1 Innledning og sammendrag

1.1 Hovedoppgaver og mål

Kommunal- og regionaldepartementet har hjerte for hele landet. Departementet har ansvar for områder som påvirker folks hverdag i betydelig grad. Departementet har et overordnet ansvar for kommunal sektor og for å sikre et inkluderende lokaldemokrati. Departementet har videre et overordnet ansvar for å støtte opp om og tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn i hele Norge, slik at alle skal ha valgfrihet til å bo der de ønsker uansett om det er i by eller bygd.

Kommunal- og regionaldepartementet har også et overordnet ansvar for at alle skal kunne bo godt og trygt. Departementet forvalter viktige virkemidler i fattigdomsbekjempelsen knyttet til framskaffelse av boliger til vanskeligstilte, herunder bostedsløse. Departementet stimulerer også til en bærekraftig og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser.

1.2 Hovedprioriteringer – budsjettforslaget oppsummert

1.2.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Området omfatter utgiftene til drift av departementet, samt felles forskning og utredning på departementets områder. Det foreslås en samlet bevilgning på 186,9 mill. kroner i 2013.

1.2.2 Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen ønsker å gi folk reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde et spredt bosettingsmønster, sikre verdiskaping i hele landet og ta vare på viktige kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. Regjeringen vil fremme en balansert utvikling mellom by og land. Regjeringen vil legge til rette for å fremme verdiskaping i byene og distriktene ved å bidra til å styrke innovasjons- og kompetansemiljøene i hele landet.

Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av

  • arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst

  • gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet

  • bygder og tettsteder som er attraktive for bosetting

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for utvikling og oppfølging av regjeringens distrikts- og regionalpolitiske mål. Det er et betydelig regionalpolitisk arbeid på politikkområder som kommuneøkonomien, samferdselssektoren, høyere utdanning, forskning, helse og landbruk. I tillegg er lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon viktig. Nye statlige virksomheter skal i hovedsak lokaliseres utenfor Oslo.

I 2013 foreslås 2 122,4 mill. kroner til de ordinære distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene (eksklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift), en økning på 783 mill. kroner siden 2005. Dette tilsvarer en nominell vekst på 58,5 pst. Totalt (inklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift) foreslås 2 680,1 mill. kroner på programkategori 13.50 i 2013, en reduksjon på 6,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Nedgangen skyldes reduksjon i kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for Nordland og Troms.

Hoveddelen av bevilgningen vil i 2013 gå til tiltak for verdiskaping og samfunnsutvikling. Departementet bidrar gjennom å styrke næringsmiljøer, støtte videreutvikling av etablerte bedrifter og legge til rette for entreprenører. Innsatsen for å styrke attraktiviteten for bosetting og for lokalisering av bedrifter i distriktene videreføres. Departementet vil videreføre arbeidet med kvinner, unge og innvandrere som prioriterte grupper i distrikts- og regionalpolitikken.

Fylkeskommunene forvalter hoveddelen av midlene under programkategori 13.50. Rammen til fylkeskommunene for regional utvikling på kap. 551, post 60 foreslås satt til om lag 1 526 mill. kroner. Kommunene er viktig i arbeidet med å utvikle attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn. Departementet foreslår derfor å videreføre tildelingen til kommunale og regionale næringsfond i 2013 på samme nivå som i 2012. Det foreslås å etablere et utviklingsprogram med en årlig ramme på 15 mill. kroner for å styrke kapasiteten og kompetansen i arbeid med lokal samfunnsutvikling i utvalgte kommuner. Fylkeskommunene skal forvalte ordningen i samarbeid med Distriktssenteret. Det foreslås at Distriktssenterets bevilgning økes med 4 mill. kroner til dette arbeidet. For å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene foreslås 10 mill. kroner. Innretningen på ordningen avklares i dialog med berørte fylkeskommuner og nasjonale aktører.

For å styrke arbeidet med å skape flere levedyktige bedrifter i distriktene, foreslås det å øke rammene til næringshager og inkubasjon. Det foreslås å øke tildelingen til Næringshageprogrammet med 3 mill. kroner til totalt 43 mill. kroner i 2013. SIVAs inkubatorer ble i 2012 slått sammen til en ny og mer fleksibel inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Departementet foreslår at inkubatorsatsingen økes med 5,7 mill. kroner til totalt 35 mill. kroner i 2013.

