1 Helse- og omsorgspolitikken

1.1 Regjeringens mål

Det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Helsetjenesten skal fortsatt være blant verdens aller beste, medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene skal ha høy kvalitet, være trygge, tilgjengelige, effektive, og med kortest mulig ventetider. For å lykkes med det, må vi ha en helsetjeneste som evner å endre seg i tråd med endrede behov og ny kunnskap.

Samhandlingsreformen som ble satt i verk 1. januar 2012, er en reform for økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, og helsetjenester som bygges rundt pasientens behov. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helsetilbud, der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Habilitering og rehabilitering står sentralt. Gjennom samhandlingsreformen styrkes den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor, og spesialisthelsetjenesten videreutvikles.

Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er til det beste for pasienten. Likeledes skal utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander sentraliseres der det er nødvendig for å sikre best mulig resultater, høy kvalitet og riktig ressursbruk.

Det skal tilrettelegges for en helsefremmende livsstil, slik at det blir enklere å ta sunne valg, det være seg i barnehagen, i skolen, i fritiden, og på arbeidsplassen. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og helse skal være et sektorovergripende mål. Prinsippet om at det skal være helse i alt vi gjør, skal ligge til grunn for folkehelsepolitikken på lokalt, regionalt og statlig nivå. Folkehelseutfordringer for innvandrerbefolkningen skal vurderes særskilt.

Regjeringen vil føre en helhetlig rusmiddelpolitikk der forebygging og tidlig innsats står sentralt og der det er økt oppmerksomhet på innsats for pårørende og såkalt passiv drikking (skader og problemer den som drikker påfører andre enn seg selv). Behandlingstilbudene skal videreutvikles og samhandlingen mellom de ulike nivåene i tjenesten skal bedres.

Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer. Innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegen og kommunen.

Regjeringen vil sikre at alle som trenger heldøgns omsorg skal få dette innen 2015. For å nå målet må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å bo hjemme eller i omsorgsbolig kan motta nødvendige helse- og omsorgstjenester der. Regjeringen styrker innsatsen til etablering av dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. Regjeringen vil bidra til å utvikle en innovativ helse- og omsorgstjeneste i kommunene og skal legge fram en egen Stortingsmelding om innovasjon i omsorgstjenesten.

Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg. Regjeringen er opptatt av at spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten skal være tilpasset brukernes behov.

Gode IT-systemer bidrar til bedre behandling og til mer effektiv utnyttelse av ressursene. Regjeringen vil derfor videreutvikle helhetlige IT-systemer i helse- og omsorgstjenestene, som støtter de helsepolitiske målene og tar utgangspunkt i pasientenes og tjenestenes behov.

1.2 Status for omsorg og helse

De siste 20 årene har alle grupper i Norge, uavhengig av utdanning og inntekt, fått bedre helse. Stadig flere oppnår høy levealder. Levealderen øker i alle grupper, men økningen er størst i grupper med lang utdanning og høy inntekt.

Boks 1.1 Helsetilstanden i Norge (2011-tall)

Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden, og øker fortsatt. Gjennomsnittlig forventet levealder i 1970 var 71 år for menn, og 77 år for kvinner. I 2011 er tallene 79 år for menn og 83,5 år for kvinner.

Barn og unge

  • Spedbarnsdødeligheten er svært lav, omkring 3 per 1000 levende fødte.

  • Trafikk- og drukningsulykker er vanligste dødsårsaker.

  • Mellom 50 000 og 150 000 barn og unge lever sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum

  • 15 pst. av 8–9-åringer har overvekt og 4 pst. har fedme.

  • Om lag 20 pst. har astma. Anslagsvis 6 pst. av de under skolealder har plager på grunn av matallergi.

  • Aktivitetsnivået synker kraftig fra 6 til 15 års alder. Statistikk viser at barn sitter mer stille og er mindre fysisk aktive enn før.

  • Over 180 000 ungdom bruker snus daglig eller av og til.

Voksne

  • I overkant av 128 000 voksne mottok behandling innen psykisk helsevern og om lag 25 000 fikk behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

  • Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelsene.

