3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Arbeidet med miljøvern innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeidet, kriminalitetsbekjempelse, forebyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene.

3.1 Politi- og lensmannsetaten

Omfanget av miljøkriminalitet forventes å øke i tiden fremover ettersom presset på naturen øker i takt med den økonomiske velstanden. Flere områder har blitt vernet de senere år og forvaltningskontrollen har økt. Dette vil kunne føre til økt antall straffesaker.

Politiets anmeldelsesstatistikk (Strasak) viste for 2010 og 2011 at antall forbrytelsessaker har vært på under 100 stk. innenfor kategorien miljø. For anmeldte forseelser var antallet i overkant av 2 600 de nevnte årene. Det er stor variasjon når det gjelder de lokale utfordringene innen miljøkriminalitet, og dette medfører at politidistriktene må ha tilfredsstillende analyser av miljøkriminaliteten, bl.a. for å tilpasse kompetansen og aktiviteten.

Miljøkriminalitet er en del av den kriminalitetsbekjempelsen som politiet skal ivareta. Politi- og lensmannsetaten har en sentral rolle i arbeidet med å redusere miljøkriminalitet. Dette skjer gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomhet som utføres med politimyndighet og ved rask etterforsking og iretteføring av brudd på miljølovgivningen. Politidistriktenes miljøkoordinatorer er av stor betydning i dette arbeidet.

Økokrim har et særskilt ansvar for miljøkriminalitet, og er politiets og påtalemyndighetens kompetansesenter på området. Økokrim har en viktig funksjon både gjennom etterforsking og iretteføring i særlige alvorlige og prinsipielle saker, og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene. I 2011 utarbeidet Økokrim en trusselvurdering av miljøkriminaliteten som vurderte forurensningskriminaliteten som den største risikoen mot miljøet. Det dreier seg om utslipp eller nedgravd avfall fra næring. I tillegg er arbeidsmiljø- og naturkriminalitet ansett som store utfordringer. Sistnevnte knytter seg til biologisk mangfold hvor de viktigste områdene for politiet knytter seg til oppdrettsfisk, ulovlig fiske, store rovdyr, bevaring av habitater og spredning av fremmede arter.

Samarbeid mellom politiet og miljøforvaltningens forskjellige kontrollorgan er et kjerneelement i en effektiv og god bekjempelse av miljøkriminalitet. Sentralt miljøforum og fylkesmiljøforum, som begge ledes av politiet, legger til rette for dette. På miljøfeltet er det godt nettverk på tvers av politidistrikter og virksomheter. Tverrfaglig samarbeid med bl.a. kontrollorganene er sentralt for bekjempelsen av miljøkriminalitet. Økt kompetanse og bevisstheten rundt aktuelle trusler er sentralt.

Det enkelte politidistrikt og særorgan skal som en integrert del av de ordinære planprosesser følge opp de retningslinjer som er gitt for miljøledelse i statlige virksomheter (grønn stat). Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) har ansvar for rådgivning overfor politidistriktene og særorganene innenfor eiendom, bygg- og anlegg. I de anskaffelser hvor PDMT støtter virksomhetene, vektlegges energieffektivitet i bygg.

Politidistriktene og særorganene kan foreta innkjøp fra rammeavtaler inngått av PDMT på vegne av etaten. I den grad miljøhensyn ikke er tatt hensyn til i gamle avtaler, blir dette tatt inn ved inngåelse av nye avtaler så fremt dette er forenlig med de tekniske krav som stilles til de produktene som skal benyttes av politiet.

3.2 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har oppmerksomheten særlig rettet mot forebyggende arbeid. DSB skal gjennom forebyggende arbeid redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samordning og samarbeid mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i dette arbeidet. DSB ble i 2012 sertifisert som Miljøfyrtårnvirksomhet.

3.3 Svalbard

St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 336 (2008-2009) slår fast at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Lov om miljøvern på Svalbard av 1. juli 2002 med tilhørende forskrifter ivaretar dette målet.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter for en effektiv etterforsking av miljøkriminalitet og til et godt faglig informasjonsarbeid.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Oppgavene vil bli flere med tanke på å forebygge, etterforske og oppklare forurensings-, fauna- og kulturminnekriminalitet.

Klimaendringer i Arktis kan skape nye miljøutfordringer på Svalbard. Det vil kunne medføre store endringer i de fysiske miljøforholdene og få konsekvenser for arter og økosystemer i området. Forventede reduksjoner i sjøisens utbredelse vil påvirke miljøet ved at området blir lettere tilgjengelig, og det vil kunne gi en aktivitetsøkning med økt internasjonal skipstrafikk. Et varmere polhav vil bl.a. kunne medføre at fiskeriaktiviteten flytter nordover. Svalbard og Longyearbyen vil dermed få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap.

Sysselmannen har ansvaret for oljevernberedskapen i området. Lange avstander og arktisk klima gjør det vanskelig å håndtere oljeutslipp i området. Forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser er derfor svært viktig. Med en endring i svalbardmiljøloven fra 1. juli 2012 er det nå innført forbud mot bruk av tungolje som drivstoff i verneområdene på Svalbard og lovendringen gjør at bruk av tungolje på hele Svalbard kan forbys.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har pålagt Longyearbyen lokalstyre et rensekrav på kullkraftverket i Longyearbyen fra 1. juli 2012, som er forlenget til 2014. I svalbardbudsjettet for 2012 ble det bevilget 14,6 mill. kroner til oppstart av byggingen. Det foreslås å bevilge ytterligere 14,6 mill. kroner til investeringer og 0,8 mill. kroner til drift av renseanlegget i 2013-budsjettet. Renseanlegget er kostnadsberegnet til 73,1 mill. kroner, og vil kunne stå ferdig i 2014. Bygging av renseanlegget vil innfri rensekravene fra Klif.