Departementet legger vekt på å gi næringslivet gode utviklingsmuligheter for å øke antall arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Derfor styrkes Forskningsrådets satsinger Forskningsløft i nord med 5 mill. kroner til 40 mill. kroner, og VRI – virkemidler for regional innovasjon og FoU – med 5,2 mill. kroner til totalt 44,2 mill. kroner. Dette inkluderer departementets tildeling til Forskningsrådets regionale representanter på 1,2 mill. kroner som fra 2013 blir lagt inn i rammen til VRI. Videre foreslås 20 mill. kroner til å styrke det langsiktige arbeidet for utvikling av næringsrelevant utdanning. Målet er å styrke kunnskapsinstitusjonenes evne til å levere kompetent arbeidskraft tilpasset det regionale næringslivets behov. Innovasjon Norge skal ha hovedansvaret for tiltaket, i nært samarbeid med Forskningsrådet, SIVA, fylkeskommunene og andre relevante aktører. For å bedre informasjonen og tilbudet på internett for gründere foreslås 10 mill. kroner til å etablere tjenester og bedre servicenivået. Innovasjon Norge får ansvaret for å sikre en egnet rolledeling med Altinn.no, kommunenes førstelinjetjeneste og andre relevante aktører.

Departementet foreslår 5 mill. kroner til utvikling og mulig oppstart av programmet Norsk næringsliv i bioøkonomien i regi av Innovasjon Norge. Satsingen skal bidra til et tverrsektorielt arbeid som bygger opp og styrker de delene av næringslivet som satser på avansert raffinering av fornybare råvarer. Videre foreslås 7,5 mill. kroner til et utviklingsprogram for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft. Programmet skal utvikles i samarbeid med de aktuelle byene, omegnskommunene, fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Departementet vil legge fram en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken i 2013, hvor blant annet de nevnte satsingene vil konkretiseres nærmere.

1.2.3 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Kommunene er brede samfunnsinstitusjoner med et helhetlig ansvar for tjenester og utvikling i lokalsamfunnet. Nettopp det brede ansvaret gir kommunene gode forutsetninger til å finne gode løsninger på lokale utfordringer. For at kommunene skal kunne løse pålagte oppgaver og møte forventningene fra innbyggerne, trenger de både handlefrihet og ressurser.

Regjeringen la våren 2012 fram Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel . Meldingen slår fast prinsippet om økonomisk og juridisk rammestyring av kommunene. Stortinget ga sin tilslutning til dette. Kommunene har ulike utfordringer knyttet til blant annet befolkningssammensetning og bosetningsmønster. En høy andel frie inntekter legger til rette for at kommunene kan prioritere mellom ulike behov lokalt. Noen kommuner har særlige behov i omsorgstjenesten, andre i skolen. Etter at de øremerkede tilskuddene til barnehager ble innlemmet i de frie inntektene i 2011, er andelen frie inntekter av kommunesektorens samlede inntekter på et historisk høyt nivå.

Siden 2005 har kommunene hatt en realvekst i inntektene på om lag 61 mrd. kroner, tilsvarende 2,7 pst. per år. Kommunene har brukt de økte inntektene på en god måte. Det er nå full barnehagedekning, flere årsverk i omsorgstenesten, en bedre skole og flere barn får hjelp av barnevernet. Samtidig har kommunene samlet sett en tilfredsstillende balanse mellom utbygging av tjenester og en sunn økonomi. I gjennomsnitt hadde kommunesektoren et netto driftsresultat på 2,8 pst. i perioden 2006–2011.

Det økonomiske opplegget for 2013 legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012.

Veksten i frie inntekter i 2013 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør knapt 3 mrd. kroner.

De økonomiske forutsetningene for kommunesektoren i 2012 er styrket etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter ble oppjustert med 2,3 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2012. Sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett er skatteinntektene oppjustert med ytterligere 2,6 mrd. kroner. Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2012 er nå 3,2 pst., som er om lag samme anslag som i saldert budsjett.

Ut over realveksten i frie inntekter, legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder. Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål:

  • nominell videreføring av maksimalpris i barnehage

  • opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager med 2 prosentpoeng

  • kommunalt barnevern

  • kulturskoletilbud i skole/SFO

  • valgfag på ungdomstrinnet

  • rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg

  • dagtilbud for mennesker med demens

  • investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger

  • sikring av barn i skolebuss

  • belønningsordningen for kollektivtransport

  • rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013 er nærmere omtalt i kapittel 2.

