norsk Helsenett SF

Departementets høringsforslag innebar at alle aktører i helsetjenesten som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, kunne få tilgang til folkeregisteropplysninger gjennom den distribusjonstjenesten som Norsk Helsenett tilbyr, da denne tjenesten ble ansett som dekkende for behovene i helsesektoren. Departementet foreslo ikke at dette skulle framgå av folkeregisterloven eller forskriften, ettersom dette ikke var nødvendig når de private aktørene fikk tilgang til de opplysningene som finnes i basen.

LO, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Helse Vest, Helsedirektoratet og Norsk Manuellterapeutforening støtter at tilgangen til folkeregisteropplysninger skal gis gjennom Norsk Helsenett. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mener denne distribusjonsmåten vil sikre personvernet ytterligere som følge av normen for informasjonssikkerhet som helse-, omsorgs- og sosialtjenesten samt alle som skal benytte folkeregisteropplysninger via Norsk Helsenett, er forpliktet til å følge.

Skattedirektoratet forutsetter at Norsk Helsenett kan gis fullmakt til å gi kurante standardtillatelser til helsevirksomheter som dokumenterer at de oppfyller lovens krav, for eksempel vil helsemyndighetene kunne utstede en standardisert «attest» som viser at vedkommende virksomhet har adgang til å utføre oppgaver på vegen av det offentlige og eventuelt hvor lenge.

EVRY AS, som er Skattedirektoratets distributør av folkeregisteropplysninger, støtter ikke forslaget om å gi folkeregisteropplysningene gjennom Norsk Helsenett. EVRY uttaler:

«EVRY har ingen kommentarer til forslagene i høringsnotatet om at private helsevirksomheter skal få tilgang til opplysninger fra DSF med samme lovmessige rett som offentlige helsevirksomheter. Våre kommentarer adresserer prinsipielle forhold knyttet til etablering av et parallelt tjenestetilbud for distribusjon av opplysninger fra DSF. Vi mener etableringen ikke er god samfunnsøkonomi, og at det kan føre til konkurransevridning i forhold til levering av DSF-tjenester til offentlige og private helsevirksomheter. (…)
Sikrere og mer effektiv tilgang til DSF via Norsk Helsenett kan realiseres uten å lage en ny distribusjonstjeneste. Ved å gjøre EVRYs tjeneste tilgjengelig via Norsk Helsenetts IKT-infrastruktur kan offentlige og private helsevirksomheter motta DSF-tjenester innenfor helsesektorens krav til sikkerhet og effektivitet. Dette er i tråd men Norsk Helsenetts formålsparagraf om sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling. Etablering av et parallelt tjenestetilbud for distribusjon av DSF hos Norsk Helsenett fremstår som unødvendig bruk av midler, fordi tjenestetilbudet allerede finnes.
Hvis myndighetene velger å etablere en ny distribusjonstjeneste, må det legges til rette for at EVRY, og andre fremtidige distributører av DSF, skal kunne konkurrere på lik linje med Norsk Helsenett om levering av DSF-tjenester til offentlige og private helsevirksomheter.»

Departementet opprettholder sitt standpunkt i høringsnotatet om at private helsevirksomheter skal få tilgang til folkeregistrerte opplysninger gjennom tjenesten til Norsk Helsenett. Helsenettet er en felles kommunikasjonskanal for utveksling av og tilgang til pasientinformasjon, og vil kunne omfatte alt helsepersonell, for eksempel fastleger, avtalespesialister, psykologer, tannleger og kiropraktorer samt små og store helsevirksomheter. Tjenesten vil også kunne tilpasses den enkelte aktørs behov. En slik felles plattform vil kunne bidra til å effektivisere samhandling og utveksling av informasjon elektronisk mellom de ulike aktørene i helsesektoren. En utvidelse av aktører som får tilgang til Norsk Helsenetts tjeneste, vil ikke innebære en etablering av en ny distribusjonstjeneste slik EVRY gir uttrykk for i sin høringsuttalelse. Norsk Helsenett har siden 2009 driftet folkeregisterdatabasen som helseforetakene og sykehus har tilgang til. Endringen departementet foreslår vil bare innebære en utvidelse av aktører som får tilgang til katalogen. Dette er aktører som i det vesentligste allerede er deltakere i den kommunikasjonsarenaen Norsk Helsenett tilbyr. I følge tall fra Norsk Helsenett (mai 2012) er følgende aktører deltakere i helsenettet:

