6 Anmodningsvedtak

6.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2011-2012

Vedtak nr. 76, 1. desember 2011

«Stortinget ber regjeringen, med utgangspunkt i Meld. St. 7 (2010-2011) - Kampen mot organisert kriminalitet, om å bidra til at det utarbeides et bredt virkemiddelapparat for kommuner i arbeidet med å bekjempe 1 %-klubbene.»

Regjeringen har redegjort for arbeidet i Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Som omtalt der er det bl.a. nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet, politiet, KRÅD og KS som er gitt i mandat å utarbeide en veileder for kommunene som skal være til hjelp og støtte i arbeidet med å bekjempe kriminalitet begått av medlemmene av 1 %-klubber. I Prop. 111 S (2011-2012) ble det informert om at veilederen etter planen skulle foreligge innen 1. juli 2012. Arbeidet med å utarbeide veilederen har dessverre tatt lengre tid enn forutsatt, og den vil først foreligge i 2013.

Vedtak nr. 77, 1. desember 2011

«I løpet av 2012 å fremme egnede lovendringsforslag som bedre ivaretar vitners og informanters sikkerhet.»

Vedtak nr. 77 er foranlediget av innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Linda C. Hofstad Helleland, Arve Kambe og Ingjerd Schou om bekjempelse av 1 % MC-klubber, jf. Innst. 58 S (2011–2012).

Justis- og beredskapsdepartementet utreder mulige lovendringer for å bedre vernet av vitner og politiets informanter. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i en proposisjon som legges frem for Stortinget i 2013, i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.

Vedtak nr. 177, 9. desember 2011

«Stortinget ber regjeringen i 2012 sette av 3 mill. kroner fra UDIs driftsbudsjett til å opprette en informasjonsordning for au pairer.»

Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, s. 32, inneholder en beskrivelse av oppfølgingen av vedtaket. 2,5 mill. kroner ble foreslått overført fra kap. 490, post 01 til kap. 490, post 71, for å opprette en tilskuddsordning hvor frivillige organisasjoner kan søke om midler til informasjonstiltak overfor au pairer. 0,5 mill. kroner ble foreslått benyttet til administrasjon i UDI i forbindelse med etableringen av ny informasjonsordning. I tillegg ble det foreslått en fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, for å gi mulighet til å inngå toårige avtaler med tilskuddsmottakere.

Komiteen sluttet seg til Regjeringens forslag, jf. Innst. 375 S (2011-2012). Utlendingsdirektoratet (UDI) har kunngjort støtteordningen til informasjons og rådgivningstjeneste for au pairer, med søknadsfrist 15. august 2012.

Vedtak nr. 369, 7. februar 2012

«1. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en eventuell klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere en tydeliggjøring av kravet til kunnskap slik at foreldelsesfristen ikke løper før skadelidte har hatt faktisk kunnskap om den skadevoldende handlingen i tråd med vedtak ENV-2011-761 i Erstatningsnemnda.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, for eksempel gjennom å se på vilkår for avbrytelse av foreldelse og muligheten for å frikoble voldsoffererstatningsregelverket fra de alminnelige foreldelsesreglene.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeidsmøte mellom politiet, voldsoffererstatningsmyndigheten og departementet for å forbedre informasjonsutvekslingen, og at det i den forbindelse vurderes å legge oppgaven med å oversende dokumentene til stevnekontorene i det enkelte politidistrikt.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens eksisterende strukturer ved å se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver, som for eksempel et voldsofferfond.»

Justis- og beredskapsdepartementet følger opp Stortingets representantskapsforslag 156 S (2010-2011) på følgende måte:

1) Justis- og beredskapsdepartementet har startet arbeidet med en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en ev. klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet.

(2-3) For å klargjøre foreldelsesreglene er det lagt ut god informasjon på Kontoret for voldsoffererstatning sine hjemmesider. Departementet vil også vurdere foreldelsesreglene i voldsoffererstatningsloven nærmere og vurdere eventuelle behov for endringer.