1.2.4 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen vil at alle skal bo godt og trygt og ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked i alle deler av landet. Byggeprosessen skal være mest mulig effektiv og brukervennlig og samtidig bidra til god kvalitet og færre byggfeil. Bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag for å redusere den totale energibruken og den særlig høye bruken av elektrisitet i vinterhalvåret. De bygde omgivelser bør planlegges og utformes universelt, slik at bygninger og uteområder i størst mulig grad skal kunne brukes uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger.

For 2013 foreslår regjeringen at samlet bevilgning under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg blir satt til 26 504,5 mill. kroner, eller 6 927,5 mill. kroner utenom Husbankens låneposter.

Grunnet høy etterspørsel etter boliger foreslår regjeringen en låneramme i Husbanken på 20 mrd. kroner i 2013. Dette vil legge til rette for god aktivitet. Grunnlån vil bidra til flere boliger med universell utforming og miljøkvaliteter. Startlån skal hjelpe unge og vanskeligstilte til å etablere seg i egen bolig.

Boligsosialt arbeid, som innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, er høyt prioritert. Husbankens strategiske arbeid rettet mot kommuner med store boligsosiale utfordringer skal videreføres.

Regjeringen legger til rette for flere kommunale utleieboliger ved å styrke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 44,4 mill. kroner. Dette kan bidra til å dempe prispresset i markedet og til at kommunene kan tilby flere boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen foreslår at tilskudd til etablering i egen bolig økes med 30 mill. kroner. Dette vil kunne hjelpe flere vanskeligstilte inn på boligmarkedet.

Bostøtten er viktig for å gi vanskeligstilte en økonomisk mulighet til å bosette seg og beholde en egnet bolig. Det foreslås en bevilgning på 2 970 mill. kroner i 2013, basert på at i gjennomsnitt 120 000 husstander vil motta kr 25 000 i bostøtte i 2012. Ny lov om bostøtte settes i verk 1. januar 2013. De nye reglene vil styrke personvernet og bidra til at bostøtte kun utbetales til dem som har rett på ytelsen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Husbanken med 6,5 mill. kroner slik at de kan tilpasse sine saksbehandlingssystemer for å følge opp nytt regelverk på en god måte.

For å møte utviklingen knyttet til flere eldre og høyere levealder foreslås det at tilskudd til tilpasning av bolig økes med 47,5 mill. kroner. En slik styrking legger til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan bo lenger hjemme i egen bolig. I dette inngår 17,5 mill. kroner som frigjøres i forbindelse med utfasingen av særfradraget for store sykdomsutgifter.

Regjeringen la våren 2012 fram en melding til Stortinget om bygningspolitikken. Ambisjonene i meldingen er enklere og mer effektiv byggesaksprosess, bedre kompetanse, utvikling og innovasjon i byggenæringen og miljøkvalitet i bygg, Dette skal blant annet følges opp ved å styrke Direktoratet for byggkvalitet med 20 mill. kroner.

Regjeringen skal legge fram en melding til Stortinget om boligpolitikken i 2013. Sentrale temaer i meldingen blir vanskeligstilte på boligmarkedet, utfordringer på boligmarkedet og boligbygging.

Regjeringen mener Lavenergiprogrammet spiller en sentral rolle i arbeidet med å øke kompetansen i byggenæringen, og foreslår derfor å styrke tilskuddet til Lavenergiprogrammet med 1,5 mill. kroner i 2013. Programmet er et samarbeid mellom staten og byggenæringen.

Informasjonsarbeidet knyttet til det nye bygningsregelverket i plan- og bygningsdelen vil fortsette. Obligatorisk uavhengig kontroll av kritiske områder som fuktsikring, brannsikkerhet og konstruksjoner skal iverksettes 1. januar 2013, som et tiltak for å redusere omfanget av byggfeil og byggskader.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget

1.3.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

De samlede utgiftene for 2013, inklusive lånetransaksjoner, øker sammenlignet med saldert budsjett 2012 med om lag 8,2 mrd. kroner, fra 170,5 mrd. kroner til 178,8 mrd. kroner. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med om lag 5,3 mrd. kroner. Størrelsen på rammetilskuddet må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013 som er nærmere omtalt i kapittel 2.

Utgiftene eksklusive rammetilskuddet foreslås økt med rundt 2,9 mrd. kroner. Av denne økningen er 2,4 mrd. kroner knyttet til utgiftene under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Utgiftene under toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester øker med 500 mill. kroner, til 5,85 mrd. kroner. Utgiftene under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med 6,3 mill. kroner.