  • Alle enheter i spesialisthelsetjenesten > 98 % av allmennpraktiserende leger

  • 365 av 419 kommuner > 90 % av befolkningen

  • 400 tannlegeklinikker

  • Alle apotek

  • Drøyt 100 ulike tredjeparts tjenestetilbydere

  • Drift av den nasjonale helseportalen (helsenorge.no)

Departementet legger til grunn at det ikke er nødvendig å regulere i lov- eller forskrift hvilken distribusjonsmodell tilgangen til folkeregisteropplysninger skal skje gjennom. Departementet forutsetter at tjenesten Norsk Helsenett i dag tilbyr regionale helseforetak og sykehus kan tilpasses den nye kretsen aktører.

15.4.4 Personvernhensyn

Vilkårene for å behandle personopplysninger går fram av personopplysningsloven § 8. Personopplysninger kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling. Det er også unntak fra kravet om samtykke dersom behandlingen er nødvendig for å ivareta den registrertes vitale interesser, å utføre oppgave av allmenn interesse eller utøve offentlig myndighet. Personopplysningsloven § 12 bestemmer videre at fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler bare kan nyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for slik identifisering.

Behandling av personopplysninger fra folkeregisteret er etter departementets vurdering nødvendig for å ivareta den registrertes vitale interesser og for å utføre oppgaver av allmenn interesse. Det vil gagne pasientene å kunne motta mer effektiv helsehjelp. Det foreligger etter departementets syn, saklige og nødvendige medisinske og administrative grunner for å distribuere folkeregisteropplysninger til private aktører i helsetjenesten.

Elektronisk tilgang til personopplysninger skal gis til helsepersonell, som allerede behandler taushetsbelagte helseopplysninger av høy sensitivitet, og tilgang gjennom Norsk Helsenett vil etter departementets vurdering gi bedre beskyttelse av personvernet idet tilgang til korrekte pasientopplysninger vil skje fra én kilde/tjeneste. Videre skal det påses at den enkelte aktørs tilgang til bestemte opplysninger styres gjennom et system som sikrer at aktørene ikke får tilgang til opplysninger utover det som den enkelte har behov for.

Norsk Helsenett har systemer for sikring av informasjonsbehandling innen helsesektoren, som skal påse at et tilstrekkelig nivå av konfidensialitet opprettholdes i informasjonsutvekslingen. Systemene hos Norsk Helsenett ivaretar dette ved hjelp av både tekniske og organisatoriske tiltak. Tilgang til folkeregisteropplysninger gjennom Norsk Helsenett krever også tiltak på mottakerens side. «Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren» er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet, utarbeidet av representanter fra blant annet Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Tannlegeforeningen, KS, Apotekerforeningen og regionale helseforetak. Normen omfatter alle krav som må tilfredsstilles for å oppfylle lov- og forskriftskrav til informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Normen stiller på noen områder strengere krav enn det som følger av lovverket. Alle aktørene i sektoren som er tilknyttet Norsk Helsenett er avtalerettslig forpliktet til å følge denne normen. Kundene vil som databehandlingsansvarlige dermed ha et selvstendig ansvar for informasjonssikkerheten.

Tilbakemeldningen fra høringsinstansene har vært delt når det gjelder departementets vurdering av personvern i notatet som ble sendt på høring.

Datatilsynet mener vurderingen av personvern i høringsnotatet er en forenklet og overordnet beskrivelse med alvorlige mangler, og savner en konkret vurdering av personvernmessige konsekvenser. Datatilsynet understreker videre « at når det gjelder samtykke fra pasienten, er hovedregelen som ellers i sektoren: Informasjon skal hentes fra pasienten selv om pårørende og deres adresse, som for eksempel om hvilke pårørende som skal kontaktes eller henteadresse for pasienten ».

FFO mener også det er nødvendig med en grundigere gjennomgang av personvernhensynene, og at det derfor bør tydeliggjøres hvilke opplysninger tilgangen gjelder. FFO mener normen for informasjonssikkerhet som gjelder alle som skal benytte folkeregisteropplysninger via Norsk Helsenett er tilfredsstillende.

Helse Vest støtter forslaget om at tilgangen skal gis via Norsk Helsenett og mener dette vil sikre personvernet og tilgangen på en tilfredsstillende måte. LO forutsetter at pasientenes personvern blir tilstrekkelig sikret gjennom systemet, slik at bare autoriserte brukere får tilgang.

