20 Nedre grense i grunnrenteskatten

I kraftskattereformen fra 1996 ble det innført en nedre grense for å betale grunnrenteskatt. Grensen ble da satt til 1 500 kVA. Grensen ble i 2004 hevet til 5 500 kVA. Den nedre grensen gir insentiver til å tilpasse ytelsen i enkelte kraftverk for å unngå grunnrenteskatt. Ved slik tilpasning kan produksjonen bli lavere enn med riktig generatorstørrelse, noe som kan medføre et samfunnsøkonomisk tap.

Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet har som varslet i Prop. 1 LS (2011 – 2012) Skatter, avgifter og toll 2012, vurdert ulike alternativer til den nedre grensen i grunnrenteskatten for kraftanlegg. I proposisjonen framgikk det at eventuelle forslag til endringer skulle forbedre nøytraliteten i grunnrenteskatten for kraftverk og kunne gjennomføres innenfor en provenynøytral ramme. Det er krevende å finne alternativer til den nedre grensen som oppfyller betingelsen om provenynøytralitet og som samtidig bedrer nøytralitetsegenskapene i skattesystemet. På svært usikkert grunnlag anslås det årlige produksjonstapet som følge av skattemessig motiverte nedjusteringer av ytelsen i eksisterende og framtidige kraftverk til om lag 275 GWh (produksjon). Dette tilsvarer om lag 2 promille av middelproduksjonen i Norge, som er 124 400 GWh per år.

Å oppheve nedre grense uten å gjøre andre endringer i grunnrenteskatten vil fjerne problemene med skattemessige tilpasninger til nedre grense siden alle kraftverk med grunnrente da ville blitt grunnrenteskattepliktige. Dette anslås å gi en provenyøkning på om lag 600 mill. kroner påløpt for staten. Provenyøkningen kan motvirkes ved å senke grunnrenteskattesatsen med 2 – 3 prosentpoeng. Dette vil i så fall gi økt skattebelastning for småkraftverk og lavere skatt for større kraftanlegg.

Det har også vært vurdert å avvikle nedre grense samtidig som det innføres bunnfradrag i grunnrenteskatten. Et bunnfradrag vil ikke oppfylle Regjeringens forutsetning om at eventuelle endringer skal forbedre nøytraliteten i grunnrenteskatten for kraftverk. Et bunnfradrag kan fjerne terskelvirkningen av gjeldende nedre grense, men vil gi nye insentiver til skattemessig tilpasning av kraftverk. Gitt at statens proveny skal være uendret, gir avvikling av nedre grense for alle kraftverk rom for et bunnfradrag tilsvarende en årlig produksjon på 3 – 4 GWh per kraftverk. Dersom bunnfradraget bare innføres for småkraftverk, kan det årlige bunnfradraget økes til om lag 5 – 6 GWh per kraftverk innenfor en provenynøytral ramme. Beregninger viser at et bunnfradrag på 20 GWh kan gi et årlig provenytap på i overkant av 800 mill. kroner.

Det har også vært vurdert å avvikle nedre grense, og samtidig innføre et bunnfradrag som avtrappes med generatorytelsen. Dette alternativet gir provenymessig rom for et bunnfradrag tilsvarende noe høyere produksjon enn i alternativet med bunnfradrag bare for småkraftverk. Videre er det vurdert å avvikle nedre grense og samtidig innføre en progressiv skattesats for småkraftverk, der skattesatsen øker lineært med installert generatorytelse innenfor et nærmere angitt intervall. Disse alternativene vil gjøre skattesystemet mer komplisert.

Det har vært avholdt et møte med Småkraftforeninga og Energi Norge om alternativer til den nedre grensen i grunnrenteskatten. Begge organisasjonene gav uttrykk for at deres foretrukne alternativ var et bunnfradrag tilsvarende 20 GWh. Småkraftforeninga og Energi Norge har videre lagt vekt på at eventuelle endringer i grunnrenteskatten for kraftanlegg ikke måtte virke kompliserende for skattesystemet.

EØS-avtalen og retningslinjene for statsstøtte omfatter også virkninger av skattesystemet. Skattereduksjoner som fradrag, reduserte satser, særlige grenser eller andre regler som bare gjelder for grupper av skattytere vil kunne være i strid med disse retningslinjene.

Ut fra en samlet vurdering foreslås det å videreføre den nedre grensen. God ressursutnyttelse forutsetter at kraftverkene dimensjoneres riktig i forhold til vannfallet, og dette er et hensyn som inngår i den samlede avveining av de fordeler og ulemper som er knyttet til et vannkraftprosjekt. Dersom NVE mottar en søknad som åpenbart gir dårlig ressursutnyttelse, vil prosjektet bli avslått.