(4) For å forbedre informasjonsutvekslingen i voldsoffererstatningssaker har Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet og Kontoret for voldsoffererstatning hatt et samarbeidsmøte. Som oppfølging vil Politidirektoratet gi ut et rundskriv om bedrede rutiner for oversendelsen av politidokumenter til voldsoffererstatningsmyndighetene

(5) Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennomgå de samlede tiltakene for voldsofre i Norge og vurdere om det er behov for å supplere dem med ytterligere tiltak, inkludert om det er behov for en kriminalitetsoffermyndighet i tillegg til de tiltakene som allerede finnes.

Justis- og beredskapsdepartementet vil også vurdere om man i særlige tilfeller bør kunne gi voldsoffererstatning til utenlandske barn som har blitt utsatt for overgrep av nordmenn i utlandet.

Vedtak nr. 404, 8. mars 2012

«Evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet redegjort for arbeidet i politirådene og evalueringen som ble foretatt i 2011, jf. pkt. 3.3.1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å vurdere bruken av politiråd i forhold til lokal terrorberedskap og forebygging.

Politirådene kan være en egnet arena for arbeid med lokale beredskapsplaner. Ordningen med politiråd er evaluert. Evalueringen som nå er foretatt viser at politirådene jobber med felles strategi og lokalt planarbeid, herunder felles strategi og avklaringer om hvem som gjør hva i krisesituasjoner, og ved revidering /gjennomgang av beredskapsplaner på ulike områder.

Politidirektoratets vurdering er at politirådene som tverrsektorielt forum har en viktig funksjon i forhold til informasjons- og erfaringsutveksling på strategisk nivå, og at det fortsatt er et potensiale for utvikling av felles mål og strategier innenfor områder som har berøringspunkter på tvers av forvaltningsområdene. Generell kriminalitetsforebygging er den viktigste begrunnelsen for å videreutvikle det lokale forvaltningssamarbeidet gjennom ordningen med politiråd. I dette inngår også forebygging av radikalisering og alvorlig kriminalitet, som terrorisme, som en naturlig del av den helhetlige tilnærmingen til kriminalitetsforebygging som politirådene bør og skal sette på dagsordenen. Samordnede planer for lokal terrorberedskap er en del av arbeidet.

Politiråd kan således ha en nyttig funksjon for kriminalitetsforebygging generelt og som bidrag til å samordne og styrke den lokale terrorberedskapen. Politidirektoratet vil følge opp disse intensjonene i styringsdialogen med politidistriktene.

Vedtak nr. 405, 8. mars 2012

«Utrede bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid på, med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet bl.a. redegjort for SLT-samarbeidet, jf. pkt. 3.3.1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet, i samarbeid med andre instanser, om å utrede belønningsordningen for SLT-samarbeid innen 1. desember 2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av arbeidet på egnet måte.

Vedtak nr. 406, 8. mars 2012

«Legge fram for Stortinget en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge.»

Det nasjonale planverket består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF). Planverket er bygget opp etter samme struktur som NATOs krisehåndteringssystem NATO Crisis Response System. For Regjeringen er det avgjørende at Norge har et overordnet planverk som klart regulerer hvordan det skal reageres på blant annet terrorangrep.

Basert på erfaringene fra NATO-øvelsen CMX 2011 og terrorhandlingene 22. juli 2011 vil det legges særlig vekt på den sivil-militære samhandling og nødvendige tiltak knyttet til terrorbekjempelse. Det vurderes om det bør foretas en større omlegging av planverket.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver i Meld. St. 29 (2001-2012) Samfunnssikkerhet at Regjeringen vil vurdere å utarbeide en overordnet instruks som ivaretar behovet for koordinerte, nasjonale beredskapsplaner. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet skal se nærmere på innretningen av en slik instruks. Det er et mål at etatenes samarbeid om planer og øvelser for alvorlige katastrofescenarier i fred forbedres ytterligere, som for eksempel ulike terrorisme-scenarier. Justis- og beredskapsdepartementet vil også vurdere om det er behov for en revisjon, eventuelt ny SBS.

Stortinget vil bli informert om videre arbeid i Stortingsmelding om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen .

Vedtak nr. 407, 8. mars 2012

Helse- og omsorgsdepartementet har på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport «Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011. Læring for bedre beredskap» og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012: 14 startet en samlet oppfølging av læringspunkter for helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil i forbindelse med oppfølgingen iverksette nødvendige tiltak for å forbedre informasjon til pårørende i en krisesituasjon, bl.a. ved å gjennomgå regelverk og rutiner for oppdatering og utveksling av pasientinformasjon innenfor helsetjenesten og fra helsetjenesten til politiet. Helsedirektoratet har innledet samarbeid med Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om oppfølging av tiltaket. Arbeidet skal sikre at ulike deler av helsetjenesten og politiet får tilgang til nødvendig informasjon for å kunne ivareta sin rolle overfor pårørende. Oppfølgingsarbeidet vil videre omfatte en vurdering av hvorvidt sosiale medier i større grad kan tas i bruk i krisekommunikasjon.

Helse- og omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 408, 8. mars 2012

«Gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»

Justis- og beredskapsdepartementet viser til omtale i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2012-2013).

Vedtak nr. 410, 8. mars 2012

«Gjennomføre nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om viktigheten av raskt å be om bistand fra Forsvaret eller andre ved større hendelser.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet pkt. 3.3.12 Sivil-militær samhandling bl.a. redegjort for arbeidet. Departementet har bl.a. gitt Politidirektoratet i oppdrag å sørge for at politiet gjennomfører nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om hurtig å vurdere behovet for bistand fra Forsvaret ved større hendelser. Slik bevisstgjøring vil bli en del av stabsopplæringen for politiet i regi av Politihøgskolen (PHS), i de årlige møtene for Fellesoperative ledere i politi og i de årlige møtene mellom politidistriktenes ledelse og HV-distriktene.

PHS har i samarbeid med Forsvarets høgskole laget et studieopplegg i nasjonal beredskap og krisehåndtering. Studiet er rettet inn mot ledere i de to etatene. Studiet starter opp i løpet av høsten 2012. Det tas sikte på å gjennomføre flere øvelser mellom politiet og Forsvaret i 2013 for å bevisstgjøre ledere om viktigheten med samvirke mellom politiet og Forsvaret. Det er også etablert en felles styringsgruppe mellom POD, Helsedirektoratet og DSB for å sikre økt samhandling mellom nødetatene. Gruppen skal sørge for videre framdrift, organisering og samvirke mellom etatene. Helsedirektoratet leder dette arbeidet.

22. juni 2012 ble ny instruks for Forsvarets bistand til politiet vedtatt ved kongelig resolusjon. Den erstatter instruks fastsatt 28. februar 2003. Et av hovedformålene med ny instruks har vært å tydeliggjøre prosedyrer for å sikre rask og effektiv bistand til politiet samtidig som ansvar og juridiske rammer blir ivaretatt. Den nye instruksen innebærer primært tydeliggjøring av enkelte forhold: Bistandskategoriene «administrativ bistand» og «operativ bistand» slås sammen og benevnes «alminnelig bistand». Etter dette er det to kategorier bistand; alminnelig bistand og håndhevelsesbistand. For begge typer bistand er det brukt formuleringer som skal sikre at Forsvaret gis tidlig varsel for å gjøre forberedelser for eventuell rask innsats.

Hastetilfeller er fremhevet gjennom egne paragrafer i instruksen. Etter de nye bestemmelsene skal Forsvaret iverksette planlegging og forberedelser uten å avvente formell beslutning om bistand. Det er gitt bestemmelser om regelmessige øvelser mellom Forsvaret og politiet og øvelser mellom justis- og forsvarssektor.

Eksisterende ordning for kostnadsdekning er tatt inn som en egen bestemmelse. Denne er basert på det såkalte akutt-prinsippet, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet . Ordning innebærer at Forsvaret dekker sine egne merkostnader når det er snakk om å ivareta akutte samfunnssikkerhetsbehov, for øvrig skal all bistand som går under kategorien forebyggende sikkerhet dekkes av politiet. Det er lagt opp til at forhåndsplanlagt bistand – som ved besøk av statsoverhoder og lignende – etter omstendighetene likevel skal kunne dekkes av Forsvaret, men dette vil bero på dialogen mellom Justis- og beredskaps- og Forsvarsdepartementet.

Presiseringer i den nye instruksen skal bidra til å forsterke og videreutvikle samhandlingen mellom politi og forsvar. Det tas sikte på å forankre den nye instruksen i lov.

Vedtak nr. 411, 8. mars 2012

«Gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre bedre informasjonsutveksling mellom politidistriktene ved store hendelser.»