Legeforeningen understreker at bruk av en felles allmenngyldig personidentifikator vil gi visse personvernmessige utfordringer da en slik identifikator vil være nøkkelen til store mengder personsensitive opplysninger. Derfor bør det sikres en god tilgangsstyring og kontroll.

Skattedirektoratet mener det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser den utvidede tilgangen vil få for personvernet.

Norsk Helsenett uttaler:
«Ut i fra vår erfaring med de aktuelle nye aktørene som får tilgang til folkeregisteret så representerer ikke den utvidede tilgangen etter vår mening en fare for personvernet. Norsk Helsenett mener at alle aktører i helsetjenesten, både fastleger og andre i kommunehelsetjenesten, sykehus og privatpraktiserende spesialister, sentrale myndigheter og helseregistre, har behov for rutinemessig innhenting og kontroll av personopplysninger.
Vår oppfatning er at personvernet faktisk kan bli styrket gjennom en gjennomført bruk av Folkeregisteropplysningene i helsenettet. Det vil blant annet skje ved redusert forveksling av personer (som er en av de hyppigste årsakene til utilsiktede hendelser), det vil spare tid og forenkle arbeidet for helsepersonell. Forskning viser f.eks. at om lag hver sjette pasient som primærhelsetjenesten må legge inn i sykehus, har redusert evne til å gjøre rede for seg, som blant annet eget fødselsnummer. En regelendring vil også gjøre det enklere for Norsk Helsenett å administrere tilgangen, når alle helsevirksomheter som utfører oppgaver på vegen av det offentlige får lik tilgang.»

Departementet er av den oppfatning at den nye ordningen som forslaget innebærer, vil ivareta personvernet på en god og betryggende måte. Det vises til at de opplysningene private helsevirksomheter etter forslaget skal gis tilgang til, i stor grad er sammenfallende med de opplysninger det kan søkes om tilgang til etter folkeregisterloven § 13. Når tilgangen foreslås hjemlet i folkeregisterloven § 14, vil det også være klart angitt hvilke opplysninger det er snakk om. Dette vil følge av lovens § 14 første ledd jf. forskriftens § 9 – 3 nr. 1. Det er hovedsakelig snakk om kontaktopplysninger for pasienten, og ikke sensitive personopplysninger i personopplysningslovens forstand. Departementet legger videre til grunn at normen for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren vil sikre god tilgangsstyring og kontroll, og at personvernet er forsvarlig ivaretatt gjennom løsningen til Norsk Helsenett. Når det gjelder opplysninger om pasienters pårørende og henteadresser, må helsesektoren i utgangspunktet bygge på opplysninger fra pasienten selv.

15.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å gi private helseaktører tilgang til folkeregisteropplysninger via Norsk Helsenett vil i utgangspunktet ikke få store økonomiske eller administrative konsekvenser for Skatteetaten. Skattedirektoratet arbeider for tiden med en gjennomgang av hele pris- og distribusjonsmodellen for folkeregisteret, som et ledd i det større Moderniseringsprogrammet for folkeregisteret. På sikt kan det derfor tenkes at det vil bli forandringer i løsningene for pris- og distribusjon av folkeregisteropplysninger.

Lovendringen gjør det mulig for helsevirksomheter og virksomheter i helsesektoren som tilrettelegger helseopplysninger til bruk i behandlingsøyemed (som for eksempel helseopplysninger i kjernejournalen) å kunne bruke den folkeregisterkatalogen Norsk Helsenett drifter. Endringen utløser ingen økonomiske kostnader siden ordningen er frivillig å bruke. Kostnader ved tilpasninger av helsevirksomhetenes elektroniske pasientjournalsystemer må gjøres innen eksisterende budsjettramme. Norsk Helsenett har utviklet en løsning som uten vesentlige kostnader kan tas i bruke for andre aktører enn helseforetakene.

Innsparingene vil i hovedsak skje ved større effektivitet i HELFO samt i flere helsevirksomheter. Det vil dersom lovendringen vedtas også bety at sentrale tjenester som e-Resept og kjernejournal enklere og merkostnadseffektivt kan få tilgang til nødvendige opplysninger for vedlikehold og flere tjenester for publikum.

15.6 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2013.