1.3.2 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

Utgifter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Administrasjon m.m.

500

Kommunal- og regionaldepartementet

183 161

177 890

186 905

5,1

Sum kategori 13.10 183 161 177 890 186 905 5,1

Distrikts- og regionalpolitikk

551

Regional utvikling og nyskaping

2 283 482

2 129 550

2 083 650

-2,2

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

457 336

529 600

564 400

6,6

554

Kompetansesenter for distrikts-utvikling

27 889

27 200

32 000

17,6

Sum kategori 13.50 2 768 707 2 686 350 2 680 050 -0,2

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner

100 298 753

110 562 092

115 083 469

4,1

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

26 876 316

27 617 621

28 402 803

2,8

575

Ressurskrevende tjenester

4 656 619

5 350 218

5 850 000

9,3

579

Valgutgifter

37 980

15 000

47 700

218,0

Sum kategori 13.70 131 869 668 143 544 931 149 383 972 4,1

Bolig, bomiljø og bygg

580

Bostøtte

3 549 821

3 250 000

2 970 000

-8,6

581

Bolig- og bomiljøtiltak

845 080

1 031 300

1 112 100

7,8

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

564 709

833 725

488 900

-41,4

585

Husleietvistutvalget

19 894

21 400

22 300

4,2

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

1 983 548

2 325 600

1 861 700

-19,9

587

Direktoratet for byggkvalitet

82 242

84 100

105 500

25,4

2412

Husbanken

14 764 394

16 578 300

19 944 000

20,3

Sum kategori 13.80

21 809 688

24 124 425

26 504 500

9,9

Sum utgifter

156 631 224

170 533 596

178 755 427

4,8

Inntekter fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

Administrasjon m.m.

3500

Kommunal- og regionaldepartementet

3 244

Sum kategori 13.10 3 244

Distrikts- og regionalpolitikk

3554

Kompetansesenteret for distriktsutvikling

3

Sum kategori 13.50 3

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

3571

Tilbakeføring av forskudd

9 998

5616

Kommunalbanken AS

164 700

194 000

252 800

30,3

Sum kategori 13.70 174 698 194 000 252 800 30,3

Bolig, bomiljø og bygg

3585

Husleietvistutvalget

1 641

900

900

0,0

3587

Direktoratet for byggkvalitet

30 003

30 500

31 800

4,3

5312

Husbanken

9 157 972

9 728 900

10 020 000

3,0

5615

Husbanken

3 861 881

4 349 000

3 601 000

-17,2

Sum kategori 13.80

13 051 497

14 109 300

13 653 700

-3,2

Sum inntekter

13 229 442

14 303 300

13 906 500

-2,8

1.3.3 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

01-29

Driftsutgifter

713 880

680 354

753 055

10,7

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

18 184

17 400

24 200

39,1

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

15 000

15 000

15 750

5,0

60-69

Overføringer til kommunesektoren

136 654 942

148 838 442

153 784 122

3,3

70-89

Andre overføringer

4 860 718

4 790 400

4 635 300

-3,2

90-99

Utlån, avdrag m.v.

14 368 500

16 192 000

19 543 000

20,7

Sum under departementet

156 631 224

170 533 596

178 755 427

4,8

Inntekter fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

01-29

Salg av varer og tjenester

62 703

46 300

53 700

16,0

50-89

Skatter, avgifter og andre overføringer

4 026 581

4 543 000

3 853 800

-15,2

90-99

Tilbakebetalinger, avdrag mv.

9 140 158

9 714 000

9 999 000

2,9

Sum under departementet

13 229 442

14 303 300

13 906 500

-2,8

1.3.4 Overførbare bevilgninger

Under Kommunal- og regionaldepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

       

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2012

Forslag 2013

500

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

1 973

9 000

551

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

460

557 700

552

21

Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.

5 586

14 200

552

62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling

29 585

30 000

552

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling

91 749

520 200

571

21

Spesielle driftsutgifter

2 964

18 900

581

74

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling

42 400

29 400

581

76

Tilskudd til utleieboliger

112 100

433 800

581

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

14 238

23 800

581

78

Boligsosialt kompetansetilskudd

30 623

70 700

582

60

Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg

439 700

582

61

Rentekompensasjon – kirkebygg

49 200

586

64

Investeringstilskudd

7 536

847 800