Et effektivt varslings- og informasjonsutvekslingssystem er nødvendig for at ekstraordinære hendelser og kriser kan håndteres tilfredsstillende. Hurtig formidling av viktige opplysninger kan ha stor betydning for politiets oppgaveløsning. Politimestrene skal blant annet varsle Politidirektoratet om terror og annen alvorlig kriminalitet, saker som kan få politisk betydning, iverksettelse av riksalarm, nordisk alarm og internasjonal alarm og spesielle bistandsspørsmål, herunder bistand fra Forsvaret. Videre har Justis- og beredskapsdepartementet gitt retningslinjer til Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste hvor formålet er å sikre at saker av viktighet innenfor området krisehåndtering og beredskap og innenfor Politiets sikkerhetstjenestes ansvarsområde, varsles og informeres om til departementet.

I tillegg gir det nye digitale radiosambandet til nød- og beredskapsetatene, Nødnett, bedre kommunikasjon både internt i politiet og mellom politi, brannvesen og helsepersonell. Det nye nødnettet skal etter planen være innført i hele landet i 2015.

Vedtak nr. 412, 8. mars 2012

«Fremme egen sak om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.»

I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet framgår det at Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for utprøving av ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. Målet med pilotprosjektet er å komme fram til om en slik organisering gir befolkningen bedre tjenester enn i dag. Det fremgår videre at Regjeringen vil vurdere å fremme egen sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger.

Vedtak nr. 414, 8. mars 2012

«Foreta en vurdering av hvilken politidekning som må forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunne realiseres i forbindelse med resultatreformen.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet pkt. 3.3.5 Responstid i politiet redegjort for allerede igangsatte tiltak for å bedre politiets responstid. Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å komme tilbake med ytterligere redegjørelse i stortingsmelding om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen .

Vedtak nr. 415, 8. mars 2012

«Gjennomgå dagens system med varsling til landets politidistrikt ved riksalarm og særlig vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem som kan varsle flere sentrale politiledere i tillegg til sentralene ved politidistriktene.»

Nytt nasjonalt system for nasjonal varsling skal være implementert i landets politidistrikter i løpet av første kvartal 2013.

Vedtak nr. 416, 8. mars 2012

«Å komme med en plan, samt økte bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 for å sørge for at den militære helikopterberedskapen på Rygge videreføres. (Anmodningen er oversendt Forsvarsdepartementet for oppfølging).»

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet vil sammen utarbeide en felles plan og oversikt for helikopterkapasiteten i Norge.

Vedtak nr. 417, 8. mars 2012

«Gjennomgå retningslinjene for «skyting pågår», samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.»

Justis- og beredskapsdepartementet har i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet pkt. 3.3.6 Skyting pågår gitt en redegjørelse om status i arbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å komme tilbake med ytterligere redegjørelse i stortingsmelding om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen .

Vedtak nr. 483, 10. mai 2012

«Sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler.»

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp og rapportere på status innen 1.11.2012. Det vises til omtale under programkategori 06.40, punkt 3.1.3. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.

Vedtak nr. 484, 10. mai 2012

«Sikre at det etableres flere narkotikahundekvipasjer til bruk for politiet.»

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp og rapportere på status innen 1.11.2012. Det vises til omtale under programkategori 06.40, punkt 3.1.3. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.

Vedtak nr. 485, 10. mai 2012

«Presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene.»

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp og rapportere på status innen 1.11.2012. Det vises til omtale under programkategori 06.40, punkt 3.1.3. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.

Vedtak nr. 511, 24. mai 2012

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT-registeret blir brakt i orden.»

Oppgaven med å få etablert et klarere hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT er høyt prioritert av departementet. Målet er å få et velfungerende system som sikrer utveksling av kvalitetssikret informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet. Dette vil styrke sikkerheten både for samfunnet og for enkeltpersoner som er truet av kriminelle miljøer. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet ivaretas på en god måte.

INFOFLYT-utvalgets utredning med forslag til regelverk er på høring med høringsfrist 1. november 2012. Justis- og beredskapsdepartementets lovarbeid vil bli satt i gang etter at rapportens forslag og høringsinstansenes merknader er gjennomgått.