  • 35 pst. av alle dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer og 25 pst. skyldes kreft.

  • Bruk av rusmidler i Norge er lavt, men alkoholkonsumet øker og antallet overdosedødsfall er høyt.

  • Med bedre diagnostikk oppdages flere tilfeller av kreft tidligere.

  • Stadig færre dør før pensjonsalderen. Forklaringen er at færre dør av hjerte- og karsykdommer.

  • Hvert år forårsaker akutte forgiftninger om lag 500 dødsfall og 14 000 sykehusinnleggelser.

  • Tre av ti oppgir at de har helseproblem som påvirker hverdagen. Én av fire har muskel- og skjelettlidelser, 10–15 pst. har psykiske problemer.

  • 10 pst. i yrkesaktiv alder mottar uførepensjon. Kroniske smerter og psykiske lidelser er viktige årsaker.

  • Mellom 15 og 20 pst. av alle voksne anslås å lide av fedme (kroppsmasseindeks over 30).

  • Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha kols (kronisk obstruktiv lungesykdom).

  • Antall personer med diabetes i Norge er anslått til om lag 265 000, og halvparten av disse hadde ikke fått diagnostisert sykdommen. Av disse har om lag 25 000 type 1- diabetes.

  • Om lag 8 pst. har astma. Det anslås at 2–3 pst. har plager på grunn av matallergi.

  • 4 av 5 voksne er fysisk aktive mindre enn 30 minutter daglig.

  • Om lag 700 000 røyker daglig, og om lag 450 000 røyker av og til.

Eldre

  • Om lag 122 000 eldre over 80 år mottok i 2011 pleie- og omsorgstjenester. Dette tilsvarer vel 46 pst. av det samlede antall mottakere.

  • Av disse var i overkant av 94 000 mottakere hjemmeboende. Rundt 26 000 mottakere var innskrevet for langtidsopphold i institusjon.

  • Én av fem som er 65 år eller eldre bruker mer enn ti reseptpliktige legemidler i løpet av et år.

  • Om lag 40 pst. av de eldre over 90 år rammes av demens.

  • Mellom 20 og 50 pst. av pasienter på institusjon har en underernæringstilstand (inkl. eldre, funksjonshemmede, langtidspasienter mv. i sykehus og sykehjem).

Norge brukte i 2011 om lag 250 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål. Det svarer til 50 000 kroner per innbygger. Dette omfatter alle private og offentlige utgifter som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Sammenliknet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer per innbygger. Det offentlige dekket om lag 85 pst. av de samlede helseutgiftene. Andelen har vært stabil de siste årene. Administrasjon utgjør 0,8 pst. av helseutgiftene i Norge, mot gjennomsnittlig 3 pst. i OECD-landene.

I 2011 var de samlede driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten i overkant av 109 mrd. kroner inkludert avskrivninger. De samlede kostnadene utgjorde i 2010 i overkant av 94 mrd. kroner. Beløpene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare, ettersom regnskapsmessig håndtering av pensjonsreformen i 2010 innebar en kostnadsreduksjon på i overkant av 9,25 mrd. kroner. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall årsverk var om lag 99 900 i 2011, dvs. en økning på 2,2 pst. fra 2010.

Aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke. Det var 878 000 døgnopphold, 416 000 dagbehandlinger og litt over 4,9 mill. polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 2011. Om lag 1,8 mill. pasienter hadde minst en kontakt innen somatikk i 2011. Den sterke veksten i ressursinnsatsen innen psykisk helsevern for barn og unge har bidratt til at stadig flere får behandling. Mer enn 55 000 pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2011. Poliklinisk behandling er det dominerende behandlingstilbudet. I 2011 fikk mer enn 128 000 pasienter behandling i psykisk helsevern for voksne. I 2011 fikk om lag 25 000 pasienter behandling i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.

Gjennomsnittlig ventetid til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, inkludert psykisk helse og rusbehandling, var 76 dager i 2011. Dette er en nedgang på to dager fra 2010. Det var 86 000 flere nyhenviste til planlagt behandling i sykehus i 2011 enn i 2010.

Med samhandlingsreformen har kommunene fått betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter fra sykehusene. Foreløpige tall for første tertial 2012 viser at ordningen fungerer slik den er ment. Kommunene tar imot utskrivingsklare pasienter raskere. Det er bra for pasientene og frigjør kapasitet ved sykehusene.

De samlede kommunale driftsutgifter til pleie- og omsorg, kommunale helsetjenester, sosialtjenester og barnevern var på vel 111 mrd. kroner i 2010. Av dette utgjorde utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene i overkant av 70 pst., mens 10 pst. gikk til helsetjenester og nesten 20 pst. til sosialtjenester og barnevern.

Mer enn 268 000 personer mottok kommunale pleie- og omsorgstjenester i 2011. Av disse var om lag 43 500 beboere i institusjon, om lag 177 000 mottok hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand (hjemmehjelp, hjemmevaktmester mv.), og vel 48 000 fikk andre tjenester (avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv.). Over en tredel av alle hjemmetjenestemottakere er nå under 67 år, og to tredeler av ressursene i hjemmetjenesten brukes på denne gruppen. De fleste av de nye brukerne er mennesker med psykiske problemer eller langvarige nevrologiske lidelser som multippel sklerose, Parkinsons sykdom, hjerneslag og skader. Dette stiller nye krav til omsorgssektoren og nye krav til kompetanse, personell og teknologi. Omsorgstjenesten i kommunene utførte om lag 129 000 årsverk i 2011. Regjeringen har som mål å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015, målt ved utgangen av året. For perioden 2008–2011 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at antall årsverk økte med om lag 7700. Om lag 84 pst. av årsverksveksten består av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Antall årsverk økte i 2011 med om lag 2700.

Antall årsverk i allmennlegetjenesten i 2011 var vel 4800, og hadde økt med 1,8 pst. fra 2010. Økningen fordeler seg med 60 årsverk til fastlegevirksomhet og 22 årsverk til institusjoner for eldre og funksjonshemmede (sykehjem). Ved utgangen av andre halvdel av 2012 var det over 4200 fastleger. En undersøkelse fra 2010 viser at 82 pst. av innbyggerne er fornøyd med fastlegeordningen.

Antall fysioterapiårsverk i kommunene var knapt 4300 i 2011, om lag det samme som i 2010. Fysioterapitjenesten er en viktig del av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunene. Fysioterapeuter deltar også i det forebyggende arbeidet, bl.a. i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ved frisklivssentralene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en tjeneste for barn og unge mellom 0 og 20 år og for gravide. I 2011 var det om lag 3750 årsverk i tjenesten, en økning på 1,5 pst. Om lag tre av fire kommuner tilbyr helsestasjon for ungdom.

Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til tannhelsetjenester utgjorde om lag 2,9 mrd. kroner i 2011. Om lag 1 million personer ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I tillegg ble det gitt i underkant av 1,5 mrd. kroner i statlig stønad over folketrygden til å dekke utgifter til tannbehandling.

Ifølge Folkehelseinstituttet ble det solgt legemidler for i størrelsesorden 19 mrd. kroner i 2011. Dette er en nominell økning på om lag 2 pst. fra året før. Om lag to tredeler av legemiddelutgiftene betales av helseforetakene og av folketrygden gjennom blåreseptordningen.

Kroniske sykdommer er i dag det store folkehelseproblemet, og har sammenheng bl.a. med økt levealder. Tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme øker risiko for kronisk sykdom vesentlig. Røyking er den viktigste enkeltfaktoren. Hvert år dør om lag 5100 personer av sykdommer knyttet til røyking. I gjennomsnitt har den enkelte tapt 11 leveår sammenliknet med personer som ikke røyker. I 2011 var om lag 17 pst. av befolkningen dagligrøykere. Røyking blant ungdom er halvert de siste fem årene, men samtidig har det vært en kraftig økning i andelen unge som bruker snus. En rekke helserisikofaktorer er påvirket av kostholdet, og myndighetenes kostholdsanbefalinger følges i for liten grad. Det er for lite fysisk aktivitet i befolkningen. Aktiviteten er sosialt skjevfordelt, og utviklingen går i negativ retning. Blant voksne er det bare én av fem som følger anbefalingen om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Bare halvparten av 15-åringene følger anbefalingene. Alkoholforbruket er lavt i europeisk sammenheng, men forbruket er, i motsetning til en rekke europeiske land, økende. Alkohol er knyttet til en rekke somatiske sykdommer og øker risikoen for akutte skader, ulykker og psykiske lidelser. Et betydelig antall mennesker rammes av passiv drikking, dvs. skader og problemer den som drikker påfører andre enn seg selv.

Om lag 1800 dødsfall hvert år skyldes ulykker. Skader og ulykker er årsak til rundt 10 pst. av alle døgnopphold i sykehus.

Forekomst av resistente sykdomsframkallende mikrober øker både hos dyr og mennesker. Norge er fortsatt blant de landene som er best stilt når det gjelder antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner. Det er lav forekomst av smittestoffer i drikkevann, mat og hos husdyr, men det er likevel nødvendig med systematisk tilsyn.

1.3 Sentrale utfordringer framover

Helsetilstanden i den norske befolkningen er god. Likevel er det tydelige sosiale helseforskjeller. Det er ulike årsaker til dette, fra grunnleggende faktorer som økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som frafall fra utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet og dårlig bomiljø, til påvirkningsfaktorer som levevaner og bruk av helsetjenester. Forskjeller i avgang fra arbeidslivet kan i noen grad henge sammen med sosiale forskjeller i arbeidsbelastning. Psykiske helseproblemer som angst og depresjon og problemer knyttet til rusmiddelbruk, står for flest tapte arbeidsår. Antall mottakere av uførepensjon som har lettere psykiske lidelser øker, særlig i aldersgruppen 20–39 år.

Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i endring, i likhet med andre land i Vest-Europa. Fram til 2050 vil det bli mer enn dobbelt så mange personer over 67 år sammenliknet med i dag. De største utfordringene handler om hvordan befolkningen kan holde seg frisk og funksjonsdyktig så lenge som mulig, og hvordan helse kan vedlikeholdes, styrkes og bygges i alle deler av befolkningen. Derfor er det behov for mer satsing på folkehelsearbeid.

Det er vesentlige utfordringer når det gjelder levevaner, særlig knyttet til røyking, alkohol og stillesittende liv. De største kostholdsutfordringene er for lite inntak av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, og for høyt inntak av mettet fett og salt, samt sukkerinntak hos barn og unge.

Det er for lange ventetider til helsetjenester innen noen fagområder, det er til dels ulik prioriteringspraksis, og samhandling mellom tjenestene er ikke alltid god nok. De fleste er fornøyd med behandlingen og får den hjelpen de trenger, men det er likevel pasienter som opplever mangelfull kvalitet eller som blir skadet som følge av ytelser i helsetjenesten. Det er fortsatt behov for omstillinger i sykehussektoren for å redusere ventetider, bedre kvalitet og oppnå mer effektiv ressursbruk.

Utfordringene i omsorgssektoren er knyttet til nye brukergrupper og en aldrende befolkning, samtidig som det vil kunne bli knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgsytere. Tilstrekkelig personell med god kompetanse og tiltak for å støtte de frivillige omsorgsyterne er sentralt for å møte utfordringene. Behov for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet, er andre viktige utfordringer.

Det er pasienter som opplever brudd og svikt i helsetilbudet, og særlig i overgangen mellom sykehus og kommunen. Helsetilsynet har pekt på mangelfull kommunikasjon mellom sykehus og sykehjem når pleietrengende skal overføres til sykehjem. Brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer særlig syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som trenger rehabilitering.

Når det gjelder resistente mikrober kan den gode situasjonen for Norge endre seg fort. Om få år vil resistensproblemer kunne hindre vellykket behandling av infeksjoner og andre sykdommer som kreft og transplantasjonskrevende tilstander.